På bildet: Christine Lundberg Larsen (Foto: Nicolas Tourrenc)
– Det grønne skiftet skjer først når vi får til lønnsomme sirkulære forretningsmodeller,
sier Christine Lundberg Larsen, adm. dir. i Regnskap Norge.
Regnskapsklynge
I 2019 tok Christine Lundberg Larsen initiativ til etableringen av Norges – kanskje verdens – første sirkulære regnskapsklynge. I regnskapsklyngen jobber de i samarbeid med medlemsbedrifter og Høyskolen i Innlandet, med å hjelpe norske bedrifter med omleggingen til sirkulære forretningsmodeller og lønnsom og bærekraftig drift.
Klyngen skal være motoren i omstillingen til en sirkulær økonomi. Aktører fra regnskapsbransjen, næringslivet og akademia jobber for å løse konkrete problemstillinger knyttet til regnskap, skatt og avgift. Resultatene fra klyngearbeidet skal brukes til å oppmuntre og påvirke til endringer av lover og regelverk, slik at det skal bli enklere å drive sirkulært.
Konkrete verktøy for omstillingen til en sirkulær økonomi
Klyngen møtes 5-6 ganger årlig. De har blitt ganske mange etter hvert, og tar for seg 2-3 case hver gang de samles. Klyngen går igjennom reelle utfordringer som caset har innen skatt og regnskap i forbindelse med sin sirkulære modell – og kommer med konkrete forslag på løsninger innenfor dagens rammer og system. Hvert case får sin egen rapport.
Funn: Regnskapsmessige hinder forsinker innføringen av sirkulær økonomi.
Forretningsmodellene i sirkulærøkonomien krever nye løsninger i regnskapsstandardene for at selskapene skal lykkes med omstillingen. Ønsket om å drive bærekraftig blir stadig større, men gamle regler og standarder forsinker omleggingsprosessen. Det må blant annet tenkes nytt når det gjelder verdsettelse av brukte materialer i balansen, skattemessig fradrag for ukurante varer og selskapers likviditet.
Eksempler på noen av momentene som har dukket opp i arbeidet i klyngen er:
MVA: Sverige og Finland har halvert momsen på reparasjoner. Dette reduserer kostnadene ved reparasjon betydelig og gjør det mer økonomisk rasjonelt å reparere. Et slikt initiativ oppmuntrer til å ta vare på de tingene vi allerede eier og til å få en slutt på bruk-og-kast modellen.
Skattefradrag: Først når varen (mat, klær e.l.) er dokumentert kan bedriften få skattemessige fradrag for tap av varen. Tekstilbransjen preges av raske skift i moter og trender. Noen ganger ender de opp med varepartier som ikke selges, og som i stedet destrueres. Det er i dag et skattemessig insentiv for å destruere varen, heller enn å finne alternative, bærekraftige løsninger.
Finansiering: Nye forretningsmodeller hvor bedriften beholder eierskapet til produktene, for eksempel ved utleie, produkter som tjeneste eller panteordninger, må føre til en endring i bankenes kriterier for å innvilge lån. Det ligger store verdier i langvarige kunderelasjoner i disse nye forretningsmodellene som bankene i dag ikke hensyntar i sine finansieringsløsninger. Disse nye forretningsmodellene påvirker også bokføring og økonomistyringen.
Morgendagens økonomi
– Dagens regnskap er grunnlag for morgendagens økonomiske beslutninger. Det viser hvor viktig det er å rapportere på sirkulærøkonomien, sier Lundberg Larsen.
I dag er det umulig å sammenlikne selskaper og deres totallønnsomhet, inkludert deres påvirkning på miljø og samfunn fordi selskapene selv velger hvordan de rapporterer på bærekraft. Det må bli obligatorisk og likt å rapportere på eksternalitetene, slik som det er for forholdene innenfor selskapet. Struktur er løsningen.
– Virksomheters påvirkning på omgivelsene – eksternalitetene – må integreres i rapporteringen. Bare slik ser man HELE bildet, avslutter Lundberg Larsen.
Regelverket må utformes slik at miljø og økonomi ikke er i konflikt. Da vil de bedriftene som skaper verdi både internt og eksternt vinne.
For mer om Regnskap Norge, besøk www.regnskapnorge.no