Regjeringen har lagt frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi 2024 – 25. NCCE oppfordrer våre medlemmer til å lese handlingsplanen, og til å gi oss innspill om det er særlige områder og virkemidler dere ønsker vi skal samarbeide om. Her er et kort sammendrag av viktige punkter i planen.
Tre år etter at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi ble lansert, ble handlingsplanen lagt frem på Klimakonferansen i Bergen den 14. mars, av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsminister Jan Christian Vestre. Handlingsplanen gjelder for perioden 2024-25. Vestre uttaler at «sirkulær økonomi skal være en naturlig del av næringspolitikken, og ved å være tidlig ute kan norske bedrifter gripe nye muligheter, styrke konkurranseevnen og samtidig bidra til at vi når våre klima- og miljømål».
Regjeringen har nå oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet, og som skal levere en rapport innen april 2025. Utvalgets medlemmer er:
- Brita Bye (leder)
- Ola Kvaløy
- Marit Aursand
- Thomas Hartnik
- Jarle Møen
- Kristine Nore
- Alf Henrik Kolderup
To av NCCEs medlemmer er representert i utvalget, Marit Aursand fra Sintef og Thomas Hartnik fra NIBIO.
Berører NCCE-medlemmene
For å legge til rette for omstillingen er det flere områder regjeringen trekker frem. Først og fremst er det betryggende at EU vil legge føringer når det gjelder utforming av regelverk, slik at vi får samme rammevilkår som resten av Europa.
Det er mange områder som vil berøre våre medlemmers hverdag. Vi oppfordrer våre medlemmer til å lese handlingsplanen, og til å gi oss innspill om det er særlige områder og virkemidler dere ønsker vi skal samarbeide om.
Kort sammendrag
Under følger et kort utdrag av noen relevante områder:
Offentlig sektor er en stor innkjøper, og kjøper inn for 740 milliarder i året. Her trekkes det frem de nye kravene som ble innført i offentlige anbud fra 1.1.24, om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent.
Merking og standardisering er også viktige verktøy, i tillegg til digitalisering. Dersom Norge skal følge EU og innføre økodesignforordningen, stilles det krav til informasjon og digitale produktpass. Her er det 7 verdikjeder som er prioritert: Batterier og kjøretøy, elektriske og elektroniske produkter, emballasje, tekstiler, plast, mat og næringsstoffer, bygg og byggevarer. Et av handlingspunktene i planen går på fremme en ny lov for Stortinget om bærekraftige produkter og verdikjeder i løpet av våren 2024. I tillegg skal produsentansvarsordningen styrkes, og ulike regelverk harmoniseres for å fremme en mer sirkulær økonomi.
EUs taksonomi og bærekraftsrapportering er allerede viktige virkemidler for å omstille virksomheter i en mer bærekraftig retning. I tillegg skal det også jobbes med indikatorer for å måle sirkulær økonomi. Regjeringen ønsker å legge seg på linje med EUs rammeverk her. På bakgrunn av ekspertgruppens helhetlige utredning av virkemidler, vil regjeringen vurdere om det er behov for ytterligere nasjonale mål.
Når det gjelder forskning og høyere utdanning, skal klima- og miljødepartementet lede arbeidet med å utrede sirkulær økonomi som et 3. samfunnsoppdrag. Dette arbeidet skal ferdigstilles i løpet av 2024. Virkemiddelapparatet skal også innrettes mot samarbeid og sirkulær økonomi. Dette innebærer at det vil bli mer prosjektmidler tilgjengelige for forskning og innovasjon, samt investeringskapital til sirkulære satsinger.
Kompetansebehov løftes også frem, og at nødvendig kompetanse må utvikles på tvers av organisasjoner og verdikjeder, og at et tverrfaglig samarbeid spiller en viktig rolle.
Les hva NCCE mener om planen: – Noen bør få i oppdrag å se på virkemidler og scenarier