Hvordan skal vi få til en grønn omstilling som er lønnsom? Det er hovedtema i den siste utgaven av Sirkulér der programleder Nancy Strand snakker med Tina Wågønes og Natalia Mathisen fra NCCE.

Sirkulér er Avfall Norges podcast om sirkulær økonomi, gjenvinning og smart ressursbruk. Til podcasten inviteres folk som jobber for at overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi skal lykkes. Denne gangen er det daglig leder Tina Wågønes og forretningsutvikler Natalia Mathisen fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi som er invitert.

I episoden er blant annet industriell symbiose og bedre utnyttelse av organisk avfall, nye forretningsmodeller og lønnsomhet blant temaene som diskuteres. Vi får høre litt om hva som er fordelene med å være med i en klynge og hvorfor samarbeid er verdifullt. I tillegg får du vite hvorfor Tina og Natalia har valgt å jobbe nettopp med sirkulær økonomi.

Hør hele episoden her!

Og se hele oversikten over spennende episoder av podcasten her!

Her er NCCEs skriftlige innspill til statsrådene med mer utfyllende informasjon om punktene som ble fremlagt muntlig 3. februar. Innspillene er fremmet på vegne av NCCEs medlemmer.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er Norges største klynge for sirkulærøkonomi, med nesten 100
medlemmer. Vi representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører, som alle har viktige roller og arbeider for en raskere omstilling til en mer sirkulær økonomi. Vårt innspill tar utgangspunkt i utfordringer knyttet til gjenvinning av avfalls- og sidestrømmer til nye ressurser:

Lønnsomhet, markedstilgang og kvalitet – nøkkelen til en mer sirkulær økonomi
Manglende lønnsomhet er den største hindringen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi i norsk
næringsliv. I dag er det ikke samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og som stimulerer til ombruk, gjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer. Det er i mange tilfeller ikke lønnsomt økonomisk med ombruk og reparasjon av forbruksvarer, da det er rimeligere å kjøpe nytt. Det samme gjelder bruk av resirkulerte fremfor jomfruelige råvarer, da jomfruelige råvarer ofte er rimeligere enn resirkulerte råvarer. For noen avfallsressurser er det også mer lønnsomt økonomisk å deponere fremfor å gjenvinne ressursene, som for eksempel brukte gipsplater og forurensede masser. Med utgangspunkt i avfallspyramiden og ønsket om å holde ressursene i omløp lengst mulig, er målet at minst mulig skal havne på deponi. Farlige stoffer for miljøet skal selvsagt tas ut av kretsløpet, men det må være økonomiske insentiver som gjør det lønnsomt å rense og gjenvinne avfall. Det vil igjen bidra til å redusere behovet for deponi, da den nasjonale behandlingskapasiteten for farlig avfall er for dårlig. Anbefaling: Det bør innføres økonomiske insentiver som fremmer bruk av resirkulerte produkter og råvarer, og avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi, som for eksempel moms-fradrag og høyere deponiavgifter.

Manglende markedstilgang eller etterspørsel etter sirkulære produkter er også et hinder. Et eksempel er
offentlige anbud i forbindelse med bygging av infrastruktur. I dag er det mange anbud hvor det prosjekteres inn kun bruk av jomfruelige masser som stein, jord og andre ressurser. En årsak kan være at kvalitetskravene er laget med utgangspunkt i jomfruelige masser, og ikke med utgangspunkt i hva som er godt nok for formålet. Anbefaling: Det startes et arbeid med å revidere kvalitetskrav for resirkulerte ressurser til ulike formål, som åpner markedet for resirkulerte ressurser i anbudsprosesser.

Regelverket kan også være et hinder for manglende markedstilgang, da dette er laget med utgangspunkt i en lineær økonomi, hvor avfall er et endestopp. Manglende harmonisering mellom definisjonen på avfall og
produkt hindrer bruk av sirkulære produkter til enkelte formål. Dagens slamdirektiv tillater for eksempel 10-20 ganger høyere verdier av tungmetaller i slam til jordbruksformål, sammenlignet med om man skulle benyttet biogjødsel basert på organisk avfall, og som følger EUs nye gjødselvare-forordning. Tilsvarende hindringer gjelder bruk av biogjødsel basert på slam til matproduksjon, og matavfall som fôr til insekter og dyrefor. Anbefaling: Regelverket må tilpasses en sirkulær økonomi, hvor det sentrale er hva slags kvalitet som er nødvendig for å kunne bruke resirkulere avfallsressurser til ulike formål.

En annen utfordring er at mange opplever at behandlingstiden for å få godkjent utslippstillatelser som kreves for å etablere anlegg for rensing av masser og gjenvinning av avfallsstrømmer er altfor lang, opptil flere år. Anbefaling: En mer effektiv behandlingsprosess vil bidra til å øke tilbudet av resirkulerte råvarer.

Nok energi og høye kraftpriser er generelt et hinder for grønn vekst og en konkurransedyktig norsk industri. Dette får spesielt store ringvirkninger for sirkulærøkonomien og den industrielle symbiosen, hvor energi, avfalls- og sidestrømmer fra bedrifter inngår som ressurser inn i andre bedrifters produksjon. Et eksempel på dette er Kronos Titan som nå flagger ut en del av sin virksomhet til Tyskland, og som er en sentral aktør på Øra industripark i Fredrikstad. Her rammes både bedrifter som leverer avfallsstrømmer inn til Kronos Titan, og de som får levert sidestrømmer/biprodukter fra Kronos Titan, som NOAH. Et annet eksempel er gjenvinning av kritiske råvarer fra avfall, som er svært energikrevende, men som er nødvendig dersom næringslivet skal ha tilgang på nok ressurser i fremtiden. Anbefaling: Norske myndigheter må legge til rette for at vi har energipriser som gjør norsk industri konkurransedyktige på det internasjonale markedet, samt at vi har nok ressurser tilgjengelige (ref. EUs strategi for kritiske råvarer).

Omstillingen til en sirkulær økonomi er det viktigste verktøyet vi har for å bli et bærekraftig samfunn og nå
våre klimamål. Skal vi få til dette, må det skje et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi forbruker og forvalter ressursene i samfunnet. Det krever nytenkning om hvor, hvordan og hvem som håndterer ressurser som avfall, avløpsvann, energi og vann. Dette fordrer samarbeid og innovasjon mellom private og offentlige aktører, endring av lover og regelverk, nye forretningsmodeller og ikke minst en endring av holdninger og atferd hos oss, både innbyggere og næringsliv. Kunnskap og kompetansebygging om sirkulærøkonomi er en nøkkelfaktor her. Det finnes tilgjengelig både forskning og teknologi for å bygge bærekraftige og sirkulære samfunn, men det finnes ikke et nasjonalt oppdrag som sparker i gang samfunnstransformasjonen.

Vi ønsker derfor å sende denne utfordringen til nasjonale politikere: Kan vi løfte oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn? Og dermed også bidra til at vi når klimamålene og våre ambisjoner om grønn vekst og verdiskaping for næringslivet.

Våre innspill til myndighetene, oppsummert:

• Innføre økonomiske insentiver som stimulerer til økt materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer,
og som fremmer avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi (eks. momsfradrag på resirkulerte produkter og råvarer, høyere deponiavgifter)
• Revidere kvalitetskrav for resirkulerte ressurser til ulike formål, for å øke markedstilgangen
• Økt krav om bruk av resirkulerte produkter og råvarer i anbudsprosesser, der dette er mulig
• Tilpasse regelverket til en sirkulær økonomi, hvor krav til nødvendig kvalitet for resirkulerte råvarer er
førende for ulike bruksområder (avfallsdefinisjon vs produktregelverk)
• En mer effektiv behandlingsprosess for etablering av anlegg som renser og gjenvinner avfallsressurser,
• Tilgang til nok grønn kraft og priser som sikrer tilgang på kritiske råvarer
• Kompetansebygging på sirkulærøkonomi – for både innbyggere og næringsliv
• Utfordring til nasjonale politikere: Norge på toppen som et bærekraftig og sirkulært samfunn!

På vegne av NCCE, daglig leder Tina Wågønes

Hei,

og godt nytt år til dere alle! 2022 har vært et begivenhetsrikt år for Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Fusjonen med No Waste! ble markert med en Pangstart i april, og vi runder snart 100 medlemmer. Det har vært en glede å bli bedre kjent med mange nye medlemmer, og vi ser frem til å bli bedre kjent med enda flere inn i det nye året.

Etter Pangstart, arrangerte vi i juni, og for andre år på rad, Den Store Sirkulærkonferansen sammen med Circular Norway og CNytt. Konferansen er i ferd med å etablere seg med et nasjonalt nedslagsfelt, så takk til alle medlemmer som bidro med gode foredrag og innlegg.

I løpet av året arrangerte vi også fem frokostmøter og to sirkeltreff. Målet er å trekke frem prosjekter og medlemmer for å bli bedre kjent med kompetansen i klyngen, og å få inspirasjon til samarbeid i nye verdikjeder og markeder. Sammen med Avfallsforsk arrangerte vi også en åpen workshop i november, hvor vi så på nye metoder for å nå kravene om kildesortering og materialgjenvinning av avfall, både ifra husholdninger og næringsliv.

Sirkulærøkonomi favner mange fagdisipliner og områder i samfunnet. Sammen med medlemmer og samarbeidspartnere har vi gjennomført 15 prosjekter, innenfor ulike fraksjoner og kompetanseområder: Alt fra industriell symbiose og utvikling av næringsparker til plastemballasje, jordforbedringsprodukter og sirkulære indikatorer.

I samarbeid med Circular Packaging Cluster arrangerte vi et digitalt kompetansekurs innen sirkulære forretningsmodeller, med Jørgensen & Pedersen (NHO). Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans har også vært samarbeidspartnere i vår eksportsatsing sammen med IN i Singapore, hvor ambisjonen er å utvikle et nytt marked for norsk teknologi og kompetanse innen sirkulærøkonomi. Dette programmet fortsetter i 2023, og her er det bare å ta kontakt om det er aktuelt å delta.

Kunnskap og samarbeid er et stikkord for å lykkes med å få fart på omstillingen til et sirkulært samfunn og næringsliv. I den forbindelse har vi holdt mange foredrag, bidratt på konferanser og mottatt besøk fra private og offentlige aktører, spesielt på Øra og Den Magiske Fabrikken. Vi håper at våre medlemmers erfaring kan inspirere andre til å lykkes, og til å se forretningsmulighetene i det grønne skiftet. Derfor vil vi oppfordre dere til å dele deres erfaringer og prosjekter med oss, slik at vi kan videreformidle dette i våre kanaler.

Vi har flere høydepunkter å se frem til i 2023, blant annet årskonferansen 13. – 14. april i Drammen, og Den Store Sirkulærkonferansen 24. mai, som i år blir i Asker. Vi arbeider også med å utvikle et kompetansetilbud innen sirkulærøkonomi, her sendes det ut en egen spørreundersøkelse som vi håper dere tar dere tid til å svare på.

Ser frem til et spennende nytt år sammen med dere!

Tina Wågønes

CEO

Hva er kommunenes rolle som tilrettelegger for en mer sirkulær økonomi i samfunnet? Hvordan kan kommunene samarbeide med næringslivet og andre aktører for å posisjonere seg for denne overgangen? Det var tema da NCCE var invitert til å lede en sesjon om sirkulærøkonomi på Vikens klimakonferanse for kommunene tirsdag 18. oktober.

Daglig leder i NCCE, Tina Wågønes, var moderator for sesjonen, med inspirerende innlegg fra kollega Natalia Mathisen, daglig leder Ola Ronæss i Circular Packaging Cluster, næringssjef Asbjørn Flo i Asker kommune, næringssjef Toril Lislien i Drammen kommune, klimarådgiver Ingebjørg Tofte i Drammen kommune, daglig leder Roy Ulvang i Østfold Avfallssortering, Hege Bongard i Fredrikstad næringsforening og fagleder klima Kjetil Bjørklund i KS.

EFØY utvikler en termisk våtdrakt basert på en ny type komposittmateriale.

Det nystartede firmaet springer ut fra NTNUs Entreprenørskole og består av gründerne Celine Sandberg og Mia Lindbäck, som sammen dyrker lidenskapene vannsport og komposittmaterialer.

EFØY skal utvikle en ny termisk teknologi som muliggjør en våtdrakt som er varm som en vinterdrakt, samtidig som den er tynn og fleksibel som en sommerdrakt. Brukere av våtdrakter velger i dag ofte å fryse i de tynnere våtdraktene slik at de kan bevege seg fritt.

Bærekraftig alternativ

EFØY arbeider nå med utvikling og testing av en prototype, hvor materialvalget er resirkulerbart. Våtdrakten vil bl.a. bestå av polyester og fleece fra resirkulert plast, og firmaet jobber for at alle deres våtdrakter kan leveres inn i et pantesystem.

– Vi synes det er kjempespennende å bli medlem i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Fra første samtale har vi følt oss veldig godt tatt i mot. Vi gleder oss til å utforske både nettverket og kompetansen NCCE har gitt oss tilgang til, sier Celine Sandberg, CO-founder, EFØY AS

Les mer på EFØY sine hjemmesider: www.efoytech.no

Medlem: Scandi Energy AS

Scandi Energy leverer anlegg som kan gassifisere både tørt og vått organisk avfall, og jobber med en ny type gassifiseringsteknologi, som varmer opp avfall til høye temperaturer uten oksygen. Det er en lukket prosess uten avgasser, der resultatet er en energirik gass og biokull som binder både karbon og tungmetaller.

Firmaet har jobbet med og utviklet teknologien i 10-15 år, og har nå inngått sine første større kontrakter og levert sitt første anlegg.

Som et ledd i den sirkulære økonomien er det svært nyttig å kunne bruke restprodukter som i dag går til deponi, til å produsere nye produkter.

Pyrolyse/gassifisering kan være et alternativ hvor restprodukter/avfall kan være råstoff for prosessen som vil produsere biokull og syngass. Gassifiseringsteknologien bidrar til større energiutbytte og lavere investeringer enn alternativene.

I juni kom glad-nyheten om at Oslofjordfondet hadde tildelt FREVAR KF 3 954 000 til prosjektet Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose. 

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi gjennom at bedrifter/virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter.

Prosjektet skal se på utvikling og realisering av løsninger for industriell symbiose basert på kunnskap som grunnlag for innovasjon både innenfor de enkelte bedriftene som er involverte, og gjennom nettverk mellom bedriftene. I tillegg til FREVAR er Østfoldforskning, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NSSØ), Borg Havn IKS, Kronos Titan AS, Metallco Stene AS, Fredrikstad kommune, LCA.no AS, Eyde-klyngen samt flere andre bedrifter på Øra Industriområde involvert.

Sirkulær økonomi i praksis på Øra Industriområde

FREVAR KF eier og driver Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering. Anlegget er lokalisert på Øra Industriområde (ca 2000 da) – et område hvor mer enn 2900 mennesker jobber. På Øra finner vi en rekke bedrifter som jobber med gjenvinning av materialer og energi, flere produksjonsbedrifter, logistikknæring og kompetansebasert næring m.fl.. Her har det i en årrekke vært fokus på god utnyttelse av ressurser gjennom ulike samarbeidskonstellasjoner. Et hyppig nevnt eksempel er samarbeidet mellom FREVAR KF, Kronos Titan, Kemira Chemicals og bøndene i Rakkestad. Kildesortert avfall som energigjenvinnes på FREVAR til damp som Kronos Titan benytter. Kronos Titan får et restprodukt av sin produksjon som kalles «jernsulfat» som benyttes til vannrensing i avløpsrenseanlegg, men også som råvare til Kemira Chemicals. Kemira foredler jernsulfatet til ett nytt produkt som kalles «jernklorid» som FREVAR benytter til avløpsrensing. Slammet fra rensingen er utgangspunkt for biogassen og velegnet som jordforbedringsmiddel for bøndene i Rakkestad benytter seg av. Dette er sirkulærøkonomi i praksis. Se video:

Industriell symbiose – mange muligheter

Gjennom utvikling og realisering av løsninger for industriell symbiose vil prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» forsterke utviklingen på Øra og sikre optimal ressursutnyttelse. Det vil legges stor vekt på å utvikle gode modeller for næringsutvikling basert på samhandling mellom privat og offentlig virksomhet og forskningsmiljøer.

Formidling av resultater fra prosjektet vil skje løpende her på Norsk Senter for Sirkulær Økonomi sine nettsider www.ncce.no/industriell-symbiose. Prosjektet vil også presenteres på årets Ørakonferanse 26. september:

Ørakonferansen er et forum for erfaringsutveksling og nettverksbygging, og en scene for interessante foredrag relatert til Øra industriområde. Konferansen samler industriaktører på Øra/Østfold/Norge, leverandører, konsulenter, politikere med flere. Konferansen startet opp i 2013, og samler opp mot 200 deltakere.

Ørakonferansen 2019 from Khloden Kunstmateriell on Vimeo.

For påmelding og mer info besøk:
https://fredrikstad-nf.no/events/orakonferansen-2019/