Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) er Norges største næringsklynge for sirkulærøkonomi. Vi representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører, som alle har viktige roller og arbeider for en raskere omstilling til en mer klimavennlig og sirkulær økonomi. Industri- og næringsparker er en viktig motor i dette arbeidet, hvor virksomhetene gjennom industriell symbiose samhandler om å utnytte material- og energiressurser mest mulig effektivt.

Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Siva og fylkeskommunene lanserte i 2023 et felles samarbeid om tre samfunnsoppdrag. Det første samfunnsoppdraget er å utvikle en grønn sirkulær industri gjennom industriell symbiose på tvers av verdikjeder, og med en ambisjon om å utvikle 100 grønne industri-/næringsområder med netto nullutslipp gjennom industriell symbiose.

Mangel på kraft er en utfordring for denne ambisjonen, også for industriparker som Øra. Energi fra forbrenningsanlegget til FREVAR bidrar derfor positivt inn i energiregnskapet fordi det ikke er mulig å hente ut mer kraft før om 8-10 år. Erstatning av energi fraavfallsbehandling vil derfor direkte øke behovet for å ta i bruk fossil energi, som naturgass. Øra industripark er et av de fremste eksemplene vi har i dag på industriell symbiose. Arbeidsplasser og klima trues nå av at det vil bli mer lønnsomt for kommuner og andre avfallsbesittere å eksportere avfallet til forbrenningsanlegg i Sverige. Dette vil kunne skje som en følge av at Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om å øke CO₂ avgiften på avfallsforbrenning med over 85 prosent i 2024-budsjettet. Dette forslaget vil, sammen med kostnadene til kjøp av klimakvoter for det myndighetene definerer som samforbrenningsanlegg, både føre til manglende tilgang på energi og høyere energikostnader. For virksomhetene i Øra industripark vil det medføre økt bruk av fossilt brennstoff, med de økte klimagassutslippene dette medfører – beregnet til 37 000 tonn per år for Øra. Alternativt vil noen virksomheter legge ned, og/eller helt eller delvis flagge ut til land med lavere energikostnader. Et eksempel på dette er Kronos Titan.

Det tredje samfunnsoppdraget til Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Siva og fylkeskommunene, er å bygge infrastruktur for en grønn sirkulær industri – og her inngår blant annet tilgang til grønn kraft. Dette står nå i sterk kontrast til den effekten Regjeringens forslag om å øke avgiften på avfallsforbrenningsanlegg vil ha på anlegg som FREVAR.

NCCE støtter innføringen av virkemidler som bidrar til en klimavennlig og sirkulær økonomi, men ikke dersom virkemidlene virker mot sin hensikt. Vi støtter derfor forslaget som er fremmet av representantene Haltbrekken og Øvstegård fra SV om at avgiften må legges om til å gjelde alt restavfall som oppstår i Norge, enten det behandles nasjonalt eller går til eksport.

For øvrig mener vi at Regjeringen må innrette virkemidlene etter prinsippet om at det er de som genererer for dårlig sortert avfall som må betale kostnadene samfunnet har for å håndtere det. Og dermed bidra til å redusere klimagassutslippene både ved å redusere avfallsmengden og øke gjenvinningsgraden av resterende avfallsressurser.

Se hvor saken er i Stortinget nå.

Viken Park er et nytt næringsområde under utvikling i Fredrikstad hvor det er lagt til rette for sirkulærøkonomi allerede i reguleringsfasen. Nå har kommunen gjort vedtak om at planen sendes ut på høring. – Det er veldig gledelig at planen ble enstemmig vedtatt. For oss betyr det at omverdenen heier på prosjektet, og det er vi veldig glade for, sier Carl-Stener Garder, økonomidirektør i GG Gruppen.

NCCE-medlemmet GG Gruppen AS står bak utviklingen av Viken Park, et nytt næringsområde for plasskrevende virksomhet som skal bygges i Fredrikstad kommune. GG Gruppen ønsker å legge til rette for sirkulær økonomi allerede fra reguleringsfasen av området. En strategi for å oppnå sirkulær økonomi på et avgrenset geografisk område som Viken Park, er gjennom industriell symbiose. Dette innebærer fysisk utveksling av materialer, energi, vann og/eller biprodukter i et samspill mellom to eller flere ulike virksomheter. 

NCCE har i en lengre periode vært delaktig i utviklingen av Viken Park. Read more.

Ut på høring

12. desember 2023 ble planen behandlet i Planutvalget i Fredrikstad kommune og 14. desember ble den behandlet i formannskapet i Fredrikstad kommune. Planen ble enstemmig vedtatt i begge instanser. Det betyr at planen nå er lagt ut på høring med høringsfrist 26. februar 2024.

– Dette er en stor milepæl for oss. Vi har jobbet med prosjektet siden ideen ble sådd i 2017, så det er klart at dette vedtaket betyr mye for oss. Det innebærer en formell stadfestning av at dette prosjektet får de tillatelsene det har behov for og som vi har jobbet lenge for. Nå ligger det an til et endelig vedtak av planen før sommeren 2024, slik at fysiske arbeider kan igangsettes. Det betyr at vi kan begynne å bygge adkomst og begynne å planere tomtene for deretter å reise byggene, sier Carl-Stener Garder, økonomidirektør i GG Gruppen.

– Vi er i dialog med flere bedrifter som har gode synergier med hensyn til utveksling av varer og energi i industriell symbiose. Byggetrinn 1 begynner å fylle seg opp, men det finnes fortsatt ledige tomter, sier han.

Plass til flere bedrifter

– Det er derfor fortsatt plass til flere bedrifter, vi har plass til flere bygg på f.eks. 5.000m2, men hvis bedriften har behov for større bygg, så begynner det å bli fullt i byggetrinn 1. Per i dag har vi anslagsvis 50 – 100 mål ledig som vi kan ferdigstille i løpet av en relativt kort tid i 2025/26/27, sier han.

– Er det spesielle typer bedrifter dere søker etter?

– Vi ønsker å tiltrekke oss bedrifter som har sirkulær økonomi høyt på agendaen i sin strategi. Det betyr at bedriften vil få stor glede av å etablere seg på Viken Park ved å dra nytte av symbiosene som etableres her. I slike tilfeller ser vi ofte også at bedriften som melder sin interesse har mye å bidra med inn i symbiosen, og det er nettopp slike bedrifter vi ønsker å tiltrekke oss, sier Garder.

Samfunnet ønsker sirkulære økonomi

Han sier at byggetrinn 1 vil trolig foregå fra 2024 og frem til 2027/2028, litt ettersom behovene de ulike bedriftene har.

– Vi søker hele tiden å jobbe så raskt som mulig, samtidig som vi ivaretar kvaliteten på det vi bygger. Etter byggetrinn 1 vil vi suksessivt fortsette den videre utviklingen av Viken Park slik at det vil ferdigstilles både tomter og bygg fortløpende, sier han.

– Vi satser på sirkulær økonomi fordi vi mener dette er den riktige måten å planlegge fremtidige industriområder på, og i tillegg har vi fått signaler underveis i prosessen, fra næringslivet, politikere og andre om at dette er det samfunnet ønsker seg, sier Carl-Stener Garder.

NCCE har oppnådd bronse-sertifisering i EUs klyngeevaluering. Tildelingen kom etter at NCCE er blitt grundig evaluert av det europeiske sekretariatet for klyngeanalyse.

NCCE er blitt tildelt sertifiseringen «Cluster Management Excellence Label BRONZE – Striving for Cluster Excellence». Bronsegodkjenningen tildeles av sertifiseringsorganet European Secretariat for Cluster Analysis (ESCA).

ESCA har gjennomført en analyse av NCCE og konkluderer med at klyngen oppfyller kvalifikasjonskravene for å få bronse-sertifikatet. Undersøkelsen er blitt gjennomført ved intervju, og tar for seg 36 indikatorer med hensyn til klyngens struktur, styringen av klyngen, finansiering, tjenester, kontakter og samhandling innenfor klyngen, prestasjoner og anerkjennelse av klyngen.

Kvalitetsstempel

–  Bronse-sertifiseringen er et kvalitetsstempel for klyngen, og en bekreftelse på at den jobben som vi og våre medlemmer gjør ligger på samme nivå som det europeiske klynger leverer. I tillegg gjør sertifiseringen oss attraktive som samarbeidspartnere i EU-prosjekter, noe som åpner flere muligheter for våre medlemmer. Dette er et viktig steg på veien for å profesjonalisere arbeidet vi gjør i klyngen, og som vil bidra til at vi får enda mer fart på omstillingen til en sirkulær økonomi, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Vil utvikle klyngen videre

Når en klyngeorganisasjon får bronse-merket for første gang, er den gyldig i to år. Da må klyngen gjennom en ny evaluering for å fornye sertifiseringen, eller søke om sertifisering på neste nivå.

–  Vi vil jobbe videre med å utvikle klyngen til å kvalifisere seg for neste nivå (sølv eller gull), sier Tina.

Det europeiske sekretariatet for klyngeanalyse springer ut fra The European Cluster Excellence Initiative (ECEI). Sekretariatet holder til i Berlin, og har en sentral posisjon overfor politiske beslutningstakere og klyngeledere rundt klyngeutvikling i hele Europa.

Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) ble etablert under dugnadsånden før OL på Lillehammer, og begynte med kildesortering av mat allerede i 1994. Selskapet var også tidlig ute da de begynte å produsere biogass allerede i 2005. Nå planlegger de å bygge ut biogassanlegget.

HRA samler inn, sorterer og gjenvinner avfallet fra cirka 27 500 husstander og 7000 hytter. Til sammen betjener selskapet rundt 68 000 innbyggere i kommunene Ringerike, Gran, Lunner, Jevnaker og Hole. I dag er det over 90 ansatte i HRA.

Samarbeidet mellom de fem kommunene om et avfallsselskap kom på plass tidlig på 1990-tallet.

− Det sies at det var dugnadsånden rundt OL på Lillehammer som gjorde at vi klarte å etablere HRA i 1992. Det var fem kommuner som ikke hadde så mye med hverandre å gjøre som gikk sammen og etablerte HRA som et aksjeselskap, forteller daglig leder Ole Petter Løbben.

− Kommunene valgte en eierform som gav litt større avstand til selskapet, og med et profesjonelt styre. I motsetning til en del andre avfallsselskaper, har vi ikke et tungt representantskap av politikere. Man kan si at selskapet med en gang ble sendt litt ut i kulda for å jobbe selvstendig med vårt oppdrag. Alle de fem kommunene skal ha like tjenester og likt gebyr, og vi fakturerer innbyggerne direkte, sier han.

Matsortering i 1992

Og noe av de første det nye selskapet innførte var sortering av matavfall. Allerede i 1994 ble matavfallet sortert i de fem kommunene.

− HRA engasjerte seg tidlig i våtorganisk avfall. Det var en dedikasjon fra gründerne i HRA at selskapet skulle finne gode løsninger for matavfallet, sier Løbben.

Flere ulike komposteringsteknikker ble forsøkt for å sirkulere næringsstoffene gjennom jordproduksjon. Men komposteringen skapte blant annet mye luktsjenanse for naboene.

− Det var ganske mange utfordringer før man landet på biogass i 2005. HRA ga opp ut-råtning og kompostering, og valgte heller å lukke det hele for å produsere biogass i anlegget på Trollmyra på Jevnaker. Anlegget produserte strøm og varme fra 2005. Men vi tok skrittet fullt ut i 2014. Da doblet vi kapasiteten og gjorde dette til en næringsvirksomhet for selskapet, sier han.

Henter matavfall i andre kommuner

Matavfallet fra de fem kommunene utgjør bare 25 prosent av de råstoffmengdene som blir omskapt i anlegget.

− Det er mange kommuner som har begynt å sortere matavfall, og vi har hentet fra Bærum og andre kommuner, blant annet Mandal, Ørsta og Volda. Å bli gode på biogass ble vår greie, og fra 2014 har vi kjørt alle bilene våre på egen gass. Vi selv bruker 40 prosent av gassen vi produserer. Resten selges ut i markedet. Og et titalls lokale bønder på Hadeland og Ringerike har brukt biorestene fra biogassproduksjonen som gjødsel helt siden 2005. At dette blir myndighetspålagt fra 2023 er 30 år for seint, sier Løbben.

− De gårdbrukerne som er ivrigst til å bruke biorestene våre sparer opp mot 100 tonn kunstgjødsel i året, sier han.

Vil øke kapasiteten

Anlegget foredler 20.000 tonn matavfall i året, men nå kan kapasiteten bli øket.

− Vi har konkrete planer om å doble kapasiteten. Vi tror at det er grunnlag for å hente mer matavfall i markedet, og vi har også god dialog med landbruket i området slik at vi kan ta inn husdyrgjødsel i produksjonen. Dette er også svaret på landbrukets klimautfordring, sier han.

Torsdag 14. desember vedtok styret i selskapet oppstart av et forprosjekt.

− Planen er å gjennomføre dette i løpet av første halvår i 2024. Vi tenker å bygge på og samtidig oppgradere anlegget med det nye som har skjedd innen teknologi. Gjennom prosjektet er planen at biogassvirksomheten skal stå helt på egne bein, sier han.

Begynte som avfallsdeponi

 − Det har jo vært store endringer siden HRA ble stiftet. Hvordan har folks forhold til avfall/ressurser endret seg? Og nærmer vi oss slik det bør være?

− Da vi begynte var Trollmyra-anlegget et avfallsdeponi for flere kommuner. Alt avfall gikk inn, og bare 10 prosent gikk ut igjen. I dag går 98 prosent ut igjen. Det forteller at bransjen er snudd helt på hodet i løpet av de 30 årene. Våre innbyggere ble ganske tidlig vant med kildesortering. Det har gjort at det har gått greit å innføre nye avfallstyper. Det har vært lite brems hos folk. Mange har vokst opp med dette, sier Løbben.

Han er likevel ikke så fornøyd med kildesorteringsresultatet som gjennomsnitt. Blant annet havner fortsatt halvparten av plasten og en tredel av matavfallet i restavfallsdunken.

− Vi må ta grep for å vekke opp folk igjen. Hele bransjen har en god vei å gå før kildesorteringsresultatet er tilfredsstillende, sier han.

Et grep som HRA har gjort, er et skoleprosjekt hvor alle 4. klasser blir invitert for å lære om sortering.

− Vi har invitert 4. klassingene på besøk hos oss i 20 år, og dette skaper holdninger i ung alder. Men når 4. klassingene blir unge voksne og studenter, så er det andre ting i livet som er viktigere enn god kildesortering. Vi må derfor utvide skolevirksomheten til både videregående skole og voksenlivet, sier han.

Større fokus på kildesortering

− Det kommer stadig nye regler for sortering og håndtering, og gjenbruk. Hva er det viktigste fremover slik dere ser det?

− Vi vil ha et enda større fokus på kildesortering. Jeg føler ikke at vi som bransje går nok i takt for å nå målet. Kildesortering kommer mer og mer, men det er også signaler om at man i noen grad ønsker å slutte med kildesortering, og det mener vi ikke er fakta- og kunnskapsbasert. Vi er redd for at enkelte aktører i bransjen skader alle aktørene. Det er ikke noe som selger bedre på Dagsrevyen enn at man kan slutte å sortere plast. Det er så lett å utnytte for de som ønsker å spre tvil. Bransjen må stå støtt i de valgene vi gjør og de rådene vi gir. Vi skal ikke klamre oss til gamle løsninger hvis det finnes nye og bedre, men det er helt avgjørende at vi er samstemte når vi kommuniserer, oppfordrer Løbben.

− Det er også viktig at myndighetene holder en tett hånd på, og håndterer alt som kommer fra EU på en god måte når det gjelder produsentansvarsordninger. Blant annet slik at innbyggerne ikke betaler flere ganger for at avfallet håndteres. Det kan fort bli dobbeltfakturering hvis myndighetene ikke er tydelige på hvor regningen skal sendes, sier han.

Digitalisering

HRA har også tatt i bruk en digital løsning som er starten på en ny oversikt over eget avfall for innbyggerne.

− Vi jobber akkurat nå med å ferdigstille full digitalisering av renovasjonsrutene våre. Dette vil gjøre dialogen med folk enda tettere og mer presis. Foreløpig er det vi som bruker den, men den er koblet direkte til kundemappa, slik at vi etter hvert kan ta nye skritt mot målet som er å kunne gi innbyggerne direkte tilbakemelding om sitt eget avfall.  Det eneste vi vet nå er at 50-60 prosent av restavfallet er feilsortert. Vi tror derfor det kommer til å skje en stor utvikling på digitale verktøy, sier han og nevner at det i dag er helt like gebyrer til tross for at det er stor forskjell på innsatsen folk gjør. Vi både kan og bør differensiere gebyrer etter hvor godt kundene sorterer, men mangler verktøy for å gjøre det, sier han.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

− Hvorfor er dere medlem i NCCE?  

− Vi har meldt oss inn i nettverket som en strategisk beslutning fordi vi ønsker å samarbeide mer med andre aktører i bransjen. Vi er et lite selskap og kan ikke gjøre alt alene. Når vi for eksempel skal sikre at de avfallstypene vi leverer fra oss har god kvalitet, er vi nødt til å jobbe tett med de som mottar dem, sier han.

Til slutt kommer han med et lite hjertesukk.

− Det er en ting som ligger oss veldig på hjertet og det er at matavfall skal lagres og håndteres i papirposer. Det er fordi det til slutt havner på bondens jorde. Det blir alltid noen plastrester av plastposene. Våre innbyggere har alltid benyttet papirposer. De må selvsagt benyttes korrekt, men vi mottar svært få klager på at dette ikke fungerer. Hele Sverige bruker stort sett papirposer, og det går fint. Vi ser at kommunene som innfører sortering og ikke har eget biogassanlegg, gjerne bruker plast. Det er så unødvendig. Honnør til bergenserne som gikk for papirposer!

Følg Hadeland og Ringerike Avfallsselskap her:

Nettside

Facebook

Instagram

Wastech er nytt medlem i NCCE. Selskapet har utviklet en storskalaløsning basert på bokashi, som omdanner matavfall til næringsrik jord og gjødsel. I NCCE ønsker de å bidra med kompetanse, positivitet og energi, nettverk og en sterk dedikasjon for sirkulærøkonomi og bærekraft.

− Vi kaster mer enn 30 prosent av all maten som produseres. Kvaliteten på det globale jordsmonnet er hurtig synkende, samtidig som vi slipper ut store mengder klimagasser og bruker mye energi. Wastechs mål er å være et motstykke til alt dette, sier gründer og CEO Fredrik Schmidt Fotland.

Hele historien startet da han hjemme i småbarnsfamilien hadde del matavfall og fikk tips om å bruke bokashi, som er en velkjent hjemmekomposteringsteknikk.

 − Teknikken gjorde at vi fikk god gjødsel til hagen. Mens jeg jobbet i hagen, begynte jeg å tenke på at dette bør det være mulig å gjøre noe industrielt av. Avfallshåndtering generelt genererer et høyt klimagassutslipp. Samtidig har vi overprodusert i landbruket i mange år og jordsmonnet er blitt dårligere, sier han.

Innovativ metode

Dermed startet arbeidet med å utvikle en storskalaløsning inspirert av bokashi.

 − Med vår teknologi omdanner vi matavfall til næringsrik jord og gjødsel på en ny og innovativ måte. Basert på eksisterende metodikk, ispedd en god dose kreativitet og blandet godt med hardt arbeid har vi utviklet en pakkeløsning som er både skalerbar og dupliserbar, sier Schmidt Fotland.

Wastechs løsning er tenkt som waste-as-a-service, tilpasset både renovasjonsselskaper og andre som ønsker en bedre utnyttelse av avfallet. Wastech omdanner avfallet til nye, nyttige produkter, og paketterer råvarene på en rekke ulike måter, både for privatmarkedet og storbrukermarkedet.

 − Løsningen vi har utviklet er 100 prosent skalerbar. Samtidig er løsningen tidseffektiv siden prosessen tar kun 20 prosent av tiden sammenlignet med ordinær kompostering. Klimagassutslipp kuttes med opptil 95 prosent, og løsningen krever lite energi, sier han.

Satser i hele landet

Fredrik Schmidt Fotland stiftet Wastech AS i 2021. Siden den gang har selskapet etablert sitt første prosessanlegg i Øygarden, inngått et innovasjonssamarbeid med Bergen kommune og bedriften har vokst til åtte ansatte. Pilotprosjektet ble gjennomført i 2022. Selskapet holder til i Bergen, men ser på hele landet som nedslagsfelt.

− Vi har god dialog med potensielle kunder over hele Sør-Norge, og planlegger etablering flere steder både på Vestlandet og på Østlandet. Vi har også en konkret målsetting om å etablere et selskap i Sverige i 2024. Wastechs løsning kan brukes alle steder der det finnes matavfall, både nasjonalt og internasjonalt, sier Schmidt Fotland.

Han kjenner ikke til andre som har utviklet den samme løsningen som dem. De skal være en samarbeidspartner som mottar avfall mot en pris og deretter prosesserer det.

− Vi vil inn og samarbeide med avfallsselskaper og jordprodusenter. Med andre komposteringsmetoder er det en del avrenningsproblematikk, innenfor lukt- og miljøaspekter. Vi gjør dette i lukkede systemer, slik at det ikke blir lukt. Og biologien og tyngdekraften gjør det meste av jobben, sier han.

Vil finne nye samarbeidsformer

Wastech har meldt seg inn i NCCE for å være tett på gode aktører som jobber med fremvekst av sirkulære løsninger.

− Det har uvurderlig verdi å være til stede på de rette arenaene. Vi ønsker å finne nye partnere og samarbeidsformer. Det er også en stor oppside å være med: Bare i medlemsmassen er det masse bedrifter som genererer matavfall, og de kan like godt levere til oss som til andre, smiler han.

De har allerede fått mange positive tilbakemeldinger i næringslivet.

− Folk er veldig positive. Mange er kjent med utfordringene med kunstgjødsel. Derfor er dette en ide som får tommelen opp fra mange. Større hotellkjeder og butikkjeder ønsker å ha dette som en del av sin bærekraftstrategi. Det er flere og flere som ønsker å være med på den sirkulære reisen. Vi har alle et ansvar for å redde planeten. Da må vi slippe til løsninger som gjør verden til et bedre sted. Avfallsbegrepet må avskaffes. Alt er ressurser. Og jorden må revitaliseres, fastslår Fredrik Schmidt Fotland.

Les mer om Wastech her.

Følg Wastech på LinkedIn.

Følg Wastech på Facebook.

Hvordan styrke samarbeidet mellom innovasjonsaktørene og det offentlige, for økt bærekraftig verdiskaping? Det var tema for et seminar for innovasjonsaktørene i Viken og relevante ansatte i Viken fylkeskommune.

Under seminaret utforsket deltakerne mulighetsrommet for samarbeidet og hvordan vi kan legge til rette for utvikling av spissede samfunnsoppdrag med fokus på industriell symbiose.

Se opptak av seminaret og alle presentasjonene her

NCCE var ansvarlig for programmet denne dagen. Takk til alle som bidro med innlegg og som deltakere: Innovasjon Norge, LUP, Viken fylkeskommune, NMBU, USN, NORSUS, NHO, Katapult, Circular Packaging Cluster (CPC), og Thamsklyngen.

Dette var programmet for dagen:

Velkommen og innledning

– Innledning og overordnede utfordringer v/ Monika Svanberg, Viken fylkeskommune
– Samfunnsoppdrag på emballasje, på tvers av bransjer, v/ Ola Ronæss
– Hvordan engasjere til samfunnsoppdrag, ved Haakon Skar, klyngeleder Thamsklyngen

Speedintervju og samtale: Metoder for samarbeid og pilotprosjekter

– Bærekraftsløftet ved Linda Dalene Bjerke, NHO
– Hvordan kan bedrifter og offentlige virksomheter sammen løse framtidens utfordringer med innovative anskaffelser, ved Kjersti Granaasen, LUP
– Verktøy for samarbeid i konsortier – erfaringer med bruk av Flourishing Business Canvas, ved Gry Langbakk, Innovasjon Norge
– Norges største testarena ved Stian Melhus, AI katapult
– Idèlab Viken ved Harald Østerberg, kompetansemegler, Viken fylkeskommune

Erfaringsdeling og behov: Workshop

Pilotprogram

Seminaret er en del av et pilotprogram som arrangeres av Viken fylkeskommune i samarbeid med NORSUS, USN, NMBU og NCCE denne høsten: «Kompetanseheving innen bærekraftig verdiskaping og grønn omstilling – ved hjelp av digital omstilling og sirkulære forretningsmodeller».

Les mer om prosjektet her

I rapporten «Veien til et bærekraftig Viken – regional planstrategi 2020-2024» er det trukket frem at Viken har sterke forsknings- og kompetansemiljøer som bør lede an i det grønne skiftet. Sammen med Vikens mange næringsklynger kan Vikens forsknings- og kompetansemiljøer skape raskere innovasjon og omstilling mot bærekraftig og grønn verdiskaping».

Pilotprogrammet er et bidrag til arbeidet med å legge til rette for å realisere det spissede samfunnsoppdraget «Kompetanseløft for å realisere grønn sirkulær industri». 

Se opptak og presentasjoner fra alle webinarene i programmet her

Stene Stål Gjenvinning AS har drevet med sirkulær økonomi siden 1928. I dag er fjerde generasjon av familien involvert i driften som også omfatter eierskap i flere andre selskaper.  – Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner på, sier Thor Øyvind Gøtz Stene, som er miljøleder i Stene Stål Gjenvinning.

Maleriet fra 1928 viser den nystiftede bedriften Fredrikstad jern og avfallsselskap som holdt til i et toetasjes hus i Thorbjørnsgate 20 i Fredrikstad. Kontrasten er slående til dagens bedrift som brer seg over et stort område på Øra. Store mengder metall behandles og sorteres av det imponerende anlegget. Men bedriften jobber med det samme nå som da, og har samlet seg 95 års erfaring på gjenvinning av metall.

Tradisjonell skraphandler

Fredrikstad jern og avfallsselskap ble etablert av Thor Stene i 1928, og ble driftet som en tradisjonell skraphandler.

– En skraphandler har jo ikke så godt rykte. Men en god del av det de gjorde er jo det vi prøver å få til nå gjennom sirkulær økonomi. Vi kaster så mye som kan brukes om igjen. Utviklingen har gått mot mer og mer nykjøp, mindre og mindre annengangsmarked. Dette må vi snu. For oss har skraphandler-bakgrunnen vært veldig viktig, sier Thor Øyvind Gøtz Stene. I tillegg til å sitte i ledergruppa i Stene Stål Gjenvinning, er han også styreleder i NCCE, samt styreleder i Norsk Returmetallforening i Norsk Industri – bransjeforeningen for alle som driver med retur av metall i Norge.

Les intervju med Thor Øyvind Gøtz Stene da han tok over som styreleder i NCCE våren 2023: – Vi må engasjere oss og våge litt mer!

Skraphandelen fra 1928 ble drevet videre av neste generasjon, Thor jr., Per og Enok Stene, og bedriften hadde flere ulike adresser i Fredrikstad sentrum.

– De tre drev med en blanding av gjenvinning av jernskrap til støperier og salg av ferdig stål. Da deres barn, Rune, Agnar og Øyvind Stene tok over, ble selskapet splittet i to. Stene Stål Produkter tok driften videre med salg av ferdig stål, mens Stene Stål Gjenvinning fortsatte med gjenvinning av jernskrap, forteller Thor Øyvind Gøtz Stene.

Selskapet het Fredrikstad jern og avfallsselskap ved oppstarten, dette ble seinere Thor Stene AS, før navnet ble Thor Stene og Sønner AS før det endte på navnet Stene Stål AS. Da selskapet ble splittet i gjenvinning og salg av ferdig stål fikk selskapene navnene Stene Stål Gjenvinning AS og Stene Stål Produkter AS.

Stort anlegg på Øra

I 2018 flyttet bedriften til Øra, og har nå 35 ansatte fordelt på administrasjon/regnskap, produksjon, transport og verksted. Hvert år håndteres rundt 50.000 tonn gjenvunnet materiale.

– I dag drives firmaet av Øyvind Stene, og min søster Aina og meg i fjerde generasjon er involvert i bedriften. Etter at selskapene ble splittet, har Stene Stål Gjenvinning investert oppstrøms, nedstrøms og i støtte, sier Stene.

En rundtur på anlegget på Øra viser vrakbiler og annet metall som knuses og deles opp i sine enkelte faktorer, før fragmentene sorteres i rask rekkefølge. Etter mottak går tingene til sortering og behandling, klipping, pressing og kverning, før de gjenvunne ressursene sendes videre i næringskjeden. Produktene leveres blant annet til støperier, smelte- og stålverk. Blant annet er alle Jøtuls vedovner som er produsert i Norge laget av jernskrap fra Stene Stål Gjenvinning.

– Metaller har den fantastiske egenskapen at de kan gjenvinnes på nytt flere ganger. Alle produkter av metall som vi omgir oss med, kan derfor i utgangspunktet smeltes om og metallet brukes på nytt i produksjon av nye produkter, sier Stene.

Eier flere selskaper

I tillegg til hovedbedriften er Stene Stål Gjenvinning i dag eier/deleier i flere andre selskaper. Blant disse er shredderen Metallco Stene. Metallco Stene ble stiftet sammen med Norsk Metallfragmentering, et selskap som var eid av Oppland Metall, Stensli Gjenvinning og Metallco. Det første navnet på dette selskapet var Norsk Metallfragmentering øst. Da Metallco kjøpte opp/fusjonerte med Oppland Metall ble selskapet døpt om til Metallco Stene, men eies fortsatt av Norsk Metallfragmentering.

Stene Stål Gjenvinning er også eier/deleier i kabelgranuleringsanlegget Metallco Kabel, smelteverket Hafsil AS, servicemekanikeren NorSer Recycling, samt avfallsselskapet Indre Østfold Gjenvinning.

Hafsil AS er et samarbeid mellom Stene Stål Gjenvinning og Nordox, mens Halden og Indre Østfold Gjenvinning er heleid av Stene Stål Gjenvinning.

Investeringene har gitt resultater.

– Vi er en fortrukket partner når det kommer til norske støperier og smelteverk som benytter jernskrap som råvare, sier han

Profesjonalisering

I tillegg til at bedriften har hatt en kraftig vekst, så har det også vært store endringer i bransjen siden oppstarten for snart 100 år siden.

– Det har vært en stadig profesjonalisering av bransjen. Det er mer fokus på verdikjeder og prosess. I de siste årene så merker man også et trykk fra EU på rammevilkår og krav til drift, sier han.

– Kommer vi noen gang dit at vi ikke har avfall og at alt er ressurser innenfor deres felt?

– Med den teknologiutviklingen vi har i dag er det fristende å si ja, men igjen så stilles det høye krav til produkter som blir satt på markedet generelt, at man er nødt til å benytte «farlige stoffer» på grunn av deres egenskaper, sier han.

– Hva må til for at vi skal komme dit?

– Teknologiutvikling og fokus på materialvalg ved design av produkter. Designsiden må tenke mer på produktet sitt som avfall. Det er den eneste måten man kan få skikkelig bukt med det som ikke kan gjenbrukes. De som driver med design av produkter må snakke med avfallsbransjen. I dag er tanken at de som håndterer avfallet skal løse utfordringene, men løsningen må være klar helt fra produktene lages. Trenger virkelig produktene å bestå av så mye forskjellig? Må det blandes slik at det ikke kan sorteres? Og dessuten må alle sirkulære produkter også være bærekraftige, sier han.

Bremses av formuesskatten

Stene Stål Gjenvinning har ikke store utviklingsplaner akkurat nå.

– Men vi lever alltid etter visdomsordene «den dagen man slutter å investere, starter man nedtellingen», så noe har vi på gang, smiler Stene.

– Hva er de største utfordringene for å komme i mål med de videre planene?

– Formueskatt er en vesentlig brems! Stort sett er mange av de store selskapene innen avfall eid av svenske eller andre utenlandske aktører. På grunn av formueskatten vi har i Norge i dag, så starter vi hvert år i minus i forhold til dem. Vi må ta ut utbyttet som vi igjen må skatte av for å betale formueskatt uavhengig av resultatet til bedriftene. Det er kjedelig å måtte spille på bortebane hele året rundt, sier han.

Lovverk slår feil ut

– Hvilke(t) tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene?

– Om vi skal se litt mer på det stedsspesifikke, så har vi en kronglete vei ut fra Øra Industriområde. Veien til E6 burde vært dimensjonert for all den tungtrafikken som kommer, ikke bare til oss, men til og fra hele industriområdet, sier han.

– Vi opplever også at rammevilkår og lovverk kan slå feil ut. Veien fra avfall til råvare skulle vært enklere for flere fraksjoner. Vår bransje er styrt av utslippstillatelser, det er et tidkrevende arbeid og når bransjen er i rask utvikling, så må man hele tiden vente, fastslår Stene.

Dette er også noe av bakgrunnen til at bedriften har vært medlem av NCCE siden oppstarten.

– Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner. Vi er opptatt av samarbeid og utvikling. Vi ønsker også å holde oss oppdatert på det som skjer, sier han.

Gir tilbake til lokalsamfunnet

På nettsiden har Stene Stål Gjenvinning et fint sitat: Er du for stor til å gjøre noe lite, er du også for liten til å gjøre noe stort.

– Dette er et slags motto som sitter igjen etter min farfar, Enok Stene. Men jeg er personlig veldig glad i det uttrykket. Du skal yte god service for småkunder og du skal yte tilbake til samfunnet. Du skal være med på de små tingene for å være noe. Vi er en Fredrikstad-bedrift, og for oss er det å sponse en frivillig skatt. Vi støyer og støver, og skal yte tilbake til nærmiljøet. Derfor er det viktig for oss å sponse idrett i lokalsamfunnet, og det skal vi fortsette med, fastslår Thor Øyvind Gøtz Stene.

Les mer om Stene Stål Gjenvinning her:

Nettside

Facebook

NG Metall er nytt medlem i NCCE. – Vi ønsker å være med i nettverket og finne treffpunkter for å diskutere gode løsninger for prosesser og miljøutfordringer, sier Eva Solskjær Boxaspen, som er miljøsjef i NG Metall. Bedre materialstrømmer og reduserte utslipp er noe av det hun ønsker å diskutere med andre NCCE-medlemmer.

NG Metall AS er et heleid selskap i Norsk Gjenvinning-konsernet NG Group. Bedriften kjøper, samler inn og gjenvinner alle typer metallholdige produkter, og har holdt på med dette siden 1995. Gjennom disse årene har bedriften byttet navn flere ganger, fra Norsk Gjenvinning Metall AS, Normet Group AS, Veolia Miljø Metall AS og så til NG Metall AS som datterselskap i NG Group.

I dag håndterer de 180 ansatte i NG Metall totalt 400.000 tonn metall i året, noe som er en markedsandel i Norge på rundt 20 prosent. Omsetningen er på 1,5 milliarder kroner i året. NG Metall har et produksjonsanlegg med shredder (kvern) og metallseparering i Fredrikstad, i tillegg til ett prosesserings- og shredder-anlegg i Katrineholm i Sverige. Dessuten har bedriften ni mottaksanlegg rundt omkring i Norge.

Mer gjenvunnet materiale

Sirkulærøkonomi og bærekraft er sentrale elementer i arbeidet.

– Hele NG Group sin visjon er at det ikke finnes søppel mer. Alt avfall skal kunne gjenvinnes til nytt råstoff.  Vi jobber videre med å løfte det så høyt i avfallspyramiden som mulig, sier Eva Solskjær Boxaspen, som er miljøsjef i NG Metall.

NG Metall resirkulerer elektrisk og elektronisk avfall, bilvrak og produkter med metaller til råvarer som erstatter jomfruelige ressurser. I dette ligger den største klimagevinsten.

– Jorda er på vei til å utarmes for materialer og vi må ta vare på ressursene våre. Vi ønsker derfor at så mye som mulig gjenvinnes på en bærekraftig måte og arbeider med å øke andelen gjenvunnet materiale i våre prosesser. På den måten vil vi tilby våre kunder et bærekraftig produkt som et godt alternativt til jomfruelige materialer, sier Boxaspen.

Redusere klimaavtrykket og påvirkning på miljø

Miljøstrategien innebærer også at NG Metall vil redusere klimaavtrykket for sine prosesser og med tanke på naboer redusere sine emisjoner med særlig fokus på støy og utslipp til vann og luft.

– Vi har konkrete planer som går på å redusere fotavtrykket vårt.  Vi vil gjøre prosessene våre enda bedre, og har forpliktet oss til vitenskapelige mål og krav til forbedringer gjennom metodikken «Scientific based targets», sier hun.

– Målet vårt er årlig reduksjon i klimafotavtrykk knyttet opp mot Parisavtalen. Nå kommer det en del EU-direktiver blant annet på hvor du kan sende gjenvunnet materiale. NG Metall jobber med å transportere materialer mer klimaeffektivt, og finne viderebehandling av metaller så nært som mulig. Vi jobber med å forbedre prosessene og se om vi kan korte ned reiseavstanden til kundene våre. Vi vil løfte materialer oppover i avfallspyramiden, sier Boxaspen.

Vil samarbeide

– Det er noe av dette vi linker inn mot NCCE-medlemskap, og hvor vi tenker et samarbeid kan være verdifullt. Hvordan får vi enda bedre arbeidsprosesser for miljøet? Kan vi spisse dette bedre? sier hun.

Mange NCCE-medlemmer jobber med de samme utfordringene.

– Vi ønsker å snakke med andre som er interessert i å få til sirkulærøkonomi og gjenvinning. Hvordan jobber de med å redusere CO2-avtrykket sitt? Kanskje finnes det støtteprosesser som vi alle kan lære av? Mange jobber med å redusere utslipp til luft og til vann. Kanskje vi kan samarbeide om dette også?  Vi ønsker å være med i nettverket og finne gode treffpunkter for å diskutere gode prosesser, sier hun.

Hun tenker også på budskapet til omverdenen.

– Vi har jobbet mye med hva som er miljø for de forskjellige interessentene våre. Å kjøpe noe som er laget av gjenvunnet metall gir en tredjedel av fotavtrykket i forhold til det som er laget av jomfruelig materiale. Budskap som dette er det viktig å få fram, og sammen er vi sterkere, sier hun.

Les mer om NG Metall her.

Mepex har en ambisjon om et samfunn uten avfall og at bedriften skal være en katalysator for nødvendige endringer. 35 år etter oppstarten er nye sirkulære konsepter med vekt på avfallsreduksjon, ombruk og gjenvinning en stadig viktigere del av selskapets arbeid.

Asker-bedriften Mepex har en historie tilbake til 1988. I utgangspunktet var det tre selvstendig næringsdrivende med ingeniørbakgrunn som begynte å jobbe sammen. Bedriften vokste og hadde lenge rundt ti ansatte, deretter var de 15, men de siste årene har antall ansatte vokst til 26.

– De tre siste årene har vi hatt en vesentlig vekst. I 2022 endret vi bedriftsmodellen og inviterte de ansatte inn på aksjonærsiden.  Det resulterte i 13 ansattaksjonærer. Vi er veldig fornøyde med at så mange ansatte så verdien av medeierskap. I 2023 fikk vi inn AF Gruppen som hovedaksjonær, sier Frode Syversen som er daglig leder, og som har vært med siden 1991.

Tverrfaglig miljø

Også faglig har bedriften hatt en stor utvikling, og regnes nå som et av de store kompetansemiljøene innenfor avfall og sirkulærøkonomi. Mepex utfører et bredt spekter av små og store prosjekter i hele landet.

– Fra å være en ingeniørbedrift har vi fått et tverrfaglig miljø.  Vi har økonomer, analytikere, kommunikatører og samfunnsvitere som jobber sammen mot samme mål: Hvordan få til en sirkulær økonomi og hvordan redusere mengden avfall, sier Syversen.

Forbereder EU-regler

En oppdragsgiver gjennom mange år er Miljødirektoratet, og i 2022 vant Mepex en tilbudskonkurranse som sikret en fireårs rammeavtale sammen med Oslo Economics og Eunomia. Miljødirektoratet skal implementere nytt EU-regelverk i Norge, og trenger analyser og data som grunnlag for dette arbeidet.

– Vår oppgave er å forberede implementering av de nye EU-reglene. Det er en tsunami av regler som kommer, og vi gjør konsekvensutredninger, kartlegginger og vurderinger av virkemidler, sier Syversen.

Sorteringsanlegg for plastemballasje

Mepex jobber med mange spennende prosjekter. Ett av prosjektene er sammen med Plastretur. Det skal bygges et nasjonalt anlegg for plastemballasje i samarbeid med Tomra. I dag finsorteres og gjenvinnes plastemballasje fra norske husholdninger hovedsakelig i Tyskland, mens halvparten av plastemballasjen samlet inn fra industri, bygg, handel og landbruk gjenvinnes i Norge.

– Målet er å ta ansvar for plastemballasje nasjonalt i stedet for å være avhengig av europeiske anlegg. Dette er et veldig spennende prosjekt. I 25 år har vi sendt plast ut av Norge, nå skal alt sorteres her i landet. Dette gir en mye mer transparent verdikjede, sier Syversen.

Sortering av tekstiler

Mepex leder også et nasjonalt prøveprosjekt for innsamling og sortering av tekstiler. Bak prosjektet står NF&TA (Norwegian Fashion & Textile Agenda), som er klyngen for tekstilnæringene i Norge. Hvert år kaster hver av oss rundt ti kilo med tekstiler, klær og sko i restavfallet. Mesteparten av det vi kaster, kunne vært brukt om igjen eller gått til materialgjenvinning og blitt til nye produkter.

– Minst mulig skal kastes i restavfallet. Vårt mål er å øke både utsorteringen av tekstiler, klær og sko, og øke andelen tekstiler til ombruk. Vi piloterer nye innsamlingsløsninger for brukte tekstiler i kommunene. I løpet av 2024 skal alle kommuner har en løsning for dette. Vi skal demonstrere metoder og se på nye samarbeidsløsninger. Det er viktig med kunnskap om nedstrømsarkitektur. Prosjektet startet i fjor høst, og resultatrapporten fra pilotene skal lanseres i november, sier Syversen.

Avfallsstatistikk

Et annet prosjekt han trekker fram, er arbeidet med en bedre avfallsstatistikk i Norge. Dette prosjektet gjøres i samarbeid med Avfall Norge.

– Vi har nettopp lansert en statistikk-nettside som vi har vært med på å utvikle, og som vi skal drifte og oppdatere. Siden viser hvor vi er i dag og hvor veien går videre. Blant annet viser siden hvor vi er i prosessen med å implementere nye EU-regler, sier Syversen.

Se nettsiden her

Du kan lese om flere av Mepex sine prosjekter her

Vendepunktet kommer nå

– Det har vært store endringer rundt håndtering av avfall og innføring av sirkulærøkonomi i de 35 årene dere har drevet. Hva var vendepunktet – eller har vi ikke kommet dit ennå?

– Det har skjedd mye de siste 35 årene, mer kildesortering, mer forbrenning og mer biogass, men det har gått sakte. Vendepunktet blir implementeringen av de nye ambisiøse EU-kravene. Det løftet vi skal ta frem til 2030 og 2035 kommer til å kreve mye av oss. Jeg tror vi får et vendepunkt i disse årene frem mot 2030, sier Syversen.

– Hva er Mepex sine utviklingsplaner videre?

– Vi har en klar vekstambisjon. Og vi har en ambisjon om et samfunn uten avfall og at vi skal være en katalysator for nødvendige endringer. Så langt har vi vært heldige og fått rekruttert dyktige mennesker, og opplever selv at vi er en attraktiv arbeidsplass, sier han.

Mepex har satset på å rekruttere de gode hodene, men også de som har vilje til å endre det samfunnet vi lever i. Trolig vil det bli enda større behov for det Mepex kan tilby med de utfordringene Norge og verden står overfor.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

Mepex var medlem i NoWaste, og ble med videre etter sammenslåingen med NCCE.

– NoWaste var en interessant klynge, som vi ønsket å støtte opp om. Vi hadde også samarbeid med NCCE, og det var helt naturlig å fortsette medlemskapet etter sammenslåingen. Vi ønsker å være med i et nettverk og å være med i prosjekter som nettverket jobber med, sier han.

Og Mepex samarbeider med flere andre medlemmer i NCCE om innovative prosjekter. Ett av disse er at de bistår Østfold Avfallssortering (ØAS) med planlegging og bygging av et nytt ettersorteringsanlegg i Viken park. ØAS var forrige måneds sirkulære helt. Les hele intervjuet her.

– Dette er et langsiktig og spennende prosjekt. Vi følger opp leverandøren, og skal også være med under utbyggingen, sier Syversen.

Mepex har også jobbet mye sammen med RfD, Vesar, Lindum og Sirkel.

– Vi har også hatt gode samarbeidsprosjekter med NORSUS, vi utfyller hverandre på mange måter, sier han.

Stolt av resultatene

 Avslutningsvis vil Frode Syversen gjerne fremheve de ansatte i Mepex.

– Jeg er stolt av hva vi får til sammen, det er en utrolig bra gjeng, som blant annet har bidratt til utbygging av store avfallsanlegg og utvikling av egne digitale verktøy for klimaregnskap og avfallsanalyser. Jeg vil også framheve vårt eget analyseteam, som reiser land og strand rundt og gjør plukkanalyser av avfall. Dette gir oss en unik innsikt i avfallsstrømmene og hvordan avfallssystemene fungerer i praksis. Noe av det mest verdifulle vi har er nettopp vår database med plukkanalyserdatabaser og kunnskap, sier han.

Følg Mepex her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

Einar Bratteng kartlegger hva som må til for at avfall skal bli produkter uten store rettslige hindringer. Neste høst skal han levere en nærings-ph.d om hvordan avfallsregelverket samhandler med produktregelverket. Hans viktigste rådgivere er industrien.  – Hvilke behov og mangler ser industrien? Kan vi ta bedre hensyn til det i utformingen av kriteriene, og lage bedre systemer for å få avfall til å bli råvarer? spør han.

Einar Bratteng er en av Norges fremste eksperter innenfor miljø-, avfalls-, produkt- og kjemikalierett, og han har lang erfaring med EUs sentrale regelverk på området. Han har blant annet publisert boken «Avfallsrett» på Universitetsforlaget, og skrevet Karnovs lovkommentar til forurensningsloven. 

Bratteng er advokat og partner i Advokatfirmaet Berngaard, som er NCCE-medlem. Samtidig er han doktorgradskandidat ved Institutt for offentlig rett og jobber med en avhandling som har arbeidstittelen «Den sirkulære økonomiens dilemmaer – hvordan kan opphørskriteriene for avfall operasjonaliseres for å bidra til sirkulær økonomi? Nærings-ph.d-en blir til i samarbeid med elleve aktører fra avfalls- og gjenvinningsindustrien, og med støtte fra Norges Forskningsråd.

Praktisk rettet oppgave

– Jeg skriver med utgangspunkt i avfallsperspektivet. Hva skal til for at avfallet kan bli produkter igjen? Sentralt i dette står ressurshensynet og den rettslige mekanismen som ligger i det. På en måte må avfallet endre rettslig karakter. Poenget er hvordan avfallsregelverket snakker med produktregelverket. Jeg ser på hvordan ressurshensyn kan operasjonaliseres  innenfor gjeldende rammebetingelser.  Vi får en vekselvirkning mellom avfallsregelverket og produktregelverket, sier Bratteng.

Han er opptatt av at oppgaven skal være praktisk.

– Oppgaven må innrettes på en måte som gir høyest mulig sannsynlighet for at det skal bli en endring. Vi må se på det regelverket vi har, og prøve og endre innenfor de rammebetingelsene vi har. Er det noen måte å optimalisere dette på? sier han.

EU-regelverk

Forholdet mellom europeisk og norsk rett står sentralt i avhandlingen. Regelverkene som potensielt kan være til hinder for utnyttelse av avfall, bygger i stor grad på EU-regelverk.  Bratteng ser på hvordan rettsreglene skal forstås og hva som er de formelle kravene. Deretter ser han på praktiseringen av disse reglene i forvaltningen og hva industrien trenger.

– Hvilke behov ser industrien? Og hvilke mangler ser de? Kan vi ta bedre hensyn til det i utformingen av kriteriene og lage bedre systemer for å få avfall til å bli råvarer?

Han har gjennomført en spørreundersøkelse hos industrien. De elleve som finansierer oppgaven ble spurt først, og deretter inviterte han inn en kontrollgruppe. Totalt er det 24 selskaper som er med i kartleggingen.

– Jeg prøver å sy sammen et system som lar seg gjennomføre og som er bedre enn i dag. Det som er interessant er at industrien oppfatter dette som viktigere enn det forvaltningen gjør. Industrien ser de største utfordringene. Systemet vi har i dag legger ikke opp til informasjonsutveksling mellom forvaltningen og sluttbrukerne, sier Bratteng.

Han har avdekket ulike behov og interesser hos industrien, og skal skissere et system som forener dette i størst mulig grad. Samarbeidet med de elleve aktørene som støtter oppgaven fra avfalls- og gjenvinningsindustrien er viktig. Han har hatt jevnlige samlinger med gruppen. Meningen er at arbeidet skal gi gjensidig utbytte.

– De har hatt veldig stor betydning. Jeg er veldig glad i å jobbe med problemstillinger som faktisk betyr noe for folk. Det er lett å sitte på et kontor som jurist og fordype seg i problemstillinger som ikke betyr noe for folk flest. Det er lett å bomme da. Det er viktig at resultatet skal bunne i innspill som industrien har, sier han.

Komplekst regelverk

– Hvilke rettslige utfordringer er de største for at avfall skal bli til et produkt?

– Det er først en del grunnleggende utfordringer som ikke er rettslige. Det er ikke et økonomisk insitament for å omdanne avfall til produkter. At det ikke er økonomisk hensiktsmessig er en større utfordring enn det rettslige, sier han.

Han sier at når det gjelder rettslige utfordringer, er de ulike når du beveger deg vekk fra det generelle nivået og inn på hver enkelt avfallsgruppe.

– For eksempel når det gjelder biologisk avfall er det et veldig komplekst regelverk. For andre avfallsgrupper er det uklart hvilken kvalitet som er god nok, og det skapes en veldig usikkerhet blant de som skal bli sluttbrukerne. De har ikke tillit til at dette er like bra som alternativet. Det er også veldig mye regelverk på standarder. For eksempel er det 35.000 ISO-standarder i omløp. Jo mer produktkrav det kommer, jo mindre lønnsomt blir det å omdanne avfallet til produkter, fordi kravene blir for høye. Det vil ta tid før vi ser effektene av regelverkene som kan avhjelpe på dette, som for eksempel Eco-design-regelverket, sier han.

Lite oppgått terreng

Oppgaven skal leveres neste høst. Og temaet er ikke tilfeldig,

– Jeg har vært involvert i avfallsrettslige spørsmål lenge, og har skrevet om hvordan avfall skal behandles. Det som ble litt stemoderlig behandlet, var hvordan du får avfallet ut av avfallsregelverket. Jeg hadde omtalt EU-regelverket om avfallshåndtering i boken, men ikke skrevet om hvordan avfallet deretter havner i produktsregelverket. Jeg skjønte da jeg skrev boken at dette var et terreng som er lite oppgått. Nå kan jeg utvide boken til å gjelde både avfalls- og gjenvinningsrett, sier Einar Bratteng.

Se mer om Advokatfirmaet Berngaard her.

Les mer om nærings-ph.d her.