«Tro, håp og samarbeid – fra marin forsøpling til katedral» var temaet for årets siste Sirkeltreff, med inspirerende foredrag og gode samtaler over bordene.

9. desember møttes en fin gjeng NCCE-medlemmer på Litteraturhuset Fredrikstad til en formiddag med faglig påfyll. Tro, håp og samarbeid var dagens stikkord og fokus var på hvordan vi skal greie å omstille oss til et mer sirkulært samfunn og næringsliv, og forvalte ressursene våre både på en bærekraftig og lønnsom måte. Inspirasjon til innovative løsninger og samarbeid kommer gjerne fra andre bransjer og verdikjeder, noe som kan åpne opp for nye ideer og samarbeidsmuligheter.

Styreleder Terje Kirkeng og daglig leder Tina Wågønes ønsket velkommen og fortalte om status for NCCE og planer for 2023.

Kathrine Kirkevaag fra Mepex Consult åpnet dagens tema når hun ga en innføring i kartleggingen Mepex har gjort av marin forsøpling. Hun fortalte videre om hva som kan gjøres for å forebygge slik forsøpling.

Bård Haug fra SpillTech fortsatte med å fortelle om nye metoder for innsamling av avfall fra elver og hav.

Videre fikk vi høre om miljøvennlig båthold, og nye hjelpemidler til å være miljøvennlig båteier, av Trond Stenslet i Marine Pro.

Til slutt fortalte Solveig Egeland i Håpets katedral og Eirik Bjørnsen i Beform om samarbeidet som førte til det fargerike katedraltaket laget av plast fra havet.

Sirkeltreffet ble avsluttet med julelunsj.

Les mer om medlemmene som holdt foredrag her: 

Mepex Consult: https://mepex.no/

SpillTech: https://spilltech.no/

Marine Pro: https://marinepro.no/

Beform: https://www.biobe.no/

Håpets katedral: https://hapetskatedral.no/

På bildet: Årlig forbruke norske husholdninger ca. 78.915 tonn plastemballasje fra Grønt Punkt Norges medlemmer.

Alle bedrifter som produserer eller importerer emballasje eller emballerte produkter til
det norske markedet, må være medlem av et godkjent returselskap.

Grønt Punkt Norge er et non-profit selskap som sikrer at emballasjen som deres medlemmer setter på markedet, blir samlet inn og gjenvunnet gjennom retursystemer godkjent av Miljødirektoratet.

Norge er et foregangsland for gjenvinning av brukt emballasje. Bedriftene har ansvar for både produkt og emballasje. Grønt Punkt Norge finansierer returordninger for emballasjetypene glass, metall, plast, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. Gjennom Grønt Punkt Norge er medlemmene med på å utvikle sirkulære emballasjestrømmer, og et mer ressurseffektivt og bærekraftig samfunn.

SirkulærPlast-prosjektet

Grønt Punkt Norge er en av bedriftene som har deltatt i Sirkulær-Plast-prosjektet, som har som mål å skape en sirkulær økonomi for plast ved å øke andelen av gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50 %.

Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Les mer om SirkulærPlast-prosjektet her, og på prosjektets nettsider.

Miljønytten av resirkulert plast

Å produsere gjenvunnet plast gir lavere klimabelastning enn å produsere ny plast fra olje. Man
sparer leting, utvinning, raffinering, prosessering og plastproduksjonsprosesser. Gjenvunnet
plast er ikke fri for miljøbelastninger ettersom man må samle inn og transportere plasten til
sortering, vask, kverning og granulering. Jo mindre bearbeiding som trenges, jo mer miljønytte
oppnås.

For å sikre at gjenvinning av plasten er miljønyttig, er det viktig at plasten som er gjenvunnet
erstatter ny plast og brukes til produkter som ellers ville blitt laget av ny plast.

For mer informasjon se: www.grontpunkt.no

På bildene: Produksjonstester med materialer som har gjennomgått luktfjerning hos Berry. (Foto: Privat)

SirkulærPlast-prosjektet er nå ferdig, etter tre år med forskning. Prosjektet har vist at det er fullt mulig å produsere produkter av høy kvalitet med gjenvunnet plast. Det sier seniorforsker Cecilia Askham fra Østfoldforskning, som ledet prosjektet.

SirkulærPlast-prosjektet, finansiert av Oslofjordfondet og prosjektpartnere, er eid av Biobe AS. Målet med prosjektet var økt andel gjenvunnet plast i nye produkter med inntil 50% gjennom økt kompetanse og informasjon om hvordan ta i bruk resirkulert plast i produkter. Her er resultatet:

Antioksidanter
Ved gjentatt resirkulering er det viktig at materialene inneholder tilstrekkelig med antioksidanter for å unngå degradering av materialene gjennom produksjonsprosessen og produktets levetid. I prosjektet fant man jomfruelig materiale som innehold svært lite antioksidanter. Dette er en konsekvens av at produsentene presser pris, slik at kostnadsdrivende tiltak som additiver, blir redusert til et minimum.

Lukt
For gjenvunnet plast kan sterk lukt være et problem i produksjonsprosessen. Prosjektet undersøkte ReFresher-teknologien til Erema – en behandlingsprosess som regranulatet kan sendes igjennom før det brukes. Det var vellykket for fjerning av lukt, og det innebærer ikke å tilsette noe, men bruker energi.

Som et resultat av prosjektet er det nå laget en oversikt over:

• leverandører av gjenvunnet plast i Norge og internasjonalt
• tester og begrep som er brukt i tekniske databladene for gjenvunnet plast
• tilsetningstoffer som kan brukes i resirkulert plast
• måter for hvordan designe for gjenvinning av plastemballasje
• de vanligste produksjonsmetodene for bearbeiding av plast og kartlegging av plastproduksjon i Norge.

Nettverksbygging verdifullt

Nettverksbygging har også vært en stor del av prosjektet, som har koblet aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Bredt konsortium

I tillegg til Biobe og Østfoldforskning har følgende bedrifter også deltatt i prosjektet: Katoplast, Re-Turn, Borg Plast-Net, Clariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker Design, Grønt Punkt Norge, Høgskolen i Østfold, Berry | Promens, Ragn-Sells og Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF).

Les her, for mer om sirkulærplastprosjektet