oktober, 2021 - NCCE
NCCE

NCCE besøkte Tromsø

I uke 42 var vi i Tromsø. Første stopp var på Rødbanken som ligger midt i Tromsø sentrum. Der hadde Næringsforeningen i Tromsøregionen organisert et lunsjtreff som vi var så heldig å få bidra inn i. Det var i tett samarbeid med UN Global Compact Norge, COWI og SpareBank 1 Nord-Norge, og hadde tittelen «Grønn omstilling i næringslivet». Neste stopp var hos COWI, der vi sammen med COWI, gjennomførte et SirkelTREFF! 

Tromsø har ambisiøse klimaplaner

Tromsø har satt seg mål om å redusere klimagassutslippene med 50% innen 2025 og 85% innen 2030, med utgangspunkt i utslippsnivået i 2009 (kilde: Klima-, miljø- og energiplan 2018-2025). Dette ble presentert av Næringsforeningen i Tromsøregionen, ved Trude Nilsen. Hun orienterte om hvordan regionen nå jobber for å nå målene samt delte planlagte aktiviteter og tiltak. Blant annet jobber kommunen med å bli en av EU’s 100 klimanøytrale byer innen 2030!

Hvordan blir bedriftene påvirket av Taksonomien, EUs Green Deal, Norges strategi for sirkulær økonomi m.m.?

Vårt bidrag til lunsjtreffet for næringslivet var et innlegg om taksonomien. Taksonomien er et system laget av EU for å klassifisere hva en økonomisk bærekraftig aktivitet er. Målet er å skape transparens og motvirke grønnvasking for å mobilisere privatkapital til bærekraftige investeringer. I taksonomien defineres bærekraft ifra hvorvidt en økonomisk aktivitet bidrar til seks miljømål som EU har definert:

  1. Begrensning av klimaendringer
  2. Klimatilpasning
  3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
  4. Omstilling til en sirkulærøkonomi
  5. Forebygging og bekjempelse av forurensing
  6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Vi fortalte videre om hvordan ulike bedrifter jobber med bærekraft og ga konkrete eksempler på sirkulærøkonomi i praksis:

 

Sofaprat med næringslivet

Næringsforeningen hadde videre invitert tre bedrifter til å delta i en sofaprat. Her stilte Jaran Rauø fra Stella Polaris, Martin Henriksen fra Hurtigruten Norge, og Britt Mathisen Limo fra Remiks. De delte av sine erfaringer rundt utfordringer og mulighet.

 

Presentasjoner fra COWI, SpareBank 1 Nord-Norge og UN Global Compact Norway

Bærekraft – Et hav av muligheter v/Trond Roger Wallann, COWI


Bærekraftig SNN v/Tor Magne Oppheim, SpareBank 1 Nord-Norge

Kraften i samarbeid v/Lotte Lindbjør, UN Global Compact Norge

* Arrangementet var del av Arctic Innovation Week og ble arrangert av Næringsforeningen i Tromsøregionen, UN Global Compact Norge, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, COWI og SpareBank 1 Nord-Norge.

 

SirkelTREFF i Tromsø, i samarbeid med COWI

 

 

Denne uken ble den nye regjeringsplattformen – Hurdalsplattformen – lagt frem, og vi har med stor interesse lest plattformens kapittel om sirkulærøkonomi. Her er det klart at regjeringen vil «satse på industri og jobber i Norge knyttet til resirkulering av materialer og legge bedre til rette for at norsk eksportindustri kan fremstille resirkulerbare og resirkulerte produkter» – som igjen bidrar til å redusere presset på naturressurser.

Regjeringen vil:

  • Legge frem en gjenbruksstrategi for offentlig virksomhet samt gjennomgå og endre statens avhendingsinstruks slik at gjenbruk av statens eiendom og eiendeler blir enklere.
  • Lage en ny og forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi med konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall – og for å sikre økt gjenvinningsindustri og handel basert på resirkulerte ressurser i Norge.
  • Jobbe for at avfall håndteres og gjenvinnes lokalt eller regionalt heller enn å bli transportert over større avstander, og oppdatere forurensningsloven for å sørge for mer effektiv avfallshåndtering, slik at avfallet sorteres, videreforedles og brukes på nytt som råstoff.
  • Sørge for at staten inngår avtaler med næringslivet for å øke gjenbruk av materialer.
  • Stille krav om at nye bygg og anlegg bygges med klimavennlige materialer og designes for lavt energibruk og gjenbruk, samt legge opp til at byggeplasser blir fossilfrie.
  • Jobbe for at forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan 30 arbeidsforholdene er for de som lager dem. Det skal legges til rette for at produkter kan merkes med informasjon om hvordan de kan repareres, gjenbrukes og resirkuleres.
  • Vurdere avgift på fossil plast, krav til sporing av plast og gjenvinning av halvparten av plastemballasjen i Norge.
  • Utrede et mulig regime for avgifter på bruk av førstegangs bruk av ikke-fornybare naturressurser og innføre en ordning med økt produsentansvar for produktets levetid.
  • Arbeide for at alle batterier som skal brukes i Norge, skal kunne resirkuleres.
  • Legge til rette for CO2-fangst og -lagring på alle større forbrenningsanlegg på sikt, og utnytting av CO2 i industriell produksjon gjennom CCUS.

Kilde: Hurdalsplattformen

EU har nå lansert sine fem Missions, hvor en retter seg mot rene hav. Forurensing, inkludert plast i Midlerhavet er et av satsingsområdene. Målet er å redusere 50 prosent av plastavfall til sjøs, avrenning av næringsstoffer og bruk av kjemiske plantevernmidler.

Innovasjon Norge undersøker om det er interesse hos norske bedrifter for å bruke Smart City Expo World Congress 2021 i Barcelona som arena og første «Touch Down» til å fremme norske løsninger, tjenester og kompetanse innenfor denne tematikken, komme i kontakt med mulige samarbeidspartnere og berede grunnen for det som kommer rundt plastavfall og forurensing i Midlerhavet.

Link til pressemelding fra NFD: EU åpner lommeboken for å redde havområdene: Norske aktører kan kjempe om 3,4 milliarder kroner | Nærings- og fiskeridepartementet (ntb.no)

EU planlegger en utlysning i slutten av året og vil bevilge midler til stedsbaserte lighthouse prosjekter. I slike prosjekter er fokuset på demonstrasjon og implementering. Tanken er at løsningene som utvikles i disse prosjektene skal kommersialiseres og skaleres i EU og globalt.

Det at EU har valgt å fokusere og satse på denne problematikken vil ha ringvirkninger utover de enkelte prosjektene som blir finansiert gjennom en enkel utlysning.

Denne satsingen åpner flere muligheter for bedrifter og kunnskapsmiljøer i Norge bl.a. mulighet til å;

  • Inngå i prosjektkonsortier som vil søke. Konsortier som kan være verdifulle uansett utfall av en evt søknad.
  • Finne samarbeids- og forretningspartnere som ønsker å satse på løsninger på denne utfordringen i Midlerhavet i første omgang, men med sikte på det globale markedet. Eksempelvis kan norsk kunnskap og teknologi inngå som del av en helhetlig løsning/konsept.
  • Direkte eksport av løsninger og tjenester til Midlerhavsregionen.

Sirkulær økonomi og avfall er på agendaen på Smart City Expo World Congress 2021 i Barcelona som vil foregå den 16.-18. November 2021. Smart City Expo World Congress 2021 | Smart City Expo World Congress 2021

Innovasjon Norge sammen med Nordiske partnere har et program og arrangerer en stand på denne messen. Se nærmere her Smart City Expo World Congress, Barcelona (innovasjonnorge.no). Deltakelse vil også gi mulighet til å delta på et brokerage event og Circular Economy Hotspot Catalonia som går parallelt. Se nærmere her Home | Circular Economy Hostpot Catalonia 2021 (cehotspot.cat)

Dersom dere er interessert i å delta, finnes påmeldingslinken her: Register: Smart City Expo World Congress Barcelona (innovasjonnorge.no) Skriv gjerne: *Circular Economy* i kommentarfeltet når dere melder dere på, dersom dette er interessefeltet deres.

Foto: Roy Ulvang, daglig leder i Østfold Avfallssortering (ØAS)

Østfold Avfallssortering (ØAS) skal bygge ettersorteringsanlegg som skal ta imot, og sortere, avfallet fra om lag 315.000 husholdninger fra kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Rakkestad og Hvaler, i tillegg til de interkommunale selskapene Indre Østfold Renovasjon og MOVAR.

 

EUs krav til gjenvinning

Kravene til materialgjenvinning har gradvis økt de siste årene. EUs avfallsdirektiv lyder nå at 55 % av alt husholdningsavfall og lignende næringsavfall skal materialgjenvinnes innen 2025, 60 % innen 2030 og 65 % innen 2035. For plastemballasje er kravene til materialgjenvinning og ombruk 50 % innen 2025 og 55 % innen 2030 – og videre skal matavfall kildesorteres innen 2023 og tekstiler innen 2025. ØAS skal bidra til at disse målene nås:
– Vi i ØAS skal på vegne av kommunene og IKS-ene som står bak, legge til rette for god måloppnåelse. Vi jobber nå med å kartlegge tilgjengelig teknologi og materialgjenvinningsløsninger, og ser på mulighetene som teknologien gir oss, sier Roy Ulvang, daglig leder i ØAS.

Materialstrømmer i ettersorteringsanlegg

Restavfall fra husholdninger har ulik mengde og utseende ut fra hvilken ordning som eksisterer i de ulike kommuner/selskap. Mange kildesorterer plast, glass og metall, papp/papir og restavfall for seg, i tillegg til farlig avfall og EE avfall. Den største forskjellen er nok utsortering av matavfall. Det er det ikke så mange som har i dag.
– Vi har god kjennskap til de ulike kommunenes/selskapenes løsninger for kildesortering i dag, og jobber nå sammen med å finne den beste løsningen som vil sikre at vi når materialgjenvinningsmålene. Jo renere fraksjoner vi får inn, jo høyere vil måloppnåelsen være, sier Ulvang.

Anlegget skal stå ferdig i 2024

Forprosjektet har vurdert ulike scenarier for utvikling frem mot 2035, og har i tillegg til EUs avfallsdirektiv lagt til grunn endringer i emballasjedirektivet, strategi for sirkulærøkonomi, varslet revidert plaststrategi, forskrift om utsortering av bioavfall og plastavfall, og klimameldingen.
Forprosjektet vil være klart denne høsten, og det jobbes mot byggestart i Q4 2022. Anlegget vil skape et ca. 20 nye arbeidsplasser.
– Vi holder fremdrift som planlagt og venter å starte byggingen i Q4 2022, så vil vi ha en testfase før vi venter å være i full drift i Q2 2024 sier Ulvang.

Ettersorteringsanlegg i Norge

Det finnes i dag to fungerende ettersorteringsanlegg i Norge; IVAR på Sandnes og ROAF på Romerike. Flere anlegg vurderes. I tillegg til ØAS kjenner vi til SESAM Ressurs AS, som holder til i Midt-Norge, som på mange måter er likt ØAS, der det er besluttet å etablere. Andre regioner i Norge har gjennomført forprosjekt som underlag for videre arbeid, som for eksempel Ålesundregionen.

Her er en film der IVAR viser hvordan ettersorteringsanlegget fungerer:
https://www.youtube.com/watch?v=6Mgnpdn7isY&t=1s

Ser frem til å bidra med kunnskap i NCCE nettverket

ØAS er nytt medlem i NCCE-nettverket, og vi ser frem til å følge de videre i deres arbeid med å etablere ettersorteringsanlegget og til å bidra der vi kan.
– Nettverket i NCCE har mange medlemmer med kompetanse innenfor material-, prosess- og marked for utvikling av sekundære råvarer av sidestrømmer fra sorteringsprosessen og vi ser frem til å bli bedre kjent med dem og til å bidra inn i nettverket med vår kompetanse om sorteringsegenskaper til produsentansvarsselskaper, avslutter Ulvang.