«Alle» snakker om EUs taksonomi, men hva vil dette bety, og for hvem?
Taksonomien er en klassifisering av grønne økonomiske aktiviteter. Den stiller krav om offentliggjøring av om økonomiske aktiviteter er bærekraftige i henhold til definerte miljømål og i henhold til definerte krav. Taksonomien skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige. Målsettingen er å få mer investeringer til mer bærekraftige selskaper og produksjonsformer. 1. mars hoster vi et frokostmøte der vi får besøk av Cecilie Wetlesen Borge, partner i Berngaard, og Nina Lillelien, seniorøkonom i NHO. De vil fortelle oss mer om taksonomien og hva denne vil bety for hvem. Vi får også en introduksjon til hvordan sirkulærøkonomien er tatt inn i Taksonomien. Dette blir veldig bra! Velkommen!
Om taksonomien, v/Cecilie Wetlesen Borge, partner i Berngaard
Cecilie vil ta oss gjennom taksonomien med hovedvekt på følgende:
– Hva taksonomien er
– Plassering i Det grønne skiftet
– Taksonomiens hovedelementer
– Hvorfor taksonomien kommer til å virke
– Hvordan EU utvikler taksonomien
– Hvor man finner info om taksonomien
– Litt om praktisk arbeid for å forstå virksomhetens bærekraftrisiko og -muligheter
Sirkulærøkonomien i taksonomien, v/Nina Lillelien, seniorøkonom i NHO
Taksonomien vil stille krav til sirkulærøkonomi og selv om kriteriene ikke er vedtatt enda så er det nyttig å kjenne til det som kommer og starte å forberede seg. Dette vil Nina orientere oss om i sin presentasjon.
Byggebransjen er en av bransjene som allerede er i gang med å rigge seg for det som kommer. Taksonomien vil kreve at bygg- og anleggsplasser skal klargjøre minst 70 prosent av ikke-farlig avfall til ombruk, resirkulering, og materialgjenvinning…
Mens du venter på at frokostmøtet skal finne sted, kan du se denne videoen der Nina forklarer hva EU’s taksonomi er:
Denofa satser stort på bærekraftige alternative proteinkilder. Dette ble blant annet tema under fabrikkdirektør Torgeir Hjertaker sitt innlegg på den digitale samlingen til Øra miljøutvalg 13 januar.
Bærekraft i alle ledd av verdikjeden
Denofa AS er en av Fredrikstads hjørnesteinsbedrifter. De foredler soyabønner til soyamel, soyaolje og soyalecitin, og disse brukes igjen som ingredienser i mat og fòr. Det kan også nevnes at store deler av sjokolade produsert i Norge blant annet inneholder soyalecitin fra Denofa. De bruker kun ikke-genmodifiserte og bærekraft-verifiserte soyabønner, og uttrykker selv at «Denofas posisjon er bygget på bærekraftig verdikjede og mattrygghet» (Denofa, u. å.).
«Det er viktig for Denofa at matproduksjonen har et så lite fotavtrykk som overhodet mulig, og at det alltid jobbes med å være i balanse med naturen,» sa Torgeir innledningsvis om Denofas verdigrunnlag.
Foto: Råvare og ferdigvareprøver fra lab, Denofa
Råvarer
Denofa importerer ifølge Torgeir omtrent 420 000 tonn hvert år. Av disse er 80% fra Brazil, og 20% fra Canada. For å sikre at råvarene de importerer er av god kvalitet og kommer fra områder uten avskoging, krever Denofa full sporbarhet og omfattende dokumentasjon fra sine leverandører. På denne måten kan de ha full oversikt over råvarene, fra type frø, gjødsel og sprøytemiddel som brukes, til oversikt over bønder, lager og transportører – hele veien fra jordet og til Fredrikstad.
Vertikalt landbruk
Mai 2021 ble datterselskapet Denofa Agri AS etablert, for å bidra til økt selvforsyningsgrad, med et stort fokus på bærekraft. Her jobber de blant annet med strategiske samarbeidspartnere for å se på muligheter for vertikalt landbruk på Øra-området. Det er flere grunner til at vertikalt landbruk er et spennende tema. Det er regnet med at vertikalt landbruk gir reduksjon i vannforbruk på 90-95% sammenlignet med tradisjonelt landbruk. I tillegg vil en slik produksjon totalt sett gi et lavere CO2-utslipp og øke selvforsyningsgraden i Norge.
«Norge importerer 70% av all grønn salat, det trenger ikke være slik,» sa Torgeir om mulighetsrommet for vertikalt landbruk i Norge.
Produkter fra vertikalt landbruk vil ikke kreve bruk av sprøytemiddel for å oppnå god kvalitet og holdbarhet. I tillegg er slike anlegg arealeffektive, uavhengige av sesong og bidrar til mindre matsvinn på grunn av forutsigbarhet i produksjonen.
Foto: Dronefoto av området til Denofa på Øra, Denofa
Nytt industrieventyr
I tillegg til å se på vertikalt landbruk, ser også Denofa det store potensialet som ligger i alternative proteinkilder. Bakgrunnen for det er raskt befolkningsvekst, økende etterspørsel etter proteiner, bærekraftig mat og behov (og potensial) for reduksjon av klimagassutslipp.
«Denofa er ute etter å skape en helt ny industri av råvarer i Norge,» sa Torgeir i sitt innlegg. «Vi trenger nye næringsingredienser fremover, både proteiner, fettsyrer og mye mer. Denofa gjør dette for å være ledende leverandør av nye, komplementerende og bærekraftige næringsstoffer til fòr- og matindustrien,» fortsatte han. Denofa velger altså å bruke egen kunnskap for å bygge lokale produksjoner, og har med dette gjennom «spin-off selskapet» Pronofa AS satset på produksjon av blant annet insekter og tunikater (små proteinrike bløtdyr som dyrkes og høstes i havplantasjer).
En fullskala produksjon for insektslarver vil etter planen stå ferdig allerede neste år i Meløy. Pronofa samarbeider blant annet med NMBU, mat- og fòrprodusenter, og ønsker å bruke avfallslam fra norsk oppdrettsnæring som mat for larvene. På den måten kan de sørge for at larvene får fòr som tilsvarer det de naturlig spiser i det fri, og samtidig finner et nytt bruksområde for slam som tidligere har vært avfall. For tiden jobbes det med å teste og vurdere hvilke insekter det skal satses på, basert på hva slags forhold de trenger.
Tunikater
I tillegg til insektslarver, ser også Pronofa muligheter for å produsere tunikater som en alternativ proteinkilde. Dette er små proteinrike bløtdyr som dyrkes og høstes i havplantasjer, og som inneholder mye omega3 og protein.
Foto: Tunikater, Pronofa
Tunikater spiser ved at de filtrer næringstoffer i havet, og trenger ikke mates utover dette. En av klimautfordringene vi har er næringsoverskudd eksempelvis som følge av avrenning fra landbruket, tunikater kan bidra til å løse denne utfordringen. Det er ønskelig å være i gang med industriell produksjon av tunikater i begynnelsen av 2024, og i aller beste tilfelle i slutten av 2023. «Siden vi ikke enda har avklart plassering av fabrikken, vil det være noe som påvirker når vi kan sette i gang med produksjonen,» fortalte Torgeir. Fra tunikatene tas opp av vannet og til de må inn i produksjon er det et tidsrom på maks 24 timer, noe som vil være avgjørende for plassering av produksjonen.
I alt forventes det en investering på omtrent 1 milliard norske kroner, gitt at alt lykkes.
«Denofa jobber på, og det gledes til fortsettelsen,» avsluttet Torgeir.
Utviklingen av nye og bærekraftige industrier er noe vi heier på i NCCE, og vi ønsker vårt medlem Denofa spesielt lykke til med den videre utviklingen i dette industrieventyret. Det er mange spennende muligheter der bærekraft står sterkt på agendaen, og spesielt når vi står SAMMEN om det!
Som de fleste kjenner til er ikke våre hjem automatisk varme – de må få varme til oppvarming, og det må på en eller annen måte fraktes dit fra selve varmekilden. NCCE har nå fått et nytt medlem som tilbyr nettopp dette.
Prosjektet Fredrikstad Fjernvarme ble initiert allerede 1998 av FREVAR KF og Fredrikstad Energi AS. Den 28. februar 2000 ble Fredrikstad Fjernvarme AS etablert, og det har siden utviklet seg til et stort fjernvarmenett med stadig flere prosjekter og utvidelser som utbygging av nett, tilknytning av nye bygg, konvertering av eksisterende bygg og andre utbedringer.
Tarjei Riiser, Daglig leder, Fredrikstad Fjernvarme AS
Fredrikstad Fjernvarme leverer miljøvennlig varme til oppvarming og varmt tappevann, til både private nærings- og industribygg, kommunale og offentlige bygg, kjøpesenter, borettslag/sameier og privatboliger. Dette er i all hovedsak energi gjenvunnet ved avfallsforbrenning. I tillegg leverer de fjernkjøling på Værste-området i Fredrikstad.
Selskapet eies av Varme Acquisitions og FREVAR KF. Det er i dag fire ansatte, og de samarbeider aktivt med sitt nettverk som på hver sin måte bidrar inn i prosjekter.
Med sin kompetanse og lange fartstid vil Fredrikstad Fjernvarme være et positivt tilskudd til våre medlemmer. Vi i NCCE ser frem til å samarbeide om spennende prosjekter, og dele kunnskap og erfaringer.
Vi ønsker Fredrikstad Fjernvarme velkommen som nytt medlem!
Norsk Senter for Sirkulær Økonomi arrangerer i samarbeid med COWI og Næringsforeningen i Drammensregionen et treff med fokus på sirkulærøkonomi. Velkommen!
09:10 – 09:40 Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) v/Natalia Mathisen og Camilla
Rammene og fremtidsutsiktene mtp lover og regler Regjeringens nasjonale strategi for en grønn, sirkulær økonomi – EUs Green Deal – Taksonomien og andre
Sirkulærøkonomi i praksis, eksempler på bedrifter og konkrete prosjekter
Virkemiddelapparatet – mulighetene som finnes både nasjonalt og internasjonalt
09:40 – 10:00: COWI v/Marius Gurholt:
Tidligfase planlegging i praksis (nytt energisystem på Hønefoss)
Vi får høre om et prosjekt på Hønefoss der energi- og klimakonsept er ferdigstilt for et nytt boligområde der det planlegges innovativ ressursforvaltning og utnyttelse av fornybar energi til anleggsfasen, boliger, infrastruktur og transport.
10:00 – 10:10 KAFFEPAUSE
10:10 – 10:30 COWI v/Erik Rigstad:
Sirkularitet handler om mye mer enn å gjenbruke elementer fra ett bygg til et annet. Vi må planlegge for robuste bygg som lever lenge og som er tilrettelagt for gjenbruk. Vi må gå fra å synse til å skape kvantitative beslutningsgrunnlag. Dette krever miljø- og materialkompetanse, men også mye mer. Rigstad tar oss gjennom hvordan planlegge for sirkularitet.
10:30 – 10:40: No Waste! v/Tina Wågønes
«Biokull i bymiljø – et viktig klimatiltak for mer bærekraftige byer»
10:40 – 10:50: Lindum v/Sigrid Hilsen
«Sirkulærøkonomisk hverdag i Lindum»
10:50 – 10:55: Næringsforeningen orienterer om deres bærekraftarbeid
10:55 – 11:00: Veien videre: verktøyene du trenger
Velkommen!
Du melder deg på ved å sende en mail til Benedikte.Bekkevold.Hansen@ncce.no med ditt navn og navn på bedriften du representerer. Så får du sendt en bekreftelse som sier at du har sikret deg en plass.
Foto: Næringsforeningen i Drammensregionen
Bilde av møterommet Engasjert på Børsen konferansesenter.
Webinar i regi av prosjektene Bærekraftig innovasjon gjennom Industriell Symbiose og Klimasats Øra.
Åpent for alle!
Påmelding: Send en mail til post@ncce.no med navn, bedriften du representerer – så vil du få tilsendt teamslenke. Frist for påmelding: tirsdag 8.2.
Program:
Velkommen og bakgrunn. Camilla Brox, Bærekraftsambassadør for NCCE og Guro Nereng, klimarådgiver i Fredrikstad kommune
EUs Grønne giv, hva betyr det for norsk industri og næringsliv? Paal Frisvold, EU-rådgiver og ambassadør for EUs klimapakt
Resultatene fra prosjektet Industriell symbiose bekrefter Fredrikstad som hovedstad for sirkulærøkonomi Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef og seniorforsker, NORSUS
Industriell symbiose og Klimasats Øra: Vi legger til rette for høy ressursutnyttelse og bidrar til klimaomstilling. Hva betyr det for din bedrift? Guro Nereng og Hanne Lerche Raadal
Nå skal vi ut med det glade budskap! Lansering av felles kommunikasjonsplan for Øra-industriområde. Camilla Brox og Benedikte Bekkevold Hansen (Prosjektleder i NCCE).
Status for strømforsyningen til Øra og Norgesnetts prosess for bedrifters tilknytning.Camilla Vidar Kristoffersen, avdelingsleder nettutvikling og Frida Torgersen, prosjektleder nettutredning, Norgesnett
Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose skal bidra til at material- og energiressurser i Øra-industriområdet blir utnyttet mest mulig effektivt, og at virksomheten samlet er tilnærmet klimanøytral gjennom økt samhandling.
Klimasats Øra-prosjektet skal få utredet konsepter og anbefalinger for kraftig reduksjon av klimagassutslippene frem mot 2030 og forbi, og har mål om å danne grunnlag for videre arbeid i regi av bedriftene.
Om taksonomien, v/Cecilie Wetlesen Borge, partner i Berngaard
Sirkulærøkonomien i taksonomien, v/Nina Lillelien, seniorøkonom i NHO
Program: