Kan vi få et nasjonalt oppdrag som løfter oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn?  Det er NCCEs utfordring til klima- og miljøministeren og næringsministeren. Samtidig leverte NCCE flere innspill på vegne av våre medlemmer om hva som hindrer omstillingen til en mer sirkulær økonomi, og hva som kan gjøres.

Hvordan arbeider norsk næringsliv med sirkulær økonomi? Hva er de viktigste hindringene og de viktigste grepene vi kan og bør ta nå? Det var blant temaene da klima- og miljøminister Espen Barth Eide og næringsminister Jan Christian Vestre inviterte til stormøte fredag 3. februar.

16 innledere fra ulike deler av norsk næringsliv og klima- og miljøorganisasjoner presenterte sine innspill. NCCEs innspill tok utgangspunkt i utfordringer knyttet til gjenvinning av avfalls- og sidestrømmer til nye ressurser. Daglig leder Tina Wågønes sa at lønnsomhet, markedstilgang og kvalitet er nøkkelen til en sirkulær økonomi.

– Manglende lønnsomhet er den største hindringen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi, da det ikke er samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet i dag. Det er ofte ikke lønnsomt økonomisk med ombruk og reparasjon av forbruksvarer fordi det er rimeligere å kjøpe nytt. Det samme gjelder bruk av resirkulerte fremfor jomfruelige råvarer. For noen avfallsressurser er det også mer lønnsomt økonomisk å deponere fremfor å gjenvinne ressursene, sa hun.

Manglende markedstilgang

Hun sa også at manglende markedstilgang og etterspørsel etter resirkulerte råvarer og sirkulære produkter er også hindringer. Ett eksempel er offentlige anbud i forbindelse med bygging av infrastruktur, hvor det i mange tilfeller kun prosjekteres inn bruk av jomfruelige masser.

Regelverket er også et hinder for manglende markedstilgang, da det er laget med utgangspunkt i en lineær økonomi, hvor avfall er et endestopp, og ikke en ressurs som kan renses og brukes til ulike formål, gitt at det tilfredsstiller nødvendige krav til kvalitet.

– En annen utfordring er at mange opplever at behandlingstiden er opptil flere år for å få godkjent utslippstillatelser som kreves for å etablere anlegg for rensing av masser og gjenvinning av avfallsstrømmer.

Nok energi og høye kraftpriser er generelt et hinder for grønn vekst og en konkurransedyktig norsk industri, samt tilgang til kritiske råvarer. Det får spesielt store ringvirkninger for den industrielle symbiosen.

Anbefalinger

På vegne av medlemmene ga hun følgende innspill til statsrådene:

• Det innføres økonomiske insentiver som stimulerer til økt materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer, og som fremmer avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi. For eksempel moms-fradrag på resirkulerte råvarer og høyere deponiavgifter.
• Arbeidet videreføres med å harmonisere regelverk og revidere kvalitetskrav for bruk av resirkulerte råvarer til ulike bruksområder, for å åpne markedstilgangen for sirkulære produkter
• Det stilles krav om økt bruk av resirkulerte råvarer i anbudsprosesser
• Det innføres en mer effektiv behandlingsprosess for etablering av anlegg som renser og gjenvinner avfallsressurser
• Energitilgang og priser som sikrer tilgang på kritiske råvarer til industrien

Samfunnsendring

Tina Wågønes avsluttet med å si at omstillingen til en sirkulær økonomi er det viktigste verktøyet vi har for å bli et bærekraftig samfunn og nå våre klimamål. Det kreves derfor innovasjon og en samfunnsendring når det gjelder hvordan vi håndterer ressurser som avfall, avløpsvann, energi og vann i samfunnet.

– Vi sender derfor denne utfordringen til politikerne: Kan vi få et nasjonalt oppdrag som løfter oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn? Og som bidrar til at vi både når klimamålene og våre ambisjoner om grønn vekst og verdiskaping for næringslivet.

NCCE sender også et skriftlig innspill til statsrådene med mer utfyllende informasjon om punktene som ble fremlagt muntlig.

Gode innspill

Etter de 16 innleggene takket de to statsrådene for mange gode innspill.

– Vi har identifisert mange hindre som vi tar med oss videre, sa næringsminister Jan Christian Vestre, som lover at det kommer en handlingsplan om sirkulær økonomi.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide viste til EUs arbeid med sirkulær økonomi.

– EUs arbeid med å fremme mer bærekraftige produkter og verdikjeder innebærer konkrete krav til både produksjon og produkter som blir viktig for at norsk næringsliv skal lykkes med grønn omstilling. Det EU gjør her er en gavepakke til Norge som vi skal ta aktivt i bruk, sa Barth Eide.

– Avfall vil følge den samme trenden som energi. Når man får innsikt i avfallet man genererer blir det lettere å ta bedre valg, og da kan vi gå fra avfall til verdifulle ressurser, sier Tore Totland som er adm.dir i Carrot. Teknologiselskapet har laget en løsning som samler og anvender avfallsdata på en ny måte. Nå står Carrot på startstreken til lansering internasjonalt.

I løpet av de siste årene har Carrot utviklet et produkt som samler data om hvem som kaster hvor mye av ulike typer avfall, i det øyeblikket det blir kastet. Denne dataen kan brukes til å sørge for at det faktisk lønner seg å redusere restavfall og øke sortering, gjennom for eksempel lavere avgifter. Ved å motivere hver enkelt til bedre sortering kan mer av avfallet omsettes og føres tilbake i kretsløpet igjen.

Vil motivere

Selskapet ble startet i Bergen i 2017 i forbindelse med at BIR skulle innføre en differensiert gebyrmodell. BIR er et av Norges største renovasjonsselskap, og er ansvarlig for avfallshåndteringen for over 365.000 innbyggere i sju eierkommuner i Bergens-distriktet.

– Hensikten var at du betaler mer hvis du kaster mer. Hvis du sorterer godt, betaler du mindre. BIR så at data var nøkkelen til å få til en slik modell, sier Tore Totland som var en av gründerne under oppstarten. I dag er han administrerende direktør for selskapet.

– I avfallsbransjen har det vært mangel på informasjon og mangel på insentiver. Vi har blitt opplært til at man kan kaste så mye man vil uten at det har noen stor konsekvens. For å unngå at verdifulle ressurser blir avfall, må vi motivere hver enkelt til å bry seg, og informasjon og insentiver gjør at man tar bedre valg, sier han.

Den nye løsningen førte til at Bergen by reduserte restavfallet med rundt 10 prosent, mens kjøpesentrene økte sorteringsprosenten fra rundt 50 til 70 prosent.

Som energi

– Vi ser at det som har skjedd med energi de siste årene nå skjer med avfall. Og vi får tilbakemeldinger om at folk synes avfall er enda mer interessant å følge med på enn energi, siden påvirkningskraften er større. I teorien kan man eliminere alt restavfall, mens det er veldig vanskelig å slutte å bruke strøm. Og på samme måte som økte strømpriser har fått mange til å begynne å spare strøm, gjør CO2-avgiften at prisen på restavfall kommer til å tvinge flere til å ta grep, sier han.

Selve Carrot-produktet er i kontinuerlig utvikling, og rett før jul ble en ny innsiktsmodul lansert, blant annet for å gjøre det lettere å følge opp de riktige leietakerne innad i et bygg.

– For å forbedre noe er man nødt til å begynne å måle det. Med avfallsdata på leietakernivå kan vi for eksempel måle hvordan en butikk på ett kjøpesenter gjør det sammenlignet med samme butikk på et annet kjøpesenter, eller sammenlignet med andre butikker i samme kategori. På den måten kan vi skape en «gamification»-effekt hvor hver enkelt leietaker ønsker å bli bedre. Samtidig bygger vi opp en ganske unik innsiktsdatabase som kan gi læring på tvers av aktører, sier Totland.

Definerer en ny kategori

Carrot har kontorer i Bergen og Oslo. Det er 16 ansatte, men bedriften er i vekst. Kundene er spredt over hele Norge, og består av kommuner, avfallsselskaper, kjøpesentre, næringseiendom og borettslag som ønsker å håndtere avfall på en mer bærekraftig og mer lønnsom måte.

– Vi opplever at vi er med og definerer en kategori i avfallskjeden. Den tradisjonelle avfallskjeden starter når avfallet blir hentet, mens Carrot kommer ett steg tidligere og samler data i det øyeblikket det blir kastet. Dette åpner blant annet for at det kan inngås direkte avtaler mellom bygg og de som har behov for ressursene, sier han, og gir et eksempel på hvordan ressursene fra et kjøpesenter kan føres tilbake i sirkulærøkonomien.

– For eksempel fikk vi sjokk da vi så hvor mye kaffegrut et kjøpesenter faktisk genererer. Så lenge denne sorteres tidlig nok og på riktig måte, finnes det nok av etterspørsel. Plutselig blir dette en ressurs man kan selge eller gi bort, i stedet for at man må betale noen for å hente det. Det er mangel på biologisk materiale i verden, og riktig sortering er litt av nøkkelen til å løse dette, sier Totland.

– Vi har en rammeavtale med Olav Thon-gruppen, og verdien i avfallet som genereres i eiendomsbransjen er helt enormt. Vi skal hjelpe dem å hente ut dette potensialet, sier han.

Selskapet ble startet opp som WasteIQ AS, men byttet navn til Carrot AS høsten 2021.

– WasteIQ kom fra avfallsbransjen, derfor navnet. Men siden målet vårt er å eliminere avfall innså vi at vi måtte starte vårt eget navn. Carrot-navnet kom naturlig fordi vi gir en gulrot. Det skal lønne seg for de som faktisk gjør en god jobb med å sortere og redusere avfall, smiler han.

 Lanserer i utlandet

I 2023 planlegger Carrot å gå internasjonalt.

– Vi jobber mye inn mot USA, Frankrike, Nederland, Sverige og Finland. Sverige blir mest sannsynlig først ut. I løpet av 2022 har vi fått validert at løsningen vår treffer minst like godt utenfor Norge, og det betyr at vi virkelig kan utgjøre en stor forskjell. Avfallsproblemet har aldri vært større og markedet er enormt.

– Hva har vært de største utfordringene hittil?

– Siden vi jobber med å definere en ny kategori i en ganske tradisjonell bransje har det tatt tid å hjelpe markedet å forstå mulighetsrommet. Det er først det siste året at det virkelig har begynt å skyte fart, godt hjulpet av EU-taksonomien og økte krav fra myndighetene. Nå ser vi at avfall er øverst på bærekraftsagendaen for flere og flere, ikke minst utenfor Norden, sier han.

Linker bærekraft med lønnsomhet

 Carrot er medlem i NCCE fordi sirkulærøkonomi forutsetter samarbeid.

– Vi har fra starten av hatt noen veldig viktige pilarer. Én av disse er at vi alltid er åpne for samarbeid og for å utveksle data og læringer med resten av økosystemet, sånn at vi sammen løser de riktige problemene. Sirkulærøkonomi er et lagspill, og gjennom NCCE kan vi være med på å påvirke forståelsen for at aktørene må samarbeide, sier han.

– Hva er ambisjonene videre?

– Det viktigste for oss er at kundene våre får faktiske resultater. Vi måler oss selv på hvordan løsningen vår bidrar til å redusere avfall og øke sortering, og kommer til å fortsette med et knallhardt fokus på dette. Hver gang vi får til dette betaler løsningen vår seg selv gjennom reduserte avfallskostnader, og da beviser vi at det går an å linke bærekraft med lønnsomhet. Etter hvert er det ingen som har noen unnskyldning for å ikke bli mer bærekraftige. Da går resten av seg selv, sier Tore Totland.

Følg Carrot her:

Nettside: https://carrot.tech/

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/carrot-as/

Viken kan bli den første fylkeskommunen som blir med i det internasjonale 4 promille-initiativet som innebærer å øke jordas karboninnhold med 4 promille årlig.

Etter innspill fra blant andre NCCE har fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet begynt å se nærmere på hvordan de kan stimulere til økt bruk av biokull. Nå foreslår fylkesrådet i Viken fylkeskommune at Viken signerer 4 promille-initiativet.

– Ved å bli med på initiativet sender vi et viktig signal til innbyggere, næringsliv, kommuner og bønder om jordas verdi. Deltakelse i et internasjonalt samarbeid vil gi inspirasjon, og kunne bidra til at flere slutter seg til initiativet, gjennomfører klimatiltak og øker karbonbinding i Viken, sier Johan Edvard Grimstad (Sp), fylkesråd for næring og tannhelse i Viken fylkeskommune, i en melding på fylkeskommunens nettside.

Fylkesrådet foreslår også at det legges til rette for at nye Akershus, Buskerud og Østfold kan videreføre deltakelse i 4 promille-initiativet dersom de ønsker det. Fylkesrådets forslag skal behandles i komite for næring, og til slutt i fylkestinget 15.-16. februar.

– Dette er positivt. Fylkeskommunene spiller en viktig rolle for å stimulere til et bærekraftig landbruk. Vi ser frem til at det etableres målrettede virkemidler og insentiver som gjør det attraktivt for bøndene til å ta i bruk biokull, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Besøkte Den Magiske Fabrikken

Karbonbinding i biokull kan være et effektivt klimatiltak i landbruket, samtidig som det bidrar til bedre jordhelse. Østlandssamarbeidet, som er et politisk samarbeid mellom Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune, vil dette året jobbe med hvordan de kan bidra til økt bruk av biokull i landbruket. I juni 2022 var fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse i Østlandssamarbeidet på besøk i Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg hvor de møtte Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Reklima, Vesar og Greve Biogass.

Utvalget ba NCCE, Reklima og Vesar om å utarbeide et notat om muligheter og utfordringer ved å fremme bruken av biokull i landbruket. Notatet ble laget i samarbeid med Norsk Biokullnettverk og Oplandske Bioenergi. 24. oktober var utvalget samlet i Oslo Rådhus og de som hadde utarbeidet notatet ble invitert til å presentere innholdet og forslag til virkemidler. Etter møtet ville fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet jobbe videre med å følge opp innspillene de fikk.

Stort potensiale

4 promille-initiativet ble lansert på Klimatoppmøtet i Paris i 2015, og har i dag 699 medlemmer i 104 land. Norge har signert, men så langt ingen fylkeskommuner, og bare noen få regioner i Europa.

Bruk av biokull i landbruket som et karbonbindende tiltak er nødvendig dersom vi skal sikre bedre jordhelse og oppfylle Norges forpliktelser når det gjelder 4 promille-initiativet og reduksjon av klimagassutslipp. Potensialet er en utslippsreduksjon på 0,83 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samtidig som det etableres nye sirkulære verdikjeder og grønne arbeidsplasser. Kostnaden knyttet til biokull er identifisert som den største barrieren for å realisere dette, og kan løses ved å etablere insentiver og støtte til bønder som ønsker å ta i bruk biokull.

Les mer hos Viken fylkeskommune.

Les også: Fylkeskommunene vil ha mer biokull i landbruket

Den første gamle Oslo-trikken er nå fraktet til gjenvinning hos Metallco i Fredrikstad. Stålet blir brukt til vedovner eller nytt armeringsjern. Aluminium i trikkene blir smeltet om og brukt til nye produkter, mens kobberet som blir gjenvunnet er en ettertraktet råvare i kjemisk industri og smelteverk.

Fram til utgangen av 2024 faser Sporveien inn Oslos nye trikker. De gamle trikkene blir fraktet til Fredrikstad. Nylig inngikk Sporveien kontrakt med  Metallco om å gjenvinne de gamle trikkene etter hvert som de blir erstattet av nye.

Ett år etter at Sporveien startet prøvedriften med de nye trikkene, blir den første vognen faset ut. Vogn 104 ble tatt i bruk i 1982, og har kjørt hele 2 158 125 kilometer. Kjørelengden tilsvarer tre ganger tur-retur til månen, eller over femti runder rundt ekvator, skriver Oslo sporveier i en pressemelding.

Nå skal trikkeakslingene og -hjulene i stål på de gamle trikkene bli smeltet om til nye vedovner hos Jøtul i Fredrikstad.

– I over 40 år har den blå SL 79-trikken gjort Oslo grønnere og mer framkommelig. Framover skal trikkene vi faser ut blant annet varme opp norske hus og hytter. Over 3000 tonn trikk kan gå til materialgjenvinning. Jo mer vi får ut av de ressursene vi allerede har, jo mindre må vi hente fra naturen. Summen blir et mer bærekraftig kollektivtilbud og et mer bærekraftig samfunn, sier konserndirektør kommunikasjon og samfunn i Sporveien, Torgeir Kristiansen.

Noen deler blir også gjenbrukt som reservedeler til trikkene som fortsatt går i trafikk, inntil alle de gamle trikkene er faset ut.

Dette blir trikkematerialene brukt til

• Trikkene blir sanert og demontert på Metallcos anlegg i Fredrikstad. Etter saneringen blir grove komponenter som akslinger og motorer demontert. Stålet som ikke blir brukt til vedovner blir gjenvunnet til nytt armeringsjern.
• Aluminium i trikkene blir smeltet om, legert opp til riktig legering og deretter levert til kunder som lager nye produkter av aluminiumen.
• Kobberkabler blir sendt til Metallco Kabel i Fredrikstad der de blir kværnet opp. Isolasjon og kobber blir skilt. Kobberet som blir gjenvunnet er en ettertraktet råvare i kjemisk industri og smelteverk.

Foto: Oslo Sporveier.

RE Gründerhus støtter oppstartsbedrifter innenfor sirkulære løsninger med rådgivning og bringer inn kompetanse fra etablerte bedrifter. Denne måneden flyttet de inn i en omgjort parkeringshall i Asker hvor de huser 60 gründere. Også NCCEs Asker-kontor er på plass i kontorfellesskapet.

RE Gründerhus har i flere år vært et tilbud til oppstartsbedrifter, med særlig vekt på gründere som jobber innenfor sirkulær økonomi. Nå utvides satsingen med ny plassering midt i Asker sentrum, samtidig som navnet byttes fra Askershus til RE Gründerhus.

– Vi tilbyr rådgivning og kompetanse-tjenester helt fra oppstartsfasen til skalering. I tillegg bringer vi inn kompetanse fra et stort nettverk av bedrifter og miljøer innen sirkulær økonomi, sier daglig leder Fredrik Brodtkorb.

– Vi ønsker alle typer gründere inn. Alle som starter bedrift har mye å lære av hverandre. Men satsingsområdet vårt er sirkulærøkonomi. Vår ambisjon er å ha en nasjonal posisjon innen startup-miljøet for sirkulære løsninger, sier han, og stopper ikke der:

– Sammen med våre samarbeidspartnere skal vi skape et internasjonalt tyngdepunkt for nyskapning innen sirkulær økonomi, sier Brodtkorb.

Samarbeid med NCCE

Akkurat nå er RE Gründerhus i gang med et akseleratorprogram med 11 startup-selskaper fra Finland, Sverige og Norge. Alle disse jobber med sirkulære løsninger.

– Vi kobler de ambisiøse områdene innenfor sirkulærøkonomi med innovasjon og nyskapning, og det er også litt av grunnen til at vi kobler oss på NCCE. Det er viktig å skape kontaktpunkter mellom gründerne og etablerte bedrifter med etablerte tankesett. Vi ønsker å komme inn med utfordrende tankesett og nye løsninger fra gründere. Vi vet også at nye tanker og innovasjon er ønskelig i etablerte virksomheter. Samtidig får oppstartsbedriftene et nettverk mot de etablerte bedriftene og dermed mulighet til å posisjonere seg videre. Enkelte samarbeider allerede med andre medlemmer i NCCE, sier Brodtkorb.

NCCE har også flyttet sitt Asker-kontor til RE Gründerhus.

– Vi ønsker å sitte i et innovasjonsmiljø med fokus på sirkulærøkonomi, og hvor vi kan forsterke hverandres aktiviteter. Det er en svært sentral beliggenhet, og god tilgang på møterom og andre fasiliteter. Vi har nå kontorer i Fredrikstad, Tønsberg og Asker – så vi er godt representert i hele regionen, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Innovasjonsmuskel

I innovasjonsmiljøet regnes RE Gründerhus selv som en startup i forhold til hvordan de skal jobbe og finne sin posisjon.

– Vi er åpne for kommentarer og endringer, og vil tilpasse oss. Vi ønsker også bred kontakt mot næringslivet, og håper mange ser verdien av en slik innovasjonsmuskel, sier han.

Kontorlokalene er ment som en møteplass.

– Alle NCCE-medlemmer er velkomne innom for en kaffekopp og en prat, smiler Fredrik Brodtkorb.

Følg RE Gründerhus her:

Nettside: https://www.restartup.no/

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/regrunderhus/

Facebook: https://www.facebook.com/REgrunderhus

Ny teknologi er en forutsetning for det grønne skiftet og sirkulærøkonomi, og NCCE ønsker å høre fra medlemmer som er interessert i å delta i et opplæringsprogram innen AI, slik at vi kan skreddersy det til bedriften.

Sammen med Lørn Tech, som er eksperter på å utvikle gode læringsløp, ønsker Smart Innovation Norway med Cluster for Applied AI, å utvikle opplæringsmateriale som skal hjelpe bedriften med å forstå mulighetene innen AI.

De ansatte blir presentert for tematikken gjennom spesialutviklede podcaster, fulgt opp av én workshop per tematikk, som vil hjelpe til med å aktivisere den nye kunnskapen. Gjennom finansieringsordningen BIO (bedriftsintern opplæring) kan vi få til dette uten at det koster mer enn tiden dere legger ned i opplæringen.

Relevante tematikker for en slik opplæring er:

• Hva er kunstig intelligens? AI 101
• Hvorfor er AI relevant for vår virksomhet og hvordan identifisere relevante bruksområder?
• Hvordan bør vi jobbe med data?
• AI for bærekraft
• AI i energisektoren
• AI for dekommisjonering

Tanken er at man velger blant de 3-6 mest relevante tematikkene for egen virksomhet.

Ta kontakt med Natalia.Mathisen@ncce.no /907 46 729 for mer informasjon.

I 2023 holdes Den Store Sirkulærkonferansen i Asker 24. og 25. mai. Det blir en heldagskonferanse med ulike tematiske bolker som viser beste praksis innenfor industri, gjenvinning, ombruk, finans og omstilling av kommuner. På dag 2 blir det bedriftsbesøk.

Bak konferansen står Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Circular Norway og CNytt. Konferansen skjer i år i samarbeid med Asker kommune, og deres lokale samarbeidspartnere Asker næringsforening og RE Gründerhus. Konferansen vil løfte frem beste praksis hos lokale, regionale og nasjonale bedrifter, grønn sirkulær innovasjon og sirkulære løsninger som bidrar til grønn verdiskapning og kutt i klimagassutslipp i Norge.

Formål

I dag i Norge er kun 2,4 prosent sirkulært, ifølge Circularity Gap Report Norway (CGRN 2020), men vi har et stort potensial for å lykkes med omstilling til sirkulærøkonomi på grunn av ren energi, fornybare råvarer og en digital kompetent befolkning. Kunnskap og kompetanseutveksling er en forutsetning for å lykkes. Formålet med Den Store Sirkulærkonferansen er å inspirere, motivere og dele kunnskap som bidrar til å fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi for industri, bedrifter og kommuner i Norge.

Program

Den store sirkulærkonferansen består av en heldagskonferanse med ulike tematiske bolker som viser beste praksis innenfor industri, gjenvinning, ombruk, finans og omstilling av kommuner.

Konferansen vil finne sted i Asker Kulturhus, med plass til 450 i publikum, og strømmes live. Det planlegges også bedriftsbesøk på dag 2 (25. mai.)

Dag 1: 24. mai: Heldagskonferanse

5 bolker med 4 – 6 innlegg, film og debatt i hver bolk, med felles tema.

Lunsj med mingling og rundebordsamtale

Middag på kvelden med inviterte gjester

Dag 2: 25. mai: Bedriftsbesøk til fyrtårnbedrifter i regionen.

Programmet kommer i februar sammen med mulighet for å melde seg på konferansen.

Se opptak fra Den store sirkulærkonferansen 2022 her.

Hei,

og godt nytt år til dere alle! 2022 har vært et begivenhetsrikt år for Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Fusjonen med No Waste! ble markert med en Pangstart i april, og vi runder snart 100 medlemmer. Det har vært en glede å bli bedre kjent med mange nye medlemmer, og vi ser frem til å bli bedre kjent med enda flere inn i det nye året.

Etter Pangstart, arrangerte vi i juni, og for andre år på rad, Den Store Sirkulærkonferansen sammen med Circular Norway og CNytt. Konferansen er i ferd med å etablere seg med et nasjonalt nedslagsfelt, så takk til alle medlemmer som bidro med gode foredrag og innlegg.

I løpet av året arrangerte vi også fem frokostmøter og to sirkeltreff. Målet er å trekke frem prosjekter og medlemmer for å bli bedre kjent med kompetansen i klyngen, og å få inspirasjon til samarbeid i nye verdikjeder og markeder. Sammen med Avfallsforsk arrangerte vi også en åpen workshop i november, hvor vi så på nye metoder for å nå kravene om kildesortering og materialgjenvinning av avfall, både ifra husholdninger og næringsliv.

Sirkulærøkonomi favner mange fagdisipliner og områder i samfunnet. Sammen med medlemmer og samarbeidspartnere har vi gjennomført 15 prosjekter, innenfor ulike fraksjoner og kompetanseområder: Alt fra industriell symbiose og utvikling av næringsparker til plastemballasje, jordforbedringsprodukter og sirkulære indikatorer.

I samarbeid med Circular Packaging Cluster arrangerte vi et digitalt kompetansekurs innen sirkulære forretningsmodeller, med Jørgensen & Pedersen (NHO). Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans har også vært samarbeidspartnere i vår eksportsatsing sammen med IN i Singapore, hvor ambisjonen er å utvikle et nytt marked for norsk teknologi og kompetanse innen sirkulærøkonomi. Dette programmet fortsetter i 2023, og her er det bare å ta kontakt om det er aktuelt å delta.

Kunnskap og samarbeid er et stikkord for å lykkes med å få fart på omstillingen til et sirkulært samfunn og næringsliv. I den forbindelse har vi holdt mange foredrag, bidratt på konferanser og mottatt besøk fra private og offentlige aktører, spesielt på Øra og Den Magiske Fabrikken. Vi håper at våre medlemmers erfaring kan inspirere andre til å lykkes, og til å se forretningsmulighetene i det grønne skiftet. Derfor vil vi oppfordre dere til å dele deres erfaringer og prosjekter med oss, slik at vi kan videreformidle dette i våre kanaler.

Vi har flere høydepunkter å se frem til i 2023, blant annet årskonferansen 13. – 14. april i Drammen, og Den Store Sirkulærkonferansen 24. mai, som i år blir i Asker. Vi arbeider også med å utvikle et kompetansetilbud innen sirkulærøkonomi, her sendes det ut en egen spørreundersøkelse som vi håper dere tar dere tid til å svare på.

Ser frem til et spennende nytt år sammen med dere!

Tina Wågønes

Daglig leder

22. – 23. november var en delegasjon fra Vesar, Lindum, Reklima, USN og NCCE på studietur i Sverige, til NSRs RecoPark i Helsingborg og Tekniska Verken/Linköping Universitet/Biogas Research Center i Linköping. Formålet var å hente inspirasjon og erfaringer til vårt prosjekt med å utvikle konseptet Den Magiske Fabrikken til å bli et fyrtårn for sirkulær bioøkonomi.

Den Magiske Fabrikken (DMF) er et nasjonalt pilotanlegg for biogassproduksjon, hvor matavfall og husdyrgjødsel gjenvinnes til klimavennlig biogass og verdifull biogjødsel til produksjon av ny mat. Hvert år gjenvinner anlegget 160.000 tonn matavfall og husdyrgjødsel, noe som gir en biogassproduksjon tilsvarende 8 – 9 millioner liter diesel. Biogassen kan erstatte fossil diesel som drivstoff i for eksempel renovasjonsbiler, busser, trailere og andre tyngre kjøretøy der det ikke finnes mange elektriske alternativer på markedet. I tilknytning til fabrikken er det etablert et pilotveksthus, hvor CO2 og biogjødsel fra fabrikken benyttes til produksjon av klimavennlige tomater. Det er etablert et kunnskaps- og opplevelsessenter på anlegget, hvor 9000 skoleelever årlig får opplæring om betydningen av en bærekraftig og sirkulær bruk av ressursene i avfallet. DMF bidrar til å nå lokale klimamål, gjennom grønn vekst og verdiskaping i regionen.

Opplever stor interesse

DMF har i dag en stor nasjonal interesse. Det kommer mange forespørsler om besøk fra statsråder, myndigheter, politikere, bransjeforeninger, studenter, næringsforeninger med flere. KO-senteret er også attraktivt å leie i forbindelse med workshops og arrangementer.

I Vestfold og Telemark er det et innovativt og fremoverlent landbruk, og regionen er et av de største og viktigste miljøene for landbruk og næringsmiddelindustri i Norge. Fylket ligger svært sentralt til med tanke på befolkningsmasse, som gir mulighet for korte distribusjonslinjer og korte veier til et stort marked.  Det er i dag 1,2 millioner innbyggere som leverer matavfallet sitt til biogassanlegget på DMF.

Likhetspunkter

Et fyrtårn for sirkulær bioøkonomi vil kunne være et fysisk samlingspunkt for å koble de ulike fagmiljøene, bransjene og interessentene, og hvor landbruket har en sentral rolle. Her skal FoUI-aktiviteter spinne ut nye sirkulære løsninger som bidrar til en mer bærekraftig matproduksjon og reduserte klimagassutslipp.

De to sentrene vi besøkte i Sverige har hver på sin måte likhetspunkter med det vi ønsker å skape på DMF, og vi ønsket å hente inspirasjon fra hvordan de er organisert, driftet og finansiert.

Les mer om Den magiske fabrikken her.

Les mer om NSRs RecoPark her.

Les mer om Tekniska Verken/Linköping Universitet/Biogas Research Center her.

30. november arrangerte NCCE en felles innovasjonsworkshop med Avfallsforsk. Arbeidsmøtet følges opp med å utvikle felles samarbeidsprosjekter. Ta kontakt hvis dere er interessert i å være med!

Det er tredje år på rad NCCE og Avfallsforsk har dette arrangementet, og i år sto to temaer på agendaen:

– Kan vi ved hjelp atferdsforskning, dataanalyse og digitale verktøy redusere avfallsmengden og øke kildesorteringen for å nå fremtidige krav om materialgjenvinning og klimafotavtrykk?

– Hvordan kan vi optimalisere dagens avfallslogistikk og skape sirkulære forretningsmodeller?

I forkant av workshopen fikk vi høre inspirerende innlegg om temaene fra: Henrik Siepelmeyer – UiA, Jon Erik Medhus – Carrot, Bogdan Glogovac – Ducky, Turi Regine Pettersen og Aurora Vildskog – Oda og Kari-Anne Lyng – NORSUS.

Vi ønsker å følge opp workshopen ved å utvikle felles samarbeidsprosjekter, og inviterer alle interesserte til å ta kontakt, også de som ikke deltok på selve workshopen.

Utfordring:
Hvis holdninger og atferdsendringer er det som må til for å minske avfallsmengden/øke utsorteringsgraden og kvaliteten på avfallet, trenger vi å måle effekter av virkemidler (fysisk tilrettelegging, kommunikasjon, gulrot/pisk). Det innebærer å innhente data om avfall fra alle husstander i en kommune/region, både fra eneboliger og blokker, og å teste ut hva som virker best. Tilsvarende gjelder dette for næringslivet

Mulige temaer for prosjekter:

Datafangst

• Hva finnes det av teknologi/logistikkløsninger i dag for innhenting av data?
• Hva er testet ut i Norge/andre land (gode/dårlige erfaringer, kostnader og lovverk i forhold til innhenting/bruk av data)?
• Erfaringer fra andre bransjer som måler ressursbruk – energiselskap/vannverk – datainnhenting/analysemetoder

Virkemidler – effekt: Hvilke tiltak er mest effektfullt i forhold til å minske avfallsmengden/øke utsorteringen?

• Samle inn/analysere resultat fra tilsvarende prosjekter/piloter (i Norge eller lignende land)
• Kan vi koble data fra flere aktører i verdikjeden (for eksempel hva som skjer med avfallet etter at det er samlet inn, hvordan påvirker dette materialgjenvinningsgraden?)
• Klimafotavtrykk koblet mot avfallsdata
• Test av ulike virkemidler/kombinasjon av disse over tid – måling av effekt

Produsentansvarsordninger – sirkulære forretningsmodeller som fungerer

• Ta utgangspunkt i en eller flere verdikjeder – hva fungerer bra i dag, og hvordan kan disse forbedres?
• Samarbeidsprosjekt mellom aktørene i verdikjedene – utvikle sirkulære forretningsmodeller som til sammen reduserer avfall/øker utsortering/gjenvinningsgrad

Returlogistikk – nye forretningsmodeller

• Mulighet for å utnytte «tomme» biler/transportmidler, ref. Oda som leverer mat/henter tomgods
• Samarbeid mellom aktører fra ulike bransjer – utvikle nye forretningsmodeller for avfallsinnhenting