Metallco Kabel etablerte seg på Øra i 2018 og sorterer og materialgjenvinner omkring 14.000 tonn brukte kabler i året. Nå investerer selskapet 100 millioner kroner i et nytt LIBS-sorteringsanlegg (det eneste i Norden) for å kunne levere enda renere fraksjoner til sine kunder. Dette vil bidra til at en økt andel av materialer blir gjenvunnet og kommer inn i et sirkulært kretsløp.
Metallco sorterer ut aluminium og kobber fra kablene. Ved å gjenvinne 1 tonn aluminium sparer vi 6 tonn bakusitt, som er en naturlig forekommende heterogen aluminiummalm. I tillegg reduseres Co2-utslippene med 9 tonn, sammenliknet med jomfruelig aluminium (0,5 tonn sammenliknet med 9,5 tonn). Hydro benytter aluminiumen til produksjon her i Norge. Det er prognoser på over 50 prosent økning av behovet for aluminium frem mot 2050.
Investeringen i denne nye LIBS-teknologien gjør det mulig å videreforedle fraksjonene her i Norge, i stedet for å eksportere disse til utlandet. Metallco legger på denne måten til rette for at vi kan utnytte råvaren her i Norge, samt en vesentlig besparelse i CO2-avtrykk. Anlegget vil ha en kapasitet på 15 tonn per time. Det vil være behov for 10 nye ansatte, med intensjon om å utvide etter hvert.
NCCE var med på omvisning hos Metallco Kabel 1. desember.
Investeringen er også koplet mot prosjektet «AluGreen», som skal utvikle og teste sirkulære aluminiumsprodukter basert på brukt aluminium og fornybar energi. Prosjektet har et totalbudsjett på 125 millioner kroner og eies av Hydro, mens SINTEF er forskningspartner. Prosjektet går fra 2021 til 2024, og oppstart av anlegget til Metallco er en viktig milepæl i fremdriften av prosjektet. Anlegget leveres de neste ukene og vil være klart for oppstart før jul. Metallco har holdt et høyt tempo og er klare for å komme i gang så snart alle tillatelser foreligger.
NCCE har sammen med Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans inngått en rammeavtale med Innovasjon Norge (IN), for å fremme eksport av sirkulære løsninger, kompetanse og teknologi til Singapore. Singapore har en ambisiøs plan for nullutslipp av avfall og CO2 frem mot 2030, og er også porten mot markedet i Sørøst-Asia. Les mer om det her.
Det er mange utfordringer å ta tak i, og som det nå etterspørres konkrete løsninger på. Enterprise Singapore (tilsvarende IN i Singapore) utlyser derfor flere innovasjonsutfordringer. Noen av oppdragene er betalt, helt eller delvis, og med mulighet for å teste ut piloter. Svarfrist er 31. januar 2023.
Følgende temaer er aktuelle:
Zero waste
Sustainable Food Source
Sustainable Materials
Sustainable Packaging
Dersom dette er interessant, har vi gjennom HPO-prosjektet tett kontakt med IN i Singapore/Enterprise Singapore, og kan bistå i prosessen. Her er det også mulighet for flere aktører å gå sammen om å tilby løsninger.
EarthresQue – bærekraftig bruk av overskuddsmasser og avfall i den sirkulære økonomien
EarthresQue er et landsomfattende prosjekt på håndtering av masse, inkludert forurenset masse og bruk av deponier. Mål er å få på plass system for å utnytte disse ressursene.
NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor. NCCE er med som deltakende partner, sammen med flere av våre medlemsbedrifter: Lindum, NOAH, FREVAR, Borregaard AS, Kronos, Borg Havn og Scandi Energy AS. I tillegg er NORSUS, NIBIO og Viken fylkeskommune med.
EarthresQue representerer et unikt samarbeid, også i verdenssammenheng, som alle partnerne i prosjektet er med på å forvalte. Les mer om oppstarten.
Årsmøtet gikk over to dager 20 -21 september, og inkluderte mye faglig spennende stoff inkludert workshops, i tillegg til et bedriftsbesøk hos Lindum og gjennomgang av deres biogassanlegg, pyrolyseanlegg og prosess for håndtering av trevirke.
Phd-stipendiatene er i gang!
Det er flere stipendiater knyttet til senteret, og de favner over et bredt spekter av fagområder. PÅ årsmøtet presenterte de sine emner, bl.a.:
Metoder for rensing av vann for PFAS
Gassproduksjon (metan) fra deponi – hvor mye gassproduksjonspotensiale er igjen i et deponi, og effekten av deponerte masser.
Bærekraftig sanering av skytefelt – forurensede areal og opprydding av disse
Hvordan gjøre business ut av overskuddsmasser og gjenbruk
Hvordan kvantifisere naturmangfold i LCA’er.
VI ser frem til all den spennende nye kunnskapen som vil komme de neste årene.
Fra avfall til produkt
Einar Bratteng, partner Berngaard Advokater og Phd stipendiat, tok deltakerne igjennom utfordringene i håndteringen av overgangen fra avfall til produkt. Definisjonen av avfall er tolket vidt i EU domstolen, og uklare regler og prosesser i Norge, gjør det tungvindt og forbundet med risiko for avfallsbesitter å øke sirkulariteten.
Defenisjonen om noe er et produkt eller avfall, handler om sannsynlighet. Det samme avfallet kan være produkt i en sammenheng, men ikke i en annen, og bevisbyrde og risiko ligger i dag på avfallsbesitter.
Bruk av sekundære råmaterialer handler mye om tillit
Naturrehabilitering
Massene som gjenvinnes skal ikke bare brukes til menneskeskapte produkter, som veier og bebyggelse, men også til naturrehabilitering. Eksempelvis kan massene som skal mudres utenfor Borg Havn utredes for hvorvidt de kan brukes til å gjenskape noen av naturområdene som har forsvunnet fra området over en periode på mange år. Her er det viktig at man bl.a. hensyntar miljøgifter, og hvordan dette kan påvirke biologisk mangfold.
Dag to ble innledet av Jonathan Colman, NMBU med «Introduksjon om naturrehabilitering og forvaltning av biologisk mangfold», før Ole Jørgen Hanssen fra NORSUS tok opp «Hvordan koble arealbruk og forvaltning av biologisk mangfold med LCA. Til slutt var det workshops for hvordan naturrehabilitering og biologisk mangfold kan inngå i de ulike prosjektene i EarthresQue.
Skatt og sirkulærøkonomi – «bedre å kaste enn å ta vare på?»
Vi fikk også et innlegg ved Eivind Furuseth, fra BI på skatter for sirkulære løsninger. Det er i dag få skatteregler som drar samfunnet vårt i riktig retning mtp sirkulærøkonomi. Og det er flere eksempler på det motsatte, hvor det mest kjente er hvordan kostnader til en vare først kommer til skattemessig fradrag når den «realiseres». Det vil si at en vare som ikke selges må destrueres for å unngå skatt tilsvarende som om den hadde blitt solgt. Gir man den bort, skal det skattes av den.
Men det får også store konsekvenser når man bruker skattepolitikken til å forme markedet.
Hadde vi kjørt rundt i hydrogenbiler, dersom vi ikke politisk hadde lagt til rette for gunstige ordninger for el-biler?
Et grep som utredes er muligheten for å lage «MiljøFUNN» tilsvarende skatteFUNN – men med miljøfokus. Dette ligger som et forsalg, men er ikke vedtatt.
Flere samarbeid på gang
Avslutningsvis var det flere workshops på gjenbruk av ulike fraksjoner, og det er allerede flere gode dialoger og samarbeid i gang som følge av EarthresQue. NCCE ser frem til å bidra fremover og sørge for at stadig flere aktører finner verdi i gjenbruk av masser.
16. juni deltok vi på den nordiske konferansen ‘Circular Economy in the Nordics – How can we make it happen?´. Konferansen ble åpnet av Klima- og miljøministeren Espen Barth Eide og hadde et spennende program med fokus på sirkulærøkonomi. Blant annet holdt Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker ved NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning et innlegg om den industrielle symbiosen på Øra, Fredrikstad.
I forkant av konferansen hadde vi besøk av et film-team som ønsket å vise eksempler på sirkulærøkonomi i praksis. Her er resultatet der bl.a. Barth Eide orienterer om sirkulærøkonomi og NCCEs Natalia Mathisen forteller om den industrielle symbiose på Øra.
Tusen takk til Batteriretur, Kronos Titan og Sirkel for at vi fikk filme hos dere.
SAMMEN fremskynder vi omstillingen til en sirkulær økonomi
7. juni samlet Cnytt.no, Circular Norway og vi i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi bedrifter, organisasjoner, politikere m.fl. til en konferanse med fokus på siste nytt innen sirkulærøkonomi!
Formålet med Den Store Sirkulærkonferansen er å inspirere, motivere og dele kunnskap som bidrar til å fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi for industri, bedrifter og kommuner i Norge.
Den 16. mai inviterte Norske Skog Saugbrugs AS til åpningen av CEBICO pilot-anlegg på Saugbrugs i Halden. Næringsminister Jan Christian Vestre var til stede, og talte med stor entusiasme; om industriutvikling, verdiskaping, og god forvaltning av naturressursene våre – og ytret optimisme om hva som er mulig å få til!
CEBICO er et sammensatt materiale som produseres fra mekanisk trefibermasse (TMP) og termoplast. TMP-fibre som forsterkning øker anvendeligheten til resirkulert plast fordi den blir sterkere og stivere. Materialets potensielle bruksområder er i emballasje, forbruksvarer, møbler, bilindustri, maritim, byggeindustri med mer.
Norske Skog Saugbrugs har flere prosjekter innenfor sirkulærøkonomi, og vi i NCCE gleder oss til å følge Saugbrugs videre og til å bidra der vi kan!
Astrid Skarheim Onsum tiltrådte som konsernsjef for Norsk Gjenvinning-konsernet i fjor høst. Bak seg har hun en lang karriere i Aker-systemet – sist som CEO i Aker Offshore Wind. I gjenvinningsbransjen ser hun store muligheter der industrialisering av bransjen er helt nødvendig for å lykkes. – Vi skal bruke den kunnskapen og erfaringen vi har, skalere den og få til endring i større dimensjoner enn tidligere, sier hun.
En bransje full av erfaring
Norsk Gjenvinning Norge-konsernet (NG) har 1 800 medarbeidere med virksomhet i de skandinaviske landene og Storbritannia. Konsernet består av en portefølje av selskaper innenfor sirkulærøkonomien, som skaper råstoff av avfall, og tilbyr tjenester knyttet til ombruk, miljøvennlig avfallshåndtering, miljøtjenester og råvareutvinning gjennom hele verdikjeden. Konsernet er den ledende aktøren i det norske markedet, og har stor geografisk utstrekning med 40 anlegg utover landet. I tillegg har konsernet en stadig sterkere posisjon og økende bredde i tjenestetilbud og virksomhet utenfor Norge. Selskapet startet for over 90 år siden som en liten skraphandel i Oslo. Skarheim Onsum har siden hun tiltrådte som konsernsjef brukt mye tid på å reise rundt og bli kjent med organisasjonen og menneskene, samt samarbeidspartnere og bransjen for øvrig. Med sin mangeårige erfaring fra industri, og med å ta i bruk kompetanse fra en bransje til en annen, har hun kartlagt flere muligheter.
– Det er enormt mye kompetanse og erfaring i denne bransjen. Nå skal vi bruke den kunnskapen og erfaringen vi har og skalere videre, slik at vi får til endring i større dimensjoner enn tidligere. Det krever at vi også må se til andre industrier for å lære. Da jeg kom til Aker og skulle jobbe med havvind, startet vi med å se på hva vi hadde av teknologi og kompetanse fra olje og gass som kunne være relevant for havvind. Forståelse for flytende strukturer og aktivitet til havs var noe vi tok med oss videre. På samme måte mener jeg vi må tenke når det gjelder sirkulærøkonomi. Hva kan vi ta med oss fra andre industrier? Eksempelvis kan vi en god del om råvarer, og vi kan en god del om hvordan råvarer henger sammen med industriutvikling, sier hun.
Norsk Gjenvinning foredler avfallet gjennom industrielle prosesser, som deretter selges videre som råvarer på det globale markedet. Konsernet meldte i sin Bærekraftsrapport for 2020 at 51 prosent av råvarestrømmen gikk til materialgjenvinning – altså ble til nye råvarer som gikk inn i produksjon av nye produkter. Skarheim Onsum sier de nå skal skalere for å skape endring i større dimensjoner. Slik jobber de for å møte kravene som EU ambisiøst setter – med krav til 55% materialgjenvinning innen 2025, 60% materialgjenvinning innen 2030 og 65% materialgjenvinning innen 2035. Bygg- og anleggsbransjen er allerede truffet av et krav om 70% materialgjenvinning som de jobber tett med kundene sine for å oppnå allerede.
For å øke graden av materialgjenvinning, og skape merverdi og bærekraftig vekst, trekker Skarheim Onsum frem behovet for å ta i bruk innovative løsninger i hele verdikjeden – og å digitalisere.
– Som jeg nevnte sitter vi på mye kunnskap og erfaring i konsernet. Kobler vi den mot annen informasjon vi tilegner oss, kan vi få til enda bedre samarbeid, øke kvaliteten på varene vi mottar og sikre at det blir flyt og skala i verdikjedene. Det har jeg stor tro på vil hjelpe i sirkulærøkonomi- og gjenvinningsbransjen. I Norsk Gjenvinning jobber vi blant annet med teknologi som et verktøy og virkemiddel for å skalere. Et eksempel på dette er selskapet REEN hvor vi har et eierskap og hvor løsninger for sensorikk, telematikk og software løftes inn i bransjen for å forbedre effektivitet og verdiskaping, sier Skarheim Onsum og legger til:
– I sirkulærøkonomien er det mange ulike datakilder som skal fungere sammen. Innhentingsleddet må fungere mer sømløst og effektivt, for så å få overgangen til produksjon og sortering hos kunden til å bli bedre. Videre kan en sikre at en får sporbarhet gjennom hele kjeden og ut i andre enden. Her trenger vi alt fra å forbedre sorteringsgraden hos kunden og på anleggene, slik at vi kan produsere enda mer høykvalitetsmaterialer. Dette er vi i gang med, blant annet på papiranlegget vårt der vi bruker robotikk og bildegjenkjenning for å sortere opp mot 97 prosent av alt papiravfallet som kommer inn.
Gjennom å skalere de gode løsningene som finnes i dag og tilføre ny teknologi, knytte dette sammen med data og software-løsninger som når helt ut til avfallskunder, samt også til sluttbrukere – slik skal vi klare å skape sporbarhet og transparens fra A til Å, sier Skarheim Onsum.
Astrid Skarheim Onsum er konsernsjef for Norsk Gjenvinning. Her presenterer hun på Fredrikstadkonferansen, 5.november 2021
Krav til sirkulærøkonomi i standarder og offentlige innkjøp
I juni 2021 ble Norges strategi for sirkulærøkonomi lagt frem med vekt på Norges ambisjon om å være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Strategien legger grunnlaget for arbeidet regjeringen gjør for å utnytte potensialet for verdiskaping i norsk næringsliv på basis av en mer sirkulær økonomi. Skarheim Onsum mener strategien må settes i en større sammenheng, og at det må settes krav til gjenbruk og ombruk.
Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi. Foto: Melkeveien Designkontor.
– Jeg tror det er viktig å si at her er det ikke en magisk knapp vi kan trykke på. Jeg tror det første steget er at sirkulærøkonomi må komme enda høyere på agendaen. Selv om det kom en rapport fra regjeringen om sirkulærøkonomi så blir det fort en energi-diskusjon, hvor vi ikke klarer å ta inn over oss den viktige delen om klimaarbeidet som må skje rundt material- og produktbruk. Krav til gjenbruk og ombruk må komme inn i standarder, og ikke minst offentlige innkjøp. Jeg tror vi må skape samarbeidsflater på regionsnivå og nasjonalt nivå – slik at vi klarer å sette sammen virksomheter – både offentlige og private for å se på sirkulariteten i praksis. Det er absolutt ting man kan gjøre på insentivsiden, og oppmuntre til ytterligere investeringer, men det starter med at bedriftene snakker sammen, sier hun og legger til, – Vi må ta ansvar i næringslivet og jobbe sammen med det offentlige. Når verden endrer seg så raskt som den gjør nå, må vi kanskje også tørre å tenke nytt om reguleringsprosesser.
Skarheim Onsum sitter også i det regjerningsoppnevnte utvalget som ser på rammeverket til klimavennlige investeringer. Mandatet til ekspertutvalet er å vurdere rammevilkårene og markedet for klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på bruk av fornybare ressurser i Norge . Utvalget fikk i januar utvidet sitt mandat til også å se på hvordan fellesskapet kan få sin del av den fremtidige gevinsten når staten bidrar til investeringer i grønn omstilling.
I henhold til en rapport offentliggjort av Riksrevisjonen 3. februar i år kjøper det offentlige varer og tjenester for nesten 600 milliarder kroner i året. Kilde: Riksrevisjonen.
Som privat aktør har Norsk Gjenvinning tatt flere initiativer og igangsatt tiltak for å sikre optimal bruk av ressurser. Blant annet har de, sammen med store aktører i byggebransjen, klart å lukke sirkelen for gips. De har fått på plass en ordning for innsamling av brukt gips og ødelagte gipsplater fra store deler av landet, som transporteres til deres fabrikk på Holmestrand. Der blir de innnsamlede gipsplaterestene behandlet gjennom en teknologisk prosess som tar avfall til gips i pulverfasong som så sendes videre til Norgips for å bli til nye gipsplater. Skarheim Onsum sier dette er et konkret eksempel på sirkulær økonomi i praksis, men også et eksempel på utfordringer en kan støte på.
– Ved gipsfabrikken jobber vi under en tilatelse som ble gitt basert på et pilotanlegg. Nå virker dette over all forventning og man kunne skalert, men reguleringsprosessen er en utfordring fordi det tar lang tid og setter begrensninger ettersom det er klassifisert som avfall i motsetning til råvarer, sier hun.
– Hvis en skal ha sirkulærøkonomi og grønn avfallshåndtering må en også sette av bynære arealer til anlegg og containere. Lastebiler tar plass, selv om de er elektriske eller går på biogass. Skal de kjøre innimellom småbiler eller ikke? Det er faktisk en del praktiske ting som vi må snakke om i tillegg til hvordan vi skal finansiere forskning og utvikling og hvordan dataene skal flyte.
Norge må sette fart på utviklingen
Skarheim Onsum sier Norge må henge i dersom det skal være ‘et foregangsland på sirkulærøkonomi’. Hun viser til at flere land nå setter opp farten og hvis vi ikke klarer å gripe mulighetene i de utfordringene vi ser, og finne løsninger på disse, vil vi sakke akterut.
– De landene som klarer å utnytte de ressursene som allerede befinner seg i landet, håndtere avfallsressurser effektivt ved å utnytte de inn i nye produkter – og dermed bidra til verdiskaping vil vinne. Ikke bare vil de få grønn produktutvikling, de vil også utvikle ny kompetanse, som igjen kan resultere i nye grønne produkter og tjenester. Og selvsagt er det slik at de som fanger opp og utnytter dataflyten i denne omstillingen, samt tilrettelegger for software-utvikling, er de landene som vinner. Dette er jo en posisjon jeg ønsker at Norge skal ta og som Norsk Gjenvinning, som en stor industriell motor, skal være med å dra, sier hun.
– Det skjer utrolig mye i Europa nå, drevet frem av EU, hvor de bruker både pisk og gulrot, samt finansierer opp forskning og utvikling – det skaper et stort momentum. Men jeg opplever også dette i andre deler av verden – eksempelvis vil USA også komme på banen på dette området med teknologi- og kompetanseutvikling. Vi ser de største mengdene med ressurser i Asia, så å se bort fra Asia i denne typen diskusjoner blir også helt feil. Akkurat nå har vi et mulighetsrom i Norge. Vi har en høyt utdannet befolkning som forstår klimautfordringen og det at sorteringsgraden går opp, og opp, og opp, skaper en unik mulighet for bruk av materialer, sier hun med tydelig stemme.
Tilpasning til regelverk og rammeverk i EU
I tillegg til EUs krav til materialgjenvinning, må Norsk Gjenvinning som stort konsern, også møte de nye rapporteringskravene i Taksonomien som kommer fra EU. Her stilles det krav om offentliggjøring av om økonomiske aktiviteter er bærekraftige i henhold til definerte miljømål og i henhold til definerte krav. Taksonomien skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige. Målsettingen er å få mer investeringer til mer bærekraftige selskaper og produksjonsformer.
– Vi jobber mye med EUs taksonomi, og det er ganske krevende å gjøre den rapporteringen, selv for et stort konsern som Norsk Gjenvinning. Men vi skal ta det som læring og dele vår erfaring med andre.
Etter vår samtale med Astrid Skarheim Onsum sitter vi igjen med en trygghet om at dette er riktig person på rett sted, til riktig tid – og vi ser frem til å følge henne og Norsk Gjenvinning videre.
Om Norsk Gjenvinning
Norsk Gjenvinng har et større anlegg på Øra utenfor Fredrikstad.
Norsk Gjenvinning er Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester. Konsernet tilbyr tjenester knyttet til miljøvennlig avfallshåndtering og råvareutvinning gjennom hele næringskjeden. Tjenestetilbudet omfatter avfallshåndtering, industriservice, husholdningsrenovasjon, mottak av masser, riving og ombruk, miljøsanering og sikkerhetsmakulering.
Øra-området er i ferd med å befeste sin posisjon som nasjonalt senter for sirkulærøkonomi i Norge, både gjennom praktisk handling og i en forsknings- og undervisningssammenheng. NCCE, i samarbeid med NORSUS og 10 medlemsbedrifter på Øra fikk innvilget 200.000nok i midler fra Fredrikstad Smart&Næringsfond for å skape en digital omvisning og presentasjon av forretningsvirksomheten knyttet til sirkulærøkonomi og industriell symbiose blant aktørene ved Øra Næringsområde.
Øra-området har fått en bred presentasjon i rapporten fra Ekspertgruppen for sirkulærøkonomi i Prosess21-arbeidet, og har kommet med som partnere i store nasjonale prosjekter knyttet til sirkulærøkonomi (bl.a. EarthresQue og Eyde-klyngens arbeid med kartlegging av sidestrømmer). Kartleggingsarbeidet som gjøres gjennom prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» dokumenterer også hvor sentralt Øra-området er for gjenvinning av ressurser fra mange avfallstyper i Norge. Vårt felles engasjement for kunnskapsdeling om sirkulærøkonomi og industriell symbiose er verdifullt for utviklingen av et bærekraftig samfunn og en katalysator for fremtidens arbeidsplasser.
TIlgjengeliggjør Øra for flere
For å gjøre Øra tilgjengelig for et bredt spekter av målgrupper filmet vi prosesser fra de sirkulære prosessene og intervjuet nøkkelpersoner hos flere Ørabedrifter. Filmene dokumenterer og markedsfører området lokalt, nasjonalt og internasjonalt, overfor studenter og skoleelever, samarbeidspartnere og potensielle interessenter mht etablering, internasjonale aktører og andre interessert i sirkulærøkonomi og industriell symbiose. Filmene ble spilt inn i mai og juni, og høsten ble brukt til klipp, teksting og animasjon.
«Helaften» film
Det skjer utrolig mye relevant innen industriell symbiose, samarbeid og sirkulærøkonomi på Øra. Med materiale fra 10 aktører var det nok til flere timer med spennende film. Arbeidet har resultert i 3 filmer av ulik lengde på hhv 50 sekunder, 7 minutter og 27 minutter, hvorav to også foreligger på engelsk. For hele utvalget, se NCCEs kanal på Youtube her.
Omvisningene er svært populære og har blitt etterspurt og delt av ulike aktører hver gang de er vist.
En stor takk til bedriftene som har stilt opp!
Den digitale sightseeingen synliggjør den sirkulære verdiskapingen som skjer på Øra og bidrar til å tilgjengeliggjøre kunnskap om sirkulærøkonomi og industriell symbiose i området på en måte som den enkelte bedrift ikke ville fått til på egenhånd. NCCE med nettverket sitt bruker disse omvisningene aktivt, med mål om å tiltrekke nye aktører, næringsutvikling, økt verdiskapning og nye arbeidsplasser til regionen. Alle som har deltatt i prosjektet har vært utrolig positive og bidratt aktivt med gode ideer, tid og positiv omtale.
Aktørene på Øra har skapet en unik kultur for samhandling, med nasjonale og internasjonalt relevante prosjekter, og NCCE gleder seg til å fortsette å vise disse frem til et enda større publikum som følge av dette prosjektet.
Økt fokus på sirkulærøkonomi og press på råvarer, fører til behov for nye muligheter og markeder for avfallsbaserte produkter og råvarer. Onsdag 8. september var det felles oppstartsmøte for Phd på avfalssrett v/ Einar Bratteng.
Doktorgraden tar for seg spørsmålene som oppstår i det avfall «transformeres» til produkt, og utfordringer mellom ønsket om gjenvinning på den ene siden, og eksisterende produkt- og miljøstandarder på den andre siden. På dagens workshop gjennomgikk vi rettslig praksis fra EU og Norge, på grensene mellom produkt og avfall. Det er avfallsregelverket som håndterer avfall og produktregelverket som håndterer produkt og styrer i hvilken grad avfall kan bli produkt.
Et spørsmål om sannsynlighet
Det er et spørsmål om sannsynlighet for miljøforsvarlig bruk av strømmen, som er med på å definere om den er avfall eller ikke. Utfordring og muligheten er at bevisbyrden på sannsynlighet sitter hos selskapet. Bevis på sansynlighet kan være; presedens og eksisterende avtaler/kontrakter på bruk. Om avfallet er farlig eller ikke avgjør ikke definisjonen, men har betydning for sannsynlighetsvurderingen. Videre kan overforbruk av et produkt kan være ulovlig avfallsdisponering.
Konkurransefortrinn
En god dialog mellom bedriftene og myndighetene skal føre til at reguleringene strammes inn i takt med teknologisk utvikling og nye løsninger. Det vil gi et konkurransefortrinn for selskapene som er tidlig ute med å endre, utvikle ny teknologi og prosesser.
Doktorgradsstudiet finansieres av Stena Recycling, Returkraft, SAR-gruppen, Norsk Spesialolje, Wergeland-Halsvik, Indus, Lindum, VEAS, Vesar, RENAS, NOAH samt Advokatfirmaet Berngaard, i samarbeid med Forskningsrådet. Disse danner et samarbeidsforum som skal gi innspill til Einar Brattengs arbeid, og bidra til å identifisere faktiske og potensielle rettslige hindre for å utnytte avfall til råvarer og produkter.
Har den tekniske utviklingen løpt fra «gjenvinningsforbudene?»
Bedre kunnskap om kvalitet, mengde og lokalisering av side- og avfallsstrømmer bidrar til utvikling av nye markeder for utnyttelse av sekundære råvarer.
På dette SirkelTREFFet får vi høre fra ulike aktører som på hver sin måte jobber for å skape verdi av side- og avallsstrømmer.
Dato: 26. august Tid: kl. 09.00-10.30 Sted: Teams
For påmelding: kontakt natalia.mathisen@ncce.no
Program:
Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/Natalia Mathisen, Daglig leder, NCCE
Erfaringer fra nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri v/ Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
Mulighetsbilde – behandling av sidestrømmer fra prosessindustri v/ Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
PREMIERE: kortfilm om Industriell Symbiose på Øra
Oppsummering
Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
Erfaringer fra nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri v/ Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
Eyde-klyngen har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjennomført en nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri, for å kartlegge mulighetene for økt ressursutnyttelse og reduserte mengder uorganisk farlig avfall fra prosessindustrien. Prosjektet har kartlagt materialsidestrømmer fra 54 prosessindustri- og mineralbedrifter. Dette er i samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperter for å finne nye bruksområder for disse materialsidestrømmene. Stine skal fortelle nærmere om hvordan de har jobbet og erfaringer de har gjort i prosessen.
Future Materials er et nasjonalt utvikling- og testsenter for materialer. Gjennom å forbedre materialegenskapene i et produkt kan man også utnytte materialene i større grad og øke graden av gjenbruk.
Siv vil fortelle om deres testfasiliteter, kompetanse og nettverk og hvordan disse benyttes for å utvikle bærekraftige avanserte materialer til eksisterende og nye produkter.
Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
Mulighetsbilde – behandling av sidestrømmer fra prosessindustri v/ Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
Hjetland Industripark jobber for å få ny aktivitet inn i industrilokaler i Høyanger. De har valgt å fokusere på sirkulære prosesser, spesielt med tanke på behandling av sidestrømmer fra prosessindustri, og har bl.a. tilgang på et ArchFume anlegg.
Tommy viser hvordan de tenker rundt verdiskaping og sidestrømmer.
PREMIERE! Digital omvisning: industriell symbiose på Øra
Vi får innblikk i hvordan bedriftene på Øra samarbeider og skaper verdi gjennom anvendelse av hverandres sidestrømmer i en industriell symbiose.
Øra-området er kjent som nasjonalt senter for sirkulærøkonomi i Norge, både gjennom praktisk handling og i en forsknings- og undervisningssammenheng. NCCE og bedriftene som holder til i Øra Næringsområde, får stadig henvendelser fra studenter, bedrifter og internasjonale aktører som ønsker informasjon og omvisning.
For å nå ut til flest mulig med aktivitetene på Øra, har NCCE i samarbeid med NORSUS og bedriftene på Øra, laget en digital sirkulær sightseeing i filmformat. Prosjektet er støttet av Fredrikstad Smart- & Næringsfond.
Velkommen til premiere på kortversjonen av den digitale omvisningen.
