Acinor har jobbet med sirkulære kjemikalie-løsninger i 20 år. Nå har de hatt et stort gjennombrudd med bærekraftig ammoniumsulfat, som produseres av avfallsvann hos Veas og som brukes både i landbruket og i industrien. – Vi er ikke en produsent, men vi finner løsninger for produsentene. Vi bringer biprodukter til markedet, sier daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon.

Acinors historie startet da Borregaard planla å legge ned sin svovelsyreproduksjon. Borregaard produserte svovelsyre fra svovelholdig malm som de hentet fra gruvedrift.

 – Vi ble en distributør av svovelsyre fordi Borregaard stoppet sin produksjon. Min far jobbet med svovelsyre hos Borregaard hele sitt arbeidsliv, og vi så at noen måtte ta seg av det norske markedet, sier daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon.

– Vi startet med å etablere et samarbeid med Kronos Titan, som er Nordens største forbruker av svovelsyre. Vi begynte med å distribuere svovelsyre derfra, og gikk etter hvert over til å distribuere fra egen terminal, sier de Flon. Han skulle opprinnelig bare hjelpe sin far da han grunnla bedriften, men siden har han jobbet i selskapet.

Sur nedbør

Metallsmelteindustrien nedover i Europa var hovedårsaken til den sure nedbøren på 70- og 80-tallet, på grunn av utslipp av svoveldioksid til lufta. Sur nedbør har konsekvenser for vassdrag, skog og bygninger. Derfor kom det et krav om rensing. Ved å reagere svoveldioksid med vann og oksygen får man svovelsyre som sirkulært biprodukt.

 – Så da kom det en helt ny næring med det som er et veldig tidlig sirkulært produkt. De som produserte metaller som for eksempel kobber og nikkel ble plutselig svovelsyreprodusenter, sier Rolf Egil de Flon.

Acinor ble etablert i 2002, og startet opp driften i 2004. Bedriften holder til på Øra i Fredrikstad og har i dag sju medarbeidere. Etter oppstarten med svovelsyre har bedriften nå rundt 70 ulike produkter, og selger omtrent 40.000 tonn kjemikalier i året.

Stort gjennombrudd

 – Vi har et prosjekt som vi har jobbet med i mange år i samarbeid med Veas, som har gitt et stort gjennombrudd når det gjelder sirkularitet og som har resultert i en betydelig volumøkning, sier de Flon.

Ammoniumsulfatet blir produsert av Veas som er Norges største renseanlegg for avløpsvann. Selskapet eies av kommunene Oslo, Bærum og Asker, og renser avløpsvannet for å forhindre utslipp av blant annet fosfor og nitrogen i Oslofjorden.

Veas’ renseprosess gjenvinner rundt 80 prosent av nitrogenet, hvorav 15 prosent skjer i en kjemisk prosess der det tilsettes svovelsyre. Ut av denne prosessen dannes det ammoniumsulfat.

– Svovelsyre brukes for å fange nitrogenet som er i avløpet, som gir biproduktet ammoniumsulfat. Veas har gjort dette i mange år, men tidligere brukte de et annet kjemikalie med fossilt opphav. Veas’ overgang fra et produkt med fossilt opphav til et sirkulært produkt har også gitt en stor CO₂-fotavtrykkgevinst, sier de Flon.

Denne svovelsyren kjøper de fra Acinor.

– Kort fortalt selger vi et biprodukt til Veas, vi tar et biprodukt tilbake, og det biproduktet blir igjen levert til en tredjepart i Norge som produserer for eksempel gjødsel. Så der har du tre sirkler i den sirkulære økonomien, sier de Flon.

En lignende sirkulærløsning har Acinor skapt med en biodieselprodusent. Acinor leverer svovelsyre og kaliumprodukter til produsenten og tar biproduktet deres tilbake, som de så videreformidler til gjødselprodusenter.

Dobbelt-sirkulært

Det nye produktet fra Veas, ammoniumsulfat, kan brukes på flere måter; blant annet i jordbruk og konvensjonell prosessindustri.

 – Produktet er dobbelt-sirkulært fordi man bruker svovelsyre til å fange nitrogen med, og da får du et nytt biprodukt som er ammoniumsulfat. Så langt har vi solgt kun til gjødselindustrien, men vi jobber med flere mulige leveranser mot annen industri også, og det kommer til å erstatte andre nitrogenprodukter med fossilt opphav. Disse blir jo da skjøvet ut til fordel for et sirkulært produkt. Som oftest blir alternativene til ammoniumsulfat produsert med naturgass som innsatsfaktor, så reduksjonen i CO₂-avtrykk er jo formidabel. Du erstatter et fossilt produkt med et sirkulært produkt som ikke har noe fossilt opphav, sier han.

Flere prosjekter er på gang rundt dette.

 – Vi tenker på å finne de mulighetene som er fornuftige. Vi er ikke en produsent, men vi finner løsninger for produsentene. Vi bringer biprodukter til markedet og er en aktør som knytter forskjellige bransjer sammen. Det er så mange muligheter med dette produktet, og man må være proaktiv for å komme videre, sier han.

Vil få norske bønder interessert

Hittil har Acinor levert mest ammoniumsulfat til utlandet, men de jobber nå med å få etablert bruken av dette i norsk landbruk også.

– Ammoniumsulfat fra Veas, som inneholder både nitrogen og svovel, er det betydelig interesse for. Det kan brukes som råvare til produksjon av kjemisk gjødsel, og dessuten som ferdig produkt som sprøytes på jordene. I tillegg kan det benyttes for å «piffe opp» nitrogeninnholdet i husdyrgjødsel og andre typer naturgjødsel med formål om å øke gjødselverdien. Det er et stort behov for dette også i landbruk som foretrekker naturlig gjødsel, der nitrogen er begrenset, sier han.

Acinor har allerede gjort leveranser til landbruket i Norge via samarbeidspartneren Flex Agri AS, som har sprøytet produktet ut på jorder i Vestfold og Telemark.

 – Flex Agri har produsert flytende gjødsel i lang tid og de har masse kunnskap om landbruk og nye alternative gjødselkonsepter. Vi må jobbe videre med å få den norske bonden interessert i å gå bort fra nitrogengjødsel produsert fra fossile kilder og over på det sirkulære produktet. Det ble gjort forsøk med gode resultater i fjor – produktet er også billigere enn de konvensjonelle produktene og gir besparelser for bonden. Denne våren ser vi allerede en økning i etterspørsel sammenlignet med fjoråret, sier han.

Acinor og NCCE

Acinor har vært NCCE-medlem i mange år.

 – Hvorfor er dere medlem? 

 – Vi ønsker å være i et forum med andre som ønsker fokus på innovasjon. Det er en møteplass som er interessant og nyttig, sier de Flon som meldte bedriften inn den gangen det kun var 10–12 medlemmer i NCCE.

 – Har du et godt råd til bedrifter som vil satse på sirkulær økonomi?

 – Å tenke muligheter utenom det etablerte. Du må søke etter løsninger på hva biproduktene og avfallsproduktene kan brukes til, sier Rolf Egil de Flon.

Følg Acinor her:

Nettside

LinkedIn

Takk for en hyggelig årskonferanse i Fredrikstad. Det er alltid inspirerende å bli bedre kjent med medlemmene våre, både faglig og sosialt.

Det formelle årsmøtet ble holdt først på dagen, og nytt styre ble valgt. Nils W. Aulie har sluttet i Miljø Norge, og gikk dermed også ut av NCCEs styre. Vi takker for god innsats! Kjell-Arne Leinum, Skolt miljøpark, går fra vara til ordinært styremedlem. Og Kristofer Larsen, NOAH, er nytt varamedlem. Se styret her

Årskonferansen startet med «sirkulære hemmeligheter» av Cathrine Finstad, både morsomt og treffende med tanke på hva som skal til for å skape tillitsbyggende relasjoner som grunnlag for samarbeid i en klynge.

Årets faglige tema var industriell symbiose, med innledning av Åse Toril Gustavsen, Østfold fylkeskommune, som fortalte om 4-partssamarbeidets ambisjon om å etablere 100 grønne og klimanøytrale industri- og næringsparker i Norge innen 2030, med minst to i hvert fylke. 4-parts samarbeidet består av fylkeskommunene, SIVA, IN og Forskningsrådet.

Deretter fikk vi en introduksjon til Norges fremste industripark på industriell symbiose – Øra, av Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker NORSUS.

Etter lunsj fikk vi en «guidet tur» rundt Øra med bedriftsbesøk hos Frevar og Borg Havn. Stor takk til alle som bidro med innlegg og omvisninger – og alle våre deltagere som bidro til en vellykket årskonferanse!

Se film fra årskonferansen her:

Se fotoglimt fra årskonferansen her:

KS, Asker kommune, Circular Norway og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi samarbeider i år om Den store sirkulærkonferansen. Den 14. mai arrangeres Den store sirkulærkonferansen, og den 15. mai følger KS Kommunesektorens interesseorganisasjon opp med Sirkulær Praksis.

Hør hva Kjetil Bjørklund, fagleder klima i KS, og Asbjørn Flo, næringssjef i Asker kommune, sier om Den store sirkulærkonferansen 2024:

Meld deg på Den store sirkulærkonferansen her.

Sirkulær Praksis er for første gang den del av Den store sirkulærkonferansen. I år presenteres nyskapende prosjekter innen ombruk av tekstil, innovative prosjekter innen vannets kretsløp og den siste kunnskapen innen sirkulære bygg.

Se program for begge konferansedagene her.

Øra industripark omfatter i dag rundt 150 bedrifter som sammen skaper over 2000 arbeidsplasser. Sammen med NCCE har bedriftene, med Glemmen, kommunen, fylkeskommunen og NAV avklart hvordan vi kan øke antall lærlinger til Øra.

Industriparken er blant annet kjent for sitt omfattende bidrag til Norges sirkulærøkonomi og er et nasjonalt fyrtårn for industriell symbiose, hvor flere av bedriftene anvender hverandres side- og avfallsstrømmer.

Store muligheter på Øra

Store andeler av Norges avfallsstrømmer er innom Øra, for enten å få økt verdi, eller for å sirkuleres og sendes ut til ny bruk nasjonalt og internasjonalt. Her ligger store gjenvinningsbedrifter som Sirkel glass, Stene Stål Gjenvinning, Batteriretur, Hydrovolt, Norsk Gjenvinning og Metallco Kabel, for å nevne noen. Alle bidrar de til at vi i Norge kan utnytte ressursene våre mer effektivt.

Kunnskap er nøkkelen

Dette krever kunnskap, og mens flere av anleggene er topp moderne, så er det menneskene bak som leverer kompetansen som skal til for å sikre verdiene våre og videre innovasjon. Lærlingene på Øra er en viktig del av denne kompetansen, og flere av Øra-bedriftene tar imot lærlinger hvert år. Dette skjer i godt samarbeid med blant annet Glemmen videregående skole og kommunen.

Nye behov

Sammen med NCCE har bedriftene, med Glemmen, kommunen, fylkeskommunen og NAV avklart hvordan vi kan øke antall lærlinger til Øra. Utgangspunktet var innen avfall- og gjenvinningsfaget.  Vi har kartlagt hvilke behov som finnes og hvilke muligheter som ligger i lærlingeordningen innen avfall- og gjenvinning. Glemmen vgs har blant annet veiledet bedriftene i læreplanen for gjenvinningsfaget, samt metode for å vurdere læreplanmålene i den enkelte bedrift. I dette arbeidet kom det frem at det er lærlingeordningen innen produksjonsteknikk som vil dekke bedriftenes behov best.

«Det har vært utrolig fint å se hvordan så mange ulike aktører har kommet sammen for å sikre at vi stiller med riktig kompetanse, slik at vi sammen skaper morgendagens muligheter.»

Natalia Mathisen, NCCE

Nye løsninger

Østfold fylkeskommune og NAV har i samarbeid med Glemmen vgs hørt på bedriftene og resultatet er en ny modulstrukturert opplæring for voksne innen produksjonsteknikk. Det nye opplæringsløpet innebærer betydelig mer opplæring ute i bedrift, der lærer i større grad følger opp eleven på arbeidsplassen. Opplæringsperioden i bedrift vil skje allerede høsten 2024, og NAV og Glemmen vgs. er godt i gang med å rekruttere aktuelle kandidater til utdanningen. Opplæringsløpet er mer praksisnært og spesielt tilrettelagt for bedriftene på Øra og industrien lokalt.

Det ble i februar avholdt et infomøte for bedrifter og opplæringskontoret på Glemmen vgs. Formålet med møtet var å vise hvilke muligheter opplæringsløpet gir bedriftene for rekrutteringen av faglært kompetanse, og ikke minst en mulighet til å komme med innspill til det nye utdanningsløpet. Ønsket var også å invitere bedrifter til å ta imot lærlinger fra den nye klassen. Det ble også gitt informasjon om hva det nye utdanningsprogrammet innebærer for bedriftene, deriblant hvilken oppfølging de vil få fra Glemmen vgs og NAV, samt forslag til ny lønnsmodell for voksne lærlinger. Det er mange som er interessert i å jobbe som fagarbeider i industrien. Vi håper at enda flere bedrifter blir med og bidrar til utdanningen av flere fagarbeidere i produksjonsteknikerfaget.

«Det er viktig for oss at vi treffer på bedriftenes behov for kompetanse, og vi setter stor pris på innsatsen bedriftene har lagt ned i samarbeidet med å lande et godt program»

Heine Kristiansen, Glemmen VGS

Glemmen kommer til å jobbe tettere med bedriftene over sommeren. Det kommer da også en ny læreplan som er modulbasert og tilpasset voksne. Det nye programmet starter opp til høsten og vi ser frem til å følge effekten!

«NAV og Glemmen vgs. ønsker samarbeid med flere bedrifter fra Øra og industrien lokalt, både godkjente lærebedrifter og bedrifter som ønsker å bli det»

Björn Bergman, markedsrådgiver, NAV Fredrikstad

Ta gjerne kontakt med Björn Bergman som er markedsrådgiver i NAV Fredrikstad, om du er interessert å vite mer.

Kontaktinfo:
bjorn.bergman@nav.no // tlf: 4542 8888

Regjeringen har nå lagt frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi. – Sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klima- og miljømålene. Det kunne derfor være nyttig om noen fikk i oppdrag å utforme ulike scenarioer med hva som skal til av virkemidler for å nå målene i 2030, som sammen med ekspertgruppens rapport vil gi et grunnlag for å ta beslutninger om prioritering av virkemidler, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Tre år etter at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi ble lansert, ble Handlingsplan for en sirkulær økonomi lagt frem den 14. mars, av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsminister Jan Christian Vestre. Handlingsplanen er ganske kortsiktig og gjelder bare for perioden 2024-25.

– Det er ingen store overraskelser i planen, den inneholder mer en oppsummering av pågående aktiviteter, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.

Hun legger til at NCCEs medlemmer ikke har ventet på Regjeringens plan, men i stedet hele tiden har jobbet aktivt med å gjøre Norge mer sirkulært gjennom å utvikle innovative løsninger i nye sirkulære verdikjeder.

– Hvis Norge skal være et foregangsland innen sirkulær økonomi bør planen inneholde noe mer enn tiltakene i EU som Norge skal følge opp. Men samtidig er det positivt at Norge vil følge EU med tanke på utforming av regelverk, og at statlige FoUI-virkemidler og kapital innrettes mot sirkulærøkonomi og samarbeid, sier hun.

Ekspertgruppe

Regjeringen har nå oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet, og som skal levere en rapport innen april 2025. To av NCCEs medlemmer er representert i utvalget, Marit Aursand fra Sintef og Thomas Hartnik fra NIBIO.

– Det er positivt at to av NCCEs medlemmer er representert i ekspertgruppen oppnevnt av regjeringen, og som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet. Det blir interessant å høre hva som kommer ut av deres rapport i april 2025, forhåpentligvis konkrete tiltak og en tidshorisont på dette, sier Tina Wågønes.

Selv om NCCEs medlemmer konstant har drevet – og driver – den sirkulære utviklingen videre, hadde mange håpet på en mer konkret handlingsplan. Hvis ekspertgruppen hadde blitt nedsatt allerede da strategien kom i 2021, kunne resultatet av arbeidet i gruppen dannet grunnlag for handlingsplanen nå.

Les også: NCCE-medlemmer: Kom med innspill om handlingsplanen

Se handlingsplanen her

Stein Dietrichson startet Re-Turn AS i 1998, og bedriften er i dag ledende på fagkompetanse innenfor plast. Nå er Dietrichson og Re-Turn sentrale i et nytt prosjekt som skal utvikle nye, sirkulære verdikjeder rundt gjenvinning av plast i Norge. – Plasten er en ressurs og den bør omdannes til noe fornuftig her i Norge i stedet for å bli eksportert, sier Dietrichson.

Re-Turn, som holder til i Fredrikstad, har et velutstyrt laboratorium og har spesialisert seg på laboratorietjenester, konsulentoppdrag og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien i inn- og utland.

Historien om bedriften startet like før årtusenskiftet.

– Re-Turn ble etablert i 1998 for å lage en opptenningsbrikett som skulle bestå av bæreposeplast og treflis. Produktet het Re-Flame, og vi har gjort mange undersøkelser som viser at det er mindre farlig å brenne bærepose-plast enn det er å brenne ved og en rekke andre materialer. Mange tror imidlertid at det er farlig å brenne all plast, men et par av de vanligste plastmaterialene brenner meget rent, sier Stein Dietrichson.

Maling for skip

Han ble utdannet plastingeniør i 1973 i Østerrike. Interessen for plast var ikke tilfeldig med en far som var sjef på Norges første plastfabrikk NTP og en bestefar som var teknisk direktør på Helly Hansen, og som fant opp moderne regnklær.

Dietrichson jobbet i mange forskjellige firmaer før han startet for seg selv.

– I en alder av 53 år begynte jeg for fullt for meg selv i Re-Turn. Tennbrikettene ble lagt i skuffen, men vi jobbet videre med andre produkter. En gammel bekjent var spesialist på maling teknologi, så vi begynte å utvikle «Advanced Marine Coatings» (AMC), med nanomodifisert maling for skip. Samtidig fikk vi en del spennende oppdrag for offshore-sektoren, og etter hvert prosjekter med vindmøller. Parallelt gjennomførte vi en god del forskning, og beveget oss hele tiden i retning av mer miljøvennlig plast, nanoteknologi-lim og kompositter.

Ledende på plast-kompetanse

Grønne valg har vært en sentral del av Re-Turn hele tiden. Og de var tidlig ute med det meste.

– Mesteparten av det vi har drevet med har vi vært ti år for tidlig ute med. Timing har aldri vært min sterke side, smiler han.

Kjernevirksomheten i Re-Turn er i dag produksjon av epoksy-systemer for maling, lim til byggevareindustri og småbåter mm. I tillegg har bedriften de siste 20 årene bygget opp et moderne laboratorium for testing av belegg, kompositter og termoplaster. Til sammen er seks personer ansatt i Norge, mens en jobber fra Stockholm.

– I den store sammenhengen er vi en mygg, men samtidig er vi et av de ledende kompetansefirmaene innenfor plast i Norge i dag. Laboratoriet vårt er ikke stort, men det er funksjonelt og kan konkurrere prismessig, sier han.

Nytt prosjekt

Gjennom årene har selskapet og Stein Dietrichson vært involvert i mange prosjekter og løsninger for resirkulering av polymere-materialer, inkludert innblanding av biobaserte materialer. Nå er han fagansvarlig for det nystartede prosjektet Thermo Plastics Circle – TPC. Prosjektet skal blant annet undersøke monoplast avfallsstrømmer og finne samarbeids- og logistikkløsninger for disse. Det skal også kartlegge hvordan lukt fra plastsøppel kan reduseres og optimalisere egenskaper ved den resirkulerte plasten, slik at plastprodusentene ikke opplever produksjonsstans og reklamasjoner.

Prosjektet er støttet av Handelens Miljøfond og Innovasjon Norge. Prosjektet eies og ledes av Norsk senter for Sirkulær Økonomi NCCE og i tillegg til Re-Turn og søsterselskapet Nordic Polymer & Processing Technology (NP&PT) er Borg Plast- Net (BPN), Beform, Bewi og Rotostøp med i prosjektet.

Les mer om prosjektet her.

I dag går det meste av gjenvinnbar plast i Norge til eksport eller direkte til forbrenning. Omtrent syv prosent blir igjen til resirkulering i Norge.

– Vi tenker så kortsiktig i Norge at vi sender all plasten ut av landet. Plasten er en ressurs og den kan omdannes til noe fornuftig i Norge. Når oljeproduksjonen blir nedtrappet må vi alle bruke resirkulert plast, og da må vi kunne gjøre dette i Norge. Vi må slippe å importere plast som er resirkulert av plasten vi selv har levert, sier Stein Dietrichson.

Vil ta vare på ressursene

– Det viktigste med prosjektet er å finne ut hvordan disse ressursene kan tas vare på. Jeg besøkte nettopp et sykehus i Oslo hvor de sier at de har fått garanti for alle plastkannene de sender fra seg blir resirkulert. Men de blir ikke resirkulert i Norge, sier han.

– Myndighetene har sagt at vi har så lite plastvolum i Norge at vi heller eksporterer det som et problem i stedet for å bruke det som en ressurs. Vi genererer mer enn 120.000 tonn plastavfall bare fra emballasje i året i Norge. Hvis myndighetene hadde ønsket det, kunne vi fint ha laget et resirkuleringsanlegg. Men økonomien i det å resirkulere plast er vanskelig. Det er dyrere å resirkulere enn å bruke jomfruelig plast, sier han.

Alle deltakerne har store forventninger til prosjektet.

– I Re-Turn og NP&PT har vi jobbet med dette i mage år, og har hatt noen forprosjekter. Og prosjektet bygger på en solid plattform av erfaringene og den kompetansen vi tilegnet oss. Nå får vi også den nye kompetansen som vi trenger. Vi tror både norsk plastindustri og brukere av plast vil få nytte av dette, sier han.

– Med kompetanse og fornuft kan plast leve evig. Det gjelder bare å se mulighetene, fastslår han.

Gir vindmølleblader nytt liv

Også utenfor Re-Turn har Dietrichson spennende prosjekter på gang. Sammen med en tidligere kollega har han blant annet jobbet med å lage terrassebord av treflis og plast. Da det viste seg at Norske Skog Saugbrugs jobbet med noe lignende, ble de to fagkonsulenter for dem.

Et annet pilotprosjekt er å sage opp vindmølleblader for å omdanne til lastbærende byggematerialer. Sammen med Pål Francis Hansen og tre andre har han startet Wingbeam AS.

– Vindmøllevingene lever ikke lenge. De eldre, små turbinene tas ned etter 10-15 år, mens de nye som settes opp nå varer i ca. 25 år. Vindmøllebladene er meget sterke siden de skal stå imot mye vær og stormer. Når de tas ned så har de til i dag ikke hatt noen fornuftige anvendelsesområder med større volumer, sier han.

 Vindmøllebladene er laget av epoksy eller polyester forsterket med glassfiber og karbonfiber og inneholder mange verdifulle materialer i tillegg til plast, blant annet kobber og syrefast stål

– De materialene vi skal ta ut kan brukes i miljøer hvor det er mye korrosjon: Der stål vil ruste eller tre vil råtne. På den måten kan disse materialene fra vindmøllene brukes i alt fra brygger til pæler, og i anvendelser i oppdrettsanlegg, i bjelker og andre lastbærende konstruksjoner. Det kan erstatte stålbjelker og limtrebjelker. Vi har 3-4 patenter som er under utarbeidelse og dette har blitt veldig spennende, sier han.

Støtter NCCE

Han var også sentral da NCCE ble grunnlagt.

– Jeg sto på talerstolen på Øra-konferansen for en del år siden og avsluttet mitt innlegg med at det var på tide at vi lager et senter for sirkulærøkonomi i Fredrikstad. Etterpå hadde vi en del møter og fikk til den første finansieringen slik at vi kunne starte opp. Vi støtter opp om NCCE og ser det som viktig at det er noen som satser på sirkulær økonomi, sier Dietrichson som også var initiativtager til Borg Plast Nett for 20 år siden.

– Har du noen gode råd til andre som har en god ide innenfor sirkulær økonomi og vil starte opp?

– Det er viktig å tenke volum og stort, men å begynne forsiktig når finansieringen er på plass. De to første årene vil man helt sikkert ikke tjene penger. Jeg vil også anbefale å samarbeide med NCCE. Å melde seg inn for å få råd og hjelp, avslutter Stein Dietrichson.

Følg Re-Turn her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Asker kommune skal dele ut sin årlige bærekraftspris, i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Med denne årlige prisen ønsker Asker kommune å hedre en lokal bedrift som aktivt jobber med bærekraftig utvikling og som bidrar til at kommunen når sine mål innen de fire endringsområdene de neste fire årene.

Utviklingen av Asker skal være bærekraftig. En bærekraftig utvikling ivaretar dagens behov uten å ødelegge kommende generasjoners muligheter. For at utviklingen skal være bærekraftig må den ivareta både miljø, økonomi og sosiale forhold samtidig.

Asker kommune har kommet langt i arbeidet med å styrke sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft og er en nøkkelaktør for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisere FN’s bærekraftmål. Samfunnsdelen i kommuneplanen er tuftet på FNs bærekraftsmål og er det strategiske styringsdokumentet for utviklingen av et bærekraftig Asker.

Etter en frivillig vurdering basert på en nullpunktmåling (U4SSC – KPI undersøkelsen 2020) har kommunen vedtatt fire endringsområder som skal prioriteres de neste fire årene:

• Sosial ulikhet
• Transport og mobilitet
• Forbruk og ressursforvaltning
• Digitalisering og smart bruk av teknologi i samfunnsutviklingen

Nominasjonsfrist er 17.4.24, og du kan nominere din kandidat her.

Vinneren av prisen mottar en sjekk på kr. 25.000.- I tillegg vil vinneren bli løftet fram som et forbilde for god bærekraft, både i medier og ulike fagfora. Prisen deles ut av ordfører Lene Conradi 14. mai på Den Store Sirkulærkonferansen i kulturhuset i Asker.

Regjeringen har lagt frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi 2024 – 25. NCCE oppfordrer våre medlemmer til å lese handlingsplanen, og til å gi oss innspill om det er særlige områder og virkemidler dere ønsker vi skal samarbeide om. Her er et kort sammendrag av viktige punkter i planen.

Tre år etter at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi ble lansert, ble handlingsplanen lagt frem på Klimakonferansen i Bergen den 14. mars, av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsminister Jan Christian Vestre. Handlingsplanen gjelder for perioden 2024-25. Vestre uttaler at «sirkulær økonomi skal være en naturlig del av næringspolitikken, og ved å være tidlig ute kan norske bedrifter gripe nye muligheter, styrke konkurranseevnen og samtidig bidra til at vi når våre klima- og miljømål».

Regjeringen har nå oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet, og som skal levere en rapport innen april 2025. Utvalgets medlemmer er:

• Brita Bye (leder)
• Ola Kvaløy
• Marit Aursand
• Thomas Hartnik
• Jarle Møen
• Kristine Nore
• Alf Henrik Kolderup

To av NCCEs medlemmer er representert i utvalget, Marit Aursand fra Sintef og Thomas Hartnik fra NIBIO.

Berører NCCE-medlemmene

For å legge til rette for omstillingen er det flere områder regjeringen trekker frem. Først og fremst er det betryggende at EU vil legge føringer når det gjelder utforming av regelverk, slik at vi får samme rammevilkår som resten av Europa.  

Det er mange områder som vil berøre våre medlemmers hverdag. Vi oppfordrer våre medlemmer til å lese handlingsplanen, og til å gi oss innspill om det er særlige områder og virkemidler dere ønsker vi skal samarbeide om.

Kort sammendrag

Under følger et kort utdrag av noen relevante områder:

Offentlig sektor er en stor innkjøper, og kjøper inn for 740 milliarder i året. Her trekkes det frem de nye kravene som ble innført i offentlige anbud fra 1.1.24, om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent.

Merking og standardisering er også viktige verktøy, i tillegg til digitalisering. Dersom Norge skal følge EU og innføre økodesignforordningen, stilles det krav til informasjon og digitale produktpass. Her er det 7 verdikjeder som er prioritert: Batterier og kjøretøy, elektriske og elektroniske produkter, emballasje, tekstiler, plast, mat og næringsstoffer, bygg og byggevarer. Et av handlingspunktene i planen går på fremme en ny lov for Stortinget om bærekraftige produkter og verdikjeder i løpet av våren 2024. I tillegg skal produsentansvarsordningen styrkes, og ulike regelverk harmoniseres for å fremme en mer sirkulær økonomi.

EUs taksonomi og bærekraftsrapportering er allerede viktige virkemidler for å omstille virksomheter i en mer bærekraftig retning. I tillegg skal det også jobbes med indikatorer for å måle sirkulær økonomi. Regjeringen ønsker å legge seg på linje med EUs rammeverk her. På bakgrunn av ekspertgruppens helhetlige utredning av virkemidler, vil regjeringen vurdere om det er behov for ytterligere nasjonale mål.

Når det gjelder forskning og høyere utdanning, skal klima- og miljødepartementet lede arbeidet med å utrede sirkulær økonomi som et 3. samfunnsoppdrag. Dette arbeidet skal ferdigstilles i løpet av 2024. Virkemiddelapparatet skal også innrettes mot samarbeid og sirkulær økonomi. Dette innebærer at det vil bli mer prosjektmidler tilgjengelige for forskning og innovasjon, samt investeringskapital til sirkulære satsinger.

Kompetansebehov løftes også frem, og at nødvendig kompetanse må utvikles på tvers av organisasjoner og verdikjeder, og at et tverrfaglig samarbeid spiller en viktig rolle.

Les hva NCCE mener om planen: – Noen bør få i oppdrag å se på virkemidler og scenarier

3stepIT satset på ombruk av datautstyr lenge før sirkulærøkonomi kom i fokus.  – Vi bør ha ombruk før gjenvinning. Mange lever i den villfarelsen at når tingene sendes til gjenvinning, så har de gjort sin jobb, sier administrerende direktør Peer Velde i 3stepIT Norge.

Nytt NCCE-medlem 3stepIT hjelper virksomheter med å konsumere teknologi på en mer bærekraftig måte. Samtidig som mange bedrifter lot de ansatte få overta brukt datautstyr, som deretter ble kastet, så var 3stepIT tidlig ute med tanken om ombruk og sirkulær økonomi.

Selskapet ble dannet i 1997, og utfordret raskt den tradisjonelle modellen for anskaffelse, administrasjon og avhending av IT-utstyr.  

– Fra tidlig 2000-tall har vi tilbudt en sirkulær løsning til virksomhetene. Det vanlige var en bruk-og-kast-mentalitet. IT-utstyret ble brukt i tre år, og deretter kastet. Vi begynte å leie ut IT-utstyr, og hadde også en del retur på brukt materiell fra kunder. På den tiden fantes det ingen håndtering av retur-utstyr. Vi utviklet et eget system hvor vi begynte å selge brukt utstyr. Vi satte opp vår første fabrikk i Finland for å vaske, rense og slette data, og reparere utstyret, sier Peer Velde.

– Dette var jo lenge før det var noe fokus på sirkulær økonomi, men for oss var dette en måte å få solgt utstyr som vi hadde leid ut til våre kunder og som vi fikk i retur når de skulle ha nytt utstyr, og miljømessig så vi at det var helt nødvendig, sier han.

Ombruk før gjenvinning

Forretningsideen viste seg å være lønnsom, og selskapet jobbet videre i samme spor.

– Vi utviklet dette til en god forretningsmodell, og det er fremdeles slik i dag at vi tar tilbake brukt utstyr og kjøper brukt utstyr. I fjor tok vi inn 75.000 brukte PC-er og mobiler her i Norge, og over 900.00 totalt i alle land. Nesten alle disse får et nytt liv, sier han.

Av det utstyret som 3stepIT Norge leier ut, går over 98 prosent av enhetene til ombruk, mens de nesten 2 siste prosentene går til gjenvinning. På den måten sørger de for en ekstra runde med bruk i annenhåndsmarkedet, eller gjenbruk av råmaterialene.

– Vi mener at vi alltid må ha ombruk før gjenvinning. Det er heller ikke lenger slik at data-utstyret må byttes hvert tredje år, det er ikke noe problem å bruke det lengre, sier Velde.

Gammeldags regelverk

Han sier at en del kommuner nå implementerer nye bestemmelser om at en viss prosent skal være ombruksutstyr.

– Dette er en positiv utvikling. Det offentlige tar innover seg at ombruk må til, sier han.

Han er likevel litt oppgitt over det norske regelverket for bedrifter som tar inn brukt utstyr.

– Når vi kjøper brukt utstyr må vi ha en skraphandlerbevilling, og regelverket er fremdeles slik at vi må ha en bok hvor vi skriver inn hvem vi har kjøpt fra. I 2024 har vi selvfølgelig ikke en fysisk bok hvor dette bokføres, men et datasystem, vi har fått aksept for, hvor alt registreres. For oss som driver med dette i profesjonell skala er dette en håpløs modell. Vi driver med ressursforvaltning, ikke håndtering av skrot. Myndighetene er ikke helt oppdatert når det gjelder regelverk rundt dette, fastslår han.

Bærekraft for kundene

Modellen har tre steg. De hjelper kundene med å anskaffe IT-utstyret, og deretter forvalte utstyret. Det tredje trinnet er at 3stepIT tar utstyret tilbake og sørger for ombruk.

–  Dette er et nyttig verktøy i kundenes bærekraftsarbeid. Vi utsteder en miljørapport til våre kunder. For ti år siden var det mange bedrifter som donerte brukt utstyr til skoler, men datasikkerhetsmessig må det håndteres på en ordentlig måte, sier han.

Vil fronte sirkulær økonomi

Selskapet passerte en milliard i omsetning i Norge i fjor. Det norske selskapet ble stiftet i 1997, og ble en del av 3stepIT i 2010. Selskapet opererer i Norge, Sverige, Finland og Danmark som 3stepIT, men har også et «joint venture», økonomisk samarbeid, med BNP Paribas Bank i ytterligere seks europeiske land.

–  Vi har hatt en fin vekst både internasjonalt og i Norge. Og vi ønsker flere samarbeidspartnere og å fronte sirkulær økonomi. Derfor melder vi oss inn i NCCE som er en organisasjon med den bredden vi ønsker oss, sier han.

3stepIT har fem fabrikker som håndterer brukt utstyr i Europa. For to år siden flyttet de inn i et nytt og større senter på hele 3600 m2 i Ski.

– På senteret tar vi inn brukt utstyr for å fjerne data. Her er det mye sensitiv data, så sikkerhet er et viktig element i dette. Kundene ønsker ikke at utstyret sendes ut av landet for å bli slettet, så alt av utstyr vi mottar håndteres i Norge, sier han.

Grønt DNA

De har tatt mange grønne valg, både på selve ombrukssenteret i Ski og ellers.

–  Vi har prøvd å skape vårt eget grønne DNA. På Ski har vi installert et solcelleanlegg på 700 m2. Mye av produksjonen er basert på egenprodusert strøm. Vi har også hatt innsamling av utstyr som vi har solgt til inntekt for grønne saker. Vi har avskaffet firmabiler, og bruker heller elektriske sykler og sparkesykler, i tillegg til å kjøre kollektivt. På kontoret i Oslo har vi sekslags vinduer for å hindre varmetap. Vi ansatte driver også med plogging – hvor vi jogger og plukker søppel. Fabrikken skal også synliggjøre vårt grønne DNA. Strømproduksjonen monitoreres – og vi kan følge med på en skjerm i fellesarealet, sier Velde.

Og selskapet har en strategi hvor de inviterer kunder og andre interesserte til senteret for å fortelle historien sin og hvorfor det er viktig med ombruk.

Til slutt har Peer Velde et råd til oppstartsbedrifter.

–  Skal man drive en grønn bedrift er det en klar forutsetning at man må klare å tjene penger på det. Det er mange start-ups som ender som tapsprosjekter. For oss har det alltid vært viktig å klare å tjene penger på dette. Ellers klarer vi ikke å leve videre. Samtidig sørger vi for miljøaspektet, sier han.

Følg 3stepIT her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Øra Økopark lærer barn og unge om gjenvinning, kretsløp og natur. Sirkulærøkonomi er et spesielt satsningsområde fremover. – Man må ha kunnskap for å forstå og akseptere de fordelene og utfordringene som ligger i sirkulærøkonomi, sier Fredrik Ellefsen og Torill Frydenlund.

Øra Økopark i Fredrikstad har etablert et utendørs klasserom for læring og aktiviteter om temaene økologisk dyrking, naturtyper, plante- og dyreliv og sirkulær økonomi, og er nå nytt medlem i NCCE.

– Vi er en kunnskapsformidler som ønsker å bruke det nærmiljøet vi er en del av som grunnlag for å formidle kunnskap. Vi baserer oss på tre elementer: Naturreservatet, et gartneri og industrien, sier Fredrik Ellefsen.

Det er snart to år siden oppstarten av Økoparken, og skoleklasser gjennomgår et trinnvis opplegg.

– Målet er å gi kunnskap til skoleelever, som er våre viktigste ambassadører, sier Ellefsen.

– Dagens modell er at vi har 5. og 6. klassene i skolehage flere ganger, og i 7. klasse tar vi ulike besøk i naturen. Nå planlegger vi et trinn etter det hvor de lærer om sirkulærøkonomi. Dette henger sammen og blir en del av helheten. Det er en ganske unik modell, sier Torill Frydenlund.

Nasjonale midler

Økoparken har fått støtte fra Sparebankstiftelsen til driften.

– Dette betyr at vi har fått nasjonale midler til vårt nærområde og de neste tre årene er vi sikret en kapitalbase. Nå ønsker vi å få fram hvordan det er å være en del av sirkulærøkonomien, derfor blir vi medlem i NCCE, sier Ellefsen.

– Det vil være et satsningsområde for oss fremover å få frem noen formidlingskonsepter rundt den sirkulære økonomien. Fra økologisk skolehage og grønne klasserom vil vi trekke linjene videre til sirkulær økonomi, sier de to.

Et talerør for bedriftene

De peker på at dette er en mulighet for næringslivet på Øra til å synliggjøre det de jobber med. Målet er å bli en brobygger mellom næringslivet og skolen, og et talerør for bedriftene.

– I en NCCE-verden ønsker vi å få nærmere kontakt med bedriftene. Bedriftene kan bruke oss som formidlere for å forstå bedriftenes virksomhet, sier de.

Blant annet har de vært og sett på Vesars kompetansesenter på den andre siden av fjorden.

– Der viser de fram at sirkulærøkonomi er så mye mer enn biogass. Vi trenger å lage noe lignende for flere fraksjoner, sier de to.

Opplegget med læring utenfor klasserommet skal videreføres.

– Vi har blant annet vært i dialog med Frevar som sier at vi kanskje kan bruke lokaler der. Vi skal klare å formidle hva ulike bedrifter jobber med, som for eksempel alt glasset som kommer til Øra. Det er viktig å begynne med sorteringen man gjør hjemme og forstå hva som skjer med det vi sorterer, sier Frydenlund og Ellefsen.

– Vi må komme dit at alt rundt sirkulærøkonomi er en selvfølgelighet. Det dreier seg om mye mer enn å hindre avfall, men også mye om hvilke valg man gjør i hverdagen. Man må forstå helheten og konsekvensene av egne valg, sier de.

Fornøyde elever og lærere

De to andre delene av opplegget er godt utviklet. I det første trinnet lærer elevene å håndtere mat og å dyrke maten en skolehage i Månegartneriet. Tre skolehage-veiledere tar seg av den praktiske og teoretiske undervisningen. Elevene graver i jorda, og dyrker sine egne grønnsaker.

– Det innebærer mye praktisk og fysisk jobbing. De lager også mat av det de har dyrket. Dette gir mestringsfølelse. Da vi spurte hva barna selv likte under oppholdet i Månegartneriet, fikk vi flere forskjellige svar. Noen synes dyra var best, andre likte maten godt. Flere sa det beste var å få gjøre ting sammen med klassen ute i naturen, mens andre husket alle de fargerike blomstene fra starten på sesongen best, sier Torill Frydenund.

Neste trinn er å være med ut i naturen, der navn på fugler, planter og trær læres. Det legges vekt på å bruke sansene, se og føle naturen.

– Vi lar elevene gå et stykke alene, og spør hva de opplevde. Ofte svarer de «ingenting». Så går vi sammen tilbake den samme veien og ser på alt som finnes der. Det er ulike måter å oppleve natur på, og på den måten skjønner vi noe av dette, sier Fredrik Ellefsen.

Blant annet er humlevandring en veldig populær aktivitet.

– Vi viser fram det rike området som Øra er. Men samtidig finnes det utfordringer med industrien og blant annet måtte det innkalles til beboermøte på grunn av belastninger på nærmiljøet. Hvis vi kan spre kunnskap om den sirkulære økonomien på Øra, vil aksepten bli større og vi vil redusere konfliktnivået, sier de.

– Vi trenger samarbeid med industrien hvis vi skal kunne formidle det vi ønsker. Derfor vil vi ha kontakt med mulige interessenter, sier Fredrik Ellefsen og Torill Frydenlund.

Det er i dag rundt 400 elever som lærer om naturen hvert år, men potensialet er større. Det er sju personer som jobber deltid i Øra Økopark, men til sammen utgjør stillingene under to årsverk.

– Dette er folk som brenner for dette, og vi får derfor mye ut av ressursene. Og vi får veldig gode tilbakemeldinger fra både elever og lærere, smiler de to.

Følg Øra Økopark her:

Nettside

Facebook