Onsdag 16. august satte NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere sirkulærøkonomi på agendaen under Arendalsuka. Gjennom hele dagen var det en rekke presentasjoner og samtaler om spennende temaer. Hvis du gikk glipp av det, kan du se opptak her.
Håpets Katedral lå til kai i Kittelsbukt i Arendal, og alle våre arrangementer ble holdt i den symbolsterke bygningen. Her får du en oversikt over arrangementene og hvor du finner opptakene fra streamingen.
Det sirkulære Norge – kan vi løfte oss opp fra jumboplassen i Europa? Se opptak her
Omstillingen til en sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klimamålene. Ifølge The Circularity Gap Report er Norge et av de minst sirkulære landene i Europa. Kun 2,4 prosent av ressursene går tilbake til kretsløpet, mens for eksempel land som Nederland ligger på 24,5 prosent og har et mål om å bli 50 prosent sirkulære innen 2030. Gir dette tallet et korrekt bilde av hvor sirkulære vi er i Norge i dag? Hva er våre nasjonale ambisjoner? Og hva skal til for at vi når klimamålene?
Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker i SINTEF og styremedlem i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, holdt en innledning til temaet.
Vi fikk også høre om hvordan våre to nasjonale fyrtårn for den sirkulære økonomien har lykkes – Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg og industriparken på Øra – fremst på industriell symbiose i dag.
Panel:
- Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker, SINTEF
- Siri Martinsen, ordfører, Fredrikstad kommune
- Arve Heistad, professor, NMBU
- Alexander Christiansen, daglig leder, Circular Norway
- Ivar Sørby, spesialrådgiver, DMF
- Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulærøkonomi
Arrangør: NCCE
Effektive virkemidler for utvikling av industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi i Norge Se opptak her
Hvordan skal vi sikre en effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling? Hvilke virkemidler fremmer industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi?
Industriell symbiose er en viktig strategi for økt ressurseffektivitet og bærekraftig industri. Bedrifter og virksomheter samarbeider tett gjennom utveksling av energi, materialer, vann og andre innsatsfaktorer innenfor et geografisk område. Øra-området i Fredrikstad er et av de beste eksemplene på industriell symbiose i Norge, der samarbeidet strekker seg helt tilbake til 1990-tallet. Gjennom forskningsprosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» har NCCE og NORSUS analysert barrierer og drivkrefter bak industriell symbiose og hvordan myndighetenes virkemidler fungerer i denne sammenhengen. Prosjektet avdekker flere viktige funn med stor overføringsverdi til andre tilsvarende områder i Norge, der nasjonale myndigheter må gjøre grep for å sikre effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling.
Vi inviterte til innlegg og samtale, og utfordret politikere og organisasjoner nasjonalt til å sikre virkemidler som fremmer industriell symbiose og bærekraftig industri i Norge.
Samtale med:
- Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker, NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
- Anne Marit Bjørnflaten (Ap), statssekretær, Nærings- og fiskeridepartementet
- Johnny Sundby, direktør, Frevar
- Ingrid Liland, nestleder, Miljøpartiet De Grønne
- Olaf Brastad, seniorrådgiver, Bellona
- Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi
Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi
20.000 tonn sykehusplast opp i røyk – hva kan vi gjøre med det? Se opptak her
Se for deg 100 fotballbaner dekket av en meter plast – det er like mye plast fra norske sykehus som brennes hvert år.
Funnene i en ny rapport om plast fra sykehus ble presentert før det var diskusjon om løsninger og konkrete prosjekter som allerede er i gang ble vist frem.
Program:
– Innledning, Cecilie Lind, Handelens Miljøfond
– Lansering av rapporten Plastsmart sykehus, Hildegunn Iversen, Mepex
– Erlend Tuseth Aasheim, Helsedirektoratet og Enhet for bærekraftig helse, Det medisinske fakultet.
– Mindre plast, Grete Solli, Sykehusinnkjøp
– Innsamlingsløsning, Lars-Martin Berglund, Grin
– Gjenvinning av medisinsk plastavfall, Thomas Mørch, Zirq Solutions,
– Bleiegjenvinning, Anna Egeberg Krogh og Nina K. Gulbrandsen
Arrangør: Handelens Miljøfond
Sirkulær mat – et viktig klimatiltak Se opptak her
Landbruket har en viktig rolle i sirkulærøkonomien, med omstilling til klimavennlig gjødsel, nye dyrkningsmetoder i veksthus og karbonlagring. Matsikkerhet er også et stikkord, noe som har blitt stadig mer aktuelt i en urolig verden med pandemi og pågående krig i Europa. Kan vi sikre en klimavennlig, sirkulær og lønnsom produksjon av mat i land som Norge?
Panelsamtale:
- Ketil Stoknes, senior prosjektleder Lindum og assisterende professor NMBU
- Ivar Sørby, spesialrådgiver, Den Magiske Fabrikken
- Pål Jahre Nilsen, VP Innovasjon, Scanship/VOW
- Arne Bardalen, spesialrådgiver, NIBIO
- Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi
Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi
Hvor kresne kan vi være på hva som kan sirkuleres og hva som må ut av kretsløpet? Se opptak her
Det som er enkelt og lønnsomt er allerede gjort. Finnes det deretter en sirkulær fremtid også for det som inneholder tungmetaller og annen forurensing? Vi ønsker mer til resirkulering og gjenvinning, men samtidig er regelverket et annet for det som gjenvinnes sammenliknet med jomfruelige produkter. Bør vi tillate noe økt innhold av tungmetaller for å bli mer sirkulære? Eller skal hensyn til natur og føre-var veie tyngre? Dette er spørsmål det haster med å komme frem til enighet om.
I dette seminaret får vi presentert et nybrotts pilotprodukt som illustrerer dilemmaet. Vi har med oss eksperter på lovverk, natur/miljø og sirkulær økonomi til å belyse og debattere utfordringen.
Panel:
- Haakon Rui, prosessingeniør, NOAH
- Einar Bratteng, jurist og doktorgradsstipendiat, Advokatfirmaet Berngaard
- Terje Landsgård, direktør bærekraft og forretningsutvikling, NOAH
- Marit Sjøvaag, førsteamanuensis, BI og representant for EarthresQue
- Runar Bålsrud, daglig leder, Avfall Norge
- Knut Arne Aaltvedt, daglig leder, Aaltvedt Betong
- Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi
Arrangør: NOAH
Er glassflasken kun nostalgi eller en emballasje for fremtiden? Se opptak her
Nordmenn er i verdenstoppen i kildesortering av glassemballasje, men det er skyhøye kvalitetskrav til glass som skal gå i sirkel. Hvordan kan vi samarbeide for enda bedre gjenvinning?
Er glassflasken kun nostalgi eller kan den være fremtidens emballasje? Er nullutslipps glassemballasje innenfor rekkevidde?
Brukte tacoglass og vinflasker er inne i varmen hos Michelin-restaurantene, hvordan skjedde det? Her får du Studio Sirkels reise fra søpla til Michelin.
Medvirkende:
- Morten Sundell, administrerende direktør, Sirkel Glass
- Heidi Skofsrud, glassblåser, Studio Sirkel
- Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonssjef/prosjektleder, Sirkel Glass og Studio Sirkel
- Mads Elming, director of sales and marketing, Ardagh Group Nordic
Arrangør: Sirkel Glass og Studio Sirkel
Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet! Se opptak her
Hvordan skal vi samle krefter for å håndtere de store utfordringene vi står overfor? Klimaendring, tap av biologisk mangfold, sosiale ulikheter… Miljømessige og sosiale bærekraftsutfordringer krever en større omlegging av samfunnet, og det haster! Da må næringsliv, offentlig sektor, forskning, frivillige organisasjoner og folk flest bidra. Innenfor norsk og europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk brukes begrepet mission – eller målrettet samfunnsoppdrag – for å betegne virkemidler som bringer alle disse sammen for å få maks nytte og tempo ut av forskning og innovasjon.
Sirkulærøkonomi er en viktig del av omstilling av samfunnet. Industrien må samarbeide for å bruke avfall som ressurser på nye måter og finne det som kalles ‘industrielle symbioser’. Men folk flest må bruke gjenstander lenger, kjøpe brukt, gjenbruke på nye måter, leie i stedet for å eie, og gi videre når man ikke lenger trenger noe. Men å forankre slike praksiser i det brede lag, utenfor de mest idealistiske miljøene, krever en samlet innsats!
I denne sesjonen ser vi på sirkulærøkonomi som samfunnsoppdrag og spør et bredt sammensatt panel om hvordan vi skal samle krefter for å omstille oss til mer sirkularitet.
Panel:
- Ellen-Marie Forsberg (arrangør), adm. dir., NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
- Tina Wågønes, daglig leder, Norsk senter for sirkulærøkonomi
- Mari Sundli Tveit, adm. dir., Norges Forskningsråd
- Espen Barth Eide, klima- og miljøminister, Regjeringen, AP
- Siri Fjellheim, rektor, NMBU
- Morten Irgens, prorektor FoU/KU, Høyskolen Kristiania
- Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, ForUM Forum for utvikling og miljø
Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
Hvordan skape lønnsomme sirkulære forretningsmodeller? Se opptak her
Norske bedrifter er gode på innovasjon når det gjelder å skape nye sirkulære produkter og løsninger. Utfordringen er å skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller. Vi fikk høre tre spennende innlegg fra Miljø Norge (bildet), Norske Skog Saugbruks og SirkTRE. Deretter snakket vi om hva som skal til for å akselerere og muliggjøre et kommersielt gjennombrudd for sirkulære råvarer og produkter.
Panel:
- Nils Aulie, CEO, Miljø Norge
- Hugo Harstad, direktør forretningsutvikling, Norske Skog Saugbruks
- Kristine Nore, forsknings- og innovasjonsleder, Omtre
- Natalia Mathisen, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi
Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi
Utstilling
I tillegg til dette, hadde vi hele dagen en utstilling i katedralen for å vise at sirkulærøkonomi kan forvandle vondt til godt.
Vi ville vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og inviterte alle til å se, høre og lære om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i praksis – og hva som skal til for at vi skal bli mer sirkulære i Norge.
Disse deltok i utstillingen:
- Future Materials
- Handelens Miljøfond
- Miljø Norge
- MS Donna
- NMBU
- NOAH
- Norske Skog Saugbrugs
- NORSUS
- Sirkel
- SpillTech
- TGN Energy
- NCCE
Håpets Katedral i seg selv er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt.