Sirkulære indikatorer – et nødvendig verktøy for en raskere overgang til en sirkulær økonomi
Sirkulærøkonomi er et viktig verktøy for å nå vårt felles mål om et bærekraftig samfunn hvor økonomi og arbeidsplasser er frikoblet fra materialforbruk og negativ miljøpåvirkning. For å prioritere riktig og å forstå nytten av de ulike investeringene vi gjør i sirkulære initiativ og prosjekter, trenger vi gode indikatorer.
På oppdrag fra Viken fylkeskommune har Norsk Senter for Sirkulær Økonomi i samarbeid med Smart Innovation Norway undersøkt hvilke data som er tilgjengelig i dag og som kan beskrive utviklingen innen næringslivets sirkulære produksjon av varer og tjenester i fylket.
Resultatet fra prosjektet skal styrke fylkeskommunens videre arbeid med indikatorer for å
- beskrive utviklingen innen sirkulærøkonomi og
- utforme virkemidler innen regional sirkulærøkonomi, her forstått som produksjon av varer og tjenester.
Bakgrunn – rangering av sirkulære strategier
For å måle hvor sirkulære bedriftene er må man måle mengden av materiale, vann og energi som sirkulerer, men også måle hvor store material-, vann- og energimengde bedriftene unnlater å bruke, samtidig med at vi ønsker å opprettholde eller øke verdiskapingen.
Kilde: PBL Netherlands Environmental Assessment Agency
Utfordring
Vi har i dag mest innsikt i de sirkulære strategiene med lavest verdi; innen avfallshåndtering, material- og energigjenvinning. Det er her vi har størst tilgang på data, f.eks. gjennom SSB. Fokus her kan gi en skjev indikasjon på fremgang, da disse indikatorene ikke nødvendigvis viser hvordan primærforbruket av materialer reduseres. Data for indikatorer høyere opp i hierarkiet finnes stort sett kun i bedriftsinterne system, gjerne som ustrukturert data i silopregede systemer.
I sirkulærøkonomien trenger vi i tillegg data og innsikt utover den enkelte verdikjede og enkeltsektor. Eksempelvis kan separate indikatorer på materialgjenvinning og ombruk føre til at det materialgjenvinnes produkter som er egnet til ombruk, og følgelig kunne bidratt til lavere miljøpåvirkning. Disse faktorene gjør sirkulærøkonomi vanskelig å måle.
Barrierer for utvikling av robuste indikatorer som grunnlag for å styre overgangen til en sirkulær økonomi kan oppsummeres som følger:
- Manglende felles definisjon på hva som er sirkulært. Hvis det ikke er klart hva man skal måle er det vanskelig å bygge et rammeverk.
- Manglende harmonisering av rammeverk for indikatorer i Norge og i EU. Dette gjør det vanskelig å sikre datakvalitet, og å sammenlikne fremdrift. Bedrifter, regioner og land vil typisk rapportere på det de er gode på.
- Begrenset tilgang på relevant data. Lettere tilgjengelig data for avfall og materialgjenvinning, som gir innsikt i sirkulære strategier av lavere verdi. Vanskelig tilgjengelig data for sirkulære strategier høyere opp i hierarkiet.
- Mangel på samkjørte strategier for å øke tilgangen på data.
- Offentlige tiltak og initiativ, drevet av samfunnsansvar og lovregulering.
- Private aktører, drevet av økonomiske insentiv.
- Det finnes få insentiver for virksomheter til å ønske å dele data åpent.
Metode:
For å avdekke hvilke datakilder som er tilgjengelige, gjennomførte prosjektet en analyse av eksisterende arbeid på feltet. Basert på dette inviterte vi til en rekke intervjuer med aktører med relevant data, eller som arbeider med relevante eller beslektede problemstillinger. De fleste av aktørene har en forankring i regionen, men flere har også et tydelig nasjonalt fokus:
- Produksjons- og servicebedrifter. Aktører som eier og produserer data, og som har behov for å arbeide mer sirkulært.
- Tjenesteleverandører. Aktører som utvikler løsninger for innsamling og analyse av bedriftsintern data for å måle klima -og miljøpåvirkning.
- Offentlige aktører. Organisasjoner som samler inn lovpålagte data, utformer rammebetingelser og agerer som tilrettelegger for næringslivet.
- Forskningsorganisasjoner. Aktører som samler inn og gjennomfører forskning basert på klima -og miljødata relatert til næringsliv.
- Sertifiseringsaktører. Virksomheter som og tilbyr ulike former for miljøsertifisering og samler inn relevant data, eller som utvikler og leverer standarder.
Funn: de nye næringene
Ved å nyttiggjøre seg av teknologier som data scraping og kunstig intelligens kan datauthenting og analyse gjøres til mindre ressurskrevende, automatiserte prosesser. Dette forutsetter imidlertid at man får tilgang på relevant data, og at man har en infrastruktur for å behandle og analysere den. Her er det flere initiativer knyttet til datadeling, både privat og offentlig.
«Vanskelig å se at dette går an uten selvrapportering» (intervjuobjekt)
Det finnes også flere bedrifter og initiativ som legger til rette for å samle og nyttiggjøre seg bedriftsintern data som er av relevans for bærekraft og sirkulærøkonomi, og det er i grensesnittet mellom produksjons- og tjenestebedrifter og denne nye næringen at vi ser muligheter for å kunne få tilgang på dataen som vil vise om vi er på rett vei fremover.
Konklusjon
Det meste av relevant data for bedriftene finnes ikke åpent tilgjengelig i dag, kun som bedriftsintern data. Vi fant unntak i ustrukturert data fra ulike kilder, eksempelvis informasjon på bedriftenes websider, Forskningsrådets tildelinger og utdanningstilbud i regionen.
«Vi vil gjerne dele data, men har ikke noe sted å innrapportere den» (Intervjuobjekt)
Selvrapportering av data kan være en løsning før det etableres en felles tilnærming, og bør integrere løsninger med eksisterende bedriftsinterne styringssystemer. Dette er metoden samtlige aktører som har bidratt inn i dette prosjektet, benytter. En av utfordringene med selvrapportering, er imidlertid at det kan være vanskelig å oppdage feil eller mangler i datagrunnlaget. Det kan også oppstå utfordringer knyttet til standardisering av data og begrep.
Et verktøy for å sammenstille og analysere sirkulær data som tidligere ikke har vært systematisk dokumentert, på en måte som ikke er til hinder, og som også skaper verdi for bedriftene kan være en vei å gå. Her må det gjøres en vurdering av hva slags rolle en offentlig aktør som fylkeskommunen ønsker å ta i forhold til innhenting, vasking, evt. lagring og analyse av slik data, og vi anbefaler samarbeid med eksisterende aktører på nasjonalt eller nordisk nivå.