På oppdrag fra Kommunesektorens organisasjon (KS) har Norsk senter for sirkulær økonomi (NCCE), sammen med Circular Norway (CN) utviklet en liste med anbefalte sirkulære indikatorer med god datatilgjengelighet som kan benyttes av fylkeskommuner og kommuner for måling av sirkulær omstilling.
Resultatet er basert på gjennomgang av tidligere arbeid fra Norge, EU og andre land, og intervju med relevante nasjonale aktører. Fokus har vært på relevans for kommuner/regioner.
Funn:
Det er ønskelig med et indikatorrammeverk som inneholder kriterier «fra vugge til grav». En utfordring er at både EUs indikatorrammeverk for sirkulærøkonomi og de fleste tilgjengelige indikatorene fokuserer på å ta vare på materialer. Svært få rammeverk og indikatorer fokuserer på å ta vare på funksjoner. Dette har sammenheng med at her er det også dårlig tilgang på data for indikatoren.
Resultat:
Vi utarbeidet en bruttoliste med 10 indikatorer som har god datatilgjengelighet gjennom offentlige og standardiserte datakilder, slik at indikatoren kan tas i bruk i dag. Vi har også inkludert indikatorer hvor datatilgjengelighet ikke er «god», men hvor det er igangsatt tiltak for å bedre datatilgjengeligheten nasjonalt. Til slutt tok vi også med noen indikatorer hvor det er behov for å diskutere metoder for datainnhenting, før indikatoren kan tas i bruk. Vi tror diskusjonen rundt disse indikatorene kan være med å skape bevissthet rundt hva sirkulær økonomi er, og vil være av verdi for de kommunene som bruker ressurser til et slikt arbeid.
Flere av indikatorene skal også være relevante for generelle klima- og miljømål, da sirkulær økonomi kan sees som et verktøy for å bevare råmaterialer og biologisk mangfold, og kutte utslipp.
Utvalget er gjort med følgende føringer:
- Eksisterende Rammeverk. EUs rammeverk for overvåkning av sirkulær økonomi[1] består av ti indikatorer, gruppert i fire områder: Produksjon og forbruk, Avfallshåndtering, Sekundære råvarer og Konkurranseevne og innovasjon. Disse indikatorene måler hovedsakelig ressursbruk, avfallsproduksjon og resirkulering, og ikke de sirkulære strategiene av høyere verdi eller sirkulære forretningsmodeller av relevans for produksjon av varer og tjenester.
- Sirkulære strategier. For å måle hvor sirkulære kommunene er, må man måle mengden av materiale, vann og energi som sirkulerer, men også måle hvor store material-, vann- og energimengde kommunene unnlater å bruke, samtidig med at vi ønsker å opprettholde eller øke verdiskapingen.
- Datatilgjengelighet i Norge: I vurderingen av datatilgjengelighet har vi vektlagt offentlige og standardiserte datakilder fra nasjonale aktører, men vi har også pekt på muligheter som det jobbes med bl.a. hos Regnskap Norge og DFØ.
- Relevans for å måle effekt. For best å fungere som en indikator, bør forbrukstall kombineres med aktivitetstall for å si noe om intensitet eller effektivitet. Dette vil også muliggjøre sammenlikning mellom kommunene.
Sirkulære strategier rangeres etter effekt (figur 1). Jo tidligere man tenker sirkulært, jo større effekt på materialbruk og miljøpåvirkning.
For kunne sammenlikne indikatorene i ulike verdikjeder, byer, regioner og land, er det en forutsetning at det jobbes for å øke tilgangen og kvalitet på data til bruk på regionalt eller nasjonalt nivå. Det foregår flere initiativ på nordisk nivå som tar for seg hvordan et felles nordisk rammeverk og definisjoner kan skapes, samt synliggjøring av barrierer for deling av data.
Samtidig må kommunene ta hensyn til utfordringene med å anvende nasjonale indikatorer (f.eks. matproduksjon og handelsstrømmer) på lokal skala, og manglende egnethet av enkelte sirkulærøkonomiske nasjonale indikatorer (der det finnes) for lokalt nivå.
Videre arbeid
KS oppretter et kommunalt nettverk for sirkulærøkonomi, hvor arbeidet med å videreutvikle og forankre indikatorene er planlagt å fortsette.
For mer informasjon eller nerding på indikatorer, ta kontakt med NCCE.