SAMMEN kan vi skape en bærekraftig framtid

På bildet: De innsamlede fiskekassene blir vasket, sortert etter farge og så sendt til Biobe hvor de blir kvernet til granulat, og siden støpt om til takplater som skal danne taket på katedralen. (Foto: Privat)

Håpets katedral retter fokus mot en av våre tids største miljøutfordringer, forurensing av verdenshavene. Basert på samarbeid og dugnad skal de bygge en katedral i tre, med et tak laget av plast som er samlet inn langs strendene i Norge og Sverige.

Skaper globalt engasjement

På bildet: Solveig Egeland og Anne Skauen Foto: Privat

– Håpets katedral materialiserer håp, samhold, dugnad og samarbeid på tvers av alder, nasjonalitet og tro», sier Solveig Egeland, kunstnerisk og visjonær leder for Håpets katedral. Sammen med Anne Skauen, prosjektleder for Håpets katedral, skaper Egeland globalt engasjement og et bredt samarbeid, for å sette fokus på hvilket stort problem marin forsøpling er.

Samarbeidspartnere og ambassadører

Prosjektet mobiliserer mennesker mot ødeleggelsen i havet og øker bevisstheten rundt hvordan vi sammen kan skape en bærekraftig framtid. Initiativet til å reise Håpets katedral kom fra Borg bispedømmeråd. Med seg på laget har de fått med blant annet WWF, Ytre Hvaler Nasjonalpark, Norsk Interreligiøst Klimanettverk, Dialogforum Østfold, Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Kavlifondet og HKH Kronprinsesse Mette Marit.

I tillegg til gode samarbeidspartnere og ambassadører har de fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, og FN ønsker et samarbeid fordi prosjektet har en viktig symbolsk effekt internasjonalt.

Katedralen bygges i tre og plast

Katedralen bygges på en 120m2 stor pram av tre. Reisverket i solid tre er inspirert av de norske stavkirkene. Åtte trær danner det indre rom. Den tradisjonelle katedralen i tre, krones med et nyskapende tak i plast. Her skal plast fra havet, samlet inn gjennom strandryddedugnader, slippe lyset inn gjennom et enormt kunstverk.

Basert på dugnad

Troen på styrken i å være mange om felles mål og verdier står sterkt i prosjektet. I tillegg til selve byggingen har frivillige bidratt med alt fra å samle plast fra strandryddinger, vaske og kverne plast, holde foredrag, stå på stand, bake kaker og lage mat, samt gjøre kjøreoppdrag.

FNs bærekraftsmål

Håpets katedral har valgt bærekraftsmålene nr. 14 «Livet under vann» og mål nr. 17 «Samarbeid om å nå målene» som innramming for prosjektet. – For å bidra til at vi lykkes med FNs bærekraftsmål har prosjektet etablert nye og sterke partnerskap mellom aktører fra myndigheter, næringsliv og samfunnet for å få økt kunnskap, nye løsninger og nye produkter, sier Egeland.

Illustrasjon: Viz Studio / Espen Tomren og Helen & Hard

Plast fra havet blir til takplater

Prosjektet favner bredt, med mange delprosjekter og tema, hvor det sirkulære aspektet med gjenvinning av havplast til taket på katedralen, står sentralt. Åtte tonn havplast fra 10 kystkommuner i Norge og Sverige skal bli til det 300 kvadratmeter store plasttaket over Håpets katedral. Til takplatene har valget falt på bruk av plasten fra fiskekasser, som er funnet best egnet. – Kassene vi har samlet inn vaskes så i en vaskehall med høytrykksspyler og sorteres etter farge, sier Skauen, – så fraktes de videre til plastfabrikken Biobe hvor de så kvernes til granulat. Nå er det mange hundre kilo med plastgranulat som ligger og venter på å støpes om til takplater.

5.000 fargerike takplater

Takplatenes form er designet av Solveig sammen med byggeleder Andreas Pagander, basert på tradisjonelle byggeteknikker, ikke ulikt den man finner på stavkirkene. Støpeformen som skal brukes til å sprøytestøpe den granulerte plasten, er laget av Biobe lokalt. De bygger et nytt støpeverktøy til Håpets katedral basert på deler de har fra før, for å holde kostnadene nede.

Samarbeid med plastbransjen

– Vi er veldig takknemlig for hjelpen fra Biobe og Jon Hermansen. Jon kom med mange gode innspill og veiledning i en tidlig fase og lukket døren helt opp for et samarbeid, sier Egeland og Skauen. Også Stein Dietrichson i Re-Organic har bidratt med innsikt og veiledning i arbeidet med plasttaket. Re-Turn og Mikael Nordeng har videre gjennomført flere tester i laboratoriet for å avklare kvalitet på den plasten som er samlet inn. Tett og godt samarbeid med de lokale firmaene har vært helt avgjørende i den viktige testfasen, og det har vært mange møter med næringslivet, før de ble formelle samarbeidspartnere. Gjennom å bli godt kjent med hverandre har man klart å komme frem til nye, innovative løsninger.

«Håpets katedral er fundamentert og bygget på samarbeid og tradisjonellt håndtverk, samtidig som det innovative taket har skapt samarbeid og innovasjon lokalt» – sier Skauen. -Nå gleder vi oss skikkelig til å begynne på det helt nye – å gjøre noe som ingen andre har gjort før!»

Veien videre

– Når katedralen er ferdig skal den reise rundt i verden. Det er ikke bestemt hvor den skal ha hjemmehavn ennå. Håpets katedral er allerede invitert til Gøteborg og Oslo Havn, som en del av museene på Bygdøy, avslutter Skauen.

Les mer på: www.hapetskatedral.no