100.000 tropiske fisker svømmer rundt hos Fredrikstad Seafood på Øra i Fredrikstad. Vannet i det landbaserte anlegget pumpes opp fra Glomma, og blir filtrert og brukt flere ganger. Slammet fra filtreringen blir til biogass.

Fredrikstad Seafood AS driver anlegg for landbasert fiskeoppdrett. Selskapet fikk konsesjon for oppdrett av landbasert laks i 2015. Det var en forsknings- og utviklingskonsesjon, og i 2016 startet selskapet byggingen av anlegget, som ligger på land på industriområdet Øra. Den første laksen ble satt ut i anlegget i april/mai 2019, og slaktingen startet i mai 2020.

– Vi produserte laks jevnt og trutt fram til mars 2023. Da hadde styret og eierne av selskapet vedtatt at vi skulle legge om driften til yellowtail kingfisk. Det er en art som er mer lukrativ og som passer bedre i et slikt anlegg enn laksen gjør, sier daglig leder Roger Fredriksen.

I mars 2023 startet en omfattende ombygging av anleggene både i Fredrikstad og hos søsterbedriften i Danmark, og september/oktober svømte den første fisken med gul hale ut i anlegget på Øra. Yellowtail kingfish er en tropisk saltvannsfisk i hestmakrellfamilien.

– Nå har vi vært i drift i tre måneder, og i løpet av et par-tre måneder skal vi begynne å slakte fisk. Per i dag har vi 100.000 fisk i anlegget. Om 2-3 uker kommer det 25.000 fisk til. Når vi er i full produksjon vil vi hele tiden ha 200 – 250.000 fisk i anlegget, sier Fredriksen.

Sushi og sashimi

Yellowtail kingfish er en stimfisk som naturlig lever i tropiske farvann. Den har ikke noe norsk navn, men kalles også yellowtail amberjack. På latin heter den seriola lalandi. Det er en ettertraktet matfisk.

– En veldig stor andel av fisken går til sushi og sashimi, men den kan også brukes til varmebehandling. Det er et stort marked for denne fisken. Vi skal produsere mellom 12-1500 tonn fisk i året, og det meste vil gå til eksport, sier han.

Fredrikstad Seafood har i dag 17-18 ansatte, i tillegg til noen deltidsansatte under slakten. Bedriften har et søsterselskap i Danmark, og vil etter hvert bytte navn til Nordic Kingfish Fredrikstad. På Jylland i Danmark har selskapet klekkeri og settefiskanlegg, som leverer fisk til anlegget i Fredrikstad.

Slammet blir biogass

Vannet pumpes opp fra Glomma, fra saltvannsstrømmer fra havet.

– Vi pumper vannet inn til et renseanlegg før det går videre inn i anlegget, men det nye vannet utgjør bare en liten del av vannet i tankene. Vi har et resirkuleringsanlegg slik at vi renser vannet og bruker det på nytt og på nytt. Slammet og partiklene blir pumpet videre til en slamavdeling, hvor vi tar vi vare på og tørker dette. Mens det rensede vannet går tilbake i anlegget, går slammet i containere som leveres til Frevar og blir til biogass, sier Fredriksen.

Selskapet jobber nå med et nytt renseanlegg.

– Vi har en utfordring med flom i Glomma som gir dårlig vannkvalitet. Vi jobber derfor med et nytt renseanlegg. Målet er å få en stabil og god produksjon med det vi har av kapasitet nå, sier han.

Fokus på gjenbruk

– Hvorfor valgte dere å jobbe sirkulært?

– Vi har jo strenge krav på hva vi har lov til å slippe ut. Vi har vært gjennom en omfattende prosess om hva som ville være mest hensiktsmessig for oss. Nærheten til biogassfabrikken gjorde at vi valgte det. For oss tar det noen få minutter å kjøre containeren til Frevar, sier han.

Fredrikstad Seafood ble tidlig medlem i NCCE.

– Det har sitt utspring i at vi ville ha fokus på gjenbruk av slammet. Og det var noe av det første vi tok opp. Vi mener også at det er naturlig å være medlem når vi har tilhørighet på Øra. Det er naturlig å se hva som rører seg, og vi ønsker å vise at vi er en bærekraftig bedrift, sier Fredriksen.

– Hva skulle dere ønske myndighetene gjorde for å lette på utfordringene/gjøre det enklere å jobbe sirkulært?

– Vi skal ikke legge skjul på at det hadde vært enklere for oss hvis grensen for utslipp ikke var så streng. Vi sitter med en følelse av at vi har måttet akseptert ganske tøffe grenser i forhold til de som virkelig slipper ut mye, som landbruk og kloakk. Men vi gjør det vi er pålagt, og leter etter enda bedre teknologier. Likevel er det jo slik at på ett tidspunkt kan det bli så dyrt at det ikke er hensiktsmessig, sier Roger Fredriksen.

Følg Fredrikstad Seafood her:

Nettside

Facebook

LinkedIn

Instagram

Østfold Avfallssortering (ØAS) har sammen med fire andre avfallsselskaper fått ti millioner kroner fra Forskningsrådet til anskaffelse og utvikling av mulige løsninger for å sortere ut og gjenvinne enda mer av restavfallet. Bedrifter og forskningsinstitusjoner inviteres til å bli med.

Når restavfallet går gjennom et sorteringsanlegg finnes det i dag ingen fullverdig løsning for sortering av alle typer avfall under 60 mm, og heller ingen metode for å få utnyttet den organiske delen av restavfallet. Dette fører til at store mengder ressurser ikke blir utnyttet slik de burde. Nå vil de fem avfallsselskapene i prosjektet utfordre markedet til å finne en løsning som kan sortere og materialgjenvinne restavfallet på under 60 millimeter ved ettersorteringsanlegg.

Konkurransen, en førkommersiell anskaffelse, vil bli utlyst på Doffin i løpet av våren, og ligger allerede nå ute med en veiledende kunngjøring. Se mer på Doffin.

— Vi tror nøkkelen ligger i samarbeid på tvers av miljøer her så vi håper mange kaster seg på allerede nå, sier Rudolf Meissner, som er prosjektleder for anskaffelsen og fagansvarlig for avfallssortering ved IVAR. 

NCCE-medlem ØAS står bak prosjektet sammen med avfallsselskapene IVAR, ROAF, Sesam, og REG. Det vil bli holdt et informasjonsmøte, og videre en dialogkonferanse med etterfølgende samtaler med aktuelle leverandører.

Les mer på ØAS`nettside.

Se også prosjektets informasjonsside.

Hvert år kaster vi 49 000 tonn tekstiler i restavfallet. Det viser en ny analyse Mepex har gjennomført sammen med Forbruksforskningsinstituttet SIFO. 65 prosent av dette er av så god kvalitet at det kunne vært brukt på nytt.

Dette betyr at vi i Norge hvert år kaster over 32 000 tonn med fullt brukbare tekstiler, klær og sko rett i søpla.

– Basert på tilgjengelig avfallsstatistikk, tekstilavfallsanalyser gjennomført i prosjektet Wasted Textiles og tall fra Mepex´ avfallsdatabase, har vi beregnet at nordmenn kvitter seg med 79 000 tonn tekstiler hvert år. Av dette leveres 30 000 tonn til ideelle organisasjoner, men mesteparten går rett i søpla, sier Kristiane Rabben, seniorrådgiver tekstiler i Mepex i en artikkel på bedriftens nettside. Read more.

Samarbeidsprosjekt

Wasted Textiles’ er et samarbeidsprosjekt med mål om å bidra til å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden som kommer på avveie, støttet av Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond.

«Hvor mye tekstiler, spesielt syntetiske, kvitter norske forbrukere seg med?» er spørsmålet prosjektet stiller. Svaret kommer gjennom å analysere tre ulike materialstrømmer i perioden 2021-2023. Prosjektet har analysert prøver av tekstiler fra tekstil- og avfallsstrømmer fra Oslo, Vestfold og Romerike.

Les hele rapporten her.

Hvordan samle inn tekstilene?

16. januar kom også resultatene fra et prøveprosjekt om å finne de beste måtene å samle inn brukte tekstiler fra husholdningene på. Det er NF&TA – klyngen for tekstilnæringen i Norge – som har gjennomført prosjektet med støtte fra Handelens Miljøfond. Prosjektets styringsgruppe er ledet av NF&TA og har representanter fra LOOP, Samfunnsbedriftene, Fretex, Norwegian Re:textile og Østfold Avfallssortering. Mepex har vært engasjert som prosjektleder og har koordinert arbeidet.

Les mer på NF&TAs nettside.

Nye EU-krav pålegger alle norske kommuner å sørge for innsamling av brukte tekstiler fra 2025. Prosjektet har testet ut ulike måter å samle inn brukte tekstiler fra husholdningene på, i seks ulike områder i Norge. For å kartlegge mengder og kvalitet på tekstilene samlet inn i prøveprosjektet, er det gjennomført omfattende registreringer og analyser før, underveis og mot slutten av prøveperioden.

«I prøveprosjektet var det henteordningene i Trondheim og Fredrikstad som bidro med destørste volumene med tekstiler. Prøveprosjektet i Trondheim samlet inn mest tekstiler regnet i kilo per innbygger. Totalt ble det i prosjektperioden samlet inn 5,6 kg tekstiler per innbygger per år i Trondheim» heter det i rapporten.

Viktig kommunikasjon

Det har også vært gjort en omfattende jobb med enhetlig kommunikasjon og kommunikasjon tilpasset innbyggernes behov i de seks prøveprosjektene.

«Resultatene viser at innbyggerne er fornøyde med det de mottok av informasjon. Det er brosjyre, SMS og utdelte sekker som har vært de viktigste informasjonskanalene. I tillegg har de ulike nettsidene og de ansatte på gjenvinningsstasjonene vært viktige informasjonsbærere» står det i rapporten.

Les hele rapporten her.

Mepex ble presentert som en av NCCEs sirkulære helter i høst, og daglig leder Frode Syversen snakket blant annet om arbeidet med innsamling av tekstiler. Les hele intervjuet her.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) er Norges største næringsklynge for sirkulærøkonomi. Vi representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører, som alle har viktige roller og arbeider for en raskere omstilling til en mer klimavennlig og sirkulær økonomi. Industri- og næringsparker er en viktig motor i dette arbeidet, hvor virksomhetene gjennom industriell symbiose samhandler om å utnytte material- og energiressurser mest mulig effektivt.

Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Siva og fylkeskommunene lanserte i 2023 et felles samarbeid om tre samfunnsoppdrag. Det første samfunnsoppdraget er å utvikle en grønn sirkulær industri gjennom industriell symbiose på tvers av verdikjeder, og med en ambisjon om å utvikle 100 grønne industri-/næringsområder med netto nullutslipp gjennom industriell symbiose.

Mangel på kraft er en utfordring for denne ambisjonen, også for industriparker som Øra. Energi fra forbrenningsanlegget til FREVAR bidrar derfor positivt inn i energiregnskapet fordi det ikke er mulig å hente ut mer kraft før om 8-10 år. Erstatning av energi fraavfallsbehandling vil derfor direkte øke behovet for å ta i bruk fossil energi, som naturgass. Øra industripark er et av de fremste eksemplene vi har i dag på industriell symbiose. Arbeidsplasser og klima trues nå av at det vil bli mer lønnsomt for kommuner og andre avfallsbesittere å eksportere avfallet til forbrenningsanlegg i Sverige. Dette vil kunne skje som en følge av at Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om å øke CO₂ avgiften på avfallsforbrenning med over 85 prosent i 2024-budsjettet. Dette forslaget vil, sammen med kostnadene til kjøp av klimakvoter for det myndighetene definerer som samforbrenningsanlegg, både føre til manglende tilgang på energi og høyere energikostnader. For virksomhetene i Øra industripark vil det medføre økt bruk av fossilt brennstoff, med de økte klimagassutslippene dette medfører – beregnet til 37 000 tonn per år for Øra. Alternativt vil noen virksomheter legge ned, og/eller helt eller delvis flagge ut til land med lavere energikostnader. Et eksempel på dette er Kronos Titan.

Det tredje samfunnsoppdraget til Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Siva og fylkeskommunene, er å bygge infrastruktur for en grønn sirkulær industri – og her inngår blant annet tilgang til grønn kraft. Dette står nå i sterk kontrast til den effekten Regjeringens forslag om å øke avgiften på avfallsforbrenningsanlegg vil ha på anlegg som FREVAR.

NCCE støtter innføringen av virkemidler som bidrar til en klimavennlig og sirkulær økonomi, men ikke dersom virkemidlene virker mot sin hensikt. Vi støtter derfor forslaget som er fremmet av representantene Haltbrekken og Øvstegård fra SV om at avgiften må legges om til å gjelde alt restavfall som oppstår i Norge, enten det behandles nasjonalt eller går til eksport.

For øvrig mener vi at Regjeringen må innrette virkemidlene etter prinsippet om at det er de som genererer for dårlig sortert avfall som må betale kostnadene samfunnet har for å håndtere det. Og dermed bidra til å redusere klimagassutslippene både ved å redusere avfallsmengden og øke gjenvinningsgraden av resterende avfallsressurser.

Se hvor saken er i Stortinget nå.

Viken Park er et nytt næringsområde under utvikling i Fredrikstad hvor det er lagt til rette for sirkulærøkonomi allerede i reguleringsfasen. Nå har kommunen gjort vedtak om at planen sendes ut på høring. – Det er veldig gledelig at planen ble enstemmig vedtatt. For oss betyr det at omverdenen heier på prosjektet, og det er vi veldig glade for, sier Carl-Stener Garder, økonomidirektør i GG Gruppen.

NCCE-medlemmet GG Gruppen AS står bak utviklingen av Viken Park, et nytt næringsområde for plasskrevende virksomhet som skal bygges i Fredrikstad kommune. GG Gruppen ønsker å legge til rette for sirkulær økonomi allerede fra reguleringsfasen av området. En strategi for å oppnå sirkulær økonomi på et avgrenset geografisk område som Viken Park, er gjennom industriell symbiose. Dette innebærer fysisk utveksling av materialer, energi, vann og/eller biprodukter i et samspill mellom to eller flere ulike virksomheter. 

NCCE har i en lengre periode vært delaktig i utviklingen av Viken Park. Read more.

Ut på høring

12. desember 2023 ble planen behandlet i Planutvalget i Fredrikstad kommune og 14. desember ble den behandlet i formannskapet i Fredrikstad kommune. Planen ble enstemmig vedtatt i begge instanser. Det betyr at planen nå er lagt ut på høring med høringsfrist 26. februar 2024.

– Dette er en stor milepæl for oss. Vi har jobbet med prosjektet siden ideen ble sådd i 2017, så det er klart at dette vedtaket betyr mye for oss. Det innebærer en formell stadfestning av at dette prosjektet får de tillatelsene det har behov for og som vi har jobbet lenge for. Nå ligger det an til et endelig vedtak av planen før sommeren 2024, slik at fysiske arbeider kan igangsettes. Det betyr at vi kan begynne å bygge adkomst og begynne å planere tomtene for deretter å reise byggene, sier Carl-Stener Garder, økonomidirektør i GG Gruppen.

– Vi er i dialog med flere bedrifter som har gode synergier med hensyn til utveksling av varer og energi i industriell symbiose. Byggetrinn 1 begynner å fylle seg opp, men det finnes fortsatt ledige tomter, sier han.

Plass til flere bedrifter

– Det er derfor fortsatt plass til flere bedrifter, vi har plass til flere bygg på f.eks. 5.000m2, men hvis bedriften har behov for større bygg, så begynner det å bli fullt i byggetrinn 1. Per i dag har vi anslagsvis 50 – 100 mål ledig som vi kan ferdigstille i løpet av en relativt kort tid i 2025/26/27, sier han.

– Er det spesielle typer bedrifter dere søker etter?

– Vi ønsker å tiltrekke oss bedrifter som har sirkulær økonomi høyt på agendaen i sin strategi. Det betyr at bedriften vil få stor glede av å etablere seg på Viken Park ved å dra nytte av symbiosene som etableres her. I slike tilfeller ser vi ofte også at bedriften som melder sin interesse har mye å bidra med inn i symbiosen, og det er nettopp slike bedrifter vi ønsker å tiltrekke oss, sier Garder.

Samfunnet ønsker sirkulære økonomi

Han sier at byggetrinn 1 vil trolig foregå fra 2024 og frem til 2027/2028, litt ettersom behovene de ulike bedriftene har.

– Vi søker hele tiden å jobbe så raskt som mulig, samtidig som vi ivaretar kvaliteten på det vi bygger. Etter byggetrinn 1 vil vi suksessivt fortsette den videre utviklingen av Viken Park slik at det vil ferdigstilles både tomter og bygg fortløpende, sier han.

– Vi satser på sirkulær økonomi fordi vi mener dette er den riktige måten å planlegge fremtidige industriområder på, og i tillegg har vi fått signaler underveis i prosessen, fra næringslivet, politikere og andre om at dette er det samfunnet ønsker seg, sier Carl-Stener Garder.