February, 2024 - NCCE
NCCE

Øra Økopark lærer barn og unge om gjenvinning, kretsløp og natur. Sirkulærøkonomi er et spesielt satsningsområde fremover. – Man må ha kunnskap for å forstå og akseptere de fordelene og utfordringene som ligger i sirkulærøkonomi, sier Fredrik Ellefsen og Torill Frydenlund.

Øra Økopark i Fredrikstad har etablert et utendørs klasserom for læring og aktiviteter om temaene økologisk dyrking, naturtyper, plante- og dyreliv og sirkulær økonomi, og er nå nytt medlem i NCCE.

– Vi er en kunnskapsformidler som ønsker å bruke det nærmiljøet vi er en del av som grunnlag for å formidle kunnskap. Vi baserer oss på tre elementer: Naturreservatet, et gartneri og industrien, sier Fredrik Ellefsen.

Det er snart to år siden oppstarten av Økoparken, og skoleklasser gjennomgår et trinnvis opplegg.

– Målet er å gi kunnskap til skoleelever, som er våre viktigste ambassadører, sier Ellefsen.

– Dagens modell er at vi har 5. og 6. klassene i skolehage flere ganger, og i 7. klasse tar vi ulike besøk i naturen. Nå planlegger vi et trinn etter det hvor de lærer om sirkulærøkonomi. Dette henger sammen og blir en del av helheten. Det er en ganske unik modell, sier Torill Frydenlund.

Nasjonale midler

Økoparken har fått støtte fra Sparebankstiftelsen til driften.

– Dette betyr at vi har fått nasjonale midler til vårt nærområde og de neste tre årene er vi sikret en kapitalbase. Nå ønsker vi å få fram hvordan det er å være en del av sirkulærøkonomien, derfor blir vi medlem i NCCE, sier Ellefsen.

– Det vil være et satsningsområde for oss fremover å få frem noen formidlingskonsepter rundt den sirkulære økonomien. Fra økologisk skolehage og grønne klasserom vil vi trekke linjene videre til sirkulær økonomi, sier de to.

Et talerør for bedriftene

De peker på at dette er en mulighet for næringslivet på Øra til å synliggjøre det de jobber med. Målet er å bli en brobygger mellom næringslivet og skolen, og et talerør for bedriftene.

– I en NCCE-verden ønsker vi å få nærmere kontakt med bedriftene. Bedriftene kan bruke oss som formidlere for å forstå bedriftenes virksomhet, sier de.

Blant annet har de vært og sett på Vesars kompetansesenter på den andre siden av fjorden.

– Der viser de fram at sirkulærøkonomi er så mye mer enn biogass. Vi trenger å lage noe lignende for flere fraksjoner, sier de to.

Opplegget med læring utenfor klasserommet skal videreføres.

– Vi har blant annet vært i dialog med Frevar som sier at vi kanskje kan bruke lokaler der. Vi skal klare å formidle hva ulike bedrifter jobber med, som for eksempel alt glasset som kommer til Øra. Det er viktig å begynne med sorteringen man gjør hjemme og forstå hva som skjer med det vi sorterer, sier Frydenlund og Ellefsen.

– Vi må komme dit at alt rundt sirkulærøkonomi er en selvfølgelighet. Det dreier seg om mye mer enn å hindre avfall, men også mye om hvilke valg man gjør i hverdagen. Man må forstå helheten og konsekvensene av egne valg, sier de.

Fornøyde elever og lærere

De to andre delene av opplegget er godt utviklet. I det første trinnet lærer elevene å håndtere mat og å dyrke maten en skolehage i Månegartneriet. Tre skolehage-veiledere tar seg av den praktiske og teoretiske undervisningen. Elevene graver i jorda, og dyrker sine egne grønnsaker.

– Det innebærer mye praktisk og fysisk jobbing. De lager også mat av det de har dyrket. Dette gir mestringsfølelse. Da vi spurte hva barna selv likte under oppholdet i Månegartneriet, fikk vi flere forskjellige svar. Noen synes dyra var best, andre likte maten godt. Flere sa det beste var å få gjøre ting sammen med klassen ute i naturen, mens andre husket alle de fargerike blomstene fra starten på sesongen best, sier Torill Frydenund.

Neste trinn er å være med ut i naturen, der navn på fugler, planter og trær læres. Det legges vekt på å bruke sansene, se og føle naturen.

– Vi lar elevene gå et stykke alene, og spør hva de opplevde. Ofte svarer de «ingenting». Så går vi sammen tilbake den samme veien og ser på alt som finnes der. Det er ulike måter å oppleve natur på, og på den måten skjønner vi noe av dette, sier Fredrik Ellefsen.

Lære om naturen i naturen (Foto: Øra Økopark)

Blant annet er humlevandring en veldig populær aktivitet.

– Vi viser fram det rike området som Øra er. Men samtidig finnes det utfordringer med industrien og blant annet måtte det innkalles til beboermøte på grunn av belastninger på nærmiljøet. Hvis vi kan spre kunnskap om den sirkulære økonomien på Øra, vil aksepten bli større og vi vil redusere konfliktnivået, sier de.

– Vi trenger samarbeid med industrien hvis vi skal kunne formidle det vi ønsker. Derfor vil vi ha kontakt med mulige interessenter, sier Fredrik Ellefsen og Torill Frydenlund.

Det er i dag rundt 400 elever som lærer om naturen hvert år, men potensialet er større. Det er sju personer som jobber deltid i Øra Økopark, men til sammen utgjør stillingene under to årsverk.

– Dette er folk som brenner for dette, og vi får derfor mye ut av ressursene. Og vi får veldig gode tilbakemeldinger fra både elever og lærere, smiler de to.

Følg Øra Økopark her:

Nettside

Facebook

Oppsynsmannen Bård Tufte Johansen og NRK dokumenterer naturkrise. 79 kvadratmeter natur forsvinner hvert minutt. Eidos gjør det motsatte. Stikkordene er naturrestaurering og nytt land.

På Gilhus i Lier er det etablert 200 mål nytt land. Senere skal 40 mål omdannes til kanaler. Resultatet blir tre nye øyer på 160 mål. Utenfor bygges det opp et nytt gruntvannsområde på 70 mål.

NRK har dokumentert omfattende nedbygging av natur. Hytter, vindmøller, datasentre og veier fortrenger natur. Flere arter havner på rødlista. Natur tilsvarende en fotballbane forsvinner hver time. 5725 arter er utryddelsestruet i Norge.

Eidos står bak et motsatt naturgrep. Nytt land er etablert. Det nye landet blir en ny bydel i den nye Fjordbyen Lier og Drammen. Den koblingen skapte kommersielt grunnlag for en av Norges største naturrestaureringer.

Biologisk mangfold

Gilhusområdet er viktig for laks og ørret. Etter at arbeidene er gjennomført, skal laks, ørret og andre arter på området ha de beste mulighetene for gode liv som frisk natur kan by på.

De nye øyene blir en bydel i den nye Fjordbyen på Brakerøya i Drammen og Lierstranda i Lier. Mye opprydding er gjennomført. Nå skal mye ny og viktig natur på plass, så som nytt topplag på bunnen av gruntvannsområdet. Det vil fremme et rikt biologisk mangfold tilpasset Drammensfjordens marine liv. Her kommer varierte dybder, utlegging av store steinblokker, gytegrus og sjøplanter som undervannsegger, ålegress og sivsamfunn.

Også i strandsonen og i ett nytt 30-meters belte mellom sjøkanten og den nye bebyggelsen skal nytt tilpasset topplag med stedbunden vegetasjon på plass.

Det handler om livet på land og livet i sjø. Det som er bra for naturen, er bra for folk og inngår i forvandlingen av området som i dag er brownfield til ny og bærekraftig by innerst i Drammensfjorden.

Her kommer Fjordbyen. Slik så det ut på området i september 2023 (Film: Eidos Eiendomsutvikling AS)

Et tilbakeblikk

Sånn ser det ut når vi skisser opp noe av det som gjenstår, men la oss se litt på det som er utført. Hvordan så det ut på området før forvandlingen, og før planene om en ny Fjordby for 16.000 beboere med like mange arbeidsplasser.

Gilhus er nå kanskje mest kjent som adressen til KIDs hovedkontor og sentrallager. Også andre godt drevne bedrifter er i sving på området, men før dagens bedrifter var Gilhus stedet for destillasjonsverk for produksjon av tjære, kreosot, asfalt og bek.

Destillasjonsverket holdt det gående i 85 år. I mange tiår ble forurensninger og avfallsstoffer håndtert på tradisjonelt vis. Altså dumpet. Ofte gravd ned. Andre ganger kjørt ut på fjorden.

Før KID-bygget ble reist, ble store deler av tomta på land renset for gamle miljøsynder. Tonnevis med oljesøl ble gravd opp. I dag har vi fasiten for gammel industri. Miljøregnskapet viser at det i første fase av oppryddingen ble fjernet 140.000 tonn sterkt forurensende masser fra land. De ble fraktet sjøveien til NOAH på Langøya.

Oppsummert handler det om 200 tonn olje, 100 tonn tjære, 130 tønner tjære på fat, 13 tonn asbestholdig bygningsmaterialer og fem tonn løsemidler.

Eget renseanlegg

I 2008 startet oppryddingen i sjøen, utenfor det gamle verket. 20.000 kubikkmeter forurensede sedimenter ble renset på stedet. Restene ble tatt hånd om av NOAH.

I 2017 startet den tredje fasen. Den handlet om å bygge 200 mål nytt land. Oljesjøer under fjordbunnen ble tatt opp flere steder. Sugemudring av grunnen er gjennomført der det nye landet er etablert og der det skal etableres gruntvannsområde.

Fra bunnen av fjorden er det fjernet 30 tonn olje og ytterligere nærmere 50.000 tonn sterkt forurensede masser. Et eget renseanlegg ble etablert på land. Massene fra fjordbunnen ble sugd opp og renset før vannet med drikkevannskvalitet ble sluppet tilbake i fjorden. De forurensede massene ble tørket og kjørt til NOAH på Langøya og Frevar i Fredrikstad sammen med 30 tonn olje.

– Vi har hatt automatisk og kontinuerlig miljøovervåkning. Sensorer sender data i sanntid. De dokumenterer at tilstanden i fjorden er bedret. Fjorden i dette området er friskmeldt, sier prosjektleder William Kornmo.

Prosjektdirektør Geir Hagehaugen (Foto: Eidos Eiendomsutvikling AS)

Friskmelding av et av landets mest forurensede industriområder viser en restaurert natur. Bedringen er dramatisk.

– Det er naturlig for oss å bruke teknologi. Sensorer måler blant annet støy, setninger og tilstanden i fjorden løpende. Det gir informasjon i sanntid og har vært og er avgjørende i prosjektet, sier prosjektdirektør Geir Hagehaugen i Eidos.

Bygger ny by

Hagehaugen har ledet arbeidet med områdeplanen for den nye fjordbyen. Planforslaget ble overlevert Lier kommune i november 2022. Det er i politisk prosess. Kommunen har i disse dager drøftelser med overordnede myndigheter for å få en helhetlig og fullt ut godkjent områdeplan.

Bygging av den nye fjordbyen kan komme om få år. Også på det nye landet i Gilhusbukta, hvor noen tusen kan bosette seg i kanalbydelen, kan bygging komme raskt i gang.

– Vi har vertikaldrenert utfyllingsområdet, sier Kornmo.

Vertikaldrenering kutter setningsfortløpet med 50–60 år. 70 mil rør går 30 meter under sjøbunnen i hele området som er fylt ut.

– Metoden sikrer at setninger skjer fortløpende. I dag har vi forbelastet utfyllingen tilsvarer vekten av byggene som er planlagt på området, sier Kornmo.

Sensorer som måler poretrykket viser i sanntid setningsforløpet.

– Når vi ser at det nye landet er ferdig satt, kan vi starte bygging, sier Kornmo.

Slik ble miljøoppryddingen i Gilhusbukta gjort. (Film: Eidos Eiendomsutvikling AS)

Kortreist gjenbruk

Det nye landet er etablert med kortreiste masser. 3,5 millioner tonn ren kalkstein er fraktet sjøveien fra Langøya. Der hadde NOAH behov for å utvide kapasiteten. Lengre inn i fjorden hadde Eidos behov for masser.

Sjøfrakten sparte samfunnet for bilfrakt. Skal du flytte tilsvarende mengder stein, trenger du like mange trailere som dekker avstanden fra Kristiansand til Narvik og tilbake igjen.

Stein som brukes til forbelastningen, er planlagt som fyllmasse for Drammen Havn. Også der utvides fastlandet. Mye av steinen kommer fra Oslo, fra bygging av Fornebubanen og den nye vannforsyningen.

Prosjektleder William Kornmo. (Foto: Eidos Eiendomsutvikling AS)

– Det er nesten som et kinderegg. Oslos innbyggere sikres bedre vannforsyning og mer effektiv og miljøvennlig transport. Vi bygger nytt land. Senere kan den samme steinen gi Drammen Havn mer plass, sier Kornmo.

50 år på Lierstranda

I over 50 år har Eidos Eiendomsutvikling AS, tidligere Lier Industriterminal AS (LIAS) hatt virke på Lierstranda, innerst i Drammensfjorden. Det har handlet om å etablere nytt land og skaffe Lier og Drammen nye og gode tomter for industri og næringsliv.

Sommeren 1971 startet jobben. Den gang var størstedelen av området ubebygd. Deler ble brukt som fyllplass. Få hadde tilgang. Mange private satt på mange små tomter. Mye ble overtatt av Eidos (LIAS) med Lier kommune som største eier.

Drammen, Bane NOR, og lokale sparebanker var også på eiersiden. I starten handlet mye om å sjekke grunnforholdene, overta små private tomter, fylle ut og etablere gode løsninger for å skape attraktivitet for arbeids- og plasskrevende virksomheter.

Lier er fortsatt største eier. Bane NOR er også på eiersiden. Det samme er Bjørn Rune Gjelstens Fabritius. Nå handler fremtiden om å forvandle området til en ny, bærekraftig fjordby som svarer opp FNs bærekraftsmål og bidrar til at vi kan bo smartere og bruke ressursene smartere i en verden med klimaendringer og nye krav til ressursbruk og -forbruk.

Nå skal området forvandles fra brownfield til en urban og bærekraftig fjordby med 16.000 beboere og like mange arbeidsplasser. Den nye byen planlegges på myke trafikanters premisser. Gående og syklende er viktigere enn bilister.

Fjordbyen er på gang

Fjordbyen er under utvikling. Byen er på gang. I øst er det som nevnt etablert nytt land. I vest er bygging av nytt sykehus godt synlig. Der kommer også Drammen Helsepark, en næringspark for helse, undervisning og forskning på 100.000 kvadratmeter.

Den nye helsebydelen med sykehus og helsepark ble detaljregulert i 2019. Samme år startet arbeidene på tomta etter tidligere National Industri. Også der ble gamle miljøgifter og forurensninger ryddet og tatt hånd om.

Sykehuset blir det største i Vestre Viken med 122.000 kvadratmeter med somatikk og psykiatri. Det erstatter sykehusene i Drammen og Blakstad i Asker, får 4.500 arbeidsplasser og skal tas i bruk i 2025.

Samme år står første byggetrinn i helseparken ferdig. Bak den står Eidos og Bane NOR.

Togreisende kan gå tørrskodd fra Brakerøya stasjon til hovedinngangen for sykehuset via en ny gangbro og gjennom helseparken.

Slik blir Fjordbyen Lier og Drammen (Film: Eidos Eiendomsutvikling AS)

Fem kilometer strandlinje

Fjordbyen er et av landets største byutviklingsprosjekt. Jernbanestasjonen er godt etablert. Innbyggerne får gangavstand til Bragernes torg.

Fjordparken blir 2,5 kilometer lang. Strandlinja blir fem kilometer etter etablering av øyer og kanaler.

Bomiljøene utvikles for folk i alle livsfaser. Barnehager, skoler, butikker og servicevirksomheter får plass i den nye byen.

Områdeplanen er utviklet på FNs bærekraftsmål. Forbruk, miljø, og urban utbygging og liv må skapes på naturens premisser.

– Her er også svaret på vårt medlemskap i NCCE. Vi ønsker å utøve mest mulig bærekraftig utvikling. Da må vi være tett på miljøer som ser kommersielle muligheter med innovativ tilnærming, sier Hagehaugen.

Samspill med andre i NCCE-familien:

 «Grønn vekst Drammen». Søker sammen muligheter for samarbeid om innovasjon og nye næringsmuligheter i drammensregionen som binder samfunns- og næringsutvikling sammen. I tillegg til initiativtager Drammen kommune, er også Lindum, USN, NOAH og Miljø Norge med fra NCCE.

I tillegg:

Lier kommune: Planmyndighet og eier av områdeplan Fjordbyen.

Mepex: Analyser for avfallsløsninger i Fjordbyen.

Multiconsult: Rådgivere på alle ingeniørfag ved utarbeidelse av forslag til områdeplan for Fjordbyen.

NOAH: Bærekraftige leveranser av steinmasser til Gilhusbukta i Fjordbyen.

NMBU: Innovative prosesser knyttet til renseløsninger for avløp samt forslag til optimalisering av naturmiljø.

Følg Eidos Eiendomsutvikling her:

Nettside Eidos

Nettside Fjordbyen

LinkedIn

Facebook

NCCEs ressursbank ble lansert 14. februar. Målet er å matche avfallsressurser med nye brukere og bruksområder. Siv Emanuelsen i Future Materials og Markus Antoni Arntzen i Re-Turn AS mener at ressursbanken kan bli svært nyttig.

Rundt 90 prosent av tapet av biologisk mangfold og 50 prosent av det totale klimagassutslippet er knyttet til utvinning og prosessering av naturressurser.​ Til tross for at sirkulærøkonomi er blitt mer vanlig, er den globale sirkulariteten dessverre fortsatt i tilbakegang.

Dette jobber NCCEs medlemmer med å endre. Ett av grepene vi tar, er å synliggjøre medlemmenes side- og avfallsstrømmer i vår digitale ressursbank. Den skal gi oversikt over tilgjengelige avfallsressurser i nettverket vårt.

– Ressursbanken skal koble aktører, bidra til kunnskapsdeling, forskning, utvikling og innovasjon, og ikke minst en raskere overgang til en mer sirkulær økonomi, sier forretningsutvikler Natalia Mathisen i NCCE.

Sjekk ressursbanken her!

Ressursbanken ble lansert på Sirkelfrokosten 14. februar. Natalia viste fram den nye løsningen og tok en gjennomgang av den. Deretter snakket Markus Antoni Arntzen i Re-Turn om behovet for materialstrømmer til bruk i innovasjonsprosjekter og Siv Emanuelsen i Future Materials snakket om mulighetene som ligger i en slik ressursbank.

Gjør det enklere

Re-Turn AS har de siste 20 årene bygget opp et moderne laboratorium for testing av belegg, kompositter og termoplaster. Arbeidet i SirkulærPlast-prosjektet og med testing av termoplast for øvrig har resultert i en betydelig kompetanse på å benytte brukt plast i nye produkter.

Markus Antoni Arntzen, prosjektleder i Re-Turn.

– Vi har fått midler fra Innovasjon Norge og Handelens Miljøfond til et klyngesamarbeidsprosjekt mellom NCCE og Borg Plast-Net, der vi skal kartlegge rundt 30 avfallsstrømmer innenfor plast. Målet er å etablere minst tre lønnsomme sirkulære verdikjeder for materialgjenvinning av minst 700 tonn/år med norsk plastavfall til bruk i norsk plastindustri, som kan gå direkte inn som erstatning for jomfruelig plast, sier Markus Antoni Arntzen som er prosjektleder i Re-Turn.

– En ressursbank vil gjøre jobben med å identifisere disse fraksjonene enklere. I dag må vi rundt i ulike nettverk og hente informasjon. Nå blir det enklere å finne ressursene, sier han.

– Også for de som sitter med avfallsressursene vil det bli enklere. Ressursbanken vil legge til rette for kommunikasjon mellom de som har strømmer og de som ønsker strømmer, noe som igjen legger til rette for ressursutnyttelse, som igjen legger til rette for en sirkulær økonomi, sier Arntzen.

Han sier at den resirkulerte plasten konkurrerer mot jomfruelig plast, og at det må være et visst volum før det blir lønnsomt.

– Alt for mye plastavfall blir sendt ut av landet i dag, og enkelte strømmer kjøpes tilbake av norske plastprodusenter. Vi må ta bedre vare på de ressursene vi har, og dessuten forsvinner mye av miljøgevinsten når det bearbeides utlandet, i forhold til at det gjøres innenlands, sier han.

Et godt hjelpemiddel

Future Materials er sirkulær-katapulten som bidrar til at norsk næringsliv omstilles i tråd med EUs forordninger og nasjonale, politiske mål. Senteret tilbyr relevant kompetanse og utstyr for valg, utvikling, testing og industriell verifikasjon av materialer for det grønne skiftet.

– Framtidens materialer er gårsdagens materialer – vi bidrar med å sikre bærekraftig bruk av materialer gjennom resirkulering, gjenvinning og «urban mining», sier Siv Emanuelsen som er kundeansvarlig i Future Materials.

Siv Emanuelsen, kundeansvarlig i Future Materials.

Hun ser muligheter i NCCEs ressursbank.

– En slik ressursbank betyr at vi kan ta vare på og bruke sidestrømmer som er for gode til å bli kastet. Dette er nyttige ressurser, og databasen gir en kjempestor mulighet til å få mer sirkulært samarbeid, sier Emanuelsen som allerede kan se at flere av ressursene i banken er interessant for deres samarbeidspartnere.

– Her tror jeg det vil komme mange interessante kilder vi kan finne en løsning på. Oppdager vi en kilde som er interessant fordi vi kjenner noen som er på utkikk etter den type råvare eller vi ser at vi har kompetanse og utstyr til å bistå den aktuelle bedriften, så tar vi kontakt. Hvis bedriften ønsker å se videre på strømmen, kan bedriften søke om å få støtte til prosjektet via Norsk Katapult, støttebeløpet er per i dag på 72 000 kroner, sier hun.

Hva må til for at ressursbanken skal bli en suksess?

– Det er viktig å få mange til å legge inn sidestrømmene sine. Å vise fram de første suksesshistoriene kan gjøre at flere blir med. Ressursbanken kan bli et godt hjelpemiddel for alle som er ute etter ressurser. Her er det så mye spennende. Det er en «godtepose» for sånne som meg! sier Siv Emanuelsen.

Viktig med samarbeid

Natalia Mathisen, forretningsutvikler i NCCE.

Natalia Mathisen utdyper med at NCCEs medlemmer allerede har gjort en stor innsats for å utnytte sine materialstrømmer bedre. Det kan være utfordrende å få strømmene i omløp på grunn av manglende teknologi, ikke tilpasset regelverk eller manglende marked.

– Det betyr at det ikke nødvendigvis bare er å «kjøpe» en strøm fra ressursbanken, det ligger antakelig et behov for mye forskning og utvikling bak, før materialet kan tas i bruk. Og det får vi best til når vi samarbeider, og det er nettopp her klyngen kommer inn. NCCE skal legge til rette for at bedriftene får tak i de ressursene de trenger for å skape økt sirkularitet. Det være seg finansiering, samarbeidspartnere på teknologi, kompetanse i markedet, eller bare tid, sier Natalia Mathisen.