October, 2023 - NCCE
NCCE

Mepex har en ambisjon om et samfunn uten avfall og at bedriften skal være en katalysator for nødvendige endringer. 35 år etter oppstarten er nye sirkulære konsepter med vekt på avfallsreduksjon, ombruk og gjenvinning en stadig viktigere del av selskapets arbeid.

Asker-bedriften Mepex har en historie tilbake til 1988. I utgangspunktet var det tre selvstendig næringsdrivende med ingeniørbakgrunn som begynte å jobbe sammen. Bedriften vokste og hadde lenge rundt ti ansatte, deretter var de 15, men de siste årene har antall ansatte vokst til 26.

Daglig leder Frode Syversen.

De tre siste årene har vi hatt en vesentlig vekst. I 2022 endret vi bedriftsmodellen og inviterte de ansatte inn på aksjonærsiden.  Det resulterte i 13 ansattaksjonærer. Vi er veldig fornøyde med at så mange ansatte så verdien av medeierskap. I 2023 fikk vi inn AF Gruppen som hovedaksjonær, sier Frode Syversen som er daglig leder, og som har vært med siden 1991.

Tverrfaglig miljø

Også faglig har bedriften hatt en stor utvikling, og regnes nå som et av de store kompetansemiljøene innenfor avfall og sirkulærøkonomi. Mepex utfører et bredt spekter av små og store prosjekter i hele landet.

Fra å være en ingeniørbedrift har vi fått et tverrfaglig miljø.  Vi har økonomer, analytikere, kommunikatører og samfunnsvitere som jobber sammen mot samme mål: Hvordan få til en sirkulær økonomi og hvordan redusere mengden avfall, sier Syversen.

Forbereder EU-regler

En oppdragsgiver gjennom mange år er Miljødirektoratet, og i 2022 vant Mepex en tilbudskonkurranse som sikret en fireårs rammeavtale sammen med Oslo Economics og Eunomia. Miljødirektoratet skal implementere nytt EU-regelverk i Norge, og trenger analyser og data som grunnlag for dette arbeidet.

Vår oppgave er å forberede implementering av de nye EU-reglene. Det er en tsunami av regler som kommer, og vi gjør konsekvensutredninger, kartlegginger og vurderinger av virkemidler, sier Syversen.

Sorteringsanlegg for plastemballasje

Mepex jobber med mange spennende prosjekter. Ett av prosjektene er sammen med Plastretur. Det skal bygges et nasjonalt anlegg for plastemballasje i samarbeid med Tomra. I dag finsorteres og gjenvinnes plastemballasje fra norske husholdninger hovedsakelig i Tyskland, mens halvparten av plastemballasjen samlet inn fra industri, bygg, handel og landbruk gjenvinnes i Norge.

Målet er å ta ansvar for plastemballasje nasjonalt i stedet for å være avhengig av europeiske anlegg. Dette er et veldig spennende prosjekt. I 25 år har vi sendt plast ut av Norge, nå skal alt sorteres her i landet. Dette gir en mye mer transparent verdikjede, sier Syversen.

Sortering av tekstiler

Mepex leder også et nasjonalt prøveprosjekt for innsamling og sortering av tekstiler. Bak prosjektet står NF&TA (Norwegian Fashion & Textile Agenda), som er klyngen for tekstilnæringene i Norge. Hvert år kaster hver av oss rundt ti kilo med tekstiler, klær og sko i restavfallet. Mesteparten av det vi kaster, kunne vært brukt om igjen eller gått til materialgjenvinning og blitt til nye produkter.

Minst mulig skal kastes i restavfallet. Vårt mål er å øke både utsorteringen av tekstiler, klær og sko, og øke andelen tekstiler til ombruk. Vi piloterer nye innsamlingsløsninger for brukte tekstiler i kommunene. I løpet av 2024 skal alle kommuner har en løsning for dette. Vi skal demonstrere metoder og se på nye samarbeidsløsninger. Det er viktig med kunnskap om nedstrømsarkitektur. Prosjektet startet i fjor høst, og resultatrapporten fra pilotene skal lanseres i november, sier Syversen.

Avfallsstatistikk

Et annet prosjekt han trekker fram, er arbeidet med en bedre avfallsstatistikk i Norge. Dette prosjektet gjøres i samarbeid med Avfall Norge.

Vi har nettopp lansert en statistikk-nettside som vi har vært med på å utvikle, og som vi skal drifte og oppdatere. Siden viser hvor vi er i dag og hvor veien går videre. Blant annet viser siden hvor vi er i prosessen med å implementere nye EU-regler, sier Syversen.

Se nettsiden her

Du kan lese om flere av Mepex sine prosjekter her

Vendepunktet kommer nå

Det har vært store endringer rundt håndtering av avfall og innføring av sirkulærøkonomi i de 35 årene dere har drevet. Hva var vendepunktet – eller har vi ikke kommet dit ennå?

Det har skjedd mye de siste 35 årene, mer kildesortering, mer forbrenning og mer biogass, men det har gått sakte. Vendepunktet blir implementeringen av de nye ambisiøse EU-kravene. Det løftet vi skal ta frem til 2030 og 2035 kommer til å kreve mye av oss. Jeg tror vi får et vendepunkt i disse årene frem mot 2030, sier Syversen.

Hva er Mepex sine utviklingsplaner videre?

Vi har en klar vekstambisjon. Og vi har en ambisjon om et samfunn uten avfall og at vi skal være en katalysator for nødvendige endringer. Så langt har vi vært heldige og fått rekruttert dyktige mennesker, og opplever selv at vi er en attraktiv arbeidsplass, sier han.

Mepex har satset på å rekruttere de gode hodene, men også de som har vilje til å endre det samfunnet vi lever i. Trolig vil det bli enda større behov for det Mepex kan tilby med de utfordringene Norge og verden står overfor.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

Mepex var medlem i NoWaste, og ble med videre etter sammenslåingen med NCCE.

NoWaste var en interessant klynge, som vi ønsket å støtte opp om. Vi hadde også samarbeid med NCCE, og det var helt naturlig å fortsette medlemskapet etter sammenslåingen. Vi ønsker å være med i et nettverk og å være med i prosjekter som nettverket jobber med, sier han.

Og Mepex samarbeider med flere andre medlemmer i NCCE om innovative prosjekter. Ett av disse er at de bistår Østfold Avfallssortering (ØAS) med planlegging og bygging av et nytt ettersorteringsanlegg i Viken park. ØAS var forrige måneds sirkulære helt. Les hele intervjuet her.

Dette er et langsiktig og spennende prosjekt. Vi følger opp leverandøren, og skal også være med under utbyggingen, sier Syversen.

Mepex har også jobbet mye sammen med RfD, Vesar, Lindum og Sirkel.

Vi har også hatt gode samarbeidsprosjekter med NORSUS, vi utfyller hverandre på mange måter, sier han.

Stolt av resultatene

 Avslutningsvis vil Frode Syversen gjerne fremheve de ansatte i Mepex.

Jeg er stolt av hva vi får til sammen, det er en utrolig bra gjeng, som blant annet har bidratt til utbygging av store avfallsanlegg og utvikling av egne digitale verktøy for klimaregnskap og avfallsanalyser. Jeg vil også framheve vårt eget analyseteam, som reiser land og strand rundt og gjør plukkanalyser av avfall. Dette gir oss en unik innsikt i avfallsstrømmene og hvordan avfallssystemene fungerer i praksis. Noe av det mest verdifulle vi har er nettopp vår database med plukkanalyserdatabaser og kunnskap, sier han.

Følg Mepex her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

Einar Bratteng kartlegger hva som må til for at avfall skal bli produkter uten store rettslige hindringer. Neste høst skal han levere en nærings-ph.d om hvordan avfallsregelverket samhandler med produktregelverket. Hans viktigste rådgivere er industrien.  – Hvilke behov og mangler ser industrien? Kan vi ta bedre hensyn til det i utformingen av kriteriene, og lage bedre systemer for å få avfall til å bli råvarer? spør han.

Einar Bratteng er en av Norges fremste eksperter innenfor miljø-, avfalls-, produkt- og kjemikalierett, og han har lang erfaring med EUs sentrale regelverk på området. Han har blant annet publisert boken «Avfallsrett» på Universitetsforlaget, og skrevet Karnovs lovkommentar til forurensningsloven. 

Bratteng er advokat og partner i Advokatfirmaet Berngaard, som er NCCE-medlem. Samtidig er han doktorgradskandidat ved Institutt for offentlig rett og jobber med en avhandling som har arbeidstittelen «Den sirkulære økonomiens dilemmaer – hvordan kan opphørskriteriene for avfall operasjonaliseres for å bidra til sirkulær økonomi? Nærings-ph.d-en blir til i samarbeid med elleve aktører fra avfalls- og gjenvinningsindustrien, og med støtte fra Norges Forskningsråd.

Praktisk rettet oppgave

– Jeg skriver med utgangspunkt i avfallsperspektivet. Hva skal til for at avfallet kan bli produkter igjen? Sentralt i dette står ressurshensynet og den rettslige mekanismen som ligger i det. På en måte må avfallet endre rettslig karakter. Poenget er hvordan avfallsregelverket snakker med produktregelverket. Jeg ser på hvordan ressurshensyn kan operasjonaliseres  innenfor gjeldende rammebetingelser.  Vi får en vekselvirkning mellom avfallsregelverket og produktregelverket, sier Bratteng.

Han er opptatt av at oppgaven skal være praktisk.

– Oppgaven må innrettes på en måte som gir høyest mulig sannsynlighet for at det skal bli en endring. Vi må se på det regelverket vi har, og prøve og endre innenfor de rammebetingelsene vi har. Er det noen måte å optimalisere dette på? sier han.

EU-regelverk

Forholdet mellom europeisk og norsk rett står sentralt i avhandlingen. Regelverkene som potensielt kan være til hinder for utnyttelse av avfall, bygger i stor grad på EU-regelverk.  Bratteng ser på hvordan rettsreglene skal forstås og hva som er de formelle kravene. Deretter ser han på praktiseringen av disse reglene i forvaltningen og hva industrien trenger.

– Hvilke behov ser industrien? Og hvilke mangler ser de? Kan vi ta bedre hensyn til det i utformingen av kriteriene og lage bedre systemer for å få avfall til å bli råvarer?

Han har gjennomført en spørreundersøkelse hos industrien. De elleve som finansierer oppgaven ble spurt først, og deretter inviterte han inn en kontrollgruppe. Totalt er det 24 selskaper som er med i kartleggingen.

– Jeg prøver å sy sammen et system som lar seg gjennomføre og som er bedre enn i dag. Det som er interessant er at industrien oppfatter dette som viktigere enn det forvaltningen gjør. Industrien ser de største utfordringene. Systemet vi har i dag legger ikke opp til informasjonsutveksling mellom forvaltningen og sluttbrukerne, sier Bratteng.

Han har avdekket ulike behov og interesser hos industrien, og skal skissere et system som forener dette i størst mulig grad. Samarbeidet med de elleve aktørene som støtter oppgaven fra avfalls- og gjenvinningsindustrien er viktig. Han har hatt jevnlige samlinger med gruppen. Meningen er at arbeidet skal gi gjensidig utbytte.

– De har hatt veldig stor betydning. Jeg er veldig glad i å jobbe med problemstillinger som faktisk betyr noe for folk. Det er lett å sitte på et kontor som jurist og fordype seg i problemstillinger som ikke betyr noe for folk flest. Det er lett å bomme da. Det er viktig at resultatet skal bunne i innspill som industrien har, sier han.

Komplekst regelverk

– Hvilke rettslige utfordringer er de største for at avfall skal bli til et produkt?

– Det er først en del grunnleggende utfordringer som ikke er rettslige. Det er ikke et økonomisk insitament for å omdanne avfall til produkter. At det ikke er økonomisk hensiktsmessig er en større utfordring enn det rettslige, sier han.

Han sier at når det gjelder rettslige utfordringer, er de ulike når du beveger deg vekk fra det generelle nivået og inn på hver enkelt avfallsgruppe.

– For eksempel når det gjelder biologisk avfall er det et veldig komplekst regelverk. For andre avfallsgrupper er det uklart hvilken kvalitet som er god nok, og det skapes en veldig usikkerhet blant de som skal bli sluttbrukerne. De har ikke tillit til at dette er like bra som alternativet. Det er også veldig mye regelverk på standarder. For eksempel er det 35.000 ISO-standarder i omløp. Jo mer produktkrav det kommer, jo mindre lønnsomt blir det å omdanne avfallet til produkter, fordi kravene blir for høye. Det vil ta tid før vi ser effektene av regelverkene som kan avhjelpe på dette, som for eksempel Eco-design-regelverket, sier han.

Lite oppgått terreng

Oppgaven skal leveres neste høst. Og temaet er ikke tilfeldig,

– Jeg har vært involvert i avfallsrettslige spørsmål lenge, og har skrevet om hvordan avfall skal behandles. Det som ble litt stemoderlig behandlet, var hvordan du får avfallet ut av avfallsregelverket. Jeg hadde omtalt EU-regelverket om avfallshåndtering i boken, men ikke skrevet om hvordan avfallet deretter havner i produktsregelverket. Jeg skjønte da jeg skrev boken at dette var et terreng som er lite oppgått. Nå kan jeg utvide boken til å gjelde både avfalls- og gjenvinningsrett, sier Einar Bratteng.

Se mer om Advokatfirmaet Berngaard her.

Les mer om nærings-ph.d her.