Regjeringen har nå lagt frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi. – Sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klima- og miljømålene. Det kunne derfor være nyttig om noen fikk i oppdrag å utforme ulike scenarioer med hva som skal til av virkemidler for å nå målene i 2030, som sammen med ekspertgruppens rapport vil gi et grunnlag for å ta beslutninger om prioritering av virkemidler, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.
Tre år etter at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi ble lansert, ble Handlingsplan for en sirkulær økonomi lagt frem den 14. mars, av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsminister Jan Christian Vestre. Handlingsplanen er ganske kortsiktig og gjelder bare for perioden 2024-25.
Daglig leder NCCE: Tina Wågønes
– Det er ingen store overraskelser i planen, den inneholder mer en oppsummering av pågående aktiviteter, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.
Hun legger til at NCCEs medlemmer ikke har ventet på Regjeringens plan, men i stedet hele tiden har jobbet aktivt med å gjøre Norge mer sirkulært gjennom å utvikle innovative løsninger i nye sirkulære verdikjeder.
– Hvis Norge skal være et foregangsland innen sirkulær økonomi bør planen inneholde noe mer enn tiltakene i EU som Norge skal følge opp. Men samtidig er det positivt at Norge vil følge EU med tanke på utforming av regelverk, og at statlige FoUI-virkemidler og kapital innrettes mot sirkulærøkonomi og samarbeid, sier hun.
Ekspertgruppe
Regjeringen har nå oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet, og som skal levere en rapport innen april 2025. To av NCCEs medlemmer er representert i utvalget, Marit Aursand fra Sintef og Thomas Hartnik fra NIBIO.
– Det er positivt at to av NCCEs medlemmer er representert i ekspertgruppen oppnevnt av regjeringen, og som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet. Det blir interessant å høre hva som kommer ut av deres rapport i april 2025, forhåpentligvis konkrete tiltak og en tidshorisont på dette, sier Tina Wågønes.
Selv om NCCEs medlemmer konstant har drevet – og driver – den sirkulære utviklingen videre, hadde mange håpet på en mer konkret handlingsplan. Hvis ekspertgruppen hadde blitt nedsatt allerede da strategien kom i 2021, kunne resultatet av arbeidet i gruppen dannet grunnlag for handlingsplanen nå.
Stein Dietrichson startet Re-Turn AS i 1998, og bedriften er i dag ledende på fagkompetanse innenfor plast. Nå er Dietrichson og Re-Turn sentrale i et nytt prosjekt som skal utvikle nye, sirkulære verdikjeder rundt gjenvinning av plast i Norge. – Plasten er en ressurs og den bør omdannes til noe fornuftig her i Norge i stedet for å bli eksportert, sier Dietrichson.
Re-Turn, som holder til i Fredrikstad, har et velutstyrt laboratorium og har spesialisert seg på laboratorietjenester, konsulentoppdrag og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien i inn- og utland.
Historien om bedriften startet like før årtusenskiftet.
Stein Dietrichson er gründeren bak Re-Turn.
– Re-Turn ble etablert i 1998 for å lage en opptenningsbrikett som skulle bestå av bæreposeplast og treflis. Produktet het Re-Flame, og vi har gjort mange undersøkelser som viser at det er mindre farlig å brenne bærepose-plast enn det er å brenne ved og en rekke andre materialer. Mange tror imidlertid at det er farlig å brenne all plast, men et par av de vanligste plastmaterialene brenner meget rent, sier Stein Dietrichson.
Maling for skip
Han ble utdannet plastingeniør i 1973 i Østerrike. Interessen for plast var ikke tilfeldig med en far som var sjef på Norges første plastfabrikk NTP og en bestefar som var teknisk direktør på Helly Hansen, og som fant opp moderne regnklær.
Dietrichson jobbet i mange forskjellige firmaer før han startet for seg selv.
– I en alder av 53 år begynte jeg for fullt for meg selv i Re-Turn. Tennbrikettene ble lagt i skuffen, men vi jobbet videre med andre produkter. En gammel bekjent var spesialist på maling teknologi, så vi begynte å utvikle «Advanced Marine Coatings» (AMC), med nanomodifisert maling for skip. Samtidig fikk vi en del spennende oppdrag for offshore-sektoren, og etter hvert prosjekter med vindmøller. Parallelt gjennomførte vi en god del forskning, og beveget oss hele tiden i retning av mer miljøvennlig plast, nanoteknologi-lim og kompositter.
Ledende på plast-kompetanse
Grønne valg har vært en sentral del av Re-Turn hele tiden. Og de var tidlig ute med det meste.
– Mesteparten av det vi har drevet med har vi vært ti år for tidlig ute med. Timing har aldri vært min sterke side, smiler han.
Re-Turn har også et 800 kvm produksjonslokale hvor de produserer bindemiddel- og beleggsystemer for en rekke applikasjoner til ulike aktører i Skandinavia.
Kjernevirksomheten i Re-Turn er i dag produksjon av epoksy-systemer for maling, lim til byggevareindustri og småbåter mm. I tillegg har bedriften de siste 20 årene bygget opp et moderne laboratorium for testing av belegg, kompositter og termoplaster. Til sammen er seks personer ansatt i Norge, mens en jobber fra Stockholm.
– I den store sammenhengen er vi en mygg, men samtidig er vi et av de ledende kompetansefirmaene innenfor plast i Norge i dag. Laboratoriet vårt er ikke stort, men det er funksjonelt og kan konkurrere prismessig, sier han.
Nytt prosjekt
Gjennom årene har selskapet og Stein Dietrichson vært involvert i mange prosjekter og løsninger for resirkulering av polymere-materialer, inkludert innblanding av biobaserte materialer. Nå er han fagansvarlig for det nystartede prosjektet Thermo Plastics Circle – TPC. Prosjektet skal blant annet undersøke monoplast avfallsstrømmer og finne samarbeids- og logistikkløsninger for disse. Det skal også kartlegge hvordan lukt fra plastsøppel kan reduseres og optimalisere egenskaper ved den resirkulerte plasten, slik at plastprodusentene ikke opplever produksjonsstans og reklamasjoner.
Prosjektet er støttet av Handelens Miljøfond og Innovasjon Norge. Prosjektet eies og ledes av Norsk senter for Sirkulær Økonomi NCCE og i tillegg til Re-Turn og søsterselskapet Nordic Polymer & Processing Technology (NP&PT) er Borg Plast- Net (BPN), Beform, Bewi og Rotostøp med i prosjektet.
I dag går det meste av gjenvinnbar plast i Norge til eksport eller direkte til forbrenning. Omtrent syv prosent blir igjen til resirkulering i Norge.
– Vi tenker så kortsiktig i Norge at vi sender all plasten ut av landet. Plasten er en ressurs og den kan omdannes til noe fornuftig i Norge. Når oljeproduksjonen blir nedtrappet må vi alle bruke resirkulert plast, og da må vi kunne gjøre dette i Norge. Vi må slippe å importere plast som er resirkulert av plasten vi selv har levert, sier Stein Dietrichson.
Vil ta vare på ressursene
– Det viktigste med prosjektet er å finne ut hvordan disse ressursene kan tas vare på. Jeg besøkte nettopp et sykehus i Oslo hvor de sier at de har fått garanti for alle plastkannene de sender fra seg blir resirkulert. Men de blir ikke resirkulert i Norge, sier han.
Senior labingeniør Thai Barbosa hos Re-Turn tester ringstivheten til et epoxy-basert rør, som er en egenutviklet formulering til fornying av gamle rør.
– Myndighetene har sagt at vi har så lite plastvolum i Norge at vi heller eksporterer det som et problem i stedet for å bruke det som en ressurs. Vi genererer mer enn 120.000 tonn plastavfall bare fra emballasje i året i Norge. Hvis myndighetene hadde ønsket det, kunne vi fint ha laget et resirkuleringsanlegg. Men økonomien i det å resirkulere plast er vanskelig. Det er dyrere å resirkulere enn å bruke jomfruelig plast, sier han.
Alle deltakerne har store forventninger til prosjektet.
– I Re-Turn og NP&PT har vi jobbet med dette i mage år, og har hatt noen forprosjekter. Og prosjektet bygger på en solid plattform av erfaringene og den kompetansen vi tilegnet oss. Nå får vi også den nye kompetansen som vi trenger. Vi tror både norsk plastindustri og brukere av plast vil få nytte av dette, sier han.
– Med kompetanse og fornuft kan plast leve evig. Det gjelder bare å se mulighetene, fastslår han.
Gir vindmølleblader nytt liv
Også utenfor Re-Turn har Dietrichson spennende prosjekter på gang. Sammen med en tidligere kollega har han blant annet jobbet med å lage terrassebord av treflis og plast. Da det viste seg at Norske Skog Saugbrugs jobbet med noe lignende, ble de to fagkonsulenter for dem.
Et annet pilotprosjekt er å sage opp vindmølleblader for å omdanne til lastbærende byggematerialer. Sammen med Pål Francis Hansen og tre andre har han startet Wingbeam AS.
– Vindmøllevingene lever ikke lenge. De eldre, små turbinene tas ned etter 10-15 år, mens de nye som settes opp nå varer i ca. 25 år. Vindmøllebladene er meget sterke siden de skal stå imot mye vær og stormer. Når de tas ned så har de til i dag ikke hatt noen fornuftige anvendelsesområder med større volumer, sier han.
Vindmøllebladene er laget av epoksy eller polyester forsterket med glassfiber og karbonfiber og inneholder mange verdifulle materialer i tillegg til plast, blant annet kobber og syrefast stål
– De materialene vi skal ta ut kan brukes i miljøer hvor det er mye korrosjon: Der stål vil ruste eller tre vil råtne. På den måten kan disse materialene fra vindmøllene brukes i alt fra brygger til pæler, og i anvendelser i oppdrettsanlegg, i bjelker og andre lastbærende konstruksjoner. Det kan erstatte stålbjelker og limtrebjelker. Vi har 3-4 patenter som er under utarbeidelse og dette har blitt veldig spennende, sier han.
Støtter NCCE
Han var også sentral da NCCE ble grunnlagt.
– Jeg sto på talerstolen på Øra-konferansen for en del år siden og avsluttet mitt innlegg med at det var på tide at vi lager et senter for sirkulærøkonomi i Fredrikstad. Etterpå hadde vi en del møter og fikk til den første finansieringen slik at vi kunne starte opp. Vi støtter opp om NCCE og ser det som viktig at det er noen som satser på sirkulær økonomi, sier Dietrichson som også var initiativtager til Borg Plast Nett for 20 år siden.
– Har du noen gode råd til andre som har en god ide innenfor sirkulær økonomi og vil starte opp?
– Det er viktig å tenke volum og stort, men å begynne forsiktig når finansieringen er på plass. De to første årene vil man helt sikkert ikke tjene penger. Jeg vil også anbefale å samarbeide med NCCE. Å melde seg inn for å få råd og hjelp, avslutter Stein Dietrichson.
Asker kommune skal dele ut sin årlige bærekraftspris, i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Med denne årlige prisen ønsker Asker kommune å hedre en lokal bedrift som aktivt jobber med bærekraftig utvikling og som bidrar til at kommunen når sine mål innen de fire endringsområdene de neste fire årene.
Utviklingen av Asker skal være bærekraftig. En bærekraftig utvikling ivaretar dagens behov uten å ødelegge kommende generasjoners muligheter. For at utviklingen skal være bærekraftig må den ivareta både miljø, økonomi og sosiale forhold samtidig.
Asker kommune har kommet langt i arbeidet med å styrke sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft og er en nøkkelaktør for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisere FN’s bærekraftmål. Samfunnsdelen i kommuneplanen er tuftet på FNs bærekraftsmål og er det strategiske styringsdokumentet for utviklingen av et bærekraftig Asker.
Etter en frivillig vurdering basert på en nullpunktmåling (U4SSC – KPI undersøkelsen 2020) har kommunen vedtatt fire endringsområder som skal prioriteres de neste fire årene:
Sosial ulikhet
Transport og mobilitet
Forbruk og ressursforvaltning
Digitalisering og smart bruk av teknologi i samfunnsutviklingen
Nominasjonsfrist er 17.4.24, og du kan nominere din kandidat her.
Vinneren av prisen mottar en sjekk på kr. 25.000.- I tillegg vil vinneren bli løftet fram som et forbilde for god bærekraft, både i medier og ulike fagfora. Prisen deles ut av ordfører Lene Conradi 14. mai på Den Store Sirkulærkonferansen i kulturhuset i Asker.
I fjor gikk Askers bærekraftspris til Bergans, og den ble delt ut under Den store sirkulærkonferansen av ordfører Lene Conradi og daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.
Regjeringen har lagt frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi 2024 – 25. NCCE oppfordrer våre medlemmer til å lese handlingsplanen, og til å gi oss innspill om det er særlige områder og virkemidler dere ønsker vi skal samarbeide om. Her er et kort sammendrag av viktige punkter i planen.
Tre år etter at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi ble lansert, ble handlingsplanen lagt frem på Klimakonferansen i Bergen den 14. mars, av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsminister Jan Christian Vestre. Handlingsplanen gjelder for perioden 2024-25. Vestre uttaler at «sirkulær økonomi skal være en naturlig del av næringspolitikken, og ved å være tidlig ute kan norske bedrifter gripe nye muligheter, styrke konkurranseevnen og samtidig bidra til at vi når våre klima- og miljømål».
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. (Foto: Martin Lerberg Fossum)
Regjeringen har nå oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet, og som skal levere en rapport innen april 2025. Utvalgets medlemmer er:
Brita Bye (leder)
Ola Kvaløy
Marit Aursand
Thomas Hartnik
Jarle Møen
Kristine Nore
Alf Henrik Kolderup
To av NCCEs medlemmer er representert i utvalget, Marit Aursand fra Sintef og Thomas Hartnik fra NIBIO.
Berører NCCE-medlemmene
For å legge til rette for omstillingen er det flere områder regjeringen trekker frem. Først og fremst er det betryggende at EU vil legge føringer når det gjelder utforming av regelverk, slik at vi får samme rammevilkår som resten av Europa.
Det er mange områder som vil berøre våre medlemmers hverdag. Vi oppfordrer våre medlemmer til å lese handlingsplanen, og til å gi oss innspill om det er særlige områder og virkemidler dere ønsker vi skal samarbeide om.
Kort sammendrag
Under følger et kort utdrag av noen relevante områder:
Offentlig sektor er en stor innkjøper, og kjøper inn for 740 milliarder i året. Her trekkes det frem de nye kravene som ble innført i offentlige anbud fra 1.1.24, om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent.
Merking og standardisering er også viktige verktøy, i tillegg til digitalisering. Dersom Norge skal følge EU og innføre økodesignforordningen, stilles det krav til informasjon og digitale produktpass. Her er det 7 verdikjeder som er prioritert: Batterier og kjøretøy, elektriske og elektroniske produkter, emballasje, tekstiler, plast, mat og næringsstoffer, bygg og byggevarer. Et av handlingspunktene i planen går på fremme en ny lov for Stortinget om bærekraftige produkter og verdikjeder i løpet av våren 2024. I tillegg skal produsentansvarsordningen styrkes, og ulike regelverk harmoniseres for å fremme en mer sirkulær økonomi.
Næringsminister Jan Christian Vestre. (Foto: David Berg Tvetene)
EUs taksonomi og bærekraftsrapportering er allerede viktige virkemidler for å omstille virksomheter i en mer bærekraftig retning. I tillegg skal det også jobbes med indikatorer for å måle sirkulær økonomi. Regjeringen ønsker å legge seg på linje med EUs rammeverk her. På bakgrunn av ekspertgruppens helhetlige utredning av virkemidler, vil regjeringen vurdere om det er behov for ytterligere nasjonale mål.
Når det gjelder forskning og høyere utdanning, skal klima- og miljødepartementet lede arbeidet med å utrede sirkulær økonomi som et 3. samfunnsoppdrag. Dette arbeidet skal ferdigstilles i løpet av 2024. Virkemiddelapparatet skal også innrettes mot samarbeid og sirkulær økonomi. Dette innebærer at det vil bli mer prosjektmidler tilgjengelige for forskning og innovasjon, samt investeringskapital til sirkulære satsinger.
Kompetansebehov løftes også frem, og at nødvendig kompetanse må utvikles på tvers av organisasjoner og verdikjeder, og at et tverrfaglig samarbeid spiller en viktig rolle.
3stepIT satset på ombruk av datautstyr lenge før sirkulærøkonomi kom i fokus. – Vi bør ha ombruk før gjenvinning. Mange lever i den villfarelsen at når tingene sendes til gjenvinning, så har de gjort sin jobb, sier administrerende direktør Peer Velde i 3stepIT Norge.
Nytt NCCE-medlem 3stepIT hjelper virksomheter med å konsumere teknologi på en mer bærekraftig måte. Samtidig som mange bedrifter lot de ansatte få overta brukt datautstyr, som deretter ble kastet, så var 3stepIT tidlig ute med tanken om ombruk og sirkulær økonomi.
Selskapet ble dannet i 1997, og utfordret raskt den tradisjonelle modellen for anskaffelse, administrasjon og avhending av IT-utstyr.
– Fra tidlig 2000-tall har vi tilbudt en sirkulær løsning til virksomhetene. Det vanlige var en bruk-og-kast-mentalitet. IT-utstyret ble brukt i tre år, og deretter kastet. Vi begynte å leie ut IT-utstyr, og hadde også en del retur på brukt materiell fra kunder. På den tiden fantes det ingen håndtering av retur-utstyr. Vi utviklet et eget system hvor vi begynte å selge brukt utstyr. Vi satte opp vår første fabrikk i Finland for å vaske, rense og slette data, og reparere utstyret, sier Peer Velde.
– Dette var jo lenge før det var noe fokus på sirkulær økonomi, men for oss var dette en måte å få solgt utstyr som vi hadde leid ut til våre kunder og som vi fikk i retur når de skulle ha nytt utstyr, og miljømessig så vi at det var helt nødvendig, sier han.
Ombruk før gjenvinning
Forretningsideen viste seg å være lønnsom, og selskapet jobbet videre i samme spor.
– Vi utviklet dette til en god forretningsmodell, og det er fremdeles slik i dag at vi tar tilbake brukt utstyr og kjøper brukt utstyr. I fjor tok vi inn 75.000 brukte PC-er og mobiler her i Norge, og over 900.00 totalt i alle land. Nesten alle disse får et nytt liv, sier han.
Av det utstyret som 3stepIT Norge leier ut, går over 98 prosent av enhetene til ombruk, mens de nesten 2 siste prosentene går til gjenvinning. På den måten sørger de for en ekstra runde med bruk i annenhåndsmarkedet, eller gjenbruk av råmaterialene.
– Vi mener at vi alltid må ha ombruk før gjenvinning. Det er heller ikke lenger slik at data-utstyret må byttes hvert tredje år, det er ikke noe problem å bruke det lengre, sier Velde.
Gammeldags regelverk
Han sier at en del kommuner nå implementerer nye bestemmelser om at en viss prosent skal være ombruksutstyr.
– Dette er en positiv utvikling. Det offentlige tar innover seg at ombruk må til, sier han.
Han er likevel litt oppgitt over det norske regelverket for bedrifter som tar inn brukt utstyr.
– Når vi kjøper brukt utstyr må vi ha en skraphandlerbevilling, og regelverket er fremdeles slik at vi må ha en bok hvor vi skriver inn hvem vi har kjøpt fra. I 2024 har vi selvfølgelig ikke en fysisk bok hvor dette bokføres, men et datasystem, vi har fått aksept for, hvor alt registreres. For oss som driver med dette i profesjonell skala er dette en håpløs modell. Vi driver med ressursforvaltning, ikke håndtering av skrot. Myndighetene er ikke helt oppdatert når det gjelder regelverk rundt dette, fastslår han.
Bærekraft for kundene
Modellen har tre steg. De hjelper kundene med å anskaffe IT-utstyret, og deretter forvalte utstyret. Det tredje trinnet er at 3stepIT tar utstyret tilbake og sørger for ombruk.
– Dette er et nyttig verktøy i kundenes bærekraftsarbeid. Vi utsteder en miljørapport til våre kunder. For ti år siden var det mange bedrifter som donerte brukt utstyr til skoler, men datasikkerhetsmessig må det håndteres på en ordentlig måte, sier han.
Vil fronte sirkulær økonomi
Selskapet passerte en milliard i omsetning i Norge i fjor. Det norske selskapet ble stiftet i 1997, og ble en del av 3stepIT i 2010. Selskapet opererer i Norge, Sverige, Finland og Danmark som 3stepIT, men har også et «joint venture», økonomisk samarbeid, med BNP Paribas Bank i ytterligere seks europeiske land.
– Vi har hatt en fin vekst både internasjonalt og i Norge. Og vi ønsker flere samarbeidspartnere og å fronte sirkulær økonomi. Derfor melder vi oss inn i NCCE som er en organisasjon med den bredden vi ønsker oss, sier han.
Store mengder IT-utstyr blir renset og oppgradert hvert år i det nye senteret i Ski (Foto: 3stepIT)
3stepIT har fem fabrikker som håndterer brukt utstyr i Europa. For to år siden flyttet de inn i et nytt og større senter på hele 3600 m2 i Ski.
– På senteret tar vi inn brukt utstyr for å fjerne data. Her er det mye sensitiv data, så sikkerhet er et viktig element i dette. Kundene ønsker ikke at utstyret sendes ut av landet for å bli slettet, så alt av utstyr vi mottar håndteres i Norge, sier han.
Grønt DNA
De har tatt mange grønne valg, både på selve ombrukssenteret i Ski og ellers.
– Vi har prøvd å skape vårt eget grønne DNA. På Ski har vi installert et solcelleanlegg på 700 m2. Mye av produksjonen er basert på egenprodusert strøm. Vi har også hatt innsamling av utstyr som vi har solgt til inntekt for grønne saker. Vi har avskaffet firmabiler, og bruker heller elektriske sykler og sparkesykler, i tillegg til å kjøre kollektivt. På kontoret i Oslo har vi sekslags vinduer for å hindre varmetap. Vi ansatte driver også med plogging – hvor vi jogger og plukker søppel. Fabrikken skal også synliggjøre vårt grønne DNA. Strømproduksjonen monitoreres – og vi kan følge med på en skjerm i fellesarealet, sier Velde.
Og selskapet har en strategi hvor de inviterer kunder og andre interesserte til senteret for å fortelle historien sin og hvorfor det er viktig med ombruk.
Til slutt har Peer Velde et råd til oppstartsbedrifter.
– Skal man drive en grønn bedrift er det en klar forutsetning at man må klare å tjene penger på det. Det er mange start-ups som ender som tapsprosjekter. For oss har det alltid vært viktig å klare å tjene penger på dette. Ellers klarer vi ikke å leve videre. Samtidig sørger vi for miljøaspektet, sier han.
