RE Gründerhus tilbyr spesialiserte programmer for gründere innenfor sirkulær økonomi. Samtidig kobler de oppstartsbedriftene med etablert næringsliv. Etter jul starter et venture-program hvor etablerte bedrifter og startups jobber sammen for å løse en utfordring. – Vi har plass til flere etablerte bedrifter i venture-programmet. Ta kontakt! oppfordrer daglig leder Fredrik Brodtkorb.
Vi finner RE Gründerhus i det som tidligere var et parkeringshus midt i Asker sentrum, og som nå er «resirkulert» til et aktivt kontorfellesskap. Oppstartsbedriftene som har kontorplass her, får tilbud om ulike gründerprogrammer, støtte i sin forretningsutvikling og oppfølging av eksperter, i tillegg til stadige foredrag og arrangementer.
Historien om gründerhuset i Asker startet allerede i 2003 da Asker kommune, Ericsson og Nera Satcom gikk sammen om å etablere selskapet Asker Vekst AS.
– Ericsson tok initiativet. De hadde mye arbeid i Asker-regionen og det var spørsmål om hvordan man skulle jobbe med innovasjon, sier Fredrik Brodtkorb.
I årene som fulgte overtok Asker Næringsråd stadig flere av aksjeandelene, og selskapet byttet navn til Askershus AS.
– I 2020 var Askershus hovedsakelig et kontorfellesskap hvor man gjorde noen prosjekter. Men det var liten retning og liten posisjonering, og det manglet en tydelig visjon av hva Askershus skulle gjøre, sier Brodtkorb.
Kontorlokalene lå litt utenfor Asker sentrum, og det ble jobbet med oppstartsbedrifter, innovasjon og oppfølging av enkeltgründere på forskjellig nivå. Da Fredrik Brodtkorb begynte som daglig leder i 2020 satte han i gang en strategisk prosess om hvordan dette innovasjonsmiljøet skulle jobbe videre.
Satsing på sirkulære startups
– Ett av spørsmålene var om det er behov for et slikt miljø i Asker eller om gründerne i stedet dro til Oslo eller andre steder. Et annet spørsmål var visjonen: Hva ønsket vi å få til? sier han.
Næringslivet og andre aktører i Asker ble koblet inn i vurderingene.
– Det kom frem to tydelige ting: For det første var ikke næringslivet her koblet opp mot oppstartsverdenen i det hele tatt. Det andre var at folk med ideer ikke hadde noe sted å henvende seg. Mange syntes miljøene i Oslo var for store. Disse to tingene gjorde at vi ønsket å jobbe videre med dette, sier han.
Deretter så de på hvordan de skulle posisjonere seg i forhold til oppstartsverdenen og hva som ville være viktig i tiden fremover.
– Vi så at sirkulære forretningsmodeller er utfordrende når du ikke har jobbet med det før. Og så hadde vi næringsliv i Asker og Bærum som var fremoverlent med å tenke sirkulært. Vi hadde allerede en del bedrifter her som hadde jobbet en stund med sirkulære forretningsmodeller. Så vi endret navn til RE for å forplikte at vi skulle jobbe med det sirkulære og få nye bedrifter til å fungere med sirkulære forretningsmodeller, sier han.
I dag er selskapet eid av Asker kommune, Akershus fylkeskommune, Asker næringsforening og lokalt næringsliv.
Utfordringer for sirkulære gründere
Erfaringene viser at det er utfordrende å være gründer som satser på sirkulære forretningsmodeller.
– Å være gründer på tradisjonell måte er utfordrende. Både å hente kapital og få salg er vanskelig i seg selv. Og når du jobber med det sirkulære er det enda verre. Da må du være i tilknytning på mange flere nivåer. Alt fra hvor du får materialer, hvordan skal du avhende materialene og hvordan skal du får flyten til å fungere. Det å være oppstartselskap med en sirkulær forretningsmodell krever jo ekstremt mye samarbeid på forskjellige nivåer. Mye mer enn en tradisjonell oppstart. Det gjør at vi ønsker å jobbe enda mer med etablert næringsliv. Det trengs markedserfaring og kunnskap om hvordan man gjør dette. Og så viser erfaringen at oppstartsbedrifter tenker nytt, og dette er noe de tradisjonelle bedriftene trenger. Derfor har begge parter nytte av samarbeidet, sier han.
Han sier at en viktig del av jobben er å få eksisterende næringsliv til å se behovet for kontakt med oppstartsbedriftene og å prioritere det. Og samtidig å få oppstartsbedriftene til å synliggjøre sine forslag inn i verdikjedene.
Investorer
De sirkulære oppstartsbedriftene trenger en annen type støtte enn de som jobber tradisjonelt.
– Hvis vi går en del år tilbake,så var det slik i forhold til investorer at hvis du var miljøvenning og investoren hadde troen på deg, så fikk du støtte. I dag må du være miljøbevisst, men du må også få forretningen din til å gå rundt. Hvis du ikke har det finansielle på plass, så vil de ikke investere. Det har vært et kraftig skifte de siste årene rundt dette, sier Brodtkorb.
– Å få de sirkulære forretningsmodellene til å være bærekraftige krever en helt annen hjelp og kobling. Det er mye mer komplekst enn en tradisjonell startup. Vi ser at det tar lengre tid. Det er mer diskusjoner. Du må ha flere aktører med på lag, sier han.
Derfor er det viktig for sirkulære startups å ha et miljø som RE Gründerhus.
Akseleratorprogram
En del av tilbudet er ulike programmer for å hjelpe oppstartsbedriftene med forretningsmodeller og å få investorer, og dermed øke sannsynligheten for å lykkes. Programmene har et nasjonalt nedslagsfelt, og deltakerne er gründere fra hele landet.
– Vi har blant annet et akseleratorprogram hvor vi kobler på fagkunnskap innenfor forskjellige områder, enten det er juridisk miljø, finansieringsmiljø eller profesjonelle salgsfolk. Men vi kobler også på mentorer som kan mye om det sirkulære og som har jobbet med sirkulære forretningsmodeller, sier han.
Akseleratorprogrammet kjøres 1 – 2 ganger i året, og det er søknadsrunder med intervju for å komme inn. På nyåret starter et helt nytt tilbud.
Venture-program
– Etter jul skal vi ha et venture-program. Eksisterende næringsliv kommer inn med et problemområde eller et område hvor de ser at det er muligheter, men som de selv ikke har kapasitet til å gjøre noe med. De settes sammen i team med entreprenører som ikke har sin egen forretningside. Det blir en type organisert brainstorming hvor de jobber med den aktuelle problemstillingen. Til slutt kommer man frem til en løsning som bedriften kan ta i bruk, sier han.
Han sier at det er plass til flere etablerte bedrifter i programmet, så det er bare å ta kontakt. Når man kjører et slikt program, så er det bedriften som er juridisk eier av løsningen hele tiden.
– Etterpå kan det diskuteres om man ønsker å etablere dette som en startup, eller heller å få entreprenørene inn i bedriften slik at de kan jobbe videre med det. Dette er en veldig enkel og lite ressurskrevende måte for etablert næringsliv å engasjere seg i entreprenørvirksomhet. For oss er dette en måte å bygge bru mellom eksisterende næringsliv og gründere, sier han.
Gründerne får på denne måten en forretningsmulighet samtidig som de får jobbe i team rundt nye muligheter.
Aktivt kontorfellesskap
I tillegg til programmene, er RE Gründerhus et kontorfellesskap i Asker sentrum. Det er 80 medlemmer i fellesskapet. Ikke alle jobber med sirkulære ting, men alle har en relasjon til gründervirksomhet. Blant annet har NCCE ett av sine kontorer i lokalet.
De fleste som har kontorplass er fra Asker, men det er også noen fra områdene rundt, og helt fra Lillehammer. I kontorfellesskapet arrangeres det faglige møter, kurs og andre aktiviteter.
– Det er vel ett arrangement hver dag. Det er blitt et bra aktivitetslokale, sier Brodtkorb.
I RE Gründerhus er det to ansatte, og selskapet er et AS uten grunnfinansiering og er dermed avhengig av prosjekter som inntektskilde.
– Vi ser at måten vi er rigget på er ganske sårbar. Derfor inngår vi ofte samarbeid med andre aktører. Den vi jobber mest med nå, er Kjeller Innovasjon. Det er et innovasjonsselskap som er koblet inn mot både forskningsmiljøet og har mange forretningsutviklere. Vi jobber tett med dem for å få kompetanse derfra, sier han.
Påvirker verden
Stort nettverk er noe av den viktigste kompetansen som RE Gründerhus kan tilby, og som oppstartsbedrifter ofte mangler selv.
– Vi har kompetansemiljøer både rundt i Norge og utenfor Norge som vi kan dra nytte av. Vi har folk som kan bistå med hvordan man søker etter EU-midler. NCCE sitter jo også inne med mye kompetanse her, og vi utfyller hverandre her, sier han.
– Vi mener oppriktig at ny tanke inn, det med det sirkulære og ny teknologi er en måte å skape næringsliv som har en tydelig påvirkning på hvordan verden går fremover. Vi ønsker å få fram nye bedrifter som bruker teknologi og er skalerbare, og som kan påvirke også utenfor Norges grenser, sier han.
Som eksempel nevner han Tomra, som lager teknologi som brukes verden rundt, og som både har skapt en forretning og samtidig har en miljøpåvirkning i måten de jobber på.
Kontakt med NCCE-medlemmene
NCCEs Asker-kontor er i kontorfellesskapet, samtidig som RE Gründerhus er medlem i NCCE.
– Vi er medlem fordi NCCE har nettverk og kompetanse både i forhold til søknadsprosesser og kobling mot EU. I tillegg er medlemsbedriftene nødvendig for de sirkulære oppstartsbedriftene å koble seg på hvis vi skal få de nye innovasjonene til å fungere. Vi jobber sammen med mange av NCCEs medlemsbedrifter på forskjellig plan. Når vi har en bedrift som jobber med for eksempel tekstiler og vi vet at noen i NCCE-klyngen også jobber med dette, så kan vi ganske enkelt koble dem sammen. Det er kjempeviktig for oss å jobbe målrettet med kompetansen som NCCE-medlemmene har, sier Fredrik Brodtkorb.
Vanskelige rammevilkår
RE Gründerhus opplever at det er en økende interesse for å jobbe sirkulært, men de ser også at rammevilkårene gjør at mange gir opp.
– Vi har gode startups som ikke starter opp i Norge nå, men heller velger Sverige eller Sveits. Årsaken er rammevilkårene i Norge. Det synes vi er helt krise. Vi har veldig gode ordninger i Norge nå for tidlige startups, med støtte fra Innovasjon Norge, Skattefunn og gode etablerervilkår. Men når du er ett skritt videre, og er blitt en ambisiøs startup som skal prøve å få inn investorer, så er det utfordrende i Norge. For det første har vi ikke en tradisjonell kultur for oppstartsbedrifter. For det andre har vi rammevilkår med formueskatt og exit-skatt som gjør at både investormiljø og utenlandsk kompetanse ser at det er for stor risiko å starte opp i Norge. Det er tydelig at dette har endret seg mye det siste året. Mange sier at de som er flinke og ambisiøse nok, får det til uansett. Det er ikke så enkelt, og særlig ikke når du jobber med sirkulære ting som er koblet sammen med så mye. Du må gjøre en helt annet oppstartsreise når du jobber sirkulært som gjør at du er nødt til å ha investorer med på laget hvis du skal få det til, sier han.
– Jeg synes jo Norge med det store oljefondet vi har, at vi har et ansvar for å få fram nytt næringsliv og nye teknologier. Vi tjener godt på kraftkrise og krig, så det minste vi kan gjøre er å jobbe med nye løsninger som verden har bruk for, sier Brodtkorb.
Følg RE Gründerhus her:
