Asker kommune skal dele ut sin årlige bærekraftspris, i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Med denne årlige prisen ønsker Asker kommune å hedre en lokal bedrift som aktivt jobber med bærekraftig utvikling og som bidrar til at kommunen når sine mål innen de fire endringsområdene de neste fire årene.

Utviklingen av Asker skal være bærekraftig. En bærekraftig utvikling ivaretar dagens behov uten å ødelegge kommende generasjoners muligheter. For at utviklingen skal være bærekraftig må den ivareta både miljø, økonomi og sosiale forhold samtidig.

Asker kommune har kommet langt i arbeidet med å styrke sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft og er en nøkkelaktør for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisere FN’s bærekraftmål. Samfunnsdelen i kommuneplanen er tuftet på FNs bærekraftsmål og er det strategiske styringsdokumentet for utviklingen av et bærekraftig Asker.

Etter en frivillig vurdering basert på en nullpunktmåling (U4SSC – KPI undersøkelsen 2020) har kommunen vedtatt fire endringsområder som skal prioriteres de neste fire årene:

• Sosial ulikhet
• Transport og mobilitet
• Forbruk og ressursforvaltning
• Digitalisering og smart bruk av teknologi i samfunnsutviklingen

Nominasjonsfrist er 17.4.24, og du kan nominere din kandidat her.

Vinneren av prisen mottar en sjekk på kr. 25.000.- I tillegg vil vinneren bli løftet fram som et forbilde for god bærekraft, både i medier og ulike fagfora. Prisen deles ut av ordfører Lene Conradi 14. mai på Den Store Sirkulærkonferansen i kulturhuset i Asker.

Regjeringen har lagt frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi 2024 – 25. NCCE oppfordrer våre medlemmer til å lese handlingsplanen, og til å gi oss innspill om det er særlige områder og virkemidler dere ønsker vi skal samarbeide om. Her er et kort sammendrag av viktige punkter i planen.

Tre år etter at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi ble lansert, ble handlingsplanen lagt frem på Klimakonferansen i Bergen den 14. mars, av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsminister Jan Christian Vestre. Handlingsplanen gjelder for perioden 2024-25. Vestre uttaler at «sirkulær økonomi skal være en naturlig del av næringspolitikken, og ved å være tidlig ute kan norske bedrifter gripe nye muligheter, styrke konkurranseevnen og samtidig bidra til at vi når våre klima- og miljømål».

Regjeringen har nå oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet, og som skal levere en rapport innen april 2025. Utvalgets medlemmer er:

• Brita Bye (leder)
• Ola Kvaløy
• Marit Aursand
• Thomas Hartnik
• Jarle Møen
• Kristine Nore
• Alf Henrik Kolderup

To av NCCEs medlemmer er representert i utvalget, Marit Aursand fra Sintef og Thomas Hartnik fra NIBIO.

Berører NCCE-medlemmene

For å legge til rette for omstillingen er det flere områder regjeringen trekker frem. Først og fremst er det betryggende at EU vil legge føringer når det gjelder utforming av regelverk, slik at vi får samme rammevilkår som resten av Europa.  

Det er mange områder som vil berøre våre medlemmers hverdag. Vi oppfordrer våre medlemmer til å lese handlingsplanen, og til å gi oss innspill om det er særlige områder og virkemidler dere ønsker vi skal samarbeide om.

Kort sammendrag

Under følger et kort utdrag av noen relevante områder:

Offentlig sektor er en stor innkjøper, og kjøper inn for 740 milliarder i året. Her trekkes det frem de nye kravene som ble innført i offentlige anbud fra 1.1.24, om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent.

Merking og standardisering er også viktige verktøy, i tillegg til digitalisering. Dersom Norge skal følge EU og innføre økodesignforordningen, stilles det krav til informasjon og digitale produktpass. Her er det 7 verdikjeder som er prioritert: Batterier og kjøretøy, elektriske og elektroniske produkter, emballasje, tekstiler, plast, mat og næringsstoffer, bygg og byggevarer. Et av handlingspunktene i planen går på fremme en ny lov for Stortinget om bærekraftige produkter og verdikjeder i løpet av våren 2024. I tillegg skal produsentansvarsordningen styrkes, og ulike regelverk harmoniseres for å fremme en mer sirkulær økonomi.

EUs taksonomi og bærekraftsrapportering er allerede viktige virkemidler for å omstille virksomheter i en mer bærekraftig retning. I tillegg skal det også jobbes med indikatorer for å måle sirkulær økonomi. Regjeringen ønsker å legge seg på linje med EUs rammeverk her. På bakgrunn av ekspertgruppens helhetlige utredning av virkemidler, vil regjeringen vurdere om det er behov for ytterligere nasjonale mål.

Når det gjelder forskning og høyere utdanning, skal klima- og miljødepartementet lede arbeidet med å utrede sirkulær økonomi som et 3. samfunnsoppdrag. Dette arbeidet skal ferdigstilles i løpet av 2024. Virkemiddelapparatet skal også innrettes mot samarbeid og sirkulær økonomi. Dette innebærer at det vil bli mer prosjektmidler tilgjengelige for forskning og innovasjon, samt investeringskapital til sirkulære satsinger.

Kompetansebehov løftes også frem, og at nødvendig kompetanse må utvikles på tvers av organisasjoner og verdikjeder, og at et tverrfaglig samarbeid spiller en viktig rolle.

Les hva NCCE mener om planen: – Noen bør få i oppdrag å se på virkemidler og scenarier

3stepIT satset på ombruk av datautstyr lenge før sirkulærøkonomi kom i fokus.  – Vi bør ha ombruk før gjenvinning. Mange lever i den villfarelsen at når tingene sendes til gjenvinning, så har de gjort sin jobb, sier administrerende direktør Peer Velde i 3stepIT Norge.

Nytt NCCE-medlem 3stepIT hjelper virksomheter med å konsumere teknologi på en mer bærekraftig måte. Samtidig som mange bedrifter lot de ansatte få overta brukt datautstyr, som deretter ble kastet, så var 3stepIT tidlig ute med tanken om ombruk og sirkulær økonomi.

Selskapet ble dannet i 1997, og utfordret raskt den tradisjonelle modellen for anskaffelse, administrasjon og avhending av IT-utstyr.  

– Fra tidlig 2000-tall har vi tilbudt en sirkulær løsning til virksomhetene. Det vanlige var en bruk-og-kast-mentalitet. IT-utstyret ble brukt i tre år, og deretter kastet. Vi begynte å leie ut IT-utstyr, og hadde også en del retur på brukt materiell fra kunder. På den tiden fantes det ingen håndtering av retur-utstyr. Vi utviklet et eget system hvor vi begynte å selge brukt utstyr. Vi satte opp vår første fabrikk i Finland for å vaske, rense og slette data, og reparere utstyret, sier Peer Velde.

– Dette var jo lenge før det var noe fokus på sirkulær økonomi, men for oss var dette en måte å få solgt utstyr som vi hadde leid ut til våre kunder og som vi fikk i retur når de skulle ha nytt utstyr, og miljømessig så vi at det var helt nødvendig, sier han.

Ombruk før gjenvinning

Forretningsideen viste seg å være lønnsom, og selskapet jobbet videre i samme spor.

– Vi utviklet dette til en god forretningsmodell, og det er fremdeles slik i dag at vi tar tilbake brukt utstyr og kjøper brukt utstyr. I fjor tok vi inn 75.000 brukte PC-er og mobiler her i Norge, og over 900.00 totalt i alle land. Nesten alle disse får et nytt liv, sier han.

Av det utstyret som 3stepIT Norge leier ut, går over 98 prosent av enhetene til ombruk, mens de nesten 2 siste prosentene går til gjenvinning. På den måten sørger de for en ekstra runde med bruk i annenhåndsmarkedet, eller gjenbruk av råmaterialene.

– Vi mener at vi alltid må ha ombruk før gjenvinning. Det er heller ikke lenger slik at data-utstyret må byttes hvert tredje år, det er ikke noe problem å bruke det lengre, sier Velde.

Gammeldags regelverk

Han sier at en del kommuner nå implementerer nye bestemmelser om at en viss prosent skal være ombruksutstyr.

– Dette er en positiv utvikling. Det offentlige tar innover seg at ombruk må til, sier han.

Han er likevel litt oppgitt over det norske regelverket for bedrifter som tar inn brukt utstyr.

– Når vi kjøper brukt utstyr må vi ha en skraphandlerbevilling, og regelverket er fremdeles slik at vi må ha en bok hvor vi skriver inn hvem vi har kjøpt fra. I 2024 har vi selvfølgelig ikke en fysisk bok hvor dette bokføres, men et datasystem, vi har fått aksept for, hvor alt registreres. For oss som driver med dette i profesjonell skala er dette en håpløs modell. Vi driver med ressursforvaltning, ikke håndtering av skrot. Myndighetene er ikke helt oppdatert når det gjelder regelverk rundt dette, fastslår han.

Bærekraft for kundene

Modellen har tre steg. De hjelper kundene med å anskaffe IT-utstyret, og deretter forvalte utstyret. Det tredje trinnet er at 3stepIT tar utstyret tilbake og sørger for ombruk.

–  Dette er et nyttig verktøy i kundenes bærekraftsarbeid. Vi utsteder en miljørapport til våre kunder. For ti år siden var det mange bedrifter som donerte brukt utstyr til skoler, men datasikkerhetsmessig må det håndteres på en ordentlig måte, sier han.

Vil fronte sirkulær økonomi

Selskapet passerte en milliard i omsetning i Norge i fjor. Det norske selskapet ble stiftet i 1997, og ble en del av 3stepIT i 2010. Selskapet opererer i Norge, Sverige, Finland og Danmark som 3stepIT, men har også et «joint venture», økonomisk samarbeid, med BNP Paribas Bank i ytterligere seks europeiske land.

–  Vi har hatt en fin vekst både internasjonalt og i Norge. Og vi ønsker flere samarbeidspartnere og å fronte sirkulær økonomi. Derfor melder vi oss inn i NCCE som er en organisasjon med den bredden vi ønsker oss, sier han.

3stepIT har fem fabrikker som håndterer brukt utstyr i Europa. For to år siden flyttet de inn i et nytt og større senter på hele 3600 m2 i Ski.

– På senteret tar vi inn brukt utstyr for å fjerne data. Her er det mye sensitiv data, så sikkerhet er et viktig element i dette. Kundene ønsker ikke at utstyret sendes ut av landet for å bli slettet, så alt av utstyr vi mottar håndteres i Norge, sier han.

Grønt DNA

De har tatt mange grønne valg, både på selve ombrukssenteret i Ski og ellers.

–  Vi har prøvd å skape vårt eget grønne DNA. På Ski har vi installert et solcelleanlegg på 700 m2. Mye av produksjonen er basert på egenprodusert strøm. Vi har også hatt innsamling av utstyr som vi har solgt til inntekt for grønne saker. Vi har avskaffet firmabiler, og bruker heller elektriske sykler og sparkesykler, i tillegg til å kjøre kollektivt. På kontoret i Oslo har vi sekslags vinduer for å hindre varmetap. Vi ansatte driver også med plogging – hvor vi jogger og plukker søppel. Fabrikken skal også synliggjøre vårt grønne DNA. Strømproduksjonen monitoreres – og vi kan følge med på en skjerm i fellesarealet, sier Velde.

Og selskapet har en strategi hvor de inviterer kunder og andre interesserte til senteret for å fortelle historien sin og hvorfor det er viktig med ombruk.

Til slutt har Peer Velde et råd til oppstartsbedrifter.

–  Skal man drive en grønn bedrift er det en klar forutsetning at man må klare å tjene penger på det. Det er mange start-ups som ender som tapsprosjekter. For oss har det alltid vært viktig å klare å tjene penger på dette. Ellers klarer vi ikke å leve videre. Samtidig sørger vi for miljøaspektet, sier han.

Følg 3stepIT her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Øra Økopark lærer barn og unge om gjenvinning, kretsløp og natur. Sirkulærøkonomi er et spesielt satsningsområde fremover. – Man må ha kunnskap for å forstå og akseptere de fordelene og utfordringene som ligger i sirkulærøkonomi, sier Fredrik Ellefsen og Torill Frydenlund.

Øra Økopark i Fredrikstad har etablert et utendørs klasserom for læring og aktiviteter om temaene økologisk dyrking, naturtyper, plante- og dyreliv og sirkulær økonomi, og er nå nytt medlem i NCCE.

– Vi er en kunnskapsformidler som ønsker å bruke det nærmiljøet vi er en del av som grunnlag for å formidle kunnskap. Vi baserer oss på tre elementer: Naturreservatet, et gartneri og industrien, sier Fredrik Ellefsen.

Det er snart to år siden oppstarten av Økoparken, og skoleklasser gjennomgår et trinnvis opplegg.

– Målet er å gi kunnskap til skoleelever, som er våre viktigste ambassadører, sier Ellefsen.

– Dagens modell er at vi har 5. og 6. klassene i skolehage flere ganger, og i 7. klasse tar vi ulike besøk i naturen. Nå planlegger vi et trinn etter det hvor de lærer om sirkulærøkonomi. Dette henger sammen og blir en del av helheten. Det er en ganske unik modell, sier Torill Frydenlund.

Nasjonale midler

Økoparken har fått støtte fra Sparebankstiftelsen til driften.

– Dette betyr at vi har fått nasjonale midler til vårt nærområde og de neste tre årene er vi sikret en kapitalbase. Nå ønsker vi å få fram hvordan det er å være en del av sirkulærøkonomien, derfor blir vi medlem i NCCE, sier Ellefsen.

– Det vil være et satsningsområde for oss fremover å få frem noen formidlingskonsepter rundt den sirkulære økonomien. Fra økologisk skolehage og grønne klasserom vil vi trekke linjene videre til sirkulær økonomi, sier de to.

Et talerør for bedriftene

De peker på at dette er en mulighet for næringslivet på Øra til å synliggjøre det de jobber med. Målet er å bli en brobygger mellom næringslivet og skolen, og et talerør for bedriftene.

– I en NCCE-verden ønsker vi å få nærmere kontakt med bedriftene. Bedriftene kan bruke oss som formidlere for å forstå bedriftenes virksomhet, sier de.

Blant annet har de vært og sett på Vesars kompetansesenter på den andre siden av fjorden.

– Der viser de fram at sirkulærøkonomi er så mye mer enn biogass. Vi trenger å lage noe lignende for flere fraksjoner, sier de to.

Opplegget med læring utenfor klasserommet skal videreføres.

– Vi har blant annet vært i dialog med Frevar som sier at vi kanskje kan bruke lokaler der. Vi skal klare å formidle hva ulike bedrifter jobber med, som for eksempel alt glasset som kommer til Øra. Det er viktig å begynne med sorteringen man gjør hjemme og forstå hva som skjer med det vi sorterer, sier Frydenlund og Ellefsen.

– Vi må komme dit at alt rundt sirkulærøkonomi er en selvfølgelighet. Det dreier seg om mye mer enn å hindre avfall, men også mye om hvilke valg man gjør i hverdagen. Man må forstå helheten og konsekvensene av egne valg, sier de.

Fornøyde elever og lærere

De to andre delene av opplegget er godt utviklet. I det første trinnet lærer elevene å håndtere mat og å dyrke maten en skolehage i Månegartneriet. Tre skolehage-veiledere tar seg av den praktiske og teoretiske undervisningen. Elevene graver i jorda, og dyrker sine egne grønnsaker.

– Det innebærer mye praktisk og fysisk jobbing. De lager også mat av det de har dyrket. Dette gir mestringsfølelse. Da vi spurte hva barna selv likte under oppholdet i Månegartneriet, fikk vi flere forskjellige svar. Noen synes dyra var best, andre likte maten godt. Flere sa det beste var å få gjøre ting sammen med klassen ute i naturen, mens andre husket alle de fargerike blomstene fra starten på sesongen best, sier Torill Frydenund.

Neste trinn er å være med ut i naturen, der navn på fugler, planter og trær læres. Det legges vekt på å bruke sansene, se og føle naturen.

– Vi lar elevene gå et stykke alene, og spør hva de opplevde. Ofte svarer de «ingenting». Så går vi sammen tilbake den samme veien og ser på alt som finnes der. Det er ulike måter å oppleve natur på, og på den måten skjønner vi noe av dette, sier Fredrik Ellefsen.

Blant annet er humlevandring en veldig populær aktivitet.

– Vi viser fram det rike området som Øra er. Men samtidig finnes det utfordringer med industrien og blant annet måtte det innkalles til beboermøte på grunn av belastninger på nærmiljøet. Hvis vi kan spre kunnskap om den sirkulære økonomien på Øra, vil aksepten bli større og vi vil redusere konfliktnivået, sier de.

– Vi trenger samarbeid med industrien hvis vi skal kunne formidle det vi ønsker. Derfor vil vi ha kontakt med mulige interessenter, sier Fredrik Ellefsen og Torill Frydenlund.

Det er i dag rundt 400 elever som lærer om naturen hvert år, men potensialet er større. Det er sju personer som jobber deltid i Øra Økopark, men til sammen utgjør stillingene under to årsverk.

– Dette er folk som brenner for dette, og vi får derfor mye ut av ressursene. Og vi får veldig gode tilbakemeldinger fra både elever og lærere, smiler de to.

Følg Øra Økopark her:

Nettside

Facebook

Oppsynsmannen Bård Tufte Johansen og NRK dokumenterer naturkrise. 79 kvadratmeter natur forsvinner hvert minutt. Eidos gjør det motsatte. Stikkordene er naturrestaurering og nytt land.

På Gilhus i Lier er det etablert 200 mål nytt land. Senere skal 40 mål omdannes til kanaler. Resultatet blir tre nye øyer på 160 mål. Utenfor bygges det opp et nytt gruntvannsområde på 70 mål.

NRK har dokumentert omfattende nedbygging av natur. Hytter, vindmøller, datasentre og veier fortrenger natur. Flere arter havner på rødlista. Natur tilsvarende en fotballbane forsvinner hver time. 5725 arter er utryddelsestruet i Norge.

Eidos står bak et motsatt naturgrep. Nytt land er etablert. Det nye landet blir en ny bydel i den nye Fjordbyen Lier og Drammen. Den koblingen skapte kommersielt grunnlag for en av Norges største naturrestaureringer.

Biologisk mangfold

Gilhusområdet er viktig for laks og ørret. Etter at arbeidene er gjennomført, skal laks, ørret og andre arter på området ha de beste mulighetene for gode liv som frisk natur kan by på.

De nye øyene blir en bydel i den nye Fjordbyen på Brakerøya i Drammen og Lierstranda i Lier. Mye opprydding er gjennomført. Nå skal mye ny og viktig natur på plass, så som nytt topplag på bunnen av gruntvannsområdet. Det vil fremme et rikt biologisk mangfold tilpasset Drammensfjordens marine liv. Her kommer varierte dybder, utlegging av store steinblokker, gytegrus og sjøplanter som undervannsegger, ålegress og sivsamfunn.

Også i strandsonen og i ett nytt 30-meters belte mellom sjøkanten og den nye bebyggelsen skal nytt tilpasset topplag med stedbunden vegetasjon på plass.

Det handler om livet på land og livet i sjø. Det som er bra for naturen, er bra for folk og inngår i forvandlingen av området som i dag er brownfield til ny og bærekraftig by innerst i Drammensfjorden.

Et tilbakeblikk

Sånn ser det ut når vi skisser opp noe av det som gjenstår, men la oss se litt på det som er utført. Hvordan så det ut på området før forvandlingen, og før planene om en ny Fjordby for 16.000 beboere med like mange arbeidsplasser.

Gilhus er nå kanskje mest kjent som adressen til KIDs hovedkontor og sentrallager. Også andre godt drevne bedrifter er i sving på området, men før dagens bedrifter var Gilhus stedet for destillasjonsverk for produksjon av tjære, kreosot, asfalt og bek.

Destillasjonsverket holdt det gående i 85 år. I mange tiår ble forurensninger og avfallsstoffer håndtert på tradisjonelt vis. Altså dumpet. Ofte gravd ned. Andre ganger kjørt ut på fjorden.

Før KID-bygget ble reist, ble store deler av tomta på land renset for gamle miljøsynder. Tonnevis med oljesøl ble gravd opp. I dag har vi fasiten for gammel industri. Miljøregnskapet viser at det i første fase av oppryddingen ble fjernet 140.000 tonn sterkt forurensende masser fra land. De ble fraktet sjøveien til NOAH på Langøya.

Oppsummert handler det om 200 tonn olje, 100 tonn tjære, 130 tønner tjære på fat, 13 tonn asbestholdig bygningsmaterialer og fem tonn løsemidler.

Eget renseanlegg

I 2008 startet oppryddingen i sjøen, utenfor det gamle verket. 20.000 kubikkmeter forurensede sedimenter ble renset på stedet. Restene ble tatt hånd om av NOAH.

I 2017 startet den tredje fasen. Den handlet om å bygge 200 mål nytt land. Oljesjøer under fjordbunnen ble tatt opp flere steder. Sugemudring av grunnen er gjennomført der det nye landet er etablert og der det skal etableres gruntvannsområde.

Fra bunnen av fjorden er det fjernet 30 tonn olje og ytterligere nærmere 50.000 tonn sterkt forurensede masser. Et eget renseanlegg ble etablert på land. Massene fra fjordbunnen ble sugd opp og renset før vannet med drikkevannskvalitet ble sluppet tilbake i fjorden. De forurensede massene ble tørket og kjørt til NOAH på Langøya og Frevar i Fredrikstad sammen med 30 tonn olje.

– Vi har hatt automatisk og kontinuerlig miljøovervåkning. Sensorer sender data i sanntid. De dokumenterer at tilstanden i fjorden er bedret. Fjorden i dette området er friskmeldt, sier prosjektleder William Kornmo.

Friskmelding av et av landets mest forurensede industriområder viser en restaurert natur. Bedringen er dramatisk.

– Det er naturlig for oss å bruke teknologi. Sensorer måler blant annet støy, setninger og tilstanden i fjorden løpende. Det gir informasjon i sanntid og har vært og er avgjørende i prosjektet, sier prosjektdirektør Geir Hagehaugen i Eidos.

Bygger ny by

Hagehaugen har ledet arbeidet med områdeplanen for den nye fjordbyen. Planforslaget ble overlevert Lier kommune i november 2022. Det er i politisk prosess. Kommunen har i disse dager drøftelser med overordnede myndigheter for å få en helhetlig og fullt ut godkjent områdeplan.

Bygging av den nye fjordbyen kan komme om få år. Også på det nye landet i Gilhusbukta, hvor noen tusen kan bosette seg i kanalbydelen, kan bygging komme raskt i gang.

– Vi har vertikaldrenert utfyllingsområdet, sier Kornmo.

Vertikaldrenering kutter setningsfortløpet med 50–60 år. 70 mil rør går 30 meter under sjøbunnen i hele området som er fylt ut.

– Metoden sikrer at setninger skjer fortløpende. I dag har vi forbelastet utfyllingen tilsvarer vekten av byggene som er planlagt på området, sier Kornmo.

Sensorer som måler poretrykket viser i sanntid setningsforløpet.

– Når vi ser at det nye landet er ferdig satt, kan vi starte bygging, sier Kornmo.

Kortreist gjenbruk

Det nye landet er etablert med kortreiste masser. 3,5 millioner tonn ren kalkstein er fraktet sjøveien fra Langøya. Der hadde NOAH behov for å utvide kapasiteten. Lengre inn i fjorden hadde Eidos behov for masser.

Sjøfrakten sparte samfunnet for bilfrakt. Skal du flytte tilsvarende mengder stein, trenger du like mange trailere som dekker avstanden fra Kristiansand til Narvik og tilbake igjen.

Stein som brukes til forbelastningen, er planlagt som fyllmasse for Drammen Havn. Også der utvides fastlandet. Mye av steinen kommer fra Oslo, fra bygging av Fornebubanen og den nye vannforsyningen.

– Det er nesten som et kinderegg. Oslos innbyggere sikres bedre vannforsyning og mer effektiv og miljøvennlig transport. Vi bygger nytt land. Senere kan den samme steinen gi Drammen Havn mer plass, sier Kornmo.

50 år på Lierstranda

I over 50 år har Eidos Eiendomsutvikling AS, tidligere Lier Industriterminal AS (LIAS) hatt virke på Lierstranda, innerst i Drammensfjorden. Det har handlet om å etablere nytt land og skaffe Lier og Drammen nye og gode tomter for industri og næringsliv.

Sommeren 1971 startet jobben. Den gang var størstedelen av området ubebygd. Deler ble brukt som fyllplass. Få hadde tilgang. Mange private satt på mange små tomter. Mye ble overtatt av Eidos (LIAS) med Lier kommune som største eier.

Drammen, Bane NOR, og lokale sparebanker var også på eiersiden. I starten handlet mye om å sjekke grunnforholdene, overta små private tomter, fylle ut og etablere gode løsninger for å skape attraktivitet for arbeids- og plasskrevende virksomheter.

Lier er fortsatt største eier. Bane NOR er også på eiersiden. Det samme er Bjørn Rune Gjelstens Fabritius. Nå handler fremtiden om å forvandle området til en ny, bærekraftig fjordby som svarer opp FNs bærekraftsmål og bidrar til at vi kan bo smartere og bruke ressursene smartere i en verden med klimaendringer og nye krav til ressursbruk og -forbruk.

Nå skal området forvandles fra brownfield til en urban og bærekraftig fjordby med 16.000 beboere og like mange arbeidsplasser. Den nye byen planlegges på myke trafikanters premisser. Gående og syklende er viktigere enn bilister.

Fjordbyen er på gang

Fjordbyen er under utvikling. Byen er på gang. I øst er det som nevnt etablert nytt land. I vest er bygging av nytt sykehus godt synlig. Der kommer også Drammen Helsepark, en næringspark for helse, undervisning og forskning på 100.000 kvadratmeter.

Den nye helsebydelen med sykehus og helsepark ble detaljregulert i 2019. Samme år startet arbeidene på tomta etter tidligere National Industri. Også der ble gamle miljøgifter og forurensninger ryddet og tatt hånd om.

Sykehuset blir det største i Vestre Viken med 122.000 kvadratmeter med somatikk og psykiatri. Det erstatter sykehusene i Drammen og Blakstad i Asker, får 4.500 arbeidsplasser og skal tas i bruk i 2025.

Samme år står første byggetrinn i helseparken ferdig. Bak den står Eidos og Bane NOR.

Togreisende kan gå tørrskodd fra Brakerøya stasjon til hovedinngangen for sykehuset via en ny gangbro og gjennom helseparken.

Fem kilometer strandlinje

Fjordbyen er et av landets største byutviklingsprosjekt. Jernbanestasjonen er godt etablert. Innbyggerne får gangavstand til Bragernes torg.

Fjordparken blir 2,5 kilometer lang. Strandlinja blir fem kilometer etter etablering av øyer og kanaler.

Bomiljøene utvikles for folk i alle livsfaser. Barnehager, skoler, butikker og servicevirksomheter får plass i den nye byen.

Områdeplanen er utviklet på FNs bærekraftsmål. Forbruk, miljø, og urban utbygging og liv må skapes på naturens premisser.

– Her er også svaret på vårt medlemskap i NCCE. Vi ønsker å utøve mest mulig bærekraftig utvikling. Da må vi være tett på miljøer som ser kommersielle muligheter med innovativ tilnærming, sier Hagehaugen.

Følg Eidos Eiendomsutvikling her:

Nettside Eidos

Nettside Fjordbyen

LinkedIn

Facebook

NCCEs ressursbank ble lansert 14. februar. Målet er å matche avfallsressurser med nye brukere og bruksområder. Siv Emanuelsen i Future Materials og Markus Antoni Arntzen i Re-Turn AS mener at ressursbanken kan bli svært nyttig.

Rundt 90 prosent av tapet av biologisk mangfold og 50 prosent av det totale klimagassutslippet er knyttet til utvinning og prosessering av naturressurser.​ Til tross for at sirkulærøkonomi er blitt mer vanlig, er den globale sirkulariteten dessverre fortsatt i tilbakegang.

Dette jobber NCCEs medlemmer med å endre. Ett av grepene vi tar, er å synliggjøre medlemmenes side- og avfallsstrømmer i vår digitale ressursbank. Den skal gi oversikt over tilgjengelige avfallsressurser i nettverket vårt.

– Ressursbanken skal koble aktører, bidra til kunnskapsdeling, forskning, utvikling og innovasjon, og ikke minst en raskere overgang til en mer sirkulær økonomi, sier forretningsutvikler Natalia Mathisen i NCCE.

Sjekk ressursbanken her!

Ressursbanken ble lansert på Sirkelfrokosten 14. februar. Natalia viste fram den nye løsningen og tok en gjennomgang av den. Deretter snakket Markus Antoni Arntzen i Re-Turn om behovet for materialstrømmer til bruk i innovasjonsprosjekter og Siv Emanuelsen i Future Materials snakket om mulighetene som ligger i en slik ressursbank.

Gjør det enklere

Re-Turn AS har de siste 20 årene bygget opp et moderne laboratorium for testing av belegg, kompositter og termoplaster. Arbeidet i SirkulærPlast-prosjektet og med testing av termoplast for øvrig har resultert i en betydelig kompetanse på å benytte brukt plast i nye produkter.

– Vi har fått midler fra Innovasjon Norge og Handelens Miljøfond til et klyngesamarbeidsprosjekt mellom NCCE og Borg Plast-Net, der vi skal kartlegge rundt 30 avfallsstrømmer innenfor plast. Målet er å etablere minst tre lønnsomme sirkulære verdikjeder for materialgjenvinning av minst 700 tonn/år med norsk plastavfall til bruk i norsk plastindustri, som kan gå direkte inn som erstatning for jomfruelig plast, sier Markus Antoni Arntzen som er prosjektleder i Re-Turn.

– En ressursbank vil gjøre jobben med å identifisere disse fraksjonene enklere. I dag må vi rundt i ulike nettverk og hente informasjon. Nå blir det enklere å finne ressursene, sier han.

– Også for de som sitter med avfallsressursene vil det bli enklere. Ressursbanken vil legge til rette for kommunikasjon mellom de som har strømmer og de som ønsker strømmer, noe som igjen legger til rette for ressursutnyttelse, som igjen legger til rette for en sirkulær økonomi, sier Arntzen.

Han sier at den resirkulerte plasten konkurrerer mot jomfruelig plast, og at det må være et visst volum før det blir lønnsomt.

– Alt for mye plastavfall blir sendt ut av landet i dag, og enkelte strømmer kjøpes tilbake av norske plastprodusenter. Vi må ta bedre vare på de ressursene vi har, og dessuten forsvinner mye av miljøgevinsten når det bearbeides utlandet, i forhold til at det gjøres innenlands, sier han.

Et godt hjelpemiddel

Future Materials er sirkulær-katapulten som bidrar til at norsk næringsliv omstilles i tråd med EUs forordninger og nasjonale, politiske mål. Senteret tilbyr relevant kompetanse og utstyr for valg, utvikling, testing og industriell verifikasjon av materialer for det grønne skiftet.

– Framtidens materialer er gårsdagens materialer – vi bidrar med å sikre bærekraftig bruk av materialer gjennom resirkulering, gjenvinning og «urban mining», sier Siv Emanuelsen som er kundeansvarlig i Future Materials.

Hun ser muligheter i NCCEs ressursbank.

– En slik ressursbank betyr at vi kan ta vare på og bruke sidestrømmer som er for gode til å bli kastet. Dette er nyttige ressurser, og databasen gir en kjempestor mulighet til å få mer sirkulært samarbeid, sier Emanuelsen som allerede kan se at flere av ressursene i banken er interessant for deres samarbeidspartnere.

– Her tror jeg det vil komme mange interessante kilder vi kan finne en løsning på. Oppdager vi en kilde som er interessant fordi vi kjenner noen som er på utkikk etter den type råvare eller vi ser at vi har kompetanse og utstyr til å bistå den aktuelle bedriften, så tar vi kontakt. Hvis bedriften ønsker å se videre på strømmen, kan bedriften søke om å få støtte til prosjektet via Norsk Katapult, støttebeløpet er per i dag på 72 000 kroner, sier hun.

– Hva må til for at ressursbanken skal bli en suksess?

– Det er viktig å få mange til å legge inn sidestrømmene sine. Å vise fram de første suksesshistoriene kan gjøre at flere blir med. Ressursbanken kan bli et godt hjelpemiddel for alle som er ute etter ressurser. Her er det så mye spennende. Det er en «godtepose» for sånne som meg! sier Siv Emanuelsen.

Viktig med samarbeid

Natalia Mathisen utdyper med at NCCEs medlemmer allerede har gjort en stor innsats for å utnytte sine materialstrømmer bedre. Det kan være utfordrende å få strømmene i omløp på grunn av manglende teknologi, ikke tilpasset regelverk eller manglende marked.

– Det betyr at det ikke nødvendigvis bare er å «kjøpe» en strøm fra ressursbanken, det ligger antakelig et behov for mye forskning og utvikling bak, før materialet kan tas i bruk. Og det får vi best til når vi samarbeider, og det er nettopp her klyngen kommer inn. NCCE skal legge til rette for at bedriftene får tak i de ressursene de trenger for å skape økt sirkularitet. Det være seg finansiering, samarbeidspartnere på teknologi, kompetanse i markedet, eller bare tid, sier Natalia Mathisen.

100.000 tropiske fisker svømmer rundt hos Fredrikstad Seafood på Øra i Fredrikstad. Vannet i det landbaserte anlegget pumpes opp fra Glomma, og blir filtrert og brukt flere ganger. Slammet fra filtreringen blir til biogass.

Fredrikstad Seafood AS driver anlegg for landbasert fiskeoppdrett. Selskapet fikk konsesjon for oppdrett av landbasert laks i 2015. Det var en forsknings- og utviklingskonsesjon, og i 2016 startet selskapet byggingen av anlegget, som ligger på land på industriområdet Øra. Den første laksen ble satt ut i anlegget i april/mai 2019, og slaktingen startet i mai 2020.

– Vi produserte laks jevnt og trutt fram til mars 2023. Da hadde styret og eierne av selskapet vedtatt at vi skulle legge om driften til yellowtail kingfisk. Det er en art som er mer lukrativ og som passer bedre i et slikt anlegg enn laksen gjør, sier daglig leder Roger Fredriksen.

I mars 2023 startet en omfattende ombygging av anleggene både i Fredrikstad og hos søsterbedriften i Danmark, og september/oktober svømte den første fisken med gul hale ut i anlegget på Øra. Yellowtail kingfish er en tropisk saltvannsfisk i hestmakrellfamilien.

– Nå har vi vært i drift i tre måneder, og i løpet av et par-tre måneder skal vi begynne å slakte fisk. Per i dag har vi 100.000 fisk i anlegget. Om 2-3 uker kommer det 25.000 fisk til. Når vi er i full produksjon vil vi hele tiden ha 200 – 250.000 fisk i anlegget, sier Fredriksen.

Sushi og sashimi

Yellowtail kingfish er en stimfisk som naturlig lever i tropiske farvann. Den har ikke noe norsk navn, men kalles også yellowtail amberjack. På latin heter den seriola lalandi. Det er en ettertraktet matfisk.

– En veldig stor andel av fisken går til sushi og sashimi, men den kan også brukes til varmebehandling. Det er et stort marked for denne fisken. Vi skal produsere mellom 12-1500 tonn fisk i året, og det meste vil gå til eksport, sier han.

Fredrikstad Seafood har i dag 17-18 ansatte, i tillegg til noen deltidsansatte under slakten. Bedriften har et søsterselskap i Danmark, og vil etter hvert bytte navn til Nordic Kingfish Fredrikstad. På Jylland i Danmark har selskapet klekkeri og settefiskanlegg, som leverer fisk til anlegget i Fredrikstad.

Slammet blir biogass

Vannet pumpes opp fra Glomma, fra saltvannsstrømmer fra havet.

– Vi pumper vannet inn til et renseanlegg før det går videre inn i anlegget, men det nye vannet utgjør bare en liten del av vannet i tankene. Vi har et resirkuleringsanlegg slik at vi renser vannet og bruker det på nytt og på nytt. Slammet og partiklene blir pumpet videre til en slamavdeling, hvor vi tar vi vare på og tørker dette. Mens det rensede vannet går tilbake i anlegget, går slammet i containere som leveres til Frevar og blir til biogass, sier Fredriksen.

Selskapet jobber nå med et nytt renseanlegg.

– Vi har en utfordring med flom i Glomma som gir dårlig vannkvalitet. Vi jobber derfor med et nytt renseanlegg. Målet er å få en stabil og god produksjon med det vi har av kapasitet nå, sier han.

Fokus på gjenbruk

– Hvorfor valgte dere å jobbe sirkulært?

– Vi har jo strenge krav på hva vi har lov til å slippe ut. Vi har vært gjennom en omfattende prosess om hva som ville være mest hensiktsmessig for oss. Nærheten til biogassfabrikken gjorde at vi valgte det. For oss tar det noen få minutter å kjøre containeren til Frevar, sier han.

Fredrikstad Seafood ble tidlig medlem i NCCE.

– Det har sitt utspring i at vi ville ha fokus på gjenbruk av slammet. Og det var noe av det første vi tok opp. Vi mener også at det er naturlig å være medlem når vi har tilhørighet på Øra. Det er naturlig å se hva som rører seg, og vi ønsker å vise at vi er en bærekraftig bedrift, sier Fredriksen.

– Hva skulle dere ønske myndighetene gjorde for å lette på utfordringene/gjøre det enklere å jobbe sirkulært?

– Vi skal ikke legge skjul på at det hadde vært enklere for oss hvis grensen for utslipp ikke var så streng. Vi sitter med en følelse av at vi har måttet akseptert ganske tøffe grenser i forhold til de som virkelig slipper ut mye, som landbruk og kloakk. Men vi gjør det vi er pålagt, og leter etter enda bedre teknologier. Likevel er det jo slik at på ett tidspunkt kan det bli så dyrt at det ikke er hensiktsmessig, sier Roger Fredriksen.

Følg Fredrikstad Seafood her:

Nettside

Facebook

LinkedIn

Instagram

Østfold Avfallssortering (ØAS) har sammen med fire andre avfallsselskaper fått ti millioner kroner fra Forskningsrådet til anskaffelse og utvikling av mulige løsninger for å sortere ut og gjenvinne enda mer av restavfallet. Bedrifter og forskningsinstitusjoner inviteres til å bli med.

Når restavfallet går gjennom et sorteringsanlegg finnes det i dag ingen fullverdig løsning for sortering av alle typer avfall under 60 mm, og heller ingen metode for å få utnyttet den organiske delen av restavfallet. Dette fører til at store mengder ressurser ikke blir utnyttet slik de burde. Nå vil de fem avfallsselskapene i prosjektet utfordre markedet til å finne en løsning som kan sortere og materialgjenvinne restavfallet på under 60 millimeter ved ettersorteringsanlegg.

Konkurransen, en førkommersiell anskaffelse, vil bli utlyst på Doffin i løpet av våren, og ligger allerede nå ute med en veiledende kunngjøring. Se mer på Doffin.

— Vi tror nøkkelen ligger i samarbeid på tvers av miljøer her så vi håper mange kaster seg på allerede nå, sier Rudolf Meissner, som er prosjektleder for anskaffelsen og fagansvarlig for avfallssortering ved IVAR. 

NCCE-medlem ØAS står bak prosjektet sammen med avfallsselskapene IVAR, ROAF, Sesam, og REG. Det vil bli holdt et informasjonsmøte, og videre en dialogkonferanse med etterfølgende samtaler med aktuelle leverandører.

Les mer på ØAS`nettside.

Se også prosjektets informasjonsside.

Hvert år kaster vi 49 000 tonn tekstiler i restavfallet. Det viser en ny analyse Mepex har gjennomført sammen med Forbruksforskningsinstituttet SIFO. 65 prosent av dette er av så god kvalitet at det kunne vært brukt på nytt.

Dette betyr at vi i Norge hvert år kaster over 32 000 tonn med fullt brukbare tekstiler, klær og sko rett i søpla.

– Basert på tilgjengelig avfallsstatistikk, tekstilavfallsanalyser gjennomført i prosjektet Wasted Textiles og tall fra Mepex´ avfallsdatabase, har vi beregnet at nordmenn kvitter seg med 79 000 tonn tekstiler hvert år. Av dette leveres 30 000 tonn til ideelle organisasjoner, men mesteparten går rett i søpla, sier Kristiane Rabben, seniorrådgiver tekstiler i Mepex i en artikkel på bedriftens nettside. Read more.

Samarbeidsprosjekt

Wasted Textiles’ er et samarbeidsprosjekt med mål om å bidra til å redusere bruken av syntetiske tekstiler og mengden som kommer på avveie, støttet av Norges Forskningsråd og Handelens Miljøfond.

«Hvor mye tekstiler, spesielt syntetiske, kvitter norske forbrukere seg med?» er spørsmålet prosjektet stiller. Svaret kommer gjennom å analysere tre ulike materialstrømmer i perioden 2021-2023. Prosjektet har analysert prøver av tekstiler fra tekstil- og avfallsstrømmer fra Oslo, Vestfold og Romerike.

Les hele rapporten her.

Hvordan samle inn tekstilene?

16. januar kom også resultatene fra et prøveprosjekt om å finne de beste måtene å samle inn brukte tekstiler fra husholdningene på. Det er NF&TA – klyngen for tekstilnæringen i Norge – som har gjennomført prosjektet med støtte fra Handelens Miljøfond. Prosjektets styringsgruppe er ledet av NF&TA og har representanter fra LOOP, Samfunnsbedriftene, Fretex, Norwegian Re:textile og Østfold Avfallssortering. Mepex har vært engasjert som prosjektleder og har koordinert arbeidet.

Les mer på NF&TAs nettside.

Nye EU-krav pålegger alle norske kommuner å sørge for innsamling av brukte tekstiler fra 2025. Prosjektet har testet ut ulike måter å samle inn brukte tekstiler fra husholdningene på, i seks ulike områder i Norge. For å kartlegge mengder og kvalitet på tekstilene samlet inn i prøveprosjektet, er det gjennomført omfattende registreringer og analyser før, underveis og mot slutten av prøveperioden.

«I prøveprosjektet var det henteordningene i Trondheim og Fredrikstad som bidro med destørste volumene med tekstiler. Prøveprosjektet i Trondheim samlet inn mest tekstiler regnet i kilo per innbygger. Totalt ble det i prosjektperioden samlet inn 5,6 kg tekstiler per innbygger per år i Trondheim» heter det i rapporten.

Viktig kommunikasjon

Det har også vært gjort en omfattende jobb med enhetlig kommunikasjon og kommunikasjon tilpasset innbyggernes behov i de seks prøveprosjektene.

«Resultatene viser at innbyggerne er fornøyde med det de mottok av informasjon. Det er brosjyre, SMS og utdelte sekker som har vært de viktigste informasjonskanalene. I tillegg har de ulike nettsidene og de ansatte på gjenvinningsstasjonene vært viktige informasjonsbærere» står det i rapporten.

Les hele rapporten her.

Mepex ble presentert som en av NCCEs sirkulære helter i høst, og daglig leder Frode Syversen snakket blant annet om arbeidet med innsamling av tekstiler. Les hele intervjuet her.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) er Norges største næringsklynge for sirkulærøkonomi. Vi representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører, som alle har viktige roller og arbeider for en raskere omstilling til en mer klimavennlig og sirkulær økonomi. Industri- og næringsparker er en viktig motor i dette arbeidet, hvor virksomhetene gjennom industriell symbiose samhandler om å utnytte material- og energiressurser mest mulig effektivt.

Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Siva og fylkeskommunene lanserte i 2023 et felles samarbeid om tre samfunnsoppdrag. Det første samfunnsoppdraget er å utvikle en grønn sirkulær industri gjennom industriell symbiose på tvers av verdikjeder, og med en ambisjon om å utvikle 100 grønne industri-/næringsområder med netto nullutslipp gjennom industriell symbiose.

Mangel på kraft er en utfordring for denne ambisjonen, også for industriparker som Øra. Energi fra forbrenningsanlegget til FREVAR bidrar derfor positivt inn i energiregnskapet fordi det ikke er mulig å hente ut mer kraft før om 8-10 år. Erstatning av energi fraavfallsbehandling vil derfor direkte øke behovet for å ta i bruk fossil energi, som naturgass. Øra industripark er et av de fremste eksemplene vi har i dag på industriell symbiose. Arbeidsplasser og klima trues nå av at det vil bli mer lønnsomt for kommuner og andre avfallsbesittere å eksportere avfallet til forbrenningsanlegg i Sverige. Dette vil kunne skje som en følge av at Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om å øke CO₂ avgiften på avfallsforbrenning med over 85 prosent i 2024-budsjettet. Dette forslaget vil, sammen med kostnadene til kjøp av klimakvoter for det myndighetene definerer som samforbrenningsanlegg, både føre til manglende tilgang på energi og høyere energikostnader. For virksomhetene i Øra industripark vil det medføre økt bruk av fossilt brennstoff, med de økte klimagassutslippene dette medfører – beregnet til 37 000 tonn per år for Øra. Alternativt vil noen virksomheter legge ned, og/eller helt eller delvis flagge ut til land med lavere energikostnader. Et eksempel på dette er Kronos Titan.

Det tredje samfunnsoppdraget til Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Siva og fylkeskommunene, er å bygge infrastruktur for en grønn sirkulær industri – og her inngår blant annet tilgang til grønn kraft. Dette står nå i sterk kontrast til den effekten Regjeringens forslag om å øke avgiften på avfallsforbrenningsanlegg vil ha på anlegg som FREVAR.

NCCE støtter innføringen av virkemidler som bidrar til en klimavennlig og sirkulær økonomi, men ikke dersom virkemidlene virker mot sin hensikt. Vi støtter derfor forslaget som er fremmet av representantene Haltbrekken og Øvstegård fra SV om at avgiften må legges om til å gjelde alt restavfall som oppstår i Norge, enten det behandles nasjonalt eller går til eksport.

For øvrig mener vi at Regjeringen må innrette virkemidlene etter prinsippet om at det er de som genererer for dårlig sortert avfall som må betale kostnadene samfunnet har for å håndtere det. Og dermed bidra til å redusere klimagassutslippene både ved å redusere avfallsmengden og øke gjenvinningsgraden av resterende avfallsressurser.

Se hvor saken er i Stortinget nå.