11. desember var det julesamling for NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere med fokus på to temaer: Industriell symbiose og regelverk for avfall og produkter.
Dette året møttes vi i NCCEs lokaler i den nye bærekrafthubben HUB Phønix i Fredrikstad. Møtet startet med Sirkelfrokost som handlet om verktøy for å kartlegge potensialer for industriell symbiose.
Industrial symbiosis
Hanne Lerche Raadal i NORSUS holdt et interessant innlegg om hvordan bruke LCA- og verdikjede-metodikk for å kartlegge potensialer for industriell symbiose.
Simen Randby i Mepex Consult ga en spennende innføring i Mepex sitt arbeid med industrielle symbioser. Han snakket om metode, erfaringer og suksessfaktorer.
Per F. Jørgensen i Vill Energi hadde dette som tittel på sitt inspirerende innlegg: Vår interesse av, kompetanse og erfaring innen industriell symbiose – der byutviklings-perspektivet kanskje kan inkluderes.
Den sirkulære økonomiens dilemmaer
Etter sirkelfrokosten fikk vi et spennende innlegg fra Einar Bratteng, partner i Advokatfirmaet Berngaard AS. Han avslutter i disse dager sin nærings-PhD innen miljørett og sirkulærøkonomi på Juridisk fakultet i Oslo. Vi fikk høre hvilke tanker han sitter igjen med etter dette arbeidet, og hva våre medlemsbedrifter spesielt bør være oppmerksomme på når det gjelder endringer i regelverk. Einar har lang erfaring fra feltet avfallsrett og har bl.a. skrevet boken «Avfallsrett».
Tittelen på nærings-PhD-en: Den sirkulære økonomiens dilemmaer – hvilke rettslige begrensninger foreligger på utnyttelse av avfall til produkter og råvarer i lys av vedtatte politiske mål for gjenvinning av avfall? Doktorgraden skal synliggjøre tilfeller der det eksisterer et motsetningsforhold mellom det politiske ønsket om økt gjenvinning og reguleringer av bruk av avfall som råvare og produkter. Doktorgraden er gjennomført i samarbeid med sentrale aktører innenfor gjenvinningsbransjen og advokatfirmaet Berngaard. Flere medlemmer i NCCE har bidratt, blant annet Lindum AS, NOAH AS, RENAS AS, Veas og Vesar.
RE Gründerhus tilbyr spesialiserte programmer for gründere innenfor sirkulær økonomi. Samtidig kobler de oppstartsbedriftene med etablert næringsliv. Etter jul starter et venture-program hvor etablerte bedrifter og startups jobber sammen for å løse en utfordring. – Vi har plass til flere etablerte bedrifter i venture-programmet. Ta kontakt! oppfordrer daglig leder Fredrik Brodtkorb.
Vi finner RE Gründerhus i det som tidligere var et parkeringshus midt i Asker sentrum, og som nå er «resirkulert» til et aktivt kontorfellesskap. Oppstartsbedriftene som har kontorplass her, får tilbud om ulike gründerprogrammer, støtte i sin forretningsutvikling og oppfølging av eksperter, i tillegg til stadige foredrag og arrangementer.
Historien om gründerhuset i Asker startet allerede i 2003 da Asker kommune, Ericsson og Nera Satcom gikk sammen om å etablere selskapet Asker Vekst AS.
– Ericsson tok initiativet. De hadde mye arbeid i Asker-regionen og det var spørsmål om hvordan man skulle jobbe med innovasjon, sier Fredrik Brodtkorb.
I årene som fulgte overtok Asker Næringsråd stadig flere av aksjeandelene, og selskapet byttet navn til Askershus AS.
– I 2020 var Askershus hovedsakelig et kontorfellesskap hvor man gjorde noen prosjekter. Men det var liten retning og liten posisjonering, og det manglet en tydelig visjon av hva Askershus skulle gjøre, sier Brodtkorb.
Kontorlokalene lå litt utenfor Asker sentrum, og det ble jobbet med oppstartsbedrifter, innovasjon og oppfølging av enkeltgründere på forskjellig nivå. Da Fredrik Brodtkorb begynte som daglig leder i 2020 satte han i gang en strategisk prosess om hvordan dette innovasjonsmiljøet skulle jobbe videre.
Satsing på sirkulære startups
– Ett av spørsmålene var om det er behov for et slikt miljø i Asker eller om gründerne i stedet dro til Oslo eller andre steder. Et annet spørsmål var visjonen: Hva ønsket vi å få til? sier han.
Daglig leder Fredrik Brodtkorb i RE Gründerhus.(Alle foto i artikkelen: Vibeke Glosli og Daniel Tengs)
Næringslivet og andre aktører i Asker ble koblet inn i vurderingene.
– Det kom frem to tydelige ting: For det første var ikke næringslivet her koblet opp mot oppstartsverdenen i det hele tatt. Det andre var at folk med ideer ikke hadde noe sted å henvende seg. Mange syntes miljøene i Oslo var for store. Disse to tingene gjorde at vi ønsket å jobbe videre med dette, sier han.
Deretter så de på hvordan de skulle posisjonere seg i forhold til oppstartsverdenen og hva som ville være viktig i tiden fremover.
– Vi så at sirkulære forretningsmodeller er utfordrende når du ikke har jobbet med det før. Og så hadde vi næringsliv i Asker og Bærum som var fremoverlent med å tenke sirkulært. Vi hadde allerede en del bedrifter her som hadde jobbet en stund med sirkulære forretningsmodeller. Så vi endret navn til RE for å forplikte at vi skulle jobbe med det sirkulære og få nye bedrifter til å fungere med sirkulære forretningsmodeller, sier han.
I dag er selskapet eid av Asker kommune, Akershus fylkeskommune, Asker næringsforening og lokalt næringsliv.
Utfordringer for sirkulære gründere
Erfaringene viser at det er utfordrende å være gründer som satser på sirkulære forretningsmodeller.
– Å være gründer på tradisjonell måte er utfordrende. Både å hente kapital og få salg er vanskelig i seg selv. Og når du jobber med det sirkulære er det enda verre. Da må du være i tilknytning på mange flere nivåer. Alt fra hvor du får materialer, hvordan skal du avhende materialene og hvordan skal du får flyten til å fungere. Det å være oppstartselskap med en sirkulær forretningsmodell krever jo ekstremt mye samarbeid på forskjellige nivåer. Mye mer enn en tradisjonell oppstart. Det gjør at vi ønsker å jobbe enda mer med etablert næringsliv. Det trengs markedserfaring og kunnskap om hvordan man gjør dette. Og så viser erfaringen at oppstartsbedrifter tenker nytt, og dette er noe de tradisjonelle bedriftene trenger. Derfor har begge parter nytte av samarbeidet, sier han.
Han sier at en viktig del av jobben er å få eksisterende næringsliv til å se behovet for kontakt med oppstartsbedriftene og å prioritere det. Og samtidig å få oppstartsbedriftene til å synliggjøre sine forslag inn i verdikjedene.
Investorer
De sirkulære oppstartsbedriftene trenger en annen type støtte enn de som jobber tradisjonelt.
– Hvis vi går en del år tilbake,så var det slik i forhold til investorer at hvis du var miljøvenning og investoren hadde troen på deg, så fikk du støtte. I dag må du være miljøbevisst, men du må også få forretningen din til å gå rundt. Hvis du ikke har det finansielle på plass, så vil de ikke investere. Det har vært et kraftig skifte de siste årene rundt dette, sier Brodtkorb.
– Å få de sirkulære forretningsmodellene til å være bærekraftige krever en helt annen hjelp og kobling. Det er mye mer komplekst enn en tradisjonell startup. Vi ser at det tar lengre tid. Det er mer diskusjoner. Du må ha flere aktører med på lag, sier han.
Derfor er det viktig for sirkulære startups å ha et miljø som RE Gründerhus.
Akseleratorprogram
En del av tilbudet er ulike programmer for å hjelpe oppstartsbedriftene med forretningsmodeller og å få investorer, og dermed øke sannsynligheten for å lykkes. Programmene har et nasjonalt nedslagsfelt, og deltakerne er gründere fra hele landet.
(Alle foto i artikkelen : Vibeke Glosli og Daniel Tengs)
– Vi har blant annet et akseleratorprogram hvor vi kobler på fagkunnskap innenfor forskjellige områder, enten det er juridisk miljø, finansieringsmiljø eller profesjonelle salgsfolk. Men vi kobler også på mentorer som kan mye om det sirkulære og som har jobbet med sirkulære forretningsmodeller, sier han.
Akseleratorprogrammet kjøres 1 – 2 ganger i året, og det er søknadsrunder med intervju for å komme inn. På nyåret starter et helt nytt tilbud.
Venture-program
– Etter jul skal vi ha et venture-program. Eksisterende næringsliv kommer inn med et problemområde eller et område hvor de ser at det er muligheter, men som de selv ikke har kapasitet til å gjøre noe med. De settes sammen i team med entreprenører som ikke har sin egen forretningside. Det blir en type organisert brainstorming hvor de jobber med den aktuelle problemstillingen. Til slutt kommer man frem til en løsning som bedriften kan ta i bruk, sier han.
Han sier at det er plass til flere etablerte bedrifter i programmet, så det er bare å ta kontakt. Når man kjører et slikt program, så er det bedriften som er juridisk eier av løsningen hele tiden.
– Etterpå kan det diskuteres om man ønsker å etablere dette som en startup, eller heller å få entreprenørene inn i bedriften slik at de kan jobbe videre med det. Dette er en veldig enkel og lite ressurskrevende måte for etablert næringsliv å engasjere seg i entreprenørvirksomhet. For oss er dette en måte å bygge bru mellom eksisterende næringsliv og gründere, sier han.
Gründerne får på denne måten en forretningsmulighet samtidig som de får jobbe i team rundt nye muligheter.
Aktivt kontorfellesskap
I tillegg til programmene, er RE Gründerhus et kontorfellesskap i Asker sentrum. Det er 80 medlemmer i fellesskapet. Ikke alle jobber med sirkulære ting, men alle har en relasjon til gründervirksomhet. Blant annet har NCCE ett av sine kontorer i lokalet.
De fleste som har kontorplass er fra Asker, men det er også noen fra områdene rundt, og helt fra Lillehammer. I kontorfellesskapet arrangeres det faglige møter, kurs og andre aktiviteter.
– Det er vel ett arrangement hver dag. Det er blitt et bra aktivitetslokale, sier Brodtkorb.
I RE Gründerhus er det to ansatte, og selskapet er et AS uten grunnfinansiering og er dermed avhengig av prosjekter som inntektskilde.
– Vi ser at måten vi er rigget på er ganske sårbar. Derfor inngår vi ofte samarbeid med andre aktører. Den vi jobber mest med nå, er Kjeller Innovasjon. Det er et innovasjonsselskap som er koblet inn mot både forskningsmiljøet og har mange forretningsutviklere. Vi jobber tett med dem for å få kompetanse derfra, sier han.
Påvirker verden
Stort nettverk er noe av den viktigste kompetansen som RE Gründerhus kan tilby, og som oppstartsbedrifter ofte mangler selv.
– Vi har kompetansemiljøer både rundt i Norge og utenfor Norge som vi kan dra nytte av. Vi har folk som kan bistå med hvordan man søker etter EU-midler. NCCE sitter jo også inne med mye kompetanse her, og vi utfyller hverandre her, sier han.
– Vi mener oppriktig at ny tanke inn, det med det sirkulære og ny teknologi er en måte å skape næringsliv som har en tydelig påvirkning på hvordan verden går fremover. Vi ønsker å få fram nye bedrifter som bruker teknologi og er skalerbare, og som kan påvirke også utenfor Norges grenser, sier han.
Som eksempel nevner han Tomra, som lager teknologi som brukes verden rundt, og som både har skapt en forretning og samtidig har en miljøpåvirkning i måten de jobber på.
Det er mange arrangementer i gründerhuset. (Alle foto: Vibeke Glosli og Daniel Tengs)
Kontakt med NCCE-medlemmene
NCCEs Asker-kontor er i kontorfellesskapet, samtidig som RE Gründerhus er medlem i NCCE.
– Vi er medlem fordi NCCE har nettverk og kompetanse både i forhold til søknadsprosesser og kobling mot EU. I tillegg er medlemsbedriftene nødvendig for de sirkulære oppstartsbedriftene å koble seg på hvis vi skal få de nye innovasjonene til å fungere. Vi jobber sammen med mange av NCCEs medlemsbedrifter på forskjellig plan. Når vi har en bedrift som jobber med for eksempel tekstiler og vi vet at noen i NCCE-klyngen også jobber med dette, så kan vi ganske enkelt koble dem sammen. Det er kjempeviktig for oss å jobbe målrettet med kompetansen som NCCE-medlemmene har, sier Fredrik Brodtkorb.
Vanskelige rammevilkår
RE Gründerhus opplever at det er en økende interesse for å jobbe sirkulært, men de ser også at rammevilkårene gjør at mange gir opp.
– Vi har gode startups som ikke starter opp i Norge nå, men heller velger Sverige eller Sveits. Årsaken er rammevilkårene i Norge. Det synes vi er helt krise. Vi har veldig gode ordninger i Norge nå for tidlige startups, med støtte fra Innovasjon Norge, Skattefunn og gode etablerervilkår. Men når du er ett skritt videre, og er blitt en ambisiøs startup som skal prøve å få inn investorer, så er det utfordrende i Norge. For det første har vi ikke en tradisjonell kultur for oppstartsbedrifter. For det andre har vi rammevilkår med formueskatt og exit-skatt som gjør at både investormiljø og utenlandsk kompetanse ser at det er for stor risiko å starte opp i Norge. Det er tydelig at dette har endret seg mye det siste året. Mange sier at de som er flinke og ambisiøse nok, får det til uansett. Det er ikke så enkelt, og særlig ikke når du jobber med sirkulære ting som er koblet sammen med så mye. Du må gjøre en helt annet oppstartsreise når du jobber sirkulært som gjør at du er nødt til å ha investorer med på laget hvis du skal få det til, sier han.
– Jeg synes jo Norge med det store oljefondet vi har, at vi har et ansvar for å få fram nytt næringsliv og nye teknologier. Vi tjener godt på kraftkrise og krig, så det minste vi kan gjøre er å jobbe med nye løsninger som verden har bruk for, sier Brodtkorb.
Den 5. november samlet engasjerte deltakere seg på HUB Phønix i Fredrikstad for å se inn i fremtiden under arrangementet «Østfold i kula – hvordan ser Østfold ut i 2050?». Kvelden bød på spennende innlegg, visjoner og samtaler om Østfolds muligheter i en bærekraftig fremtid.
Tekna Nedre Glomma var arrangør i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Konferansier Camilla Brox ledet oss gjennom et program fullt av inspirerende innlegg fra fagfolk og konkurransedeltakere. Etter en introduksjon ved Cristell Solberg fra Tekna Nedre Glomma og FREVAR, presenterte Rebecka Kalnes (Carbon Centric) og Stian Melhus (Smart Innovation Norway) sine vinnervisjoner i konkurransen «Østfold i kula». De delte optimistiske og kreative tanker om hvordan regionen kan møte utfordringer og muligheter frem mot 2050.
Innovative løsninger
Faglige bidrag fra eksperter som Ellen Soldal (NORSUS), Per Christian Olsen (Pronofa), Johnny Sundby (FREVAR) og Alexandra Rassat (Norsk Biokullnettverk) tok for seg temaer som ressurshåndtering, fremtidens matproduksjon og innovative løsninger for avfallshåndtering og biokull. Kvelden var en perfekt balanse mellom faglig påfyll og sosial mingling, der deltakerne fikk muligheten til å knytte verdifulle kontakter.
Gir håp
Konferansier Camilla Brox reflekterte over arrangementet:
«Når jeg ser tilbake på kvelden tenker jeg på den gode oppslutningen, de flotte innleggene og ekstra på Rebecka og Stian som entusiastisk la frem sine visjoner. En flott kveld med faglig påfyll, fremtidstro og en flott arena for å «nettverke» med andre.»
Med en blanding av inspirasjon, kunnskap og muligheter for samarbeid, var «Østfold i kula» en suksess som gir håp for en spennende og bærekraftig fremtid for Østfold.
Pungdom UB har skapt en ungdomsbedrift av ideen om å bruke sjøpunghotell til å rense Oslofjorden, samtidig som de engasjerer ungdom gjennom miljøgruppen Pungdommen og bevisstgjør om fjordens problemer. Nå deltar de i Europamesterskapet for ungdomsbedrifter på Sicilia 2. – 5. juli.
NCCE heier på fremtidens sirkulære helter! En av dem er Pungdom UB fra Elvebakken videregående skole i Oslo. Ungdomsbedriften ble kåret til Norges Beste Ungdomsbedrift i nasjonalmesterskapet 2024 hos Ungt Entreprenørskap i mai.
Senere i mai vant de også den prestisjefylte internasjonale konkurransen Euronext Blue Innovation Award, i regi av JA Europe. Les mer om det her.
Sjøpunghotell
Ungdomsbedriften jobber for å redde Oslofjorden. Utslipp fra har satt økosystemene i fjorden i fare. Pungdom UB presenterer en løsning på de økte nivåene av nitrogen og næringssalter i fjorden gjennom å sette ut filtrerende sjøpunghotell for sjøpungarten ciona intestinalis. Sjøpunghotellene filtrerer vannet, før de høstes og gjenbrukes. Ungdomsbedriften fokuserer på en bærekraftig, sirkulær økonomi.
I tillegg har Pungdom UB dannet miljøgruppen Pungdommen som gjennomfører miljøaksjoner som strandrydding og sjøpungverksted, og som jobber med å øke oppmerksomheten rundt det som skjer i Oslofjorden.
«Årets vinner av NM i Ung Bedrift har blåst juryen av banen, både med sitt faglige og sosiale grunnarbeid. Ideen deres enkel og bærekraftig, skalerbar og ikke minst genial. De løser en gigantisk miljømessig utfordring på en innovativ måte, og har allerede bevist at de klarer å mobilisere, skape engasjement og tjene penger samtidig. En samlet jury håper inderlig at de lykkes», skrev juryen i sin begrunnelse.
Pungdom, som består av Hedda Aarhus, Katie Chen, Celine Lunde Harsem, Francis Ambrose Des Bouverie og Theodor Strøm-Thrane, vant også flere andre priser i mesterskapet, blant annet Bærekraftprisen. «Som det er kjent, har Oslofjorden store bærekraftutfordringer i dag. Imidlertid tilbyr denne ungdomsbedriften konkrete løsninger på dette. Alle tre dimensjoner av bærekraftkonseptet er svært godt ivaretatt, og det er klart for juryen at bedriften har tenkt på FNs bærekraftsmål sitt motto, ‘leave no one behind.’ Denne bedriften engasjerer lokalsamfunnet til å bidra fordi det er sammen vi finner de gode bærekraftige løsningene. Vinneren møter tydelig kriteriene for prisen, og vi ser frem til å følge denne ungdomsbedriftens reise videre», skrev juryen.
Fra scenen uttrykte de nye nasjonale mesterne stor tilfredshet og nevnte at de har lagt ned mye hardt arbeid mot nasjonalmesterskapet i Ungt Entreprenørskap. De sa også at de ikke forventet å vinne den mest prestisjefylte prisen siden nivået blant alle ungdomsbedriftene var veldig høyt.
Forskningsinstituttet i Fredrikstad har jobbet med sirkulærøkonomi i mer enn 30 år, og er ett av Europas ledende fagmiljøer på dette. Samarbeidet med næringslivet er viktig. – Vår rolle er å være kunnskapsleverandør slik at bedriftene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier forskningssjef Kari-Anne Lyng.
NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning begynte å jobbe med sirkulærøkonomi lenge før begrepet fantes. Den gangen het instituttet Østfoldforskning, og satte en helt ny agenda da de startet med bærekraftsforskning i form av miljø- og ressurseffektivitet allerede i 1988.
Forskningssjef og seniorforsker i NORSUS, Kari-Anne Lyng – her på besøk hos renovasjonsetaten i Oslo for å undervise i etterutdanningskurs i avfallslogistikk (Foto: NORSUS)
– Østfoldforskning begynte å arbeide med forebyggende miljøvern og renere produksjon, det vil si å unngå at avfall og forurensing oppsto i den enkelte bedrift, å redusere svinn og holde ressurser i omløp. Dette representerte en endring fra kontrollerende strategier til å jobbe forebyggende, sier Kari-Anne Lyng, som er forskningssjef og seniorforsker ved NORSUS.
Livsløpsvurderinger
Samtidig begynte instituttet å forske ved hjelp av livsløpsvurderinger (LCA). En LCA er en helhetlig kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger fra et produkt eller en tjeneste. En ser på hele livsløpet til produktet, fra uttak av råvarer i naturen til produktet ender som avfall eller blir til ressurser i nye produkter. Og det er ikke bare selve materialet i produktet eller produktsystemet som undersøkes, men også alle materialer og energikilder som brukes til produksjon, transport og vedlikehold. Gjennom livsløpsvurderingen av et produkt får man informasjon om hvilke miljøproblemer som er de viktigste, og hvor i livsløpet disse oppstår. Denne kunnskapen kan brukes til å forbedre produktets miljøprestasjon.
– Vi har hatt kollegaer som har vært med på å utvikle denne metodikken helt fra starten. Fokus gikk fra å bare se på utslipp fra produksjon til å se på hele livsløpet. Dette er helt sentralt i overgangen til en sirkulær økonomi, siden det også er viktig å tenke igjennom hva som skal skje med produktet etter endt levetid sier Kari-Anne Lyng.
Denne forskningen og at NORSUS ligger i Fredrikstad ble oppstarten til det unike samarbeidet mellom industribedriftene på Øra.
– På 90-tallet startet vi opp med prosjekter rundt industriell symbiose på Øra, og jobbet med samhandling mellom bedrifter. Vår rolle er å være kunnskapsleverandør slik at bedriftene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier hun.
I løpet av årene som har gått er metodene utviklet videre. Sammen med bedrifter og offentlige aktører har NORSUS kartlagt og redusert miljøbelastninger, ofte med økonomisk gevinst. I dag har NORSUS 35 ansatte involvert i en rekke prosjekter og et bredt spekter av forskning.
– Vår kompetanse om å benytte livsløpsmetodikk til å vurdere produkter og tjenesters miljøpåvirkning kan brukes innenfor ulike områder, og kan brukes som en del av helhetlige bærekraftsvurderinger. Vi er ikke spisset på en spesiell bransje, men jobber innenfor mange områder. På den måten har vi et bredt nedslagsfelt som gjør at vi kan koble sammen ulike bransjer. Kunnskapsoverføring og samarbeid på tvers av sektorene er spesielt viktig når vi snakker om sirkulærøkonomi, sier hun.
Til venstre: John Baxter og Sigrid Møyner Hohle på besøk hos Omtre for å lære mer om gjenbruk av treverk i forskningsprosjektet ReWaCC. Til høyre: Aina Stensgård informerer om matsvinnstatistikk på NRK. (Foto: NORSUS)
Mange prosjekter
– Hva er NORSUS’ viktigste prosjekter rundt sirkulærøkonomi i dag?
– Veldig mange av våre prosjekter handler om sirkulærøkonomi. Jeg vil trekke fram industriell symbiose som vi har sammen med aktører på Øra. Og EarthresQue som handler om gjenvinning av overskuddsmasser. Dessuten har vi Grønn plattform-prosjektet Re3plast som skal utvikle sirkulære løsninger for plastemballasje til mat. Og «Se min brukte kjole» som er et forskningsprosjekt hvor vi ser på tekstiler, og hva som skal til for å øke gjenbruk av tekstiler. Alt vi gjør baserer seg på samme tankesett, og vi bruker verdikjedetankegang og livsløpsmetodikk, sier Lyng.
11. september kan du få vite mer om NORSUS og samarbeidspartnerne på Øra sitt arbeid rundt industriell symbiose. Konferansen «Industriell symbiose – hvorfor, hvordan og innspill til virkemidler» arrangeres i Fredrikstad med et spennende program. Les mer og meld deg på her.
Til venstre: Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal arbeider med analyser av CCS og CCU. Til høyre: Simon Saxegaard, Valentina Pauna og Cecilia Askham på konferanse i Dublin (Foto: NORSUS)
Samarbeid med næringslivet
Samarbeid med næringslivet er avgjørende når NORSUS utvikler kunnskap og metoder som bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.
– Det er ikke vi som kan gjøre endringen. Vi utvikler ny kunnskap som kan være en god beslutningsstøtte, mens det er noen andre som skal implementere de nye løsningene. Derfor trenger vi å jobbe i nettverk og samarbeider tett med bedrifter, samtidig som er vi en uavhengig part.
– Dere er aktive NCCE-medlemmer og sitter også i styret. Hvorfor er dette viktig?
– NCCE er en viktig arena for oss siden det er det største nettverket i Norge som jobber med sirkulærøkonomi. NORSUS har mye å bidra med i nettverket, både gjennom å tilby forskning og å dele vår kunnskap. For oss er det dessuten en arena for å utvikle nye forskningsprosjekter, sier hun.
NORSUS jobber med mange prosjekter sammen med andre NCCE-medlemmer.
Ulike typer forskning
Instituttet jobber både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og har en miks av ulike typer prosjekter. En type er oppdragsforskning der en bedrift kontakter NORSUS for å få analyser for å finne ut hvilken løsning som er mest bærekraftig. I tillegg jobber NORSUS med mer langsiktige forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet eller EU, i partnerskap med både bedrifter og andre forskningsmiljøer.
Debatt om sirkulærøkonomi under Arendalsuka 2023, ledet av Ellen Marie Forsberg (direktør i NORSUS), med klima- og miljøminister Espen Barth Eide, administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit og Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, ForUM Forum for utvikling og miljø. (Foto: NORSUS)
– I tillegg til å bruke livsløpsmetodikk til å vurdere miljøbelastninger for produkter, jobber vi også med å videreutvikle metodene. Det er behov for å kontinuerlig oppdatere dataene vi baserer oss på, hvordan vi beregner og hvilke indikatorer vi skal inkludere. Blant annet må det vurderes om en gjenvinningsprosess skal ansees som avfallshåndtering eller en produksjonsprosess, eller om belastninger og gevinster skal fordeles mellom produktet som gjenvinnes og produktet som består av gjenvunnet materiale. Vi jobber også med hvordan vi skal kvantifisere og beregne effekter av mikroplast. Det er viktig at metodene er oppdaterte for å gi best mulig beslutningsstøtte, sier hun.
Sirkulærøkonomien fremover
– Basert på forskningen hos dere: Hvor går veien videre for sirkulærøkonomi i Norge? Hva vil avgjøre om vi får det til?
– Vi ser at det er store ambisjoner knyttet til økt utsortering og gjenvinning. En av de største utfordringene er å redusere forbruk og øke gjenbruk, og det er vanskelig å finne forretningsmodeller som er lønnsomme. Derfor må myndighetene komme med virkemidler som gjør at ressursene sluses i rett retning. Det er viktig at det blir et godt marked både for brukte produkter og gjenvunnet materiale. Det er også nødvendig at store aktører går foran og stiller krav til produktene de kjøper. Det kan være krav om gjenvunnet materiale eller at de stiller krav til at produktene er designet for lang levetid og at de kan repareres. Vi må ha et livsløpsperspektiv. Vi kan ikke bare se på belastning og kostnader ved å produsere, men må tenke litt lenger enn det, fastslår Kari-Anne Lyng.
Om NORSUS: NORSUS er et ideelt, privat forskningsinstitutt der overskudd føres tilbake til virksomheten. Instituttet eies av Østfold fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, Indre Østfold Regionråd, Østfold Energi, COWI, Høgskolen i Østfold og et utvalg av de ansatte.
Den store sirkulærkonferansen ble arrangert i Asker kulturhus tirsdag 14. mai, og onsdag 15. mai fulgte KS opp med Sirkulær Praksis.Det ble to dager fulle av inspirasjon, gode samtaler, nye kontakter – og ikke minst mange sirkulære helter på scenen og i salen!
Konferansen er et samarbeid mellom Norsk senter for sirkulær økonomi, Circular Norway, Asker kommune og KS. I år bidro også SINTEF, NOAH, Signify, RENAS, Kommunalbanken, Asker næringsforening og RE Gründerhus til konferansen.
– Sirkulærøkonomi angår oss alle, både hjemme, på jobb og som samfunnsaktører. Skal vi få til en endring for å ivareta ressursene våre på en mer bærekraftig måte, som er essensen i sirkulærøkonomien, er vi nødt til å samarbeide. Det vi gjør hjemme er like viktig som det vi gjør på jobb. Alt henter vi fra naturen – og forbruket vårt må stå i forhold til hva kloden vår greier å produsere – og hvor mye avfall den kan håndtere, sa NCCEs daglige leder TinaWågønes da hun ønsket velkommen til konferansen sammen med Askers ordfører Lene Conradi og daglig leder Alexander Christiansen i Circular Norway.
– Næringslivet er en viktig motor i det grønne skiftet. Vi trenger kunnskap og inspirasjon til hvordan vi kan endre dagens forretningsmodeller fra bruk- og kast til å bli mer sirkulære. Og for at dette skal bli lønnsomt – må vi som forbrukere og innkjøpere være villige til å tenke nytt i forhold til hvordan vi tar våre valg. Vi er så heldige å ha med oss mange flotte innledere som skal dele av sin kunnskap og erfaring her i dag, innenfor mange ulike områder, og som til sammen blir viktige deler av det store puslespillet, sa Tina.
Vinneren av Asker kommunes bærekraftspris for 2024 er Mepex Consult AS. – Prisvinneren har i over 30 år har vært en katalysator for endring til en mer bærekraftig bruk av ressursene i samfunnet. De har vært pådrivere og pionerer for å få til konkrete endringer som tar bedre vare på jordas miljø og naturressurser, skriver juryen i begrunnelsen.
– Jeg vil takke alle kundene våre og samarbeidspartnerne som har tillit til oss, og ikke minst Asker kommune for denne gjeve prisen, sa daglig leder Frode Syversen da Mepex fikk prisen under Den store sirkulærkonferansen.
Prisen ble overrakt av Askers ordfører Lene Conradi og daglig leder Tina Wågønes i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, som har vært juryleder.
Bærekraft, sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft
Juryen skriver videre: «Virksomheten har et ledende fagmiljø, med en god kombinasjon av kvinner og menn i ulik alder. De er opptatt av å være en inkluderende og endringsvillig bedrift, med:
ansettelse av medarbeidere som er på omskolering og trenger arbeidserfaring
insentiver for de ansatte til å bli mer bærekraftige, særlig i forhold til transport,
egen firmabil/el-bil for de ansatte til bruk i jobben
kontinuerlig jobbing med måling av resultater og miljøforbedring, er ISO90001 og 14001 sertifisert
Virksomheten har et klart samfunnsoppdrag med å bistå andre organisasjoner med å nå sine miljømål, gjennom blant annet:
detaljerte analyser av avfallsstrømmer, avfallsmengder, sporbarhet
digitale løsninger for klimaregnskap og andre analyser som gir kundene oversikt over sitt klimaavtrykk og verktøy for å redusere utslippene
rådgivning om sirkulære løsninger for kommuner og bedrifter
prosjektledelse ved utbygging av sorterings- og gjenvinningsanlegg
Som et miljørådgivningsselskap jobber de tett mot myndigheteneog bistår med implementering av nytt regelverk og gode løsninger for realisering av en sirkulær økonomi.
Prisvinneren er en svært miljøengasjert gjeng som har basert hele sin virksomhet på bærekraft, sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft.»
Mepex-teamet fikk prisen overlevert som siste post på programmet av Den store sirkulærkonferansen tirsdag 14. mai, og under stor applaus fra salen.(Foto: Aurora Torres Heyerdahl, Den store sirkulærkonferansen)
.
Skal synliggjøre bærekraftig utvikling
Prisen skal bidra til å synliggjøre Askersamfunnet som en seriøs bidragsyter innen bærekraftig utvikling, sirkulærøkonomi og grønn konkurransekraft. Kandidatene til prisen bedømmes av en bredt sammensatt jury med medlemmer utnevnt av Asker kommune.
Kriteriene som har blitt vurdert er:
Arbeider med omstilling av drift mot modeller som bedre ivaretar verdier
Legger til rette for inkludering og mangfold
Fokus på ressursforvaltning med lavere utslipp
Operasjonalisering innenfor Asker kommune sine fire prioriterte endringsområder
Juryen fikk i år inn 17 nominerte, hvor 13 tilfredsstilte kravene i statuttene.
Følgende kandidater ble evaluert av juryen: Syverstad gård, Mepex, Marine Pro, Møbelmeglerne, Sisters in Business, Jodacare, Statkraft Tofte, I-sustain, Øst-riv, Hurum Elektro, Berger Gård, KreatiVerdi og Best Vindusvern.
Juryen har bestått av juryleder Tina Wågønes (NCCE), Steinar Bustad (ANF), Ragnhild Guddal (Sparebank1), Frode Syversen (Mepex), Fredrik Brodtkorb (RE Gründerhus), Jan Kåre Melsæther (NAV Asker), Tale Skage Torjussen (Asker kommune) og Asbjørn Flo (Asker kommune). Frode Syversen fra Mepex var naturlig nok inhabil og deltok ikke i sluttevalueringen.
På bildet (f.v.) Janne Blaasvær, Hildegunn Iversen, Kathrine Kirkevaag, Amaraa Ider, Elise Narum Amland, Frode Syversen, ordører Lene Conradi i Asker og daglig leder Tina Wågønes i NCCE.(Foto: Aurora Torres Heyerdahl, Den store sirkulærkonferansen)
NCCE har i 2023 bidratt inn i arbeidet med Dialogverktøy for grønne industrietableringer som medlem av ekspertgruppen bestående av et bredt spekter av aktører innen industri, design, arkitektur, miljøorganisasjoner og myndigheter.
Dette verktøyet ble overlevert næringsminister Cecilie Myrseth 2. mai 2024, som svar på ett av de 100 punktene i regjeringens handlingsplan for Grønt industriløft.
Dialogverktøyet er utviklet for bruk i konkrete prosesser rundt grønne industrietableringer i Norge. Gjennom tidlig dialog om fellesskap, bærekraft og skjønnhet kan det oppnås verdiskaping for både industriaktører og lokalsamfunn, og bidra til en bærekraftig utvikling uten å gå på kompromiss med klodens tåleevne og framtidige generasjoners livskvalitet.
Arbeidet er ledet av Design og arkitektur Norge (DOGA) i partnerskap med Siva – Selskapet for industrivekst, som i 2024 vil videreutvikle dialogverktøyet til et praktisk verktøy som kan tas i bruk av industrietablerere og vertskapskommuner. Fra NCCEs side er det daglig leder Tina Wågønes som har deltatt i ekspertgruppen.
Takk for en hyggelig årskonferanse i Fredrikstad. Det er alltid inspirerende å bli bedre kjent med medlemmene våre, både faglig og sosialt.
Det formelle årsmøtet ble holdt først på dagen, og nytt styre ble valgt. Nils W. Aulie har sluttet i Miljø Norge, og gikk dermed også ut av NCCEs styre. Vi takker for god innsats! Kjell-Arne Leinum, Skolt miljøpark, går fra vara til ordinært styremedlem. Og Kristofer Larsen, NOAH, er nytt varamedlem. Se styret her
Årskonferansen startet med «sirkulære hemmeligheter» av Cathrine Finstad, både morsomt og treffende med tanke på hva som skal til for å skape tillitsbyggende relasjoner som grunnlag for samarbeid i en klynge.
Årets faglige tema var industriell symbiose, med innledning av Åse Toril Gustavsen, Østfold fylkeskommune, som fortalte om 4-partssamarbeidets ambisjon om å etablere 100 grønne og klimanøytrale industri- og næringsparker i Norge innen 2030, med minst to i hvert fylke. 4-parts samarbeidet består av fylkeskommunene, SIVA, IN og Forskningsrådet.
Deretter fikk vi en introduksjon til Norges fremste industripark på industriell symbiose – Øra, av Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker NORSUS.
Etter lunsj fikk vi en «guidet tur» rundt Øra med bedriftsbesøk hos Frevar og Borg Havn. Stor takk til alle som bidro med innlegg og omvisninger – og alle våre deltagere som bidro til en vellykket årskonferanse!
Regjeringen har nå lagt frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi. – Sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klima- og miljømålene. Det kunne derfor være nyttig om noen fikk i oppdrag å utforme ulike scenarioer med hva som skal til av virkemidler for å nå målene i 2030, som sammen med ekspertgruppens rapport vil gi et grunnlag for å ta beslutninger om prioritering av virkemidler, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.
Tre år etter at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi ble lansert, ble Handlingsplan for en sirkulær økonomi lagt frem den 14. mars, av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsminister Jan Christian Vestre. Handlingsplanen er ganske kortsiktig og gjelder bare for perioden 2024-25.
Daglig leder NCCE: Tina Wågønes
– Det er ingen store overraskelser i planen, den inneholder mer en oppsummering av pågående aktiviteter, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.
Hun legger til at NCCEs medlemmer ikke har ventet på Regjeringens plan, men i stedet hele tiden har jobbet aktivt med å gjøre Norge mer sirkulært gjennom å utvikle innovative løsninger i nye sirkulære verdikjeder.
– Hvis Norge skal være et foregangsland innen sirkulær økonomi bør planen inneholde noe mer enn tiltakene i EU som Norge skal følge opp. Men samtidig er det positivt at Norge vil følge EU med tanke på utforming av regelverk, og at statlige FoUI-virkemidler og kapital innrettes mot sirkulærøkonomi og samarbeid, sier hun.
Ekspertgruppe
Regjeringen har nå oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet, og som skal levere en rapport innen april 2025. To av NCCEs medlemmer er representert i utvalget, Marit Aursand fra Sintef og Thomas Hartnik fra NIBIO.
– Det er positivt at to av NCCEs medlemmer er representert i ekspertgruppen oppnevnt av regjeringen, og som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet. Det blir interessant å høre hva som kommer ut av deres rapport i april 2025, forhåpentligvis konkrete tiltak og en tidshorisont på dette, sier Tina Wågønes.
Selv om NCCEs medlemmer konstant har drevet – og driver – den sirkulære utviklingen videre, hadde mange håpet på en mer konkret handlingsplan. Hvis ekspertgruppen hadde blitt nedsatt allerede da strategien kom i 2021, kunne resultatet av arbeidet i gruppen dannet grunnlag for handlingsplanen nå.
