Groa er nytt NCCE-medlem. De tre gründerne har tatt patent på en egen utviklingsmetode for gjødsel laget av frukt og grønnsaker som ikke lenger kan selges i butikkene. Målet er å skape kjemifri vekst for planter, samtidig som matsvinnet fra dagligvarekjeder minskes.

Groa startet produksjonen av økologisk næringsgjødsel i 2024, men har allerede arbeidet med å utvikle metoden i rundt to år. Gjødselen produseres av frukt og grønnsaker som dagligvarehandelen ellers ville kastet.

– Det er en økonomisk og effektiv prosess, og resultatet er økologisk gjødsel, sier markedssjef Daniel Chaeechiyan og logistikksjef Mayhan Rostamkhel. Sammen med produktsjef Mohammad Chalajour har de startet Groa AS.

Ville finne en løsning

– Andre gjødselprodukter vi har sett inneholder stoffene klopyralid og aminopyralid, som er skadelige stoffer for jord, planter og mennesker. I vårt produkt har vi ikke disse stoffene, sier de to.

Utgangspunktet for at selskapet ble dannet, var nettopp de to stoffene.

 – Jeg ble oppmerksom på disse to stoffene og problemene rundt dem, og tok deretter kontakt med min venn Mohammad Chalajour som har lang erfaring med dette. Vi var interessert i å finne en løsning som vil hjelpe miljøet. Vi har forsøkt å skape et produkt som gjør to ting samtidig, og det er å redusere matsvinn og gi renere miljø og renere jord, sier Daniel Chaeechiyan.

De tre gründerne har miljøinteressen felles, og dette var også årsaken til at de startet samarbeidet.

 – Vi er alle veldig opptatt av sirkulær økonomi, og at vi skaper et nytt produkt av ressurser som ellers ville blitt kastet, sier Mayhan Rostamkhel.

Grundig testet

Ideen førte til to års arbeid for å komme frem til dagens produkt.

 – Vi har gjort grundige laboratorietester, og har utviklet gjødselen i tråd med resultatene. Vi har også testet den i bruk, med gode tilbakemeldinger. Dette er ikke bare en gjødsel med gode resultater på papiret, men også i bruk. Nå sitter vi igjen med et sluttresultat som vi er stolte av, sier de.

Produksjonen er 100 prosent økologisk. Mer vil de ikke si om selve produksjonsmetoden siden patentsøknaden fremdeles er under behandling.

Gjødselen kan brukes til alle typer planter, både i jordbruk og av hageeiere.

 – Vår økologiske naturgjødsel bidrar til et bærekraftig jordbruk. Forskning viser at jordas karboninnhold øker mest ved bruk av organisk gjødsel, noe som skaper en robust og fruktbar jordstruktur. Vi styrker planteveksten, reduserer matavfall, og fremmer en sirkulær økonomi, sier Rostamkhel og Chaeechiyan.

De satser nasjonalt, og håper på å kunne hente inn frukt og grønt fra dagligvarebutikker og -kjeder i hele landet.

– Når vi dekker hele landet vil det gi en stor reduksjon i matsvinnet, smiler de.

Søker investorer og nettverk

Akkurat nå er produksjonen stoppet i påvente av videre satsning.

 – Vi jobber med å skaffe midler slik at vi kan starte dette ordentlig. Vi er åpne for kontakt med investorer, sier de.

I november ble Groa medlem i NCCE.

 – Vi ble medlem fordi vi ønsker kontakt med andre som driver sirkulært. Vi trenger et nettverk innenfor dette, og å lære av andre hvordan vi skal gjøre dette. Selv om vi har gjort tester i to år og er trygge på produktet vårt, så er vi jo fortsatt nye i markedet og vi er nye innenfor dette feltet her. Så det er jo ikke noe å legge skjul på at vi gjerne vil ha hjelp, sier Daniel Chaeechiyan og Mayhan Rostamkhel.

Les mer om Groa på nettsiden

Næringsminister Cecilie T. Myrseth ble imponert over sirkulære løsninger hos bedriftene i Østfold da hun var på rundtur 17. desember. Underveis fikk hun høre fra flere NCCE-medlemmer, og ble invitert inn i kontrollrommet i shredderen hos Stene Stål Gjenvinning.

Næringsministeren med følge var innom flere bedrifter i Fredrikstad og Moss, og fikk også høre innlegg om industriell symbiose og sirkulær økonomi i bussen på vei mellom bedriftene.

 – Det har vært en kjempefin dag med industrien i Østfold. Jeg har fått besøkt et mangfold av bedrifter, som virkelig viser bredden i norsk industri. Besøket har vært inspirerende. Vi trenger gode løsninger for å utnytte ressursene bedre, og sirkulære løsninger er dere i Østfold skikkelig gode på. Så vet vi at tilgangen på riktig kompetanse er helt avgjørende for å lykkes! Jeg takker også for flere gode innspill til ny Stortingsmelding om industri, som vi skal levere i løpet av våren, sier næringsministeren.

Flere NCCE-medlemmer deltok

Flere av NCCEs medlemmer deltok og fortalte om sirkulær økonomi. Østfold fylkeskommune, med fylkesordfører Sindre Martinsen-Evje i spissen, var stolte av å kunne vise fram innovative industribedrifter fra fylket med en sterk industrihistorie, høy industriell kompetanse og evne til industriell omstilling.

Seniorforsker Hanne L. Raadal i NORSUS innledet om sirkulær ressursutnyttelse. Les mer om hvordan NORSUS jobber her.

Underveis passerte bussen både Borregaard og Viken Park som ble presentert.

Besøkte shredderen

Daglig leder i Stene Stål Gjenvinning AS og styreleder i NCCE, Thor Øyvind Gøtz Stene, inviterte statsråden opp i kontrollrommet på shredderen, hvor hun fikk se metall som knuses for å gjenvinnes til råvare som brukes på nytt.

Thor Øyvind Gøtz Stene er fjerde generasjon i Stene Stål Gjenvinning. Bedriften startet som skraphandel i 1928 og har siden den gang drevet med sirkulær økonomi. Les historien her.

Fortalte om NCCE-medlemmenes arbeid

Fredrikstad kommune kunne stolt vise fram sirkulær ressursutnyttelse på Øra, og var representert på hele rundturen ved ordfører Arne Sekkelsten, næringssjef Kari Halvorsrud og gruppeleder for Arbeiderpartiet, Siri Martinsen.

Daglig leder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Tina Wågønes, fortalte i bussen om NCCE-medlemmenes arbeid og mange samarbeid og prosjekter innenfor sirkulær økonomi. Hun sa også at det var nettopp på Øra at bedriftene gikk sammen om å starte Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, som i dag har vokst til en klynge med rundt hundre medlemmer i et mye større geografisk område.

På Øra var det også inspirerende besøk hos Denofa og Hydrovolt.

Sirkulærøkonomi et satsingsområde

Overfor Fredrikstad Blad peker Myrseth på sirkulærøkonomien som et viktig satsingsområde i den norske industripolitikken. Hun sier hun er imponert over at Fredrikstad-bedriftene er så langt fremme i grønn omstilling.

 – De skaper miljøvennlige arbeidsplasser i bedrifter som også tjener penger, sier hun til Fredrikstad Blad.

Næringsministeren og departementet ønsker å takke for besøket til alle involverte og bedriftene som ble besøkt.

 – Vi satte stor pris på forberedelsene som var gjort og tiden de satte av. Dere fikk vist frem bredden i industrien i Østfold, fra generasjonsbedriften til den nyetablerte og vi så flere gode eksempler på hvordan det jobbes med grønn omstilling i bedriftene og i fylkeskommunen deres, skriver hun etter besøket.

Her er fotoglimt fra næringsministerens besøk:

11. desember var det julesamling for NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere med fokus på to temaer: Industriell symbiose og regelverk for avfall og produkter.

Dette året møttes vi i NCCEs lokaler i den nye bærekrafthubben HUB Phønix i Fredrikstad.
Møtet startet med Sirkelfrokost som handlet om verktøy for å kartlegge potensialer for industriell symbiose.

Industrial symbiosis

Hanne Lerche Raadal i NORSUS holdt et interessant innlegg om hvordan bruke LCA- og verdikjede-metodikk for å kartlegge potensialer for industriell symbiose.

Simen Randby i Mepex Consult ga en spennende innføring i Mepex sitt arbeid med industrielle symbioser. Han snakket om metode, erfaringer og suksessfaktorer.

Per F. Jørgensen i Vill Energi hadde dette som tittel på sitt inspirerende innlegg: Vår interesse av, kompetanse og erfaring innen industriell symbiose – der byutviklings-perspektivet kanskje kan inkluderes.

Den sirkulære økonomiens dilemmaer

Etter sirkelfrokosten fikk vi et spennende innlegg fra Einar Bratteng, partner i Advokatfirmaet Berngaard AS. Han avslutter i disse dager sin nærings-PhD innen miljørett og sirkulærøkonomi på Juridisk fakultet i Oslo. Vi fikk høre hvilke tanker han sitter igjen med etter dette arbeidet, og hva våre medlemsbedrifter spesielt bør være oppmerksomme på når det gjelder endringer i regelverk. Einar har lang erfaring fra feltet avfallsrett og har bl.a. skrevet boken «Avfallsrett».
 
Tittelen på nærings-PhD-en: Den sirkulære økonomiens dilemmaer – hvilke rettslige begrensninger foreligger på utnyttelse av avfall til produkter og råvarer i lys av vedtatte politiske mål for gjenvinning av avfall?  Doktorgraden skal synliggjøre tilfeller der det eksisterer et motsetningsforhold mellom det politiske ønsket om økt gjenvinning og reguleringer av bruk av avfall som råvare og produkter. Doktorgraden er gjennomført i samarbeid med sentrale aktører innenfor gjenvinningsbransjen og advokatfirmaet Berngaard. Flere medlemmer i NCCE har bidratt, blant annet Lindum AS, NOAH AS, RENAS AS, Veas og Vesar.

Les også mer i denne artikkelen fra i fjor: Kartlegger regelverk for avfall og produkter

Samlingen ble avsluttet med julelunsj. Takk for et hyggelig treff med gode samtaler!

Her er noen fotoglimt:

RE Gründerhus tilbyr spesialiserte programmer for gründere innenfor sirkulær økonomi. Samtidig kobler de oppstartsbedriftene med etablert næringsliv. Etter jul starter et venture-program hvor etablerte bedrifter og startups jobber sammen for å løse en utfordring. – Vi har plass til flere etablerte bedrifter i venture-programmet. Ta kontakt! oppfordrer daglig leder Fredrik Brodtkorb.

Vi finner RE Gründerhus i det som tidligere var et parkeringshus midt i Asker sentrum, og som nå er «resirkulert» til et aktivt kontorfellesskap. Oppstartsbedriftene som har kontorplass her, får tilbud om ulike gründerprogrammer, støtte i sin forretningsutvikling og oppfølging av eksperter, i tillegg til stadige foredrag og arrangementer.

Historien om gründerhuset i Asker startet allerede i 2003 da Asker kommune, Ericsson og Nera Satcom gikk sammen om å etablere selskapet Asker Vekst AS.

–  Ericsson tok initiativet. De hadde mye arbeid i Asker-regionen og det var spørsmål om hvordan man skulle jobbe med innovasjon, sier Fredrik Brodtkorb.

I årene som fulgte overtok Asker Næringsråd stadig flere av aksjeandelene, og selskapet byttet navn til Askershus AS.

–  I 2020 var Askershus hovedsakelig et kontorfellesskap hvor man gjorde noen prosjekter. Men det var liten retning og liten posisjonering, og det manglet en tydelig visjon av hva Askershus skulle gjøre, sier Brodtkorb.

Kontorlokalene lå litt utenfor Asker sentrum, og det ble jobbet med oppstartsbedrifter, innovasjon og oppfølging av enkeltgründere på forskjellig nivå. Da Fredrik Brodtkorb begynte som daglig leder i 2020 satte han i gang en strategisk prosess om hvordan dette innovasjonsmiljøet skulle jobbe videre.

Satsing på sirkulære startups

–  Ett av spørsmålene var om det er behov for et slikt miljø i Asker eller om gründerne i stedet dro til Oslo eller andre steder. Et annet spørsmål var visjonen: Hva ønsket vi å få til? sier han.

Næringslivet og andre aktører i Asker ble koblet inn i vurderingene.

–  Det kom frem to tydelige ting: For det første var ikke næringslivet her koblet opp mot oppstartsverdenen i det hele tatt. Det andre var at folk med ideer ikke hadde noe sted å henvende seg. Mange syntes miljøene i Oslo var for store. Disse to tingene gjorde at vi ønsket å jobbe videre med dette, sier han.

Deretter så de på hvordan de skulle posisjonere seg i forhold til oppstartsverdenen og hva som ville være viktig i tiden fremover.

–  Vi så at sirkulære forretningsmodeller er utfordrende når du ikke har jobbet med det før. Og så hadde vi næringsliv i Asker og Bærum som var fremoverlent med å tenke sirkulært. Vi hadde allerede en del bedrifter her som hadde jobbet en stund med sirkulære forretningsmodeller. Så vi endret navn til RE for å forplikte at vi skulle jobbe med det sirkulære og få nye bedrifter til å fungere med sirkulære forretningsmodeller, sier han.

I dag er selskapet eid av Asker kommune, Akershus fylkeskommune, Asker næringsforening og lokalt næringsliv.

Utfordringer for sirkulære gründere

Erfaringene viser at det er utfordrende å være gründer som satser på sirkulære forretningsmodeller.

–  Å være gründer på tradisjonell måte er utfordrende. Både å hente kapital og få salg er vanskelig i seg selv. Og når du jobber med det sirkulære er det enda verre. Da må du være i tilknytning på mange flere nivåer. Alt fra hvor du får materialer, hvordan skal du avhende materialene og hvordan skal du får flyten til å fungere. Det å være oppstartselskap med en sirkulær forretningsmodell krever jo ekstremt mye samarbeid på forskjellige nivåer. Mye mer enn en tradisjonell oppstart. Det gjør at vi ønsker å jobbe enda mer med etablert næringsliv. Det trengs markedserfaring og kunnskap om hvordan man gjør dette. Og så viser erfaringen at oppstartsbedrifter tenker nytt, og dette er noe de tradisjonelle bedriftene trenger. Derfor har begge parter nytte av samarbeidet, sier han.

Han sier at en viktig del av jobben er å få eksisterende næringsliv til å se behovet for kontakt med oppstartsbedriftene og å prioritere det. Og samtidig å få oppstartsbedriftene til å synliggjøre sine forslag inn i verdikjedene.

Investorer

De sirkulære oppstartsbedriftene trenger en annen type støtte enn de som jobber tradisjonelt.

–  Hvis vi går en del år tilbake,så var det slik i forhold til investorer at hvis du var miljøvenning og investoren hadde troen på deg, så fikk du støtte. I dag må du være miljøbevisst, men du må også få forretningen din til å gå rundt. Hvis du ikke har det finansielle på plass, så vil de ikke investere. Det har vært et kraftig skifte de siste årene rundt dette, sier Brodtkorb.

–  Å få de sirkulære forretningsmodellene til å være bærekraftige krever en helt annen hjelp og kobling. Det er mye mer komplekst enn en tradisjonell startup. Vi ser at det tar lengre tid. Det er mer diskusjoner. Du må ha flere aktører med på lag, sier han.

Derfor er det viktig for sirkulære startups å ha et miljø som RE Gründerhus.

Akseleratorprogram

En del av tilbudet er ulike programmer for å hjelpe oppstartsbedriftene med forretningsmodeller og å få investorer, og dermed øke sannsynligheten for å lykkes. Programmene har et nasjonalt nedslagsfelt, og deltakerne er gründere fra hele landet.

–  Vi har blant annet et akseleratorprogram hvor vi kobler på fagkunnskap innenfor forskjellige områder, enten det er juridisk miljø, finansieringsmiljø eller profesjonelle salgsfolk. Men vi kobler også på mentorer som kan mye om det sirkulære og som har jobbet med sirkulære forretningsmodeller, sier han.

Akseleratorprogrammet kjøres 1 – 2 ganger i året, og det er søknadsrunder med intervju for å komme inn. På nyåret starter et helt nytt tilbud.

Venture-program

–  Etter jul skal vi ha et venture-program. Eksisterende næringsliv kommer inn med et problemområde eller et område hvor de ser at det er muligheter, men som de selv ikke har kapasitet til å gjøre noe med. De settes sammen i team med entreprenører som ikke har sin egen forretningside. Det blir en type organisert brainstorming hvor de jobber med den aktuelle problemstillingen. Til slutt kommer man frem til en løsning som bedriften kan ta i bruk, sier han.

Han sier at det er plass til flere etablerte bedrifter i programmet, så det er bare å ta kontakt. Når man kjører et slikt program, så er det bedriften som er juridisk eier av løsningen hele tiden.

–  Etterpå kan det diskuteres om man ønsker å etablere dette som en startup, eller heller å få entreprenørene inn i bedriften slik at de kan jobbe videre med det. Dette er en veldig enkel og lite ressurskrevende måte for etablert næringsliv å engasjere seg i entreprenørvirksomhet. For oss er dette en måte å bygge bru mellom eksisterende næringsliv og gründere, sier han.

Gründerne får på denne måten en forretningsmulighet samtidig som de får jobbe i team rundt nye muligheter.

Aktivt kontorfellesskap

I tillegg til programmene, er RE Gründerhus et kontorfellesskap i Asker sentrum. Det er 80 medlemmer i fellesskapet. Ikke alle jobber med sirkulære ting, men alle har en relasjon til gründervirksomhet. Blant annet har NCCE ett av sine kontorer i lokalet.

De fleste som har kontorplass er fra Asker, men det er også noen fra områdene rundt, og helt fra Lillehammer. I kontorfellesskapet arrangeres det faglige møter, kurs og andre aktiviteter.

–  Det er vel ett arrangement hver dag. Det er blitt et bra aktivitetslokale, sier Brodtkorb.

I RE Gründerhus er det to ansatte, og selskapet er et AS uten grunnfinansiering og er dermed avhengig av prosjekter som inntektskilde.

– Vi ser at måten vi er rigget på er ganske sårbar. Derfor inngår vi ofte samarbeid med andre aktører. Den vi jobber mest med nå, er Kjeller Innovasjon. Det er et innovasjonsselskap som er koblet inn mot både forskningsmiljøet og har mange forretningsutviklere. Vi jobber tett med dem for å få kompetanse derfra, sier han.

Påvirker verden

Stort nettverk er noe av den viktigste kompetansen som RE Gründerhus kan tilby, og som oppstartsbedrifter ofte mangler selv.

–  Vi har kompetansemiljøer både rundt i Norge og utenfor Norge som vi kan dra nytte av. Vi har folk som kan bistå med hvordan man søker etter EU-midler. NCCE sitter jo også inne med mye kompetanse her, og vi utfyller hverandre her, sier han.

  –  Vi mener oppriktig at ny tanke inn, det med det sirkulære og ny teknologi er en måte å skape næringsliv som har en tydelig påvirkning på hvordan verden går fremover. Vi ønsker å få fram nye bedrifter som bruker teknologi og er skalerbare, og som kan påvirke også utenfor Norges grenser, sier han.

Som eksempel nevner han Tomra, som lager teknologi som brukes verden rundt, og som både har skapt en forretning og samtidig har en miljøpåvirkning i måten de jobber på.

Kontakt med NCCE-medlemmene

NCCEs Asker-kontor er i kontorfellesskapet, samtidig som RE Gründerhus er medlem i NCCE.

–  Vi er medlem fordi NCCE har nettverk og kompetanse både i forhold til søknadsprosesser og kobling mot EU. I tillegg er medlemsbedriftene nødvendig for de sirkulære oppstartsbedriftene å koble seg på hvis vi skal få de nye innovasjonene til å fungere.  Vi jobber sammen med mange av NCCEs medlemsbedrifter på forskjellig plan. Når vi har en bedrift som jobber med for eksempel tekstiler og vi vet at noen i NCCE-klyngen også jobber med dette, så kan vi ganske enkelt koble dem sammen. Det er kjempeviktig for oss å jobbe målrettet med kompetansen som NCCE-medlemmene har, sier Fredrik Brodtkorb.

Vanskelige rammevilkår

RE Gründerhus opplever at det er en økende interesse for å jobbe sirkulært, men de ser også at rammevilkårene gjør at mange gir opp.

–  Vi har gode startups som ikke starter opp i Norge nå, men heller velger Sverige eller Sveits. Årsaken er rammevilkårene i Norge. Det synes vi er helt krise. Vi har veldig gode ordninger i Norge nå for tidlige startups, med støtte fra Innovasjon Norge, Skattefunn og gode etablerervilkår. Men når du er ett skritt videre, og er blitt en ambisiøs startup som skal prøve å få inn investorer, så er det utfordrende i Norge. For det første har vi ikke en tradisjonell kultur for oppstartsbedrifter. For det andre har vi rammevilkår med formueskatt og exit-skatt som gjør at både investormiljø og utenlandsk kompetanse ser at det er for stor risiko å starte opp i Norge. Det er tydelig at dette har endret seg mye det siste året. Mange sier at de som er flinke og ambisiøse nok, får det til uansett. Det er ikke så enkelt, og særlig ikke når du jobber med sirkulære ting som er koblet sammen med så mye. Du må gjøre en helt annet oppstartsreise når du jobber sirkulært som gjør at du er nødt til å ha investorer med på laget hvis du skal få det til, sier han.

–  Jeg synes jo Norge med det store oljefondet vi har, at vi har et ansvar for å få fram nytt næringsliv og nye teknologier. Vi tjener godt på kraftkrise og krig, så det minste vi kan gjøre er å jobbe med nye løsninger som verden har bruk for, sier Brodtkorb.

Følg RE Gründerhus her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

RE:inventar har spesialisert seg på ombruk og redesign av møbler og inventar, og har hatt en kraftig vekst. – I tillegg til å gjøre ombruk enkelt, tilfører vi kompetanse og gjør mye holdningsendrende arbeid, sier partner og daglig leder Lars Erik Sikkeland.

RE:inventar ble grunnlagt i 2021, og hovedmålet er å utvikle nye grønne forretningsmodeller tilknyttet ombruk og redesign av møbler og inventar, hvor teknologien skal ha en rolle som en bidragsyter til det grønne skiftet.

Lars Erik Sikkeland er gründeren bak selskapet.

– Jeg kom inn i møbelbransjen for sju år siden da jeg bygget opp en avdeling for en av de største leverandørene i den lineære bransjen. Jeg så at det var mulig å gjøre noe innenfor redesign, og samarbeidet allerede da med Glomma Industrier med å trekke om møbler. I perioden med covid etablerte jeg RE:inventar, og kontaktet  Glomma Industrier med ønske om videre samarbeid. De hadde også et ønske om å jobbe mer direkte i markedet, så de investerte i selskapet og havnet på eiersiden, og i samarbeid etablerte vi Reinventargruppen, forteller Sikkeland.

Sirkulært konsern

Glomma Industrier AS er Norges største industrielle aktør innen omtrekk av møbler. Østlandet Gjenvinning ble også med på samarbeidet. I Reinventargruppen er det i dag 30 ansatte.

– RE:inventar ble altså raskt en del av et sirkulært konsern. En av hovedgrunnene er at de eksisterende reglene for nettverk og samarbeid ikke støtter eierforhold, men kun samarbeidsforhold. Skal man for eksempel søke om tilskudd fra Innovasjon Norge, må det ikke være eierforhold, men samarbeid. Regelverket er litt utdatert. Vi var opptatt av å forankre på et mye tyngre nivå enn at vi bare skulle ha et samarbeid, sier han.

Grundig kvalitetssikring

RE:inventar tilbyr dokumentasjon, kartlegging, kvalitetssikring, design, operasjonell aktivitet tilknyttet ombruk og redesign av møbler og inventar, demontering/montering, lager, logistikk, formidling og miljødokumentasjon.

– Vi har fokus på salg, marked og konsept. Siden vi jobber med formidling av brukte møbler, betyr salg det samme som ombruk og redesign. Vi jobber ikke med å selge nytt. Enten er møblene eksisterende hos kunden, eller så tilfører vi brukte møbler eller inventar. Vi redesigner møbler slik at det blir et nytt møbel som er bygd opp av brukte materialer. I den forbindelse gjør vi en grundig kvalitetssikring. Hvis vi redesigner et objekt og dette ikke har restlevetid, så har vi ikke gjort jobben vår. Man må ikke tro at man skal gjennomføre ombruk og redesign til enhver pris. Det må være kvalitet, sier han.

Har utviklet egen plattform

– I tillegg tilbyr vi service, support og teknologi. Vi bruker teknologien som en bidragsyter til det grønne skiftet, ikke som en grunn i seg selv. Blant annet bruker vi teknologien til å gjenkjenne møbler for effektivt å dokumentere, sier han.

Til dette har selskapet utviklet egne innovative løsninger.

– Vi har blant annet utviklet vår egen plattform for å registrere møbler og inventar. Dataene vi registrerer kan deles med ulike støttesystemer. Det settes en unik QR-kode på hvert objekt. Hvis vi gjør en jobb for Fredrikstad kommune og kartlegger alle møblene, kan vi påkalle de som jobber på arbeidstrening hos dem slik at de kan utføre det som skal gjøres med det enkelte objektet. Vi samarbeider også med Loopfront, slik at informasjonen kan legges inn i deres systemer. På den måten kan vi effektivisere arbeidet fremover, sier han.

Teknologien brukes også til å forbedre logistikken slik at det blir minst mulig behov for transport. Blant annet etablerer RE:inventar distribusjonssentre og møbellager i nærheten av kundene.

Bærekraftig finanshus

Det nye Finanshuset i Fredrikstad er et av prosjektene. Tidligere i høst flyttet SpareBank 1 Østfold Akershus inn i sine nye lokaler i Fredrikstad sentrum. Lokalene ligger i en verneverdig bygning fra 1827. RE:inventar var med på å utforme interiøret basert på gjenbruk og bærekraftige løsninger.

– Det er bærekraftig å ta i bruk en eksisterende bygning i stedet for å bygge nytt. I tillegg valgte banken å møblere med brukte møbler og inventar som fremstår som nytt. Vi har jobbet sammen med banken, entreprenøren og arkitekten. Basert på planene har vi hentet inn møblene, og vi har produsert fastinventaret av overskuddsmaterialer og møbler. Dette var nytt og ukjent for både kunde og entreprenør, men banken har vist stor forståelse og vært konsekvente i ønsket om bærekraft, sier Sikkeland.

Se film om prosjektet her.

Tilfører kompetanse

– Det vi gjør er mye mer enn å formidle brukte møbler. Vi snakker mye om miljø. Det kastes store mengder møbler i Norge hvert år. Forbrukerne ser et brukt møbel som utgått, men for oss er det en ressurs som kan brukes på nytt. Vi gjør mye holdningsendrende arbeid og deler kompetanse. Hvorfor er for eksempel holdningen hos bedrifter at ombruk skal være 50 prosent billigere enn å kjøpe nytt? De får tilbake en stol som er like god eller bedre enn en ny stol. Disse holdningene må endres, sier han.

Kundegruppen er både privat næringsliv og offentlig sektor.

– Det er enklest å jobbe med små og mellomstore bedrifter. Privat sektor er selvstyrt, men avgjørelsene må forankres i toppen. Noen ganger kan toppledelsen oppfatte at man er miljøvennlig nok, derfor må tankegangen om ombruk implementeres som en naturlig del av organisasjonen, mener Sikkeland.

Utfordringer i offentlige virksomheter

Han sier at innkjøpsreglene i offentlige og kommunale virksomheter ikke er sirkulære, men lineære. Derfor støter de på problemer med ombruk og redesign av inventar.

– Kravene fra offentlig sektor er at det skal være ISO-godkjent og Svanemerket. Vi har allerede betalt for Svanemerket da møbelet ble kjøpt for første gang. Og det er ikke mange møbeltapetserere som har kapasitet til å bli ISO-sertifisert. For meg er livssyklusanalysen en mye bedre dokumentasjon. Vi jobber nå med LCA (Life Cycle Assessment)¹ for å se på CO2-besparelsen. Vi ønsker å dokumentere denne miljøbesparelsen. I tillegg er det andre lover og regler, innkjøpsavtaler og silo-tankegang som gjør det utfordrende å nå gjennom i offentlige virksomheter. Det er for eksempel ikke lov å forvalte møbler fra en kommunal sektor, det må doneres, sier han.

– Hvis du går inn og leser et miljødokument på et møbel, må du være trent for å se CO2-avtrykket. Miljøfotavtrykket bør ha vesentlig påvirkning. Hva regnes som miljøvennlig ved innkjøp av møbler og inventar? Vi vil gjerne ha en bedre forklaring på hva miljø står for, sier han.

Kraftig vekst

RE:inventar er en av de første her i landet som har startet med sirkulærøkonomi for møbler og inventar, og som spesialiserer seg på industriell utvikling. Selskapet har hatt en kraftig vekst siden oppstarten i 2021.

– Vi omsatte for 1,8 millioner kroner det første året, 4,2 millioner det andre året og opplevde et hopp til 18,7 millioner det tredje året. Denne veksten ble en utprøving av organisasjonen og fabrikken. Kvalitetssikring og prosjektledelse måtte inn i alle ledd. Vekstraten vår har vært ekstremt stor. Vi måtte innføre kvalitetssikringsverktøy for å ta hånd om barnesykdommer, smiler han.

Han sier at dette er positivt ikke bare for veksten i eget konsern, men at veksten også omfatter samarbeidspartnere som tekstilleverandører og fraktselskaper. Samtidig opplever kundene en besparelse,

– Dette er en vinn-vinn-situasjon. Vi er også blitt lærlingebedrift, og en aktør innen sosialt entreprenørskap. Vi har ansatt ressurspersoner som er blitt drevet på flukt fra sitt hjemland, som Ukraina, og som gjør en veldig god jobb hos oss. Vi fokuserer også på å gi lokale snekkerier og møbeltapetserere oppdrag.  De mottar ferdige maler fra oss slik at de kan gjøre endringene som trengs. Da slipper vi å transportere møblene fra for eksempel Molde til Oslo og tilbake igjen, sier han.

Deltar i nordisk designprogram

RE:inventar er et av de norske selskapene som skal være med i Nordic Circular Design Programme.

– Vi har allerede gjennomført en del av det designprogrammet skal jobbe med, men ønsker en bekreftelse. Og vi ønsker å samarbeide med de som jobber sirkulært i de andre nordiske landene. Gjennom programmet får vi kontakt med organisasjoner som tenker sirkulært. Det å ikke være medlem av EU er et hinder for oss. Nå ser vi programmet som en stor mulighet til å få kontakter og ny kompetanse. I tillegg kan vi trekke inn både industriell bakgrunn, designbakrgrunn og salg fra egen produksjon som kan bidra med unik kompetanse, sier han.

Har virtuelt møblert nytt ØAS-anlegg

Selskapet er også medlem i NCCE på grunn av kontaktnett og muligheter som dette gir.

– Det sier seg selv at det er en viktig organisasjon å være med i for oss. Det er stort potensial i landsdekkende aktiviteter, og vi håper å kunne nå gjennom i andre regioner, sier Sikkeland.

Av samarbeid med andre NCCE-medlemmer, nevner han ØAS – Østfold avfallssortering som skal bygge et nytt anlegg.

– Vi har møblert deres nye anlegg virtuelt, og vi kan allerede nå fastslå at anlegget kun vil bestå av brukte møbler og inventar, sier han. Read more.

Andre kjente prosjekter er Lørenskog rådhus og Redd Barnas nye bygg. RE:inventar har også levert alt av møbler og inventar til arbeidsplassene i det nye kunstmuseet i Kristiansand, Kunstsilo.

Følg RE:inventar her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

---

1. En LCA er en systematisk kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt eller produktsystem fra uttak av råvarer i naturen til produktet avhendes og ender som avfall eller ressurser til nye produkter ↩︎

NCCE er blitt tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet NIC Explore.  – Dette er en anerkjennelse av det viktige arbeidet medlemmene i klyngen vår gjør for å omstille næringsliv og samfunn til en mer sirkulær økonomi, sier styreleder Thor Øyvind Gøtz Stene og daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

–  Det er fremdeles en lang vei å gå, men med et stort potensial for økt lønnsomhet og verdiskaping, sier de to.

26. september ble det offentliggjort hvem som er tatt opp i klyngeprogrammet. NCCE var blant fem klynger som ble tatt opp i NIC Explore.

–  De nye klyngene representerer noe av det beste fra norsk innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer og regioner. Det er utrolig inspirerende å se hvordan ulike konstellasjoner av bedrifter, forskningsmiljøer og andre går sammen og skaper noe hver enkelt ikke kunne skapt alene, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Innovasjon Norge fikk inn 43 søknader om opptak til klyngeprogrammet Norwegian Innovation Cluster (NIC) etter vårens utlysningsrunde. 23 klynger kom inn til intervju, og 11 har kommet med i NIC.

– Det var tøff konkurranse og mange gode klynger som søkte. Vi ser at det har grodd godt og at det er et stort behov for klyngeprogrammet, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Les pressemelding om tildelingen her.

Vil utvikle et bredere tilbud

NCCE var fra før Arena-klynge etter å ha blitt tatt opp i klyngeprogrammet i 2022. I det reviderte klyngeprogrammet er det nye programnivåer, og opptaket i NIC Explore innebærer et trinn opp for NCCE.

–  Gjennom opptak i NIC Explore programmet, vil vi få ressurser til å utvikle et enda bredere tilbud til våre medlemmer, som bidrar til økt innovasjon, kompetansebygging og verdiskaping. Vi vil også kunne bistå flere bedrifter og samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, som en katalysator for omstilling til en mer sirkulær økonomi, sier Tina Wågønes.

–  Arbeidet som medlemmene i klyngen gjør, og innsatsen fra administrasjonen har ført til at vi får denne tildelingen som gir stor anerkjennelse. Nå skal vi fortsette det viktige arbeidet med omstilling til sirkulær økonomi, sier Thor Øyvind Gøtz Stene.

Tre nivåer

Norwegian Innovation Clusters (NIC) er et samarbeidsprogram som Innovasjon Norge drifter sammen med Siva og Forskningsrådet. Hensikten er å styrke evnen til samarbeid og innovasjon blant norske bedrifter, slik at de kan løse utfordringer og skape konkurransefortrinn i fellesskap. Med felles ambisjoner om nyskaping, grønn omstilling og langsiktig vekst skal NIC fungere som en katalysator for fremtidens næringsliv. Read more.

Klyngeprogrammet (NIC) består i dag av på tre programnivå som det kan søkes opptak til.

NIC Connect er først trinn, og her skal man koble aktørene i klyngen sammen, etablere og utforske klyngens forretningsmodell og utvikle innovasjonsevnen til medlemmene.

NIC Explore er neste nivå. Her bygges det videre på klyngens arbeid fra tidligere. I tillegg utvides forventningene til at man skal øke kompetanse, omstilling- og innovasjonsevnen til klyngemedlemmene. Aktiviteter i klyngen kan for eksempel være å utvikle tjenestetilbud knyttet til kompetanseheving, innovasjonsstøtte eller markedsutvikling. Disse prosjektene kan både være innad i klyngene, men også på tvers av klynger, aktører og sektorer. Read more.

NIC Impact er tredje og øverste nivå i klyngeprogrammet.

Les mer om klyngeprogrammet her.

Disse klyngene er tatt opp i NIC

NIC Connect:  

Norwegian Seaweed Cluster: Klynge for makroalgeindustrien med hovedsete på Sandhornøy, Nordland. Norwegian Seaweed Association har gått i bresjen for å danne en klynge med mål om å styrke utviklingen av tangindustrien. 

VRINN: Teknologiklynge av selskaper innen VR, AR og gamification, med hovedsete på Innlandet. Målet med klyngen er å tilby medlemmene en plattform for å utveksle ideer, utvikle prosjekter og dermed sammen fremme utviklingen av fremtidens læring. 

Cyber Security Cluster: Klynge for cybersikkerhet med hovedsete på Innlandet. Klyngens formål er å bygge en robust cybersikkerhetsindustri i Norge gjennom kompetanseutvikling, innovasjon og eksport av ledende løsninger. Samler nær 40 bedrifter og organisasjoner. 

Norwegian Space Cluster: Klynge for romnæringen med hovedsete i Harstad. Formålet med klyngen er å samle hele romindustrien i Norge, kartlegge deres behov og ønsker, og videre sikre en god kobling med romindustrien internasjonalt. 

NIC Explore:  

Life Science Cluster: Klynge for livsvitenskap med hovedsete i Oslo. The Life Science Cluster jobber for å realisere potensialet til Norges livsvitenskapssektor, bringe bærekraftige løsninger til samfunnet og skape flere arbeidsplasser. 

PropTech Innovation: Bygg- og eiendomsklynge med hovedsete i Bergen. Klyngen samler aktører fra hele bygg- og eiendomsbransjen for å utvikle grønne verdikjeder som fremmer innovasjon, reduserer klimaavtrykket og øker effektiviteten i hele bransjen. 

Construction City Cluster: Klynge for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen med hovedsete i Oslo. Målet er å fremme samarbeid og innovasjon for å skape en mer effektiv, grønnere og mer konkurransedyktig bransje. Klyngen utvikler et stort arbeidsområde som skal stå klart på Ulven i 2025. 

Norsk Senter for sirkulærøkonomi: Klynge for sirkulærøkonomi med hovedsete i Fredrikstad. Klyngen har nær 100 private, bedrifts- og organisasjonsmedlemmer og er et utviklings- og kompetansesenter for bedrifter og organisasjoner som ser forretningsmuligheter i det grønne skiftet.  

Powered by Telemark: Teknologi- og industriklynge med hovedsete i Grenland. Klyngen har mål om å gjøre Grenland til en internasjonal foregangsregion for grønn industriomstilling. Ambisjonen er å bli verdens første klimapositive industriregion innen 2040. 

NIC Impact:  

Finance Innovation: Fintechklynge med hovedsete i Bergen. Har som mål å styrke det norske fintech-økosystemet gjennom å fremme teknologisk innovasjon og samarbeid innen finans og teknologi. Består av rundt 100 medlemsbedrifter. 

Renergy: Fornybarenergiklynge med hovedsete i Trondheim. Klyngen jobber for bærekraftig verdiskaping og omstilling til fornybarsamfunnet ved å fremme innovasjon, økt produksjon og effektiv bruk av fornybar energi og tilhørende teknologier. Mer enn 100 medlemmer og samarbeidspartnere som representerer en komplett verdikjede. 

Lister Nyskaping styrker næringsutviklingen i seks kommuner, og jobber mye med omstilling og lønnsomhet med fokus på fremtidsrettede forretningsmodeller. De bedriftene som jobber sirkulært har ofte har kommet lengre i omstilling enn det offentlige og finans har gjort, og har derfor behov for en annen type bistand enn bedrifter som jobber lineært.

Lister Nyskaping ble etablert i 2008 som et ledd i den første strategiske næringsplanen for Lister. Selskapet ble startet for å styrke innsatsen for næringsutvikling i Lister, som består av de seks kommunene Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund. 

 – Selskapet skal være en drivkraft for å fremme fremtidens verdiskaping i Lister-regionen og omegn. En av styrkene til Lister Nyskaping er at vi er programoperatør for det nasjonale næringshageprogrammet. Vi er en av de største næringshagene i landet i den nye programperioden som strekker seg fra 2023 til 2033, sier daglig leder Christiane E. Skage.

Omstilling og lønnsomhet

Selskapet skal ivareta gründere og nyetableringer i de seks kommunene. I tillegg jobber Lister Nyskaping med en rekke større næringsutviklingsprosjekter og har en sentral rolle opp mot det offentlige som tilrettelegger.

– Gjennom næringshagearbeidet jobber vi mye med omstilling og lønnsomhet, med fokus på fremtidsrettede forretningsmodeller – blant annet en større satsing for å få til en symbiose på et anlegg/industriområde på Lista. Dette har vi jobbet med i en del år for å hjelpe initiativtakerne med å få det realisert. De regionale utviklingsprosjektene skal til syvende og sist komme bedriften og utviklingen av Lister til gode, sier Skage.

Åtte ansatte utgjør i dag kjernen i selskapet.

– Disse har bred kompetanse, men når vi jobber i så store prosjekter som vi gjør, pluss at vi har nærmere 50-80 enkeltprosjekter i bedrifter, så trenger vi ekstern kompetanse.  Da har vi egne avtaler hvor vi kan trekke dem enten inn i prosjekter eller i bedriftenes prosjekt slik at vi vet at bedriften/prosjektene har den rette kompetansen, sier hun.

Hun sier at selskapet også bruker samarbeidspartnerne til intern kompetanseheving for ansatte i selskapet.

Vilje til omstilling

– Hva får bedriftene hjelp til? 

– Ja, det er et godt spørsmål. Først og fremst så er det viktig å hjelpe bedrifter som ønsker en mer fremtidsrettet forretningsmodell, les bærekraft, smiler hun.

– Alle bedriftene som vi tar opp i næringshageprogrammet må ha vilje til omstilling, og så skal vi hjelpe dem med evnen!  Men vi ser også at bedriftene i Lister ligger under landsgjennomsnittet på produktivitet og lønnsomhet. Her har vi jobbet sammen med både SINTEF og Siva for å sette dette på programmet, og vi har i etterkant utviklet et mer tilpasset lønnsomhetsprogram for de små bedriftene i vår region. Ellers så er det bedriften som definerer gjennom et prosjekt som vi er blitt enige om, hva de skal ha hjelp til for å løfte bedriften sin ett hakk videre, sier hun.

Hun sier at det er tydelige signaler fra næringshageprogrammet at det er omstilling til bærekraft, digitalisering, skalering og internasjonalisering som skal leveres gjennom programmet.

– Vi ser ofte at bedriftene er kjempedyktige på sitt produkt og fag, men at de trenger Lister Nyskaping til aktivitet som styrker driften og omstiller driften, sier hun.

Lister har et allsidig næringsliv, og Lister Nyskaping jobber derfor med et bredt spekter av bedrifter i en rekke ulike bransjer.

Har utvidet kapasiteten

– Dere har økt kapasiteten og antallet bedrifter kraftig. Hvorfor og hvordan?

– Fordi vi har sett at det er et behov i næringslivet og bedriftene i regionen, og ser at vi gjør en god jobb for enkeltbedrifter og næringslivet generelt. Vi som jobber i Lister Nyskaping sier at vi har lykkes når bedriftene lykkes. Vi har muligheten til å jobbe med så mange nettopp fordi vi er på toppen av Siva sin tilskuddspyramide, har dyktige ansatte og ikke minst et ressursteam og samarbeidspartnere som gjør en god jobb, smiler hun.

Resultatet av utvidelsen er at selskapet kan hjelpe flere bedrifter og gjennomføre større prosjekter som gir større samfunnsnytte. Samtidig styrkes selskapet som arbeidsplass og Lister Nyskaping blir mer relevant både for næringslivet generelt og for regionen. Selskapet er også flinke til å koble bedrifter på tvers både av bransje og virke, slik at bedriftene knyttes bedre sammen i regionen. Nå er selskapet i dialog med noen omliggende kommuner som ønsker å samarbeide.

Andre behov hos sirkulære bedrifter

Lister Nyskaping er medlem i NCCE og har fokus på sirkulær økonomi.

– Vi er veldig opptatt av sirkulær økonomi, det er den veien vi skal jobbe fremover: Å gå fra lineært til sirkulært. Vi har også noen satsinger i regionen hvor vi er tungt inne med næringshageprogrammet, sier hun.

– Har bedrifter som jobber sirkulært andre behov for støtte enn bedrifter som jobber lineært? 

– Ja, jeg vil si at disse har andre behov. Blant annet ser vi at disse bedriftene ofte har kommet lengre i omstilling  enn det offentlige og finans har. I de største prosjektene har vi brukt mye tid og ressurser for å bistå inn i disse temaene, sier hun.

Mye stammespråk

– Opplever dere at flere bedrifter ønsker å jobbe sirkulært nå enn tidligere? 

– Den «vanlige» bedriften er nok ikke der helt ennå – jeg tror begrepet og forståelsen for hva det egentlig betyr for de små og mellomstore bedriftene er litt uklart?  Vi ser det er mye «stammespråk» innenfor temaet og at det blir litt uforståelig. Men dette jobber vi med og jeg tror at vi må løfte temaet enda høyere. Vi har jo som sagt en del større satsinger, både innenfor bygg og anlegg, landbasert oppdrett som jobber mot 100 prosent sirkulær matproduksjon og ikke minst ut mot Lista Renewable Energy park hvor vi jobber for å etablere et sirkulært industriområde, sier Skage.

– Hvorfor er dere medlem av NCCE?

– Fordi vi ser at vi trenger deres kompetanse og at vi må jobbe sammen for å nå målene og ikke minst få ut kompetanse til næringslivet, sier Christiane E. Skage.

Følg Lister Nyskaping her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

Bærekraftsrapportering har lenge vært forbundet med større selskaper, men EU utvikler nå sitt bærekraftsdirektiv slik at det også vil gjelde små og mellomstore bedrifter. 24. og 25. september kan du få hjelp til å ferdigstille bedriftens bærekraftsrapport i løpet av to dager.

Meld deg på her

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan og hvorfor det er smart å komme i gang med bærekraftsrapportering allerede nå.

En pioner innen bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter er Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS). Dette initiativet, ledet av Regnskap Norge i samarbeid med organisasjoner i Sverige og Finland, ble utviklet for å gjøre det enklere for mindre bedrifter å dokumentere og rapportere på bærekraft, uten å bli overveldet av de komplekse kravene som gjelder større selskaper. NSRS tar hensyn til ressursbegrensningene som mange mindre bedrifter står overfor, samtidig som den dekker de viktigste elementene innen bærekraftsrapportering, som klimafotavtrykk, ressursforbruk og sosiale indikatorer.

EU adopterer den nordiske standarden

EU så potensialet i den nordiske standarden når de skulle utvikle en bærekraftsrapporteringsstandard for små- og mellomstore bedrifter. Da ekspertpanelet i EU ble presentert for NSRS, ble de så imponert at de besluttet å bruke den som utgangspunkt for Voluntary Sustainability Reporting Standard for Small- and Medium Enterprises (VSME). Denne frivillige standarden er et viktig skritt mot å få flere bedrifter til å fokusere på bærekraft og forberede seg på fremtidige rapporteringskrav.

Obligatorisk bærekraftsrapportering i 2026

I 2026 vil EU innføre obligatorisk bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter gjennom sitt Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). Dette bygger videre på VSME, som i dag er frivillig, men som bare er starten på et strengere rammeverk som vil tre i kraft de neste årene. Dersom bedriften din allerede rapporterer etter VSME eller NSRS, vil du være godt forberedt på de mer detaljerte kravene som kommer.

Ligg i forkant ved å bruke NSRS-standarden

Små bedrifter som ønsker å sikre konkurransekraft og redusere risiko, bør starte med bærekraftsrapportering nå. Ved å implementere NSRS-standarden kan bedriften dra nytte av fordelene ved tidlig rapportering, bygge gode rutiner og stå godt rustet når de obligatoriske kravene fra EU trer i kraft i 2026. Dette vil også styrke bedriftens posisjon overfor investorer, kunder og ved anbudskontrakter.

Marthe Sofie og Kaja ledet utviklingen av NSRS og er nå ledende eksperter på denne standarden. Vi er glade for at de holder vår bootcamp i bærekraftsrapportering.

Se programmet og sikre deg en plass her

Les også denne kronikken i Finansavisen

FREVAR KF sørger for rent drikkevann, energigjenvinning av avfall, produksjon av biogass, rensing av avløpsvann og avfallssortering for privatpersoner og bedrifter i Fredrikstad, og omtales som motor i den industrielle symbiosen på Øra. Innovasjon og ny teknologi er sentralt når anleggene utvikles videre.

«FREVAR er en av de mest spennende miljøbedriftene i Norge. Vi produserer prosessdamp til lokal industri, biogass til busser og andre transportmidler, fjernvarme til næring og private, rent drikkevann til hele Fredrikstad og Hvaler, renser avløpet for hele Fredrikstad og Hvaler, tar miljøgifter ut av kretsløpet, løser avfallsproblemer for private og næring, håndterer forurensede masser for utbyggere, tar imot grovavfall fra private husholdninger, har vært ISO-sertifisert på miljø siden 2000, er en god nabo til et naturreservat og er en del av Fredrikstad kommune» er oppsummeringen i selskapets årsrapport for 2023.

Todelt virksomhet

FREVAR ble stiftet i 2002 som en videreføring av to tidligere interkommunale selskaper, og overtok dermed blant annet vannverket som hadde vært i drift siden 1950-tallet og avløpsrenseanlegget fra 1989. Dagens FREVAR eier og driver Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering.

– Vi driver i dag en todelt virksomhet hvor den ene delen er å levere samfunnskritiske tjenester til innbyggerne i Fredrikstad og Hvaler, og den andre er forretningsdrift knyttet mot avfall og energi, sier direktør Johnny Sundby.

Biogass

Selskapet har rundt 90 ansatte, og utvikling av nye ideer er sentralt. Blant annet var FREVAR tidlig ute med å bygge biogassanlegg.

– Vi var ganske tidlig ute nasjonalt med å bygge et anlegg basert på avløpsslam. Og vi så at vi kunne øke biogassproduksjonen med å tilsette andre organiske avfallsfraksjoner, sier Sundby.

Selskapet hadde tidlig et oppgraderingsanlegg, og bygget deretter en stor råtnetank som doblet produksjonen av biogass. Biogassen blir foredlet til drivstoffkvalitet.

– Vi opprettet Fredrikstad biogass sammen med busselskapet. Dette rullet på, og vi så dette som et nytt forretningsområde. Vi bygget biogassfabrikken i 2014, og la til grunn å produsere biogass basert på matavfall og andre stoffer. Deretter inngikk vi en avtale med Gasum om distribusjon, sier Sundby.

Biogassen fra Fredrikstad kan dermed ende opp både i andre deler av Norge og i Sverige.

– Biogassanlegget var et førstegenerasjonsanlegg, og da det ble bygget var man veldig fokusert på at man ikke skulle bruke mye penger på dette. Dette har vært en krevende reise med mye læring for FREVARS del. Blant annet har det vært økonomisk krevende, men for inneværende år er vi nær et balansepunkt. Vi står nå på terskelen av å investere i et nytt oppgraderingsanlegg som skal være i drift i 2025. Det er økt interesse for biogass, vi ser at nye aktører ønsker dette, også industri, som vil bruke biogassen som energi, sier han.

Se film om biogassanlegget her:

Vannproduksjon

Vannverket er en annen stor del av FREVARS virksomhet, og det har vært drevet vannproduksjon siden tidlig på 1950-tallet. 

– Det som kjennetegner vårt område, og mye av resten av Østfold, er lavlandsvassdrag. Det betyr at vi har hatt avansert drikkevannsproduksjon med fullrenseanlegg på drikkevann, og teknologien har utviklet seg over tid. Denne teknologien blir nå tatt i bruk andre steder. I disse dager kjører vi pilotprosjekt med aktivt kull for å forbedre drikkevannskvaliteten, sier Sundby.

– Vi har planlagt i mange år at vi skal bygge et kullfilteranelegg, men nå bruker vi aktivt kull i de filtrene vi har allerede. Dermed slipper vi unna med lavere kostnader, sier han.

Se film om vannverket her:

Det har også vært en utvikling i samarbeidet mellom kommunene.

  – Vannproduksjonen blir mer og mer robust. Siden 2012 har de tre største vannverkene i Østfold vært koblet sammen gjennom en vannverksledning. Det gir en robust og bra vannforsyning, og har endret måten vi planlegger vedlikehold. Nå kan vi ta ut en større del av produksjonen ved oppgraderinger fordi vi får vann fra de andre, sier han.

Gjenvinningsstasjon

Gjenvinningsstasjonen er også et sted med mye aktivitet, og FREVAR jobber hele tiden med forbedringer også her. Stasjonen tar imot grovavfall fra husholdningene i Fredrikstad kommune og drives etter selvkostprinsippet.

– Stasjonen er populær. Det er et bra tilbud til kundene. Med økende materialgjenvinningskrav så skaper det større utfordringer for innbyggerne. Det er ikke alltid enkelt å vite hva som skal sorteres hvor. Vi må derfor tilpasse dette, og jobber med en ny løsning. Den innebærer ny teknologi slik at vi kan skille privatkunder og næringskunder, og også skille ut de som kommer fra nabokommunene. Tjenesten er betalt for og er til for innbyggerne i Fredrikstad. Denne høsten vil det være byggearbeider på området med etablering av ny vektstasjon, og det blir litt redusert kapasitet i denne fasen, sier han.

Se film om gjenvinningsstasjonen:

– Det har jo vært store endringer siden FREVAR ble stiftet. Hvordan har folks forhold til avfall/ressurser endret seg? 

– Vi merker at kravene og forventningene til å ta vare på ressursene er økende, og det er noe vi heier på. Det er hårete mål som settes i forhold til materialgjenvinning. Veldig mange av kundene på gjenvinningsstasjonen synes det er vanskeligere å sortere riktig. Litt av utfordringen er å lage god nok informasjon til kundene om hvordan sortere riktig, sier Sundby.

 Han mener også at produsentene må ta sin del av jobben.

– Mye er laget uten at det er tenkt på at det skal gjenvinnes. Kunden står der med en stol som inneholder både tekstil, tre, metall osv. Hvor skal den sorteres? Vi håper at det blir et økende fokus på design for resirkulering, og her ser vi allerede en endring i måten å tenke på. Det er en grense for hva som er mulig med kildesorteringsløsninger alene, sier han.

Og har også merket en endring i måten andre ser på de som jobber med avfall.

– Det har blitt mye mer spennende å jobbe med avfall. Du var nødvendigvis ikke festens midtpunkt når du jobbet med avfall, men nå blir man oftere spurt om avfallshåndtering når folk får høre hva man jobber med. Flere og flere er opptatt av ikke bare å bli kvitt avfallet, men at det også blir behandlet på en god måte, smiler han.

Industrial symbiosis

FREVAR har en sentral plass i den industrielle symbiosen på Øra, blant annet ved å energigjenvinne avfall som ikke kan ombrukes eller materialgjenvinnes. FREVAR produserer damp ved forbrenning av restavfall, der dampen benyttes av industrien som erstatning for fyringsolje, naturgass og elektrisitet. Energigjenvinningsanlegget ble satt i drift i 1984, og der blir avfallet omdannet til høytrykksdamp som blir energikilde for både industrien og fjernvarmenettet i Fredrikstad. Fra industrien får FREVAR også oppvarmet kjølevann som brukes i vannbehandlingsanlegget.

– Det har alltid vært en del avfall som har kommet denne veien fra industrien. Men tidligere var det ikke noe fjernvarmenett i Fredrikstad som kunne utnytte energien fra avfall. Mange bedrifter ønsket å utnytte energien på denne måten, og vi hadde store energimottakere tett på. Vi begynte med med Kronos Titan og Denofa som store energikunder, og startet samarbeidet med Fredrikstad fjernvarme, sier han.

Se mer om energigjenvinningsanlegget her:

Men den industrielle symbiosen inneholder mer.

– Det finnes også aktører på Øra som jobber med avfall som gjør dem til naturlige nedstrømmsaktører. Som at batterier naturligvis går til Batteriretur. Vi får også fraksjoner fra andre aktører, så det henger godt sammen på Øra. Når det dukker opp nye aktører med en avfallsstrøm, så kommer det fort diskusjoner om dette er noe vi utnytte, sier han.

Trues av virkemidlene

Under konferansen blir det også satt fokus på at FREVARS virksomhet trues av dagens virkemidler. Fordi FREVAR er så tett koblet mot nærliggende industri, har norske myndigheter definert energigjenvinningsanlegget som et samforbrenningsanlegg. Konsekvens at FREVAR sammen med to forbrenningsanlegg i Sarpsborg, inngår i EUs kvotehandelssystem. De må betale klimakvoter for sine fossile klimagassutslipp i tillegg til forbrenningsavgift. Dette gir skjeve konkurransevilkår slik at mindre energieffektive forbrenningsanlegg i og utenfor Norge vil få et konkurransefortrinn.

– Myndighetenes klassifisering av FREVAR og de to andre anleggene som kvotepliktige innebærer at de anleggene som er desidert mest energieffektive i Norge straffes med ekstra høye klimakostnader, sier Sundby.

– Dette kan fort føre til en situasjon hvor det blir vanskelig å holde drift. Vi er opptatt av en likebehandling av forbrenningsanleggene. I 2024 ble en differensiert forbrenningsavgift innført. Forbrenningsskatten ble økt for de ikke-kvotepliktige og redusert for de kvotepliktige. Nå jobbes det på Stortinget med tiltak å begrense søppeleksporten, etter et DOK8-forslag fra SV. Et av tiltakene som er foreslått interessentene er å fjerne forbrenningsavgiften inntil alle anlegg blir kvotepliktige. Da er vi tilbake der vi var. Vi er bekymret, og har bedt om et møte med politisk ledelse i Miljøverndepartementet. Det er kjedelig hvis de mest energieffektive anleggene i Norge må legges ned eller omstille til mindre energieffekt produksjon, sier han.

FREVAR har stevnet staten for å få opphevet kvoteplikten, men fikk ikke medhold i rettssaken i Søndre Østfold tingrett. Nå er saken anket til lagmannsretten og skal opp i 2025.

– Men vi skulle heller sett at det blir en politisk løsning på denne saken, sier Sundby.

NCCE som samarbeidsarena

FREVAR har vært NCCE-medlem i mange år.

– Selv om vi er 90 ansatte, så har vi begrenset kapasitet til å jobbe med rammebetingelser og utviklingsarbeid. De fleste stillingene våre er knyttet opp mot driftsoppgavene våre. Det er viktig å ha arenaer hvor vi kan løfte blikket litt fra driften, og se på løsninger og samarbeid sammen med andre. NCCE er en viktig arena for dette. Vi opplever at vi får tips fra NCCE, og at NCCE er ambassadører for oss, sier Sundby.

Følg FREVAR her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

YouTube

 – Vi er anleggsbransjens svar på panteautomaten, sier daglig leder Trond Sørensen i Massebalanse Norge AS.  Hvert år renser de 350.000 tonn gravemasser som dermed kan brukes på nytt i stedet for å havne på et deponi. Selskapet ønsker å være med i et fellesskap med sirkulær tankegang, og er nytt NCCE-medlem.

Massebalanse Norge AS er et selskap i TW Gruppen AS. Og ideen om å rense gravemassene oppsto i moderselskapet, som fra før jobbet med bærekraft og nullutslipp, blant annet ved å bruke bare elektriske lastebiler.

 – Tom Wilhelmsen hadde en visjon om denne løsningen. Konsernet håndterte mye tonnasje selv, og vi så at dette gikk til deponier og lineære løsninger. Dette ønsket vi å gjøre noe med. Tanken er at du skal kunne levere forurensede masser og få rene masser tilbake, sier daglig leder Trond Sørensen.

Nye løsninger og bruk av ny teknologi gir massene et nytt og lengre liv.

Vaskeanlegg

Gjenvinningsprosessen i vaskeanlegget starter når de forurensede massene kommer inn.

 – Massene går gjennom et høyteknologisk renseanlegg med vann på høyt trykk som skyller dem. Forurensningen vaskes bort og kommer ut i slammet. De behandlede, rene massene siktes og splittes gjennom anlegget til ulike fraksjoner som byggenæringen ønsker, og vaskes det antall ganger som trengs utfra størrelse. Slammet blir også renset. I tillegg renser vi vannet i et vannrenseanlegg. Når massene er renset er det på lik linje med ny stein. Resultatet er at over 80 prosent av massene blir gjenvunnet, sier Sørensen.

Lukket system

Anlegget som renser massene ligger på Disenå i Sør-Odal og ble bygget i 2022. I 2023 kom det skikkelig i drift. Nå tar Massebalanse Norge AS imot masser fra andre entreprenører i tillegg til massene de håndterer selv. Til sammen er det 350.000 tonn masse som blir renset hvert år.

– Vi har jobbet iherdig med å få anlegget til å bli som vi ville slik at vi kan stå inne for kvaliteten. Vi bruker en løsning som er ny i Norge, men som har vært brukt ute i Europa i flere år. Det som skiller oss fra andre er at vi har et lukket system slik at vi tar hånd om vannet, og renser det. Analysene viser at alt er rent, sier han.

Se film her:

Må snu anleggsbransjens tankegang

Bedriften store prosjekter gående i Oslo kommune, og har i tillegg fått masser fra området mellom Oslo og Lillehammer.

 – Vi ønsker å øke volumet, og har kapasitet til det. Det som er problemet for oss er at vi er tidlig ute med denne tankegangen. Mange har ikke snudd ennå. På byggeplasser tar man hensyn til avfallet, men ikke til massene. Den lineære løsningen med å legge de forurensede massene på deponi og skyve på problemet til neste generasjon, må vi slutte med. Norsk byggenæring må ta et større ansvar på overskuddsmassene, fastslår han.

 – Målgruppen vår er stat, kommuner, entreprenører og byggherrer – alle som har masser. Vi ønsker vi å vise at det er mulig å gjenvinne gravemasse også, sier han.

Ønsker et sirkulært fellesskap

Dette ønsket om å få ut budskapet og å endre folks tankegang, er også en drivkraft bak at Massebalanse Norge AS nå er nytt medlem i NCCE.

 – Vi ønsker å være med i en klynge hvor vi kan snakke om det sirkulære, og ha et fellesskap hvor alle tenker likt om sirkulær økonomi. Et sted hvor vi ikke hele tiden trenger å forsvare løsningen med fordeler og ulemper. I tillegg ønsker vi å jobbe med andre som jobber, og har jobbet, med de samme problemstillingene, blant annet den politiske siden av saken. Vi ønsker å få bistand til å jobbe sirkulært, sier Trond Sørensen.

Følg Massebalanse Norge AS her:

Nettside

LinkedIn

Facebook