NCCE er blitt tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet NIC Explore.  – Dette er en anerkjennelse av det viktige arbeidet medlemmene i klyngen vår gjør for å omstille næringsliv og samfunn til en mer sirkulær økonomi, sier styreleder Thor Øyvind Gøtz Stene og daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

–  Det er fremdeles en lang vei å gå, men med et stort potensial for økt lønnsomhet og verdiskaping, sier de to.

26. september ble det offentliggjort hvem som er tatt opp i klyngeprogrammet. NCCE var blant fem klynger som ble tatt opp i NIC Explore.

–  De nye klyngene representerer noe av det beste fra norsk innovasjon og samarbeid på tvers av sektorer og regioner. Det er utrolig inspirerende å se hvordan ulike konstellasjoner av bedrifter, forskningsmiljøer og andre går sammen og skaper noe hver enkelt ikke kunne skapt alene, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Innovasjon Norge fikk inn 43 søknader om opptak til klyngeprogrammet Norwegian Innovation Cluster (NIC) etter vårens utlysningsrunde. 23 klynger kom inn til intervju, og 11 har kommet med i NIC.

– Det var tøff konkurranse og mange gode klynger som søkte. Vi ser at det har grodd godt og at det er et stort behov for klyngeprogrammet, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Les pressemelding om tildelingen her.

Vil utvikle et bredere tilbud

NCCE var fra før Arena-klynge etter å ha blitt tatt opp i klyngeprogrammet i 2022. I det reviderte klyngeprogrammet er det nye programnivåer, og opptaket i NIC Explore innebærer et trinn opp for NCCE.

–  Gjennom opptak i NIC Explore programmet, vil vi få ressurser til å utvikle et enda bredere tilbud til våre medlemmer, som bidrar til økt innovasjon, kompetansebygging og verdiskaping. Vi vil også kunne bistå flere bedrifter og samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, som en katalysator for omstilling til en mer sirkulær økonomi, sier Tina Wågønes.

–  Arbeidet som medlemmene i klyngen gjør, og innsatsen fra administrasjonen har ført til at vi får denne tildelingen som gir stor anerkjennelse. Nå skal vi fortsette det viktige arbeidet med omstilling til sirkulær økonomi, sier Thor Øyvind Gøtz Stene.

Tre nivåer

Norwegian Innovation Clusters (NIC) er et samarbeidsprogram som Innovasjon Norge drifter sammen med Siva og Forskningsrådet. Hensikten er å styrke evnen til samarbeid og innovasjon blant norske bedrifter, slik at de kan løse utfordringer og skape konkurransefortrinn i fellesskap. Med felles ambisjoner om nyskaping, grønn omstilling og langsiktig vekst skal NIC fungere som en katalysator for fremtidens næringsliv. Read more.

Klyngeprogrammet (NIC) består i dag av på tre programnivå som det kan søkes opptak til.

NIC Connect er først trinn, og her skal man koble aktørene i klyngen sammen, etablere og utforske klyngens forretningsmodell og utvikle innovasjonsevnen til medlemmene.

NIC Explore er neste nivå. Her bygges det videre på klyngens arbeid fra tidligere. I tillegg utvides forventningene til at man skal øke kompetanse, omstilling- og innovasjonsevnen til klyngemedlemmene. Aktiviteter i klyngen kan for eksempel være å utvikle tjenestetilbud knyttet til kompetanseheving, innovasjonsstøtte eller markedsutvikling. Disse prosjektene kan både være innad i klyngene, men også på tvers av klynger, aktører og sektorer. Read more.

NIC Impact er tredje og øverste nivå i klyngeprogrammet.

Les mer om klyngeprogrammet her.

Disse klyngene er tatt opp i NIC

NIC Connect:  

Norwegian Seaweed Cluster: Klynge for makroalgeindustrien med hovedsete på Sandhornøy, Nordland. Norwegian Seaweed Association har gått i bresjen for å danne en klynge med mål om å styrke utviklingen av tangindustrien. 

VRINN: Teknologiklynge av selskaper innen VR, AR og gamification, med hovedsete på Innlandet. Målet med klyngen er å tilby medlemmene en plattform for å utveksle ideer, utvikle prosjekter og dermed sammen fremme utviklingen av fremtidens læring. 

Cyber Security Cluster: Klynge for cybersikkerhet med hovedsete på Innlandet. Klyngens formål er å bygge en robust cybersikkerhetsindustri i Norge gjennom kompetanseutvikling, innovasjon og eksport av ledende løsninger. Samler nær 40 bedrifter og organisasjoner. 

Norwegian Space Cluster: Klynge for romnæringen med hovedsete i Harstad. Formålet med klyngen er å samle hele romindustrien i Norge, kartlegge deres behov og ønsker, og videre sikre en god kobling med romindustrien internasjonalt. 

NIC Explore:  

Life Science Cluster: Klynge for livsvitenskap med hovedsete i Oslo. The Life Science Cluster jobber for å realisere potensialet til Norges livsvitenskapssektor, bringe bærekraftige løsninger til samfunnet og skape flere arbeidsplasser. 

PropTech Innovation: Bygg- og eiendomsklynge med hovedsete i Bergen. Klyngen samler aktører fra hele bygg- og eiendomsbransjen for å utvikle grønne verdikjeder som fremmer innovasjon, reduserer klimaavtrykket og øker effektiviteten i hele bransjen. 

Construction City Cluster: Klynge for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen med hovedsete i Oslo. Målet er å fremme samarbeid og innovasjon for å skape en mer effektiv, grønnere og mer konkurransedyktig bransje. Klyngen utvikler et stort arbeidsområde som skal stå klart på Ulven i 2025. 

Norsk Senter for sirkulærøkonomi: Klynge for sirkulærøkonomi med hovedsete i Fredrikstad. Klyngen har nær 100 private, bedrifts- og organisasjonsmedlemmer og er et utviklings- og kompetansesenter for bedrifter og organisasjoner som ser forretningsmuligheter i det grønne skiftet.  

Powered by Telemark: Teknologi- og industriklynge med hovedsete i Grenland. Klyngen har mål om å gjøre Grenland til en internasjonal foregangsregion for grønn industriomstilling. Ambisjonen er å bli verdens første klimapositive industriregion innen 2040. 

NIC Impact:  

Finance Innovation: Fintechklynge med hovedsete i Bergen. Har som mål å styrke det norske fintech-økosystemet gjennom å fremme teknologisk innovasjon og samarbeid innen finans og teknologi. Består av rundt 100 medlemsbedrifter. 

Renergy: Fornybarenergiklynge med hovedsete i Trondheim. Klyngen jobber for bærekraftig verdiskaping og omstilling til fornybarsamfunnet ved å fremme innovasjon, økt produksjon og effektiv bruk av fornybar energi og tilhørende teknologier. Mer enn 100 medlemmer og samarbeidspartnere som representerer en komplett verdikjede. 

Lister Nyskaping styrker næringsutviklingen i seks kommuner, og jobber mye med omstilling og lønnsomhet med fokus på fremtidsrettede forretningsmodeller. De bedriftene som jobber sirkulært har ofte har kommet lengre i omstilling enn det offentlige og finans har gjort, og har derfor behov for en annen type bistand enn bedrifter som jobber lineært.

Lister Nyskaping ble etablert i 2008 som et ledd i den første strategiske næringsplanen for Lister. Selskapet ble startet for å styrke innsatsen for næringsutvikling i Lister, som består av de seks kommunene Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund. 

 – Selskapet skal være en drivkraft for å fremme fremtidens verdiskaping i Lister-regionen og omegn. En av styrkene til Lister Nyskaping er at vi er programoperatør for det nasjonale næringshageprogrammet. Vi er en av de største næringshagene i landet i den nye programperioden som strekker seg fra 2023 til 2033, sier daglig leder Christiane E. Skage.

Omstilling og lønnsomhet

Selskapet skal ivareta gründere og nyetableringer i de seks kommunene. I tillegg jobber Lister Nyskaping med en rekke større næringsutviklingsprosjekter og har en sentral rolle opp mot det offentlige som tilrettelegger.

– Gjennom næringshagearbeidet jobber vi mye med omstilling og lønnsomhet, med fokus på fremtidsrettede forretningsmodeller – blant annet en større satsing for å få til en symbiose på et anlegg/industriområde på Lista. Dette har vi jobbet med i en del år for å hjelpe initiativtakerne med å få det realisert. De regionale utviklingsprosjektene skal til syvende og sist komme bedriften og utviklingen av Lister til gode, sier Skage.

Åtte ansatte utgjør i dag kjernen i selskapet.

– Disse har bred kompetanse, men når vi jobber i så store prosjekter som vi gjør, pluss at vi har nærmere 50-80 enkeltprosjekter i bedrifter, så trenger vi ekstern kompetanse.  Da har vi egne avtaler hvor vi kan trekke dem enten inn i prosjekter eller i bedriftenes prosjekt slik at vi vet at bedriften/prosjektene har den rette kompetansen, sier hun.

Hun sier at selskapet også bruker samarbeidspartnerne til intern kompetanseheving for ansatte i selskapet.

Vilje til omstilling

– Hva får bedriftene hjelp til? 

– Ja, det er et godt spørsmål. Først og fremst så er det viktig å hjelpe bedrifter som ønsker en mer fremtidsrettet forretningsmodell, les bærekraft, smiler hun.

– Alle bedriftene som vi tar opp i næringshageprogrammet må ha vilje til omstilling, og så skal vi hjelpe dem med evnen!  Men vi ser også at bedriftene i Lister ligger under landsgjennomsnittet på produktivitet og lønnsomhet. Her har vi jobbet sammen med både SINTEF og Siva for å sette dette på programmet, og vi har i etterkant utviklet et mer tilpasset lønnsomhetsprogram for de små bedriftene i vår region. Ellers så er det bedriften som definerer gjennom et prosjekt som vi er blitt enige om, hva de skal ha hjelp til for å løfte bedriften sin ett hakk videre, sier hun.

Hun sier at det er tydelige signaler fra næringshageprogrammet at det er omstilling til bærekraft, digitalisering, skalering og internasjonalisering som skal leveres gjennom programmet.

– Vi ser ofte at bedriftene er kjempedyktige på sitt produkt og fag, men at de trenger Lister Nyskaping til aktivitet som styrker driften og omstiller driften, sier hun.

Lister har et allsidig næringsliv, og Lister Nyskaping jobber derfor med et bredt spekter av bedrifter i en rekke ulike bransjer.

Har utvidet kapasiteten

– Dere har økt kapasiteten og antallet bedrifter kraftig. Hvorfor og hvordan?

– Fordi vi har sett at det er et behov i næringslivet og bedriftene i regionen, og ser at vi gjør en god jobb for enkeltbedrifter og næringslivet generelt. Vi som jobber i Lister Nyskaping sier at vi har lykkes når bedriftene lykkes. Vi har muligheten til å jobbe med så mange nettopp fordi vi er på toppen av Siva sin tilskuddspyramide, har dyktige ansatte og ikke minst et ressursteam og samarbeidspartnere som gjør en god jobb, smiler hun.

Resultatet av utvidelsen er at selskapet kan hjelpe flere bedrifter og gjennomføre større prosjekter som gir større samfunnsnytte. Samtidig styrkes selskapet som arbeidsplass og Lister Nyskaping blir mer relevant både for næringslivet generelt og for regionen. Selskapet er også flinke til å koble bedrifter på tvers både av bransje og virke, slik at bedriftene knyttes bedre sammen i regionen. Nå er selskapet i dialog med noen omliggende kommuner som ønsker å samarbeide.

Andre behov hos sirkulære bedrifter

Lister Nyskaping er medlem i NCCE og har fokus på sirkulær økonomi.

– Vi er veldig opptatt av sirkulær økonomi, det er den veien vi skal jobbe fremover: Å gå fra lineært til sirkulært. Vi har også noen satsinger i regionen hvor vi er tungt inne med næringshageprogrammet, sier hun.

– Har bedrifter som jobber sirkulært andre behov for støtte enn bedrifter som jobber lineært? 

– Ja, jeg vil si at disse har andre behov. Blant annet ser vi at disse bedriftene ofte har kommet lengre i omstilling  enn det offentlige og finans har. I de største prosjektene har vi brukt mye tid og ressurser for å bistå inn i disse temaene, sier hun.

Mye stammespråk

– Opplever dere at flere bedrifter ønsker å jobbe sirkulært nå enn tidligere? 

– Den «vanlige» bedriften er nok ikke der helt ennå – jeg tror begrepet og forståelsen for hva det egentlig betyr for de små og mellomstore bedriftene er litt uklart?  Vi ser det er mye «stammespråk» innenfor temaet og at det blir litt uforståelig. Men dette jobber vi med og jeg tror at vi må løfte temaet enda høyere. Vi har jo som sagt en del større satsinger, både innenfor bygg og anlegg, landbasert oppdrett som jobber mot 100 prosent sirkulær matproduksjon og ikke minst ut mot Lista Renewable Energy park hvor vi jobber for å etablere et sirkulært industriområde, sier Skage.

– Hvorfor er dere medlem av NCCE?

– Fordi vi ser at vi trenger deres kompetanse og at vi må jobbe sammen for å nå målene og ikke minst få ut kompetanse til næringslivet, sier Christiane E. Skage.

Følg Lister Nyskaping her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

Konferansen «Industriell symbiose – hvorfor, hvordan og innspill til virkemidler» ble en fin dag med mange inspirerende innlegg, gode samtaler og stor vilje til samarbeid!

11. september arrangerte NORSUS, Fredrikstad kommune og NCCE konferanse om industriell symbiose i Fredrikstad, og dagen ble avsluttet med en busstur gjennom industriell symbiose på Øra industriområde.

Industrial symbiosis

Industrial symbiosis: En avfallsstrøm i en bedrift blir en ressurs i en annen, til fordel for miljø og økonomi.​ Å utvikle langsiktige, verdiskapende partnerskap gjennom symbioser tar tid, krever mye data, gjensidig tillit mellom partene, erfaring og ny kunnskap.

NORSUS presenterte hva som er oppnådd på Øra-området i Fredrikstad gjennom prosjektene Industriell symbiose og Klimasats Øra.

Les mer om industriell symbiose her

De viste at det er en betydelig utveksling av ressurser mellom bedriftene på Øra, blant annet blir 32 prosent av årlig energiforbruk dekket av avfallsbasert damp. Som årsak til suksessen la de vekt på Frevar og Kronos Titan som nøkkelbedrifter og motorer i energi- og materialomsetning, i tillegg til langsiktig satsing og avgrenset fokus. På Øra har det også vært et aktivt samarbeid med topplederforankring, samt kobling næringsliv, offentlig virksomhet og akademia.

«Mission industriell symbiose»

Østfold Fylkeskommune viste fram sine planer og strategi for «Mission industriell symbiose». Pågående arbeid er blant annet å identifisere mulige symbioser og avklare interesse, dialog med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi (NCCE) om Øra og dialog med Viken Park. Fylkeskommunen har også kartlagt nett- og energitilgang for næringsområder, de er i gang med å definere oppdrag for kartlegging av ressursstrømmer og å vurdere tekstiler og emballasje.

NCCE presenterte ressursbanken vår, i tillegg til ulike prosjekter og samarbeidsarenaer.

Industriens ståsted

Industrien selv viste fram sirkulære løsninger i praksis, og vi fikk se hvordan FREVAR, som «motor» i energikretsløpet på Øra, trues av dagens virkemidler. Les mer om FREVAR og bakgrunnen for denne saken her.

– Hvorfor etablere seg som gjenvinningsbedrift på Øra? Det var tema for Hydrovolts innlegg.  Sirkulærhovedstaden Fredrikstad, nærhet til havn og transport logistikk, industriell kompetanse og tradisjon, samt at Norge langt fremme på elbilvekst og fornybar energi var noen av svarene på dette.

Norsk Gjenvinning Metall snakket om hva vi har fått til og hva som fremdeles er utfordringer i gjenvinningsbransjen. Fordelen med å skape en «vi-kultur» var sentralt i innlegget, og mange fordeler med samarbeid ble trukket frem.

Hvordan kan energiløsningene se ut for Øra industriområde, gitt begrenset energitilgang, var tema for Fredrikstad kommunes innlegg.

Erfaringer og virkemiddelapparatets innspill

Erfaringer fra Sverige og andre områder – hva er viktig for å oppnå industriell symbiose? Linköpings universitet hadde dette som tema, mens Eydeklyngen gjennomgikk erfaringer nasjonalt.

Hva sier virkemiddelapparatet og myndighetene? Klima- og miljødepartementet snakket om arbeidet med handlingsplanen og samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi. KS gjennomgikk «Missions industriell symbiose» – bakgrunn, status og planer. Deretter fikk vi vite hvordan Innovasjon Norge vil bidra til å fremme industriell symbiose i industriparker rundt i Norge.

Vi fikk også en gjennomgang av erfaringer internasjonalt, presentert av Mats Eklund fra Linköpings universitet, og nasjonalt ved innlegg fra Eydeklyngen.

Dagen i konferansesalen ble avsluttet med en panelsamtale om virkemidler for å fremme industriell symbiose med basis i kartlagte barrierer, ledet av NCCE. Til slutt fikk vi se industriell symbiose i praksis på Øra, med NORSUS’ Ole Jørgen Hanssen som guide.

I år valgte vi å holde en litt lavere profil på Arendalsuka, etter fjorårets suksess med Den Sirkulære Scenen på Håpets Katedral. Men daglig leder Tina Wågønes var i Arendal og fikk med seg flere av våre medlemmers og samarbeidspartneres inspirerende arrangementer. Hun deltok også i et panel om handlingsplanen for sirkulær økonomi.

Takk til Klimapartnere for invitasjon til dialog rundt handlingsplanen for sirkulær økonomi, hvor Borg Havn ved havnesjef Tore Lundestad og daglig leder NCCE, Tina Wågønes, var to av deltagerne i panelet.

Flere av våre medlemmer og samarbeidspartnere hadde flotte arrangement i år, med fokus på bærekraft og sirkulærøkonomi. NCCE hadde gleden av å få med seg noen av disse, og å treffe mange kjente fjes de to dagene vi var til stede.

Her er noen fotoglimt:

.

Nå kan du se opptakene fra Den store sirkulærkonferansen 2024. Du finner alle innlegg, samtaler og prisutdelinger på NCCEs YouTube-kanal.

Her finner du hele spillelisten fra konferansen

…og her kan du se fotoglimt fra konferansen

Fra 16. til 19. juni ledet Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Astrid av Belgia delegasjonen Belgian Economic Mission to Norway. Målet var å styrke de økonomiske båndene mellom Belgia og Norge, og inkluderte en delegasjon på 450 personer fra omtrent 200 belgiske bedrifter. Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) ble invitert til å delta på både en mottakelse og en workshop om sirkulær økonomi.

Mottakelse på Sentralen 18. juni

Den elegante mottakelsen på Sentralen i Oslo samlet hele den belgiske delegasjonen samt andre inviterte gjester. Blant deltakerne var representanter fra NCCE, Benedikte Bekkevold Hansen og Tina Wågønes. Høydepunktet var en inspirerende tale av Prinsesse Astrid, hvor hun fremhevet viktigheten av økt samarbeid og innovasjon mellom Norge og Belgia. Hennes ord oppmuntret alle tilstedeværende til å utforske nye muligheter for partnerskap og felles prosjekter.

Workshop om sirkulær økonomi 19. juni

Dagen etter fortsatte begivenhetene med en workshop fokusert på sirkulær økonomi, arrangert på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Workshopen samlet over 50 deltakere fra både belgiske bedrifter, norske klynger og klyngemedlemmer. Blant de norske klyngene som deltok, var NCCE, Norwegian Center of Maritime Technology (NCMT) og ACT Cluster.

NCCE, representert ved Benedikte Bekkevold Hansen og Jon Hermansen, presenterte klyngens arbeid og et pågående prosjekt i samarbeid med noen av våre medlemmer. Presentasjonen la grunnlaget for mange gode samtaler og kunnskapsutveksling med de belgiske deltakerne og de andre norske klyngene. Workshopen bød på verdifulle innsikter fra belgiske foredragsholdere og inspirerende diskusjoner med norske kolleger.

Denne samlingen ga deltakerne en unik mulighet til å utveksle erfaringer og utforske felles utfordringer og løsninger innen sirkulær økonomi. Samarbeidets ånd var sterk, og det ble tydelig at både belgiske og norske partnere ser frem til å fortsette å utvikle felles initiativer for en mer bærekraftig fremtid.

Fremtidige muligheter

Dette økonomiske oppdraget har skapt et solid fundament for videre samarbeid mellom Belgia og Norge. Deltakerne uttrykte en sterk vilje til å fortsette dialogen og utforske nye samarbeidsmuligheter. For NCCE og de andre involverte, var dette en spennende og lærerik opplevelse som de vil bygge videre på i tiden som kommer.

Med dette ønsker vi våre belgiske venner hjertelig velkommen tilbake til Norge og ser frem til å skape en sirkulær fremtid sammen.

Foto på toppen viser representanter fra norske klynger og bedrifter, samt belgiske arrangører og bedrifter. Foto: Karin Kristensen, Arctic Cluster Team

Denne artikkelen er skrevet ved hjelp av AI (ChatGPT)

– Hvorfor er dere medlem i NCCE? Det spørsmålet har vi stilt i alle intervjuene med våre sirkulære helter. Samarbeid, utvikling og det å være en del av et sirkulært fellesskap går igjen i svarene. Vi har samlet noen av sitatene i denne artikkelen.

Den ferskeste artikkelen vi har, er med NORSUS som ble intervjuet som sirkulær helt i juni 2024.

– Dere er aktive NCCE-medlemmer og sitter også i styret. Hvorfor er dette viktig?

 – NCCE er en viktig arena for oss siden det er det største nettverket i Norge som jobber med sirkulærøkonomi. NORSUS har mye å bidra med i nettverket, både gjennom å tilby forskning og å dele vår kunnskap. For oss er det dessuten en arena for å utvikle nye forskningsprosjekter, sier Kari-Anne Lyng, som er forskningssjef og seniorforsker ved NORSUS.

NORSUS jobber med mange prosjekter sammen med andre NCCE-medlemmer. Det samme gjør Stene Stål Gjenvinning AS. Thor Øyvind Gøtz Stene sitter i ledergruppa i Stene Stål Gjenvinning, og er også styreleder i NCCE.

– Vi opplever også at rammevilkår og lovverk kan slå feil ut. Veien fra avfall til råvare skulle vært enklere for flere fraksjoner. Vår bransje er styrt av utslippstillatelser, det er et tidkrevende arbeid og når bransjen er i rask utvikling, så må man hele tiden vente, sier han i intervjuet fra november 2023.

Dette er også noe av bakgrunnen til at bedriften har vært medlem av NCCE siden oppstarten.

– Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner. Vi er opptatt av samarbeid og utvikling. Vi ønsker også å holde oss oppdatert på det som skjer, sier han.

Forum for innovasjon

Også Acinor har vært NCCE-medlem i mange år.

 – Vi ønsker å være i et forum med andre som ønsker fokus på innovasjon. Det er en møteplass som er interessant og nyttig, sier de Flon som meldte bedriften inn den gangen det kun var 10–12 medlemmer i NCCE, sa daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon da han ble intervjuet i april 2024

Re-Turn er ett av selskapene som var med helt fra begynnelsen.

– Jeg sto på talerstolen på Øra-konferansen for en del år siden og avsluttet mitt innlegg med at det var på tide at vi lager et senter for sirkulærøkonomi i Fredrikstad. Etterpå hadde vi en del møter og fikk til den første finansieringen slik at vi kunne starte opp. Vi støtter opp om NCCE og ser det som viktig at det er noen som satser på sirkulær økonomi, sier Stein Dietrichson som er gründeren bak Re-Turn. Intervjuet ble gjort i mars 2024.

Ønske om å påvirke

MS Donna var med på etableringen av klyngen NoWaste! på den andre siden av fjorden, og ble med videre etter sammenslåingen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi.

– Ønsket om å finne gode løsninger og å kunne påvirke i riktig retning var bakgrunnen for denne etableringen. Dette har ikke endret seg. Å være medlem i Norges største sirkulære klynge gir oss muligheten til å delta på en arena hvor faktiske endringer skjer i samspillet mellom store og små. Vi har også muligheten til å lære av likemenn og å virkelig ha fingeren på pulsen hva gjelder sirkularitet innenfor lovverk, utdanning, næring og ikke minst muligheter, sier gründer og daglig leder Kjell Olav Rugset i intervjuet som ble gjort i august 2023.

Relevante prosjekter

Mepex var også medlem i NoWaste!, og ble med videre etter sammenslåingen.

– NoWaste var en interessant klynge, som vi ønsket å støtte opp om. Vi hadde også samarbeid med NCCE, og det var helt naturlig å fortsette medlemskapet etter sammenslåingen. Vi ønsker å være med i et nettverk og å være med i prosjekter som nettverket jobber med, sier daglig leder Frode Syversen i intervjuet i oktober 2023.

Også N2 Applied har i mange år vært et aktivt medlem i NCCE.

– Vi sitter blant annet i styringsgruppa i bedriftsnettverket «Food Circle» som startet i No Waste!, hvor vi blant annet har utviklet et produkt i samarbeid med Lindum. Relevante samarbeidsaktiviteter er viktig for oss ved å være medlem i NCCE, sier Trond Lund som er leder for forretningsutvikling i N2 Applied, da han ble intervjuet i mai 2023.

Lindum sitter i styret i klyngen vår.

– Lindum har stor tro på at en fremtidig verdikjede for samfunnets ressurser er sirkulær fremfor lineær.  Dette innebærer at alle aktører i verdikjeden må samarbeide. Eksempelvis må emballasjedesign optimalisere for effektiv avfallshåndtering i siste ledd. Vi tror en bedriftsklynge kan være en utmerket arena for slikt samarbeid. Lindum deltar aktivt for slikt samarbeid på flere fagfelt, sier Sigrid Hilsen som er direktør for innovasjon og forretningsutvikling i Lindum. Lindum ble intervjuet som sirkulær helt i juni 2023.

Tilgang til kompetanse

 Borg Havn var første selskap ut i intervjuserien med sirkulære helter. Deres intervju ble publisert i november 2022.

– Hvorfor ble dere medlem i NCCE?

– Borg Havn har i sin strategi at vi skal bidra til utvikling av gjenvinningsindustrien som en bærebjelke for virksomhet på Øra, og profilere Øra som gjenvinningssenter. Derfor var det naturlig for havna å støtte opp under initiativet og senteret. Å ta del i, å få tilgang til forskningsmiljøer, økt kompetanse om sirkulærøkonomi og hvilke muligheter som finnes på området har også vært viktig. I tillegg til kunnskap, samordning og synlighet, sier miljøsjef Charlotte Iversen.

Håpets katedral var nummer to som ble intervjuet, i desember 2022.

– Vi har hatt stor nytte av å være NCCE-medlem fordi vi har hatt behov for å ha kontakt med det miljøet som jobber med gjenvinning, sier Solveig Egeland, kunstnerisk og visjonær leder.

Felles utfordringer

Miljø Norge er også medlem i NCCE for å få et nettverk innenfor sirkulær økonomi.

– Det er viktig å ha noen å kunne diskutere både utfordringer og løsninger med. Å stå sammen i en gruppe som NCCE vil også gjøre det lettere å kunne påvirke politisk. Det er mange utfordringer med sirkulær økonomi. Vi kjører produksjonen i Norge, og det er jo klart at det er dyrere med produksjon i Norge enn i Asia. Vi kjemper jo alltid mot billige importvarer, og tiltak som vil hjelpe oss innenfor ombruk og sirkulære løsninger er viktig for oss alle for å lykkes, sa Nils Aulie, tidligere CEO, da Miljø Norge ble intervjuet i februar 2023.

Cooperation

Østfold Avfallssortering (ØAS) mener medlemskapet i NCCE er nyttig på flere måter.

– Som et ledd i den sirkulære økonomien er det naturlig å være medlem i NCCE. Det gir oss mulighet til å finne synergier og samarbeid med andre medlemmer i klyngen. Vi har ingen konkrete problemstillinger som vi jobber med akkurat nå, men har dialog med flere medlemmer i NCCE. Blant annet rundt et samarbeid om å ha bedre tilbud til lærlinger. Det er fint at flere typer virksomheter kan samarbeide om å skaffe kompetanse til gjenvinningsindustrien på Øra, sier daglig leder Roy Ulvang i intervjuet i september 2023.

Også Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) legger vekt på samarbeid.

− Vi har meldt oss inn i nettverket som en strategisk beslutning fordi vi ønsker å samarbeide mer med andre aktører i bransjen. Vi er et lite selskap og kan ikke gjøre alt alene. Når vi for eksempel skal sikre at de avfallstypene vi leverer fra oss har god kvalitet, er vi nødt til å jobbe tett med de som mottar dem, sier daglig leder Ole Petter Løbben i intervjuet i desember 2023.

Bærekraft

Fredrikstad Seafood ble tidlig medlem i NCCE.

– Det har sitt utspring i at vi ville ha fokus på gjenbruk av slammet. Og det var noe av det første vi tok opp. Vi mener også at det er naturlig å være medlem når vi har tilhørighet på Øra. Det er naturlig å se hva som rører seg, og vi ønsker å vise at vi er en bærekraftig bedrift, sier daglig leder Roger Fredriksen i intervjuet i januar 2024.

Eidos har utviklet en områdeplan på FNs bærekraftsmål. Forbruk, miljø, og urban utbygging og liv må skapes på naturens premisser.

– Her er også svaret på vårt medlemskap i NCCE. Vi ønsker å utøve mest mulig bærekraftig utvikling. Da må vi være tett på miljøer som ser kommersielle muligheter med innovativ tilnærming, sier prosjektdirektør Geir Hagehaugen i Eidos i artikkelen i februar 2024.

Forskningsinstituttet i Fredrikstad har jobbet med sirkulærøkonomi i mer enn 30 år, og er ett av Europas ledende fagmiljøer på dette. Samarbeidet med næringslivet er viktig. – Vår rolle er å være kunnskapsleverandør slik at bedriftene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier forskningssjef Kari-Anne Lyng.

NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning begynte å jobbe med sirkulærøkonomi lenge før begrepet fantes. Den gangen het instituttet Østfoldforskning, og satte en helt ny agenda da de startet med bærekraftsforskning i form av miljø- og ressurseffektivitet allerede i 1988.

 – Østfoldforskning begynte å arbeide med forebyggende miljøvern og renere produksjon, det vil si å unngå at avfall og forurensing oppsto i den enkelte bedrift, å redusere svinn og holde ressurser i omløp. Dette representerte en endring fra kontrollerende strategier til å jobbe forebyggende, sier Kari-Anne Lyng, som er forskningssjef og seniorforsker ved NORSUS.

Livsløpsvurderinger

Samtidig begynte instituttet å forske ved hjelp av livsløpsvurderinger (LCA). En LCA er en helhetlig kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger fra et produkt eller en tjeneste. En ser på hele livsløpet til produktet, fra uttak av råvarer i naturen til produktet ender som avfall eller blir til ressurser i nye produkter. Og det er ikke bare selve materialet i produktet eller produktsystemet som undersøkes, men også alle materialer og energikilder som brukes til produksjon, transport og vedlikehold. Gjennom livsløpsvurderingen av et produkt får man informasjon om hvilke miljøproblemer som er de viktigste, og hvor i livsløpet disse oppstår. Denne kunnskapen kan brukes til å forbedre produktets miljøprestasjon.

 – Vi har hatt kollegaer som har vært med på å utvikle denne metodikken helt fra starten. Fokus gikk fra å bare se på utslipp fra produksjon til å se på hele livsløpet. Dette er helt sentralt i overgangen til en sirkulær økonomi, siden det også er viktig å tenke igjennom hva som skal skje med produktet etter endt levetid sier Kari-Anne Lyng.

Les mer om LCA-metodikken her.

Industrial symbiosis

Denne forskningen og at NORSUS ligger i Fredrikstad ble oppstarten til det unike samarbeidet mellom industribedriftene på Øra.

 – På 90-tallet startet vi opp med prosjekter rundt industriell symbiose på Øra, og jobbet med samhandling mellom bedrifter. Vår rolle er å være kunnskapsleverandør slik at bedriftene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier hun.

I løpet av årene som har gått er metodene utviklet videre. Sammen med bedrifter og offentlige aktører har NORSUS kartlagt og redusert miljøbelastninger, ofte med økonomisk gevinst. I dag har NORSUS 35 ansatte involvert i en rekke prosjekter og et bredt spekter av forskning.

 – Vår kompetanse om å benytte livsløpsmetodikk til å vurdere produkter og tjenesters miljøpåvirkning kan brukes innenfor ulike områder, og kan brukes som en del av helhetlige bærekraftsvurderinger. Vi er ikke spisset på en spesiell bransje, men jobber innenfor mange områder. På den måten har vi et bredt nedslagsfelt som gjør at vi kan koble sammen ulike bransjer. Kunnskapsoverføring og samarbeid på tvers av sektorene er spesielt viktig når vi snakker om sirkulærøkonomi, sier hun.

Mange prosjekter

 – Hva er NORSUS’ viktigste prosjekter rundt sirkulærøkonomi i dag?

 – Veldig mange av våre prosjekter handler om sirkulærøkonomi. Jeg vil trekke fram industriell symbiose som vi har sammen med aktører på Øra. Og EarthresQue som handler om gjenvinning av overskuddsmasser. Dessuten har vi Grønn plattform-prosjektet Re3plast som skal utvikle sirkulære løsninger for plastemballasje til mat. Og «Se min brukte kjole» som er et forskningsprosjekt hvor vi ser på tekstiler, og hva som skal til for å øke gjenbruk av tekstiler. Alt vi gjør baserer seg på samme tankesett, og vi bruker verdikjedetankegang og livsløpsmetodikk, sier Lyng.

11. september kan du få vite mer om NORSUS og samarbeidspartnerne på Øra sitt arbeid rundt industriell symbiose. Konferansen «Industriell symbiose – hvorfor, hvordan og innspill til virkemidler» arrangeres i Fredrikstad med et spennende program. Les mer og meld deg på her.

Samarbeid med næringslivet

Samarbeid med næringslivet er avgjørende når NORSUS utvikler kunnskap og metoder som bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.

 – Det er ikke vi som kan gjøre endringen. Vi utvikler ny kunnskap som kan være en god beslutningsstøtte, mens det er noen andre som skal implementere de nye løsningene. Derfor trenger vi å jobbe i nettverk og samarbeider tett med bedrifter, samtidig som er vi en uavhengig part.

 – Dere er aktive NCCE-medlemmer og sitter også i styret. Hvorfor er dette viktig?

 – NCCE er en viktig arena for oss siden det er det største nettverket i Norge som jobber med sirkulærøkonomi. NORSUS har mye å bidra med i nettverket, både gjennom å tilby forskning og å dele vår kunnskap. For oss er det dessuten en arena for å utvikle nye forskningsprosjekter, sier hun.

NORSUS jobber med mange prosjekter sammen med andre NCCE-medlemmer.

Ulike typer forskning

Instituttet jobber både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og har en miks av ulike typer prosjekter. En type er oppdragsforskning der en bedrift kontakter NORSUS for å få analyser for å finne ut hvilken løsning som er mest bærekraftig. I tillegg jobber NORSUS med mer langsiktige forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet eller EU, i partnerskap med både bedrifter og andre forskningsmiljøer.

Les mer om NORSUS’ forskning her.

– I tillegg til å bruke livsløpsmetodikk til å vurdere miljøbelastninger for produkter, jobber vi også med å videreutvikle metodene. Det er behov for å kontinuerlig oppdatere dataene vi baserer oss på, hvordan vi beregner og hvilke indikatorer vi skal inkludere.  Blant annet må det vurderes om en gjenvinningsprosess skal ansees som avfallshåndtering eller en produksjonsprosess, eller om belastninger og gevinster skal fordeles mellom produktet som gjenvinnes og produktet som består av gjenvunnet materiale. Vi jobber også med hvordan vi skal kvantifisere og beregne effekter av mikroplast. Det er viktig at metodene er oppdaterte for å gi best mulig beslutningsstøtte, sier hun.

Sirkulærøkonomien fremover

 – Basert på forskningen hos dere: Hvor går veien videre for sirkulærøkonomi i Norge? Hva vil avgjøre om vi får det til?

 – Vi ser at det er store ambisjoner knyttet til økt utsortering og gjenvinning. En av de største utfordringene er å redusere forbruk og øke gjenbruk, og det er vanskelig å finne forretningsmodeller som er lønnsomme. Derfor må myndighetene komme med virkemidler som gjør at ressursene sluses i rett retning. Det er viktig at det blir et godt marked både for brukte produkter og gjenvunnet materiale. Det er også nødvendig at store aktører går foran og stiller krav til produktene de kjøper. Det kan være krav om gjenvunnet materiale eller at de stiller krav til at produktene er designet for lang levetid og at de kan repareres. Vi må ha et livsløpsperspektiv. Vi kan ikke bare se på belastning og kostnader ved å produsere, men må tenke litt lenger enn det, fastslår Kari-Anne Lyng.

Om NORSUS:
NORSUS er et ideelt, privat forskningsinstitutt der overskudd føres tilbake til virksomheten. Instituttet eies av Østfold fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, Indre Østfold Regionråd, Østfold Energi, COWI, Høgskolen i Østfold og et utvalg av de ansatte.

Les mer og følg NORSUS her:

Nettside

Facebook

LinkedIn

Den store sirkulærkonferansen ble arrangert i Asker kulturhus tirsdag 14. mai, og onsdag 15. mai fulgte KS opp med Sirkulær Praksis. Det ble to dager fulle av inspirasjon, gode samtaler, nye kontakter – og ikke minst mange sirkulære helter på scenen og i salen!

Konferansen er et samarbeid mellom Norsk senter for sirkulær økonomi, Circular Norway, Asker kommune og KS. I år bidro også SINTEF, NOAH, Signify, RENAS, Kommunalbanken, Asker næringsforening og RE Gründerhus til konferansen.

– Sirkulærøkonomi angår oss alle, både hjemme, på jobb og som samfunnsaktører. Skal vi få til en endring for å ivareta ressursene våre på en mer bærekraftig måte, som er essensen i sirkulærøkonomien, er vi nødt til å samarbeide. Det vi gjør hjemme er like viktig som det vi gjør på jobb. Alt henter vi fra naturen – og forbruket vårt må stå i forhold til hva kloden vår greier å produsere – og hvor mye avfall den kan håndtere, sa NCCEs daglige leder TinaWågønes da hun ønsket velkommen til konferansen sammen med Askers ordfører Lene Conradi og daglig leder Alexander Christiansen i Circular Norway.

– Næringslivet er en viktig motor i det grønne skiftet. Vi trenger kunnskap og inspirasjon til hvordan vi kan endre dagens forretningsmodeller fra bruk- og kast til å bli mer sirkulære. Og for at dette skal bli lønnsomt – må vi som forbrukere og innkjøpere være villige til å tenke nytt i forhold til hvordan vi tar våre valg. Vi er så heldige å ha med oss mange flotte innledere som skal dele av sin kunnskap og erfaring her i dag, innenfor mange ulike områder, og som til sammen blir viktige deler av det store puslespillet, sa Tina.

Se opptak fra konferansen på NCCEs YouTube-kanal

Her er noen glimt fra de to dagene, i tilfeldig rekkefølge:

.

(Foto: Aurora Torres Heyerdahl, Den store sirkulærkonferansen)

Østfold Avfallssortering (ØAS) har sammen med fire andre avfallsselskaper fått ti millioner kroner fra Forskningsrådet til anskaffelse og utvikling av mulige løsninger for å sortere ut og gjenvinne enda mer av restavfallet. Bedrifter og forskningsinstitusjoner inviteres til å bli med.

Når restavfallet går gjennom et sorteringsanlegg finnes det i dag ingen fullverdig løsning for sortering av alle typer avfall under 60 mm, og heller ingen metode for å få utnyttet den organiske delen av restavfallet. Dette fører til at store mengder ressurser ikke blir utnyttet slik de burde. Nå vil de fem avfallsselskapene i prosjektet utfordre markedet til å finne en løsning som kan sortere og materialgjenvinne restavfallet på under 60 millimeter ved ettersorteringsanlegg.

Konkurransen, en førkommersiell anskaffelse, vil bli utlyst på Doffin i løpet av våren, og ligger allerede nå ute med en veiledende kunngjøring. Se mer på Doffin.

— Vi tror nøkkelen ligger i samarbeid på tvers av miljøer her så vi håper mange kaster seg på allerede nå, sier Rudolf Meissner, som er prosjektleder for anskaffelsen og fagansvarlig for avfallssortering ved IVAR. 

NCCE-medlem ØAS står bak prosjektet sammen med avfallsselskapene IVAR, ROAF, Sesam, og REG. Det vil bli holdt et informasjonsmøte, og videre en dialogkonferanse med etterfølgende samtaler med aktuelle leverandører.

Les mer på ØAS`nettside.

Se også prosjektets informasjonsside.