Einar Bratteng kartlegger hva som må til for at avfall skal bli produkter uten store rettslige hindringer. Neste høst skal han levere en nærings-ph.d om hvordan avfallsregelverket samhandler med produktregelverket. Hans viktigste rådgivere er industrien.  – Hvilke behov og mangler ser industrien? Kan vi ta bedre hensyn til det i utformingen av kriteriene, og lage bedre systemer for å få avfall til å bli råvarer? spør han.

Einar Bratteng er en av Norges fremste eksperter innenfor miljø-, avfalls-, produkt- og kjemikalierett, og han har lang erfaring med EUs sentrale regelverk på området. Han har blant annet publisert boken «Avfallsrett» på Universitetsforlaget, og skrevet Karnovs lovkommentar til forurensningsloven. 

Bratteng er advokat og partner i Advokatfirmaet Berngaard, som er NCCE-medlem. Samtidig er han doktorgradskandidat ved Institutt for offentlig rett og jobber med en avhandling som har arbeidstittelen «Den sirkulære økonomiens dilemmaer – hvordan kan opphørskriteriene for avfall operasjonaliseres for å bidra til sirkulær økonomi? Nærings-ph.d-en blir til i samarbeid med elleve aktører fra avfalls- og gjenvinningsindustrien, og med støtte fra Norges Forskningsråd.

Praktisk rettet oppgave

– Jeg skriver med utgangspunkt i avfallsperspektivet. Hva skal til for at avfallet kan bli produkter igjen? Sentralt i dette står ressurshensynet og den rettslige mekanismen som ligger i det. På en måte må avfallet endre rettslig karakter. Poenget er hvordan avfallsregelverket snakker med produktregelverket. Jeg ser på hvordan ressurshensyn kan operasjonaliseres  innenfor gjeldende rammebetingelser.  Vi får en vekselvirkning mellom avfallsregelverket og produktregelverket, sier Bratteng.

Han er opptatt av at oppgaven skal være praktisk.

– Oppgaven må innrettes på en måte som gir høyest mulig sannsynlighet for at det skal bli en endring. Vi må se på det regelverket vi har, og prøve og endre innenfor de rammebetingelsene vi har. Er det noen måte å optimalisere dette på? sier han.

EU-regelverk

Forholdet mellom europeisk og norsk rett står sentralt i avhandlingen. Regelverkene som potensielt kan være til hinder for utnyttelse av avfall, bygger i stor grad på EU-regelverk.  Bratteng ser på hvordan rettsreglene skal forstås og hva som er de formelle kravene. Deretter ser han på praktiseringen av disse reglene i forvaltningen og hva industrien trenger.

– Hvilke behov ser industrien? Og hvilke mangler ser de? Kan vi ta bedre hensyn til det i utformingen av kriteriene og lage bedre systemer for å få avfall til å bli råvarer?

Han har gjennomført en spørreundersøkelse hos industrien. De elleve som finansierer oppgaven ble spurt først, og deretter inviterte han inn en kontrollgruppe. Totalt er det 24 selskaper som er med i kartleggingen.

– Jeg prøver å sy sammen et system som lar seg gjennomføre og som er bedre enn i dag. Det som er interessant er at industrien oppfatter dette som viktigere enn det forvaltningen gjør. Industrien ser de største utfordringene. Systemet vi har i dag legger ikke opp til informasjonsutveksling mellom forvaltningen og sluttbrukerne, sier Bratteng.

Han har avdekket ulike behov og interesser hos industrien, og skal skissere et system som forener dette i størst mulig grad. Samarbeidet med de elleve aktørene som støtter oppgaven fra avfalls- og gjenvinningsindustrien er viktig. Han har hatt jevnlige samlinger med gruppen. Meningen er at arbeidet skal gi gjensidig utbytte.

– De har hatt veldig stor betydning. Jeg er veldig glad i å jobbe med problemstillinger som faktisk betyr noe for folk. Det er lett å sitte på et kontor som jurist og fordype seg i problemstillinger som ikke betyr noe for folk flest. Det er lett å bomme da. Det er viktig at resultatet skal bunne i innspill som industrien har, sier han.

Komplekst regelverk

– Hvilke rettslige utfordringer er de største for at avfall skal bli til et produkt?

– Det er først en del grunnleggende utfordringer som ikke er rettslige. Det er ikke et økonomisk insitament for å omdanne avfall til produkter. At det ikke er økonomisk hensiktsmessig er en større utfordring enn det rettslige, sier han.

Han sier at når det gjelder rettslige utfordringer, er de ulike når du beveger deg vekk fra det generelle nivået og inn på hver enkelt avfallsgruppe.

– For eksempel når det gjelder biologisk avfall er det et veldig komplekst regelverk. For andre avfallsgrupper er det uklart hvilken kvalitet som er god nok, og det skapes en veldig usikkerhet blant de som skal bli sluttbrukerne. De har ikke tillit til at dette er like bra som alternativet. Det er også veldig mye regelverk på standarder. For eksempel er det 35.000 ISO-standarder i omløp. Jo mer produktkrav det kommer, jo mindre lønnsomt blir det å omdanne avfallet til produkter, fordi kravene blir for høye. Det vil ta tid før vi ser effektene av regelverkene som kan avhjelpe på dette, som for eksempel Eco-design-regelverket, sier han.

Lite oppgått terreng

Oppgaven skal leveres neste høst. Og temaet er ikke tilfeldig,

– Jeg har vært involvert i avfallsrettslige spørsmål lenge, og har skrevet om hvordan avfall skal behandles. Det som ble litt stemoderlig behandlet, var hvordan du får avfallet ut av avfallsregelverket. Jeg hadde omtalt EU-regelverket om avfallshåndtering i boken, men ikke skrevet om hvordan avfallet deretter havner i produktsregelverket. Jeg skjønte da jeg skrev boken at dette var et terreng som er lite oppgått. Nå kan jeg utvide boken til å gjelde både avfalls- og gjenvinningsrett, sier Einar Bratteng.

Se mer om Advokatfirmaet Berngaard her.

Les mer om nærings-ph.d her.

Østfold Avfallssortering bygger et ettersorteringsanlegg som benytter den aller nyeste teknologien for sortering av restavfall. Samtidig er ØAS i gang med å utrede nye innovasjoner. – Selv om vi nå bygger et av Norges mest moderne ettersorteringsanlegg, må vi se etter nye måter å sortere slik at vi kan hente ut flere ressurser av avfallet, sier daglig leder Roy Ulvang.

Østfold Avfallssortering (ØAS) er et interkommunalt selskap eid av kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Rakkestad og Hvaler, sammen med det interkommunale selskapet MOVAR. Sammen bygger de et ettersorteringsanlegg som sorterer avfallet etter materialtype og form. Etter planen skal anlegget være operativt i 2026.

– ØAS ble stiftet fordi våre eierkommuner så at noe måtte gjøres for å møte de varslede kravene til materialgjenvinning. Det er en stor fordel å løse denne utfordringen sammen fordi det gir nok volum til at det kan gjøres effektivt, sier Roy Ulvang.

Møter nye krav

Norsk avfallsforskrift ble strammet inn fra 1. januar 2023. Den nye forskriften krever at norske kommuner sørger for utsortering ved kildesortering av matavfall fra husholdninger, utsortering ved kildesortering av park- og hageavfall fra husholdninger og utsortering ved kildesortering eller ettersortering av plastavfall fra husholdninger som kan materialgjenvinnes.

Forskriften innebærer også at i 2028 skal minst 50 prosent av plastavfall som kan materialgjenvinnes og er samlet inn fra husholdninger, utsorteres. Kravene øker raskt, og i 2035 skal hele 70 prosent av plastavfallet være utsortert.

– Selv om våre innbyggere er flinke til å kildesortere, så er ikke det tilstrekkelig for å nå de nye kravene. Kommunene har vært flinke til å kommunisere for å få innbyggerne til å sortere så riktig som mulig, men vi kommer ikke opp på det nivået som kreves. Vi må ta i bruk teknologi for å klare dette, sier Ulvang.

I 2015 begynte kommunene i Østfold å diskutere et samarbeid, og det ble gjort sonderinger og mulighetsstudier.

– Det ble gjennomført skisseprosjekt og forprosjekt, før selskapet ble stiftet 14. november 2019. Dette er det største miljøprosjektet kommunene har i fellesskap, sier Ulvang.

Sorterer ut plast og metall

Anlegget skal bygges i Viken Park i Fredrikstad, og det skal ta imot restavfall fra rundt 267.000 innbyggere i Østfold. Det betyr omkring 50.000 tonn avfall per år.

Den teknologiske løsningen i det nye ettersorteringsanlegget sørger for at plast og metaller blir sortert ut av restavfallet. Disse ressursene går deretter videre til egne anlegg for gjenvinning. Det som ikke kan brukes til gjenvinning, vil gå til energigjenvinningsanlegg.  

– Avfallet må sorteres på størrelse først, gjennom en type sikt, og deretter sorteres det etter materialtype. Siden 90 prosent av det fossile avfallet vil bli fjernet i sorteringen, blir det en betydelig miljøgevinst i forhold utslipp ved forbrenning, sier Ulvang.

På denne videoen ser du prinsippet på tilsvarende anlegg i Stavanger:

I dag sorteres omkring 25 prosent av plasten ved kildesortering. Det nye anlegget vil sortere ut mer enn 85 prosent av plasten fra restavfallet.

Fortsatt kildesortering hjemme

Men kildesorteringen som gjøres av innbyggerne vil fortsatt være viktig. Plast kan kastes i restavfallet, men matrester må fortsatt skylles ut av plasten. Matavfall skal fortsatt sorteres for seg, og glass for seg.

– Vårt sorteringsanlegg blir et nytt nivå i verdikjeden. Vi får tak i nesten all plasten som innbyggerne kaster. Deretter sendes plasten videre til neste ledd i verdikjeden som finsorterer plasttypene. Plasten har forskjellige egenskaper og smeltepunkt, og må derfor sorteres på plasttype, sier han.

Det kommende anlegget er på størrelse med IVARs ettersorteringsanlegg i Stavanger og Romerrike avfallsforedling. Alle de tre anleggene vil ha samme kapasitet når det gjelder mengden avfall som håndteres per time.

I normal drift i 2026

Status for ettersorteringsanlegget nå er at eierne i august 2023 vedtok investeringsbudsjettet. Det betyr at ØAS nå kan inngå avtaler for teknologianlegget.

– Vi har gjennomført en leverandørkonkurranse og kan signere kontrakt i desember. Selve det teknologiske anlegget vil bli bygget hos leverandør, parallelt med at bygningen settes opp i Viken Park, sier han.

En viktig milepæl for fremdriften kommer når reguleringsplanen for Viken Park blir vedtatt, noe som trolig vil skje neste sommer. Da kan ØAS begynne å opparbeide tomt og forberede bygget. Planen er å gjøre bygningen ferdig og installere selve sorteringsanlegget i løpet av 2025.

– Deretter vil det være noen måneder med innkjøring av anlegget og testing. I midten av 2026 håper vi å være i normal drift, sier Ulvang.

.

I dag er det tre faste ansatte i selskapet, og tillegg er det knyttet en del konsulenter til arbeidet. Blant annet jobber NCCE-medlemmene Mepex Consult og Multiconsult for ØAS. Dagens prosjektorganisasjon går over til å bli en driftsorganisasjon med flere ansatte når anlegget settes i drift.

Leter etter nye muligheter

Parallelt med at anlegget planlegges og forberedes, jobber ØAS med mulighetsstudier og innovasjon.

– Selv om vi nå bygger et av Norges mest moderne sorteringsanlegg må vi se etter nye måter å sortere på, sier han.

Blant annet har ØAS hatt samarbeid med to studenter som har jobbet med bleier. Read more.

I tillegg har ØAS et prosjektsamarbeid med andre som har, eller planlegger å bygge, ettersorteringsanlegg, rundt de minste partiklene i avfallet, de som er 0 – 6 cm store.

– De minste partiklene har ofte gått til forbrenning og energigjenvinning. Vi ser nå på om det er mulig å sortere det ut til materialgjenvinning. Samarbeidsprosjektet har fått ti millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Vi beskriver problemstillingen og vil deretter lyse den ut på anbud. Så er det opp til leverandørene å utvikle en løsning, sier han.

Samtidig jobbes det med å undersøke hvordan disse ressursene kan brukes når de er sortert ut, og hvem som er interessert i å bruke dette.

Og det vil stadig komme nye oppgaver og utredninger når anlegget er åpnet.

– Vi tror at kommunene må gjøre noe med de store mengdene avfallet som folk leverer på sorteringsstasjonene. Nesten halvparten av avfallet en husholdning kaster i løpet av et år blir levert på gjenvinningsstasjonene. Dette må sorteres og i større grad gå til gjenvinning. Det kan være at ØAS blir involvert i dette, sier han.

Synergier i NCCE

ØAS er medlem i NCCE, og mener det er nyttig på flere måter.

– Som et ledd i den sirkulære økonomien er det naturlig å være medlem i NCCE. Det gir oss mulighet til å finne synergier og samarbeid med andre medlemmer i klyngen. Vi har ingen konkrete problemstillinger som vi jobber med akkurat nå, men har dialog med flere medlemmer i NCCE. Blant annet rundt et samarbeid om å ha bedre tilbud til lærlinger. Det er fint at flere typer virksomheter kan samarbeide om å skaffe kompetanse til gjenvinningsindustrien på Øra, sier Ulvang.

– Kommer vi noen gang dit at vi ikke har avfall og at alt er ressurser?

– Det er en visjon og et mål. Men det er mye som skal endres på før vi kommer dit. I en perfekt sirkulær økonomi er det ikke rom for å bruke stoffer som ikke kan resirkuleres. Men det er mye historisk materiale som fortsatt er i bruk og som har levetid på mange tiår, som vil bli avfall en gang. Overgangen til en fullstendig sirkulær økonomi er langt fram, men vi må ha det som en visjon, sier Roy Ulvang.

Følg Østfold Avfallssortering her:

Nettside

LinkedIn

Vill Energi er nytt medlem i NCCE.  – Sirkulærøkonomi er et kraftfullt klimatiltak som har kommet i skyggen av andre klimatiltak. Vi vil jobbe for å dokumentere den kraften som ligger i sirkulærøkonomi, og det er noe jeg tenker vi kan gjøre sammen med andre medlemmer i NCCE, sier gründer og daglig leder Per F. Jørgensen.

Vill Energi er et lite, men profilert rådgiverselskap som ble stiftet i 2018 av Per F. Jørgensen. Bedriften har etablert seg som en spesialrådgiver for bærekraft i by, bygg og industri, men overfører nå kunnskapen til nye områder. Selskapet har kontor sentralt i Oslo. Det er fem ansatte i dag, og bedriften er i gang med å ansette flere.

Vil utvide nettverket

– Vi jobber med strategi og helhetstankegang for bærekraft. Noen av tjenestene vi tilbyr er bærekraft- og miljøstrategi, miljøprogram, klimagassberegninger for bygg og områder, ressursoptimalisering, sirkulær kartlegging og fornybar energirådgivning. Samtidig er vi gode på metode og kan derfor bistå i strategiprosesser, næringsutvikling og formidling. I tilknytning til sistnevnte, er Vill Energi ofte engasjert til å holde foredrag på konferanser og internt i bedrifter, sier Jørgensen.

Selskapet dekker hele landet med oppdrag både på Vestlandet, Nord-Norge og Svalbard, men tyngdepunktet er i Oslo og på Østlandet.

Det var naturlig å bli medlem i NCCE.

– Sirkulærøkonomi går igjen i veldig mange av prosjektene våre. Vi ønsker å utvide nettverket vårt, både faglig, men også med tanke på felles prosjekter, sier han.

Vil overføre kompetanse

– Vi var med og tok initiativ til det grønne plattformprosjektet SirkTRE og hvor vi også sitter i ledelsen. Dermed har vi innsikt i barrierene med å lykkes med sirkulære verdikjeder. Vi holder oss oppdatert på politikk og hva dette har å si for markedet og løsningene fremover. Sirkulærøkonomi er et kraftfullt klimatiltak som har kommet litt i skyggen av andre klimatiltak. Vi ønsker å dokumentere den kraften som ligger i sirkulærøkonomien, og dette er noe jeg tenker vi kan gjøre sammen med andre medlemmer i NCCE. Når vi for eksempel ser på den mulige gevinsten av SirkTRE, er den større enn mange av de klimaprosjektene som får betydelig større oppmerksomhet, sier Jørgensen.

Han sier at kompetansen som selskapet har opparbeidet, kan overføres til nye områder innenfor sirkulærøkonomi.

– I dag satses det stort innen elektrifisering og teknologiutvikling. Mens effektiv ressursbruk knapt er et tema.  Det er der sirkulærøkonomien kommer inn, og hvor vi sammen står overfor en stor, men spennende oppgave.

Les mer om Vill Energi her.

Den 23. august var NCCE med som medarrangør på konferansen «Fremtidens industri i Østfold & bærekraftsmål nr. 17» i Sarpsborg. Konferansen ble arrangert i samarbeid med AFRY, NOAH og Fredrikstad Næringsforening, og inviterte inn alle deler av næringsliv og industri i Østfold.

Østfold har en rik og omfattende industri. Prosessindustrien sørger både for viktig arbeidsplassutvikling og grønn omstilling. For å opprettholde denne posisjonen, med høy verdiskaping og sterk konkurransekraft, må vi kontinuerlig oppdatere kunnskapen vår – og dele den.

Samarbeid er viktig

Konferansen ble åpnet av ordførerne i Sarpsborg og Fredrikstad, som belyste viktigheten av samarbeid for å nå felles mål om bærekraftig industriutvikling. Næringsminister Jan Christian Vestre hadde sendt en videohilsen, der han snakket om viktigheten av samarbeid i prosessindustrien om miljømål. Therese Tillander, Head of sustainability i Prosessindustri AFRY i Sverige, satte dagsorden for konferansen ved å presentere viktige satsningsområder innen bærekraft.

Andre temaer var mangel på kritiske råmaterialer i Europa og konsekvensene av EØS-relevante forordninger. Deltakerne fikk også høre gode refleksjoner om bærekraftig industriutvikling i et globalt perspektiv fra tidligere utvikling- og miljøminister Erik Solheim, som var med på zoom fra Kina.

Flere NCCE-medlemmer deltok

GG Gruppen fortalte om Viken Park, og hvordan de der jobber med energi- og optimalisering av avfallsstrømmene på det nye næringsområdet. Deltakerne fikk også høre fra Hugo Harstad fra Norske Skog Saugbrugs om utviklingen av nye og innovative produkter, og viktigheten av godt samarbeid på tvers av verdikjeden. Konsernsjef i NOAH, Anders Lagreid, ga deltakerne innblikk i viktigheten av god håndtering av farlig avfall, og hvordan dette kan bidra til rekreasjon og verdiskapning i form av nye produkter og prosesser.

Benedikte fra NCCE holdt også et innlegg om klyngen, og om hvordan vi jobber med å fremme samarbeid blant (men ikke begrenset til) våre medlemmer. Med flere andre interessante innlegg ble dette altså en spennende og lærerik konferanse, som en arena for å knytte nye kontakter og bidra til enda mer samarbeid!

Fredrikstad kommune har inngått en samarbeidsavtale med NCCE som skal bidra til å styrke konkurransekraften for bedriftene i regionen. Jon Hermansen er nå engasjert som NCCE-prosjektleder. – Jeg synes dette er veldig spennende. Dette er et område med stort potensiale, sier Hermansen.

Samarbeidsavtalen mellom Fredrikstad kommune og NCCE er treåring, og legger grunnlaget for et forpliktende samarbeid. Fredrikstad kommune ønsker å være en pådriver for sirkulær omstilling og bidra til at det skapes flere grønne arbeidsplasser i Fredrikstad. Avtalen innebærer blant annet at kommunen gir et økonomisk tilskudd til NCCE på til sammen 1 500 000 kroner.

Les mer om hvorfor Fredrikstad kommune inngår samarbeidsavtalen med NCCE.

Lang erfaring

Jon Hermansen har nå begynt som prosjektleder i NCCE med spesielt ansvar for å følge opp avtalen. Han er utdannet maskiningeniør med spesialisering innenfor innovasjonsledelse og forretningsutvikling, og har i mange år jobbet i det private næringsliv. De siste 15 årene har han jobbet som prosjektleder innenfor forskjellige typer prosjekter med hovedvekt på miljø og sirkulærøkonomi. Han har også jobbet som kompetansemegler og hjulpet bedrifter med å søke om finansiell støtte. Hermansen var også med på å starte NCCE i 2015 da han var leder i Borg Plast-Net, og han satt i NCCE-styret i tre år. Han har også jobbet med noen NCCE-prosjekter etter at han sluttet i styret, blant annet med prosjektet om bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose. Les mer her: https://ncce.no/no/projects/baerekraftig-innovasjon-gjennom-industriell-symbiose/

De siste årene har han vært prosjektleder for Borg CO2 hvor han også har jobbet nært med bedriftene på Øra. Nå ser han frem til å ta fatt på jobben i NCCE.

Stort potensiale

 – Først vil jeg skaffe oversikt over alle aktivitetene som er i gang. Det blir interessant å gjøre en kartlegging omkring dette. Deretter vil jeg prøve å ikke bare gå inn spesifikt i hvert prosjekt, men også se på hvordan vi kan utløse nye prosjekter. Dette er et område med mye ugjort og stort potensiale, sier Hermansen.

Han vil jobbe primært innenfor Fredrikstad kommune, og spesifikt på Øra, men bedriftene har også et nettverk som strekker seg utover området de er etablert i. Det blir derfor også litt regional jobbing.

–Jeg har jobbet i det private næringsliv selv, og forstår veldig godt bedriftenes hverdag og tenkemåte. Det er viktig at de får løst utfordringene og nådd målet, sier Jon Hermansen.

Satser på sirkulærøkonomi

– En hovedinnsats i samarbeidet med NCCE vil være å posisjonere Fredrikstad i arbeidet med grønn omstilling. I Fredrikstad har vi jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke og vi har kommet lengre enn de fleste. Samtidig må vi fortsatt jobbe for å styrke Fredrikstads tiltrekningskraft på nye kompetansemiljøer og bedriftsetableringer innen det grønne skiftet, sier næringssjef i Fredrikstad kommune, Kari Halvorsrud.

– I Næringsplanen har bystyret vedtatt at kommunen skal ta et særlig ansvar for satsingen på sirkulærøkonomi, og at vi skal bidra til å bygge og styrke relevante nettverk og klynger. Å stimulere til økt samarbeid mellom bedriftene på Øra industriområde og med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er særlig viktig i denne sammenhengen, sier ordfører Siri Martinsen i Fredrikstad.

Onsdag 16. august satte NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere sirkulærøkonomi på agendaen under Arendalsuka. Gjennom hele dagen var det en rekke presentasjoner og samtaler om spennende temaer. Hvis du gikk glipp av det, kan du se opptak her.

Håpets Katedral lå til kai i Kittelsbukt i Arendal, og alle våre arrangementer ble holdt i den symbolsterke bygningen. Her får du en oversikt over arrangementene og hvor du finner opptakene fra streamingen.

Det sirkulære Norge – kan vi løfte oss opp fra jumboplassen i Europa? Se opptak her

Omstillingen til en sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klimamålene. Ifølge The Circularity Gap Report er Norge et av de minst sirkulære landene i Europa. Kun 2,4 prosent av ressursene går tilbake til kretsløpet, mens for eksempel land som Nederland ligger på 24,5 prosent og har et mål om å bli 50 prosent sirkulære innen 2030. Gir dette tallet et korrekt bilde av hvor sirkulære vi er i Norge i dag? Hva er våre nasjonale ambisjoner? Og hva skal til for at vi når klimamålene?

Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker i SINTEF og styremedlem i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, holdt en innledning til temaet.

Vi fikk også høre om hvordan våre to nasjonale fyrtårn for den sirkulære økonomien har lykkes – Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg og industriparken på Øra – fremst på industriell symbiose i dag.

Panel:

• Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker, SINTEF
• Siri Martinsen, ordfører, Fredrikstad kommune
• Arve Heistad, professor, NMBU
• Alexander Christiansen, daglig leder, Circular Norway
• Ivar Sørby, spesialrådgiver, DMF
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulærøkonomi

Arrangør: NCCE

Se opptak her

Effektive virkemidler for utvikling av industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi i Norge Se opptak her

Hvordan skal vi sikre en effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling? Hvilke virkemidler fremmer industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi?

Industriell symbiose er en viktig strategi for økt ressurseffektivitet og bærekraftig industri. Bedrifter og virksomheter samarbeider tett gjennom utveksling av energi, materialer, vann og andre innsatsfaktorer innenfor et geografisk område. Øra-området i Fredrikstad er et av de beste eksemplene på industriell symbiose i Norge, der samarbeidet strekker seg helt tilbake til 1990-tallet. Gjennom forskningsprosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» har NCCE og NORSUS analysert barrierer og drivkrefter bak industriell symbiose og hvordan myndighetenes virkemidler fungerer i denne sammenhengen. Prosjektet avdekker flere viktige funn med stor overføringsverdi til andre tilsvarende områder i Norge, der nasjonale myndigheter må gjøre grep for å sikre effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling.

Vi inviterte til innlegg og samtale, og utfordret politikere og organisasjoner nasjonalt til å sikre virkemidler som fremmer industriell symbiose og bærekraftig industri i Norge.

Samtale med:

• Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker, NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
• Anne Marit Bjørnflaten (Ap), statssekretær, Nærings- og fiskeridepartementet
• Johnny Sundby, direktør, Frevar
• Ingrid Liland, nestleder, Miljøpartiet De Grønne
• Olaf Brastad, seniorrådgiver, Bellona
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Se opptak her

20.000 tonn sykehusplast opp i røyk – hva kan vi gjøre med det? Se opptak her

Se for deg 100 fotballbaner dekket av en meter plast – det er like mye plast fra norske sykehus som brennes hvert år.

Funnene i en ny rapport om plast fra sykehus ble presentert før det var diskusjon om løsninger og konkrete prosjekter som allerede er i gang ble vist frem.

Program:

– Innledning, Cecilie Lind, Handelens Miljøfond

– Lansering av rapporten Plastsmart sykehus, Hildegunn Iversen, Mepex

– Erlend Tuseth Aasheim, Helsedirektoratet og Enhet for bærekraftig helse, Det medisinske fakultet.

– Mindre plast, Grete Solli, Sykehusinnkjøp

– Innsamlingsløsning, Lars-Martin Berglund, Grin

– Gjenvinning av medisinsk plastavfall, Thomas Mørch, Zirq Solutions,

– Bleiegjenvinning, Anna Egeberg Krogh og Nina K. Gulbrandsen

Arrangør: Handelens Miljøfond

Se opptak her

Sirkulær mat – et viktig klimatiltak Se opptak her

Landbruket har en viktig rolle i sirkulærøkonomien, med omstilling til klimavennlig gjødsel, nye dyrkningsmetoder i veksthus og karbonlagring. Matsikkerhet er også et stikkord, noe som har blitt stadig mer aktuelt i en urolig verden med pandemi og pågående krig i Europa. Kan vi sikre en klimavennlig, sirkulær og lønnsom produksjon av mat i land som Norge?

Panelsamtale:

• Ketil Stoknes, senior prosjektleder Lindum og assisterende professor NMBU
• Ivar Sørby, spesialrådgiver, Den Magiske Fabrikken
• Pål Jahre Nilsen, VP Innovasjon, Scanship/VOW
• Arne Bardalen, spesialrådgiver, NIBIO
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Se opptak her

Hvor kresne kan vi være på hva som kan sirkuleres og hva som må ut av kretsløpet? Se opptak her

Det som er enkelt og lønnsomt er allerede gjort. Finnes det deretter en sirkulær fremtid også for det som inneholder tungmetaller og annen forurensing?  Vi ønsker mer til resirkulering og gjenvinning, men samtidig er regelverket et annet for det som gjenvinnes sammenliknet med jomfruelige produkter. Bør vi tillate noe økt innhold av tungmetaller for å bli mer sirkulære? Eller skal hensyn til natur og føre-var veie tyngre? Dette er spørsmål det haster med å komme frem til enighet om.

I dette seminaret får vi presentert et nybrotts pilotprodukt som illustrerer dilemmaet. Vi har med oss eksperter på lovverk, natur/miljø og sirkulær økonomi til å belyse og debattere utfordringen.

Panel:

• Haakon Rui, prosessingeniør, NOAH
• Einar Bratteng, jurist og doktorgradsstipendiat, Advokatfirmaet Berngaard
• Terje Landsgård, direktør bærekraft og forretningsutvikling, NOAH
• Marit Sjøvaag, førsteamanuensis, BI og representant for EarthresQue
• Runar Bålsrud, daglig leder, Avfall Norge
• Knut Arne Aaltvedt, daglig leder, Aaltvedt Betong
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: NOAH

Se opptak her

Er glassflasken kun nostalgi eller en emballasje for fremtiden? Se opptak her

Nordmenn er i verdenstoppen i kildesortering av glassemballasje, men det er skyhøye kvalitetskrav til glass som skal gå i sirkel. Hvordan kan vi samarbeide for enda bedre gjenvinning?

Er glassflasken kun nostalgi eller kan den være fremtidens emballasje? Er nullutslipps glassemballasje innenfor rekkevidde?

Brukte tacoglass og vinflasker er inne i varmen hos Michelin-restaurantene, hvordan skjedde det? Her får du Studio Sirkels reise fra søpla til Michelin.

Medvirkende:

• Morten Sundell, administrerende direktør, Sirkel Glass
• Heidi Skofsrud, glassblåser, Studio Sirkel
• Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonssjef/prosjektleder, Sirkel Glass og Studio Sirkel
• Mads Elming, director of sales and marketing, Ardagh Group Nordic

Arrangør: Sirkel Glass og Studio Sirkel

Se opptak her

Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet! Se opptak her

Hvordan skal vi samle krefter for å håndtere de store utfordringene vi står overfor? Klimaendring, tap av biologisk mangfold, sosiale ulikheter… Miljømessige og sosiale bærekraftsutfordringer krever en større omlegging av samfunnet, og det haster! Da må næringsliv, offentlig sektor, forskning, frivillige organisasjoner og folk flest bidra. Innenfor norsk og europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk brukes begrepet mission – eller målrettet samfunnsoppdrag – for å betegne virkemidler som bringer alle disse sammen for å få maks nytte og tempo ut av forskning og innovasjon.

Sirkulærøkonomi er en viktig del av omstilling av samfunnet. Industrien må samarbeide for å bruke avfall som ressurser på nye måter og finne det som kalles ‘industrielle symbioser’. Men folk flest må bruke gjenstander lenger, kjøpe brukt, gjenbruke på nye måter, leie i stedet for å eie, og gi videre når man ikke lenger trenger noe. Men å forankre slike praksiser i det brede lag, utenfor de mest idealistiske miljøene, krever en samlet innsats!

I denne sesjonen ser vi på sirkulærøkonomi som samfunnsoppdrag og spør et bredt sammensatt panel om hvordan vi skal samle krefter for å omstille oss til mer sirkularitet.

Panel:

• Ellen-Marie Forsberg (arrangør), adm. dir., NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
• Tina Wågønes, daglig leder, Norsk senter for sirkulærøkonomi
• Mari Sundli Tveit, adm. dir., Norges Forskningsråd
• Espen Barth Eide, klima- og miljøminister, Regjeringen, AP
• Siri Fjellheim, rektor, NMBU
• Morten Irgens, prorektor FoU/KU, Høyskolen Kristiania
• Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, ForUM Forum for utvikling og miljø

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning

Se opptak her

Hvordan skape lønnsomme sirkulære forretningsmodeller? Se opptak her

Norske bedrifter er gode på innovasjon når det gjelder å skape nye sirkulære produkter og løsninger. Utfordringen er å skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller. Vi fikk høre tre spennende innlegg fra Miljø Norge (bildet), Norske Skog Saugbruks og SirkTRE. Deretter snakket vi om hva som skal til for å akselerere og muliggjøre et kommersielt gjennombrudd for sirkulære råvarer og produkter.

Panel:

• Nils Aulie, CEO, Miljø Norge
• Hugo Harstad, direktør forretningsutvikling, Norske Skog Saugbruks
• Kristine Nore, forsknings- og innovasjonsleder, Omtre
• Natalia Mathisen, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Se opptak her

Utstilling

I tillegg til dette, hadde vi hele dagen en utstilling i katedralen for å vise at sirkulærøkonomi kan forvandle vondt til godt.

Vi ville vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og inviterte alle til å se, høre og lære om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i praksis – og hva som skal til for at vi skal bli mer sirkulære i Norge.

Disse deltok i utstillingen:

• Future Materials
• Handelens Miljøfond
• Miljø Norge
• MS Donna
• NMBU
• NOAH
• Norske Skog Saugbrugs
• NORSUS
• Sirkel
• SpillTech
• TGN Energy
• NCCE

Håpets Katedral i seg selv er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt.

Takk til alle som besøkte oss på Den sirkulære scenen på Håpets Katedral under Arendalsuka! Vi hadde fullt hus det meste av tiden, og tidvis kø utenfor. I tillegg har mange fulgt streamingen.

Den sirkulære scenen 16. august rommet hele ni 50-minutters arrangementer fra klokken 07.00 til klokken 18.00. I tillegg hadde vi en utstilling av sirkulære produkter hvor alle fikk se, ta på og høre mer om ressurser som går i sirkel, og inviterte også til mingling og nettverksbygging.

Se fotoglimt her:

Håpets Katedral ga oss en unik og optimistisk scene for arrangementene, under det vakre taket laget av gjenvunnet plast fra havet.

NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere arrangerte Den sirkulære scenen sammen, og det ble mange tankevekkende samtaler og inspirerende presentasjoner i løpet av dagen – og gode kontakter og nye ideer ble skapt blant de som møttes.

Vi fikk også tid til å delta på andre spennende arrangementer i Arendal, og gleder oss over at bærekraft og sirkulærøkonomi var et sentralt tema på mange arrangementer. Vi siterer klima- og miljøminister Espen Barth Eides svar på en av titlene på Den sirkulære scenen «Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet!»: – Det er ikke bare mission possible, det er mission necessary!

En gruppe fra Rae kommune i Estland har vært på besøk for å se hvordan vi i Norge jobber med sirkulær økonomi.

Den 26.-27. april samarbeidet NCCE med Fredrikstad kommune og flere om å organisere og gjennomføre et besøk for en gruppe fra Rae kommune i Estland. Bakgrunn for turen var å inspireres og lære om bærekraftige samfunn og sirkulær økonomi i praksis. Gruppen fikk oppleve et variert og innholdsrikt innhold, og fikk se flere praktiske eksempler fra både næringsliv, skoler og lokalsamfunn.

Asker

Den 26. april dro gruppen direkte til RE Gründerhus i Asker, der de fikk høre om NCCE, hvordan RE Gründerhus driver sitt virke, samt en presentasjon fra MS Donna (en av flere startups som holder til på RE). Representanter fra Rae fortalte også om Rae med sine utfordringer og muligheter, og bakgrunnen for å ta en studietur til Norge.

Etter besøket hos RE gikk turen videre til Omigjen ombrukssenter, før gruppen dro videre til Fredrikstad for neste del av turen.

Fredrikstad og Øra

Den 27. april møtte gruppen opp på Fredrikstad rådhus, med presentasjoner fra kommunen, bachelorprosjektet No Waste og en elevbedrift fra Greåker Videregående Skole.

Etter lunsj gikk turen videre ut på Øra, der gruppen besøkte FREVAR, Metallco Stene og Batteriretur.

Vi takker for hyggelig besøk, og ser alltid frem til å vise frem våre medlemmer og til å inspirere til mer sirkulære samfunn, både i inn- og utland!

MS Donna AS benytter de delene av kongekrabbene som tidligere ble kastet av næringen. Nå finner du disse delene på en tallerken hos noen av de aller mest anerkjente restaurantene i Europa. Men MS Donna gir seg ikke der. Neste steg er å lage næring av restproduktet etter kraft-koking. Og kunnskap fra kongekrabbe-industrien er nyttig når bedriften jobber med å finne løsninger for hvordan stillehavsøstersen kan brukes.

MS Donna ble grunnlagt i 2010 og relansert i 2016. Bedriftens mål er å være helhjerta, genuin, kunnskapsrik og omtenksom. Kjernevirksomheten er foredling av kongekrabbe og utvikling av sirkulære, gode produkter og tjenester av sjømat.

Historien startet i 2010 da Kjell Olav Rugset jobbet som yrkesfisker i Finnmark.

– Jeg la merke til hvordan kongekrabbene ble behandlet og hva som ble gjort med restråstoffet etter slakting. Da kom ideen om at det må være en bedre måte å gjøre dette på. Året etter, i 2011, startet arbeidet med å se nærmere på dette, og å finne ut av hvordan, sier Rugset.

Kongstanken er å bruke mer av kongekrabbene enn det som har blitt gjort hittil.

– Vi har som målsetting å benytte hele kongekrabben, og ikke bare beina som langt på vei er det eneste som har blitt brukt frem til i dag. Under pandemien fikk vi anledning til å fortsette arbeidet med forskning og utvikling som var startet, med å finne oppskrift og metode for å benytte skallet fra kongekrabben. Med støtte fra virkemiddelapparatet startet vi opp i Asker. Etter et nært samarbeid med flere av de aller råeste kjøkkensjefene i Norden, kom vi frem til en oppskrift på en basekraft som vi i dag leverer til prima restauranter i Norge og eksporterer til Europa, i tillegg til matkassen Kokkeløren, sier Rugset.

Halen var en del av kongekrabbene som heller ikke ble benyttet. Den smaker like godt som beina, men var et ukjent produkt for de fleste.

– Vi har banket på ufattelig mange dører og introdusert kongekrabbehaler for hotell-, restaurant- og catering-markedet, og det har vi lykkes med. Med kraften og halene har vi lykkes med å benytte inntil 97 prosent av kongekrabben, og det er vi veldig stolte av. Det er fint å se at andre følger etter, sier han.

Se film om hvordan MS Donna arbeider:

I tillegg jobber MS Donna med å levere sirkulære og skreddersydde premium-produkter som gir kundene forutsigbarhet. Som eneste leverandør tilbyr de for eksempel stykningsdeler av kongekrabbe.

– Våre kunder kan derfor bruke sin tid på å tilberede mat istedenfor å rense kongekrabbe. Samtidig reduseres svinnet betydelig, sier Rugset.

Bedriften har gjort seg bemerket på grunn av den gode kvaliteten. I februar var MS Donna en av tre finalister i kategorien for norsk, foredlet sjømat i en kåring som ble gjort av Det norske måltid.

Lager næringsbuljong av kraftrester

Også restene etter kokingen av kongekrabbekraft kan brukes til nye produkter.

– Kongekrabbekraft er mitt hjertebarn. Men etter at vi har kokt kraften, sitter vi igjen med en bio-rest. Denne har vi analysert, og vi ser at den er veldig næringsrik. Smaken er trukket ut når vi koker kraft, men vi planlegger å bruke restproduktet til en buljongterning eller i en tørrpose. Sammen med ris og vann kan dette tørrstoffet gi fullverdige måltider i land som opplever feil – og underernæring og sult. Ris er en av de største tilgjengelige kildene til mat og med det tilgang på næring, men den er langt ifra den beste kilden. Vi tenker at tørrstoffet fra krabbeskallene sammen med vann og ris kan danne måltider som inngår hos for eksempel Verdens Matvareprogram. Vi jobber nå med å videreutvikle tørrstoffet, og ønsker samarbeid med helseinstitusjoner til å måle biotilgjengelighet for å se hva menneskekroppen evner å ta i bruk av denne næringen. Vi tror vi kan få dette til. Da har vi brukt maritimt avfall som ressurs to ganger, sier han.

Stillehavsøsters blir jordforbedrer

Planen videre er å utvide sortimentet til flere skalldyr og fisk, med samme bærekraftige fundament. Første prosjekt er stillehavsøstersen som har dukket opp i Oslofjorden i store mengder. MS Donna jobber utfra den samme forretningsmodellen som med kongekrabbene, og ser først og fremst på hvordan skallet kan brukes som en ressurs.

– Vi baserer oss på det samme tankesettet, og hadde dermed en modell klar. Vi jobber ikke med våtdelen av østersen for konsum ennå, men ser på hvordan vi kan bruke skallet industrielt. Dette er et prosjekt som er for stort for MS Donna alene med et vanvittig potensial, så vi har løftet det inn hos bedriftsnettverket NO17. Takket være NO17 er planene blitt løftet, bearbeidet og realisert. Kommunene rundt Oslofjorden er blitt tilknyttet prosjektet og vi har sammen sett på hva vi kan få til med dagens situasjon. Kommunene står for innhøstingen sammen med frivilligheten, men de har tidligere ikke hatt noe sted å gjøre av østersene, sier han.

I samarbeid med Lindum er det nå åpnet et mottakssted hvor østersene går inn i en sirkulær prosess.

– Østersskallene males/valses og komposteres sammen med kvist. Den nye massen ligger i 12-15 måneder før den går tilbake til kommunene som jordforbedrer, sier han.

Hittil i år er det plukket 10-12 tonn østers i Oslofjorden til prosjektet, og det er planlagt flere dugnader etter sommeren. Prosjektet fikk arbeidstittel «Oslofjordprosjektet», nå heter bidragsyterne «Østersheltene». Prosjektet ledes av NO17 og er et samarbeid mellom det private næringsliv, det offentlige og frivillige organisasjoner: Kommunene Asker, Bærum, Nesodden og Oslo, MS Donna, Lindum og Oslofjorden Friluftsråd.

Les mer om prosjektet her.

– I fortsettelsen har vi samarbeid med OBOS og det svenske designerfirmaet ITG som ser på alternative materialstrømmer inn i byggebransjen, blant annet. Et annet selskap i Sverige ser på å 3D-printe hus hvor de skal bruke mye betong. Det interessante er om skall fra stillehavsøsters kan være en innsats i betongen. I tilfelle har dette et veldig stort potensiale. Med den formeringen som østersen har, så er det en utømmelig kilde, sier han.

Sosiale arbeidsplasser

MS Donna er oppkalt etter fiskebåten som Kjell Olav Rugset hadde i Finnmark. Han var fisker fra 2010 til 2014, da han ga seg for en periode. I 2016 ble bedriften startet opp igjen i Asker.

– Dette er en arbeidssituasjon som tillater stor takhøyde. Hos meg skal det være rom for mange. Jeg var tidlig i kontakt med Wayback som er en organisasjon for tidligere innsatte. Det begynte med at jeg så en reklame med en mann som ville tilbake til samfunnet, sier han.

Reklamen med bildet av den fortvilte mannen ble starten på det som kjennetegner MS Donnas sosiale profil i dag.

– Mange av de samme utfordringene finner man hos grupper med innvandrerbakgrunn. Jeg er ambassadør for det som tidligere het Jobb Asker, som er et program for integrering og inkludering. Problematikken med hull i CV-en er også gjeldende for mennesker med innvandrerbakgrunn. Under pandemien var det mange andre som også mistet jobben, og de som allerede hadde utfordringer kom enda lengre bak i køen. Da ble det enda mer viktig å fremsnakke inkludering og integrering. Problemløsning gjøres annerledes hvis du har en annen bakgrunn. Dette var noe vi selv opplevde da vi flyttet nordpå for å bli fiskere. Det er en stor fordel på en arbeidsplass å sette sammen mennesker med ulik bakgrunn, sier han.

I dag har MS Donna to ansatte i tillegg til gründeren selv. De to jobber i produksjonen og har fått opplæring av internasjonale kokker, men de har også andre arbeidsoppgaver i bedriften.

– Vi har blitt kjent med utfordringene for de som faller litt gjennom i den norske velferdsstaten. Vi oppdaget at enten så må du jobbe 100 prosent eller så må du ikke jobbe i det hele tatt. Å ha en mindre stilling er ikke verdsatt. Dette blir helt feil fordi en deltidsjobb kan være veien til en fulltidsstilling, sier han engasjert.

Nettverk og gründerhus

MS Donna har kontorplass hos et annet NCCE-medlem: RE Gründerhus.

– Fordelen ved å sitte på RE Gründerhus er å møte flere som opplever samme type utfordringer som vi har. Utfordringer knyttet til drift, vekst, utvikling, tilgang på kompetanse og kunnskap fra ulike bransjer er gjeldende hos flere. Det fine er at da finnes det også gode svar, sier Rugset.

MS Donna var med på etableringen av klyngen NoWaste! og ble med videre etter sammenslåingen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi.

– Ønsket om å finne gode løsninger og å kunne påvirke i riktig retning var bakgrunnen for denne etableringen. Dette har ikke endret seg. Å være medlem i Norges største sirkulære klynge gir oss muligheten til å delta på en arena hvor faktiske endringer skjer i samspillet mellom store og små. Vi har også muligheten til å lære av likemenn og å virkelig ha fingeren på pulsen hva gjelder sirkularitet innenfor lovverk, utdanning, næring og ikke minst muligheter, sier han.

– Hvilke(t) tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene deres?

– En kombinasjon av gulrot og pisk. Strengere lover og regler som bedre ivaretar overgangen fra lineær til sirkulær økonomi. Men også intensiver som premierer rasjonelle tiltak som øker hastigheten i overgangen, men mest av alt øker rekrutteringen og ønsket om å drive riktig. Mange gode løsninger finner du ikke nødvendigvis hos de aller største aktørene, men heller hos gründere og entreprenører som står opp om morgenen for å gjøre en forskjell. Disse er vi alle avhengige av for å kunne gjøre en reel impakt og forskjell. Så jeg ønsker meg en økt satsning på dette området, sier Rugset.

Gjør det!

– Har du noen gode råd til andre som har en god ide innenfor sirkulær økonomi og vil starte opp?

– Gjør det! Og vær tro mot ideen. Erkjenn mangler og svakheter, forsøk å knytte deg til et miljø som RE Gründerhus for å imøtekomme dette best mulig. Engasjer deg, bli medlem i relevante nettverk og klynger. Legg til rette for omstilling. Og, husk at bærekraft også handler om å drive lønnsomt, fastslår Kjell Olav Rugset.

Følg MS Donna her:

Nettside

Facebook

LinkedIn

Instagram

Fire stortingspolitikere fra Østfold var mandag på et møte hvor de fikk grundig informasjon om utfordringene knyttet til dagens praksis med kvotehandel og forbrenningsavgift for industriell symbiose generelt, og om utfordringene på Øra spesielt. Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) vil nå sende et skriftlig spørsmål til Regjeringen om saken.

Bakgrunnen for møtet er at innretningen av klimakvoter og forbrenningsavgift som er ment å skulle bidra til å redusere klimagassutslipp fra avfallsforbrenning, virker mot sin hensikt. Dette får negative konsekvenser for sirkulærøkonomien generelt og for industriparken på Øra i Fredrikstad. FREVAR produserer damp ved forbrenning av restavfall, og der dampen benyttes av industrien som erstatning for fyringsolje, naturgass og elektrisitet. Fordi FREVAR er så tett koblet mot nærliggende industri, har norske myndigheter definert anlegget som et samforbrenningsanlegg. Konsekvensen er at FREVAR sammen med to forbrenningsanlegg i Sarpsborg, inngår i EUs kvotehandelssystem. De må derfor betale klimakvoter for sine fossile klimagassutslipp i tillegg til forbrenningsavgift, og der de samlede klimakostnadene har økt fra omkring 9 millioner kroner i 2020 til mer enn 36 millioner kroner i 2023. Dermed blir de tre mest energieffektive anleggene i Norge utsatt for skjeve konkurransevilkår.  Mindre energieffektive forbrenningsanlegg i og utenfor Norge vil få et konkurransefortrinn og vil kunne utkonkurrere de energieffektive anleggene når det gjelder kontrakter om avfall til behandling.

Øra er et av Norges viktigste områder for gjenvinning av avfallsressurser, og et fyrtårn for industriell symbiose. Energien som produseres fra FREVARs forbrenningsanlegg er en viktig faktor i dette samspillet.

Vil følge opp med regjeringen

Stortingspolitikerne Elise Waagen (Ap), Ole André Myrvold (Sp), Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) og Freddy André Øvstegård (SV) møtte mandag representanter for FREVAR, NORSUS, NCCE og Kronos Titan for å høre mer om konsekvensene for FREVAR og de andre aktørene i den industrielle symbiosen på Øra.

Etter møtet var det enighet blant de fire politikerne om at de ønsket å følge opp saken i Stortinget. I første omgang vil SVs representant Freddy André Øvstegård sende et skriftlig spørsmål til Regjeringen på vegne av Østfold-benken i Stortinget i løpet av sommeren.

Industrial symbiosis

Under møtet fikk politikerne en gjennomgang av flere sider av saken. Fredrikstads ordfører Siri Martinsen (Ap) ønsket velkommen og understreket at denne saken er svært viktig for næringslivet på Øra.

Styreleder i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE), Thor-Øivind Getz Stene, holdt en kort innledning om NCCEs rolle i å legge til rette for at medlemmene skal lykkes i sitt arbeid med å bli mer sirkulære. Johnny Sundby, direktør FREVAR, fortalte om FREVARs historie som et kommunalt selskap og om selskapets rolle i den industrielle symbiosen på Øra. Professor Ole Jørgen Hanssen i NORSUS og NMBU utdypet om den industrielle symbiosen.

− Øra-området/Nedre Glomma har Norges mest energieffektive avfallsforbrenningsanlegg. Nesten 100 prosent av energien som genereres fra avfallet utnyttes fordi FREVAR leverer damp til industrien nesten 8750 timer i året og erstatter fyringsolje, naturgass og elektrisitet. Gjennomsnittlig energiutnyttelsesgrad for norske forbrenningsanlegg er ca. 80 prosent og mange ligger på 60-70 prosent, sa Hanssen.

− Myndighetenes klassifisering av FREVAR og anleggene i Sarpsborg som kvotepliktige innebærer at de anleggene som er desidert mest energieffektive i Norge straffes med ekstra høye klimakostnader. Disse vil miste konkurransekraft og kontrakter om behandling av avfallsressursene, noe som vil gi lavere klimanytte, sa Hanssen.

Innspill til løsninger

Hanssen la frem tre konkrete forslag til løsninger, som henger tett sammen:

• Norske myndigheter bør følge svenske myndigheter og gjøre alle forbrenningsanlegg kvotepliktige så raskt som mulig, dvs 1.1 2024 for å gi alle norske anlegg like konkurransevilkår.
• Norske myndigheter bør også fjerne forbrenningsavgiften som vil skape unødvendig konkurransevridning mot utenlandske anlegg.
• Og myndighetene bør sikre at det er avfallsbesitter som betaler klimakostnadene ved behandling av fossilt avfall og ikke de som kjøper fornybar energi, sa Ole Jørgen Hanssen.

Konkurrerer

Direktør Johnny Sundby i FREVAR gikk deretter grundigere inn i hvorfor kvoteplikten er en utfordring.

− Vi konkurrer i samme marked som de øvrige 18 forbrenningsanleggene i Norge (15 uten kvoteplikt), samt svenske anlegg. FREVAR ilegges 20-30 millioner kroner ekstra i kostnader, som verken avfallsbesitterne eller industrien ønsker å dekke. Disse kostnadene vil stige de kommende årene. Hensikten med kvoteplikt er å stimulere til reduserte utslipp. Avfallet vi forbrenner må uansett destrueres ved forbrenning. Derfor ingen reell mulighet til å redusere utslippene, sa Sundby.

FREVAR har stevnet staten for å få opphevet kvoteplikten, men fikk ikke medhold i rettssaken i Søndre Østfold tingrett. Nå er saken anket til lagmannsretten.

Viktig samarbeid

Kronos Titan er en av bedriftene benytter dampen fra FREVAR. Administrerende direktør Jan Klauset fortalte om betydningen av dette samarbeidet som har pågått helt tilbake til 1980-tallet.

− Kronos Titan har benyttet dampen fra FREVARs anlegg siden 1984 til å erstatte tungolje. Dette har redusert utslippet av CO2 med hundretusener av tonn, lenge før CO2 var et tema. Avfallsforbrenning er teknisk krevende, og gir en variabel energikvalitet avhengig av mengde og sammensetning av avfallet. Mange avfallsforbrenningsanlegg leverer også energi til fjernvarme, der fjernvarmeforbruket svinger stort over døgnet og året. I kombinasjon kan dette gjøre det vanskelig å få til god utnyttelse av energien fra avfallsforbrenning. Kronos Titan og Denofa sørger derimot for at all FREVARs varmeproduksjon utnytttes gjennom hele døgnet hele året. Frevar kan dermed fokusere på rasjonell drift, mens Kronos Titan og Denofa sørger for at ikke noe av Frevars energi går til spille, sa Klauset.

− Det er allerede energiunderskudd I vår region, og redusert energiutnyttelse fra avfall vil forverre energisituasjonen ytterligere, sa han.

Støtte fra NCCE

Både FREVAR, Fredrikstad kommune, NORSUS og Kronos Titan er medlemmer i NCCE, i tillegg til mange flere som inngår i den industrielle symbiosen på Øra.

− NCCE jobber for å omstille norsk næringsliv til en mer sirkulær økonomi, og å legge til rette for at våre medlemmer skal lykkes med dette. Norske myndigheter må ta grep som sikrer at CO₂-kostnadene knyttet til avfallsforbrenning ligger på et nivå som fremmer en sirkulær økonomi gjennom like rammebetingelser for alle forbrenningsanlegg, og etter «forurenser betaler»-prinsippet. Hvis dette ikke sikres, er det stor fare for at et viktig fundament for industriell symbiose faller bort, som for eksempel for industrien på Øra. Resultatet vil være at industriparken blir mindre grønn, det blir økte utslipp og energieffektiviteten reduseres, sier styreleder Thor-Øivind Getz Stene.

Dette blir også tema på Den sirkulære scenen under Arendalsuka, onsdag 16. august klokken 10 – 10.50. Se programmet her.