October, 2024 - NCCE
NCCE

RE:inventar har spesialisert seg på ombruk og redesign av møbler og inventar, og har hatt en kraftig vekst. – I tillegg til å gjøre ombruk enkelt, tilfører vi kompetanse og gjør mye holdningsendrende arbeid, sier partner og daglig leder Lars Erik Sikkeland.

RE:inventar ble grunnlagt i 2021, og hovedmålet er å utvikle nye grønne forretningsmodeller tilknyttet ombruk og redesign av møbler og inventar, hvor teknologien skal ha en rolle som en bidragsyter til det grønne skiftet.

Lars Erik Sikkeland er gründeren bak selskapet.

– Jeg kom inn i møbelbransjen for sju år siden da jeg bygget opp en avdeling for en av de største leverandørene i den lineære bransjen. Jeg så at det var mulig å gjøre noe innenfor redesign, og samarbeidet allerede da med Glomma Industrier med å trekke om møbler. I perioden med covid etablerte jeg RE:inventar, og kontaktet  Glomma Industrier med ønske om videre samarbeid. De hadde også et ønske om å jobbe mer direkte i markedet, så de investerte i selskapet og havnet på eiersiden, og i samarbeid etablerte vi Reinventargruppen, forteller Sikkeland.

Sirkulært konsern

Glomma Industrier AS er Norges største industrielle aktør innen omtrekk av møbler. Østlandet Gjenvinning ble også med på samarbeidet. I Reinventargruppen er det i dag 30 ansatte.

– RE:inventar ble altså raskt en del av et sirkulært konsern. En av hovedgrunnene er at de eksisterende reglene for nettverk og samarbeid ikke støtter eierforhold, men kun samarbeidsforhold. Skal man for eksempel søke om tilskudd fra Innovasjon Norge, må det ikke være eierforhold, men samarbeid. Regelverket er litt utdatert. Vi var opptatt av å forankre på et mye tyngre nivå enn at vi bare skulle ha et samarbeid, sier han.

Grundig kvalitetssikring

RE:inventar tilbyr dokumentasjon, kartlegging, kvalitetssikring, design, operasjonell aktivitet tilknyttet ombruk og redesign av møbler og inventar, demontering/montering, lager, logistikk, formidling og miljødokumentasjon.

– Vi har fokus på salg, marked og konsept. Siden vi jobber med formidling av brukte møbler, betyr salg det samme som ombruk og redesign. Vi jobber ikke med å selge nytt. Enten er møblene eksisterende hos kunden, eller så tilfører vi brukte møbler eller inventar. Vi redesigner møbler slik at det blir et nytt møbel som er bygd opp av brukte materialer. I den forbindelse gjør vi en grundig kvalitetssikring. Hvis vi redesigner et objekt og dette ikke har restlevetid, så har vi ikke gjort jobben vår. Man må ikke tro at man skal gjennomføre ombruk og redesign til enhver pris. Det må være kvalitet, sier han.

Har utviklet egen plattform

– I tillegg tilbyr vi service, support og teknologi. Vi bruker teknologien som en bidragsyter til det grønne skiftet, ikke som en grunn i seg selv. Blant annet bruker vi teknologien til å gjenkjenne møbler for effektivt å dokumentere, sier han.

Til dette har selskapet utviklet egne innovative løsninger.

– Vi har blant annet utviklet vår egen plattform for å registrere møbler og inventar. Dataene vi registrerer kan deles med ulike støttesystemer. Det settes en unik QR-kode på hvert objekt. Hvis vi gjør en jobb for Fredrikstad kommune og kartlegger alle møblene, kan vi påkalle de som jobber på arbeidstrening hos dem slik at de kan utføre det som skal gjøres med det enkelte objektet. Vi samarbeider også med Loopfront, slik at informasjonen kan legges inn i deres systemer. På den måten kan vi effektivisere arbeidet fremover, sier han.

Teknologien brukes også til å forbedre logistikken slik at det blir minst mulig behov for transport. Blant annet etablerer RE:inventar distribusjonssentre og møbellager i nærheten av kundene.

Bærekraftig finanshus

Det nye Finanshuset i Fredrikstad er et av prosjektene. Tidligere i høst flyttet SpareBank 1 Østfold Akershus inn i sine nye lokaler i Fredrikstad sentrum. Lokalene ligger i en verneverdig bygning fra 1827. RE:inventar var med på å utforme interiøret basert på gjenbruk og bærekraftige løsninger.

– Det er bærekraftig å ta i bruk en eksisterende bygning i stedet for å bygge nytt. I tillegg valgte banken å møblere med brukte møbler og inventar som fremstår som nytt. Vi har jobbet sammen med banken, entreprenøren og arkitekten. Basert på planene har vi hentet inn møblene, og vi har produsert fastinventaret av overskuddsmaterialer og møbler. Dette var nytt og ukjent for både kunde og entreprenør, men banken har vist stor forståelse og vært konsekvente i ønsket om bærekraft, sier Sikkeland.

Se film om prosjektet her.

Tilfører kompetanse

– Det vi gjør er mye mer enn å formidle brukte møbler. Vi snakker mye om miljø. Det kastes store mengder møbler i Norge hvert år. Forbrukerne ser et brukt møbel som utgått, men for oss er det en ressurs som kan brukes på nytt. Vi gjør mye holdningsendrende arbeid og deler kompetanse. Hvorfor er for eksempel holdningen hos bedrifter at ombruk skal være 50 prosent billigere enn å kjøpe nytt? De får tilbake en stol som er like god eller bedre enn en ny stol. Disse holdningene må endres, sier han.

Redesign av skap som opprinnelig var to dører med tre hyller, og som nå er personlig oppbevaring.

Kundegruppen er både privat næringsliv og offentlig sektor.

– Det er enklest å jobbe med små og mellomstore bedrifter. Privat sektor er selvstyrt, men avgjørelsene må forankres i toppen. Noen ganger kan toppledelsen oppfatte at man er miljøvennlig nok, derfor må tankegangen om ombruk implementeres som en naturlig del av organisasjonen, mener Sikkeland.

Utfordringer i offentlige virksomheter

Han sier at innkjøpsreglene i offentlige og kommunale virksomheter ikke er sirkulære, men lineære. Derfor støter de på problemer med ombruk og redesign av inventar.

– Kravene fra offentlig sektor er at det skal være ISO-godkjent og Svanemerket. Vi har allerede betalt for Svanemerket da møbelet ble kjøpt for første gang. Og det er ikke mange møbeltapetserere som har kapasitet til å bli ISO-sertifisert. For meg er livssyklusanalysen en mye bedre dokumentasjon. Vi jobber nå med LCA (Life Cycle Assessment)1 for å se på CO2-besparelsen. Vi ønsker å dokumentere denne miljøbesparelsen. I tillegg er det andre lover og regler, innkjøpsavtaler og silo-tankegang som gjør det utfordrende å nå gjennom i offentlige virksomheter. Det er for eksempel ikke lov å forvalte møbler fra en kommunal sektor, det må doneres, sier han.

– Hvis du går inn og leser et miljødokument på et møbel, må du være trent for å se CO2-avtrykket. Miljøfotavtrykket bør ha vesentlig påvirkning. Hva regnes som miljøvennlig ved innkjøp av møbler og inventar? Vi vil gjerne ha en bedre forklaring på hva miljø står for, sier han.

Det store møterommet i Finanshuset i Fredrikstad. Alt er ombruk/redesign.

Kraftig vekst

RE:inventar er en av de første her i landet som har startet med sirkulærøkonomi for møbler og inventar, og som spesialiserer seg på industriell utvikling. Selskapet har hatt en kraftig vekst siden oppstarten i 2021.

– Vi omsatte for 1,8 millioner kroner det første året, 4,2 millioner det andre året og opplevde et hopp til 18,7 millioner det tredje året. Denne veksten ble en utprøving av organisasjonen og fabrikken. Kvalitetssikring og prosjektledelse måtte inn i alle ledd. Vekstraten vår har vært ekstremt stor. Vi måtte innføre kvalitetssikringsverktøy for å ta hånd om barnesykdommer, smiler han.

Han sier at dette er positivt ikke bare for veksten i eget konsern, men at veksten også omfatter samarbeidspartnere som tekstilleverandører og fraktselskaper. Samtidig opplever kundene en besparelse,

– Dette er en vinn-vinn-situasjon. Vi er også blitt lærlingebedrift, og en aktør innen sosialt entreprenørskap. Vi har ansatt ressurspersoner som er blitt drevet på flukt fra sitt hjemland, som Ukraina, og som gjør en veldig god jobb hos oss. Vi fokuserer også på å gi lokale snekkerier og møbeltapetserere oppdrag.  De mottar ferdige maler fra oss slik at de kan gjøre endringene som trengs. Da slipper vi å transportere møblene fra for eksempel Molde til Oslo og tilbake igjen, sier han.

Deltar i nordisk designprogram

RE:inventar er et av de norske selskapene som skal være med i Nordic Circular Design Programme.

– Vi har allerede gjennomført en del av det designprogrammet skal jobbe med, men ønsker en bekreftelse. Og vi ønsker å samarbeide med de som jobber sirkulært i de andre nordiske landene. Gjennom programmet får vi kontakt med organisasjoner som tenker sirkulært. Det å ikke være medlem av EU er et hinder for oss. Nå ser vi programmet som en stor mulighet til å få kontakter og ny kompetanse. I tillegg kan vi trekke inn både industriell bakgrunn, designbakrgrunn og salg fra egen produksjon som kan bidra med unik kompetanse, sier han.

Har virtuelt møblert nytt ØAS-anlegg

Selskapet er også medlem i NCCE på grunn av kontaktnett og muligheter som dette gir.

– Det sier seg selv at det er en viktig organisasjon å være med i for oss. Det er stort potensial i landsdekkende aktiviteter, og vi håper å kunne nå gjennom i andre regioner, sier Sikkeland.

Av samarbeid med andre NCCE-medlemmer, nevner han ØAS – Østfold avfallssortering som skal bygge et nytt anlegg.

– Vi har møblert deres nye anlegg virtuelt, og vi kan allerede nå fastslå at anlegget kun vil bestå av brukte møbler og inventar, sier han. Read more.

Andre kjente prosjekter er Lørenskog rådhus og Redd Barnas nye bygg. RE:inventar har også levert alt av møbler og inventar til arbeidsplassene i det nye kunstmuseet i Kristiansand, Kunstsilo.

Følg RE:inventar her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram


  1. En LCA er en systematisk kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt eller produktsystem fra uttak av råvarer i naturen til produktet avhendes og ender som avfall eller ressurser til nye produkter ↩︎

Utfordringer og muligheter innen sirkulær håndtering av masse ble diskutert under årsmøtet i EarthresQue.

EarthresQue is a nationwide project on the management of mass, including contaminated mass and the use of landfills. The aim is to put in place a system to utilize these resources.

NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor. NCCE er med som deltakende partner, sammen med flere av våre medlemsbedrifter.

Les mer om prosjektet her.

Under årsmøtet ble en rekke interessante temaer tatt opp.

Overskuddsmasser

Blant annet snakket EarthresQue-stipendiatene om hva som er det viktigste resultatet av arbeidet deres det siste året og hva det kan bidra til av innovasjon.

Neste tema var hvordan man skal oppnå økt sirkularitet av overskuddsmasser. Blant de som innledet om dette var Einar Bratteng som snakket om drivere og barrierer for sirkulær massehåndtering i Norge. Han la fram foreløpige funn fra sin doktorgrad i miljørett ved universitetet i Oslo.

To befaringer

Møtet ble holdt over to dager i Horten, og deltakerne så på EarthresQue-aktiviteter og arbeider med sirkulære løsninger i Horten, etterfulgt av befaring til området Møringa.

Fokus ble også satt på de viktigste utfordringene og mulighetene innen sirkulær massehåndtering og sirkulær arealbruk i dag. Deltakerne arbeidet i grupper med tema hva som er viktige drivere og utfordringer frem mot 2028.

Det som driver arbeidet videre er klima- og naturkrisene inkludert arealbruk, det grønne skiftet, nye digitale systemer og økt politisk oppmerksomhet rundt utfordringene.

Utfordringer som ble diskutert er behovet for fungerende markeder (med både tilbud og etterspørsel), reguleringsregimer som muliggjør løsninger som er ‘gode nok’ og samarbeid på tvers.

Møtet ble avsluttet med befaring på Langøya med omvisning på deponiet og testsenteret, hvor de også fikk høre om historien og planene for de neste fem årene.

To dager i slutten av september arrangerte NCCE bootcamp i bærekraftsrapportering sammen med TILT Lab. Acinor var en av bedriftene som deltok, og de gir gode tilbakemeldinger.

Bootcampen i bærekraftsrapportering var en to-dagers workshop der deltakerne fikk hjelp til å lage sin første bærekraftsrapport, og fikk opplæring i hvordan den nye bølgen av bærekraftsreguleringer kommer til å påvirke små bedrifter i tiden fremover.

Rolf Egil de Flon, Robin Larsen og Thomas Setalo i NCCEs medlemsbedrift Acinor deltok på bootcampen.

– Det var veldig intensivt. Først fikk vi to timer med innføring, noe som var nyttig for å forstå omfanget. Det er mange rapporteringspunkter. Deretter satte vi i gang for fullt med rapporten, og jobbet mye begge dagene. Det var fint å få så tett oppfølging. Kompetansen til instruktørene var kjempebra, og vi fikk hjelp til å finne det vi trengte og fikk vite hvordan vi skulle gjøre alt, sier de tre.

Glimt fra bootcampen.

– Tema ble ufarliggjort, og vanskelige ord og formuleringer ble angrepet på en lettforståelig måte. Vi kom hjem med en ferdig rapport og nok kompetanse til å klare det på egenhånd neste gang, sier de.

Acinor var NCCEs sirkulære helt i april i år. Les intervjuet her.

Tidlig ute

De nevner også at det ble en fin gjeng som jobbet sammen med høyt engasjement og godt samarbeid.

– Vi er tidlig ute. Kravet er å ha rapport fra 2026, som publiseres i 2027. Vi valgte å være tidlig ute med å opparbeide kompetanse, sier daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon.

De tre anbefaler andre å bli med hvis bootcampen skal arrangeres på nytt.

– Det var ikke kjempestort oppmøte. Dette er absolutt noe vi kan anbefale andre å bli med på. Prisen av kurset vil du uansett brukt på tiden du ville brukt på å finne ut av ting selv, sier de.

Rapport og kunnskap

Workshopen var lagt opp slik at deltakerne skulle sitte igjen med to ting:

En bærekraftsrapport i tråd med ledende standard for bærekraftsrapportering for små- og mellomstore bedrifter, Nordic Sustainability Reporting Standard (www.nsrs.eu), Entry Level. 

Glimt fra bootcampen.

Kunnskap om hvordan de nye bærekraftsreguleringene vil endre spillereglene i markedet og hva små bedrifter kan gjøre for å opprettholde konkurransekraften.

Marthe Sofie Eide og Kaja Koppang i TILT Lab var kursholdere. Marthe Sofie og Kaja ledet utviklingen av Nordic Sustainability Reporting Standard (NSRS) og er nå ledende eksperter på denne standarden. Dette initiativet, ledet av Regnskap Norge i samarbeid med organisasjoner i Sverige og Finland, ble utviklet for å gjøre det enklere for mindre bedrifter å dokumentere og rapportere på bærekraft, uten å bli overveldet av de komplekse kravene som gjelder større selskaper. NSRS tar hensyn til ressursbegrensningene som mange mindre bedrifter står overfor, samtidig som den dekker de viktigste elementene innen bærekraftsrapportering, som klimafotavtrykk, ressursforbruk og sosiale indikatorer.

Les mer i denne artikkelen fra før bootcampen ble holdt.

I regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi som ble lagt frem i mars i år, er ambisjonen at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn sirkulær industri. I den forbindelse har regjeringen oppnevnt en ekspertgruppe som skal utrede virkemidler som bidrar til å fremme en mer sirkulær økonomi, og som skal levere sin innstilling våren 2025. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 ser vi at det er to virkemidler som er blitt kraftig kuttet ned på.

Det ene er Klimasatsordningen for kommuner og fylkeskommuner, som er foreslått redusert fra årets 120 millioner kroner til 8,1 millioner kroner i 2025. Dette er et virkemiddel som støtter sirkulære tiltak, og vil ha konsekvenser for næringsparker der kommuner ønsker å legge til rette for industriell symbiose og reduserte klimagassutslipp. Dette står også i sterk kontrast til fire-parts samarbeidets samfunnsoppdrag  (fylkeskommunene , Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd), med en ambisjon om å etablere 100 grønne og sirkulære industri- og næringsparker innen 2030, basert på industriell symbiose.

Det andre er at regjeringen foreslår et kutt på 28 millioner kroner i klyngesatsingen i 2025. Næringsklyngene har en viktig oppgave med å legge til rette for det grønne skiftet i Norge. Færre midler til klyngesatsingen innebærer redusert kapasitet på en viktig omstillingsmotor i norsk industri og næringsliv, for å fremme utviklingen av grønn konkurransekraft og arbeidsplasser i Norge.

Vi håper at Stortinget vil reversere disse kuttene når budsjettet behandles.

Videre håper vi at innstillingen fra regjeringens ekspertgruppe ser annerledes på hvilke virkemidler som vil bidra til å gjøre Norge til et foregangsland i utviklingen av en grønn sirkulær industri.

Les alt om statsbudsjettet her.