Vinneren av Asker kommunes bærekraftspris for 2023 er Bergans AS. Årets prisvinner har basert hele sin virksomhet på bærekraft, sirkulærøkonomi og grønn konkurransekraft, skriver juryen i sin begrunnelse.

Prisen ble delt ut under Den store sirkulærkonferansen 24. mai.

– Årets prisvinner har et stort miljøengasjement og arbeider for å redusere ressursforbruk og klimaavtrykket gjennom å drifte, videreutvikle og lansere nye sirkulære forretningsmodeller ved å tilby reparasjon, bruktsalg, redesign og utleie av sine produkter, sa Askers ordfører Lene Conradi da hun delte ut prisen.

-Prisvinneren er opptatt av å være en åpen, raus og inkluderende bedrift, både i egen organisasjon og med tanke på sine målgrupper. De har et bredt mangfold i bedriften, med 10 ulike nasjonaliteter. Virksomheten bidrar til arbeidet mot sosial ulikhet gjennom samarbeidet med NAV om arbeidsinkludering, samarbeidet med arbeidsinkluderingsbedriften Asker Produkt og som medlem av Etisk Handel, sa Conradi.

Mange gode kandidater

Asker kommunes bærekraftspris deles ut i samarbeid med Asker Næringsforening og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Det var 17 nominerte til prisen, og 11 av disse tilfredstilte juryens vurderingskriterier.

-Det har vært en glede for juryen å vurdere så mange gode kandidater til Asker kommunes Bærekraftspris. Mangfoldet av kandidater viser at vi har flere og flere bedrifter som setter bærekraftsarbeidet på dagsorden og tar det inn i sin forretningsmodell, sa daglig leder Tina Wågønes i NCCE, som har vært juryleder.

Vandrepris fra strandrydding

Prisen er på 25.000 kroner. I tillegg får vinneren en vandrepris som er laget i samarbeid med Miljøpatruljen, Avdeling for aktivitet og utvikling, NAV Asker. Miljøpatruljen har ukentlige strandryddinger på strender i Asker. Søppelet de plukker blir enten sortert og kastet, eller blir til kunst. Den unike vandreprisen er laget av ting som er funnet på stranden. Pinnene på kunstverket symboliserer tre dimensjoner innen bærekraft: Miljø, økonomi og sosiale forhold. Låsen på prisen symboliserer forpliktelsen vi har og viktigheten av å holde bærekreftsmålene. Neste år vil vandreprisen gå videre til neste års vinner.

Vi gratulerer!

N2 Applied har utviklet en banebrytende løsning som vil gjøre landbruket mer sirkulært, redusere utslipp og samtidig erstatte kunstgjødsel. EU har støttet selskapet med hele 18 millioner euro. N2 Applied har inngått samarbeid med et tysk selskap som er global leverandør, og nå står de på startstreken i USA.

N2 Applied har skapt en unik løsning for lokal og sirkulær produksjon av gjødsel. En plasmareaktor produserer nitrogen fra luft, og deretter tilføres nitrogenet i husdyrmøkk. Teknologien sørger for at nitrogeninnholdet i møkka fordobles, noe som gir bedre avlinger. Samtidig hindres ammoniakken i møkka fra å fordampe i luften og karbonet fra å omdannes til metan, men blir i stedet viktige ingredienser i sluttproduktet. Denne foredlede møkka omtales som «supermøkk».

Maskinen som gjør møkk til supergjødsel er bygget inn i en container som hver gård kan ha. Dermed blir gården selvforsynt med organisk gjødsel som inneholder mer nitrogen, gir mindre utslipp og gjør kunstgjødsel overflødig. Se en film om N2 Applied-løsningen:

Eneste i verden

Selskapet ble grunnlagt av Grete Sønsteby og Rune Ingels i 2010.

– Grete hadde lang erfaring fra lederposisjoner i selskaper som jobbet med fornybar energi, mens Rune var ekspert på nitrogen etter å ha jobbet 30 år i Yara. All kunstgjødsel er i dag laget ved bruk av gass eller kull, noe som ikke kan fortsette. Grete og Rune skjønte at noe måtte skje hvis vi skal ha en bærekraftig produksjon, sier Trond Lund som er leder for forretningsutvikling i N2 Applied.

De to gründerne begynte å jobbe med en løsning i 2010, og i 2017 startet de med å hente inn kapital til selskapet. I dag har selskapet 53 ansatte og er alene i verden om løsningen de har utviklet.

Løser flere utfordringer samtidig

– Forskningen som er gjort på vårt produkt viser at teknologien forbedrer avlingene med rundt 40 prosent, reduserer klimagassutslippene fra en melkegård med opptil 30 prosent og reduserer luftforurensning med rundt 50 prosent, sier Trond Lund.

Han sier at en omstilling i landbruket er nødvendig hvis vi skal nå målene om kutt i klimagassutslipp innen 2050, samtidig som verdens matproduksjon opprettholdes.

– De fleste land har et ønske om å kunne forsyne sin egen befolkning med mat. Landbruk er et større tema i mange andre land enn det er i Norge. Bærekraftig matproduksjon er sentralt i EU, sammen med spørsmålet om hvordan løse klimakrisen og forurensingskrisen. Vår ambisjon er å løse dette med ny teknologi, utviklet i Norge, sier Lund.

– EU har sagt at det ikke er tvil om at dette er en løsning som trengs. For oss betyr denne støtten mye. Vi må ha langsiktige penger, og det er et godt skussmål for selskapet vårt at EU har valgt å investere så mye. EU gjør et svært grundig arbeid når de undersøker hvem de vil støtte, og 15 millioner er det maksimale beløpet man kan få. Investeringen gjør det enklere for andre investorer å ta en beslutning. FN sier at nitrogen-forurensningen gjør at EU taper rundt 40-50 milliarder euro hvert år. Dette blir forurensing både i luft og hav. Da er det bedre å bruke det til matproduksjon. Det er en enkel melding, sier han.

I tillegg har EU støttet selskapet med 3 millioner euro gjennom Horisont Europa.

Samarbeid med global leverandør

Sist høst inngikk N2 Applied og tyske GEA Farm Technologies et strategisk samarbeid. GEA er en global leverandør av utstyr til kjøtt- og meieribransjen.

– Avtalen betyr at det er mye aktivitet i Tyskland nå. Vi bistår GEA med å starte produksjon, og med design og testing. De første maskinene der skal produseres i september. I tillegg bistår vi GEA med å få løsningen ut i markedet. Samtidig fortsetter vi med å utvikle løsningen innenfor andre segmenter og å videreutvikle teknologien. Det er alltid noe som kan forbedres, sier han.

Lanseres i USA

N2 Applied har kontor i Asker og teknologisenter på Strand gård på Svene i Buskerud. I tillegg har selskapet ansatte i England og Nederland. Maskinen er blitt testet mange steder i Norge, i tillegg til Sverige, Finland, Danmark, Nederland, Tyskland, England, Skottland, Irland og Wales. I disse dager lanseres løsningen i USA, som jo er et enormt jordbruksland.

– Det kom i gang gjennom et samarbeid med meieriindustrien i USA. Vi har startet et prosjekt med Newtrient, som er eid 50 prosent av den amerikanske meierindustrien. I tillegg har staten New York støttet prosjektet. Vi skal teste ut hvordan vi kan løse avrenning med miljøvennlig og klimavennlig produksjon, sier Lund.

To meldinger til regjeringen

N2 Applied har i mange år vært et aktivt medlem i NCCE.

– Vi sitter blant annet i styringsgruppa i bedriftsnettverket «Food Circle» som startet i No Waste!, hvor vi blant annet har utviklet et produkt i samarbeid med Lindum. Relevante samarbeidsaktiviteter er viktig for oss ved å være medlem i NCCE, sier Lund.

– Hvordan kan norske myndigheter legge bedre til rette for løsningen dere har utviklet?

– Det er to hovedmeldinger. Vi mener støttesystemene bør være teknologinøytrale og basert på en objektiv vurdering av klimanytten. Altså at støtten rettes mot det som virker. Norske teknologibedrifter trenger en forutsigbarhet slik at du vet hva du skal dokumentere for å få støtte, sier han.

Det andre punktet gjelder intensjonsavtalen mellom bondeorganisasjonene og regjeringen om reduksjon av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket. Partene har forpliktet seg til å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i årene 2021 – 2030.

– Det er viktig at det er bøndene som får støtte til dette. Hvis pengene går til prosjekter og analyser, så sitter bonden der uten å få noe igjen for å drive bærekraftig. Bøndene må få støtte til å gjennomføre klimaavtalen, sier Trond Lund.

Følg N2 Applied her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Fredrikstad kommune inngår en treårig samarbeidsavtale med NCCE. Samarbeidsavtalen legger grunnlaget for et forpliktende samarbeid mellom kommunen og NCCE, og skal bidra til å styrke konkurransekraften blant bedriftene i regionen.

Avtalen innebærer blant annet at kommunen gir et økonomisk tilskudd til NCCE på til sammen 1.500.000 kroner.

– Dette er en viktig avtale. Fredrikstad kommune skal være en pådriver for sirkulær omstilling og bidra til at det skapes flere grønne arbeidsplasser i Fredrikstad. Det er flere regioner som er i startgropa med å danne næringsklynger innen sirkulærøkonomi og konkurransen om fagmiljøer er tøff. Samarbeidsavtalen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi vil styrke både vår posisjon som Norges sirkulære hovedstad og arbeidet med grønn omstilling, sier ordfører Siri Martinsen.

– En hovedinnsats i samarbeidet med NCCE vil være å posisjonere Fredrikstad i arbeidet med grønn omstilling. I Fredrikstad har vi jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke og vi har kommet lengre enn de fleste. Samtidig må vi fortsatt jobbe for å styrke Fredrikstads tiltrekningskraft på nye kompetansemiljøer og bedriftsetableringer innen det grønne skiftet, sier næringssjef i Fredrikstad kommune, Kari Halvorsrud.

Leter etter prosjektleder

– Samarbeid mellom myndigheter, privat og offentlig næringsliv, akademia, forskning og kapital er avgjørende for å lykkes med å skape et mer sirkulært samfunn. Derfor er denne samarbeidsavtalen svært viktig for oss, sier styreleder i NCCE, Thor Øyvind Gøtz Stene.

– Vi leter nå etter en regional prosjektleder som kan bistå oss med å nå målene i samarbeidsavtalen, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.

Les mer om samarbeidsavtalen her

Hvordan vi kan få bleiene ut av restavfallsdunken og skape rene strømmer inn til et gjenvinningsanlegg for bleier? Bachelorstudentene Anna Egeberg Krogh og Nina Kristin Gulbrandsen fra Høgskolen i Østfold vil finne svaret på det. NCCE-medlem Østfold Avfallssortering er samarbeidspartner i prosjektet.

Bleier utgjør så mye som 8 prosent av alt restavfall som i dag går til forbrenning. Dette betyr at det er omtrent 110.000 tonn bleier som går i restavfallet her i Norge hvert år. Tall fra Fredrikstad i 2021 viser at bleiene utgjør litt over 5 prosent av restavfallet hos familier med bleiebarn, mens det er 37 – 38 prosent av restavfallet i barnehager og sykehjem.

– Bleiene inneholder mange verdifulle materialer. Vi ville derfor undersøke hvordan disse ressursene kan tas i bruk på nytt, sier Nina Kristin Gulbrandsen og Anna Egeberg Krogh.

Trefiber og plast

København kommune er i gang med et lignende prosjekt, og tall derfra viser at bleiene inneholder omtrent 7 – 18 prosent trefibre/cellulose, 10 prosent plast (PE og PP), 4 – 10 prosent SAPs (Super Absorbent Polymers), strikk, tape og lim, i tillegg til 60 – 70 prosent urin og avføring.

– Hvis vi finner en lønnsom måte å gjenvinne materialet i bleiene, vil det være et viktig bidrag til å nå EUs krav om å gjenvinne 65 prosent av husholdningsavfall og lignende avfall innen 2035, sier Nina og Anna.

Positive forbrukere og kommuner

Gjennom forprosjektet fikk de mange klare svar. Forbrukerne var i all hovedsak positive til konseptet og tematikken, og også kommunene viste stor interesse for mulig gjenvinning av bleier. De gjorde også undersøkelser hos leverandører av teknologiløsninger.

– Det finnes tilgjengelig teknologi der det er bevis for velfungerende metoder med håndfaste og gode resultater. Til nå virker Arn BV i Nijmegen i Nederland sin teknologi mest lovende. De har både et anlegg i drift, og kan vise til konkrete og gode resultater fra teknologien sin, sier de.

Det nederlandske selskapet har også funnet et marked for plasten de gjenvinner av bleier. Den blir sendt videre til et selskap som oppgraderer den og selger den videre til blant annet BMW.

– Vi ser at det ikke bare er et skifte i bransjer som trenger plast i sine produkter, men også at det er et internasjonalt skifte i forhold til handel, produksjon og gjenvinning av plast. Store produsenter som Volvo og Kia har allerede endret på produksjonen sin for å kunne bruke plast som har vært gjenvunnet, sier Anna og Nina.

Rask utvikling i Nederland

De positive resultatene av forprosjektet gjorde at de videreførte forskningen i bachelorprosjektet.

Her har de jobbet med å finne den beste løsningen for et gjenvinningsanlegg, kartlagt mulige avfallsstrømmer og mengder inn til gjenvinningsanlegget, sett på klimaregnskapet, sett på økonomi og hvordan denne løsningen kan gjøres attraktiv for kommunene, vurdert potensielle synergier med København kommune og undersøkt med mulige investorer for å drifte et gjenvinningsanlegg. I tillegg har de besøkt anlegget Arn BV i Nijmegen i Nederland.

– Vi ønsket å observere og se med egne øyne hvordan anlegget fungerer, og om dette er noe vi kan få til i Norge også. Vi mener det er mulig med den samme teknologien. Nederland har kommet veldig langt på kort tid. Da vi begynte å snakke om dette for to år siden, så hadde de kun en pilot. Nå skal de bygge tre nye anlegg, sier de.

Studentene har utarbeidet en konseptskisse for et økosystem med et gjenvinningsanlegg for bleier. Planen er å dekke et område med avfall fra 2 millioner mennesker, noe som gir rundt 40.000 tonn bleier i året.

– Til dette har vi jobbet med å mobilisere interessenter. Det er viktig å få med blant annet barnehager, kommuner og sykehus. Og vi har møtt stor interesse hos alle, sier de.

De har vært i kontakt med kommuner fra Trondheim og sørover, og opplever nå stadig at de blir kontaktet med ønske om foredrag.

ØAS bidrar i prosjektet

Østfold Avfallssortering (ØAS) har vært samarbeidspartner fra første stund. Driftssjef Asbjørn Solberg-Eriksen har fulgt studentene gjennom både forprosjekt og bacheloroppgave. Det var også han som satte studentene på sporet av temaet.

– For nesten to år siden hadde jeg et annet prosjekt for NCCE og ØAS om retur av batterier. Jeg snakket med Asbjørn om innsamling av batterier, og han nevnte bleier. Hvorfor kan ikke bleier gjenvinnes? Dette ble såkornet til oppgaven vår. Og på den tiden hadde jeg selv to bleiebarn, og jeg så hvor store mengder bleier det ble, sier Nina.

Asbjørn Solberg-Eriksen har hatt jevnlige møter med studentene, og har blant annet bidratt med bransjekunnskap og nettverk.

– Ett av våre formål er å bidra til at våre eierkommuner øker gjenvinningsgraden sin. ØAS skal ikke drive med bleiesortering eller -gjenvinning, men vi er med fordi det er interessant å se om det er grunnlag for å a vare på noen av disse ressursene. Gjennom prosjektet har studentene funnet ut at det er stor interesse for bleiesortering i kommunene, sier han.

– Jeg håper de kommer videre med prosjektet, og at det kan bygges et slikt anlegg etter hvert, sier Asbjørn Solberg-Eriksen.

Søker investorer

Anna Egeberg Krogh og Nina Kristin Gulbrandsen vil gjerne jobbe videre med prosjektet etter at bacheloroppgaven er levert.

– Det avhenger av at vi kan få samarbeidspartnere på økonomien, så vi ser etter investorer som vil jobbe videre med dette, sier de.

De to studentene er opptatt av miljø, og var aldri i tvil om at bachelorprosjektet måtte være noe som var nyttig i det grønne skiftet.

– Vi vil jobbe for at vi alle forvalter ressursene våre slik at kommende generasjoner kan leve like verdige liv som oss, om ikke bedre. Vi vil bidra og være en del av løsningen, sier de.

14. – 18. august ligger Håpets katedral til kai i Arendal og vil antagelig bli byens mest besøkte scene. Dette symbolsterke bygget er et eksempel på sirkulærøkonomi i praksis, og en unik mulighet for oss i NCCE til å sette sirkulærøkonomi på agendaen.

Håpets katedral har tilbudt oss å bruke katedralen onsdag 16. august, og vi håper å kunne fylle opp en hel dag i sirkulærøkonomiens tegn. Skal vi få til dette, trenger vi å få en rask tilbakemelding fra dere om dere vil bli med oss på det sirkulære laget under Arendalsuka. Frist for tilbakemelding er 5. mai.

Vi tror at ved å være annerledes og tilby noe helt spesielt, så vil vi tiltrekke oss flest folk og få mest oppmerksomhet. Katedralen i seg selv med sin unike plassering vil skape interesse. Vi mener at den beste kommunikasjonen er å snakke både til publikums hode og hjerte. Det gjør vi med katedralen, som er en scene som signaliserer visjoner og positivitet. Vi vil vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og mener at vi oppnår mest ved å lage et interaktivt konsept hvor publikum inviteres til å se og høre om sirkulærøkonomi i praksis. På den måten får de med seg de gode eksemplene og historiene å fortelle videre. I tillegg vil vi kjøre en times debatt som er så god og relevant at den trekker fulle hus. Vårt mål er å skape en dag vi alle blir stolte av å være en del av – og som publikum vil snakke om.

Kostnaden for å bli en del av «Den sirkulære scenen» på Håpets Katedral er kr. 15.000 – 25.000 avhengig av bedrift og innhold. Da får du:

1)           Plass og deltagelse på Arendals mest fargerike og spektakulære scene

2)           Stand i et unikt konsept som viser sirkulærøkonomi i praksis

3)           Et foredrag/innlegg om eget selskap/løsning

4)           Film fra dagen som publiseres på sosiale medier

5)           Debatt – NCCE vil invitere politikere, eksperter og næringsliv til en diskusjon om 1-2 relevante utfordringer og problemstillinger

6)           Streaming av innleggene og debatt

7)           Samarbeid og nettverksbygging med de andre sirkulære bedriftene

8)           Profesjonell og målrettet kommunikasjon

Vil du/dere bli med på det sirkulære laget under Arendalsuka – ta kontakt med:

• NCCE: Tina Wågønes – tina.wagones@ncce.no 

• Håpets Katedral: Solveig Egeland – solveig@hopecathedral.no

Håpets katedral er en av våre sirkulære helter. Read more here

Håpets katedral er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt. Gjennom en 5 års byggeprosess er det, i tillegg til det fargesterke, solide byggverket, også skapt en inkluderende møteplass for folk i alle aldre, fra mange kulturer og religioner og fra ulike lag av samfunnet. Her har det vært bryllup, dåp, møter, konserter, debatter m.m.

Les mer om Håpets Katedral her

Årskonferansen 2023 ble to inspirerende dager. Takk til alle som deltok! Se film med glimt fra konferansen.

Årskonferansen ble arrangert 13. – 14. april i Drammen.

Dette ser vi tilbake på:

Et formelt årsmøte der medlemmer som var representert gjennomgikk og vedtok årsmelding, årsbudsjett, årsavgift for medlemmer, diverse forslag til endringer i klyngens vedtekter, samt nytt styre for året som kommer.

Vi ønsker det nye styret velkommen:

Styreleder (tidligere ordinært styremedlem): Thor Øyvind Stene (Stene Stål Gjenvinning)

Nestleder (tidligere styreleder): Terje Kirkeng (Lindum)

Nye styremedlemmer: Sigurd Sagen Vildåsen (Sintef), Nils Wilhelm Aulie (Miljø Norge) og Ole Jørgen Hanssen (tidligere varamedlem)

Gjenvalgte styremedlemmer: Mette Lene Falck-Pedersen (USN) og Reija Anneli Santala (Multiconsult).

Varamedlem: Tine Solberg Johansen (Østfold Avfallssortering) og Kjell-Arne Leinum (Skolt Miljøpark)

Se det nye styret her

Vi ønsker også å takke avtroppende styremedlemmer for innsatsen i året som har vært:

Avtroppende nestleder i styret: Ingar Skiaker (Fredrikstad næringsforening)

Avtroppende styremedlem: Sigrid Hilsen (Lindum)

Avtroppende varamedlem: Pål Jahre Nilsen (Scanship)

Årskonferansen fortsatte med faglig innhold med praktiske eksempler fra våre medlemmer:

Denne delen startet med et inspirasjonsforedrag fra Torry Pedersen, tidligere redaktør i VG, som stilte følgende spørsmål til forsamlingen: Finnes det noe å lære fra den digitale overgangen ​for den sirkulære økonomien?

Deretter fikk vi høre praktiske eksempler på utvikling av sirkulære forretningsmodeller fra noen av våre medlemmer:

Grønn Vekst Drammen​ – et økosystemisk samarbeid v/Toril Lislien, næringssjef i Drammen kommune, og prosjektleder Eirill Eckbo, USN

Er «håndterbart» en begrensning i en sirkulær forretningsmodell? v/Sverre Lorentsen, Solberg Industri AS

Grønne muligheter og løsninger v/Jakob Årsvold, Bergknapp AS

Fra avfall til råvare – hvordan øke sirkularitet i samfunnet​ v/Nils W. Aulie, Miljø Norge AS

Hvordan måler vi sirkularitet? v/Natalia Mathisen, forretningsutvikler i NCCE

Den første dagen ble avsluttet med en panelsamtale, der tema var “sirkulære næringsparker”. Deltakere i panelsamtalen var:

Benedikte B. Hansen, NCCE (ordstyrer)

Ole Jørgen Hanssen​, NORSUS

Tommy Rognstad, Statkraft Tofte AS

Gry Haugsnes, Den Magiske Fabrikken AS

Carl-Stener Garder, GG Gruppen AS

Den 14.04. startet vi dagen med en introduksjon til sirkulære forretningsmodeller av Sigurd S. Vildåsen (Sintef), før deltakerne gikk i gang med første runde med gruppearbeid.

Den andre runden med gruppearbeid ble introdusert med en gjennomgang av spørreundersøkelser som tidligere har blitt sendt ut til medlemmene om kompetansebehov, der Natalia Mathisen gjennomgikk svarene som har kommet inn.

Spesielt takk til alle som har svart, og bidratt til å gi oss et godt grunnlag for videre utvikling!

Gjennom gruppearbeid fikk medlemmene mulighet til å komme med innspill til hvordan klyngen kan utvikle seg videre, og skape et enda bedre tilbud til medlemmene i tiden fremover. Deltakerne som var med der fikk altså muligheten til å legge føringer for klyngens fokus og satsninger fremover, og vi gleder oss til å ta fatt på det som kom frem under disse samtalene!

Arbeidsgruppene i klyngen vil bli sentrale arenaer for medlemmer som ønsker å ta opp konkrete saker og muligheter, så disse gleder vi oss også til å bygge videre på – med innspill fra gruppearbeidene under Årskonferansen 2023.

Nyvalgt styreleder i NCCE, Thor Øyvind Gøtz Stene, har vokst opp med sirkulær økonomi. Oldefaren hans startet Stene Stål Gjenvinning AS for 95 år siden. Han mener samarbeid er nøkkelen for at NCCE skal lykkes. – For meg betyr det å jobbe sammen, å delta aktivt som medlem, ta del i diskusjoner, tørre å komme med ideer, tørre å spørre og lytte aktivt til hverandre, sier han.

Thor Øyvind Gøtz Stene ble valgt til ny styreleder av NCCEs medlemmer på årsmøtet i Drammen 13. april.

-Jeg vil gjerne først og fremst benytte anledningen til å takke medlemmene for tilliten. Jeg gleder meg til jobben, og er ydmyk for at jeg har fått lov, smiler han.

Han har vært styremedlem siden sammenslåingen av NCCE og No Waste! i fjor, og før det var han styremedlem i det gamle NCCE.

-Jeg var med på stiftelsesmøtet med gamle NCCE, og ble tatt opp i styret den dagen. Det har vært lærerikt og morsomt, og jeg har fått møte mange interessante mennesker. Jeg sa ja til å være med i styret fordi jeg ønsket å være med på noe nytt, noe bra, og å bidra med noe, sier han.

Flere styrelederverv

Nå skal han kombinere styreledervervet med jobben som miljøleder i Stene Stål Gjenvinning. I tillegg er han styreleder i Norsk Returmetallforening i Norsk industri – bransjeforeningen til alle som driver med gjenvinning av metall i Norge.

Jobben i Stene Stål Gjenvinning innebærer hovedansvar for utformingen og drift av ledelsessystemet som er sertifisert innen ISO 14001 (miljøledelse) og ISO 9001 (kvalitetsledelse), ansvaret for HMS-arbeid, internkontroll og kontroll med at lovverket følges. Stene Stål Gjenvinning har også eierinteresser i flere bedrifter, blant annet Metallco Kabel, Metallco Stene, Indre Østfold Gjenvinning og Hafsil, og han gjør den samme jobben for disse bedriftene.

Stene har utdannelse ved Hærens Befalsskole, samt bachelor innen økonomi og ledelse ved Høyskolen i Østfold med spesialisering innen bedriftsøkonomiske emner og innovasjon.

Familiehistorie med sirkulærøkonomi

Interessen for sirkulær økonomi kom tidlig.

-Stene Stål Gjenvinning ble startet av oldefaren min for 95 år siden. Farfaren min og to andre brødre tok over, og deretter faren min. Jeg er født inn i skraphandlerøkonomien. Hvis det er noen som har forstått sirkulær økonomi, så er det skraphandlere! Jeg har fått tankegangen inn med teskje fra jeg var liten: Det gjør ikke noe om noe er brukt, det er like bra. Det er jo det grunnleggende fundamentet med å være skraphandler, og det vi prøver å få til i større målestokk med den sirkulære økonomien, sier Stene som vokste opp med ekstrajobb og sommerjobb i familiebedriften.

Samarbeid er nøkkelen

Han er opptatt av å finne grønne løsninger som gir arbeidsplasser.

-Jeg synes NCCE-visjonen er god: «Sammen skaper vi grønn konkurransekraft». Den er veldig dekkende og i tråd med det som ble sagt under årsmøtet. Vi må jobbe sammen for å få suksess. Dette betyr at man ikke bare konsentrerer seg og deltar når det er noe en selv har interesse for, men også å delta aktivt når andre har behov for å fremme sine interesser og utfordringer, sier han.

-Hva vil du legge vekt på i arbeidet med NCCE videre?

-Vi jobber mot å få flere aktive medlemmer. Det er nøkkelen til å få det til. Noe er å møte opp og delta på treff, noe annet er å engasjere oss. Vi mennesker er redde for å dumme oss ut og si feil ting. Men vi må engasjere oss. Vi må møte opp og tørre og bli kjent med de andre. Det er lov med et par dumme ideer før det kommer en ide som er smart. Og den kan komme fra en som aldri har drevet med det vi snakker om, sier han.

Vil skape nye sirkler

NCCE har satt fokus på avfalls- og sidestrømmer, og dette er en av Stenes hjertesaker.

-De forskjellige avfallsfraksjonene er interessante. Dette ønsker jeg at NCCE fortsatt skal fokusere på. Her kan vi skape nye sirkler og virkelig gjøre en forskjell. Mye avfall har fantastiske egenskaper som vi ikke bruker i dag. For eksempel har mye av det farlige avfallet gode egenskaper. Med ny teknologi og samarbeid – kanskje mer av dette kan bevares og utnyttes?

Han er også opptatt av spesialisering innenfor avfallsbransjen.

-Det kan fort bli ødeleggende å spre seg for bredt. Avfallsbransjen består av mange som er gode på hver sine spesialfelt. Vi i Stene Stål Gjenvinning driver med grovt jernskrap. For at vi skal fortsette å være gode på jernskrap, kan vi ikke fokusere for mye på andre fraksjoner som for eksempel plast og kjemikalier. Det stjeler tid fra det vi virkelig er gode på. La spesialister få drive med det de er gode på. Jeg tror ikke nødvendigvis at totalleverandører av avfallshåndtering er positivt når vi nå skal gjennom det grønne skiftet, sier han.

Økonomi og design

-Hvordan skal vi få med oss flere på det grønne skiftet?

-Vi må vise til gode eksempler, og jeg mener økonomi må ligge til grunn. For eksempel når det gjelder offentlige innkjøp peker man ofte på summen og sier at dette er for dyrt. Vi må finne de løsningene som er bærekraftige, og vise at det er god økonomi. Dette kan NCCE bidra til. Vi kan fange opp de gode ideene, fasilitere og hjelpe til, og sette de riktige personene sammen, sier han.

-Hva er de største utfordringene rundt sirkulær økonomi og hva må til for å løse dem?

-Designsiden må tenke mer på produktet sitt som avfall. Det er den eneste måten man kan skikkelig få bukt med det som ikke kan gjenbrukes. De som driver med design av produkter må snakke med avfallsbransjen. I dag er tanken at de som håndterer avfallet skal løse utfordringene, men løsningen må være klar helt fra produktene lages. Trenger virkelig produktene å bestå av så mye forskjellig? Må det blandes slik at det ikke kan sorteres? Og dessuten må alle sirkulære produkter, også være bærekraftige, sier Thor Øyvind Gøtz Stene.

Se hvem han har med seg i det nye styret her.

24. mai er dagen og Asker er stedet! Den store sirkulærkonferansen har nå offentligjort det spennende programmet. I tillegg er dette vårens store møteplass for alle som jobber med sirkulær økonomi. Dette kan du ikke gå glipp av! Les mer og meld deg på her!

Cnytt, Circular Norway og NCCE står bak konferansen, og i år samarbeider vi med Asker kommune, Asker næringsforening og RE gründerhus. Konferansen holdes i Asker kulturhus.

Årets program presenterer de gode sirkulære løsningene som også sikrer kutt i klimagassutslipp, bevarer natur og reduserer uttak av råmaterialer. Her løftes beste sirkulære praksis innenfor industri, gjenvinning, ombruk, finans og omstilling av kommuner.

Over 40 foredragsholdere og hundrevis av tilhørere fra bedrifter, organisasjoner og kommune-Norge kommer.

Les mer på konferansens nettside!

Marine Pro har utviklet ulike løsninger som vasker og behandler fritids- og arbeidsbåter, uten å forurense. Neste steg er å hente ut kobberet fra slamstoffet og å gjenvinne biologisk materiale fra massen som vaskes av båtene.

Hvert år blir fritidsbåter i Norge påført over 400 tonn bunnstoff i form av maling og andre midler for å hindre marin begroing på båtene. Av dette er rundt 80 tonn biocider. Store deler av de miljøskadelige stoffene fra båtene havner til slutt i sjøen.

EU har en målsetning om forbud mot skadelige stoffer på båtene fra 2030. Svenske myndigheter har som mål at de skal ned fra 33 prosent kobberinnhold i 2022 til 8 prosent i 2027. I USA har delstaten Washington forbudt bruk av kobber på båter fra 2026. I Norge skal det utarbeides nasjonale regelendringer for terskelverdier for båter og båthavner.

Utvikler miljøvennlige løsninger

Men hvordan skal båtene da behandles og renses? Det fantes ingen god løsning for dette før Marine Pro tok utfordringen. Bedriften med hovedkontor på Slemmestad utvikler løsninger for miljøvennlig vask av små og mellomstore båter. For båter under 25 fot tilbyr bedriften skrogmatter i miljøvennlig materiale som både vasker og hindrer begroing mens båten ligger fortøyd. For båter opptil 60 fot er tilbudet et «sail in» skrogvaskeanlegg som løser begroingsproblematikken helt uten bruk av miljøgifter og utslipp. Her er en film som viser løsningene bedriften har utviklet:

Marine Pro har jobbet med denne problematikken siden 2013. Gründer og daglig leder Trond Stenslet har vært båteier siden 1982.

– Som båteier har jeg vært med på å søle til både på land og i vann. Gjennom jobben har jeg hatt nøkkelroller innen kvalitetsledelse, og i tillegg til at jeg er havnesjef på Slemmestad og har vært aktiv i båteierforeninger. Til sammen har dette ført til at jeg har stilt spørsmål ved at vi båteiere har fått ture fram uten at noen har stoppet oss. Forurensningsloven gjelder, men statsforvalteren viser til at det er kommunene som skal følge opp havner og marinaer. Det har vært ulik praksis rundt dette i de forskjellige kommunene, sier Stenslet.

– Siden 2013 har jeg spurt meg selv om hva vi kan gjøre annerledes. Det har ikke vært så mye fremgang når det gjelder båtvedlikehold, og det er også  noe mangel på kompetanse hos de som eier båtene. Man bruker blant annet et selvpolerende grunnstoff, altså en maling som fornyer seg under bruk. Rundt 80 prosent av disse stoffene havner i naturen. Sånn kan vi ikke ha det, sier han.

Har gjort avtaler med havner

Båteieren og havnesjefen Stenslet undersøkte om det fantes en ferdig løsning noe sted i verden, men fant ingenting. Det finnes svenske skrogvaskeløsninger som børster skroget rent, men hvor avfallet havner i sjøen.

– Jeg ville ikke ta hjem en halvgod løsning hvor vannet ikke renses. Vi startet derfor med å utvikle et anlegg som vasker skrogene og renser vaskevannet. Renseanlegget som er utviklet har myndighetsgodkjente terskelverdier for renset utslippsvann. Restfraksjoner (slammet) går til godkjent mottak, for eksempel Lindum, sier han.

Marine Pro har nå gjort avtaler med fire havner som skal bruke de miljøvennlige skrogmattene til de mindre båtene. Disse mattene leies ut slik at Marine Pro har kontroll på returen av dem. I tillegg er det andre havner som vurderer løsningen for de større båtene. Horten kommune har allerede tatt grep, og ønsker i 2023 å anskaffe en båtvaskemaskin. Asker kommune stiller rensekrav til alle båthavner på kommunal grunn.

Satser i Norge og Sverige først

Siden ingen i hele verden har utviklet samme løsninger som Marine Pro, er markedet stort.

– Markedspotensialet i den vestlige verden er på 26 millioner fritidsbåter, hvor mer enn halvparten er påvirket av marin begroing, sier Stenslet.

I første omgang satser selskapet i Norge og Sverige.

– Sverige har vært tidlig ute med regelverk på grunn av tilstanden i Østersjøen, hvor de har et samarbeid med Finland. Vi tror også at Tyskland kommer til å innføre totalforbud mot disse stoffene på fritidsbåter. Det finnes ingen som gjør noe i nærheten av det vi tilbyr, så det kan hende at vi etablerer et svensk aksjebolag kommende år, sier Stenslet.

Vil bruke ressursene i slammet

Samtidig jobber Marine Pro med nye løsninger, ikke minst med tanke på sirkulære kjeder.

– Vi jobber med å kunne regenerere kobber fra restslammet fra renseprosessen. Vi setter opp et prosjekt sammen med Lindum for å se om verdistoffer som kobber kan finnes og leveres til noen som trenger det. Vi tenker også på en transformeringsprosess som er å fjerne eksisterende bunnstoff, og påføring ny giftfri «future coating» med de riktige egenskapene for båtskrog, sier han.

Selskapet ser også på mulighetene for å gjenvinne marinbiologisk materiale av slammet etter at et forbud mot miljøfiendtlige bunnstoff-produkter er etablert.

– Den marine begroingen som børstes av båtene kan brukes som innsatsstoffer til bruk i oppdrettsnæringen. Vi har hatt møter med fagfolk i oppdrettsnæringen om dette, og marin biomasse er ettertraktet. Biomassen brukes da i oppdrett av larver som igjen blir mat for fisken. Dernest potensielt, og på sikt, kan vi også levere marinbiologisk materiale til landbruket som et alternativ til annen gjødsling. Vi samarbeider med Lindum for å finne ut hvordan vi kan gjøre dette, og har fått god mottakelse av ideen flere steder, sier han.

Planer om nye løsninger

Møtene med oppdrettsnæringen har også ført til planer om skrogvask av servicebåtene som brukes innenfor denne næringen.

– Dette er et løp som gjøres parallelt med de andre planene. Disse servicebåtene på 50-60 fot, er stadig vekk på slipp og blir rengjort. Vi har en konkret løsning i tankene og ser hva vi kan få til utover året, sier Stenslet.

Den samme løsningen kan være aktuelt for andre båter i denne størrelsen, som redningsbåter, politibåter og brannbåter.

I tillegg jobber bedriften med å rigge tilleggsfunksjoner som skal arbeide under vannlinja. Planen er å analysere hva som finnes på båtskrogene, noe som kan kombineres med å vurdere båtenes tilstand.

– Vi står bedre på tre bein enn på to bein, sier Trond Stenslet om den brede satsningen. Han var med på å starte klyngen No Waste, som ble slått sammen med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi i fjor. Samarbeidet med andre medlemmer i NCCE er verdifullt for oss, som for eksempel Lindum, sier han.

Følg Marine Pro her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

NCCE har i samarbeid med Eyde-klyngen arrangert arbeidsverksted på side- og avfallsstrømmer på Øra. Gruppene gikk i detalj i de ulike fraksjonene og flere konkrete løsninger ble avdekket. I tillegg fikk vi besøke de helt nye anleggene til Metallco Sortering og Hydrovolt.

14. mars møttes deltakerne til arbeidsverksted i Fredrikstad. Stine Skagestad i Eyde-klyngen og Natalia Mathisen i NCCE ledet programmet. I tillegg til gode diskusjoner og gruppearbeid, holdt Future Materials et innlegg om mulighetene som ligger i katapultsenteret. I etterkant av arbeidsverkstedet var det omvisning hos Hydrovolt og Metallco Kabel og Sortering.

– Det var kjekt å samle så mange kompetente mennesker, og å se at det ble bra samtale og intens jobbing. En spesiell takk til Skolt og Metallco Kabel som presenterte sine side- og avfallsstrømmer. Det var gøy å se at det kom konkrete innspill på neste steg for å ta disse i bruk, gjennom arbeidet som ble gjort. Takk også til Future Materials for presentasjon av spennende muligheter, sier forretningsutvikler Natalia Mathisen i NCCE.

NCCE fortsetter å kartlegge data på side- og avfallsstrømmene hos medlemmene. Effekten av kartleggingen skal være nye, lønnsomme produkter og verdikjeder. Her samarbeider NCCE med flere aktører for å skape muligheter for medlemmene. NCCE planlegger også samarbeid med flere næringshager for å kartlegge side- og avfallsstrømmer hos små og mellomstore bedrifter.

En stor takk til alle deltakerne, og ikke minst Eyde-klyngen for metode, og Metallco Sortering og Hydrovolt som tok oss imot på omvisning.

Vi gleder oss til å følge resultatene fra dagen.