Næringsminister Jan Christian Vestre la onsdag frem regjeringens mineralstrategi. I strategien legger regjeringen opp til at norsk mineralnæring skal bidra til en mer sirkulær økonomi gjennom økt ressursutnyttelse og at behovet for deponering reduseres til et minimum.

Mineralstrategien har fem satsingsområder som skal bidra til mer sirkulære forretningsmodeller, raskere realisering av nye mineralprosjekter, tydeligere vektlegging av klima og miljø og sterkere internasjonale partnerskap.

Regjeringen vil at norsk mineralnæring skal bidra til den sirkulære økonomien gjennom disse punktene:

Mer bærekraftig

I strategien er det også noen tiltak for at norsk mineralnæring skal bli mer bærekraftig. Regjeringen vil blant annet:

• Etablere en nullvisjon om bruk av kjemikalier som ikke er miljøsertifisert.
• Ha et mål om nullutslippsmaskiner fra 2030.
• Bedre dialog, tidlig involvering og urfolksvederlag også utenfor Finnmark.

Gjenbruk er hovedregelen

– Gjenbruk og resirkulering må være hovedregelen. Men for at vi skal lykkes med det grønne og digitale skiftet trenger vi også mer utvinning. Nye prosjekter må utvikles på en måte som sikrer både miljømessige og sosiale hensyn. Norge skal være best i klassen når det kommer til bærekraft, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Metaller og mineraler er en forutsetning for å gjennomføre det grønne og digitale skiftet, og med denne strategien tar vi sats for å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, sier han.

Regjeringen vil også vurdere virkemidler som bidrar til at lønnsomme prosjekter får tilgang til privat kapital.

– Vi bør bruke hele den næringspolitiske verktøykassen. Derfor vil vi blant annet vurdere om det skal opprettes et eget statlig mineralselskap eller fond for å sikre lønnsom og bærekraftig utvikling av kritiske råvareressurser, sier Vestre.

30 millioner til mineralsatsingen

Det er allerede bevilget 30 millioner kroner til mineralsatsningen. Pengene skal bidra til å utnytte det norske potensialet ytterligere og legge til rette for en mer bærekraftig mineralnæring gjennom økt kartlegging og forskningsinnsats, skriver regjeringen i pressemeldingen.

– Det er behov for mer kartlegging av mineralressursene. Miljømessig og sosial bærekraft, teknologi og sirkulærøkonomi, er områder hvor det er behov for kunnskap og forskning. Til sammen er det så langt bevilget 30 millioner kroner ekstra til dette, sier næringsministeren.

Les pressemeldingen fra regjeringen her.

Les hele mineralstrategien her.

(Foto bildet øverst: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor)

Den 4. mai ble det organisert en temakveld og guidet omvisning for lokalsamfunnet på Den Magiske Fabrikken, som ligger i Rygg miljøpark i Tønsberg.

Kvelden har vært planlagt og organisert som et samarbeid mellom “The Magic Factory”, Reklima, Vesar (Kunnskaps- og Opplevelsessenteret) og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Arrangementet var den første av flere planlagte tilsvarende kvelder, der målet er å utvikle et godt besøksopplegg hos Den Magiske Fabrikken og bidra til å inspirere innbyggerne til å «være med på dugnaden», og til å ta eierskap til den viktige jobben som ligger foran oss som et samfunn. 

Det var omtrent 80 personer påmeldt, og disse ble fordelt på to ulike tidspunkt med omtrent 40 personer i hver gruppe. Deltakerne var fra lokalsamfunnet, frivillige organisasjoner og andre privatpersoner som ønsket å se og lære.

Dette fikk deltakerne oppleve på temakvelden: 

• Høre om viktigheten av kildesortering og riktig håndtering av våre ressurser, for å sikre en mest mulig sirkulær økonomi v/Kunnskaps- og Opplevelsessenteret. 

• Høre om Reklima og den utviklingen som gjøres med tomater og andre produkter. 

• Høre om og se biogassanlegget til Den Magiske Fabrikken. 

• Smake tomatene fra Den Magiske Fabrikken mens de ga sin evaluering av opplegget. 

Gjennom hele kvelden kom det mange gode spørsmål fra engasjerte og interesserte besøkende. Ansvarsgruppen ser frem til å utvikle dette videre, slik at flere kan få muligheten til å se og lære hvordan vi på best mulig måte kan bruke jordens ressurser på en bærekraftig måte! 

Den store sirkulærkonferansen ble en dag fylt av gode foredrag og kloke samtaler på scenen. Nå kan du se opptak av hele konferansen. Logg deg inn for å se, lære og bli inspirert.

Gikk du glipp av Den store sirkulærkonferansen? Eller var du der, men vil gjerne se noe på nytt? Nå har du muligheten på Vimeo.

Filmer fra enkeltinnlegg ligger her.

Passord: sirkulær

Filmer fra de tematiske sesjonene ligger her.

Passord: sirkulær

Over 40 foredragsholdere og mange kloke panelsamtaler. Bedrifter, kommuner, organisasjoner og andre som er opptatt av sirkulær økonomi fylte salen i Asker kulturhus. I tillegg var det rundt 200 som fulgte konferansen på nett.

I løpet av dagen var vi innom verdensledende teknologi på sirkulære løsninger og fikk høre om hvordan vi kan lykkes med forsyningssikkerhet og ombruk av råvarer. Vi fikk også vite hvordan skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og nye arbeidsplasser.

På ettermiddagen var ett av temaene hvordan vi skal engasjere forbrukeren i sirkulærøkonomi. Et annet tema var nye krav og produsentansvar.

Vi fikk også høre mer om sirkulærøkonomi og ombruk i byggenæringen. Et annet viktig spørsmål som ble belyst og debattert var hvordan vi skal finansiere omstillingen til en sirkulær økonomi.

Se detaljene i programmet her.

I pausene var det mulighet til å besøke de som hadde stands utenfor salen, mange gode produkter ble vist fram. Nye kontakter ble knyttet og praten gikk livlig.

Helt på slutten av dagen ble to gjeve priser delt ut:

Asker kommunes bærekraftspris: Bergans! Read more here

Årets sirkulære bedrift: TOMRA! Read more here

Her er en liten fotokavalkade fra dagen:

TOMRA er kåret til Årets sirkulære bedrift 2023.  Selskapet får prisen for å være en ledende global aktør som lykkes med en sirkulær økonomi. TOMRA leverer løsninger til globale behov som sortering av plast, en mer bærekraftig matproduksjon og gjenvinning av kritiske råmaterialer.

Prisen ble delt ut under Den store sirkulærkonferansen 24. mai. Petter Planke, som var en av TOMRAs gründere, mottok prisen sammen med administrerende direktør Tove Andersen.

– Det er virkelig en stor inspirasjon å motta denne prisen basert på en 51 år gammel ide fra våre grunnleggere Petter og Tore Planke, sier Tove Andersen.

TOMRA har levert avansert sensorteknologi med verdensledende automater i over 50 år, og har 75 prosent av det globale markedet for pant av drikkeflaskeemballasje med 80.000 installasjoner i mer enn 60 land. TOMRA bidrar også til økt driftseffektivitet og trygg matforsyning via sensorsortering av frø og mat, og utvinner og gjenvinner metaller og mineraler.

– Vi har store ambisjoner for fremtiden, og ønsker å lede ressursrevolusjonen på tvers av bransjer, sier Andersen.

Fant løsningen

Selskapet ble startet av brødrene Petter og Tore Planke i 1972, og siden har TOMRA utviklet sin kjernevirksomhet til å møte verdens behov og levere en sorteringsteknologi som nødvendig for bærekraft og det grønne skiftet.

– Vi tenkte for 50 år siden at verden kan ikke bli «bruk og kast». Her må noen lage gode, effektive løsninger som passer for alle, sier Petter Planke.

– Det gikk kun et halvår så tenkte vi at vi skulle erobre verden. Og det er akkurat det TOMRA har gjort. Men vi hadde drømmen, sier han.

Verdensledende

Kåringen ble gjort i konkurranse med 19 andre virksomheter, og juryen bestod av juryleder Ola Elvestuen, Natalia Mathisen fra Norsk senter for sirkulær økonomi og Alexander Christiansen fra Circular Norway.

– Årets sirkulære bedrift er en bedrift fra Asker som har en sirkulær forretningsidé de har utviklet til å bli verdensledende og spille en nøkkelrolle globalt for å lykkes med det grønne skiftet, sa Ola Elvestuen.

Prisen er opprettet på initiativ fra Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, Circular Norway og Cnytt. Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats for omstilling til sirkulære økonomi i norsk næringsliv og norske kommuner. Juryen skal løfte frem en virksomhet som utmerker seg innenfor sirkulære forretningsmodeller og slik bidrar til å bevare råmaterialer lengre i kretsløpet, bidra til kutt i CO2-utslipp og redusere avfall.

Prisen gis til en bedrift eller kommune som har fått gode og konkrete resultater innenfor omstilling til sirkulærøkonomi og som inspirerer andre med sine resultater.

Vinneren av Asker kommunes bærekraftspris for 2023 er Bergans AS. Årets prisvinner har basert hele sin virksomhet på bærekraft, sirkulærøkonomi og grønn konkurransekraft, skriver juryen i sin begrunnelse.

Prisen ble delt ut under Den store sirkulærkonferansen 24. mai.

– Årets prisvinner har et stort miljøengasjement og arbeider for å redusere ressursforbruk og klimaavtrykket gjennom å drifte, videreutvikle og lansere nye sirkulære forretningsmodeller ved å tilby reparasjon, bruktsalg, redesign og utleie av sine produkter, sa Askers ordfører Lene Conradi da hun delte ut prisen.

-Prisvinneren er opptatt av å være en åpen, raus og inkluderende bedrift, både i egen organisasjon og med tanke på sine målgrupper. De har et bredt mangfold i bedriften, med 10 ulike nasjonaliteter. Virksomheten bidrar til arbeidet mot sosial ulikhet gjennom samarbeidet med NAV om arbeidsinkludering, samarbeidet med arbeidsinkluderingsbedriften Asker Produkt og som medlem av Etisk Handel, sa Conradi.

Mange gode kandidater

Asker kommunes bærekraftspris deles ut i samarbeid med Asker Næringsforening og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Det var 17 nominerte til prisen, og 11 av disse tilfredstilte juryens vurderingskriterier.

-Det har vært en glede for juryen å vurdere så mange gode kandidater til Asker kommunes Bærekraftspris. Mangfoldet av kandidater viser at vi har flere og flere bedrifter som setter bærekraftsarbeidet på dagsorden og tar det inn i sin forretningsmodell, sa daglig leder Tina Wågønes i NCCE, som har vært juryleder.

Vandrepris fra strandrydding

Prisen er på 25.000 kroner. I tillegg får vinneren en vandrepris som er laget i samarbeid med Miljøpatruljen, Avdeling for aktivitet og utvikling, NAV Asker. Miljøpatruljen har ukentlige strandryddinger på strender i Asker. Søppelet de plukker blir enten sortert og kastet, eller blir til kunst. Den unike vandreprisen er laget av ting som er funnet på stranden. Pinnene på kunstverket symboliserer tre dimensjoner innen bærekraft: Miljø, økonomi og sosiale forhold. Låsen på prisen symboliserer forpliktelsen vi har og viktigheten av å holde bærekreftsmålene. Neste år vil vandreprisen gå videre til neste års vinner.

Vi gratulerer!

N2 Applied har utviklet en banebrytende løsning som vil gjøre landbruket mer sirkulært, redusere utslipp og samtidig erstatte kunstgjødsel. EU har støttet selskapet med hele 18 millioner euro. N2 Applied har inngått samarbeid med et tysk selskap som er global leverandør, og nå står de på startstreken i USA.

N2 Applied har skapt en unik løsning for lokal og sirkulær produksjon av gjødsel. En plasmareaktor produserer nitrogen fra luft, og deretter tilføres nitrogenet i husdyrmøkk. Teknologien sørger for at nitrogeninnholdet i møkka fordobles, noe som gir bedre avlinger. Samtidig hindres ammoniakken i møkka fra å fordampe i luften og karbonet fra å omdannes til metan, men blir i stedet viktige ingredienser i sluttproduktet. Denne foredlede møkka omtales som «supermøkk».

Maskinen som gjør møkk til supergjødsel er bygget inn i en container som hver gård kan ha. Dermed blir gården selvforsynt med organisk gjødsel som inneholder mer nitrogen, gir mindre utslipp og gjør kunstgjødsel overflødig. Se en film om N2 Applied-løsningen:

Eneste i verden

Selskapet ble grunnlagt av Grete Sønsteby og Rune Ingels i 2010.

– Grete hadde lang erfaring fra lederposisjoner i selskaper som jobbet med fornybar energi, mens Rune var ekspert på nitrogen etter å ha jobbet 30 år i Yara. All kunstgjødsel er i dag laget ved bruk av gass eller kull, noe som ikke kan fortsette. Grete og Rune skjønte at noe måtte skje hvis vi skal ha en bærekraftig produksjon, sier Trond Lund som er leder for forretningsutvikling i N2 Applied.

De to gründerne begynte å jobbe med en løsning i 2010, og i 2017 startet de med å hente inn kapital til selskapet. I dag har selskapet 53 ansatte og er alene i verden om løsningen de har utviklet.

Løser flere utfordringer samtidig

– Forskningen som er gjort på vårt produkt viser at teknologien forbedrer avlingene med rundt 40 prosent, reduserer klimagassutslippene fra en melkegård med opptil 30 prosent og reduserer luftforurensning med rundt 50 prosent, sier Trond Lund.

Han sier at en omstilling i landbruket er nødvendig hvis vi skal nå målene om kutt i klimagassutslipp innen 2050, samtidig som verdens matproduksjon opprettholdes.

– De fleste land har et ønske om å kunne forsyne sin egen befolkning med mat. Landbruk er et større tema i mange andre land enn det er i Norge. Bærekraftig matproduksjon er sentralt i EU, sammen med spørsmålet om hvordan løse klimakrisen og forurensingskrisen. Vår ambisjon er å løse dette med ny teknologi, utviklet i Norge, sier Lund.

– EU har sagt at det ikke er tvil om at dette er en løsning som trengs. For oss betyr denne støtten mye. Vi må ha langsiktige penger, og det er et godt skussmål for selskapet vårt at EU har valgt å investere så mye. EU gjør et svært grundig arbeid når de undersøker hvem de vil støtte, og 15 millioner er det maksimale beløpet man kan få. Investeringen gjør det enklere for andre investorer å ta en beslutning. FN sier at nitrogen-forurensningen gjør at EU taper rundt 40-50 milliarder euro hvert år. Dette blir forurensing både i luft og hav. Da er det bedre å bruke det til matproduksjon. Det er en enkel melding, sier han.

I tillegg har EU støttet selskapet med 3 millioner euro gjennom Horisont Europa.

Samarbeid med global leverandør

Sist høst inngikk N2 Applied og tyske GEA Farm Technologies et strategisk samarbeid. GEA er en global leverandør av utstyr til kjøtt- og meieribransjen.

– Avtalen betyr at det er mye aktivitet i Tyskland nå. Vi bistår GEA med å starte produksjon, og med design og testing. De første maskinene der skal produseres i september. I tillegg bistår vi GEA med å få løsningen ut i markedet. Samtidig fortsetter vi med å utvikle løsningen innenfor andre segmenter og å videreutvikle teknologien. Det er alltid noe som kan forbedres, sier han.

Lanseres i USA

N2 Applied har kontor i Asker og teknologisenter på Strand gård på Svene i Buskerud. I tillegg har selskapet ansatte i England og Nederland. Maskinen er blitt testet mange steder i Norge, i tillegg til Sverige, Finland, Danmark, Nederland, Tyskland, England, Skottland, Irland og Wales. I disse dager lanseres løsningen i USA, som jo er et enormt jordbruksland.

– Det kom i gang gjennom et samarbeid med meieriindustrien i USA. Vi har startet et prosjekt med Newtrient, som er eid 50 prosent av den amerikanske meierindustrien. I tillegg har staten New York støttet prosjektet. Vi skal teste ut hvordan vi kan løse avrenning med miljøvennlig og klimavennlig produksjon, sier Lund.

To meldinger til regjeringen

N2 Applied har i mange år vært et aktivt medlem i NCCE.

– Vi sitter blant annet i styringsgruppa i bedriftsnettverket «Food Circle» som startet i No Waste!, hvor vi blant annet har utviklet et produkt i samarbeid med Lindum. Relevante samarbeidsaktiviteter er viktig for oss ved å være medlem i NCCE, sier Lund.

– Hvordan kan norske myndigheter legge bedre til rette for løsningen dere har utviklet?

– Det er to hovedmeldinger. Vi mener støttesystemene bør være teknologinøytrale og basert på en objektiv vurdering av klimanytten. Altså at støtten rettes mot det som virker. Norske teknologibedrifter trenger en forutsigbarhet slik at du vet hva du skal dokumentere for å få støtte, sier han.

Det andre punktet gjelder intensjonsavtalen mellom bondeorganisasjonene og regjeringen om reduksjon av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket. Partene har forpliktet seg til å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i årene 2021 – 2030.

– Det er viktig at det er bøndene som får støtte til dette. Hvis pengene går til prosjekter og analyser, så sitter bonden der uten å få noe igjen for å drive bærekraftig. Bøndene må få støtte til å gjennomføre klimaavtalen, sier Trond Lund.

Følg N2 Applied her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Fredrikstad kommune inngår en treårig samarbeidsavtale med NCCE. Samarbeidsavtalen legger grunnlaget for et forpliktende samarbeid mellom kommunen og NCCE, og skal bidra til å styrke konkurransekraften blant bedriftene i regionen.

Avtalen innebærer blant annet at kommunen gir et økonomisk tilskudd til NCCE på til sammen 1.500.000 kroner.

– Dette er en viktig avtale. Fredrikstad kommune skal være en pådriver for sirkulær omstilling og bidra til at det skapes flere grønne arbeidsplasser i Fredrikstad. Det er flere regioner som er i startgropa med å danne næringsklynger innen sirkulærøkonomi og konkurransen om fagmiljøer er tøff. Samarbeidsavtalen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi vil styrke både vår posisjon som Norges sirkulære hovedstad og arbeidet med grønn omstilling, sier ordfører Siri Martinsen.

– En hovedinnsats i samarbeidet med NCCE vil være å posisjonere Fredrikstad i arbeidet med grønn omstilling. I Fredrikstad har vi jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke og vi har kommet lengre enn de fleste. Samtidig må vi fortsatt jobbe for å styrke Fredrikstads tiltrekningskraft på nye kompetansemiljøer og bedriftsetableringer innen det grønne skiftet, sier næringssjef i Fredrikstad kommune, Kari Halvorsrud.

Leter etter prosjektleder

– Samarbeid mellom myndigheter, privat og offentlig næringsliv, akademia, forskning og kapital er avgjørende for å lykkes med å skape et mer sirkulært samfunn. Derfor er denne samarbeidsavtalen svært viktig for oss, sier styreleder i NCCE, Thor Øyvind Gøtz Stene.

– Vi leter nå etter en regional prosjektleder som kan bistå oss med å nå målene i samarbeidsavtalen, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.

Les mer om samarbeidsavtalen her

Hvordan vi kan få bleiene ut av restavfallsdunken og skape rene strømmer inn til et gjenvinningsanlegg for bleier? Bachelorstudentene Anna Egeberg Krogh og Nina Kristin Gulbrandsen fra Høgskolen i Østfold vil finne svaret på det. NCCE-medlem Østfold Avfallssortering er samarbeidspartner i prosjektet.

Bleier utgjør så mye som 8 prosent av alt restavfall som i dag går til forbrenning. Dette betyr at det er omtrent 110.000 tonn bleier som går i restavfallet her i Norge hvert år. Tall fra Fredrikstad i 2021 viser at bleiene utgjør litt over 5 prosent av restavfallet hos familier med bleiebarn, mens det er 37 – 38 prosent av restavfallet i barnehager og sykehjem.

– Bleiene inneholder mange verdifulle materialer. Vi ville derfor undersøke hvordan disse ressursene kan tas i bruk på nytt, sier Nina Kristin Gulbrandsen og Anna Egeberg Krogh.

Trefiber og plast

København kommune er i gang med et lignende prosjekt, og tall derfra viser at bleiene inneholder omtrent 7 – 18 prosent trefibre/cellulose, 10 prosent plast (PE og PP), 4 – 10 prosent SAPs (Super Absorbent Polymers), strikk, tape og lim, i tillegg til 60 – 70 prosent urin og avføring.

– Hvis vi finner en lønnsom måte å gjenvinne materialet i bleiene, vil det være et viktig bidrag til å nå EUs krav om å gjenvinne 65 prosent av husholdningsavfall og lignende avfall innen 2035, sier Nina og Anna.

Positive forbrukere og kommuner

Gjennom forprosjektet fikk de mange klare svar. Forbrukerne var i all hovedsak positive til konseptet og tematikken, og også kommunene viste stor interesse for mulig gjenvinning av bleier. De gjorde også undersøkelser hos leverandører av teknologiløsninger.

– Det finnes tilgjengelig teknologi der det er bevis for velfungerende metoder med håndfaste og gode resultater. Til nå virker Arn BV i Nijmegen i Nederland sin teknologi mest lovende. De har både et anlegg i drift, og kan vise til konkrete og gode resultater fra teknologien sin, sier de.

Det nederlandske selskapet har også funnet et marked for plasten de gjenvinner av bleier. Den blir sendt videre til et selskap som oppgraderer den og selger den videre til blant annet BMW.

– Vi ser at det ikke bare er et skifte i bransjer som trenger plast i sine produkter, men også at det er et internasjonalt skifte i forhold til handel, produksjon og gjenvinning av plast. Store produsenter som Volvo og Kia har allerede endret på produksjonen sin for å kunne bruke plast som har vært gjenvunnet, sier Anna og Nina.

Rask utvikling i Nederland

De positive resultatene av forprosjektet gjorde at de videreførte forskningen i bachelorprosjektet.

Her har de jobbet med å finne den beste løsningen for et gjenvinningsanlegg, kartlagt mulige avfallsstrømmer og mengder inn til gjenvinningsanlegget, sett på klimaregnskapet, sett på økonomi og hvordan denne løsningen kan gjøres attraktiv for kommunene, vurdert potensielle synergier med København kommune og undersøkt med mulige investorer for å drifte et gjenvinningsanlegg. I tillegg har de besøkt anlegget Arn BV i Nijmegen i Nederland.

– Vi ønsket å observere og se med egne øyne hvordan anlegget fungerer, og om dette er noe vi kan få til i Norge også. Vi mener det er mulig med den samme teknologien. Nederland har kommet veldig langt på kort tid. Da vi begynte å snakke om dette for to år siden, så hadde de kun en pilot. Nå skal de bygge tre nye anlegg, sier de.

Studentene har utarbeidet en konseptskisse for et økosystem med et gjenvinningsanlegg for bleier. Planen er å dekke et område med avfall fra 2 millioner mennesker, noe som gir rundt 40.000 tonn bleier i året.

– Til dette har vi jobbet med å mobilisere interessenter. Det er viktig å få med blant annet barnehager, kommuner og sykehus. Og vi har møtt stor interesse hos alle, sier de.

De har vært i kontakt med kommuner fra Trondheim og sørover, og opplever nå stadig at de blir kontaktet med ønske om foredrag.

ØAS bidrar i prosjektet

Østfold Avfallssortering (ØAS) har vært samarbeidspartner fra første stund. Driftssjef Asbjørn Solberg-Eriksen har fulgt studentene gjennom både forprosjekt og bacheloroppgave. Det var også han som satte studentene på sporet av temaet.

– For nesten to år siden hadde jeg et annet prosjekt for NCCE og ØAS om retur av batterier. Jeg snakket med Asbjørn om innsamling av batterier, og han nevnte bleier. Hvorfor kan ikke bleier gjenvinnes? Dette ble såkornet til oppgaven vår. Og på den tiden hadde jeg selv to bleiebarn, og jeg så hvor store mengder bleier det ble, sier Nina.

Asbjørn Solberg-Eriksen har hatt jevnlige møter med studentene, og har blant annet bidratt med bransjekunnskap og nettverk.

– Ett av våre formål er å bidra til at våre eierkommuner øker gjenvinningsgraden sin. ØAS skal ikke drive med bleiesortering eller -gjenvinning, men vi er med fordi det er interessant å se om det er grunnlag for å a vare på noen av disse ressursene. Gjennom prosjektet har studentene funnet ut at det er stor interesse for bleiesortering i kommunene, sier han.

– Jeg håper de kommer videre med prosjektet, og at det kan bygges et slikt anlegg etter hvert, sier Asbjørn Solberg-Eriksen.

Søker investorer

Anna Egeberg Krogh og Nina Kristin Gulbrandsen vil gjerne jobbe videre med prosjektet etter at bacheloroppgaven er levert.

– Det avhenger av at vi kan få samarbeidspartnere på økonomien, så vi ser etter investorer som vil jobbe videre med dette, sier de.

De to studentene er opptatt av miljø, og var aldri i tvil om at bachelorprosjektet måtte være noe som var nyttig i det grønne skiftet.

– Vi vil jobbe for at vi alle forvalter ressursene våre slik at kommende generasjoner kan leve like verdige liv som oss, om ikke bedre. Vi vil bidra og være en del av løsningen, sier de.

14. – 18. august ligger Håpets katedral til kai i Arendal og vil antagelig bli byens mest besøkte scene. Dette symbolsterke bygget er et eksempel på sirkulærøkonomi i praksis, og en unik mulighet for oss i NCCE til å sette sirkulærøkonomi på agendaen.

Håpets katedral har tilbudt oss å bruke katedralen onsdag 16. august, og vi håper å kunne fylle opp en hel dag i sirkulærøkonomiens tegn. Skal vi få til dette, trenger vi å få en rask tilbakemelding fra dere om dere vil bli med oss på det sirkulære laget under Arendalsuka. Frist for tilbakemelding er 5. mai.

Vi tror at ved å være annerledes og tilby noe helt spesielt, så vil vi tiltrekke oss flest folk og få mest oppmerksomhet. Katedralen i seg selv med sin unike plassering vil skape interesse. Vi mener at den beste kommunikasjonen er å snakke både til publikums hode og hjerte. Det gjør vi med katedralen, som er en scene som signaliserer visjoner og positivitet. Vi vil vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og mener at vi oppnår mest ved å lage et interaktivt konsept hvor publikum inviteres til å se og høre om sirkulærøkonomi i praksis. På den måten får de med seg de gode eksemplene og historiene å fortelle videre. I tillegg vil vi kjøre en times debatt som er så god og relevant at den trekker fulle hus. Vårt mål er å skape en dag vi alle blir stolte av å være en del av – og som publikum vil snakke om.

Kostnaden for å bli en del av «Den sirkulære scenen» på Håpets Katedral er kr. 15.000 – 25.000 avhengig av bedrift og innhold. Da får du:

1)           Plass og deltagelse på Arendals mest fargerike og spektakulære scene

2)           Stand i et unikt konsept som viser sirkulærøkonomi i praksis

3)           Et foredrag/innlegg om eget selskap/løsning

4)           Film fra dagen som publiseres på sosiale medier

5)           Debatt – NCCE vil invitere politikere, eksperter og næringsliv til en diskusjon om 1-2 relevante utfordringer og problemstillinger

6)           Streaming av innleggene og debatt

7)           Samarbeid og nettverksbygging med de andre sirkulære bedriftene

8)           Profesjonell og målrettet kommunikasjon

Vil du/dere bli med på det sirkulære laget under Arendalsuka – ta kontakt med:

• NCCE: Tina Wågønes – tina.wagones@ncce.no 

• Håpets Katedral: Solveig Egeland – solveig@hopecathedral.no

Håpets katedral er en av våre sirkulære helter. Read more here

Håpets katedral er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt. Gjennom en 5 års byggeprosess er det, i tillegg til det fargesterke, solide byggverket, også skapt en inkluderende møteplass for folk i alle aldre, fra mange kulturer og religioner og fra ulike lag av samfunnet. Her har det vært bryllup, dåp, møter, konserter, debatter m.m.

Les mer om Håpets Katedral her