Nå kan du se opptakene fra Den store sirkulærkonferansen 2024. Du finner alle innlegg, samtaler og prisutdelinger på NCCEs YouTube-kanal.
Tag: Bærekraft
Se opptakene fra Den store sirkulærkonferansen 2024
Pungdom UB har skapt en ungdomsbedrift av ideen om å bruke sjøpunghotell til å rense Oslofjorden, samtidig som de engasjerer ungdom gjennom miljøgruppen Pungdommen og bevisstgjør om fjordens problemer. Nå deltar de i Europamesterskapet for ungdomsbedrifter på Sicilia 2. – 5. juli.
NCCE heier på fremtidens sirkulære helter! En av dem er Pungdom UB fra Elvebakken videregående skole i Oslo. Ungdomsbedriften ble kåret til Norges Beste Ungdomsbedrift i nasjonalmesterskapet 2024 hos Ungt Entreprenørskap i mai.
Senere i mai vant de også den prestisjefylte internasjonale konkurransen Euronext Blue Innovation Award, i regi av JA Europe. Les mer om det her.
Sjøpunghotell
Ungdomsbedriften jobber for å redde Oslofjorden. Utslipp fra har satt økosystemene i fjorden i fare. Pungdom UB presenterer en løsning på de økte nivåene av nitrogen og næringssalter i fjorden gjennom å sette ut filtrerende sjøpunghotell for sjøpungarten ciona intestinalis. Sjøpunghotellene filtrerer vannet, før de høstes og gjenbrukes. Ungdomsbedriften fokuserer på en bærekraftig, sirkulær økonomi.
I tillegg har Pungdom UB dannet miljøgruppen Pungdommen som gjennomfører miljøaksjoner som strandrydding og sjøpungverksted, og som jobber med å øke oppmerksomheten rundt det som skjer i Oslofjorden.
Les mer om Pungdom UB på nettsiden deres.
Vant NM i Ung Bedrift
«Årets vinner av NM i Ung Bedrift har blåst juryen av banen, både med sitt faglige og sosiale grunnarbeid. Ideen deres enkel og bærekraftig, skalerbar og ikke minst genial. De løser en gigantisk miljømessig utfordring på en innovativ måte, og har allerede bevist at de klarer å mobilisere, skape engasjement og tjene penger samtidig. En samlet jury håper inderlig at de lykkes», skrev juryen i sin begrunnelse.
Les mer og se andre prisvinnere i pressemelding fra Ungt Entreprenørskap.
Bærekraftspris
Pungdom, som består av Hedda Aarhus, Katie Chen, Celine Lunde Harsem, Francis Ambrose Des Bouverie og Theodor Strøm-Thrane, vant også flere andre priser i mesterskapet, blant annet Bærekraftprisen. «Som det er kjent, har Oslofjorden store bærekraftutfordringer i dag. Imidlertid tilbyr denne ungdomsbedriften konkrete løsninger på dette. Alle tre dimensjoner av bærekraftkonseptet er svært godt ivaretatt, og det er klart for juryen at bedriften har tenkt på FNs bærekraftsmål sitt motto, ‘leave no one behind.’ Denne bedriften engasjerer lokalsamfunnet til å bidra fordi det er sammen vi finner de gode bærekraftige løsningene. Vinneren møter tydelig kriteriene for prisen, og vi ser frem til å følge denne ungdomsbedriftens reise videre», skrev juryen.
Fra scenen uttrykte de nye nasjonale mesterne stor tilfredshet og nevnte at de har lagt ned mye hardt arbeid mot nasjonalmesterskapet i Ungt Entreprenørskap. De sa også at de ikke forventet å vinne den mest prestisjefylte prisen siden nivået blant alle ungdomsbedriftene var veldig høyt.
NORSUS er pionér på livsløpsanalyser
Forskningsinstituttet i Fredrikstad har jobbet med sirkulærøkonomi i mer enn 30 år, og er ett av Europas ledende fagmiljøer på dette. Samarbeidet med næringslivet er viktig. – Vår rolle er å være kunnskapsleverandør slik at bedriftene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier forskningssjef Kari-Anne Lyng.
NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning begynte å jobbe med sirkulærøkonomi lenge før begrepet fantes. Den gangen het instituttet Østfoldforskning, og satte en helt ny agenda da de startet med bærekraftsforskning i form av miljø- og ressurseffektivitet allerede i 1988.
– Østfoldforskning begynte å arbeide med forebyggende miljøvern og renere produksjon, det vil si å unngå at avfall og forurensing oppsto i den enkelte bedrift, å redusere svinn og holde ressurser i omløp. Dette representerte en endring fra kontrollerende strategier til å jobbe forebyggende, sier Kari-Anne Lyng, som er forskningssjef og seniorforsker ved NORSUS.
Livsløpsvurderinger
Samtidig begynte instituttet å forske ved hjelp av livsløpsvurderinger (LCA). En LCA er en helhetlig kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger fra et produkt eller en tjeneste. En ser på hele livsløpet til produktet, fra uttak av råvarer i naturen til produktet ender som avfall eller blir til ressurser i nye produkter. Og det er ikke bare selve materialet i produktet eller produktsystemet som undersøkes, men også alle materialer og energikilder som brukes til produksjon, transport og vedlikehold. Gjennom livsløpsvurderingen av et produkt får man informasjon om hvilke miljøproblemer som er de viktigste, og hvor i livsløpet disse oppstår. Denne kunnskapen kan brukes til å forbedre produktets miljøprestasjon.
– Vi har hatt kollegaer som har vært med på å utvikle denne metodikken helt fra starten. Fokus gikk fra å bare se på utslipp fra produksjon til å se på hele livsløpet. Dette er helt sentralt i overgangen til en sirkulær økonomi, siden det også er viktig å tenke igjennom hva som skal skje med produktet etter endt levetid sier Kari-Anne Lyng.
Les mer om LCA-metodikken her.
Industrial symbiosis
Denne forskningen og at NORSUS ligger i Fredrikstad ble oppstarten til det unike samarbeidet mellom industribedriftene på Øra.
– På 90-tallet startet vi opp med prosjekter rundt industriell symbiose på Øra, og jobbet med samhandling mellom bedrifter. Vår rolle er å være kunnskapsleverandør slik at bedriftene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier hun.
I løpet av årene som har gått er metodene utviklet videre. Sammen med bedrifter og offentlige aktører har NORSUS kartlagt og redusert miljøbelastninger, ofte med økonomisk gevinst. I dag har NORSUS 35 ansatte involvert i en rekke prosjekter og et bredt spekter av forskning.
– Vår kompetanse om å benytte livsløpsmetodikk til å vurdere produkter og tjenesters miljøpåvirkning kan brukes innenfor ulike områder, og kan brukes som en del av helhetlige bærekraftsvurderinger. Vi er ikke spisset på en spesiell bransje, men jobber innenfor mange områder. På den måten har vi et bredt nedslagsfelt som gjør at vi kan koble sammen ulike bransjer. Kunnskapsoverføring og samarbeid på tvers av sektorene er spesielt viktig når vi snakker om sirkulærøkonomi, sier hun.
Mange prosjekter
– Hva er NORSUS’ viktigste prosjekter rundt sirkulærøkonomi i dag?
– Veldig mange av våre prosjekter handler om sirkulærøkonomi. Jeg vil trekke fram industriell symbiose som vi har sammen med aktører på Øra. Og EarthresQue som handler om gjenvinning av overskuddsmasser. Dessuten har vi Grønn plattform-prosjektet Re3plast som skal utvikle sirkulære løsninger for plastemballasje til mat. Og «Se min brukte kjole» som er et forskningsprosjekt hvor vi ser på tekstiler, og hva som skal til for å øke gjenbruk av tekstiler. Alt vi gjør baserer seg på samme tankesett, og vi bruker verdikjedetankegang og livsløpsmetodikk, sier Lyng.
11. september kan du få vite mer om NORSUS og samarbeidspartnerne på Øra sitt arbeid rundt industriell symbiose. Konferansen «Industriell symbiose – hvorfor, hvordan og innspill til virkemidler» arrangeres i Fredrikstad med et spennende program. Les mer og meld deg på her.
Samarbeid med næringslivet
Samarbeid med næringslivet er avgjørende når NORSUS utvikler kunnskap og metoder som bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.
– Det er ikke vi som kan gjøre endringen. Vi utvikler ny kunnskap som kan være en god beslutningsstøtte, mens det er noen andre som skal implementere de nye løsningene. Derfor trenger vi å jobbe i nettverk og samarbeider tett med bedrifter, samtidig som er vi en uavhengig part.
– Dere er aktive NCCE-medlemmer og sitter også i styret. Hvorfor er dette viktig?
– NCCE er en viktig arena for oss siden det er det største nettverket i Norge som jobber med sirkulærøkonomi. NORSUS har mye å bidra med i nettverket, både gjennom å tilby forskning og å dele vår kunnskap. For oss er det dessuten en arena for å utvikle nye forskningsprosjekter, sier hun.
NORSUS jobber med mange prosjekter sammen med andre NCCE-medlemmer.
Ulike typer forskning
Instituttet jobber både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og har en miks av ulike typer prosjekter. En type er oppdragsforskning der en bedrift kontakter NORSUS for å få analyser for å finne ut hvilken løsning som er mest bærekraftig. I tillegg jobber NORSUS med mer langsiktige forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet eller EU, i partnerskap med både bedrifter og andre forskningsmiljøer.
Les mer om NORSUS’ forskning her.
– I tillegg til å bruke livsløpsmetodikk til å vurdere miljøbelastninger for produkter, jobber vi også med å videreutvikle metodene. Det er behov for å kontinuerlig oppdatere dataene vi baserer oss på, hvordan vi beregner og hvilke indikatorer vi skal inkludere. Blant annet må det vurderes om en gjenvinningsprosess skal ansees som avfallshåndtering eller en produksjonsprosess, eller om belastninger og gevinster skal fordeles mellom produktet som gjenvinnes og produktet som består av gjenvunnet materiale. Vi jobber også med hvordan vi skal kvantifisere og beregne effekter av mikroplast. Det er viktig at metodene er oppdaterte for å gi best mulig beslutningsstøtte, sier hun.
Sirkulærøkonomien fremover
– Basert på forskningen hos dere: Hvor går veien videre for sirkulærøkonomi i Norge? Hva vil avgjøre om vi får det til?
– Vi ser at det er store ambisjoner knyttet til økt utsortering og gjenvinning. En av de største utfordringene er å redusere forbruk og øke gjenbruk, og det er vanskelig å finne forretningsmodeller som er lønnsomme. Derfor må myndighetene komme med virkemidler som gjør at ressursene sluses i rett retning. Det er viktig at det blir et godt marked både for brukte produkter og gjenvunnet materiale. Det er også nødvendig at store aktører går foran og stiller krav til produktene de kjøper. Det kan være krav om gjenvunnet materiale eller at de stiller krav til at produktene er designet for lang levetid og at de kan repareres. Vi må ha et livsløpsperspektiv. Vi kan ikke bare se på belastning og kostnader ved å produsere, men må tenke litt lenger enn det, fastslår Kari-Anne Lyng.
Om NORSUS:
NORSUS er et ideelt, privat forskningsinstitutt der overskudd føres tilbake til virksomheten. Instituttet eies av Østfold fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, Indre Østfold Regionråd, Østfold Energi, COWI, Høgskolen i Østfold og et utvalg av de ansatte.
Les mer og følg NORSUS her:
Holt & Paulsen er nytt medlem i NCCE. Kommunikasjonsbyrået vil bidra til det grønne skiftet.
– Vi ønsker å fremme produkter og tjenester som er bærekraftige og respektfulle for mennesker og miljø, og å jobbe med kunder som deler disse verdiene, sier Tord F. Paulsen, partner i Holt & Paulsen.
Endringskommunikasjon som gir verdi
– Mange bedrifter synes det er vanskelig å komme i gang med bærekraftsarbeidet, sier Tord. – Det er en jungel med sertifiseringer og rapporteringskrav samt ulike ønsker og prioriteringer internt. Derfor bistår vi små og mellomstore bedrifter med å utvikle en bærekraftstrategi med gode, realistiske mål. Strategien blir et verktøy gjennomføring. Så er det er vår jobb å gjøre disse tankene og tiltakene om til forståelige og tydelige kommunikasjon som leder til handling. Norsk Dyremat, Norges største hermetikk produsent, greide med vår hjelp å vise hvordan de forvalter sine råvarer sirkulært og hvilket potensiale det har. Dette var til stor hjelp da de landet en stor investering.
De gode historiene skaper endring
Kommunikasjonsbyrået jobber både med strategien og med kommunikasjonen av den, blant annet gjennom å lage nettsider. – Vi lager gjerne en strategi først der de sier hva de ønsker å gjøre, og som danner grunnlaget for valgene fremover. Dette må være ærlig og ekte. Deretter jobbes det internt med å sette i gang prosjekter som gjør at de når målene. Og så må vi greie å kommunisere dette både internt og eksternt, sier Paulsen.
Sosial bærekraft gir motiverte ansatte
– En fellesnevner for våre kunder er at de ikke konkurrer utelukkende på pris, de er nødt til å vise hvilke fordeler deres produkt eller tjenester har. Et annet likehetstrekk hos våre kunder er at de ansatte blir prioritert høyt. Ofte kommer vi inn når det skjer forandringer, og i større prosesser er det viktig at de ansatte blir hørt og får komme med innspill. Enten bedriften har laget en strategi på forhånd eller vi bistår med den, er de ansattes stemme viktig, sier han.
Personlig interesse
Det er personlig interesse som gjør at Holt & Paulsen jobber med bærekraft og sirkulærøkonomi.
– Vi har alltid jobbet med kvalitet. Derfor var det naturlig for oss å fokusere på bærekraftig vekst. Å jobbe strategisk med bærekraft gir ofte kostnadsbesparelser, tilgang på kapital og fornøyde ansatte. Å vise hva Restaurant K2, som har en Michelin-stjerne og Norges eneste grønne Michelin-stjerne, gjør har vært veldig givende, sier han.
Kommunikasjonsbyrået selv har satt bærekraft øverst på egen profil.
– Vi gleder oss til å bli kjent med nettverket, og ønsker å være medlem i NCCE fordi vi vil komme i kontakt med folk som er interessert i å fremme sirkulær økonomi. Vi ønsker å lære mer om hva andre har gjort, og se hvilke resultater de har. Dette er store valg for bedriftene, og det er viktig at flest mulig lykkes. Nå vil vi bruke den erfaringen og kunnskapen vi har slik at andre og kan lykkes med bærekraft som er meningsfull og lønnsom – for bedriften og verden, avslutter Tord F. Paulsen.
Den store sirkulærkonferansen ble arrangert i Asker kulturhus tirsdag 14. mai, og onsdag 15. mai fulgte KS opp med Sirkulær Praksis. Det ble to dager fulle av inspirasjon, gode samtaler, nye kontakter – og ikke minst mange sirkulære helter på scenen og i salen!
Konferansen er et samarbeid mellom Norsk senter for sirkulær økonomi, Circular Norway, Asker kommune og KS. I år bidro også SINTEF, NOAH, Signify, RENAS, Kommunalbanken, Asker næringsforening og RE Gründerhus til konferansen.
– Sirkulærøkonomi angår oss alle, både hjemme, på jobb og som samfunnsaktører. Skal vi få til en endring for å ivareta ressursene våre på en mer bærekraftig måte, som er essensen i sirkulærøkonomien, er vi nødt til å samarbeide. Det vi gjør hjemme er like viktig som det vi gjør på jobb. Alt henter vi fra naturen – og forbruket vårt må stå i forhold til hva kloden vår greier å produsere – og hvor mye avfall den kan håndtere, sa NCCEs daglige leder TinaWågønes da hun ønsket velkommen til konferansen sammen med Askers ordfører Lene Conradi og daglig leder Alexander Christiansen i Circular Norway.
– Næringslivet er en viktig motor i det grønne skiftet. Vi trenger kunnskap og inspirasjon til hvordan vi kan endre dagens forretningsmodeller fra bruk- og kast til å bli mer sirkulære. Og for at dette skal bli lønnsomt – må vi som forbrukere og innkjøpere være villige til å tenke nytt i forhold til hvordan vi tar våre valg. Vi er så heldige å ha med oss mange flotte innledere som skal dele av sin kunnskap og erfaring her i dag, innenfor mange ulike områder, og som til sammen blir viktige deler av det store puslespillet, sa Tina.
Se opptak fra konferansen på NCCEs YouTube-kanal
Her er noen glimt fra de to dagene, i tilfeldig rekkefølge:
.
(Foto: Aurora Torres Heyerdahl, Den store sirkulærkonferansen)
Mepex fikk Asker kommunes bærekraftspris 2024
Vinneren av Asker kommunes bærekraftspris for 2024 er Mepex Consult AS. – Prisvinneren har i over 30 år har vært en katalysator for endring til en mer bærekraftig bruk av ressursene i samfunnet. De har vært pådrivere og pionerer for å få til konkrete endringer som tar bedre vare på jordas miljø og naturressurser, skriver juryen i begrunnelsen.
– Jeg vil takke alle kundene våre og samarbeidspartnerne som har tillit til oss, og ikke minst Asker kommune for denne gjeve prisen, sa daglig leder Frode Syversen da Mepex fikk prisen under Den store sirkulærkonferansen.
Prisen ble overrakt av Askers ordfører Lene Conradi og daglig leder Tina Wågønes i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, som har vært juryleder.
Bærekraft, sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft
Juryen skriver videre: «Virksomheten har et ledende fagmiljø, med en god kombinasjon av kvinner og menn i ulik alder. De er opptatt av å være en inkluderende og endringsvillig bedrift, med:
- ansettelse av medarbeidere som er på omskolering og trenger arbeidserfaring
- insentiver for de ansatte til å bli mer bærekraftige, særlig i forhold til transport,
- egen firmabil/el-bil for de ansatte til bruk i jobben
- kontinuerlig jobbing med måling av resultater og miljøforbedring,
er ISO90001 og 14001 sertifisert
Virksomheten har et klart samfunnsoppdrag med å bistå andre organisasjoner med å nå sine miljømål, gjennom blant annet:
- detaljerte analyser av avfallsstrømmer, avfallsmengder, sporbarhet
- digitale løsninger for klimaregnskap og andre analyser som gir kundene oversikt over sitt klimaavtrykk og verktøy for å redusere utslippene
- rådgivning om sirkulære løsninger for kommuner og bedrifter
- prosjektledelse ved utbygging av sorterings- og gjenvinningsanlegg
Som et miljørådgivningsselskap jobber de tett mot myndigheteneog bistår med implementering av nytt regelverk og gode løsninger for realisering av en sirkulær økonomi.
Prisvinneren er en svært miljøengasjert gjeng som har basert hele sin virksomhet på bærekraft, sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft.»
Mepex er en av NCCEs sirkulære helter. Les intervju fra oktober 2023
Se mer Mepex’ nettside
.
Skal synliggjøre bærekraftig utvikling
Prisen skal bidra til å synliggjøre Askersamfunnet som en seriøs bidragsyter innen bærekraftig utvikling, sirkulærøkonomi og grønn konkurransekraft. Kandidatene til prisen bedømmes av en bredt sammensatt jury med medlemmer utnevnt av Asker kommune.
Kriteriene som har blitt vurdert er:
- Arbeider med omstilling av drift mot modeller som bedre ivaretar verdier
- Legger til rette for inkludering og mangfold
- Fokus på ressursforvaltning med lavere utslipp
- Operasjonalisering innenfor Asker kommune sine fire prioriterte endringsområder
Juryen fikk i år inn 17 nominerte, hvor 13 tilfredsstilte kravene i statuttene.
Følgende kandidater ble evaluert av juryen: Syverstad gård, Mepex, Marine Pro, Møbelmeglerne, Sisters in Business, Jodacare, Statkraft Tofte, I-sustain, Øst-riv, Hurum Elektro, Berger Gård, KreatiVerdi og Best Vindusvern.
Juryen har bestått av juryleder Tina Wågønes (NCCE), Steinar Bustad (ANF), Ragnhild Guddal (Sparebank1), Frode Syversen (Mepex), Fredrik Brodtkorb (RE Gründerhus), Jan Kåre Melsæther (NAV Asker), Tale Skage Torjussen (Asker kommune) og Asbjørn Flo (Asker kommune). Frode Syversen fra Mepex var naturlig nok inhabil og deltok ikke i sluttevalueringen.
Loopfront AS vant pitchekonkurransen for Norges ledende sirkulære startups under Den store sirkulærkonferansen 14. mai. Loopfront har utviklet en plattform som fremmer gjenbruk og resirkulering av byggematerialer.
Konkurransen ble gjennomført av RE Gründerhus og Den store Sirkulærkonferansen, og åtte oppstartselskaper presenterte sine bærekraftige løsninger og forretningsmodeller innen sirkulær økonomi. Disse var plukket ut blant 35 søkere.
Pitchekonkurransen ble gjennomført som først post på programmet tirsdag morgen, og vinneren ble utropt under konferansen senere på dagen.
Utmerker seg
Arrangementet fremhevet en rekke imponerende selskaper som jobber mot en mer sirkulær økonomi. Etter intense presentasjoner og nøye vurderinger ble Loopfront AS kåret til vinner.
– Loopfront AS utmerker seg med sitt store potensial og en imponerende kundebase som strekker seg utover Norges grenser. I en jungel av mange plattformer har Loopfront bevist at de skiller seg ut ved å ha betalende kunder. Dette viser deres evne til å levere verdi og skape en bærekraftig forretningsmodell, skriver juryen i sin begrunnelse.
Loopfront AS tilbyr en plattform som fremmer gjenbruk og resirkulering av byggematerialer, noe som bidrar til å redusere avfall og karbonavtrykk i byggebransjen. Deres løsning har allerede fått betydelig trekkraft, både nasjonalt og internasjonalt.
Stolte
– Vi i Loopfront er utrolig stolte av å bli kåret til «Årets sirkulære startup 2024» på selveste sirkulærkonferansen i Asker. Dette er veldig stort for oss og vi håper at vi kan inspirere til at mange andre startups også prøver seg innen sirkulær økonomi! sier Michael Curtis, Chief Circularity Officer i Loopfront.
Nivået mellom selskapene i konkurransen var svært høyt, og juryen fant det utfordrende å kåre bare én vinner. Juryen besto av et investorpanel fra Norselab, Sandwater, Summa Equity, Connect Øst, Climate Point, Ræder-Bing og Kjeller Innovasjon, som alle var imponerte over kvaliteten på løsningene som ble presentert.
.
Les mer om de 8 selskapene som pitchet:
FINN ble kåret til vinner av ‘Årets sirkulære bedrift 2024’ under Den Store Sirkulærkonferansen i Asker kulturhus, tirsdag 14. mai. Selskapet får prisen for å ha endret vår holdning og adferd til ombruk, og inspirert andre oppstartsbedrifter gjennom to tiår.
– Vi gratulerer til «vår alles digitale plattform for ombruk» – et selskap som har drevet omstillingen til en sirkulær økonomi gjennom deling, ombruk gjennom digitale forretningsmodeller i over to tiår. FINN har endret våre holdninger – og dermed skapt nye handlinger! sier juryleder Ola Elvestuen (V).
Juryen mener selskapet er et ypperlig eksempel på god omstilling. FINN har tatt kjerneoppgaven rubrikkannonser og flyttet disse over i en digital hverdag med stor suksess.
Stolt vinner
Viseadministrerende direktør i FINN.no, Eddie Sjøli, er stolt.
– På vegne av alle i FINN kan jeg si at vi er veldig stolte og glade over å bli kåret til Årets sirkulære bedrift 2024. For oss er denne prisen et bevis på at vi lykkes med å levere et godt produkt til norske forbrukere og at vi gjennom markedsplassen vår er med på å skape et mer bærekraftig samfunn.
– Et av våre store mål er nettopp det å bidra til sirkulærøkonomi ved å få forbrukere til å velge brukt fremfor nytt, og vi ønsker å gjøre det trygt og enkelt å ta bærekraftige valg.
Det var bærekraftsansansvarlig for FINN Nordic, Anja Bergstrøm, som mottok prisen på vegne av FINN under tirsdagens utdeling av prisen i Asker kulturhus.
– Å vinne en slik pris betyr ikke at vi kan «hvile på laurbærene». I FINN jobber vi knallhardt hver eneste dag for å skape den absolutt beste markedsplassen for våre brukere, og gjøre det bærekraftige valget til det enkleste valget. Dette skal vi fortsette med, ikke bare nå, men også i fremtiden, sa Bergstrøm under utdelingen.
– Vi heier på det norske folk som tar de gode valgene. FINN hjelper folk til selv å være superhelter for ombruk. Det motiverer oss til mer innovasjon i våre tjenester.
Bred nominasjon
I år var det 26 nominasjoner på selskap innenfor tekstil, bygg, forbruk, IT, avfall og rådgivning. Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats for omstilling til sirkulærøkonomi i norsk næringsliv og kommuner. Kåringen ble utørt av en jury består av Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør Skift, Danat Tekie, radgiver Deloitte, Tina Wågønes, leder Norsk senter for sirkulærøkonomi, Alexander Christiansen, leder Circular Norway og juryleder Ola Elvestuen.
Årskonferanse med fokus på industriell symbiose
Takk for en hyggelig årskonferanse i Fredrikstad. Det er alltid inspirerende å bli bedre kjent med medlemmene våre, både faglig og sosialt.
Det formelle årsmøtet ble holdt først på dagen, og nytt styre ble valgt. Nils W. Aulie har sluttet i Miljø Norge, og gikk dermed også ut av NCCEs styre. Vi takker for god innsats! Kjell-Arne Leinum, Skolt miljøpark, går fra vara til ordinært styremedlem. Og Kristofer Larsen, NOAH, er nytt varamedlem. Se styret her
Årskonferansen startet med «sirkulære hemmeligheter» av Cathrine Finstad, både morsomt og treffende med tanke på hva som skal til for å skape tillitsbyggende relasjoner som grunnlag for samarbeid i en klynge.
Årets faglige tema var industriell symbiose, med innledning av Åse Toril Gustavsen, Østfold fylkeskommune, som fortalte om 4-partssamarbeidets ambisjon om å etablere 100 grønne og klimanøytrale industri- og næringsparker i Norge innen 2030, med minst to i hvert fylke. 4-parts samarbeidet består av fylkeskommunene, SIVA, IN og Forskningsrådet.
Deretter fikk vi en introduksjon til Norges fremste industripark på industriell symbiose – Øra, av Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker NORSUS.
Etter lunsj fikk vi en «guidet tur» rundt Øra med bedriftsbesøk hos Frevar og Borg Havn. Stor takk til alle som bidro med innlegg og omvisninger – og alle våre deltagere som bidro til en vellykket årskonferanse!
Se film fra årskonferansen her:
Se fotoglimt fra årskonferansen her:
Regjeringen har nå lagt frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi. – Sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klima- og miljømålene. Det kunne derfor være nyttig om noen fikk i oppdrag å utforme ulike scenarioer med hva som skal til av virkemidler for å nå målene i 2030, som sammen med ekspertgruppens rapport vil gi et grunnlag for å ta beslutninger om prioritering av virkemidler, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.
Tre år etter at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi ble lansert, ble Handlingsplan for en sirkulær økonomi lagt frem den 14. mars, av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsminister Jan Christian Vestre. Handlingsplanen er ganske kortsiktig og gjelder bare for perioden 2024-25.
– Det er ingen store overraskelser i planen, den inneholder mer en oppsummering av pågående aktiviteter, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.
Hun legger til at NCCEs medlemmer ikke har ventet på Regjeringens plan, men i stedet hele tiden har jobbet aktivt med å gjøre Norge mer sirkulært gjennom å utvikle innovative løsninger i nye sirkulære verdikjeder.
– Hvis Norge skal være et foregangsland innen sirkulær økonomi bør planen inneholde noe mer enn tiltakene i EU som Norge skal følge opp. Men samtidig er det positivt at Norge vil følge EU med tanke på utforming av regelverk, og at statlige FoUI-virkemidler og kapital innrettes mot sirkulærøkonomi og samarbeid, sier hun.
Ekspertgruppe
Regjeringen har nå oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet, og som skal levere en rapport innen april 2025. To av NCCEs medlemmer er representert i utvalget, Marit Aursand fra Sintef og Thomas Hartnik fra NIBIO.
– Det er positivt at to av NCCEs medlemmer er representert i ekspertgruppen oppnevnt av regjeringen, og som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet. Det blir interessant å høre hva som kommer ut av deres rapport i april 2025, forhåpentligvis konkrete tiltak og en tidshorisont på dette, sier Tina Wågønes.
Selv om NCCEs medlemmer konstant har drevet – og driver – den sirkulære utviklingen videre, hadde mange håpet på en mer konkret handlingsplan. Hvis ekspertgruppen hadde blitt nedsatt allerede da strategien kom i 2021, kunne resultatet av arbeidet i gruppen dannet grunnlag for handlingsplanen nå.
Les også: NCCE-medlemmer: Kom med innspill om handlingsplanen