FREVAR KF sørger for rent drikkevann, energigjenvinning av avfall, produksjon av biogass, rensing av avløpsvann og avfallssortering for privatpersoner og bedrifter i Fredrikstad, og omtales som motor i den industrielle symbiosen på Øra. Innovasjon og ny teknologi er sentralt når anleggene utvikles videre.

«FREVAR er en av de mest spennende miljøbedriftene i Norge. Vi produserer prosessdamp til lokal industri, biogass til busser og andre transportmidler, fjernvarme til næring og private, rent drikkevann til hele Fredrikstad og Hvaler, renser avløpet for hele Fredrikstad og Hvaler, tar miljøgifter ut av kretsløpet, løser avfallsproblemer for private og næring, håndterer forurensede masser for utbyggere, tar imot grovavfall fra private husholdninger, har vært ISO-sertifisert på miljø siden 2000, er en god nabo til et naturreservat og er en del av Fredrikstad kommune» er oppsummeringen i selskapets årsrapport for 2023.

Todelt virksomhet

FREVAR ble stiftet i 2002 som en videreføring av to tidligere interkommunale selskaper, og overtok dermed blant annet vannverket som hadde vært i drift siden 1950-tallet og avløpsrenseanlegget fra 1989. Dagens FREVAR eier og driver Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering.

– Vi driver i dag en todelt virksomhet hvor den ene delen er å levere samfunnskritiske tjenester til innbyggerne i Fredrikstad og Hvaler, og den andre er forretningsdrift knyttet mot avfall og energi, sier direktør Johnny Sundby.

Biogass

Selskapet har rundt 90 ansatte, og utvikling av nye ideer er sentralt. Blant annet var FREVAR tidlig ute med å bygge biogassanlegg.

– Vi var ganske tidlig ute nasjonalt med å bygge et anlegg basert på avløpsslam. Og vi så at vi kunne øke biogassproduksjonen med å tilsette andre organiske avfallsfraksjoner, sier Sundby.

Selskapet hadde tidlig et oppgraderingsanlegg, og bygget deretter en stor råtnetank som doblet produksjonen av biogass. Biogassen blir foredlet til drivstoffkvalitet.

– Vi opprettet Fredrikstad biogass sammen med busselskapet. Dette rullet på, og vi så dette som et nytt forretningsområde. Vi bygget biogassfabrikken i 2014, og la til grunn å produsere biogass basert på matavfall og andre stoffer. Deretter inngikk vi en avtale med Gasum om distribusjon, sier Sundby.

Biogassen fra Fredrikstad kan dermed ende opp både i andre deler av Norge og i Sverige.

– Biogassanlegget var et førstegenerasjonsanlegg, og da det ble bygget var man veldig fokusert på at man ikke skulle bruke mye penger på dette. Dette har vært en krevende reise med mye læring for FREVARS del. Blant annet har det vært økonomisk krevende, men for inneværende år er vi nær et balansepunkt. Vi står nå på terskelen av å investere i et nytt oppgraderingsanlegg som skal være i drift i 2025. Det er økt interesse for biogass, vi ser at nye aktører ønsker dette, også industri, som vil bruke biogassen som energi, sier han.

Se film om biogassanlegget her:

Vannproduksjon

Vannverket er en annen stor del av FREVARS virksomhet, og det har vært drevet vannproduksjon siden tidlig på 1950-tallet. 

– Det som kjennetegner vårt område, og mye av resten av Østfold, er lavlandsvassdrag. Det betyr at vi har hatt avansert drikkevannsproduksjon med fullrenseanlegg på drikkevann, og teknologien har utviklet seg over tid. Denne teknologien blir nå tatt i bruk andre steder. I disse dager kjører vi pilotprosjekt med aktivt kull for å forbedre drikkevannskvaliteten, sier Sundby.

– Vi har planlagt i mange år at vi skal bygge et kullfilteranelegg, men nå bruker vi aktivt kull i de filtrene vi har allerede. Dermed slipper vi unna med lavere kostnader, sier han.

Se film om vannverket her:

Det har også vært en utvikling i samarbeidet mellom kommunene.

  – Vannproduksjonen blir mer og mer robust. Siden 2012 har de tre største vannverkene i Østfold vært koblet sammen gjennom en vannverksledning. Det gir en robust og bra vannforsyning, og har endret måten vi planlegger vedlikehold. Nå kan vi ta ut en større del av produksjonen ved oppgraderinger fordi vi får vann fra de andre, sier han.

Gjenvinningsstasjon

Gjenvinningsstasjonen er også et sted med mye aktivitet, og FREVAR jobber hele tiden med forbedringer også her. Stasjonen tar imot grovavfall fra husholdningene i Fredrikstad kommune og drives etter selvkostprinsippet.

– Stasjonen er populær. Det er et bra tilbud til kundene. Med økende materialgjenvinningskrav så skaper det større utfordringer for innbyggerne. Det er ikke alltid enkelt å vite hva som skal sorteres hvor. Vi må derfor tilpasse dette, og jobber med en ny løsning. Den innebærer ny teknologi slik at vi kan skille privatkunder og næringskunder, og også skille ut de som kommer fra nabokommunene. Tjenesten er betalt for og er til for innbyggerne i Fredrikstad. Denne høsten vil det være byggearbeider på området med etablering av ny vektstasjon, og det blir litt redusert kapasitet i denne fasen, sier han.

Se film om gjenvinningsstasjonen:

– Det har jo vært store endringer siden FREVAR ble stiftet. Hvordan har folks forhold til avfall/ressurser endret seg? 

– Vi merker at kravene og forventningene til å ta vare på ressursene er økende, og det er noe vi heier på. Det er hårete mål som settes i forhold til materialgjenvinning. Veldig mange av kundene på gjenvinningsstasjonen synes det er vanskeligere å sortere riktig. Litt av utfordringen er å lage god nok informasjon til kundene om hvordan sortere riktig, sier Sundby.

 Han mener også at produsentene må ta sin del av jobben.

– Mye er laget uten at det er tenkt på at det skal gjenvinnes. Kunden står der med en stol som inneholder både tekstil, tre, metall osv. Hvor skal den sorteres? Vi håper at det blir et økende fokus på design for resirkulering, og her ser vi allerede en endring i måten å tenke på. Det er en grense for hva som er mulig med kildesorteringsløsninger alene, sier han.

Og har også merket en endring i måten andre ser på de som jobber med avfall.

– Det har blitt mye mer spennende å jobbe med avfall. Du var nødvendigvis ikke festens midtpunkt når du jobbet med avfall, men nå blir man oftere spurt om avfallshåndtering når folk får høre hva man jobber med. Flere og flere er opptatt av ikke bare å bli kvitt avfallet, men at det også blir behandlet på en god måte, smiler han.

Industrial symbiosis

FREVAR har en sentral plass i den industrielle symbiosen på Øra, blant annet ved å energigjenvinne avfall som ikke kan ombrukes eller materialgjenvinnes. FREVAR produserer damp ved forbrenning av restavfall, der dampen benyttes av industrien som erstatning for fyringsolje, naturgass og elektrisitet. Energigjenvinningsanlegget ble satt i drift i 1984, og der blir avfallet omdannet til høytrykksdamp som blir energikilde for både industrien og fjernvarmenettet i Fredrikstad. Fra industrien får FREVAR også oppvarmet kjølevann som brukes i vannbehandlingsanlegget.

– Det har alltid vært en del avfall som har kommet denne veien fra industrien. Men tidligere var det ikke noe fjernvarmenett i Fredrikstad som kunne utnytte energien fra avfall. Mange bedrifter ønsket å utnytte energien på denne måten, og vi hadde store energimottakere tett på. Vi begynte med med Kronos Titan og Denofa som store energikunder, og startet samarbeidet med Fredrikstad fjernvarme, sier han.

Se mer om energigjenvinningsanlegget her:

Men den industrielle symbiosen inneholder mer.

– Det finnes også aktører på Øra som jobber med avfall som gjør dem til naturlige nedstrømmsaktører. Som at batterier naturligvis går til Batteriretur. Vi får også fraksjoner fra andre aktører, så det henger godt sammen på Øra. Når det dukker opp nye aktører med en avfallsstrøm, så kommer det fort diskusjoner om dette er noe vi utnytte, sier han.

Trues av virkemidlene

Under konferansen blir det også satt fokus på at FREVARS virksomhet trues av dagens virkemidler. Fordi FREVAR er så tett koblet mot nærliggende industri, har norske myndigheter definert energigjenvinningsanlegget som et samforbrenningsanlegg. Konsekvens at FREVAR sammen med to forbrenningsanlegg i Sarpsborg, inngår i EUs kvotehandelssystem. De må betale klimakvoter for sine fossile klimagassutslipp i tillegg til forbrenningsavgift. Dette gir skjeve konkurransevilkår slik at mindre energieffektive forbrenningsanlegg i og utenfor Norge vil få et konkurransefortrinn.

– Myndighetenes klassifisering av FREVAR og de to andre anleggene som kvotepliktige innebærer at de anleggene som er desidert mest energieffektive i Norge straffes med ekstra høye klimakostnader, sier Sundby.

– Dette kan fort føre til en situasjon hvor det blir vanskelig å holde drift. Vi er opptatt av en likebehandling av forbrenningsanleggene. I 2024 ble en differensiert forbrenningsavgift innført. Forbrenningsskatten ble økt for de ikke-kvotepliktige og redusert for de kvotepliktige. Nå jobbes det på Stortinget med tiltak å begrense søppeleksporten, etter et DOK8-forslag fra SV. Et av tiltakene som er foreslått interessentene er å fjerne forbrenningsavgiften inntil alle anlegg blir kvotepliktige. Da er vi tilbake der vi var. Vi er bekymret, og har bedt om et møte med politisk ledelse i Miljøverndepartementet. Det er kjedelig hvis de mest energieffektive anleggene i Norge må legges ned eller omstille til mindre energieffekt produksjon, sier han.

FREVAR har stevnet staten for å få opphevet kvoteplikten, men fikk ikke medhold i rettssaken i Søndre Østfold tingrett. Nå er saken anket til lagmannsretten og skal opp i 2025.

– Men vi skulle heller sett at det blir en politisk løsning på denne saken, sier Sundby.

NCCE som samarbeidsarena

FREVAR har vært NCCE-medlem i mange år.

– Selv om vi er 90 ansatte, så har vi begrenset kapasitet til å jobbe med rammebetingelser og utviklingsarbeid. De fleste stillingene våre er knyttet opp mot driftsoppgavene våre. Det er viktig å ha arenaer hvor vi kan løfte blikket litt fra driften, og se på løsninger og samarbeid sammen med andre. NCCE er en viktig arena for dette. Vi opplever at vi får tips fra NCCE, og at NCCE er ambassadører for oss, sier Sundby.

Følg FREVAR her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

YouTube

NCCE er med i referansegruppen til ekspertgruppen som skal levere rapport og anbefalinger for en sirkulær økonomi. 12. august ble NCCEs innspill levert.

I forbindelse med lanseringen av handlingsplanen for en sirkulær økonomi satte
regjeringen ned en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi. Gruppen rapporterer til Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Finansdepartementet, og skal levere en samlet rapport og anbefalinger i april 2025.

NCCE er invitert med i referansegruppen til ekspertgruppen, og leverte våre innspill på et felles møte 12. august. Her kan du lese våre innspill:

I år valgte vi å holde en litt lavere profil på Arendalsuka, etter fjorårets suksess med Den Sirkulære Scenen på Håpets Katedral. Men daglig leder Tina Wågønes var i Arendal og fikk med seg flere av våre medlemmers og samarbeidspartneres inspirerende arrangementer. Hun deltok også i et panel om handlingsplanen for sirkulær økonomi.

Takk til Klimapartnere for invitasjon til dialog rundt handlingsplanen for sirkulær økonomi, hvor Borg Havn ved havnesjef Tore Lundestad og daglig leder NCCE, Tina Wågønes, var to av deltagerne i panelet.

Flere av våre medlemmer og samarbeidspartnere hadde flotte arrangement i år, med fokus på bærekraft og sirkulærøkonomi. NCCE hadde gleden av å få med seg noen av disse, og å treffe mange kjente fjes de to dagene vi var til stede.

Her er noen fotoglimt:

.

Nå kan du se opptakene fra Den store sirkulærkonferansen 2024. Du finner alle innlegg, samtaler og prisutdelinger på NCCEs YouTube-kanal.

Her finner du hele spillelisten fra konferansen

…og her kan du se fotoglimt fra konferansen

Pungdom UB har skapt en ungdomsbedrift av ideen om å bruke sjøpunghotell til å rense Oslofjorden, samtidig som de engasjerer ungdom gjennom miljøgruppen Pungdommen og bevisstgjør om fjordens problemer. Nå deltar de i Europamesterskapet for ungdomsbedrifter på Sicilia 2. – 5. juli.

NCCE heier på fremtidens sirkulære helter! En av dem er Pungdom UB fra Elvebakken videregående skole i Oslo. Ungdomsbedriften ble kåret til Norges Beste Ungdomsbedrift i nasjonalmesterskapet 2024 hos Ungt Entreprenørskap i mai.

Senere i mai vant de også den prestisjefylte internasjonale konkurransen Euronext Blue Innovation Award, i regi av JA Europe. Les mer om det her.

Sjøpunghotell

Ungdomsbedriften jobber for å redde Oslofjorden. Utslipp fra har satt økosystemene i fjorden i fare. Pungdom UB presenterer en løsning på de økte nivåene av nitrogen og næringssalter i fjorden gjennom å sette ut filtrerende sjøpunghotell for sjøpungarten ciona intestinalis. Sjøpunghotellene filtrerer vannet, før de høstes og gjenbrukes. Ungdomsbedriften fokuserer på en bærekraftig, sirkulær økonomi.

I tillegg har Pungdom UB dannet miljøgruppen Pungdommen som gjennomfører miljøaksjoner som strandrydding og sjøpungverksted, og som jobber med å øke oppmerksomheten rundt det som skjer i Oslofjorden.

Les mer om Pungdom UB på nettsiden deres.

Vant NM i Ung Bedrift

«Årets vinner av NM i Ung Bedrift har blåst juryen av banen, både med sitt faglige og sosiale grunnarbeid. Ideen deres enkel og bærekraftig, skalerbar og ikke minst genial. De løser en gigantisk miljømessig utfordring på en innovativ måte, og har allerede bevist at de klarer å mobilisere, skape engasjement og tjene penger samtidig. En samlet jury håper inderlig at de lykkes», skrev juryen i sin begrunnelse.

Les mer og se andre prisvinnere i pressemelding fra Ungt Entreprenørskap.

Bærekraftspris

Pungdom, som består av Hedda Aarhus, Katie Chen, Celine Lunde Harsem, Francis Ambrose Des Bouverie og Theodor Strøm-Thrane, vant også flere andre priser i mesterskapet, blant annet Bærekraftprisen. «Som det er kjent, har Oslofjorden store bærekraftutfordringer i dag. Imidlertid tilbyr denne ungdomsbedriften konkrete løsninger på dette. Alle tre dimensjoner av bærekraftkonseptet er svært godt ivaretatt, og det er klart for juryen at bedriften har tenkt på FNs bærekraftsmål sitt motto, ‘leave no one behind.’ Denne bedriften engasjerer lokalsamfunnet til å bidra fordi det er sammen vi finner de gode bærekraftige løsningene. Vinneren møter tydelig kriteriene for prisen, og vi ser frem til å følge denne ungdomsbedriftens reise videre», skrev juryen.

Fra scenen uttrykte de nye nasjonale mesterne stor tilfredshet og nevnte at de har lagt ned mye hardt arbeid mot nasjonalmesterskapet i Ungt Entreprenørskap. De sa også at de ikke forventet å vinne den mest prestisjefylte prisen siden nivået blant alle ungdomsbedriftene var veldig høyt.

Følg Pungdom i Italia her.

Forskningsinstituttet i Fredrikstad har jobbet med sirkulærøkonomi i mer enn 30 år, og er ett av Europas ledende fagmiljøer på dette. Samarbeidet med næringslivet er viktig. – Vår rolle er å være kunnskapsleverandør slik at bedriftene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier forskningssjef Kari-Anne Lyng.

NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning begynte å jobbe med sirkulærøkonomi lenge før begrepet fantes. Den gangen het instituttet Østfoldforskning, og satte en helt ny agenda da de startet med bærekraftsforskning i form av miljø- og ressurseffektivitet allerede i 1988.

 – Østfoldforskning begynte å arbeide med forebyggende miljøvern og renere produksjon, det vil si å unngå at avfall og forurensing oppsto i den enkelte bedrift, å redusere svinn og holde ressurser i omløp. Dette representerte en endring fra kontrollerende strategier til å jobbe forebyggende, sier Kari-Anne Lyng, som er forskningssjef og seniorforsker ved NORSUS.

Livsløpsvurderinger

Samtidig begynte instituttet å forske ved hjelp av livsløpsvurderinger (LCA). En LCA er en helhetlig kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger fra et produkt eller en tjeneste. En ser på hele livsløpet til produktet, fra uttak av råvarer i naturen til produktet ender som avfall eller blir til ressurser i nye produkter. Og det er ikke bare selve materialet i produktet eller produktsystemet som undersøkes, men også alle materialer og energikilder som brukes til produksjon, transport og vedlikehold. Gjennom livsløpsvurderingen av et produkt får man informasjon om hvilke miljøproblemer som er de viktigste, og hvor i livsløpet disse oppstår. Denne kunnskapen kan brukes til å forbedre produktets miljøprestasjon.

 – Vi har hatt kollegaer som har vært med på å utvikle denne metodikken helt fra starten. Fokus gikk fra å bare se på utslipp fra produksjon til å se på hele livsløpet. Dette er helt sentralt i overgangen til en sirkulær økonomi, siden det også er viktig å tenke igjennom hva som skal skje med produktet etter endt levetid sier Kari-Anne Lyng.

Les mer om LCA-metodikken her.

Industrial symbiosis

Denne forskningen og at NORSUS ligger i Fredrikstad ble oppstarten til det unike samarbeidet mellom industribedriftene på Øra.

 – På 90-tallet startet vi opp med prosjekter rundt industriell symbiose på Øra, og jobbet med samhandling mellom bedrifter. Vår rolle er å være kunnskapsleverandør slik at bedriftene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier hun.

I løpet av årene som har gått er metodene utviklet videre. Sammen med bedrifter og offentlige aktører har NORSUS kartlagt og redusert miljøbelastninger, ofte med økonomisk gevinst. I dag har NORSUS 35 ansatte involvert i en rekke prosjekter og et bredt spekter av forskning.

 – Vår kompetanse om å benytte livsløpsmetodikk til å vurdere produkter og tjenesters miljøpåvirkning kan brukes innenfor ulike områder, og kan brukes som en del av helhetlige bærekraftsvurderinger. Vi er ikke spisset på en spesiell bransje, men jobber innenfor mange områder. På den måten har vi et bredt nedslagsfelt som gjør at vi kan koble sammen ulike bransjer. Kunnskapsoverføring og samarbeid på tvers av sektorene er spesielt viktig når vi snakker om sirkulærøkonomi, sier hun.

Mange prosjekter

 – Hva er NORSUS’ viktigste prosjekter rundt sirkulærøkonomi i dag?

 – Veldig mange av våre prosjekter handler om sirkulærøkonomi. Jeg vil trekke fram industriell symbiose som vi har sammen med aktører på Øra. Og EarthresQue som handler om gjenvinning av overskuddsmasser. Dessuten har vi Grønn plattform-prosjektet Re3plast som skal utvikle sirkulære løsninger for plastemballasje til mat. Og «Se min brukte kjole» som er et forskningsprosjekt hvor vi ser på tekstiler, og hva som skal til for å øke gjenbruk av tekstiler. Alt vi gjør baserer seg på samme tankesett, og vi bruker verdikjedetankegang og livsløpsmetodikk, sier Lyng.

11. september kan du få vite mer om NORSUS og samarbeidspartnerne på Øra sitt arbeid rundt industriell symbiose. Konferansen «Industriell symbiose – hvorfor, hvordan og innspill til virkemidler» arrangeres i Fredrikstad med et spennende program. Les mer og meld deg på her.

Samarbeid med næringslivet

Samarbeid med næringslivet er avgjørende når NORSUS utvikler kunnskap og metoder som bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.

 – Det er ikke vi som kan gjøre endringen. Vi utvikler ny kunnskap som kan være en god beslutningsstøtte, mens det er noen andre som skal implementere de nye løsningene. Derfor trenger vi å jobbe i nettverk og samarbeider tett med bedrifter, samtidig som er vi en uavhengig part.

 – Dere er aktive NCCE-medlemmer og sitter også i styret. Hvorfor er dette viktig?

 – NCCE er en viktig arena for oss siden det er det største nettverket i Norge som jobber med sirkulærøkonomi. NORSUS har mye å bidra med i nettverket, både gjennom å tilby forskning og å dele vår kunnskap. For oss er det dessuten en arena for å utvikle nye forskningsprosjekter, sier hun.

NORSUS jobber med mange prosjekter sammen med andre NCCE-medlemmer.

Ulike typer forskning

Instituttet jobber både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og har en miks av ulike typer prosjekter. En type er oppdragsforskning der en bedrift kontakter NORSUS for å få analyser for å finne ut hvilken løsning som er mest bærekraftig. I tillegg jobber NORSUS med mer langsiktige forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet eller EU, i partnerskap med både bedrifter og andre forskningsmiljøer.

Les mer om NORSUS’ forskning her.

– I tillegg til å bruke livsløpsmetodikk til å vurdere miljøbelastninger for produkter, jobber vi også med å videreutvikle metodene. Det er behov for å kontinuerlig oppdatere dataene vi baserer oss på, hvordan vi beregner og hvilke indikatorer vi skal inkludere.  Blant annet må det vurderes om en gjenvinningsprosess skal ansees som avfallshåndtering eller en produksjonsprosess, eller om belastninger og gevinster skal fordeles mellom produktet som gjenvinnes og produktet som består av gjenvunnet materiale. Vi jobber også med hvordan vi skal kvantifisere og beregne effekter av mikroplast. Det er viktig at metodene er oppdaterte for å gi best mulig beslutningsstøtte, sier hun.

Sirkulærøkonomien fremover

 – Basert på forskningen hos dere: Hvor går veien videre for sirkulærøkonomi i Norge? Hva vil avgjøre om vi får det til?

 – Vi ser at det er store ambisjoner knyttet til økt utsortering og gjenvinning. En av de største utfordringene er å redusere forbruk og øke gjenbruk, og det er vanskelig å finne forretningsmodeller som er lønnsomme. Derfor må myndighetene komme med virkemidler som gjør at ressursene sluses i rett retning. Det er viktig at det blir et godt marked både for brukte produkter og gjenvunnet materiale. Det er også nødvendig at store aktører går foran og stiller krav til produktene de kjøper. Det kan være krav om gjenvunnet materiale eller at de stiller krav til at produktene er designet for lang levetid og at de kan repareres. Vi må ha et livsløpsperspektiv. Vi kan ikke bare se på belastning og kostnader ved å produsere, men må tenke litt lenger enn det, fastslår Kari-Anne Lyng.

Om NORSUS:
NORSUS er et ideelt, privat forskningsinstitutt der overskudd føres tilbake til virksomheten. Instituttet eies av Østfold fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, Indre Østfold Regionråd, Østfold Energi, COWI, Høgskolen i Østfold og et utvalg av de ansatte.

Les mer og følg NORSUS her:

Nettside

Facebook

LinkedIn

Holt & Paulsen er nytt medlem i NCCE. Kommunikasjonsbyrået vil bidra til det grønne skiftet.

– Vi ønsker å fremme produkter og tjenester som er bærekraftige og respektfulle for mennesker og miljø, og å jobbe med kunder som deler disse verdiene, sier Tord F. Paulsen, partner i Holt & Paulsen.

Endringskommunikasjon som gir verdi

– Mange bedrifter synes det er vanskelig å komme i gang med bærekraftsarbeidet, sier Tord. – Det er en jungel med sertifiseringer og rapporteringskrav samt ulike ønsker og prioriteringer internt. Derfor bistår vi små og mellomstore bedrifter med å utvikle en bærekraftstrategi med gode, realistiske ­mål. Strategien blir et verktøy gjennomføring. Så er det er vår jobb å gjøre disse tankene og tiltakene om til forståelige og tydelige kommunikasjon som leder til handling. Norsk Dyremat, Norges største hermetikk produsent, greide med vår hjelp å vise hvordan de forvalter sine råvarer sirkulært og hvilket potensiale det har. Dette var til stor hjelp da de landet en stor investering.

De gode historiene skaper endring

Kommunikasjonsbyrået jobber både med strategien og med kommunikasjonen av den, blant annet gjennom å lage nettsider. – Vi lager gjerne en strategi først der de sier hva de ønsker å gjøre, og som danner grunnlaget for valgene fremover. Dette må være ærlig og ekte. Deretter jobbes det internt med å sette i gang prosjekter som gjør at de når målene. Og så må vi greie å kommunisere dette både internt og eksternt, sier Paulsen.

Sosial bærekraft gir motiverte ansatte

– En fellesnevner for våre kunder er at de ikke konkurrer utelukkende på pris, de er nødt til å vise hvilke fordeler deres produkt eller tjenester har. Et annet likehetstrekk hos våre kunder er at de ansatte blir prioritert høyt. Ofte kommer vi inn når det skjer forandringer, og i større prosesser er det viktig at de ansatte blir hørt og får komme med innspill. Enten bedriften har laget en strategi på forhånd eller vi bistår med den, er de ansattes stemme viktig, sier han.

Personlig interesse

Det er personlig interesse som gjør at Holt & Paulsen jobber med bærekraft og sirkulærøkonomi.

– Vi har alltid jobbet med kvalitet. Derfor var det naturlig for oss å fokusere på bærekraftig vekst. Å jobbe strategisk med bærekraft gir ofte kostnadsbesparelser, tilgang på kapital og fornøyde ansatte. Å vise hva Restaurant K2, som har en Michelin-stjerne og Norges eneste grønne Michelin-stjerne, gjør har vært veldig givende, sier han.

Kommunikasjonsbyrået selv har satt bærekraft øverst på egen profil.

– Vi gleder oss til å bli kjent med nettverket, og ønsker å være medlem i NCCE fordi vi vil komme i kontakt med folk som er interessert i å fremme sirkulær økonomi. Vi ønsker å lære mer om hva andre har gjort, og se hvilke resultater de har. Dette er store valg for bedriftene, og det er viktig at flest mulig lykkes. Nå vil vi bruke den erfaringen og kunnskapen vi har slik at andre og kan lykkes med bærekraft som er meningsfull og lønnsom – for bedriften og verden, avslutter Tord F. Paulsen.

Se mer på Holt & Paulsens nettside.

Den store sirkulærkonferansen ble arrangert i Asker kulturhus tirsdag 14. mai, og onsdag 15. mai fulgte KS opp med Sirkulær Praksis. Det ble to dager fulle av inspirasjon, gode samtaler, nye kontakter – og ikke minst mange sirkulære helter på scenen og i salen!

Konferansen er et samarbeid mellom Norsk senter for sirkulær økonomi, Circular Norway, Asker kommune og KS. I år bidro også SINTEF, NOAH, Signify, RENAS, Kommunalbanken, Asker næringsforening og RE Gründerhus til konferansen.

– Sirkulærøkonomi angår oss alle, både hjemme, på jobb og som samfunnsaktører. Skal vi få til en endring for å ivareta ressursene våre på en mer bærekraftig måte, som er essensen i sirkulærøkonomien, er vi nødt til å samarbeide. Det vi gjør hjemme er like viktig som det vi gjør på jobb. Alt henter vi fra naturen – og forbruket vårt må stå i forhold til hva kloden vår greier å produsere – og hvor mye avfall den kan håndtere, sa NCCEs daglige leder TinaWågønes da hun ønsket velkommen til konferansen sammen med Askers ordfører Lene Conradi og daglig leder Alexander Christiansen i Circular Norway.

– Næringslivet er en viktig motor i det grønne skiftet. Vi trenger kunnskap og inspirasjon til hvordan vi kan endre dagens forretningsmodeller fra bruk- og kast til å bli mer sirkulære. Og for at dette skal bli lønnsomt – må vi som forbrukere og innkjøpere være villige til å tenke nytt i forhold til hvordan vi tar våre valg. Vi er så heldige å ha med oss mange flotte innledere som skal dele av sin kunnskap og erfaring her i dag, innenfor mange ulike områder, og som til sammen blir viktige deler av det store puslespillet, sa Tina.

Se opptak fra konferansen på NCCEs YouTube-kanal

Her er noen glimt fra de to dagene, i tilfeldig rekkefølge:

.

(Foto: Aurora Torres Heyerdahl, Den store sirkulærkonferansen)

Vinneren av Asker kommunes bærekraftspris for 2024 er Mepex Consult AS. – Prisvinneren har i over 30 år har vært en katalysator for endring til en mer bærekraftig bruk av ressursene i samfunnet. De har vært pådrivere og pionerer for å få til konkrete endringer som tar bedre vare på jordas miljø og naturressurser, skriver juryen i begrunnelsen.

– Jeg vil takke alle kundene våre og samarbeidspartnerne som har tillit til oss, og ikke minst Asker kommune for denne gjeve prisen, sa daglig leder Frode Syversen da Mepex fikk prisen under Den store sirkulærkonferansen.

Prisen ble overrakt av Askers ordfører Lene Conradi og daglig leder Tina Wågønes i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, som har vært juryleder.

Bærekraft, sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft

Juryen skriver videre: «Virksomheten har et ledende fagmiljø, med en god kombinasjon av kvinner og menn i ulik alder. De er opptatt av å være en inkluderende og endringsvillig bedrift, med:

• ansettelse av medarbeidere som er på omskolering og trenger arbeidserfaring
• insentiver for de ansatte til å bli mer bærekraftige, særlig i forhold til transport,
• egen firmabil/el-bil for de ansatte til bruk i jobben
• kontinuerlig jobbing med måling av resultater og miljøforbedring,
  er ISO90001 og 14001 sertifisert

Virksomheten har et klart samfunnsoppdrag med å bistå andre organisasjoner med å nå sine miljømål, gjennom blant annet:

• detaljerte analyser av avfallsstrømmer, avfallsmengder, sporbarhet
• digitale løsninger for klimaregnskap og andre analyser som gir kundene oversikt over sitt klimaavtrykk og verktøy for å redusere utslippene
• rådgivning om sirkulære løsninger for kommuner og bedrifter
• prosjektledelse ved utbygging av sorterings- og gjenvinningsanlegg

Som et miljørådgivningsselskap jobber de tett mot myndigheteneog bistår med implementering av nytt regelverk og gode løsninger for realisering av en sirkulær økonomi.

Prisvinneren er en svært miljøengasjert gjeng som har basert hele sin virksomhet på bærekraft, sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft.»

Mepex er en av NCCEs sirkulære helter. Les intervju fra oktober 2023

Se mer Mepex’ nettside

.

Skal synliggjøre bærekraftig utvikling

Prisen skal bidra til å synliggjøre Askersamfunnet som en seriøs bidragsyter innen bærekraftig utvikling, sirkulærøkonomi og grønn konkurransekraft. Kandidatene til prisen bedømmes av en bredt sammensatt jury med medlemmer utnevnt av Asker kommune.

Kriteriene som har blitt vurdert er:

• Arbeider med omstilling av drift mot modeller som bedre ivaretar verdier
• Legger til rette for inkludering og mangfold
• Fokus på ressursforvaltning med lavere utslipp
• Operasjonalisering innenfor Asker kommune sine fire prioriterte endringsområder

Juryen fikk i år inn 17 nominerte, hvor 13 tilfredsstilte kravene i statuttene.

Følgende kandidater ble evaluert av juryen: Syverstad gård, Mepex, Marine Pro, Møbelmeglerne, Sisters in Business, Jodacare, Statkraft Tofte, I-sustain, Øst-riv, Hurum Elektro, Berger Gård, KreatiVerdi og Best Vindusvern.

Juryen har bestått av juryleder Tina Wågønes (NCCE), Steinar Bustad (ANF), Ragnhild Guddal (Sparebank1), Frode Syversen (Mepex), Fredrik Brodtkorb (RE Gründerhus), Jan Kåre Melsæther (NAV Asker), Tale Skage Torjussen (Asker kommune) og Asbjørn Flo (Asker kommune). Frode Syversen fra Mepex var naturlig nok inhabil og deltok ikke i sluttevalueringen.

Loopfront AS vant pitchekonkurransen for Norges ledende sirkulære startups under Den store sirkulærkonferansen 14. mai. Loopfront har utviklet en plattform som fremmer gjenbruk og resirkulering av byggematerialer.

Konkurransen ble gjennomført av RE Gründerhus og Den store Sirkulærkonferansen, og åtte oppstartselskaper presenterte sine bærekraftige løsninger og forretningsmodeller innen sirkulær økonomi. Disse var plukket ut blant 35 søkere.

Pitchekonkurransen ble gjennomført som først post på programmet tirsdag morgen, og vinneren ble utropt under konferansen senere på dagen.

Utmerker seg

Arrangementet fremhevet en rekke imponerende selskaper som jobber mot en mer sirkulær økonomi. Etter intense presentasjoner og nøye vurderinger ble Loopfront AS kåret til vinner.

– Loopfront AS utmerker seg med sitt store potensial og en imponerende kundebase som strekker seg utover Norges grenser. I en jungel av mange plattformer har Loopfront bevist at de skiller seg ut ved å ha betalende kunder. Dette viser deres evne til å levere verdi og skape en bærekraftig forretningsmodell, skriver juryen i sin begrunnelse.

Loopfront AS tilbyr en plattform som fremmer gjenbruk og resirkulering av byggematerialer, noe som bidrar til å redusere avfall og karbonavtrykk i byggebransjen. Deres løsning har allerede fått betydelig trekkraft, både nasjonalt og internasjonalt.

Stolte

– Vi i Loopfront er utrolig stolte av å bli kåret til «Årets sirkulære startup 2024» på selveste sirkulærkonferansen i Asker. Dette er veldig stort for oss og vi håper at vi kan inspirere til at mange andre startups også prøver seg innen sirkulær økonomi!  sier Michael Curtis, Chief Circularity Officer i Loopfront. 

Nivået mellom selskapene i konkurransen var svært høyt, og juryen fant det utfordrende å kåre bare én vinner. Juryen besto av et investorpanel fra Norselab, Sandwater, Summa Equity, Connect Øst, Climate Point, Ræder-Bing og Kjeller Innovasjon, som alle var imponerte over kvaliteten på løsningene som ble presentert.

.

Les mer om de 8 selskapene som pitchet: 

Around Systems

Liis.com

Loopfront

Cemonite

Renasys

Repasdo

Tings

Grin