Takk for en hyggelig årskonferanse i Fredrikstad. Det er alltid inspirerende å bli bedre kjent med medlemmene våre, både faglig og sosialt.
Det formelle årsmøtet ble holdt først på dagen, og nytt styre ble valgt. Nils W. Aulie har sluttet i Miljø Norge, og gikk dermed også ut av NCCEs styre. Vi takker for god innsats! Kjell-Arne Leinum, Skolt miljøpark, går fra vara til ordinært styremedlem. Og Kristofer Larsen, NOAH, er nytt varamedlem. Se styret her
Årskonferansen startet med «sirkulære hemmeligheter» av Cathrine Finstad, både morsomt og treffende med tanke på hva som skal til for å skape tillitsbyggende relasjoner som grunnlag for samarbeid i en klynge.
Årets faglige tema var industriell symbiose, med innledning av Åse Toril Gustavsen, Østfold fylkeskommune, som fortalte om 4-partssamarbeidets ambisjon om å etablere 100 grønne og klimanøytrale industri- og næringsparker i Norge innen 2030, med minst to i hvert fylke. 4-parts samarbeidet består av fylkeskommunene, SIVA, IN og Forskningsrådet.
Deretter fikk vi en introduksjon til Norges fremste industripark på industriell symbiose – Øra, av Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker NORSUS.
Etter lunsj fikk vi en «guidet tur» rundt Øra med bedriftsbesøk hos Frevar og Borg Havn. Stor takk til alle som bidro med innlegg og omvisninger – og alle våre deltagere som bidro til en vellykket årskonferanse!
KS, Asker kommune, Circular Norway og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi samarbeider i år om Den store sirkulærkonferansen. Den 14. mai arrangeres Den store sirkulærkonferansen, og den 15. mai følger KS Kommunesektorens interesseorganisasjon opp med Sirkulær Praksis.
Hør hva Kjetil Bjørklund, fagleder klima i KS, og Asbjørn Flo, næringssjef i Asker kommune, sier om Den store sirkulærkonferansen 2024:
Sirkulær Praksis er for første gang den del av Den store sirkulærkonferansen. I år presenteres nyskapende prosjekter innen ombruk av tekstil, innovative prosjekter innen vannets kretsløp og den siste kunnskapen innen sirkulære bygg.
Fra venstre: Næringssjef Asbjørn Flo i Asker kommune, daglig leder Tina Wågønes i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, fagleder klima Kjetil Bjørklund i KS, kommunedirektør Lars Bjerke i Asker kommune og kommunikasjonssjef Ellen Høvik i Circular Norway, som også er prosjektleder for Den store sirkulærkonferansen 2024.
Øra industripark omfatter i dag rundt 150 bedrifter som sammen skaper over 2000 arbeidsplasser. Sammen med NCCE har bedriftene, med Glemmen, kommunen, fylkeskommunen og NAV avklart hvordan vi kan øke antall lærlinger til Øra.
Industriparken er blant annet kjent for sitt omfattende bidrag til Norges sirkulærøkonomi og er et nasjonalt fyrtårn for industriell symbiose, hvor flere av bedriftene anvender hverandres side- og avfallsstrømmer.
Store muligheter på Øra
Store andeler av Norges avfallsstrømmer er innom Øra, for enten å få økt verdi, eller for å sirkuleres og sendes ut til ny bruk nasjonalt og internasjonalt. Her ligger store gjenvinningsbedrifter som Sirkel glass, Stene Stål Gjenvinning, Batteriretur, Hydrovolt, Norsk Gjenvinning og Metallco Kabel, for å nevne noen. Alle bidrar de til at vi i Norge kan utnytte ressursene våre mer effektivt.
Kunnskap er nøkkelen
Dette krever kunnskap, og mens flere av anleggene er topp moderne, så er det menneskene bak som leverer kompetansen som skal til for å sikre verdiene våre og videre innovasjon. Lærlingene på Øra er en viktig del av denne kompetansen, og flere av Øra-bedriftene tar imot lærlinger hvert år. Dette skjer i godt samarbeid med blant annet Glemmen videregående skole og kommunen.
Nye behov
Sammen med NCCE har bedriftene, med Glemmen, kommunen, fylkeskommunen og NAV avklart hvordan vi kan øke antall lærlinger til Øra. Utgangspunktet var innen avfall- og gjenvinningsfaget. Vi har kartlagt hvilke behov som finnes og hvilke muligheter som ligger i lærlingeordningen innen avfall- og gjenvinning. Glemmen vgs har blant annet veiledet bedriftene i læreplanen for gjenvinningsfaget, samt metode for å vurdere læreplanmålene i den enkelte bedrift. I dette arbeidet kom det frem at det er lærlingeordningen innen produksjonsteknikk som vil dekke bedriftenes behov best.
«Det har vært utrolig fint å se hvordan så mange ulike aktører har kommet sammen for å sikre at vi stiller med riktig kompetanse, slik at vi sammen skaper morgendagens muligheter.»
Natalia Mathisen, NCCE
Nye løsninger
Østfold fylkeskommune og NAV har i samarbeid med Glemmen vgs hørt på bedriftene og resultatet er en ny modulstrukturert opplæring for voksne innen produksjonsteknikk. Det nye opplæringsløpet innebærer betydelig mer opplæring ute i bedrift, der lærer i større grad følger opp eleven på arbeidsplassen. Opplæringsperioden i bedrift vil skje allerede høsten 2024, og NAV og Glemmen vgs. er godt i gang med å rekruttere aktuelle kandidater til utdanningen. Opplæringsløpet er mer praksisnært og spesielt tilrettelagt for bedriftene på Øra og industrien lokalt.
Det ble i februar avholdt et infomøte for bedrifter og opplæringskontoret på Glemmen vgs. Formålet med møtet var å vise hvilke muligheter opplæringsløpet gir bedriftene for rekrutteringen av faglært kompetanse, og ikke minst en mulighet til å komme med innspill til det nye utdanningsløpet. Ønsket var også å invitere bedrifter til å ta imot lærlinger fra den nye klassen. Det ble også gitt informasjon om hva det nye utdanningsprogrammet innebærer for bedriftene, deriblant hvilken oppfølging de vil få fra Glemmen vgs og NAV, samt forslag til ny lønnsmodell for voksne lærlinger. Det er mange som er interessert i å jobbe som fagarbeider i industrien. Vi håper at enda flere bedrifter blir med og bidrar til utdanningen av flere fagarbeidere i produksjonsteknikerfaget.
«Det er viktig for oss at vi treffer på bedriftenes behov for kompetanse, og vi setter stor pris på innsatsen bedriftene har lagt ned i samarbeidet med å lande et godt program»
Heine Kristiansen, Glemmen VGS
Glemmen kommer til å jobbe tettere med bedriftene over sommeren. Det kommer da også en ny læreplan som er modulbasert og tilpasset voksne. Det nye programmet starter opp til høsten og vi ser frem til å følge effekten!
«NAV og Glemmen vgs. ønsker samarbeid med flere bedrifter fra Øra og industrien lokalt, både godkjente lærebedrifter og bedrifter som ønsker å bli det»
Björn Bergman, markedsrådgiver, NAV Fredrikstad
Ta gjerne kontakt med Björn Bergman som er markedsrådgiver i NAV Fredrikstad, om du er interessert å vite mer.
Regjeringen har nå lagt frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi. – Sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klima- og miljømålene. Det kunne derfor være nyttig om noen fikk i oppdrag å utforme ulike scenarioer med hva som skal til av virkemidler for å nå målene i 2030, som sammen med ekspertgruppens rapport vil gi et grunnlag for å ta beslutninger om prioritering av virkemidler, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.
Tre år etter at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi ble lansert, ble Handlingsplan for en sirkulær økonomi lagt frem den 14. mars, av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsminister Jan Christian Vestre. Handlingsplanen er ganske kortsiktig og gjelder bare for perioden 2024-25.
Daglig leder NCCE: Tina Wågønes
– Det er ingen store overraskelser i planen, den inneholder mer en oppsummering av pågående aktiviteter, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.
Hun legger til at NCCEs medlemmer ikke har ventet på Regjeringens plan, men i stedet hele tiden har jobbet aktivt med å gjøre Norge mer sirkulært gjennom å utvikle innovative løsninger i nye sirkulære verdikjeder.
– Hvis Norge skal være et foregangsland innen sirkulær økonomi bør planen inneholde noe mer enn tiltakene i EU som Norge skal følge opp. Men samtidig er det positivt at Norge vil følge EU med tanke på utforming av regelverk, og at statlige FoUI-virkemidler og kapital innrettes mot sirkulærøkonomi og samarbeid, sier hun.
Ekspertgruppe
Regjeringen har nå oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet, og som skal levere en rapport innen april 2025. To av NCCEs medlemmer er representert i utvalget, Marit Aursand fra Sintef og Thomas Hartnik fra NIBIO.
– Det er positivt at to av NCCEs medlemmer er representert i ekspertgruppen oppnevnt av regjeringen, og som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet. Det blir interessant å høre hva som kommer ut av deres rapport i april 2025, forhåpentligvis konkrete tiltak og en tidshorisont på dette, sier Tina Wågønes.
Selv om NCCEs medlemmer konstant har drevet – og driver – den sirkulære utviklingen videre, hadde mange håpet på en mer konkret handlingsplan. Hvis ekspertgruppen hadde blitt nedsatt allerede da strategien kom i 2021, kunne resultatet av arbeidet i gruppen dannet grunnlag for handlingsplanen nå.
Stein Dietrichson startet Re-Turn AS i 1998, og bedriften er i dag ledende på fagkompetanse innenfor plast. Nå er Dietrichson og Re-Turn sentrale i et nytt prosjekt som skal utvikle nye, sirkulære verdikjeder rundt gjenvinning av plast i Norge. – Plasten er en ressurs og den bør omdannes til noe fornuftig her i Norge i stedet for å bli eksportert, sier Dietrichson.
Re-Turn, som holder til i Fredrikstad, har et velutstyrt laboratorium og har spesialisert seg på laboratorietjenester, konsulentoppdrag og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien i inn- og utland.
Historien om bedriften startet like før årtusenskiftet.
Stein Dietrichson er gründeren bak Re-Turn.
– Re-Turn ble etablert i 1998 for å lage en opptenningsbrikett som skulle bestå av bæreposeplast og treflis. Produktet het Re-Flame, og vi har gjort mange undersøkelser som viser at det er mindre farlig å brenne bærepose-plast enn det er å brenne ved og en rekke andre materialer. Mange tror imidlertid at det er farlig å brenne all plast, men et par av de vanligste plastmaterialene brenner meget rent, sier Stein Dietrichson.
Maling for skip
Han ble utdannet plastingeniør i 1973 i Østerrike. Interessen for plast var ikke tilfeldig med en far som var sjef på Norges første plastfabrikk NTP og en bestefar som var teknisk direktør på Helly Hansen, og som fant opp moderne regnklær.
Dietrichson jobbet i mange forskjellige firmaer før han startet for seg selv.
– I en alder av 53 år begynte jeg for fullt for meg selv i Re-Turn. Tennbrikettene ble lagt i skuffen, men vi jobbet videre med andre produkter. En gammel bekjent var spesialist på maling teknologi, så vi begynte å utvikle «Advanced Marine Coatings» (AMC), med nanomodifisert maling for skip. Samtidig fikk vi en del spennende oppdrag for offshore-sektoren, og etter hvert prosjekter med vindmøller. Parallelt gjennomførte vi en god del forskning, og beveget oss hele tiden i retning av mer miljøvennlig plast, nanoteknologi-lim og kompositter.
Ledende på plast-kompetanse
Grønne valg har vært en sentral del av Re-Turn hele tiden. Og de var tidlig ute med det meste.
– Mesteparten av det vi har drevet med har vi vært ti år for tidlig ute med. Timing har aldri vært min sterke side, smiler han.
Re-Turn har også et 800 kvm produksjonslokale hvor de produserer bindemiddel- og beleggsystemer for en rekke applikasjoner til ulike aktører i Skandinavia.
Kjernevirksomheten i Re-Turn er i dag produksjon av epoksy-systemer for maling, lim til byggevareindustri og småbåter mm. I tillegg har bedriften de siste 20 årene bygget opp et moderne laboratorium for testing av belegg, kompositter og termoplaster. Til sammen er seks personer ansatt i Norge, mens en jobber fra Stockholm.
– I den store sammenhengen er vi en mygg, men samtidig er vi et av de ledende kompetansefirmaene innenfor plast i Norge i dag. Laboratoriet vårt er ikke stort, men det er funksjonelt og kan konkurrere prismessig, sier han.
Nytt prosjekt
Gjennom årene har selskapet og Stein Dietrichson vært involvert i mange prosjekter og løsninger for resirkulering av polymere-materialer, inkludert innblanding av biobaserte materialer. Nå er han fagansvarlig for det nystartede prosjektet Thermo Plastics Circle – TPC. Prosjektet skal blant annet undersøke monoplast avfallsstrømmer og finne samarbeids- og logistikkløsninger for disse. Det skal også kartlegge hvordan lukt fra plastsøppel kan reduseres og optimalisere egenskaper ved den resirkulerte plasten, slik at plastprodusentene ikke opplever produksjonsstans og reklamasjoner.
Prosjektet er støttet av Handelens Miljøfond og Innovasjon Norge. Prosjektet eies og ledes av Norsk senter for Sirkulær Økonomi NCCE og i tillegg til Re-Turn og søsterselskapet Nordic Polymer & Processing Technology (NP&PT) er Borg Plast- Net (BPN), Beform, Bewi og Rotostøp med i prosjektet.
I dag går det meste av gjenvinnbar plast i Norge til eksport eller direkte til forbrenning. Omtrent syv prosent blir igjen til resirkulering i Norge.
– Vi tenker så kortsiktig i Norge at vi sender all plasten ut av landet. Plasten er en ressurs og den kan omdannes til noe fornuftig i Norge. Når oljeproduksjonen blir nedtrappet må vi alle bruke resirkulert plast, og da må vi kunne gjøre dette i Norge. Vi må slippe å importere plast som er resirkulert av plasten vi selv har levert, sier Stein Dietrichson.
Vil ta vare på ressursene
– Det viktigste med prosjektet er å finne ut hvordan disse ressursene kan tas vare på. Jeg besøkte nettopp et sykehus i Oslo hvor de sier at de har fått garanti for alle plastkannene de sender fra seg blir resirkulert. Men de blir ikke resirkulert i Norge, sier han.
Senior labingeniør Thai Barbosa hos Re-Turn tester ringstivheten til et epoxy-basert rør, som er en egenutviklet formulering til fornying av gamle rør.
– Myndighetene har sagt at vi har så lite plastvolum i Norge at vi heller eksporterer det som et problem i stedet for å bruke det som en ressurs. Vi genererer mer enn 120.000 tonn plastavfall bare fra emballasje i året i Norge. Hvis myndighetene hadde ønsket det, kunne vi fint ha laget et resirkuleringsanlegg. Men økonomien i det å resirkulere plast er vanskelig. Det er dyrere å resirkulere enn å bruke jomfruelig plast, sier han.
Alle deltakerne har store forventninger til prosjektet.
– I Re-Turn og NP&PT har vi jobbet med dette i mage år, og har hatt noen forprosjekter. Og prosjektet bygger på en solid plattform av erfaringene og den kompetansen vi tilegnet oss. Nå får vi også den nye kompetansen som vi trenger. Vi tror både norsk plastindustri og brukere av plast vil få nytte av dette, sier han.
– Med kompetanse og fornuft kan plast leve evig. Det gjelder bare å se mulighetene, fastslår han.
Gir vindmølleblader nytt liv
Også utenfor Re-Turn har Dietrichson spennende prosjekter på gang. Sammen med en tidligere kollega har han blant annet jobbet med å lage terrassebord av treflis og plast. Da det viste seg at Norske Skog Saugbrugs jobbet med noe lignende, ble de to fagkonsulenter for dem.
Et annet pilotprosjekt er å sage opp vindmølleblader for å omdanne til lastbærende byggematerialer. Sammen med Pål Francis Hansen og tre andre har han startet Wingbeam AS.
– Vindmøllevingene lever ikke lenge. De eldre, små turbinene tas ned etter 10-15 år, mens de nye som settes opp nå varer i ca. 25 år. Vindmøllebladene er meget sterke siden de skal stå imot mye vær og stormer. Når de tas ned så har de til i dag ikke hatt noen fornuftige anvendelsesområder med større volumer, sier han.
Vindmøllebladene er laget av epoksy eller polyester forsterket med glassfiber og karbonfiber og inneholder mange verdifulle materialer i tillegg til plast, blant annet kobber og syrefast stål
– De materialene vi skal ta ut kan brukes i miljøer hvor det er mye korrosjon: Der stål vil ruste eller tre vil råtne. På den måten kan disse materialene fra vindmøllene brukes i alt fra brygger til pæler, og i anvendelser i oppdrettsanlegg, i bjelker og andre lastbærende konstruksjoner. Det kan erstatte stålbjelker og limtrebjelker. Vi har 3-4 patenter som er under utarbeidelse og dette har blitt veldig spennende, sier han.
Støtter NCCE
Han var også sentral da NCCE ble grunnlagt.
– Jeg sto på talerstolen på Øra-konferansen for en del år siden og avsluttet mitt innlegg med at det var på tide at vi lager et senter for sirkulærøkonomi i Fredrikstad. Etterpå hadde vi en del møter og fikk til den første finansieringen slik at vi kunne starte opp. Vi støtter opp om NCCE og ser det som viktig at det er noen som satser på sirkulær økonomi, sier Dietrichson som også var initiativtager til Borg Plast Nett for 20 år siden.
– Har du noen gode råd til andre som har en god ide innenfor sirkulær økonomi og vil starte opp?
– Det er viktig å tenke volum og stort, men å begynne forsiktig når finansieringen er på plass. De to første årene vil man helt sikkert ikke tjene penger. Jeg vil også anbefale å samarbeide med NCCE. Å melde seg inn for å få råd og hjelp, avslutter Stein Dietrichson.
Asker kommune skal dele ut sin årlige bærekraftspris, i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Med denne årlige prisen ønsker Asker kommune å hedre en lokal bedrift som aktivt jobber med bærekraftig utvikling og som bidrar til at kommunen når sine mål innen de fire endringsområdene de neste fire årene.
Utviklingen av Asker skal være bærekraftig. En bærekraftig utvikling ivaretar dagens behov uten å ødelegge kommende generasjoners muligheter. For at utviklingen skal være bærekraftig må den ivareta både miljø, økonomi og sosiale forhold samtidig.
Asker kommune har kommet langt i arbeidet med å styrke sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft og er en nøkkelaktør for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisere FN’s bærekraftmål. Samfunnsdelen i kommuneplanen er tuftet på FNs bærekraftsmål og er det strategiske styringsdokumentet for utviklingen av et bærekraftig Asker.
Etter en frivillig vurdering basert på en nullpunktmåling (U4SSC – KPI undersøkelsen 2020) har kommunen vedtatt fire endringsområder som skal prioriteres de neste fire årene:
Sosial ulikhet
Transport og mobilitet
Forbruk og ressursforvaltning
Digitalisering og smart bruk av teknologi i samfunnsutviklingen
Nominasjonsfrist er 17.4.24, og du kan nominere din kandidat her.
Vinneren av prisen mottar en sjekk på kr. 25.000.- I tillegg vil vinneren bli løftet fram som et forbilde for god bærekraft, både i medier og ulike fagfora. Prisen deles ut av ordfører Lene Conradi 14. mai på Den Store Sirkulærkonferansen i kulturhuset i Asker.
I fjor gikk Askers bærekraftspris til Bergans, og den ble delt ut under Den store sirkulærkonferansen av ordfører Lene Conradi og daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.
Regjeringen har lagt frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi 2024 – 25. NCCE oppfordrer våre medlemmer til å lese handlingsplanen, og til å gi oss innspill om det er særlige områder og virkemidler dere ønsker vi skal samarbeide om. Her er et kort sammendrag av viktige punkter i planen.
Tre år etter at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi ble lansert, ble handlingsplanen lagt frem på Klimakonferansen i Bergen den 14. mars, av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsminister Jan Christian Vestre. Handlingsplanen gjelder for perioden 2024-25. Vestre uttaler at «sirkulær økonomi skal være en naturlig del av næringspolitikken, og ved å være tidlig ute kan norske bedrifter gripe nye muligheter, styrke konkurranseevnen og samtidig bidra til at vi når våre klima- og miljømål».
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. (Foto: Martin Lerberg Fossum)
Regjeringen har nå oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet, og som skal levere en rapport innen april 2025. Utvalgets medlemmer er:
Brita Bye (leder)
Ola Kvaløy
Marit Aursand
Thomas Hartnik
Jarle Møen
Kristine Nore
Alf Henrik Kolderup
To av NCCEs medlemmer er representert i utvalget, Marit Aursand fra Sintef og Thomas Hartnik fra NIBIO.
Berører NCCE-medlemmene
For å legge til rette for omstillingen er det flere områder regjeringen trekker frem. Først og fremst er det betryggende at EU vil legge føringer når det gjelder utforming av regelverk, slik at vi får samme rammevilkår som resten av Europa.
Det er mange områder som vil berøre våre medlemmers hverdag. Vi oppfordrer våre medlemmer til å lese handlingsplanen, og til å gi oss innspill om det er særlige områder og virkemidler dere ønsker vi skal samarbeide om.
Kort sammendrag
Under følger et kort utdrag av noen relevante områder:
Offentlig sektor er en stor innkjøper, og kjøper inn for 740 milliarder i året. Her trekkes det frem de nye kravene som ble innført i offentlige anbud fra 1.1.24, om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent.
Merking og standardisering er også viktige verktøy, i tillegg til digitalisering. Dersom Norge skal følge EU og innføre økodesignforordningen, stilles det krav til informasjon og digitale produktpass. Her er det 7 verdikjeder som er prioritert: Batterier og kjøretøy, elektriske og elektroniske produkter, emballasje, tekstiler, plast, mat og næringsstoffer, bygg og byggevarer. Et av handlingspunktene i planen går på fremme en ny lov for Stortinget om bærekraftige produkter og verdikjeder i løpet av våren 2024. I tillegg skal produsentansvarsordningen styrkes, og ulike regelverk harmoniseres for å fremme en mer sirkulær økonomi.
Næringsminister Jan Christian Vestre. (Foto: David Berg Tvetene)
EUs taksonomi og bærekraftsrapportering er allerede viktige virkemidler for å omstille virksomheter i en mer bærekraftig retning. I tillegg skal det også jobbes med indikatorer for å måle sirkulær økonomi. Regjeringen ønsker å legge seg på linje med EUs rammeverk her. På bakgrunn av ekspertgruppens helhetlige utredning av virkemidler, vil regjeringen vurdere om det er behov for ytterligere nasjonale mål.
Når det gjelder forskning og høyere utdanning, skal klima- og miljødepartementet lede arbeidet med å utrede sirkulær økonomi som et 3. samfunnsoppdrag. Dette arbeidet skal ferdigstilles i løpet av 2024. Virkemiddelapparatet skal også innrettes mot samarbeid og sirkulær økonomi. Dette innebærer at det vil bli mer prosjektmidler tilgjengelige for forskning og innovasjon, samt investeringskapital til sirkulære satsinger.
Kompetansebehov løftes også frem, og at nødvendig kompetanse må utvikles på tvers av organisasjoner og verdikjeder, og at et tverrfaglig samarbeid spiller en viktig rolle.
3stepIT satset på ombruk av datautstyr lenge før sirkulærøkonomi kom i fokus. – Vi bør ha ombruk før gjenvinning. Mange lever i den villfarelsen at når tingene sendes til gjenvinning, så har de gjort sin jobb, sier administrerende direktør Peer Velde i 3stepIT Norge.
Nytt NCCE-medlem 3stepIT hjelper virksomheter med å konsumere teknologi på en mer bærekraftig måte. Samtidig som mange bedrifter lot de ansatte få overta brukt datautstyr, som deretter ble kastet, så var 3stepIT tidlig ute med tanken om ombruk og sirkulær økonomi.
Selskapet ble dannet i 1997, og utfordret raskt den tradisjonelle modellen for anskaffelse, administrasjon og avhending av IT-utstyr.
– Fra tidlig 2000-tall har vi tilbudt en sirkulær løsning til virksomhetene. Det vanlige var en bruk-og-kast-mentalitet. IT-utstyret ble brukt i tre år, og deretter kastet. Vi begynte å leie ut IT-utstyr, og hadde også en del retur på brukt materiell fra kunder. På den tiden fantes det ingen håndtering av retur-utstyr. Vi utviklet et eget system hvor vi begynte å selge brukt utstyr. Vi satte opp vår første fabrikk i Finland for å vaske, rense og slette data, og reparere utstyret, sier Peer Velde.
– Dette var jo lenge før det var noe fokus på sirkulær økonomi, men for oss var dette en måte å få solgt utstyr som vi hadde leid ut til våre kunder og som vi fikk i retur når de skulle ha nytt utstyr, og miljømessig så vi at det var helt nødvendig, sier han.
Ombruk før gjenvinning
Forretningsideen viste seg å være lønnsom, og selskapet jobbet videre i samme spor.
– Vi utviklet dette til en god forretningsmodell, og det er fremdeles slik i dag at vi tar tilbake brukt utstyr og kjøper brukt utstyr. I fjor tok vi inn 75.000 brukte PC-er og mobiler her i Norge, og over 900.00 totalt i alle land. Nesten alle disse får et nytt liv, sier han.
Av det utstyret som 3stepIT Norge leier ut, går over 98 prosent av enhetene til ombruk, mens de nesten 2 siste prosentene går til gjenvinning. På den måten sørger de for en ekstra runde med bruk i annenhåndsmarkedet, eller gjenbruk av råmaterialene.
– Vi mener at vi alltid må ha ombruk før gjenvinning. Det er heller ikke lenger slik at data-utstyret må byttes hvert tredje år, det er ikke noe problem å bruke det lengre, sier Velde.
Gammeldags regelverk
Han sier at en del kommuner nå implementerer nye bestemmelser om at en viss prosent skal være ombruksutstyr.
– Dette er en positiv utvikling. Det offentlige tar innover seg at ombruk må til, sier han.
Han er likevel litt oppgitt over det norske regelverket for bedrifter som tar inn brukt utstyr.
– Når vi kjøper brukt utstyr må vi ha en skraphandlerbevilling, og regelverket er fremdeles slik at vi må ha en bok hvor vi skriver inn hvem vi har kjøpt fra. I 2024 har vi selvfølgelig ikke en fysisk bok hvor dette bokføres, men et datasystem, vi har fått aksept for, hvor alt registreres. For oss som driver med dette i profesjonell skala er dette en håpløs modell. Vi driver med ressursforvaltning, ikke håndtering av skrot. Myndighetene er ikke helt oppdatert når det gjelder regelverk rundt dette, fastslår han.
Bærekraft for kundene
Modellen har tre steg. De hjelper kundene med å anskaffe IT-utstyret, og deretter forvalte utstyret. Det tredje trinnet er at 3stepIT tar utstyret tilbake og sørger for ombruk.
– Dette er et nyttig verktøy i kundenes bærekraftsarbeid. Vi utsteder en miljørapport til våre kunder. For ti år siden var det mange bedrifter som donerte brukt utstyr til skoler, men datasikkerhetsmessig må det håndteres på en ordentlig måte, sier han.
Vil fronte sirkulær økonomi
Selskapet passerte en milliard i omsetning i Norge i fjor. Det norske selskapet ble stiftet i 1997, og ble en del av 3stepIT i 2010. Selskapet opererer i Norge, Sverige, Finland og Danmark som 3stepIT, men har også et «joint venture», økonomisk samarbeid, med BNP Paribas Bank i ytterligere seks europeiske land.
– Vi har hatt en fin vekst både internasjonalt og i Norge. Og vi ønsker flere samarbeidspartnere og å fronte sirkulær økonomi. Derfor melder vi oss inn i NCCE som er en organisasjon med den bredden vi ønsker oss, sier han.
Store mengder IT-utstyr blir renset og oppgradert hvert år i det nye senteret i Ski (Foto: 3stepIT)
3stepIT har fem fabrikker som håndterer brukt utstyr i Europa. For to år siden flyttet de inn i et nytt og større senter på hele 3600 m2 i Ski.
– På senteret tar vi inn brukt utstyr for å fjerne data. Her er det mye sensitiv data, så sikkerhet er et viktig element i dette. Kundene ønsker ikke at utstyret sendes ut av landet for å bli slettet, så alt av utstyr vi mottar håndteres i Norge, sier han.
Grønt DNA
De har tatt mange grønne valg, både på selve ombrukssenteret i Ski og ellers.
– Vi har prøvd å skape vårt eget grønne DNA. På Ski har vi installert et solcelleanlegg på 700 m2. Mye av produksjonen er basert på egenprodusert strøm. Vi har også hatt innsamling av utstyr som vi har solgt til inntekt for grønne saker. Vi har avskaffet firmabiler, og bruker heller elektriske sykler og sparkesykler, i tillegg til å kjøre kollektivt. På kontoret i Oslo har vi sekslags vinduer for å hindre varmetap. Vi ansatte driver også med plogging – hvor vi jogger og plukker søppel. Fabrikken skal også synliggjøre vårt grønne DNA. Strømproduksjonen monitoreres – og vi kan følge med på en skjerm i fellesarealet, sier Velde.
Og selskapet har en strategi hvor de inviterer kunder og andre interesserte til senteret for å fortelle historien sin og hvorfor det er viktig med ombruk.
Til slutt har Peer Velde et råd til oppstartsbedrifter.
– Skal man drive en grønn bedrift er det en klar forutsetning at man må klare å tjene penger på det. Det er mange start-ups som ender som tapsprosjekter. For oss har det alltid vært viktig å klare å tjene penger på dette. Ellers klarer vi ikke å leve videre. Samtidig sørger vi for miljøaspektet, sier han.
Oppsynsmannen Bård Tufte Johansen og NRK dokumenterer naturkrise. 79 kvadratmeter natur forsvinner hvert minutt. Eidos gjør det motsatte. Stikkordene er naturrestaurering og nytt land.
På Gilhus i Lier er det etablert 200 mål nytt land. Senere skal 40 mål omdannes til kanaler. Resultatet blir tre nye øyer på 160 mål. Utenfor bygges det opp et nytt gruntvannsområde på 70 mål.
NRK har dokumentert omfattende nedbygging av natur. Hytter, vindmøller, datasentre og veier fortrenger natur. Flere arter havner på rødlista. Natur tilsvarende en fotballbane forsvinner hver time. 5725 arter er utryddelsestruet i Norge.
Eidos står bak et motsatt naturgrep. Nytt land er etablert. Det nye landet blir en ny bydel i den nye Fjordbyen Lier og Drammen. Den koblingen skapte kommersielt grunnlag for en av Norges største naturrestaureringer.
Biologisk mangfold
Gilhusområdet er viktig for laks og ørret. Etter at arbeidene er gjennomført, skal laks, ørret og andre arter på området ha de beste mulighetene for gode liv som frisk natur kan by på.
De nye øyene blir en bydel i den nye Fjordbyen på Brakerøya i Drammen og Lierstranda i Lier. Mye opprydding er gjennomført. Nå skal mye ny og viktig natur på plass, så som nytt topplag på bunnen av gruntvannsområdet. Det vil fremme et rikt biologisk mangfold tilpasset Drammensfjordens marine liv. Her kommer varierte dybder, utlegging av store steinblokker, gytegrus og sjøplanter som undervannsegger, ålegress og sivsamfunn.
Også i strandsonen og i ett nytt 30-meters belte mellom sjøkanten og den nye bebyggelsen skal nytt tilpasset topplag med stedbunden vegetasjon på plass.
Det handler om livet på land og livet i sjø. Det som er bra for naturen, er bra for folk og inngår i forvandlingen av området som i dag er brownfield til ny og bærekraftig by innerst i Drammensfjorden.
Her kommer Fjordbyen. Slik så det ut på området i september 2023(Film: Eidos Eiendomsutvikling AS)
Et tilbakeblikk
Sånn ser det ut når vi skisser opp noe av det som gjenstår, men la oss se litt på det som er utført. Hvordan så det ut på området før forvandlingen, og før planene om en ny Fjordby for 16.000 beboere med like mange arbeidsplasser.
Gilhus er nå kanskje mest kjent som adressen til KIDs hovedkontor og sentrallager. Også andre godt drevne bedrifter er i sving på området, men før dagens bedrifter var Gilhus stedet for destillasjonsverk for produksjon av tjære, kreosot, asfalt og bek.
Destillasjonsverket holdt det gående i 85 år. I mange tiår ble forurensninger og avfallsstoffer håndtert på tradisjonelt vis. Altså dumpet. Ofte gravd ned. Andre ganger kjørt ut på fjorden.
Før KID-bygget ble reist, ble store deler av tomta på land renset for gamle miljøsynder. Tonnevis med oljesøl ble gravd opp. I dag har vi fasiten for gammel industri. Miljøregnskapet viser at det i første fase av oppryddingen ble fjernet 140.000 tonn sterkt forurensende masser fra land. De ble fraktet sjøveien til NOAH på Langøya.
Oppsummert handler det om 200 tonn olje, 100 tonn tjære, 130 tønner tjære på fat, 13 tonn asbestholdig bygningsmaterialer og fem tonn løsemidler.
Eget renseanlegg
I 2008 startet oppryddingen i sjøen, utenfor det gamle verket. 20.000 kubikkmeter forurensede sedimenter ble renset på stedet. Restene ble tatt hånd om av NOAH.
I 2017 startet den tredje fasen. Den handlet om å bygge 200 mål nytt land. Oljesjøer under fjordbunnen ble tatt opp flere steder. Sugemudring av grunnen er gjennomført der det nye landet er etablert og der det skal etableres gruntvannsområde.
Fra bunnen av fjorden er det fjernet 30 tonn olje og ytterligere nærmere 50.000 tonn sterkt forurensede masser. Et eget renseanlegg ble etablert på land. Massene fra fjordbunnen ble sugd opp og renset før vannet med drikkevannskvalitet ble sluppet tilbake i fjorden. De forurensede massene ble tørket og kjørt til NOAH på Langøya og Frevar i Fredrikstad sammen med 30 tonn olje.
– Vi har hatt automatisk og kontinuerlig miljøovervåkning. Sensorer sender data i sanntid. De dokumenterer at tilstanden i fjorden er bedret. Fjorden i dette området er friskmeldt, sier prosjektleder William Kornmo.
Friskmelding av et av landets mest forurensede industriområder viser en restaurert natur. Bedringen er dramatisk.
– Det er naturlig for oss å bruke teknologi. Sensorer måler blant annet støy, setninger og tilstanden i fjorden løpende. Det gir informasjon i sanntid og har vært og er avgjørende i prosjektet, sier prosjektdirektør Geir Hagehaugen i Eidos.
Bygger ny by
Hagehaugen har ledet arbeidet med områdeplanen for den nye fjordbyen. Planforslaget ble overlevert Lier kommune i november 2022. Det er i politisk prosess. Kommunen har i disse dager drøftelser med overordnede myndigheter for å få en helhetlig og fullt ut godkjent områdeplan.
Bygging av den nye fjordbyen kan komme om få år. Også på det nye landet i Gilhusbukta, hvor noen tusen kan bosette seg i kanalbydelen, kan bygging komme raskt i gang.
– Vi har vertikaldrenert utfyllingsområdet, sier Kornmo.
Vertikaldrenering kutter setningsfortløpet med 50–60 år. 70 mil rør går 30 meter under sjøbunnen i hele området som er fylt ut.
– Metoden sikrer at setninger skjer fortløpende. I dag har vi forbelastet utfyllingen tilsvarer vekten av byggene som er planlagt på området, sier Kornmo.
Sensorer som måler poretrykket viser i sanntid setningsforløpet.
– Når vi ser at det nye landet er ferdig satt, kan vi starte bygging, sier Kornmo.
Slik ble miljøoppryddingen i Gilhusbukta gjort. (Film: Eidos Eiendomsutvikling AS)
Kortreist gjenbruk
Det nye landet er etablert med kortreiste masser. 3,5 millioner tonn ren kalkstein er fraktet sjøveien fra Langøya. Der hadde NOAH behov for å utvide kapasiteten. Lengre inn i fjorden hadde Eidos behov for masser.
Sjøfrakten sparte samfunnet for bilfrakt. Skal du flytte tilsvarende mengder stein, trenger du like mange trailere som dekker avstanden fra Kristiansand til Narvik og tilbake igjen.
Stein som brukes til forbelastningen, er planlagt som fyllmasse for Drammen Havn. Også der utvides fastlandet. Mye av steinen kommer fra Oslo, fra bygging av Fornebubanen og den nye vannforsyningen.
Prosjektleder William Kornmo. (Foto: Eidos Eiendomsutvikling AS)
– Det er nesten som et kinderegg. Oslos innbyggere sikres bedre vannforsyning og mer effektiv og miljøvennlig transport. Vi bygger nytt land. Senere kan den samme steinen gi Drammen Havn mer plass, sier Kornmo.
50 år på Lierstranda
I over 50 år har Eidos Eiendomsutvikling AS, tidligere Lier Industriterminal AS (LIAS) hatt virke på Lierstranda, innerst i Drammensfjorden. Det har handlet om å etablere nytt land og skaffe Lier og Drammen nye og gode tomter for industri og næringsliv.
Sommeren 1971 startet jobben. Den gang var størstedelen av området ubebygd. Deler ble brukt som fyllplass. Få hadde tilgang. Mange private satt på mange små tomter. Mye ble overtatt av Eidos (LIAS) med Lier kommune som største eier.
Drammen, Bane NOR, og lokale sparebanker var også på eiersiden. I starten handlet mye om å sjekke grunnforholdene, overta små private tomter, fylle ut og etablere gode løsninger for å skape attraktivitet for arbeids- og plasskrevende virksomheter.
Lier er fortsatt største eier. Bane NOR er også på eiersiden. Det samme er Bjørn Rune Gjelstens Fabritius. Nå handler fremtiden om å forvandle området til en ny, bærekraftig fjordby som svarer opp FNs bærekraftsmål og bidrar til at vi kan bo smartere og bruke ressursene smartere i en verden med klimaendringer og nye krav til ressursbruk og -forbruk.
Nå skal området forvandles fra brownfield til en urban og bærekraftig fjordby med 16.000 beboere og like mange arbeidsplasser. Den nye byen planlegges på myke trafikanters premisser. Gående og syklende er viktigere enn bilister.
Fjordbyen er på gang
Fjordbyen er under utvikling. Byen er på gang. I øst er det som nevnt etablert nytt land. I vest er bygging av nytt sykehus godt synlig. Der kommer også Drammen Helsepark, en næringspark for helse, undervisning og forskning på 100.000 kvadratmeter.
Den nye helsebydelen med sykehus og helsepark ble detaljregulert i 2019. Samme år startet arbeidene på tomta etter tidligere National Industri. Også der ble gamle miljøgifter og forurensninger ryddet og tatt hånd om.
Sykehuset blir det største i Vestre Viken med 122.000 kvadratmeter med somatikk og psykiatri. Det erstatter sykehusene i Drammen og Blakstad i Asker, får 4.500 arbeidsplasser og skal tas i bruk i 2025.
Samme år står første byggetrinn i helseparken ferdig. Bak den står Eidos og Bane NOR.
Togreisende kan gå tørrskodd fra Brakerøya stasjon til hovedinngangen for sykehuset via en ny gangbro og gjennom helseparken.
Slik blir Fjordbyen Lier og Drammen (Film: Eidos Eiendomsutvikling AS)
Fem kilometer strandlinje
Fjordbyen er et av landets største byutviklingsprosjekt. Jernbanestasjonen er godt etablert. Innbyggerne får gangavstand til Bragernes torg.
Fjordparken blir 2,5 kilometer lang. Strandlinja blir fem kilometer etter etablering av øyer og kanaler.
Bomiljøene utvikles for folk i alle livsfaser. Barnehager, skoler, butikker og servicevirksomheter får plass i den nye byen.
Områdeplanen er utviklet på FNs bærekraftsmål. Forbruk, miljø, og urban utbygging og liv må skapes på naturens premisser.
– Her er også svaret på vårt medlemskap i NCCE. Vi ønsker å utøve mest mulig bærekraftig utvikling. Da må vi være tett på miljøer som ser kommersielle muligheter med innovativ tilnærming, sier Hagehaugen.
Samspill med andre i NCCE-familien:
«Grønn vekst Drammen». Søker sammen muligheter for samarbeid om innovasjon og nye næringsmuligheter i drammensregionen som binder samfunns- og næringsutvikling sammen. I tillegg til initiativtager Drammen kommune, er også Lindum, USN, NOAH og Miljø Norge med fra NCCE.
I tillegg:
Lier kommune: Planmyndighet og eier av områdeplan Fjordbyen.
Mepex: Analyser for avfallsløsninger i Fjordbyen.
Multiconsult: Rådgivere på alle ingeniørfag ved utarbeidelse av forslag til områdeplan for Fjordbyen.
NOAH: Bærekraftige leveranser av steinmasser til Gilhusbukta i Fjordbyen.
NMBU: Innovative prosesser knyttet til renseløsninger for avløp samt forslag til optimalisering av naturmiljø.
NCCEs ressursbank ble lansert 14. februar. Målet er å matche avfallsressurser med nye brukere og bruksområder. Siv Emanuelsen i Future Materials og Markus Antoni Arntzen i Re-Turn AS mener at ressursbanken kan bli svært nyttig.
Rundt 90 prosent av tapet av biologisk mangfold og 50 prosent av det totale klimagassutslippet er knyttet til utvinning og prosessering av naturressurser. Til tross for at sirkulærøkonomi er blitt mer vanlig, er den globale sirkulariteten dessverre fortsatt i tilbakegang.
Dette jobber NCCEs medlemmer med å endre. Ett av grepene vi tar, er å synliggjøre medlemmenes side- og avfallsstrømmer i vår digitale ressursbank. Den skal gi oversikt over tilgjengelige avfallsressurser i nettverket vårt.
– Ressursbanken skal koble aktører, bidra til kunnskapsdeling, forskning, utvikling og innovasjon, og ikke minst en raskere overgang til en mer sirkulær økonomi, sier forretningsutvikler Natalia Mathisen i NCCE.
Ressursbanken ble lansert på Sirkelfrokosten 14. februar. Natalia viste fram den nye løsningen og tok en gjennomgang av den. Deretter snakket Markus Antoni Arntzen i Re-Turn om behovet for materialstrømmer til bruk i innovasjonsprosjekter og Siv Emanuelsen i Future Materials snakket om mulighetene som ligger i en slik ressursbank.
Gjør det enklere
Re-Turn AS har de siste 20 årene bygget opp et moderne laboratorium for testing av belegg, kompositter og termoplaster. Arbeidet i SirkulærPlast-prosjektet og med testing av termoplast for øvrig har resultert i en betydelig kompetanse på å benytte brukt plast i nye produkter.
Markus Antoni Arntzen, prosjektleder i Re-Turn.
– Vi har fått midler fra Innovasjon Norge og Handelens Miljøfond til et klyngesamarbeidsprosjekt mellom NCCE og Borg Plast-Net, der vi skal kartlegge rundt 30 avfallsstrømmer innenfor plast. Målet er å etablere minst tre lønnsomme sirkulære verdikjeder for materialgjenvinning av minst 700 tonn/år med norsk plastavfall til bruk i norsk plastindustri, som kan gå direkte inn som erstatning for jomfruelig plast, sier Markus Antoni Arntzen som er prosjektleder i Re-Turn.
– En ressursbank vil gjøre jobben med å identifisere disse fraksjonene enklere. I dag må vi rundt i ulike nettverk og hente informasjon. Nå blir det enklere å finne ressursene, sier han.
– Også for de som sitter med avfallsressursene vil det bli enklere. Ressursbanken vil legge til rette for kommunikasjon mellom de som har strømmer og de som ønsker strømmer, noe som igjen legger til rette for ressursutnyttelse, som igjen legger til rette for en sirkulær økonomi, sier Arntzen.
Han sier at den resirkulerte plasten konkurrerer mot jomfruelig plast, og at det må være et visst volum før det blir lønnsomt.
– Alt for mye plastavfall blir sendt ut av landet i dag, og enkelte strømmer kjøpes tilbake av norske plastprodusenter. Vi må ta bedre vare på de ressursene vi har, og dessuten forsvinner mye av miljøgevinsten når det bearbeides utlandet, i forhold til at det gjøres innenlands, sier han.
Et godt hjelpemiddel
Future Materials er sirkulær-katapulten som bidrar til at norsk næringsliv omstilles i tråd med EUs forordninger og nasjonale, politiske mål. Senteret tilbyr relevant kompetanse og utstyr for valg, utvikling, testing og industriell verifikasjon av materialer for det grønne skiftet.
– Framtidens materialer er gårsdagens materialer – vi bidrar med å sikre bærekraftig bruk av materialer gjennom resirkulering, gjenvinning og «urban mining», sier Siv Emanuelsen som er kundeansvarlig i Future Materials.
Siv Emanuelsen, kundeansvarlig i Future Materials.
Hun ser muligheter i NCCEs ressursbank.
– En slik ressursbank betyr at vi kan ta vare på og bruke sidestrømmer som er for gode til å bli kastet. Dette er nyttige ressurser, og databasen gir en kjempestor mulighet til å få mer sirkulært samarbeid, sier Emanuelsen som allerede kan se at flere av ressursene i banken er interessant for deres samarbeidspartnere.
– Her tror jeg det vil komme mange interessante kilder vi kan finne en løsning på. Oppdager vi en kilde som er interessant fordi vi kjenner noen som er på utkikk etter den type råvare eller vi ser at vi har kompetanse og utstyr til å bistå den aktuelle bedriften, så tar vi kontakt. Hvis bedriften ønsker å se videre på strømmen, kan bedriften søke om å få støtte til prosjektet via Norsk Katapult, støttebeløpet er per i dag på 72 000 kroner, sier hun.
– Hva må til for at ressursbanken skal bli en suksess?
– Det er viktig å få mange til å legge inn sidestrømmene sine. Å vise fram de første suksesshistoriene kan gjøre at flere blir med. Ressursbanken kan bli et godt hjelpemiddel for alle som er ute etter ressurser. Her er det så mye spennende. Det er en «godtepose» for sånne som meg! sier Siv Emanuelsen.
Viktig med samarbeid
Natalia Mathisen, forretningsutvikler i NCCE.
Natalia Mathisen utdyper med at NCCEs medlemmer allerede har gjort en stor innsats for å utnytte sine materialstrømmer bedre. Det kan være utfordrende å få strømmene i omløp på grunn av manglende teknologi, ikke tilpasset regelverk eller manglende marked.
– Det betyr at det ikke nødvendigvis bare er å «kjøpe» en strøm fra ressursbanken, det ligger antakelig et behov for mye forskning og utvikling bak, før materialet kan tas i bruk. Og det får vi best til når vi samarbeider, og det er nettopp her klyngen kommer inn. NCCE skal legge til rette for at bedriftene får tak i de ressursene de trenger for å skape økt sirkularitet. Det være seg finansiering, samarbeidspartnere på teknologi, kompetanse i markedet, eller bare tid, sier Natalia Mathisen.
