FREVAR KF sørger for rent drikkevann, energigjenvinning av avfall, produksjon av biogass, rensing av avløpsvann og avfallssortering for privatpersoner og bedrifter i Fredrikstad, og omtales som motor i den industrielle symbiosen på Øra. Innovasjon og ny teknologi er sentralt når anleggene utvikles videre.

«FREVAR er en av de mest spennende miljøbedriftene i Norge. Vi produserer prosessdamp til lokal industri, biogass til busser og andre transportmidler, fjernvarme til næring og private, rent drikkevann til hele Fredrikstad og Hvaler, renser avløpet for hele Fredrikstad og Hvaler, tar miljøgifter ut av kretsløpet, løser avfallsproblemer for private og næring, håndterer forurensede masser for utbyggere, tar imot grovavfall fra private husholdninger, har vært ISO-sertifisert på miljø siden 2000, er en god nabo til et naturreservat og er en del av Fredrikstad kommune» er oppsummeringen i selskapets årsrapport for 2023.

Todelt virksomhet

FREVAR ble stiftet i 2002 som en videreføring av to tidligere interkommunale selskaper, og overtok dermed blant annet vannverket som hadde vært i drift siden 1950-tallet og avløpsrenseanlegget fra 1989. Dagens FREVAR eier og driver Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering.

– Vi driver i dag en todelt virksomhet hvor den ene delen er å levere samfunnskritiske tjenester til innbyggerne i Fredrikstad og Hvaler, og den andre er forretningsdrift knyttet mot avfall og energi, sier direktør Johnny Sundby.

Biogass

Selskapet har rundt 90 ansatte, og utvikling av nye ideer er sentralt. Blant annet var FREVAR tidlig ute med å bygge biogassanlegg.

– Vi var ganske tidlig ute nasjonalt med å bygge et anlegg basert på avløpsslam. Og vi så at vi kunne øke biogassproduksjonen med å tilsette andre organiske avfallsfraksjoner, sier Sundby.

Selskapet hadde tidlig et oppgraderingsanlegg, og bygget deretter en stor råtnetank som doblet produksjonen av biogass. Biogassen blir foredlet til drivstoffkvalitet.

– Vi opprettet Fredrikstad biogass sammen med busselskapet. Dette rullet på, og vi så dette som et nytt forretningsområde. Vi bygget biogassfabrikken i 2014, og la til grunn å produsere biogass basert på matavfall og andre stoffer. Deretter inngikk vi en avtale med Gasum om distribusjon, sier Sundby.

Biogassen fra Fredrikstad kan dermed ende opp både i andre deler av Norge og i Sverige.

– Biogassanlegget var et førstegenerasjonsanlegg, og da det ble bygget var man veldig fokusert på at man ikke skulle bruke mye penger på dette. Dette har vært en krevende reise med mye læring for FREVARS del. Blant annet har det vært økonomisk krevende, men for inneværende år er vi nær et balansepunkt. Vi står nå på terskelen av å investere i et nytt oppgraderingsanlegg som skal være i drift i 2025. Det er økt interesse for biogass, vi ser at nye aktører ønsker dette, også industri, som vil bruke biogassen som energi, sier han.

Se film om biogassanlegget her:

Vannproduksjon

Vannverket er en annen stor del av FREVARS virksomhet, og det har vært drevet vannproduksjon siden tidlig på 1950-tallet. 

– Det som kjennetegner vårt område, og mye av resten av Østfold, er lavlandsvassdrag. Det betyr at vi har hatt avansert drikkevannsproduksjon med fullrenseanlegg på drikkevann, og teknologien har utviklet seg over tid. Denne teknologien blir nå tatt i bruk andre steder. I disse dager kjører vi pilotprosjekt med aktivt kull for å forbedre drikkevannskvaliteten, sier Sundby.

– Vi har planlagt i mange år at vi skal bygge et kullfilteranelegg, men nå bruker vi aktivt kull i de filtrene vi har allerede. Dermed slipper vi unna med lavere kostnader, sier han.

Se film om vannverket her:

Det har også vært en utvikling i samarbeidet mellom kommunene.

  – Vannproduksjonen blir mer og mer robust. Siden 2012 har de tre største vannverkene i Østfold vært koblet sammen gjennom en vannverksledning. Det gir en robust og bra vannforsyning, og har endret måten vi planlegger vedlikehold. Nå kan vi ta ut en større del av produksjonen ved oppgraderinger fordi vi får vann fra de andre, sier han.

Gjenvinningsstasjon

Gjenvinningsstasjonen er også et sted med mye aktivitet, og FREVAR jobber hele tiden med forbedringer også her. Stasjonen tar imot grovavfall fra husholdningene i Fredrikstad kommune og drives etter selvkostprinsippet.

– Stasjonen er populær. Det er et bra tilbud til kundene. Med økende materialgjenvinningskrav så skaper det større utfordringer for innbyggerne. Det er ikke alltid enkelt å vite hva som skal sorteres hvor. Vi må derfor tilpasse dette, og jobber med en ny løsning. Den innebærer ny teknologi slik at vi kan skille privatkunder og næringskunder, og også skille ut de som kommer fra nabokommunene. Tjenesten er betalt for og er til for innbyggerne i Fredrikstad. Denne høsten vil det være byggearbeider på området med etablering av ny vektstasjon, og det blir litt redusert kapasitet i denne fasen, sier han.

Se film om gjenvinningsstasjonen:

– Det har jo vært store endringer siden FREVAR ble stiftet. Hvordan har folks forhold til avfall/ressurser endret seg? 

– Vi merker at kravene og forventningene til å ta vare på ressursene er økende, og det er noe vi heier på. Det er hårete mål som settes i forhold til materialgjenvinning. Veldig mange av kundene på gjenvinningsstasjonen synes det er vanskeligere å sortere riktig. Litt av utfordringen er å lage god nok informasjon til kundene om hvordan sortere riktig, sier Sundby.

 Han mener også at produsentene må ta sin del av jobben.

– Mye er laget uten at det er tenkt på at det skal gjenvinnes. Kunden står der med en stol som inneholder både tekstil, tre, metall osv. Hvor skal den sorteres? Vi håper at det blir et økende fokus på design for resirkulering, og her ser vi allerede en endring i måten å tenke på. Det er en grense for hva som er mulig med kildesorteringsløsninger alene, sier han.

Og har også merket en endring i måten andre ser på de som jobber med avfall.

– Det har blitt mye mer spennende å jobbe med avfall. Du var nødvendigvis ikke festens midtpunkt når du jobbet med avfall, men nå blir man oftere spurt om avfallshåndtering når folk får høre hva man jobber med. Flere og flere er opptatt av ikke bare å bli kvitt avfallet, men at det også blir behandlet på en god måte, smiler han.

Industrial symbiosis

FREVAR har en sentral plass i den industrielle symbiosen på Øra, blant annet ved å energigjenvinne avfall som ikke kan ombrukes eller materialgjenvinnes. FREVAR produserer damp ved forbrenning av restavfall, der dampen benyttes av industrien som erstatning for fyringsolje, naturgass og elektrisitet. Energigjenvinningsanlegget ble satt i drift i 1984, og der blir avfallet omdannet til høytrykksdamp som blir energikilde for både industrien og fjernvarmenettet i Fredrikstad. Fra industrien får FREVAR også oppvarmet kjølevann som brukes i vannbehandlingsanlegget.

– Det har alltid vært en del avfall som har kommet denne veien fra industrien. Men tidligere var det ikke noe fjernvarmenett i Fredrikstad som kunne utnytte energien fra avfall. Mange bedrifter ønsket å utnytte energien på denne måten, og vi hadde store energimottakere tett på. Vi begynte med med Kronos Titan og Denofa som store energikunder, og startet samarbeidet med Fredrikstad fjernvarme, sier han.

Se mer om energigjenvinningsanlegget her:

Men den industrielle symbiosen inneholder mer.

– Det finnes også aktører på Øra som jobber med avfall som gjør dem til naturlige nedstrømmsaktører. Som at batterier naturligvis går til Batteriretur. Vi får også fraksjoner fra andre aktører, så det henger godt sammen på Øra. Når det dukker opp nye aktører med en avfallsstrøm, så kommer det fort diskusjoner om dette er noe vi utnytte, sier han.

Trues av virkemidlene

Under konferansen blir det også satt fokus på at FREVARS virksomhet trues av dagens virkemidler. Fordi FREVAR er så tett koblet mot nærliggende industri, har norske myndigheter definert energigjenvinningsanlegget som et samforbrenningsanlegg. Konsekvens at FREVAR sammen med to forbrenningsanlegg i Sarpsborg, inngår i EUs kvotehandelssystem. De må betale klimakvoter for sine fossile klimagassutslipp i tillegg til forbrenningsavgift. Dette gir skjeve konkurransevilkår slik at mindre energieffektive forbrenningsanlegg i og utenfor Norge vil få et konkurransefortrinn.

– Myndighetenes klassifisering av FREVAR og de to andre anleggene som kvotepliktige innebærer at de anleggene som er desidert mest energieffektive i Norge straffes med ekstra høye klimakostnader, sier Sundby.

– Dette kan fort føre til en situasjon hvor det blir vanskelig å holde drift. Vi er opptatt av en likebehandling av forbrenningsanleggene. I 2024 ble en differensiert forbrenningsavgift innført. Forbrenningsskatten ble økt for de ikke-kvotepliktige og redusert for de kvotepliktige. Nå jobbes det på Stortinget med tiltak å begrense søppeleksporten, etter et DOK8-forslag fra SV. Et av tiltakene som er foreslått interessentene er å fjerne forbrenningsavgiften inntil alle anlegg blir kvotepliktige. Da er vi tilbake der vi var. Vi er bekymret, og har bedt om et møte med politisk ledelse i Miljøverndepartementet. Det er kjedelig hvis de mest energieffektive anleggene i Norge må legges ned eller omstille til mindre energieffekt produksjon, sier han.

FREVAR har stevnet staten for å få opphevet kvoteplikten, men fikk ikke medhold i rettssaken i Søndre Østfold tingrett. Nå er saken anket til lagmannsretten og skal opp i 2025.

– Men vi skulle heller sett at det blir en politisk løsning på denne saken, sier Sundby.

NCCE som samarbeidsarena

FREVAR har vært NCCE-medlem i mange år.

– Selv om vi er 90 ansatte, så har vi begrenset kapasitet til å jobbe med rammebetingelser og utviklingsarbeid. De fleste stillingene våre er knyttet opp mot driftsoppgavene våre. Det er viktig å ha arenaer hvor vi kan løfte blikket litt fra driften, og se på løsninger og samarbeid sammen med andre. NCCE er en viktig arena for dette. Vi opplever at vi får tips fra NCCE, og at NCCE er ambassadører for oss, sier Sundby.

Følg FREVAR her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

YouTube

 – Vi er anleggsbransjens svar på panteautomaten, sier daglig leder Trond Sørensen i Massebalanse Norge AS.  Hvert år renser de 350.000 tonn gravemasser som dermed kan brukes på nytt i stedet for å havne på et deponi. Selskapet ønsker å være med i et fellesskap med sirkulær tankegang, og er nytt NCCE-medlem.

Massebalanse Norge AS er et selskap i TW Gruppen AS. Og ideen om å rense gravemassene oppsto i moderselskapet, som fra før jobbet med bærekraft og nullutslipp, blant annet ved å bruke bare elektriske lastebiler.

 – Tom Wilhelmsen hadde en visjon om denne løsningen. Konsernet håndterte mye tonnasje selv, og vi så at dette gikk til deponier og lineære løsninger. Dette ønsket vi å gjøre noe med. Tanken er at du skal kunne levere forurensede masser og få rene masser tilbake, sier daglig leder Trond Sørensen.

Nye løsninger og bruk av ny teknologi gir massene et nytt og lengre liv.

Vaskeanlegg

Gjenvinningsprosessen i vaskeanlegget starter når de forurensede massene kommer inn.

 – Massene går gjennom et høyteknologisk renseanlegg med vann på høyt trykk som skyller dem. Forurensningen vaskes bort og kommer ut i slammet. De behandlede, rene massene siktes og splittes gjennom anlegget til ulike fraksjoner som byggenæringen ønsker, og vaskes det antall ganger som trengs utfra størrelse. Slammet blir også renset. I tillegg renser vi vannet i et vannrenseanlegg. Når massene er renset er det på lik linje med ny stein. Resultatet er at over 80 prosent av massene blir gjenvunnet, sier Sørensen.

Lukket system

Anlegget som renser massene ligger på Disenå i Sør-Odal og ble bygget i 2022. I 2023 kom det skikkelig i drift. Nå tar Massebalanse Norge AS imot masser fra andre entreprenører i tillegg til massene de håndterer selv. Til sammen er det 350.000 tonn masse som blir renset hvert år.

– Vi har jobbet iherdig med å få anlegget til å bli som vi ville slik at vi kan stå inne for kvaliteten. Vi bruker en løsning som er ny i Norge, men som har vært brukt ute i Europa i flere år. Det som skiller oss fra andre er at vi har et lukket system slik at vi tar hånd om vannet, og renser det. Analysene viser at alt er rent, sier han.

Se film her:

Må snu anleggsbransjens tankegang

Bedriften store prosjekter gående i Oslo kommune, og har i tillegg fått masser fra området mellom Oslo og Lillehammer.

 – Vi ønsker å øke volumet, og har kapasitet til det. Det som er problemet for oss er at vi er tidlig ute med denne tankegangen. Mange har ikke snudd ennå. På byggeplasser tar man hensyn til avfallet, men ikke til massene. Den lineære løsningen med å legge de forurensede massene på deponi og skyve på problemet til neste generasjon, må vi slutte med. Norsk byggenæring må ta et større ansvar på overskuddsmassene, fastslår han.

 – Målgruppen vår er stat, kommuner, entreprenører og byggherrer – alle som har masser. Vi ønsker vi å vise at det er mulig å gjenvinne gravemasse også, sier han.

Ønsker et sirkulært fellesskap

Dette ønsket om å få ut budskapet og å endre folks tankegang, er også en drivkraft bak at Massebalanse Norge AS nå er nytt medlem i NCCE.

 – Vi ønsker å være med i en klynge hvor vi kan snakke om det sirkulære, og ha et fellesskap hvor alle tenker likt om sirkulær økonomi. Et sted hvor vi ikke hele tiden trenger å forsvare løsningen med fordeler og ulemper. I tillegg ønsker vi å jobbe med andre som jobber, og har jobbet, med de samme problemstillingene, blant annet den politiske siden av saken. Vi ønsker å få bistand til å jobbe sirkulært, sier Trond Sørensen.

Følg Massebalanse Norge AS her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

I år valgte vi å holde en litt lavere profil på Arendalsuka, etter fjorårets suksess med Den Sirkulære Scenen på Håpets Katedral. Men daglig leder Tina Wågønes var i Arendal og fikk med seg flere av våre medlemmers og samarbeidspartneres inspirerende arrangementer. Hun deltok også i et panel om handlingsplanen for sirkulær økonomi.

Takk til Klimapartnere for invitasjon til dialog rundt handlingsplanen for sirkulær økonomi, hvor Borg Havn ved havnesjef Tore Lundestad og daglig leder NCCE, Tina Wågønes, var to av deltagerne i panelet.

Flere av våre medlemmer og samarbeidspartnere hadde flotte arrangement i år, med fokus på bærekraft og sirkulærøkonomi. NCCE hadde gleden av å få med seg noen av disse, og å treffe mange kjente fjes de to dagene vi var til stede.

Her er noen fotoglimt:

.

– Hvorfor er dere medlem i NCCE? Det spørsmålet har vi stilt i alle intervjuene med våre sirkulære helter. Samarbeid, utvikling og det å være en del av et sirkulært fellesskap går igjen i svarene. Vi har samlet noen av sitatene i denne artikkelen.

Den ferskeste artikkelen vi har, er med NORSUS som ble intervjuet som sirkulær helt i juni 2024.

– Dere er aktive NCCE-medlemmer og sitter også i styret. Hvorfor er dette viktig?

 – NCCE er en viktig arena for oss siden det er det største nettverket i Norge som jobber med sirkulærøkonomi. NORSUS har mye å bidra med i nettverket, både gjennom å tilby forskning og å dele vår kunnskap. For oss er det dessuten en arena for å utvikle nye forskningsprosjekter, sier Kari-Anne Lyng, som er forskningssjef og seniorforsker ved NORSUS.

NORSUS jobber med mange prosjekter sammen med andre NCCE-medlemmer. Det samme gjør Stene Stål Gjenvinning AS. Thor Øyvind Gøtz Stene sitter i ledergruppa i Stene Stål Gjenvinning, og er også styreleder i NCCE.

– Vi opplever også at rammevilkår og lovverk kan slå feil ut. Veien fra avfall til råvare skulle vært enklere for flere fraksjoner. Vår bransje er styrt av utslippstillatelser, det er et tidkrevende arbeid og når bransjen er i rask utvikling, så må man hele tiden vente, sier han i intervjuet fra november 2023.

Dette er også noe av bakgrunnen til at bedriften har vært medlem av NCCE siden oppstarten.

– Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner. Vi er opptatt av samarbeid og utvikling. Vi ønsker også å holde oss oppdatert på det som skjer, sier han.

Forum for innovasjon

Også Acinor har vært NCCE-medlem i mange år.

 – Vi ønsker å være i et forum med andre som ønsker fokus på innovasjon. Det er en møteplass som er interessant og nyttig, sier de Flon som meldte bedriften inn den gangen det kun var 10–12 medlemmer i NCCE, sa daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon da han ble intervjuet i april 2024

Re-Turn er ett av selskapene som var med helt fra begynnelsen.

– Jeg sto på talerstolen på Øra-konferansen for en del år siden og avsluttet mitt innlegg med at det var på tide at vi lager et senter for sirkulærøkonomi i Fredrikstad. Etterpå hadde vi en del møter og fikk til den første finansieringen slik at vi kunne starte opp. Vi støtter opp om NCCE og ser det som viktig at det er noen som satser på sirkulær økonomi, sier Stein Dietrichson som er gründeren bak Re-Turn. Intervjuet ble gjort i mars 2024.

Ønske om å påvirke

MS Donna var med på etableringen av klyngen NoWaste! på den andre siden av fjorden, og ble med videre etter sammenslåingen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi.

– Ønsket om å finne gode løsninger og å kunne påvirke i riktig retning var bakgrunnen for denne etableringen. Dette har ikke endret seg. Å være medlem i Norges største sirkulære klynge gir oss muligheten til å delta på en arena hvor faktiske endringer skjer i samspillet mellom store og små. Vi har også muligheten til å lære av likemenn og å virkelig ha fingeren på pulsen hva gjelder sirkularitet innenfor lovverk, utdanning, næring og ikke minst muligheter, sier gründer og daglig leder Kjell Olav Rugset i intervjuet som ble gjort i august 2023.

Relevante prosjekter

Mepex var også medlem i NoWaste!, og ble med videre etter sammenslåingen.

– NoWaste var en interessant klynge, som vi ønsket å støtte opp om. Vi hadde også samarbeid med NCCE, og det var helt naturlig å fortsette medlemskapet etter sammenslåingen. Vi ønsker å være med i et nettverk og å være med i prosjekter som nettverket jobber med, sier daglig leder Frode Syversen i intervjuet i oktober 2023.

Også N2 Applied har i mange år vært et aktivt medlem i NCCE.

– Vi sitter blant annet i styringsgruppa i bedriftsnettverket «Food Circle» som startet i No Waste!, hvor vi blant annet har utviklet et produkt i samarbeid med Lindum. Relevante samarbeidsaktiviteter er viktig for oss ved å være medlem i NCCE, sier Trond Lund som er leder for forretningsutvikling i N2 Applied, da han ble intervjuet i mai 2023.

Lindum sitter i styret i klyngen vår.

– Lindum har stor tro på at en fremtidig verdikjede for samfunnets ressurser er sirkulær fremfor lineær.  Dette innebærer at alle aktører i verdikjeden må samarbeide. Eksempelvis må emballasjedesign optimalisere for effektiv avfallshåndtering i siste ledd. Vi tror en bedriftsklynge kan være en utmerket arena for slikt samarbeid. Lindum deltar aktivt for slikt samarbeid på flere fagfelt, sier Sigrid Hilsen som er direktør for innovasjon og forretningsutvikling i Lindum. Lindum ble intervjuet som sirkulær helt i juni 2023.

Tilgang til kompetanse

 Borg Havn var første selskap ut i intervjuserien med sirkulære helter. Deres intervju ble publisert i november 2022.

– Hvorfor ble dere medlem i NCCE?

– Borg Havn har i sin strategi at vi skal bidra til utvikling av gjenvinningsindustrien som en bærebjelke for virksomhet på Øra, og profilere Øra som gjenvinningssenter. Derfor var det naturlig for havna å støtte opp under initiativet og senteret. Å ta del i, å få tilgang til forskningsmiljøer, økt kompetanse om sirkulærøkonomi og hvilke muligheter som finnes på området har også vært viktig. I tillegg til kunnskap, samordning og synlighet, sier miljøsjef Charlotte Iversen.

Håpets katedral var nummer to som ble intervjuet, i desember 2022.

– Vi har hatt stor nytte av å være NCCE-medlem fordi vi har hatt behov for å ha kontakt med det miljøet som jobber med gjenvinning, sier Solveig Egeland, kunstnerisk og visjonær leder.

Felles utfordringer

Miljø Norge er også medlem i NCCE for å få et nettverk innenfor sirkulær økonomi.

– Det er viktig å ha noen å kunne diskutere både utfordringer og løsninger med. Å stå sammen i en gruppe som NCCE vil også gjøre det lettere å kunne påvirke politisk. Det er mange utfordringer med sirkulær økonomi. Vi kjører produksjonen i Norge, og det er jo klart at det er dyrere med produksjon i Norge enn i Asia. Vi kjemper jo alltid mot billige importvarer, og tiltak som vil hjelpe oss innenfor ombruk og sirkulære løsninger er viktig for oss alle for å lykkes, sa Nils Aulie, tidligere CEO, da Miljø Norge ble intervjuet i februar 2023.

Cooperation

Østfold Avfallssortering (ØAS) mener medlemskapet i NCCE er nyttig på flere måter.

– Som et ledd i den sirkulære økonomien er det naturlig å være medlem i NCCE. Det gir oss mulighet til å finne synergier og samarbeid med andre medlemmer i klyngen. Vi har ingen konkrete problemstillinger som vi jobber med akkurat nå, men har dialog med flere medlemmer i NCCE. Blant annet rundt et samarbeid om å ha bedre tilbud til lærlinger. Det er fint at flere typer virksomheter kan samarbeide om å skaffe kompetanse til gjenvinningsindustrien på Øra, sier daglig leder Roy Ulvang i intervjuet i september 2023.

Også Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) legger vekt på samarbeid.

− Vi har meldt oss inn i nettverket som en strategisk beslutning fordi vi ønsker å samarbeide mer med andre aktører i bransjen. Vi er et lite selskap og kan ikke gjøre alt alene. Når vi for eksempel skal sikre at de avfallstypene vi leverer fra oss har god kvalitet, er vi nødt til å jobbe tett med de som mottar dem, sier daglig leder Ole Petter Løbben i intervjuet i desember 2023.

Bærekraft

Fredrikstad Seafood ble tidlig medlem i NCCE.

– Det har sitt utspring i at vi ville ha fokus på gjenbruk av slammet. Og det var noe av det første vi tok opp. Vi mener også at det er naturlig å være medlem når vi har tilhørighet på Øra. Det er naturlig å se hva som rører seg, og vi ønsker å vise at vi er en bærekraftig bedrift, sier daglig leder Roger Fredriksen i intervjuet i januar 2024.

Eidos har utviklet en områdeplan på FNs bærekraftsmål. Forbruk, miljø, og urban utbygging og liv må skapes på naturens premisser.

– Her er også svaret på vårt medlemskap i NCCE. Vi ønsker å utøve mest mulig bærekraftig utvikling. Da må vi være tett på miljøer som ser kommersielle muligheter med innovativ tilnærming, sier prosjektdirektør Geir Hagehaugen i Eidos i artikkelen i februar 2024.

Holt & Paulsen er nytt medlem i NCCE. Kommunikasjonsbyrået vil bidra til det grønne skiftet.

– Vi ønsker å fremme produkter og tjenester som er bærekraftige og respektfulle for mennesker og miljø, og å jobbe med kunder som deler disse verdiene, sier Tord F. Paulsen, partner i Holt & Paulsen.

Endringskommunikasjon som gir verdi

– Mange bedrifter synes det er vanskelig å komme i gang med bærekraftsarbeidet, sier Tord. – Det er en jungel med sertifiseringer og rapporteringskrav samt ulike ønsker og prioriteringer internt. Derfor bistår vi små og mellomstore bedrifter med å utvikle en bærekraftstrategi med gode, realistiske ­mål. Strategien blir et verktøy gjennomføring. Så er det er vår jobb å gjøre disse tankene og tiltakene om til forståelige og tydelige kommunikasjon som leder til handling. Norsk Dyremat, Norges største hermetikk produsent, greide med vår hjelp å vise hvordan de forvalter sine råvarer sirkulært og hvilket potensiale det har. Dette var til stor hjelp da de landet en stor investering.

De gode historiene skaper endring

Kommunikasjonsbyrået jobber både med strategien og med kommunikasjonen av den, blant annet gjennom å lage nettsider. – Vi lager gjerne en strategi først der de sier hva de ønsker å gjøre, og som danner grunnlaget for valgene fremover. Dette må være ærlig og ekte. Deretter jobbes det internt med å sette i gang prosjekter som gjør at de når målene. Og så må vi greie å kommunisere dette både internt og eksternt, sier Paulsen.

Sosial bærekraft gir motiverte ansatte

– En fellesnevner for våre kunder er at de ikke konkurrer utelukkende på pris, de er nødt til å vise hvilke fordeler deres produkt eller tjenester har. Et annet likehetstrekk hos våre kunder er at de ansatte blir prioritert høyt. Ofte kommer vi inn når det skjer forandringer, og i større prosesser er det viktig at de ansatte blir hørt og får komme med innspill. Enten bedriften har laget en strategi på forhånd eller vi bistår med den, er de ansattes stemme viktig, sier han.

Personlig interesse

Det er personlig interesse som gjør at Holt & Paulsen jobber med bærekraft og sirkulærøkonomi.

– Vi har alltid jobbet med kvalitet. Derfor var det naturlig for oss å fokusere på bærekraftig vekst. Å jobbe strategisk med bærekraft gir ofte kostnadsbesparelser, tilgang på kapital og fornøyde ansatte. Å vise hva Restaurant K2, som har en Michelin-stjerne og Norges eneste grønne Michelin-stjerne, gjør har vært veldig givende, sier han.

Kommunikasjonsbyrået selv har satt bærekraft øverst på egen profil.

– Vi gleder oss til å bli kjent med nettverket, og ønsker å være medlem i NCCE fordi vi vil komme i kontakt med folk som er interessert i å fremme sirkulær økonomi. Vi ønsker å lære mer om hva andre har gjort, og se hvilke resultater de har. Dette er store valg for bedriftene, og det er viktig at flest mulig lykkes. Nå vil vi bruke den erfaringen og kunnskapen vi har slik at andre og kan lykkes med bærekraft som er meningsfull og lønnsom – for bedriften og verden, avslutter Tord F. Paulsen.

Se mer på Holt & Paulsens nettside.

Vinneren av Asker kommunes bærekraftspris for 2024 er Mepex Consult AS. – Prisvinneren har i over 30 år har vært en katalysator for endring til en mer bærekraftig bruk av ressursene i samfunnet. De har vært pådrivere og pionerer for å få til konkrete endringer som tar bedre vare på jordas miljø og naturressurser, skriver juryen i begrunnelsen.

– Jeg vil takke alle kundene våre og samarbeidspartnerne som har tillit til oss, og ikke minst Asker kommune for denne gjeve prisen, sa daglig leder Frode Syversen da Mepex fikk prisen under Den store sirkulærkonferansen.

Prisen ble overrakt av Askers ordfører Lene Conradi og daglig leder Tina Wågønes i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, som har vært juryleder.

Bærekraft, sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft

Juryen skriver videre: «Virksomheten har et ledende fagmiljø, med en god kombinasjon av kvinner og menn i ulik alder. De er opptatt av å være en inkluderende og endringsvillig bedrift, med:

• ansettelse av medarbeidere som er på omskolering og trenger arbeidserfaring
• insentiver for de ansatte til å bli mer bærekraftige, særlig i forhold til transport,
• egen firmabil/el-bil for de ansatte til bruk i jobben
• kontinuerlig jobbing med måling av resultater og miljøforbedring,
  er ISO90001 og 14001 sertifisert

Virksomheten har et klart samfunnsoppdrag med å bistå andre organisasjoner med å nå sine miljømål, gjennom blant annet:

• detaljerte analyser av avfallsstrømmer, avfallsmengder, sporbarhet
• digitale løsninger for klimaregnskap og andre analyser som gir kundene oversikt over sitt klimaavtrykk og verktøy for å redusere utslippene
• rådgivning om sirkulære løsninger for kommuner og bedrifter
• prosjektledelse ved utbygging av sorterings- og gjenvinningsanlegg

Som et miljørådgivningsselskap jobber de tett mot myndigheteneog bistår med implementering av nytt regelverk og gode løsninger for realisering av en sirkulær økonomi.

Prisvinneren er en svært miljøengasjert gjeng som har basert hele sin virksomhet på bærekraft, sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft.»

Mepex er en av NCCEs sirkulære helter. Les intervju fra oktober 2023

Se mer Mepex’ nettside

.

Skal synliggjøre bærekraftig utvikling

Prisen skal bidra til å synliggjøre Askersamfunnet som en seriøs bidragsyter innen bærekraftig utvikling, sirkulærøkonomi og grønn konkurransekraft. Kandidatene til prisen bedømmes av en bredt sammensatt jury med medlemmer utnevnt av Asker kommune.

Kriteriene som har blitt vurdert er:

• Arbeider med omstilling av drift mot modeller som bedre ivaretar verdier
• Legger til rette for inkludering og mangfold
• Fokus på ressursforvaltning med lavere utslipp
• Operasjonalisering innenfor Asker kommune sine fire prioriterte endringsområder

Juryen fikk i år inn 17 nominerte, hvor 13 tilfredsstilte kravene i statuttene.

Følgende kandidater ble evaluert av juryen: Syverstad gård, Mepex, Marine Pro, Møbelmeglerne, Sisters in Business, Jodacare, Statkraft Tofte, I-sustain, Øst-riv, Hurum Elektro, Berger Gård, KreatiVerdi og Best Vindusvern.

Juryen har bestått av juryleder Tina Wågønes (NCCE), Steinar Bustad (ANF), Ragnhild Guddal (Sparebank1), Frode Syversen (Mepex), Fredrik Brodtkorb (RE Gründerhus), Jan Kåre Melsæther (NAV Asker), Tale Skage Torjussen (Asker kommune) og Asbjørn Flo (Asker kommune). Frode Syversen fra Mepex var naturlig nok inhabil og deltok ikke i sluttevalueringen.

Acinor har jobbet med sirkulære kjemikalie-løsninger i 20 år. Nå har de hatt et stort gjennombrudd med bærekraftig ammoniumsulfat, som produseres av avfallsvann hos Veas og som brukes både i landbruket og i industrien. – Vi er ikke en produsent, men vi finner løsninger for produsentene. Vi bringer biprodukter til markedet, sier daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon.

Acinors historie startet da Borregaard planla å legge ned sin svovelsyreproduksjon. Borregaard produserte svovelsyre fra svovelholdig malm som de hentet fra gruvedrift.

 – Vi ble en distributør av svovelsyre fordi Borregaard stoppet sin produksjon. Min far jobbet med svovelsyre hos Borregaard hele sitt arbeidsliv, og vi så at noen måtte ta seg av det norske markedet, sier daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon.

– Vi startet med å etablere et samarbeid med Kronos Titan, som er Nordens største forbruker av svovelsyre. Vi begynte med å distribuere svovelsyre derfra, og gikk etter hvert over til å distribuere fra egen terminal, sier de Flon. Han skulle opprinnelig bare hjelpe sin far da han grunnla bedriften, men siden har han jobbet i selskapet.

Sur nedbør

Metallsmelteindustrien nedover i Europa var hovedårsaken til den sure nedbøren på 70- og 80-tallet, på grunn av utslipp av svoveldioksid til lufta. Sur nedbør har konsekvenser for vassdrag, skog og bygninger. Derfor kom det et krav om rensing. Ved å reagere svoveldioksid med vann og oksygen får man svovelsyre som sirkulært biprodukt.

 – Så da kom det en helt ny næring med det som er et veldig tidlig sirkulært produkt. De som produserte metaller som for eksempel kobber og nikkel ble plutselig svovelsyreprodusenter, sier Rolf Egil de Flon.

Acinor ble etablert i 2002, og startet opp driften i 2004. Bedriften holder til på Øra i Fredrikstad og har i dag sju medarbeidere. Etter oppstarten med svovelsyre har bedriften nå rundt 70 ulike produkter, og selger omtrent 40.000 tonn kjemikalier i året.

Stort gjennombrudd

 – Vi har et prosjekt som vi har jobbet med i mange år i samarbeid med Veas, som har gitt et stort gjennombrudd når det gjelder sirkularitet og som har resultert i en betydelig volumøkning, sier de Flon.

Ammoniumsulfatet blir produsert av Veas som er Norges største renseanlegg for avløpsvann. Selskapet eies av kommunene Oslo, Bærum og Asker, og renser avløpsvannet for å forhindre utslipp av blant annet fosfor og nitrogen i Oslofjorden.

Veas’ renseprosess gjenvinner rundt 80 prosent av nitrogenet, hvorav 15 prosent skjer i en kjemisk prosess der det tilsettes svovelsyre. Ut av denne prosessen dannes det ammoniumsulfat.

– Svovelsyre brukes for å fange nitrogenet som er i avløpet, som gir biproduktet ammoniumsulfat. Veas har gjort dette i mange år, men tidligere brukte de et annet kjemikalie med fossilt opphav. Veas’ overgang fra et produkt med fossilt opphav til et sirkulært produkt har også gitt en stor CO₂-fotavtrykkgevinst, sier de Flon.

Denne svovelsyren kjøper de fra Acinor.

– Kort fortalt selger vi et biprodukt til Veas, vi tar et biprodukt tilbake, og det biproduktet blir igjen levert til en tredjepart i Norge som produserer for eksempel gjødsel. Så der har du tre sirkler i den sirkulære økonomien, sier de Flon.

En lignende sirkulærløsning har Acinor skapt med en biodieselprodusent. Acinor leverer svovelsyre og kaliumprodukter til produsenten og tar biproduktet deres tilbake, som de så videreformidler til gjødselprodusenter.

Dobbelt-sirkulært

Det nye produktet fra Veas, ammoniumsulfat, kan brukes på flere måter; blant annet i jordbruk og konvensjonell prosessindustri.

 – Produktet er dobbelt-sirkulært fordi man bruker svovelsyre til å fange nitrogen med, og da får du et nytt biprodukt som er ammoniumsulfat. Så langt har vi solgt kun til gjødselindustrien, men vi jobber med flere mulige leveranser mot annen industri også, og det kommer til å erstatte andre nitrogenprodukter med fossilt opphav. Disse blir jo da skjøvet ut til fordel for et sirkulært produkt. Som oftest blir alternativene til ammoniumsulfat produsert med naturgass som innsatsfaktor, så reduksjonen i CO₂-avtrykk er jo formidabel. Du erstatter et fossilt produkt med et sirkulært produkt som ikke har noe fossilt opphav, sier han.

Flere prosjekter er på gang rundt dette.

 – Vi tenker på å finne de mulighetene som er fornuftige. Vi er ikke en produsent, men vi finner løsninger for produsentene. Vi bringer biprodukter til markedet og er en aktør som knytter forskjellige bransjer sammen. Det er så mange muligheter med dette produktet, og man må være proaktiv for å komme videre, sier han.

Vil få norske bønder interessert

Hittil har Acinor levert mest ammoniumsulfat til utlandet, men de jobber nå med å få etablert bruken av dette i norsk landbruk også.

– Ammoniumsulfat fra Veas, som inneholder både nitrogen og svovel, er det betydelig interesse for. Det kan brukes som råvare til produksjon av kjemisk gjødsel, og dessuten som ferdig produkt som sprøytes på jordene. I tillegg kan det benyttes for å «piffe opp» nitrogeninnholdet i husdyrgjødsel og andre typer naturgjødsel med formål om å øke gjødselverdien. Det er et stort behov for dette også i landbruk som foretrekker naturlig gjødsel, der nitrogen er begrenset, sier han.

Acinor har allerede gjort leveranser til landbruket i Norge via samarbeidspartneren Flex Agri AS, som har sprøytet produktet ut på jorder i Vestfold og Telemark.

 – Flex Agri har produsert flytende gjødsel i lang tid og de har masse kunnskap om landbruk og nye alternative gjødselkonsepter. Vi må jobbe videre med å få den norske bonden interessert i å gå bort fra nitrogengjødsel produsert fra fossile kilder og over på det sirkulære produktet. Det ble gjort forsøk med gode resultater i fjor – produktet er også billigere enn de konvensjonelle produktene og gir besparelser for bonden. Denne våren ser vi allerede en økning i etterspørsel sammenlignet med fjoråret, sier han.

Acinor og NCCE

Acinor har vært NCCE-medlem i mange år.

 – Hvorfor er dere medlem? 

 – Vi ønsker å være i et forum med andre som ønsker fokus på innovasjon. Det er en møteplass som er interessant og nyttig, sier de Flon som meldte bedriften inn den gangen det kun var 10–12 medlemmer i NCCE.

 – Har du et godt råd til bedrifter som vil satse på sirkulær økonomi?

 – Å tenke muligheter utenom det etablerte. Du må søke etter løsninger på hva biproduktene og avfallsproduktene kan brukes til, sier Rolf Egil de Flon.

Følg Acinor her:

Nettside

LinkedIn

Takk for en hyggelig årskonferanse i Fredrikstad. Det er alltid inspirerende å bli bedre kjent med medlemmene våre, både faglig og sosialt.

Det formelle årsmøtet ble holdt først på dagen, og nytt styre ble valgt. Nils W. Aulie har sluttet i Miljø Norge, og gikk dermed også ut av NCCEs styre. Vi takker for god innsats! Kjell-Arne Leinum, Skolt miljøpark, går fra vara til ordinært styremedlem. Og Kristofer Larsen, NOAH, er nytt varamedlem. Se styret her

Årskonferansen startet med «sirkulære hemmeligheter» av Cathrine Finstad, både morsomt og treffende med tanke på hva som skal til for å skape tillitsbyggende relasjoner som grunnlag for samarbeid i en klynge.

Årets faglige tema var industriell symbiose, med innledning av Åse Toril Gustavsen, Østfold fylkeskommune, som fortalte om 4-partssamarbeidets ambisjon om å etablere 100 grønne og klimanøytrale industri- og næringsparker i Norge innen 2030, med minst to i hvert fylke. 4-parts samarbeidet består av fylkeskommunene, SIVA, IN og Forskningsrådet.

Deretter fikk vi en introduksjon til Norges fremste industripark på industriell symbiose – Øra, av Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker NORSUS.

Etter lunsj fikk vi en «guidet tur» rundt Øra med bedriftsbesøk hos Frevar og Borg Havn. Stor takk til alle som bidro med innlegg og omvisninger – og alle våre deltagere som bidro til en vellykket årskonferanse!

Se film fra årskonferansen her:

Se fotoglimt fra årskonferansen her:

Regjeringen har nå lagt frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi. – Sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klima- og miljømålene. Det kunne derfor være nyttig om noen fikk i oppdrag å utforme ulike scenarioer med hva som skal til av virkemidler for å nå målene i 2030, som sammen med ekspertgruppens rapport vil gi et grunnlag for å ta beslutninger om prioritering av virkemidler, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Tre år etter at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi ble lansert, ble Handlingsplan for en sirkulær økonomi lagt frem den 14. mars, av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsminister Jan Christian Vestre. Handlingsplanen er ganske kortsiktig og gjelder bare for perioden 2024-25.

– Det er ingen store overraskelser i planen, den inneholder mer en oppsummering av pågående aktiviteter, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.

Hun legger til at NCCEs medlemmer ikke har ventet på Regjeringens plan, men i stedet hele tiden har jobbet aktivt med å gjøre Norge mer sirkulært gjennom å utvikle innovative løsninger i nye sirkulære verdikjeder.

– Hvis Norge skal være et foregangsland innen sirkulær økonomi bør planen inneholde noe mer enn tiltakene i EU som Norge skal følge opp. Men samtidig er det positivt at Norge vil følge EU med tanke på utforming av regelverk, og at statlige FoUI-virkemidler og kapital innrettes mot sirkulærøkonomi og samarbeid, sier hun.

Ekspertgruppe

Regjeringen har nå oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet, og som skal levere en rapport innen april 2025. To av NCCEs medlemmer er representert i utvalget, Marit Aursand fra Sintef og Thomas Hartnik fra NIBIO.

– Det er positivt at to av NCCEs medlemmer er representert i ekspertgruppen oppnevnt av regjeringen, og som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet. Det blir interessant å høre hva som kommer ut av deres rapport i april 2025, forhåpentligvis konkrete tiltak og en tidshorisont på dette, sier Tina Wågønes.

Selv om NCCEs medlemmer konstant har drevet – og driver – den sirkulære utviklingen videre, hadde mange håpet på en mer konkret handlingsplan. Hvis ekspertgruppen hadde blitt nedsatt allerede da strategien kom i 2021, kunne resultatet av arbeidet i gruppen dannet grunnlag for handlingsplanen nå.

Les også: NCCE-medlemmer: Kom med innspill om handlingsplanen

Se handlingsplanen her

Stein Dietrichson startet Re-Turn AS i 1998, og bedriften er i dag ledende på fagkompetanse innenfor plast. Nå er Dietrichson og Re-Turn sentrale i et nytt prosjekt som skal utvikle nye, sirkulære verdikjeder rundt gjenvinning av plast i Norge. – Plasten er en ressurs og den bør omdannes til noe fornuftig her i Norge i stedet for å bli eksportert, sier Dietrichson.

Re-Turn, som holder til i Fredrikstad, har et velutstyrt laboratorium og har spesialisert seg på laboratorietjenester, konsulentoppdrag og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien i inn- og utland.

Historien om bedriften startet like før årtusenskiftet.

– Re-Turn ble etablert i 1998 for å lage en opptenningsbrikett som skulle bestå av bæreposeplast og treflis. Produktet het Re-Flame, og vi har gjort mange undersøkelser som viser at det er mindre farlig å brenne bærepose-plast enn det er å brenne ved og en rekke andre materialer. Mange tror imidlertid at det er farlig å brenne all plast, men et par av de vanligste plastmaterialene brenner meget rent, sier Stein Dietrichson.

Maling for skip

Han ble utdannet plastingeniør i 1973 i Østerrike. Interessen for plast var ikke tilfeldig med en far som var sjef på Norges første plastfabrikk NTP og en bestefar som var teknisk direktør på Helly Hansen, og som fant opp moderne regnklær.

Dietrichson jobbet i mange forskjellige firmaer før han startet for seg selv.

– I en alder av 53 år begynte jeg for fullt for meg selv i Re-Turn. Tennbrikettene ble lagt i skuffen, men vi jobbet videre med andre produkter. En gammel bekjent var spesialist på maling teknologi, så vi begynte å utvikle «Advanced Marine Coatings» (AMC), med nanomodifisert maling for skip. Samtidig fikk vi en del spennende oppdrag for offshore-sektoren, og etter hvert prosjekter med vindmøller. Parallelt gjennomførte vi en god del forskning, og beveget oss hele tiden i retning av mer miljøvennlig plast, nanoteknologi-lim og kompositter.

Ledende på plast-kompetanse

Grønne valg har vært en sentral del av Re-Turn hele tiden. Og de var tidlig ute med det meste.

– Mesteparten av det vi har drevet med har vi vært ti år for tidlig ute med. Timing har aldri vært min sterke side, smiler han.

Kjernevirksomheten i Re-Turn er i dag produksjon av epoksy-systemer for maling, lim til byggevareindustri og småbåter mm. I tillegg har bedriften de siste 20 årene bygget opp et moderne laboratorium for testing av belegg, kompositter og termoplaster. Til sammen er seks personer ansatt i Norge, mens en jobber fra Stockholm.

– I den store sammenhengen er vi en mygg, men samtidig er vi et av de ledende kompetansefirmaene innenfor plast i Norge i dag. Laboratoriet vårt er ikke stort, men det er funksjonelt og kan konkurrere prismessig, sier han.

Nytt prosjekt

Gjennom årene har selskapet og Stein Dietrichson vært involvert i mange prosjekter og løsninger for resirkulering av polymere-materialer, inkludert innblanding av biobaserte materialer. Nå er han fagansvarlig for det nystartede prosjektet Thermo Plastics Circle – TPC. Prosjektet skal blant annet undersøke monoplast avfallsstrømmer og finne samarbeids- og logistikkløsninger for disse. Det skal også kartlegge hvordan lukt fra plastsøppel kan reduseres og optimalisere egenskaper ved den resirkulerte plasten, slik at plastprodusentene ikke opplever produksjonsstans og reklamasjoner.

Prosjektet er støttet av Handelens Miljøfond og Innovasjon Norge. Prosjektet eies og ledes av Norsk senter for Sirkulær Økonomi NCCE og i tillegg til Re-Turn og søsterselskapet Nordic Polymer & Processing Technology (NP&PT) er Borg Plast- Net (BPN), Beform, Bewi og Rotostøp med i prosjektet.

Les mer om prosjektet her.

I dag går det meste av gjenvinnbar plast i Norge til eksport eller direkte til forbrenning. Omtrent syv prosent blir igjen til resirkulering i Norge.

– Vi tenker så kortsiktig i Norge at vi sender all plasten ut av landet. Plasten er en ressurs og den kan omdannes til noe fornuftig i Norge. Når oljeproduksjonen blir nedtrappet må vi alle bruke resirkulert plast, og da må vi kunne gjøre dette i Norge. Vi må slippe å importere plast som er resirkulert av plasten vi selv har levert, sier Stein Dietrichson.

Vil ta vare på ressursene

– Det viktigste med prosjektet er å finne ut hvordan disse ressursene kan tas vare på. Jeg besøkte nettopp et sykehus i Oslo hvor de sier at de har fått garanti for alle plastkannene de sender fra seg blir resirkulert. Men de blir ikke resirkulert i Norge, sier han.

– Myndighetene har sagt at vi har så lite plastvolum i Norge at vi heller eksporterer det som et problem i stedet for å bruke det som en ressurs. Vi genererer mer enn 120.000 tonn plastavfall bare fra emballasje i året i Norge. Hvis myndighetene hadde ønsket det, kunne vi fint ha laget et resirkuleringsanlegg. Men økonomien i det å resirkulere plast er vanskelig. Det er dyrere å resirkulere enn å bruke jomfruelig plast, sier han.

Alle deltakerne har store forventninger til prosjektet.

– I Re-Turn og NP&PT har vi jobbet med dette i mage år, og har hatt noen forprosjekter. Og prosjektet bygger på en solid plattform av erfaringene og den kompetansen vi tilegnet oss. Nå får vi også den nye kompetansen som vi trenger. Vi tror både norsk plastindustri og brukere av plast vil få nytte av dette, sier han.

– Med kompetanse og fornuft kan plast leve evig. Det gjelder bare å se mulighetene, fastslår han.

Gir vindmølleblader nytt liv

Også utenfor Re-Turn har Dietrichson spennende prosjekter på gang. Sammen med en tidligere kollega har han blant annet jobbet med å lage terrassebord av treflis og plast. Da det viste seg at Norske Skog Saugbrugs jobbet med noe lignende, ble de to fagkonsulenter for dem.

Et annet pilotprosjekt er å sage opp vindmølleblader for å omdanne til lastbærende byggematerialer. Sammen med Pål Francis Hansen og tre andre har han startet Wingbeam AS.

– Vindmøllevingene lever ikke lenge. De eldre, små turbinene tas ned etter 10-15 år, mens de nye som settes opp nå varer i ca. 25 år. Vindmøllebladene er meget sterke siden de skal stå imot mye vær og stormer. Når de tas ned så har de til i dag ikke hatt noen fornuftige anvendelsesområder med større volumer, sier han.

 Vindmøllebladene er laget av epoksy eller polyester forsterket med glassfiber og karbonfiber og inneholder mange verdifulle materialer i tillegg til plast, blant annet kobber og syrefast stål

– De materialene vi skal ta ut kan brukes i miljøer hvor det er mye korrosjon: Der stål vil ruste eller tre vil råtne. På den måten kan disse materialene fra vindmøllene brukes i alt fra brygger til pæler, og i anvendelser i oppdrettsanlegg, i bjelker og andre lastbærende konstruksjoner. Det kan erstatte stålbjelker og limtrebjelker. Vi har 3-4 patenter som er under utarbeidelse og dette har blitt veldig spennende, sier han.

Støtter NCCE

Han var også sentral da NCCE ble grunnlagt.

– Jeg sto på talerstolen på Øra-konferansen for en del år siden og avsluttet mitt innlegg med at det var på tide at vi lager et senter for sirkulærøkonomi i Fredrikstad. Etterpå hadde vi en del møter og fikk til den første finansieringen slik at vi kunne starte opp. Vi støtter opp om NCCE og ser det som viktig at det er noen som satser på sirkulær økonomi, sier Dietrichson som også var initiativtager til Borg Plast Nett for 20 år siden.

– Har du noen gode råd til andre som har en god ide innenfor sirkulær økonomi og vil starte opp?

– Det er viktig å tenke volum og stort, men å begynne forsiktig når finansieringen er på plass. De to første årene vil man helt sikkert ikke tjene penger. Jeg vil også anbefale å samarbeide med NCCE. Å melde seg inn for å få råd og hjelp, avslutter Stein Dietrichson.

Følg Re-Turn her:

Nettside

LinkedIn

Facebook