Wastech er nytt medlem i NCCE. Selskapet har utviklet en storskalaløsning basert på bokashi, som omdanner matavfall til næringsrik jord og gjødsel. I NCCE ønsker de å bidra med kompetanse, positivitet og energi, nettverk og en sterk dedikasjon for sirkulærøkonomi og bærekraft.
− Vi kaster mer enn 30 prosent av all maten som produseres. Kvaliteten på det globale jordsmonnet er hurtig synkende, samtidig som vi slipper ut store mengder klimagasser og bruker mye energi. Wastechs mål er å være et motstykke til alt dette, sier gründer og CEO Fredrik Schmidt Fotland.
Hele historien startet da han hjemme i småbarnsfamilien hadde del matavfall og fikk tips om å bruke bokashi, som er en velkjent hjemmekomposteringsteknikk.
− Teknikken gjorde at vi fikk god gjødsel til hagen. Mens jeg jobbet i hagen, begynte jeg å tenke på at dette bør det være mulig å gjøre noe industrielt av. Avfallshåndtering generelt genererer et høyt klimagassutslipp. Samtidig har vi overprodusert i landbruket i mange år og jordsmonnet er blitt dårligere, sier han.
Innovativ metode
Dermed startet arbeidet med å utvikle en storskalaløsning inspirert av bokashi.
− Med vår teknologi omdanner vi matavfall til næringsrik jord og gjødsel på en ny og innovativ måte. Basert på eksisterende metodikk, ispedd en god dose kreativitet og blandet godt med hardt arbeid har vi utviklet en pakkeløsning som er både skalerbar og dupliserbar, sier Schmidt Fotland.
Wastechs løsning er tenkt som waste-as-a-service, tilpasset både renovasjonsselskaper og andre som ønsker en bedre utnyttelse av avfallet. Wastech omdanner avfallet til nye, nyttige produkter, og paketterer råvarene på en rekke ulike måter, både for privatmarkedet og storbrukermarkedet.
− Løsningen vi har utviklet er 100 prosent skalerbar. Samtidig er løsningen tidseffektiv siden prosessen tar kun 20 prosent av tiden sammenlignet med ordinær kompostering. Klimagassutslipp kuttes med opptil 95 prosent, og løsningen krever lite energi, sier han.
Satser i hele landet
Fredrik Schmidt Fotland stiftet Wastech AS i 2021. Siden den gang har selskapet etablert sitt første prosessanlegg i Øygarden, inngått et innovasjonssamarbeid med Bergen kommune og bedriften har vokst til åtte ansatte. Pilotprosjektet ble gjennomført i 2022. Selskapet holder til i Bergen, men ser på hele landet som nedslagsfelt.
Tommy Nordahl Lund er Wastechs mann på Østlandet.
− Vi har god dialog med potensielle kunder over hele Sør-Norge, og planlegger etablering flere steder både på Vestlandet og på Østlandet. Vi har også en konkret målsetting om å etablere et selskap i Sverige i 2024. Wastechs løsning kan brukes alle steder der det finnes matavfall, både nasjonalt og internasjonalt, sier Schmidt Fotland.
Han kjenner ikke til andre som har utviklet den samme løsningen som dem. De skal være en samarbeidspartner som mottar avfall mot en pris og deretter prosesserer det.
− Vi vil inn og samarbeide med avfallsselskaper og jordprodusenter. Med andre komposteringsmetoder er det en del avrenningsproblematikk, innenfor lukt- og miljøaspekter. Vi gjør dette i lukkede systemer, slik at det ikke blir lukt. Og biologien og tyngdekraften gjør det meste av jobben, sier han.
Vil finne nye samarbeidsformer
Wastech har meldt seg inn i NCCE for å være tett på gode aktører som jobber med fremvekst av sirkulære løsninger.
− Det har uvurderlig verdi å være til stede på de rette arenaene. Vi ønsker å finne nye partnere og samarbeidsformer. Det er også en stor oppside å være med: Bare i medlemsmassen er det masse bedrifter som genererer matavfall, og de kan like godt levere til oss som til andre, smiler han.
De har allerede fått mange positive tilbakemeldinger i næringslivet.
− Folk er veldig positive. Mange er kjent med utfordringene med kunstgjødsel. Derfor er dette en ide som får tommelen opp fra mange. Større hotellkjeder og butikkjeder ønsker å ha dette som en del av sin bærekraftstrategi. Det er flere og flere som ønsker å være med på den sirkulære reisen. Vi har alle et ansvar for å redde planeten. Da må vi slippe til løsninger som gjør verden til et bedre sted. Avfallsbegrepet må avskaffes. Alt er ressurser. Og jorden må revitaliseres, fastslår Fredrik Schmidt Fotland.
Stene Stål Gjenvinning AS har drevet med sirkulær økonomi siden 1928. I dag er fjerde generasjon av familien involvert i driften som også omfatter eierskap i flere andre selskaper. – Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner på, sier Thor Øyvind Gøtz Stene, som er miljøleder i Stene Stål Gjenvinning.
Maleriet fra 1928 viser den nystiftede bedriften Fredrikstad jern og avfallsselskap som holdt til i et toetasjes hus i Thorbjørnsgate 20 i Fredrikstad. Kontrasten er slående til dagens bedrift som brer seg over et stort område på Øra. Store mengder metall behandles og sorteres av det imponerende anlegget. Men bedriften jobber med det samme nå som da, og har samlet seg 95 års erfaring på gjenvinning av metall.
To av stedene hvor skraphandelen holdt til fra 1928 til 1967: Thorbjørns gate og Glemmegata i Fredrikstad(Foto/malerier: Stene Stål Gjenvinning)
Tradisjonell skraphandler
Fredrikstad jern og avfallsselskap ble etablert av Thor Stene i 1928, og ble driftet som en tradisjonell skraphandler.
– En skraphandler har jo ikke så godt rykte. Men en god del av det de gjorde er jo det vi prøver å få til nå gjennom sirkulær økonomi. Vi kaster så mye som kan brukes om igjen. Utviklingen har gått mot mer og mer nykjøp, mindre og mindre annengangsmarked. Dette må vi snu. For oss har skraphandler-bakgrunnen vært veldig viktig, sier Thor Øyvind Gøtz Stene. I tillegg til å sitte i ledergruppa i Stene Stål Gjenvinning, er han også styreleder i NCCE, samt styreleder i Norsk Returmetallforening i Norsk Industri – bransjeforeningen for alle som driver med retur av metall i Norge.
Thor Øyvind Gøtz Stene er fjerde generasjon i familiebedriften.
Skraphandelen fra 1928 ble drevet videre av neste generasjon, Thor jr., Per og Enok Stene, og bedriften hadde flere ulike adresser i Fredrikstad sentrum.
– De tre drev med en blanding av gjenvinning av jernskrap til støperier og salg av ferdig stål. Da deres barn, Rune, Agnar og Øyvind Stene tok over, ble selskapet splittet i to. Stene Stål Produkter tok driften videre med salg av ferdig stål, mens Stene Stål Gjenvinning fortsatte med gjenvinning av jernskrap, forteller Thor Øyvind Gøtz Stene.
Selskapet het Fredrikstad jern og avfallsselskap ved oppstarten, dette ble seinere Thor Stene AS, før navnet ble Thor Stene og Sønner AS før det endte på navnet Stene Stål AS. Da selskapet ble splittet i gjenvinning og salg av ferdig stål fikk selskapene navnene Stene Stål Gjenvinning AS og Stene Stål Produkter AS.
Stort anlegg på Øra
Enok, Thor og Per Stene i 1988.
I 2018 flyttet bedriften til Øra, og har nå 35 ansatte fordelt på administrasjon/regnskap, produksjon, transport og verksted. Hvert år håndteres rundt 50.000 tonn gjenvunnet materiale.
– I dag drives firmaet av Øyvind Stene, og min søster Aina og meg i fjerde generasjon er involvert i bedriften. Etter at selskapene ble splittet, har Stene Stål Gjenvinning investert oppstrøms, nedstrøms og i støtte, sier Stene.
En rundtur på anlegget på Øra viser vrakbiler og annet metall som knuses og deles opp i sine enkelte faktorer, før fragmentene sorteres i rask rekkefølge. Etter mottak går tingene til sortering og behandling, klipping, pressing og kverning, før de gjenvunne ressursene sendes videre i næringskjeden. Produktene leveres blant annet til støperier, smelte- og stålverk. Blant annet er alle Jøtuls vedovner som er produsert i Norge laget av jernskrap fra Stene Stål Gjenvinning.
– Metaller har den fantastiske egenskapen at de kan gjenvinnes på nytt flere ganger. Alle produkter av metall som vi omgir oss med, kan derfor i utgangspunktet smeltes om og metallet brukes på nytt i produksjon av nye produkter, sier Stene.
Eier flere selskaper
I tillegg til hovedbedriften er Stene Stål Gjenvinning i dag eier/deleier i flere andre selskaper. Blant disse er shredderen Metallco Stene. Metallco Stene ble stiftet sammen med Norsk Metallfragmentering, et selskap som var eid av Oppland Metall, Stensli Gjenvinning og Metallco. Det første navnet på dette selskapet var Norsk Metallfragmentering øst. Da Metallco kjøpte opp/fusjonerte med Oppland Metall ble selskapet døpt om til Metallco Stene, men eies fortsatt av Norsk Metallfragmentering.
Stene Stål Gjenvinning er også eier/deleier i kabelgranuleringsanlegget Metallco Kabel, smelteverket Hafsil AS, servicemekanikeren NorSer Recycling, samt avfallsselskapet Indre Østfold Gjenvinning.
Hafsil AS er et samarbeid mellom Stene Stål Gjenvinning og Nordox, mens Halden og Indre Østfold Gjenvinning er heleid av Stene Stål Gjenvinning.
Investeringene har gitt resultater.
– Vi er en fortrukket partner når det kommer til norske støperier og smelteverk som benytter jernskrap som råvare, sier han
Stene Stål Gjenvinning holder i dag til på Øra i Fredrikstad (Alle foto: Stene Stål Gjenvinning)
Profesjonalisering
I tillegg til at bedriften har hatt en kraftig vekst, så har det også vært store endringer i bransjen siden oppstarten for snart 100 år siden.
– Det har vært en stadig profesjonalisering av bransjen. Det er mer fokus på verdikjeder og prosess. I de siste årene så merker man også et trykk fra EU på rammevilkår og krav til drift, sier han.
– Kommer vi noen gang dit at vi ikke har avfall og at alt er ressurser innenfor deres felt?
– Med den teknologiutviklingen vi har i dag er det fristende å si ja, men igjen så stilles det høye krav til produkter som blir satt på markedet generelt, at man er nødt til å benytte «farlige stoffer» på grunn av deres egenskaper, sier han.
– Hva må til for at vi skal komme dit?
– Teknologiutvikling og fokus på materialvalg ved design av produkter. Designsiden må tenke mer på produktet sitt som avfall. Det er den eneste måten man kan få skikkelig bukt med det som ikke kan gjenbrukes. De som driver med design av produkter må snakke med avfallsbransjen. I dag er tanken at de som håndterer avfallet skal løse utfordringene, men løsningen må være klar helt fra produktene lages. Trenger virkelig produktene å bestå av så mye forskjellig? Må det blandes slik at det ikke kan sorteres? Og dessuten må alle sirkulære produkter også være bærekraftige, sier han.
Bremses av formuesskatten
Stene Stål Gjenvinning har ikke store utviklingsplaner akkurat nå.
– Men vi lever alltid etter visdomsordene «den dagen man slutter å investere, starter man nedtellingen», så noe har vi på gang, smiler Stene.
– Hva er de største utfordringene for å komme i mål med de videre planene?
– Formueskatt er en vesentlig brems! Stort sett er mange av de store selskapene innen avfall eid av svenske eller andre utenlandske aktører. På grunn av formueskatten vi har i Norge i dag, så starter vi hvert år i minus i forhold til dem. Vi må ta ut utbyttet som vi igjen må skatte av for å betale formueskatt uavhengig av resultatet til bedriftene. Det er kjedelig å måtte spille på bortebane hele året rundt, sier han.
Lovverk slår feil ut
– Hvilke(t) tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene?
– Om vi skal se litt mer på det stedsspesifikke, så har vi en kronglete vei ut fra Øra Industriområde. Veien til E6 burde vært dimensjonert for all den tungtrafikken som kommer, ikke bare til oss, men til og fra hele industriområdet, sier han.
– Vi opplever også at rammevilkår og lovverk kan slå feil ut. Veien fra avfall til råvare skulle vært enklere for flere fraksjoner. Vår bransje er styrt av utslippstillatelser, det er et tidkrevende arbeid og når bransjen er i rask utvikling, så må man hele tiden vente, fastslår Stene.
Dette er også noe av bakgrunnen til at bedriften har vært medlem av NCCE siden oppstarten.
– Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner. Vi er opptatt av samarbeid og utvikling. Vi ønsker også å holde oss oppdatert på det som skjer, sier han.
Gir tilbake til lokalsamfunnet
På nettsiden har Stene Stål Gjenvinning et fint sitat: Er du for stor til å gjøre noe lite, er du også for liten til å gjøre noe stort.
– Dette er et slags motto som sitter igjen etter min farfar, Enok Stene. Men jeg er personlig veldig glad i det uttrykket. Du skal yte god service for småkunder og du skal yte tilbake til samfunnet. Du skal være med på de små tingene for å være noe. Vi er en Fredrikstad-bedrift, og for oss er det å sponse en frivillig skatt. Vi støyer og støver, og skal yte tilbake til nærmiljøet. Derfor er det viktig for oss å sponse idrett i lokalsamfunnet, og det skal vi fortsette med, fastslår Thor Øyvind Gøtz Stene.
NG Metall er nytt medlem i NCCE. – Vi ønsker å være med i nettverket og finne treffpunkter for å diskutere gode løsninger for prosesser og miljøutfordringer, sier Eva Solskjær Boxaspen, som er miljøsjef i NG Metall. Bedre materialstrømmer og reduserte utslipp er noe av det hun ønsker å diskutere med andre NCCE-medlemmer.
NG Metall AS er et heleid selskap i Norsk Gjenvinning-konsernet NG Group. Bedriften kjøper, samler inn og gjenvinner alle typer metallholdige produkter, og har holdt på med dette siden 1995. Gjennom disse årene har bedriften byttet navn flere ganger, fra Norsk Gjenvinning Metall AS, Normet Group AS, Veolia Miljø Metall AS og så til NG Metall AS som datterselskap i NG Group.
I dag håndterer de 180 ansatte i NG Metall totalt 400.000 tonn metall i året, noe som er en markedsandel i Norge på rundt 20 prosent. Omsetningen er på 1,5 milliarder kroner i året. NG Metall har et produksjonsanlegg med shredder (kvern) og metallseparering i Fredrikstad, i tillegg til ett prosesserings- og shredder-anlegg i Katrineholm i Sverige. Dessuten har bedriften ni mottaksanlegg rundt omkring i Norge.
Mer gjenvunnet materiale
Sirkulærøkonomi og bærekraft er sentrale elementer i arbeidet.
– Hele NG Group sin visjon er at det ikke finnes søppel mer. Alt avfall skal kunne gjenvinnes til nytt råstoff. Vi jobber videre med å løfte det så høyt i avfallspyramiden som mulig, sier Eva Solskjær Boxaspen, som er miljøsjef i NG Metall.
(Alle bilder: NG Metall)
NG Metall resirkulerer elektrisk og elektronisk avfall, bilvrak og produkter med metaller til råvarer som erstatter jomfruelige ressurser. I dette ligger den største klimagevinsten.
– Jorda er på vei til å utarmes for materialer og vi må ta vare på ressursene våre. Vi ønsker derfor at så mye som mulig gjenvinnes på en bærekraftig måte og arbeider med å øke andelen gjenvunnet materiale i våre prosesser. På den måten vil vi tilby våre kunder et bærekraftig produkt som et godt alternativt til jomfruelige materialer, sier Boxaspen.
Redusere klimaavtrykket og påvirkning på miljø
Miljøstrategien innebærer også at NG Metall vil redusere klimaavtrykket for sine prosesser og med tanke på naboer redusere sine emisjoner med særlig fokus på støy og utslipp til vann og luft.
NG Metalls anlegg på Øra i Fredrikstad.
– Vi har konkrete planer som går på å redusere fotavtrykket vårt. Vi vil gjøre prosessene våre enda bedre, og har forpliktet oss til vitenskapelige mål og krav til forbedringer gjennom metodikken «Scientific based targets», sier hun.
– Målet vårt er årlig reduksjon i klimafotavtrykk knyttet opp mot Parisavtalen. Nå kommer det en del EU-direktiver blant annet på hvor du kan sende gjenvunnet materiale. NG Metall jobber med å transportere materialer mer klimaeffektivt, og finne viderebehandling av metaller så nært som mulig. Vi jobber med å forbedre prosessene og se om vi kan korte ned reiseavstanden til kundene våre. Vi vil løfte materialer oppover i avfallspyramiden, sier Boxaspen.
Vil samarbeide
– Det er noe av dette vi linker inn mot NCCE-medlemskap, og hvor vi tenker et samarbeid kan være verdifullt. Hvordan får vi enda bedre arbeidsprosesser for miljøet? Kan vi spisse dette bedre? sier hun.
Mange NCCE-medlemmer jobber med de samme utfordringene.
Miljøsjef Eva Solskjær Boxaspen (Foto: NG Metall)
– Vi ønsker å snakke med andre som er interessert i å få til sirkulærøkonomi og gjenvinning. Hvordan jobber de med å redusere CO2-avtrykket sitt? Kanskje finnes det støtteprosesser som vi alle kan lære av? Mange jobber med å redusere utslipp til luft og til vann. Kanskje vi kan samarbeide om dette også? Vi ønsker å være med i nettverket og finne gode treffpunkter for å diskutere gode prosesser, sier hun.
Hun tenker også på budskapet til omverdenen.
– Vi har jobbet mye med hva som er miljø for de forskjellige interessentene våre. Å kjøpe noe som er laget av gjenvunnet metall gir en tredjedel av fotavtrykket i forhold til det som er laget av jomfruelig materiale. Budskap som dette er det viktig å få fram, og sammen er vi sterkere, sier hun.
Mepex har en ambisjon om et samfunn uten avfall og at bedriften skal være en katalysator for nødvendige endringer. 35 år etter oppstarten er nye sirkulære konsepter med vekt på avfallsreduksjon, ombruk og gjenvinning en stadig viktigere del av selskapets arbeid.
Asker-bedriften Mepex har en historie tilbake til 1988. I utgangspunktet var det tre selvstendig næringsdrivende med ingeniørbakgrunn som begynte å jobbe sammen. Bedriften vokste og hadde lenge rundt ti ansatte, deretter var de 15, men de siste årene har antall ansatte vokst til 26.
Daglig leder Frode Syversen.
– De tre siste årene har vi hatt en vesentlig vekst. I 2022 endret vi bedriftsmodellen og inviterte de ansatte inn på aksjonærsiden. Det resulterte i 13 ansattaksjonærer. Vi er veldig fornøyde med at så mange ansatte så verdien av medeierskap. I 2023 fikk vi inn AF Gruppen som hovedaksjonær, sier Frode Syversen som er daglig leder, og som har vært med siden 1991.
Tverrfaglig miljø
Også faglig har bedriften hatt en stor utvikling, og regnes nå som et av de store kompetansemiljøene innenfor avfall og sirkulærøkonomi. Mepex utfører et bredt spekter av små og store prosjekter i hele landet.
– Fra å være en ingeniørbedrift har vi fått et tverrfaglig miljø. Vi har økonomer, analytikere, kommunikatører og samfunnsvitere som jobber sammen mot samme mål: Hvordan få til en sirkulær økonomi og hvordan redusere mengden avfall, sier Syversen.
Forbereder EU-regler
En oppdragsgiver gjennom mange år er Miljødirektoratet, og i 2022 vant Mepex en tilbudskonkurranse som sikret en fireårs rammeavtale sammen med Oslo Economics og Eunomia. Miljødirektoratet skal implementere nytt EU-regelverk i Norge, og trenger analyser og data som grunnlag for dette arbeidet.
– Vår oppgave er å forberede implementering av de nye EU-reglene. Det er en tsunami av regler som kommer, og vi gjør konsekvensutredninger, kartlegginger og vurderinger av virkemidler, sier Syversen.
Sorteringsanlegg for plastemballasje
Mepex jobber med mange spennende prosjekter. Ett av prosjektene er sammen med Plastretur. Det skal bygges et nasjonalt anlegg for plastemballasje i samarbeid med Tomra. I dag finsorteres og gjenvinnes plastemballasje fra norske husholdninger hovedsakelig i Tyskland, mens halvparten av plastemballasjen samlet inn fra industri, bygg, handel og landbruk gjenvinnes i Norge.
– Målet er å ta ansvar for plastemballasje nasjonalt i stedet for å være avhengig av europeiske anlegg. Dette er et veldig spennende prosjekt. I 25 år har vi sendt plast ut av Norge, nå skal alt sorteres her i landet. Dette gir en mye mer transparent verdikjede, sier Syversen.
Sortering av tekstiler
Mepex leder også et nasjonalt prøveprosjekt for innsamling og sortering av tekstiler. Bak prosjektet står NF&TA (Norwegian Fashion & Textile Agenda), som er klyngen for tekstilnæringene i Norge. Hvert år kaster hver av oss rundt ti kilo med tekstiler, klær og sko i restavfallet. Mesteparten av det vi kaster, kunne vært brukt om igjen eller gått til materialgjenvinning og blitt til nye produkter.
– Minst mulig skal kastes i restavfallet. Vårt mål er å øke både utsorteringen av tekstiler, klær og sko, og øke andelen tekstiler til ombruk. Vi piloterer nye innsamlingsløsninger for brukte tekstiler i kommunene. I løpet av 2024 skal alle kommuner har en løsning for dette. Vi skal demonstrere metoder og se på nye samarbeidsløsninger. Det er viktig med kunnskap om nedstrømsarkitektur. Prosjektet startet i fjor høst, og resultatrapporten fra pilotene skal lanseres i november, sier Syversen.
Klær som er funnet i restavfallet.Sortering av tekstiler som er levert inn i prøveprosjektet.
Avfallsstatistikk
Et annet prosjekt han trekker fram, er arbeidet med en bedre avfallsstatistikk i Norge. Dette prosjektet gjøres i samarbeid med Avfall Norge.
– Vi har nettopp lansert en statistikk-nettside som vi har vært med på å utvikle, og som vi skal drifte og oppdatere. Siden viser hvor vi er i dag og hvor veien går videre. Blant annet viser siden hvor vi er i prosessen med å implementere nye EU-regler, sier Syversen.
–Det har vært store endringer rundt håndtering av avfall og innføring av sirkulærøkonomi i de 35 årene dere har drevet. Hva var vendepunktet – eller har vi ikke kommet dit ennå?
– Det har skjedd mye de siste 35 årene, mer kildesortering, mer forbrenning og mer biogass, men det har gått sakte. Vendepunktet blir implementeringen av de nye ambisiøse EU-kravene. Det løftet vi skal ta frem til 2030 og 2035 kommer til å kreve mye av oss. Jeg tror vi får et vendepunkt i disse årene frem mot 2030, sier Syversen.
–Hva er Mepex sine utviklingsplaner videre?
– Vi har en klar vekstambisjon. Og vi har en ambisjon om et samfunn uten avfall og at vi skal være en katalysator for nødvendige endringer. Så langt har vi vært heldige og fått rekruttert dyktige mennesker, og opplever selv at vi er en attraktiv arbeidsplass, sier han.
Mepex har satset på å rekruttere de gode hodene, men også de som har vilje til å endre det samfunnet vi lever i. Trolig vil det bli enda større behov for det Mepex kan tilby med de utfordringene Norge og verden står overfor.
Samarbeid med NCCE-medlemmer
Mepex var medlem i NoWaste, og ble med videre etter sammenslåingen med NCCE.
– NoWaste var en interessant klynge, som vi ønsket å støtte opp om. Vi hadde også samarbeid med NCCE, og det var helt naturlig å fortsette medlemskapet etter sammenslåingen. Vi ønsker å være med i et nettverk og å være med i prosjekter som nettverket jobber med, sier han.
Og Mepex samarbeider med flere andre medlemmer i NCCE om innovative prosjekter. Ett av disse er at de bistår Østfold Avfallssortering (ØAS) med planlegging og bygging av et nytt ettersorteringsanlegg i Viken park. ØAS var forrige måneds sirkulære helt. Les hele intervjuet her.
– Dette er et langsiktig og spennende prosjekt. Vi følger opp leverandøren, og skal også være med under utbyggingen, sier Syversen.
Mepex har også jobbet mye sammen med RfD, Vesar, Lindum og Sirkel.
– Vi har også hatt gode samarbeidsprosjekter med NORSUS, vi utfyller hverandre på mange måter, sier han.
Mepex er hands-on både når det gjelder innsamling, sortering og analysering av avfall.
Stolt av resultatene
Avslutningsvis vil Frode Syversen gjerne fremheve de ansatte i Mepex.
– Jeg er stolt av hva vi får til sammen, det er en utrolig bra gjeng, som blant annet har bidratt til utbygging av store avfallsanlegg og utvikling av egne digitale verktøy for klimaregnskap og avfallsanalyser. Jeg vil også framheve vårt eget analyseteam, som reiser land og strand rundt og gjør plukkanalyser av avfall. Dette gir oss en unik innsikt i avfallsstrømmene og hvordan avfallssystemene fungerer i praksis. Noe av det mest verdifulle vi har er nettopp vår database med plukkanalyserdatabaser og kunnskap, sier han.
Einar Bratteng kartlegger hva som må til for at avfall skal bli produkter uten store rettslige hindringer. Neste høst skal han levere en nærings-ph.d om hvordan avfallsregelverket samhandler med produktregelverket. Hans viktigste rådgivere er industrien. – Hvilke behov og mangler ser industrien? Kan vi ta bedre hensyn til det i utformingen av kriteriene, og lage bedre systemer for å få avfall til å bli råvarer? spør han.
Einar Bratteng er en av Norges fremste eksperter innenfor miljø-, avfalls-, produkt- og kjemikalierett, og han har lang erfaring med EUs sentrale regelverk på området. Han har blant annet publisert boken «Avfallsrett» på Universitetsforlaget, og skrevet Karnovs lovkommentar til forurensningsloven.
Bratteng er advokat og partner i Advokatfirmaet Berngaard, som er NCCE-medlem. Samtidig er han doktorgradskandidat ved Institutt for offentlig rett og jobber med en avhandling som har arbeidstittelen «Den sirkulære økonomiens dilemmaer – hvordan kan opphørskriteriene for avfall operasjonaliseres for å bidra til sirkulær økonomi? Nærings-ph.d-en blir til i samarbeid med elleve aktører fra avfalls- og gjenvinningsindustrien, og med støtte fra Norges Forskningsråd.
Praktisk rettet oppgave
– Jeg skriver med utgangspunkt i avfallsperspektivet. Hva skal til for at avfallet kan bli produkter igjen? Sentralt i dette står ressurshensynet og den rettslige mekanismen som ligger i det. På en måte må avfallet endre rettslig karakter. Poenget er hvordan avfallsregelverket snakker med produktregelverket. Jeg ser på hvordan ressurshensyn kan operasjonaliseres innenfor gjeldende rammebetingelser. Vi får en vekselvirkning mellom avfallsregelverket og produktregelverket, sier Bratteng.
Han er opptatt av at oppgaven skal være praktisk.
– Oppgaven må innrettes på en måte som gir høyest mulig sannsynlighet for at det skal bli en endring. Vi må se på det regelverket vi har, og prøve og endre innenfor de rammebetingelsene vi har. Er det noen måte å optimalisere dette på? sier han.
EU-regelverk
Forholdet mellom europeisk og norsk rett står sentralt i avhandlingen. Regelverkene som potensielt kan være til hinder for utnyttelse av avfall, bygger i stor grad på EU-regelverk. Bratteng ser på hvordan rettsreglene skal forstås og hva som er de formelle kravene. Deretter ser han på praktiseringen av disse reglene i forvaltningen og hva industrien trenger.
– Hvilke behov ser industrien? Og hvilke mangler ser de? Kan vi ta bedre hensyn til det i utformingen av kriteriene og lage bedre systemer for å få avfall til å bli råvarer?
Han har gjennomført en spørreundersøkelse hos industrien. De elleve som finansierer oppgaven ble spurt først, og deretter inviterte han inn en kontrollgruppe. Totalt er det 24 selskaper som er med i kartleggingen.
– Jeg prøver å sy sammen et system som lar seg gjennomføre og som er bedre enn i dag. Det som er interessant er at industrien oppfatter dette som viktigere enn det forvaltningen gjør. Industrien ser de største utfordringene. Systemet vi har i dag legger ikke opp til informasjonsutveksling mellom forvaltningen og sluttbrukerne, sier Bratteng.
Han har avdekket ulike behov og interesser hos industrien, og skal skissere et system som forener dette i størst mulig grad. Samarbeidet med de elleve aktørene som støtter oppgaven fra avfalls- og gjenvinningsindustrien er viktig. Han har hatt jevnlige samlinger med gruppen. Meningen er at arbeidet skal gi gjensidig utbytte.
– De har hatt veldig stor betydning. Jeg er veldig glad i å jobbe med problemstillinger som faktisk betyr noe for folk. Det er lett å sitte på et kontor som jurist og fordype seg i problemstillinger som ikke betyr noe for folk flest. Det er lett å bomme da. Det er viktig at resultatet skal bunne i innspill som industrien har, sier han.
Komplekst regelverk
– Hvilke rettslige utfordringer er de største for at avfall skal bli til et produkt?
– Det er først en del grunnleggende utfordringer som ikke er rettslige. Det er ikke et økonomisk insitament for å omdanne avfall til produkter. At det ikke er økonomisk hensiktsmessig er en større utfordring enn det rettslige, sier han.
Han sier at når det gjelder rettslige utfordringer, er de ulike når du beveger deg vekk fra det generelle nivået og inn på hver enkelt avfallsgruppe.
– For eksempel når det gjelder biologisk avfall er det et veldig komplekst regelverk. For andre avfallsgrupper er det uklart hvilken kvalitet som er god nok, og det skapes en veldig usikkerhet blant de som skal bli sluttbrukerne. De har ikke tillit til at dette er like bra som alternativet. Det er også veldig mye regelverk på standarder. For eksempel er det 35.000 ISO-standarder i omløp. Jo mer produktkrav det kommer, jo mindre lønnsomt blir det å omdanne avfallet til produkter, fordi kravene blir for høye. Det vil ta tid før vi ser effektene av regelverkene som kan avhjelpe på dette, som for eksempel Eco-design-regelverket, sier han.
Lite oppgått terreng
Oppgaven skal leveres neste høst. Og temaet er ikke tilfeldig,
– Jeg har vært involvert i avfallsrettslige spørsmål lenge, og har skrevet om hvordan avfall skal behandles. Det som ble litt stemoderlig behandlet, var hvordan du får avfallet ut av avfallsregelverket. Jeg hadde omtalt EU-regelverket om avfallshåndtering i boken, men ikke skrevet om hvordan avfallet deretter havner i produktsregelverket. Jeg skjønte da jeg skrev boken at dette var et terreng som er lite oppgått. Nå kan jeg utvide boken til å gjelde både avfalls- og gjenvinningsrett, sier Einar Bratteng.
Østfold Avfallssortering bygger et ettersorteringsanlegg som benytter den aller nyeste teknologien for sortering av restavfall. Samtidig er ØAS i gang med å utrede nye innovasjoner. – Selv om vi nå bygger et av Norges mest moderne ettersorteringsanlegg, må vi se etter nye måter å sortere slik at vi kan hente ut flere ressurser av avfallet, sier daglig leder Roy Ulvang.
Østfold Avfallssortering (ØAS) er et interkommunalt selskap eid av kommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Rakkestad og Hvaler, sammen med det interkommunale selskapet MOVAR. Sammen bygger de et ettersorteringsanlegg som sorterer avfallet etter materialtype og form. Etter planen skal anlegget være operativt i 2026.
– ØAS ble stiftet fordi våre eierkommuner så at noe måtte gjøres for å møte de varslede kravene til materialgjenvinning. Det er en stor fordel å løse denne utfordringen sammen fordi det gir nok volum til at det kan gjøres effektivt, sier Roy Ulvang.
Møter nye krav
Norsk avfallsforskrift ble strammet inn fra 1. januar 2023. Den nye forskriften krever at norske kommuner sørger for utsortering ved kildesortering av matavfall fra husholdninger, utsortering ved kildesortering av park- og hageavfall fra husholdninger og utsortering ved kildesortering eller ettersortering av plastavfall fra husholdninger som kan materialgjenvinnes.
Forskriften innebærer også at i 2028 skal minst 50 prosent av plastavfall som kan materialgjenvinnes og er samlet inn fra husholdninger, utsorteres. Kravene øker raskt, og i 2035 skal hele 70 prosent av plastavfallet være utsortert.
– Selv om våre innbyggere er flinke til å kildesortere, så er ikke det tilstrekkelig for å nå de nye kravene. Kommunene har vært flinke til å kommunisere for å få innbyggerne til å sortere så riktig som mulig, men vi kommer ikke opp på det nivået som kreves. Vi må ta i bruk teknologi for å klare dette, sier Ulvang.
Daglig leder Roy Ulvang (Foto: ØAS)
I 2015 begynte kommunene i Østfold å diskutere et samarbeid, og det ble gjort sonderinger og mulighetsstudier.
– Det ble gjennomført skisseprosjekt og forprosjekt, før selskapet ble stiftet 14. november 2019. Dette er det største miljøprosjektet kommunene har i fellesskap, sier Ulvang.
Sorterer ut plast og metall
Anlegget skal bygges i Viken Park i Fredrikstad, og det skal ta imot restavfall fra rundt 267.000 innbyggere i Østfold. Det betyr omkring 50.000 tonn avfall per år.
Den teknologiske løsningen i det nye ettersorteringsanlegget sørger for at plast og metaller blir sortert ut av restavfallet. Disse ressursene går deretter videre til egne anlegg for gjenvinning. Det som ikke kan brukes til gjenvinning, vil gå til energigjenvinningsanlegg.
– Avfallet må sorteres på størrelse først, gjennom en type sikt, og deretter sorteres det etter materialtype. Siden 90 prosent av det fossile avfallet vil bli fjernet i sorteringen, blir det en betydelig miljøgevinst i forhold utslipp ved forbrenning, sier Ulvang.
På denne videoen ser du prinsippet på tilsvarende anlegg i Stavanger:
I dag sorteres omkring 25 prosent av plasten ved kildesortering. Det nye anlegget vil sortere ut mer enn 85 prosent av plasten fra restavfallet.
Fortsatt kildesortering hjemme
Men kildesorteringen som gjøres av innbyggerne vil fortsatt være viktig. Plast kan kastes i restavfallet, men matrester må fortsatt skylles ut av plasten. Matavfall skal fortsatt sorteres for seg, og glass for seg.
– Vårt sorteringsanlegg blir et nytt nivå i verdikjeden. Vi får tak i nesten all plasten som innbyggerne kaster. Deretter sendes plasten videre til neste ledd i verdikjeden som finsorterer plasttypene. Plasten har forskjellige egenskaper og smeltepunkt, og må derfor sorteres på plasttype, sier han.
Det kommende anlegget er på størrelse med IVARs ettersorteringsanlegg i Stavanger og Romerrike avfallsforedling. Alle de tre anleggene vil ha samme kapasitet når det gjelder mengden avfall som håndteres per time.
I normal drift i 2026
Status for ettersorteringsanlegget nå er at eierne i august 2023 vedtok investeringsbudsjettet. Det betyr at ØAS nå kan inngå avtaler for teknologianlegget.
– Vi har gjennomført en leverandørkonkurranse og kan signere kontrakt i desember. Selve det teknologiske anlegget vil bli bygget hos leverandør, parallelt med at bygningen settes opp i Viken Park, sier han.
En viktig milepæl for fremdriften kommer når reguleringsplanen for Viken Park blir vedtatt, noe som trolig vil skje neste sommer. Da kan ØAS begynne å opparbeide tomt og forberede bygget. Planen er å gjøre bygningen ferdig og installere selve sorteringsanlegget i løpet av 2025.
– Deretter vil det være noen måneder med innkjøring av anlegget og testing. I midten av 2026 håper vi å være i normal drift, sier Ulvang.
.
I dag er det tre faste ansatte i selskapet, og tillegg er det knyttet en del konsulenter til arbeidet. Blant annet jobber NCCE-medlemmene Mepex Consult og Multiconsult for ØAS. Dagens prosjektorganisasjon går over til å bli en driftsorganisasjon med flere ansatte når anlegget settes i drift.
Leter etter nye muligheter
Parallelt med at anlegget planlegges og forberedes, jobber ØAS med mulighetsstudier og innovasjon.
– Selv om vi nå bygger et av Norges mest moderne sorteringsanlegg må vi se etter nye måter å sortere på, sier han.
Blant annet har ØAS hatt samarbeid med to studenter som har jobbet med bleier. Read more.
I tillegg har ØAS et prosjektsamarbeid med andre som har, eller planlegger å bygge, ettersorteringsanlegg, rundt de minste partiklene i avfallet, de som er 0 – 6 cm store.
– De minste partiklene har ofte gått til forbrenning og energigjenvinning. Vi ser nå på om det er mulig å sortere det ut til materialgjenvinning. Samarbeidsprosjektet har fått ti millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Vi beskriver problemstillingen og vil deretter lyse den ut på anbud. Så er det opp til leverandørene å utvikle en løsning, sier han.
Samtidig jobbes det med å undersøke hvordan disse ressursene kan brukes når de er sortert ut, og hvem som er interessert i å bruke dette.
Og det vil stadig komme nye oppgaver og utredninger når anlegget er åpnet.
– Vi tror at kommunene må gjøre noe med de store mengdene avfallet som folk leverer på sorteringsstasjonene. Nesten halvparten av avfallet en husholdning kaster i løpet av et år blir levert på gjenvinningsstasjonene. Dette må sorteres og i større grad gå til gjenvinning. Det kan være at ØAS blir involvert i dette, sier han.
Synergier i NCCE
ØAS er medlem i NCCE, og mener det er nyttig på flere måter.
– Som et ledd i den sirkulære økonomien er det naturlig å være medlem i NCCE. Det gir oss mulighet til å finne synergier og samarbeid med andre medlemmer i klyngen. Vi har ingen konkrete problemstillinger som vi jobber med akkurat nå, men har dialog med flere medlemmer i NCCE. Blant annet rundt et samarbeid om å ha bedre tilbud til lærlinger. Det er fint at flere typer virksomheter kan samarbeide om å skaffe kompetanse til gjenvinningsindustrien på Øra, sier Ulvang.
– Kommer vi noen gang dit at vi ikke har avfall og at alt er ressurser?
– Det er en visjon og et mål. Men det er mye som skal endres på før vi kommer dit. I en perfekt sirkulær økonomi er det ikke rom for å bruke stoffer som ikke kan resirkuleres. Men det er mye historisk materiale som fortsatt er i bruk og som har levetid på mange tiår, som vil bli avfall en gang. Overgangen til en fullstendig sirkulær økonomi er langt fram, men vi må ha det som en visjon, sier Roy Ulvang.
Vill Energi er nytt medlem i NCCE. – Sirkulærøkonomi er et kraftfullt klimatiltak som har kommet i skyggen av andre klimatiltak. Vi vil jobbe for å dokumentere den kraften som ligger i sirkulærøkonomi, og det er noe jeg tenker vi kan gjøre sammen med andre medlemmer i NCCE, sier gründer og daglig leder Per F. Jørgensen.
Vill Energi er et lite, men profilert rådgiverselskap som ble stiftet i 2018 av Per F. Jørgensen. Bedriften har etablert seg som en spesialrådgiver for bærekraft i by, bygg og industri, men overfører nå kunnskapen til nye områder. Selskapet har kontor sentralt i Oslo. Det er fem ansatte i dag, og bedriften er i gang med å ansette flere.
Vil utvide nettverket
– Vi jobber med strategi og helhetstankegang for bærekraft. Noen av tjenestene vi tilbyr er bærekraft- og miljøstrategi, miljøprogram, klimagassberegninger for bygg og områder, ressursoptimalisering, sirkulær kartlegging og fornybar energirådgivning. Samtidig er vi gode på metode og kan derfor bistå i strategiprosesser, næringsutvikling og formidling. I tilknytning til sistnevnte, er Vill Energi ofte engasjert til å holde foredrag på konferanser og internt i bedrifter, sier Jørgensen.
Selskapet dekker hele landet med oppdrag både på Vestlandet, Nord-Norge og Svalbard, men tyngdepunktet er i Oslo og på Østlandet.
Det var naturlig å bli medlem i NCCE.
– Sirkulærøkonomi går igjen i veldig mange av prosjektene våre. Vi ønsker å utvide nettverket vårt, både faglig, men også med tanke på felles prosjekter, sier han.
Vil overføre kompetanse
– Vi var med og tok initiativ til det grønne plattformprosjektet SirkTRE og hvor vi også sitter i ledelsen. Dermed har vi innsikt i barrierene med å lykkes med sirkulære verdikjeder. Vi holder oss oppdatert på politikk og hva dette har å si for markedet og løsningene fremover. Sirkulærøkonomi er et kraftfullt klimatiltak som har kommet litt i skyggen av andre klimatiltak. Vi ønsker å dokumentere den kraften som ligger i sirkulærøkonomien, og dette er noe jeg tenker vi kan gjøre sammen med andre medlemmer i NCCE. Når vi for eksempel ser på den mulige gevinsten av SirkTRE, er den større enn mange av de klimaprosjektene som får betydelig større oppmerksomhet, sier Jørgensen.
Han sier at kompetansen som selskapet har opparbeidet, kan overføres til nye områder innenfor sirkulærøkonomi.
– I dag satses det stort innen elektrifisering og teknologiutvikling. Mens effektiv ressursbruk knapt er et tema. Det er der sirkulærøkonomien kommer inn, og hvor vi sammen står overfor en stor, men spennende oppgave.
Onsdag 16. august satte NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere sirkulærøkonomi på agendaen under Arendalsuka. Gjennom hele dagen var det en rekke presentasjoner og samtaler om spennende temaer. Hvis du gikk glipp av det, kan du se opptak her.
Håpets Katedral lå til kai i Kittelsbukt i Arendal, og alle våre arrangementer ble holdt i den symbolsterke bygningen. Her får du en oversikt over arrangementene og hvor du finner opptakene fra streamingen.
Det sirkulære Norge – kan vi løfte oss opp fra jumboplassen i Europa?Se opptak her
Omstillingen til en sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klimamålene. Ifølge The Circularity Gap Report er Norge et av de minst sirkulære landene i Europa. Kun 2,4 prosent av ressursene går tilbake til kretsløpet, mens for eksempel land som Nederland ligger på 24,5 prosent og har et mål om å bli 50 prosent sirkulære innen 2030. Gir dette tallet et korrekt bilde av hvor sirkulære vi er i Norge i dag? Hva er våre nasjonale ambisjoner? Og hva skal til for at vi når klimamålene?
Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker i SINTEF og styremedlem i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, holdt en innledning til temaet.
Vi fikk også høre om hvordan våre to nasjonale fyrtårn for den sirkulære økonomien har lykkes – Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg og industriparken på Øra – fremst på industriell symbiose i dag.
Panel:
Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker, SINTEF
Siri Martinsen, ordfører, Fredrikstad kommune
Arve Heistad, professor, NMBU
Alexander Christiansen, daglig leder, Circular Norway
Ivar Sørby, spesialrådgiver, DMF
Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulærøkonomi
Effektive virkemidler for utvikling av industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi i NorgeSe opptak her
Hvordan skal vi sikre en effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling? Hvilke virkemidler fremmer industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi?
Industriell symbiose er en viktig strategi for økt ressurseffektivitet og bærekraftig industri. Bedrifter og virksomheter samarbeider tett gjennom utveksling av energi, materialer, vann og andre innsatsfaktorer innenfor et geografisk område. Øra-området i Fredrikstad er et av de beste eksemplene på industriell symbiose i Norge, der samarbeidet strekker seg helt tilbake til 1990-tallet. Gjennom forskningsprosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» har NCCE og NORSUS analysert barrierer og drivkrefter bak industriell symbiose og hvordan myndighetenes virkemidler fungerer i denne sammenhengen. Prosjektet avdekker flere viktige funn med stor overføringsverdi til andre tilsvarende områder i Norge, der nasjonale myndigheter må gjøre grep for å sikre effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling.
Vi inviterte til innlegg og samtale, og utfordret politikere og organisasjoner nasjonalt til å sikre virkemidler som fremmer industriell symbiose og bærekraftig industri i Norge.
Samtale med:
Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker, NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
Anne Marit Bjørnflaten (Ap), statssekretær, Nærings- og fiskeridepartementet
Johnny Sundby, direktør, Frevar
Ingrid Liland, nestleder, Miljøpartiet De Grønne
Olaf Brastad, seniorrådgiver, Bellona
Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi
20.000 tonn sykehusplast opp i røyk – hva kan vi gjøre med det?Se opptak her
Se for deg 100 fotballbaner dekket av en meter plast – det er like mye plast fra norske sykehus som brennes hvert år.
Funnene i en ny rapport om plast fra sykehus ble presentert før det var diskusjon om løsninger og konkrete prosjekter som allerede er i gang ble vist frem.
Program:
– Innledning, Cecilie Lind, Handelens Miljøfond
– Lansering av rapporten Plastsmart sykehus, Hildegunn Iversen, Mepex
– Erlend Tuseth Aasheim, Helsedirektoratet og Enhet for bærekraftig helse, Det medisinske fakultet.
– Mindre plast, Grete Solli, Sykehusinnkjøp
– Innsamlingsløsning, Lars-Martin Berglund, Grin
– Gjenvinning av medisinsk plastavfall, Thomas Mørch, Zirq Solutions,
– Bleiegjenvinning, Anna Egeberg Krogh og Nina K. Gulbrandsen
Landbruket har en viktig rolle i sirkulærøkonomien, med omstilling til klimavennlig gjødsel, nye dyrkningsmetoder i veksthus og karbonlagring. Matsikkerhet er også et stikkord, noe som har blitt stadig mer aktuelt i en urolig verden med pandemi og pågående krig i Europa. Kan vi sikre en klimavennlig, sirkulær og lønnsom produksjon av mat i land som Norge?
Panelsamtale:
Ketil Stoknes, senior prosjektleder Lindum og assisterende professor NMBU
Ivar Sørby, spesialrådgiver, Den Magiske Fabrikken
Pål Jahre Nilsen, VP Innovasjon, Scanship/VOW
Arne Bardalen, spesialrådgiver, NIBIO
Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi
Hvor kresne kan vi være på hva som kan sirkuleres og hva som må ut av kretsløpet?Se opptak her
Det som er enkelt og lønnsomt er allerede gjort. Finnes det deretter en sirkulær fremtid også for det som inneholder tungmetaller og annen forurensing? Vi ønsker mer til resirkulering og gjenvinning, men samtidig er regelverket et annet for det som gjenvinnes sammenliknet med jomfruelige produkter. Bør vi tillate noe økt innhold av tungmetaller for å bli mer sirkulære? Eller skal hensyn til natur og føre-var veie tyngre? Dette er spørsmål det haster med å komme frem til enighet om.
I dette seminaret får vi presentert et nybrotts pilotprodukt som illustrerer dilemmaet. Vi har med oss eksperter på lovverk, natur/miljø og sirkulær økonomi til å belyse og debattere utfordringen.
Panel:
Haakon Rui, prosessingeniør, NOAH
Einar Bratteng, jurist og doktorgradsstipendiat, Advokatfirmaet Berngaard
Terje Landsgård, direktør bærekraft og forretningsutvikling, NOAH
Marit Sjøvaag, førsteamanuensis, BI og representant for EarthresQue
Runar Bålsrud, daglig leder, Avfall Norge
Knut Arne Aaltvedt, daglig leder, Aaltvedt Betong
Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi
Er glassflasken kun nostalgi eller en emballasje for fremtiden?Se opptak her
Nordmenn er i verdenstoppen i kildesortering av glassemballasje, men det er skyhøye kvalitetskrav til glass som skal gå i sirkel. Hvordan kan vi samarbeide for enda bedre gjenvinning?
Er glassflasken kun nostalgi eller kan den være fremtidens emballasje? Er nullutslipps glassemballasje innenfor rekkevidde?
Brukte tacoglass og vinflasker er inne i varmen hos Michelin-restaurantene, hvordan skjedde det? Her får du Studio Sirkels reise fra søpla til Michelin.
Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet!Se opptak her
Hvordan skal vi samle krefter for å håndtere de store utfordringene vi står overfor? Klimaendring, tap av biologisk mangfold, sosiale ulikheter… Miljømessige og sosiale bærekraftsutfordringer krever en større omlegging av samfunnet, og det haster! Da må næringsliv, offentlig sektor, forskning, frivillige organisasjoner og folk flest bidra. Innenfor norsk og europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk brukes begrepet mission – eller målrettet samfunnsoppdrag – for å betegne virkemidler som bringer alle disse sammen for å få maks nytte og tempo ut av forskning og innovasjon.
Sirkulærøkonomi er en viktig del av omstilling av samfunnet. Industrien må samarbeide for å bruke avfall som ressurser på nye måter og finne det som kalles ‘industrielle symbioser’. Men folk flest må bruke gjenstander lenger, kjøpe brukt, gjenbruke på nye måter, leie i stedet for å eie, og gi videre når man ikke lenger trenger noe. Men å forankre slike praksiser i det brede lag, utenfor de mest idealistiske miljøene, krever en samlet innsats!
I denne sesjonen ser vi på sirkulærøkonomi som samfunnsoppdrag og spør et bredt sammensatt panel om hvordan vi skal samle krefter for å omstille oss til mer sirkularitet.
Panel:
Ellen-Marie Forsberg (arrangør), adm. dir., NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
Tina Wågønes, daglig leder, Norsk senter for sirkulærøkonomi
Mari Sundli Tveit, adm. dir., Norges Forskningsråd
Espen Barth Eide, klima- og miljøminister, Regjeringen, AP
Hvordan skape lønnsomme sirkulære forretningsmodeller?Se opptak her
Norske bedrifter er gode på innovasjon når det gjelder å skape nye sirkulære produkter og løsninger. Utfordringen er å skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller. Vi fikk høre tre spennende innlegg fra Miljø Norge (bildet), Norske Skog Saugbruks og SirkTRE. Deretter snakket vi om hva som skal til for å akselerere og muliggjøre et kommersielt gjennombrudd for sirkulære råvarer og produkter.
Panel:
Nils Aulie, CEO, Miljø Norge
Hugo Harstad, direktør forretningsutvikling, Norske Skog Saugbruks
Kristine Nore, forsknings- og innovasjonsleder, Omtre
Natalia Mathisen, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi
I tillegg til dette, hadde vi hele dagen en utstilling i katedralen for å vise at sirkulærøkonomi kan forvandle vondt til godt.
Vi ville vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og inviterte alle til å se, høre og lære om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i praksis – og hva som skal til for at vi skal bli mer sirkulære i Norge.
Disse deltok i utstillingen:
Future Materials
Handelens Miljøfond
Miljø Norge
MS Donna
NMBU
NOAH
Norske Skog Saugbrugs
NORSUS
Sirkel
SpillTech
TGN Energy
NCCE
Håpets Katedral i seg selv er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt.
Takk til alle som besøkte oss på Den sirkulære scenen på Håpets Katedral under Arendalsuka! Vi hadde fullt hus det meste av tiden, og tidvis kø utenfor. I tillegg har mange fulgt streamingen.
Den sirkulære scenen 16. august rommet hele ni 50-minutters arrangementer fra klokken 07.00 til klokken 18.00. I tillegg hadde vi en utstilling av sirkulære produkter hvor alle fikk se, ta på og høre mer om ressurser som går i sirkel, og inviterte også til mingling og nettverksbygging.
Se fotoglimt her:
Håpets Katedral ga oss en unik og optimistisk scene for arrangementene, under det vakre taket laget av gjenvunnet plast fra havet.
NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere arrangerte Den sirkulære scenen sammen, og det ble mange tankevekkende samtaler og inspirerende presentasjoner i løpet av dagen – og gode kontakter og nye ideer ble skapt blant de som møttes.
Vi fikk også tid til å delta på andre spennende arrangementer i Arendal, og gleder oss over at bærekraft og sirkulærøkonomi var et sentralt tema på mange arrangementer. Vi siterer klima- og miljøminister Espen Barth Eides svar på en av titlene på Den sirkulære scenen «Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet!»: – Det er ikke bare mission possible, det er mission necessary!
MS Donna AS benytter de delene av kongekrabbene som tidligere ble kastet av næringen. Nå finner du disse delene på en tallerken hos noen av de aller mest anerkjente restaurantene i Europa. Men MS Donna gir seg ikke der. Neste steg er å lage næring av restproduktet etter kraft-koking. Og kunnskap fra kongekrabbe-industrien er nyttig når bedriften jobber med å finne løsninger for hvordan stillehavsøstersen kan brukes.
MS Donna ble grunnlagt i 2010 og relansert i 2016. Bedriftens mål er å være helhjerta, genuin, kunnskapsrik og omtenksom. Kjernevirksomheten er foredling av kongekrabbe og utvikling av sirkulære, gode produkter og tjenester av sjømat.
Historien startet i 2010 da Kjell Olav Rugset jobbet som yrkesfisker i Finnmark.
– Jeg la merke til hvordan kongekrabbene ble behandlet og hva som ble gjort med restråstoffet etter slakting. Da kom ideen om at det må være en bedre måte å gjøre dette på. Året etter, i 2011, startet arbeidet med å se nærmere på dette, og å finne ut av hvordan, sier Rugset.
Kongstanken er å bruke mer av kongekrabbene enn det som har blitt gjort hittil.
– Vi har som målsetting å benytte hele kongekrabben, og ikke bare beina som langt på vei er det eneste som har blitt brukt frem til i dag. Under pandemien fikk vi anledning til å fortsette arbeidet med forskning og utvikling som var startet, med å finne oppskrift og metode for å benytte skallet fra kongekrabben. Med støtte fra virkemiddelapparatet startet vi opp i Asker. Etter et nært samarbeid med flere av de aller råeste kjøkkensjefene i Norden, kom vi frem til en oppskrift på en basekraft som vi i dag leverer til prima restauranter i Norge og eksporterer til Europa, i tillegg til matkassen Kokkeløren, sier Rugset.
Halen var en del av kongekrabbene som heller ikke ble benyttet. Den smaker like godt som beina, men var et ukjent produkt for de fleste.
– Vi har banket på ufattelig mange dører og introdusert kongekrabbehaler for hotell-, restaurant- og catering-markedet, og det har vi lykkes med. Med kraften og halene har vi lykkes med å benytte inntil 97 prosent av kongekrabben, og det er vi veldig stolte av. Det er fint å se at andre følger etter, sier han.
Se film om hvordan MS Donna arbeider:
I tillegg jobber MS Donna med å levere sirkulære og skreddersydde premium-produkter som gir kundene forutsigbarhet. Som eneste leverandør tilbyr de for eksempel stykningsdeler av kongekrabbe.
– Våre kunder kan derfor bruke sin tid på å tilberede mat istedenfor å rense kongekrabbe. Samtidig reduseres svinnet betydelig, sier Rugset.
Bedriften har gjort seg bemerket på grunn av den gode kvaliteten. I februar var MS Donna en av tre finalister i kategorien for norsk, foredlet sjømat i en kåring som ble gjort av Det norske måltid.
Lager næringsbuljong av kraftrester
Også restene etter kokingen av kongekrabbekraft kan brukes til nye produkter.
– Kongekrabbekraft er mitt hjertebarn. Men etter at vi har kokt kraften, sitter vi igjen med en bio-rest. Denne har vi analysert, og vi ser at den er veldig næringsrik. Smaken er trukket ut når vi koker kraft, men vi planlegger å bruke restproduktet til en buljongterning eller i en tørrpose. Sammen med ris og vann kan dette tørrstoffet gi fullverdige måltider i land som opplever feil – og underernæring og sult. Ris er en av de største tilgjengelige kildene til mat og med det tilgang på næring, men den er langt ifra den beste kilden. Vi tenker at tørrstoffet fra krabbeskallene sammen med vann og ris kan danne måltider som inngår hos for eksempel Verdens Matvareprogram. Vi jobber nå med å videreutvikle tørrstoffet, og ønsker samarbeid med helseinstitusjoner til å måle biotilgjengelighet for å se hva menneskekroppen evner å ta i bruk av denne næringen. Vi tror vi kan få dette til. Da har vi brukt maritimt avfall som ressurs to ganger, sier han.
Crewet i MS Donna: Diren, Ahmed og Kjell Olav.
Stillehavsøsters blir jordforbedrer
Planen videre er å utvide sortimentet til flere skalldyr og fisk, med samme bærekraftige fundament. Første prosjekt er stillehavsøstersen som har dukket opp i Oslofjorden i store mengder. MS Donna jobber utfra den samme forretningsmodellen som med kongekrabbene, og ser først og fremst på hvordan skallet kan brukes som en ressurs.
– Vi baserer oss på det samme tankesettet, og hadde dermed en modell klar. Vi jobber ikke med våtdelen av østersen for konsum ennå, men ser på hvordan vi kan bruke skallet industrielt. Dette er et prosjekt som er for stort for MS Donna alene med et vanvittig potensial, så vi har løftet det inn hos bedriftsnettverket NO17. Takket være NO17 er planene blitt løftet, bearbeidet og realisert. Kommunene rundt Oslofjorden er blitt tilknyttet prosjektet og vi har sammen sett på hva vi kan få til med dagens situasjon. Kommunene står for innhøstingen sammen med frivilligheten, men de har tidligere ikke hatt noe sted å gjøre av østersene, sier han.
I samarbeid med Lindum er det nå åpnet et mottakssted hvor østersene går inn i en sirkulær prosess.
– Østersskallene males/valses og komposteres sammen med kvist. Den nye massen ligger i 12-15 måneder før den går tilbake til kommunene som jordforbedrer, sier han.
Hittil i år er det plukket 10-12 tonn østers i Oslofjorden til prosjektet, og det er planlagt flere dugnader etter sommeren. Prosjektet fikk arbeidstittel «Oslofjordprosjektet», nå heter bidragsyterne «Østersheltene». Prosjektet ledes av NO17 og er et samarbeid mellom det private næringsliv, det offentlige og frivillige organisasjoner: Kommunene Asker, Bærum, Nesodden og Oslo, MS Donna, Lindum og Oslofjorden Friluftsråd.
– I fortsettelsen har vi samarbeid med OBOS og det svenske designerfirmaet ITG som ser på alternative materialstrømmer inn i byggebransjen, blant annet. Et annet selskap i Sverige ser på å 3D-printe hus hvor de skal bruke mye betong. Det interessante er om skall fra stillehavsøsters kan være en innsats i betongen. I tilfelle har dette et veldig stort potensiale. Med den formeringen som østersen har, så er det en utømmelig kilde, sier han.
Sosiale arbeidsplasser
MS Donna er oppkalt etter fiskebåten som Kjell Olav Rugset hadde i Finnmark. Han var fisker fra 2010 til 2014, da han ga seg for en periode. I 2016 ble bedriften startet opp igjen i Asker.
– Dette er en arbeidssituasjon som tillater stor takhøyde. Hos meg skal det være rom for mange. Jeg var tidlig i kontakt med Wayback som er en organisasjon for tidligere innsatte. Det begynte med at jeg så en reklame med en mann som ville tilbake til samfunnet, sier han.
Reklamen med bildet av den fortvilte mannen ble starten på det som kjennetegner MS Donnas sosiale profil i dag.
– Mange av de samme utfordringene finner man hos grupper med innvandrerbakgrunn. Jeg er ambassadør for det som tidligere het Jobb Asker, som er et program for integrering og inkludering. Problematikken med hull i CV-en er også gjeldende for mennesker med innvandrerbakgrunn. Under pandemien var det mange andre som også mistet jobben, og de som allerede hadde utfordringer kom enda lengre bak i køen. Da ble det enda mer viktig å fremsnakke inkludering og integrering. Problemløsning gjøres annerledes hvis du har en annen bakgrunn. Dette var noe vi selv opplevde da vi flyttet nordpå for å bli fiskere. Det er en stor fordel på en arbeidsplass å sette sammen mennesker med ulik bakgrunn, sier han.
I dag har MS Donna to ansatte i tillegg til gründeren selv. De to jobber i produksjonen og har fått opplæring av internasjonale kokker, men de har også andre arbeidsoppgaver i bedriften.
– Vi har blitt kjent med utfordringene for de som faller litt gjennom i den norske velferdsstaten. Vi oppdaget at enten så må du jobbe 100 prosent eller så må du ikke jobbe i det hele tatt. Å ha en mindre stilling er ikke verdsatt. Dette blir helt feil fordi en deltidsjobb kan være veien til en fulltidsstilling, sier han engasjert.
Nettverk og gründerhus
MS Donna har kontorplass hos et annet NCCE-medlem: RE Gründerhus.
– Fordelen ved å sitte på RE Gründerhus er å møte flere som opplever samme type utfordringer som vi har. Utfordringer knyttet til drift, vekst, utvikling, tilgang på kompetanse og kunnskap fra ulike bransjer er gjeldende hos flere. Det fine er at da finnes det også gode svar, sier Rugset.
MS Donna var med på etableringen av klyngen NoWaste! og ble med videre etter sammenslåingen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi.
– Ønsket om å finne gode løsninger og å kunne påvirke i riktig retning var bakgrunnen for denne etableringen. Dette har ikke endret seg. Å være medlem i Norges største sirkulære klynge gir oss muligheten til å delta på en arena hvor faktiske endringer skjer i samspillet mellom store og små. Vi har også muligheten til å lære av likemenn og å virkelig ha fingeren på pulsen hva gjelder sirkularitet innenfor lovverk, utdanning, næring og ikke minst muligheter, sier han.
– Hvilke(t) tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene deres?
– En kombinasjon av gulrot og pisk. Strengere lover og regler som bedre ivaretar overgangen fra lineær til sirkulær økonomi. Men også intensiver som premierer rasjonelle tiltak som øker hastigheten i overgangen, men mest av alt øker rekrutteringen og ønsket om å drive riktig. Mange gode løsninger finner du ikke nødvendigvis hos de aller største aktørene, men heller hos gründere og entreprenører som står opp om morgenen for å gjøre en forskjell. Disse er vi alle avhengige av for å kunne gjøre en reel impakt og forskjell. Så jeg ønsker meg en økt satsning på dette området, sier Rugset.
Gjør det!
– Har du noen gode råd til andre som har en god ide innenfor sirkulær økonomi og vil starte opp?
– Gjør det! Og vær tro mot ideen. Erkjenn mangler og svakheter, forsøk å knytte deg til et miljø som RE Gründerhus for å imøtekomme dette best mulig. Engasjer deg, bli medlem i relevante nettverk og klynger. Legg til rette for omstilling. Og, husk at bærekraft også handler om å drive lønnsomt, fastslår Kjell Olav Rugset.
