Viken Park er et nytt næringsområde under utvikling i Fredrikstad hvor det er lagt til rette for sirkulærøkonomi allerede i reguleringsfasen. Nå har kommunen gjort vedtak om at planen sendes ut på høring. – Det er veldig gledelig at planen ble enstemmig vedtatt. For oss betyr det at omverdenen heier på prosjektet, og det er vi veldig glade for, sier Carl-Stener Garder, økonomidirektør i GG Gruppen.

NCCE-medlemmet GG Gruppen AS står bak utviklingen av Viken Park, et nytt næringsområde for plasskrevende virksomhet som skal bygges i Fredrikstad kommune. GG Gruppen ønsker å legge til rette for sirkulær økonomi allerede fra reguleringsfasen av området. En strategi for å oppnå sirkulær økonomi på et avgrenset geografisk område som Viken Park, er gjennom industriell symbiose. Dette innebærer fysisk utveksling av materialer, energi, vann og/eller biprodukter i et samspill mellom to eller flere ulike virksomheter. 

NCCE har i en lengre periode vært delaktig i utviklingen av Viken Park. Read more.

Ut på høring

12. desember 2023 ble planen behandlet i Planutvalget i Fredrikstad kommune og 14. desember ble den behandlet i formannskapet i Fredrikstad kommune. Planen ble enstemmig vedtatt i begge instanser. Det betyr at planen nå er lagt ut på høring med høringsfrist 26. februar 2024.

– Dette er en stor milepæl for oss. Vi har jobbet med prosjektet siden ideen ble sådd i 2017, så det er klart at dette vedtaket betyr mye for oss. Det innebærer en formell stadfestning av at dette prosjektet får de tillatelsene det har behov for og som vi har jobbet lenge for. Nå ligger det an til et endelig vedtak av planen før sommeren 2024, slik at fysiske arbeider kan igangsettes. Det betyr at vi kan begynne å bygge adkomst og begynne å planere tomtene for deretter å reise byggene, sier Carl-Stener Garder, økonomidirektør i GG Gruppen.

– Vi er i dialog med flere bedrifter som har gode synergier med hensyn til utveksling av varer og energi i industriell symbiose. Byggetrinn 1 begynner å fylle seg opp, men det finnes fortsatt ledige tomter, sier han.

Plass til flere bedrifter

– Det er derfor fortsatt plass til flere bedrifter, vi har plass til flere bygg på f.eks. 5.000m2, men hvis bedriften har behov for større bygg, så begynner det å bli fullt i byggetrinn 1. Per i dag har vi anslagsvis 50 – 100 mål ledig som vi kan ferdigstille i løpet av en relativt kort tid i 2025/26/27, sier han.

– Er det spesielle typer bedrifter dere søker etter?

– Vi ønsker å tiltrekke oss bedrifter som har sirkulær økonomi høyt på agendaen i sin strategi. Det betyr at bedriften vil få stor glede av å etablere seg på Viken Park ved å dra nytte av symbiosene som etableres her. I slike tilfeller ser vi ofte også at bedriften som melder sin interesse har mye å bidra med inn i symbiosen, og det er nettopp slike bedrifter vi ønsker å tiltrekke oss, sier Garder.

Samfunnet ønsker sirkulære økonomi

Han sier at byggetrinn 1 vil trolig foregå fra 2024 og frem til 2027/2028, litt ettersom behovene de ulike bedriftene har.

– Vi søker hele tiden å jobbe så raskt som mulig, samtidig som vi ivaretar kvaliteten på det vi bygger. Etter byggetrinn 1 vil vi suksessivt fortsette den videre utviklingen av Viken Park slik at det vil ferdigstilles både tomter og bygg fortløpende, sier han.

– Vi satser på sirkulær økonomi fordi vi mener dette er den riktige måten å planlegge fremtidige industriområder på, og i tillegg har vi fått signaler underveis i prosessen, fra næringslivet, politikere og andre om at dette er det samfunnet ønsker seg, sier Carl-Stener Garder.

Hvordan styrke samarbeidet mellom innovasjonsaktørene og det offentlige, for økt bærekraftig verdiskaping? Det var tema for et seminar for innovasjonsaktørene i Viken og relevante ansatte i Viken fylkeskommune.

Under seminaret utforsket deltakerne mulighetsrommet for samarbeidet og hvordan vi kan legge til rette for utvikling av spissede samfunnsoppdrag med fokus på industriell symbiose.

Se opptak av seminaret og alle presentasjonene her

NCCE var ansvarlig for programmet denne dagen. Takk til alle som bidro med innlegg og som deltakere: Innovasjon Norge, LUP, Viken fylkeskommune, NMBU, USN, NORSUS, NHO, Katapult, Circular Packaging Cluster (CPC), og Thamsklyngen.

Dette var programmet for dagen:

Velkommen og innledning

– Innledning og overordnede utfordringer v/ Monika Svanberg, Viken fylkeskommune
– Samfunnsoppdrag på emballasje, på tvers av bransjer, v/ Ola Ronæss
– Hvordan engasjere til samfunnsoppdrag, ved Haakon Skar, klyngeleder Thamsklyngen

Speedintervju og samtale: Metoder for samarbeid og pilotprosjekter

– Bærekraftsløftet ved Linda Dalene Bjerke, NHO
– Hvordan kan bedrifter og offentlige virksomheter sammen løse framtidens utfordringer med innovative anskaffelser, ved Kjersti Granaasen, LUP
– Verktøy for samarbeid i konsortier – erfaringer med bruk av Flourishing Business Canvas, ved Gry Langbakk, Innovasjon Norge
– Norges største testarena ved Stian Melhus, AI katapult
– Idèlab Viken ved Harald Østerberg, kompetansemegler, Viken fylkeskommune

Erfaringsdeling og behov: Workshop

Pilotprogram

Seminaret er en del av et pilotprogram som arrangeres av Viken fylkeskommune i samarbeid med NORSUS, USN, NMBU og NCCE denne høsten: «Kompetanseheving innen bærekraftig verdiskaping og grønn omstilling – ved hjelp av digital omstilling og sirkulære forretningsmodeller».

Les mer om prosjektet her

I rapporten «Veien til et bærekraftig Viken – regional planstrategi 2020-2024» er det trukket frem at Viken har sterke forsknings- og kompetansemiljøer som bør lede an i det grønne skiftet. Sammen med Vikens mange næringsklynger kan Vikens forsknings- og kompetansemiljøer skape raskere innovasjon og omstilling mot bærekraftig og grønn verdiskaping».

Pilotprogrammet er et bidrag til arbeidet med å legge til rette for å realisere det spissede samfunnsoppdraget «Kompetanseløft for å realisere grønn sirkulær industri». 

Se opptak og presentasjoner fra alle webinarene i programmet her

NG Metall er nytt medlem i NCCE. – Vi ønsker å være med i nettverket og finne treffpunkter for å diskutere gode løsninger for prosesser og miljøutfordringer, sier Eva Solskjær Boxaspen, som er miljøsjef i NG Metall. Bedre materialstrømmer og reduserte utslipp er noe av det hun ønsker å diskutere med andre NCCE-medlemmer.

NG Metall AS er et heleid selskap i Norsk Gjenvinning-konsernet NG Group. Bedriften kjøper, samler inn og gjenvinner alle typer metallholdige produkter, og har holdt på med dette siden 1995. Gjennom disse årene har bedriften byttet navn flere ganger, fra Norsk Gjenvinning Metall AS, Normet Group AS, Veolia Miljø Metall AS og så til NG Metall AS som datterselskap i NG Group.

I dag håndterer de 180 ansatte i NG Metall totalt 400.000 tonn metall i året, noe som er en markedsandel i Norge på rundt 20 prosent. Omsetningen er på 1,5 milliarder kroner i året. NG Metall har et produksjonsanlegg med shredder (kvern) og metallseparering i Fredrikstad, i tillegg til ett prosesserings- og shredder-anlegg i Katrineholm i Sverige. Dessuten har bedriften ni mottaksanlegg rundt omkring i Norge.

Mer gjenvunnet materiale

Sirkulærøkonomi og bærekraft er sentrale elementer i arbeidet.

– Hele NG Group sin visjon er at det ikke finnes søppel mer. Alt avfall skal kunne gjenvinnes til nytt råstoff.  Vi jobber videre med å løfte det så høyt i avfallspyramiden som mulig, sier Eva Solskjær Boxaspen, som er miljøsjef i NG Metall.

NG Metall resirkulerer elektrisk og elektronisk avfall, bilvrak og produkter med metaller til råvarer som erstatter jomfruelige ressurser. I dette ligger den største klimagevinsten.

– Jorda er på vei til å utarmes for materialer og vi må ta vare på ressursene våre. Vi ønsker derfor at så mye som mulig gjenvinnes på en bærekraftig måte og arbeider med å øke andelen gjenvunnet materiale i våre prosesser. På den måten vil vi tilby våre kunder et bærekraftig produkt som et godt alternativt til jomfruelige materialer, sier Boxaspen.

Redusere klimaavtrykket og påvirkning på miljø

Miljøstrategien innebærer også at NG Metall vil redusere klimaavtrykket for sine prosesser og med tanke på naboer redusere sine emisjoner med særlig fokus på støy og utslipp til vann og luft.

– Vi har konkrete planer som går på å redusere fotavtrykket vårt.  Vi vil gjøre prosessene våre enda bedre, og har forpliktet oss til vitenskapelige mål og krav til forbedringer gjennom metodikken «Scientific based targets», sier hun.

– Målet vårt er årlig reduksjon i klimafotavtrykk knyttet opp mot Parisavtalen. Nå kommer det en del EU-direktiver blant annet på hvor du kan sende gjenvunnet materiale. NG Metall jobber med å transportere materialer mer klimaeffektivt, og finne viderebehandling av metaller så nært som mulig. Vi jobber med å forbedre prosessene og se om vi kan korte ned reiseavstanden til kundene våre. Vi vil løfte materialer oppover i avfallspyramiden, sier Boxaspen.

Vil samarbeide

– Det er noe av dette vi linker inn mot NCCE-medlemskap, og hvor vi tenker et samarbeid kan være verdifullt. Hvordan får vi enda bedre arbeidsprosesser for miljøet? Kan vi spisse dette bedre? sier hun.

Mange NCCE-medlemmer jobber med de samme utfordringene.

– Vi ønsker å snakke med andre som er interessert i å få til sirkulærøkonomi og gjenvinning. Hvordan jobber de med å redusere CO2-avtrykket sitt? Kanskje finnes det støtteprosesser som vi alle kan lære av? Mange jobber med å redusere utslipp til luft og til vann. Kanskje vi kan samarbeide om dette også?  Vi ønsker å være med i nettverket og finne gode treffpunkter for å diskutere gode prosesser, sier hun.

Hun tenker også på budskapet til omverdenen.

– Vi har jobbet mye med hva som er miljø for de forskjellige interessentene våre. Å kjøpe noe som er laget av gjenvunnet metall gir en tredjedel av fotavtrykket i forhold til det som er laget av jomfruelig materiale. Budskap som dette er det viktig å få fram, og sammen er vi sterkere, sier hun.

Les mer om NG Metall her.

Mepex har en ambisjon om et samfunn uten avfall og at bedriften skal være en katalysator for nødvendige endringer. 35 år etter oppstarten er nye sirkulære konsepter med vekt på avfallsreduksjon, ombruk og gjenvinning en stadig viktigere del av selskapets arbeid.

Asker-bedriften Mepex har en historie tilbake til 1988. I utgangspunktet var det tre selvstendig næringsdrivende med ingeniørbakgrunn som begynte å jobbe sammen. Bedriften vokste og hadde lenge rundt ti ansatte, deretter var de 15, men de siste årene har antall ansatte vokst til 26.

– De tre siste årene har vi hatt en vesentlig vekst. I 2022 endret vi bedriftsmodellen og inviterte de ansatte inn på aksjonærsiden.  Det resulterte i 13 ansattaksjonærer. Vi er veldig fornøyde med at så mange ansatte så verdien av medeierskap. I 2023 fikk vi inn AF Gruppen som hovedaksjonær, sier Frode Syversen som er daglig leder, og som har vært med siden 1991.

Tverrfaglig miljø

Også faglig har bedriften hatt en stor utvikling, og regnes nå som et av de store kompetansemiljøene innenfor avfall og sirkulærøkonomi. Mepex utfører et bredt spekter av små og store prosjekter i hele landet.

– Fra å være en ingeniørbedrift har vi fått et tverrfaglig miljø.  Vi har økonomer, analytikere, kommunikatører og samfunnsvitere som jobber sammen mot samme mål: Hvordan få til en sirkulær økonomi og hvordan redusere mengden avfall, sier Syversen.

Forbereder EU-regler

En oppdragsgiver gjennom mange år er Miljødirektoratet, og i 2022 vant Mepex en tilbudskonkurranse som sikret en fireårs rammeavtale sammen med Oslo Economics og Eunomia. Miljødirektoratet skal implementere nytt EU-regelverk i Norge, og trenger analyser og data som grunnlag for dette arbeidet.

– Vår oppgave er å forberede implementering av de nye EU-reglene. Det er en tsunami av regler som kommer, og vi gjør konsekvensutredninger, kartlegginger og vurderinger av virkemidler, sier Syversen.

Sorteringsanlegg for plastemballasje

Mepex jobber med mange spennende prosjekter. Ett av prosjektene er sammen med Plastretur. Det skal bygges et nasjonalt anlegg for plastemballasje i samarbeid med Tomra. I dag finsorteres og gjenvinnes plastemballasje fra norske husholdninger hovedsakelig i Tyskland, mens halvparten av plastemballasjen samlet inn fra industri, bygg, handel og landbruk gjenvinnes i Norge.

– Målet er å ta ansvar for plastemballasje nasjonalt i stedet for å være avhengig av europeiske anlegg. Dette er et veldig spennende prosjekt. I 25 år har vi sendt plast ut av Norge, nå skal alt sorteres her i landet. Dette gir en mye mer transparent verdikjede, sier Syversen.

Sortering av tekstiler

Mepex leder også et nasjonalt prøveprosjekt for innsamling og sortering av tekstiler. Bak prosjektet står NF&TA (Norwegian Fashion & Textile Agenda), som er klyngen for tekstilnæringene i Norge. Hvert år kaster hver av oss rundt ti kilo med tekstiler, klær og sko i restavfallet. Mesteparten av det vi kaster, kunne vært brukt om igjen eller gått til materialgjenvinning og blitt til nye produkter.

– Minst mulig skal kastes i restavfallet. Vårt mål er å øke både utsorteringen av tekstiler, klær og sko, og øke andelen tekstiler til ombruk. Vi piloterer nye innsamlingsløsninger for brukte tekstiler i kommunene. I løpet av 2024 skal alle kommuner har en løsning for dette. Vi skal demonstrere metoder og se på nye samarbeidsløsninger. Det er viktig med kunnskap om nedstrømsarkitektur. Prosjektet startet i fjor høst, og resultatrapporten fra pilotene skal lanseres i november, sier Syversen.

Avfallsstatistikk

Et annet prosjekt han trekker fram, er arbeidet med en bedre avfallsstatistikk i Norge. Dette prosjektet gjøres i samarbeid med Avfall Norge.

– Vi har nettopp lansert en statistikk-nettside som vi har vært med på å utvikle, og som vi skal drifte og oppdatere. Siden viser hvor vi er i dag og hvor veien går videre. Blant annet viser siden hvor vi er i prosessen med å implementere nye EU-regler, sier Syversen.

Se nettsiden her

Du kan lese om flere av Mepex sine prosjekter her

Vendepunktet kommer nå

– Det har vært store endringer rundt håndtering av avfall og innføring av sirkulærøkonomi i de 35 årene dere har drevet. Hva var vendepunktet – eller har vi ikke kommet dit ennå?

– Det har skjedd mye de siste 35 årene, mer kildesortering, mer forbrenning og mer biogass, men det har gått sakte. Vendepunktet blir implementeringen av de nye ambisiøse EU-kravene. Det løftet vi skal ta frem til 2030 og 2035 kommer til å kreve mye av oss. Jeg tror vi får et vendepunkt i disse årene frem mot 2030, sier Syversen.

– Hva er Mepex sine utviklingsplaner videre?

– Vi har en klar vekstambisjon. Og vi har en ambisjon om et samfunn uten avfall og at vi skal være en katalysator for nødvendige endringer. Så langt har vi vært heldige og fått rekruttert dyktige mennesker, og opplever selv at vi er en attraktiv arbeidsplass, sier han.

Mepex har satset på å rekruttere de gode hodene, men også de som har vilje til å endre det samfunnet vi lever i. Trolig vil det bli enda større behov for det Mepex kan tilby med de utfordringene Norge og verden står overfor.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

Mepex var medlem i NoWaste, og ble med videre etter sammenslåingen med NCCE.

– NoWaste var en interessant klynge, som vi ønsket å støtte opp om. Vi hadde også samarbeid med NCCE, og det var helt naturlig å fortsette medlemskapet etter sammenslåingen. Vi ønsker å være med i et nettverk og å være med i prosjekter som nettverket jobber med, sier han.

Og Mepex samarbeider med flere andre medlemmer i NCCE om innovative prosjekter. Ett av disse er at de bistår Østfold Avfallssortering (ØAS) med planlegging og bygging av et nytt ettersorteringsanlegg i Viken park. ØAS var forrige måneds sirkulære helt. Les hele intervjuet her.

– Dette er et langsiktig og spennende prosjekt. Vi følger opp leverandøren, og skal også være med under utbyggingen, sier Syversen.

Mepex har også jobbet mye sammen med RfD, Vesar, Lindum og Sirkel.

– Vi har også hatt gode samarbeidsprosjekter med NORSUS, vi utfyller hverandre på mange måter, sier han.

Stolt av resultatene

 Avslutningsvis vil Frode Syversen gjerne fremheve de ansatte i Mepex.

– Jeg er stolt av hva vi får til sammen, det er en utrolig bra gjeng, som blant annet har bidratt til utbygging av store avfallsanlegg og utvikling av egne digitale verktøy for klimaregnskap og avfallsanalyser. Jeg vil også framheve vårt eget analyseteam, som reiser land og strand rundt og gjør plukkanalyser av avfall. Dette gir oss en unik innsikt i avfallsstrømmene og hvordan avfallssystemene fungerer i praksis. Noe av det mest verdifulle vi har er nettopp vår database med plukkanalyserdatabaser og kunnskap, sier han.

Følg Mepex her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

Vill Energi er nytt medlem i NCCE.  – Sirkulærøkonomi er et kraftfullt klimatiltak som har kommet i skyggen av andre klimatiltak. Vi vil jobbe for å dokumentere den kraften som ligger i sirkulærøkonomi, og det er noe jeg tenker vi kan gjøre sammen med andre medlemmer i NCCE, sier gründer og daglig leder Per F. Jørgensen.

Vill Energi er et lite, men profilert rådgiverselskap som ble stiftet i 2018 av Per F. Jørgensen. Bedriften har etablert seg som en spesialrådgiver for bærekraft i by, bygg og industri, men overfører nå kunnskapen til nye områder. Selskapet har kontor sentralt i Oslo. Det er fem ansatte i dag, og bedriften er i gang med å ansette flere.

Vil utvide nettverket

– Vi jobber med strategi og helhetstankegang for bærekraft. Noen av tjenestene vi tilbyr er bærekraft- og miljøstrategi, miljøprogram, klimagassberegninger for bygg og områder, ressursoptimalisering, sirkulær kartlegging og fornybar energirådgivning. Samtidig er vi gode på metode og kan derfor bistå i strategiprosesser, næringsutvikling og formidling. I tilknytning til sistnevnte, er Vill Energi ofte engasjert til å holde foredrag på konferanser og internt i bedrifter, sier Jørgensen.

Selskapet dekker hele landet med oppdrag både på Vestlandet, Nord-Norge og Svalbard, men tyngdepunktet er i Oslo og på Østlandet.

Det var naturlig å bli medlem i NCCE.

– Sirkulærøkonomi går igjen i veldig mange av prosjektene våre. Vi ønsker å utvide nettverket vårt, både faglig, men også med tanke på felles prosjekter, sier han.

Vil overføre kompetanse

– Vi var med og tok initiativ til det grønne plattformprosjektet SirkTRE og hvor vi også sitter i ledelsen. Dermed har vi innsikt i barrierene med å lykkes med sirkulære verdikjeder. Vi holder oss oppdatert på politikk og hva dette har å si for markedet og løsningene fremover. Sirkulærøkonomi er et kraftfullt klimatiltak som har kommet litt i skyggen av andre klimatiltak. Vi ønsker å dokumentere den kraften som ligger i sirkulærøkonomien, og dette er noe jeg tenker vi kan gjøre sammen med andre medlemmer i NCCE. Når vi for eksempel ser på den mulige gevinsten av SirkTRE, er den større enn mange av de klimaprosjektene som får betydelig større oppmerksomhet, sier Jørgensen.

Han sier at kompetansen som selskapet har opparbeidet, kan overføres til nye områder innenfor sirkulærøkonomi.

– I dag satses det stort innen elektrifisering og teknologiutvikling. Mens effektiv ressursbruk knapt er et tema.  Det er der sirkulærøkonomien kommer inn, og hvor vi sammen står overfor en stor, men spennende oppgave.

Les mer om Vill Energi her.

Onsdag 16. august satte NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere sirkulærøkonomi på agendaen under Arendalsuka. Gjennom hele dagen var det en rekke presentasjoner og samtaler om spennende temaer. Hvis du gikk glipp av det, kan du se opptak her.

Håpets Katedral lå til kai i Kittelsbukt i Arendal, og alle våre arrangementer ble holdt i den symbolsterke bygningen. Her får du en oversikt over arrangementene og hvor du finner opptakene fra streamingen.

Det sirkulære Norge – kan vi løfte oss opp fra jumboplassen i Europa? Se opptak her

Omstillingen til en sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klimamålene. Ifølge The Circularity Gap Report er Norge et av de minst sirkulære landene i Europa. Kun 2,4 prosent av ressursene går tilbake til kretsløpet, mens for eksempel land som Nederland ligger på 24,5 prosent og har et mål om å bli 50 prosent sirkulære innen 2030. Gir dette tallet et korrekt bilde av hvor sirkulære vi er i Norge i dag? Hva er våre nasjonale ambisjoner? Og hva skal til for at vi når klimamålene?

Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker i SINTEF og styremedlem i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, holdt en innledning til temaet.

Vi fikk også høre om hvordan våre to nasjonale fyrtårn for den sirkulære økonomien har lykkes – Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg og industriparken på Øra – fremst på industriell symbiose i dag.

Panel:

• Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker, SINTEF
• Siri Martinsen, ordfører, Fredrikstad kommune
• Arve Heistad, professor, NMBU
• Alexander Christiansen, daglig leder, Circular Norway
• Ivar Sørby, spesialrådgiver, DMF
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulærøkonomi

Arrangør: NCCE

Se opptak her

Effektive virkemidler for utvikling av industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi i Norge Se opptak her

Hvordan skal vi sikre en effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling? Hvilke virkemidler fremmer industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi?

Industriell symbiose er en viktig strategi for økt ressurseffektivitet og bærekraftig industri. Bedrifter og virksomheter samarbeider tett gjennom utveksling av energi, materialer, vann og andre innsatsfaktorer innenfor et geografisk område. Øra-området i Fredrikstad er et av de beste eksemplene på industriell symbiose i Norge, der samarbeidet strekker seg helt tilbake til 1990-tallet. Gjennom forskningsprosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» har NCCE og NORSUS analysert barrierer og drivkrefter bak industriell symbiose og hvordan myndighetenes virkemidler fungerer i denne sammenhengen. Prosjektet avdekker flere viktige funn med stor overføringsverdi til andre tilsvarende områder i Norge, der nasjonale myndigheter må gjøre grep for å sikre effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling.

Vi inviterte til innlegg og samtale, og utfordret politikere og organisasjoner nasjonalt til å sikre virkemidler som fremmer industriell symbiose og bærekraftig industri i Norge.

Samtale med:

• Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker, NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
• Anne Marit Bjørnflaten (Ap), statssekretær, Nærings- og fiskeridepartementet
• Johnny Sundby, direktør, Frevar
• Ingrid Liland, nestleder, Miljøpartiet De Grønne
• Olaf Brastad, seniorrådgiver, Bellona
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Se opptak her

20.000 tonn sykehusplast opp i røyk – hva kan vi gjøre med det? Se opptak her

Se for deg 100 fotballbaner dekket av en meter plast – det er like mye plast fra norske sykehus som brennes hvert år.

Funnene i en ny rapport om plast fra sykehus ble presentert før det var diskusjon om løsninger og konkrete prosjekter som allerede er i gang ble vist frem.

Program:

– Innledning, Cecilie Lind, Handelens Miljøfond

– Lansering av rapporten Plastsmart sykehus, Hildegunn Iversen, Mepex

– Erlend Tuseth Aasheim, Helsedirektoratet og Enhet for bærekraftig helse, Det medisinske fakultet.

– Mindre plast, Grete Solli, Sykehusinnkjøp

– Innsamlingsløsning, Lars-Martin Berglund, Grin

– Gjenvinning av medisinsk plastavfall, Thomas Mørch, Zirq Solutions,

– Bleiegjenvinning, Anna Egeberg Krogh og Nina K. Gulbrandsen

Arrangør: Handelens Miljøfond

Se opptak her

Sirkulær mat – et viktig klimatiltak Se opptak her

Landbruket har en viktig rolle i sirkulærøkonomien, med omstilling til klimavennlig gjødsel, nye dyrkningsmetoder i veksthus og karbonlagring. Matsikkerhet er også et stikkord, noe som har blitt stadig mer aktuelt i en urolig verden med pandemi og pågående krig i Europa. Kan vi sikre en klimavennlig, sirkulær og lønnsom produksjon av mat i land som Norge?

Panelsamtale:

• Ketil Stoknes, senior prosjektleder Lindum og assisterende professor NMBU
• Ivar Sørby, spesialrådgiver, Den Magiske Fabrikken
• Pål Jahre Nilsen, VP Innovasjon, Scanship/VOW
• Arne Bardalen, spesialrådgiver, NIBIO
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Se opptak her

Hvor kresne kan vi være på hva som kan sirkuleres og hva som må ut av kretsløpet? Se opptak her

Det som er enkelt og lønnsomt er allerede gjort. Finnes det deretter en sirkulær fremtid også for det som inneholder tungmetaller og annen forurensing?  Vi ønsker mer til resirkulering og gjenvinning, men samtidig er regelverket et annet for det som gjenvinnes sammenliknet med jomfruelige produkter. Bør vi tillate noe økt innhold av tungmetaller for å bli mer sirkulære? Eller skal hensyn til natur og føre-var veie tyngre? Dette er spørsmål det haster med å komme frem til enighet om.

I dette seminaret får vi presentert et nybrotts pilotprodukt som illustrerer dilemmaet. Vi har med oss eksperter på lovverk, natur/miljø og sirkulær økonomi til å belyse og debattere utfordringen.

Panel:

• Haakon Rui, prosessingeniør, NOAH
• Einar Bratteng, jurist og doktorgradsstipendiat, Advokatfirmaet Berngaard
• Terje Landsgård, direktør bærekraft og forretningsutvikling, NOAH
• Marit Sjøvaag, førsteamanuensis, BI og representant for EarthresQue
• Runar Bålsrud, daglig leder, Avfall Norge
• Knut Arne Aaltvedt, daglig leder, Aaltvedt Betong
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: NOAH

Se opptak her

Er glassflasken kun nostalgi eller en emballasje for fremtiden? Se opptak her

Nordmenn er i verdenstoppen i kildesortering av glassemballasje, men det er skyhøye kvalitetskrav til glass som skal gå i sirkel. Hvordan kan vi samarbeide for enda bedre gjenvinning?

Er glassflasken kun nostalgi eller kan den være fremtidens emballasje? Er nullutslipps glassemballasje innenfor rekkevidde?

Brukte tacoglass og vinflasker er inne i varmen hos Michelin-restaurantene, hvordan skjedde det? Her får du Studio Sirkels reise fra søpla til Michelin.

Medvirkende:

• Morten Sundell, administrerende direktør, Sirkel Glass
• Heidi Skofsrud, glassblåser, Studio Sirkel
• Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonssjef/prosjektleder, Sirkel Glass og Studio Sirkel
• Mads Elming, director of sales and marketing, Ardagh Group Nordic

Arrangør: Sirkel Glass og Studio Sirkel

Se opptak her

Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet! Se opptak her

Hvordan skal vi samle krefter for å håndtere de store utfordringene vi står overfor? Klimaendring, tap av biologisk mangfold, sosiale ulikheter… Miljømessige og sosiale bærekraftsutfordringer krever en større omlegging av samfunnet, og det haster! Da må næringsliv, offentlig sektor, forskning, frivillige organisasjoner og folk flest bidra. Innenfor norsk og europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk brukes begrepet mission – eller målrettet samfunnsoppdrag – for å betegne virkemidler som bringer alle disse sammen for å få maks nytte og tempo ut av forskning og innovasjon.

Sirkulærøkonomi er en viktig del av omstilling av samfunnet. Industrien må samarbeide for å bruke avfall som ressurser på nye måter og finne det som kalles ‘industrielle symbioser’. Men folk flest må bruke gjenstander lenger, kjøpe brukt, gjenbruke på nye måter, leie i stedet for å eie, og gi videre når man ikke lenger trenger noe. Men å forankre slike praksiser i det brede lag, utenfor de mest idealistiske miljøene, krever en samlet innsats!

I denne sesjonen ser vi på sirkulærøkonomi som samfunnsoppdrag og spør et bredt sammensatt panel om hvordan vi skal samle krefter for å omstille oss til mer sirkularitet.

Panel:

• Ellen-Marie Forsberg (arrangør), adm. dir., NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
• Tina Wågønes, daglig leder, Norsk senter for sirkulærøkonomi
• Mari Sundli Tveit, adm. dir., Norges Forskningsråd
• Espen Barth Eide, klima- og miljøminister, Regjeringen, AP
• Siri Fjellheim, rektor, NMBU
• Morten Irgens, prorektor FoU/KU, Høyskolen Kristiania
• Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, ForUM Forum for utvikling og miljø

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning

Se opptak her

Hvordan skape lønnsomme sirkulære forretningsmodeller? Se opptak her

Norske bedrifter er gode på innovasjon når det gjelder å skape nye sirkulære produkter og løsninger. Utfordringen er å skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller. Vi fikk høre tre spennende innlegg fra Miljø Norge (bildet), Norske Skog Saugbruks og SirkTRE. Deretter snakket vi om hva som skal til for å akselerere og muliggjøre et kommersielt gjennombrudd for sirkulære råvarer og produkter.

Panel:

• Nils Aulie, CEO, Miljø Norge
• Hugo Harstad, direktør forretningsutvikling, Norske Skog Saugbruks
• Kristine Nore, forsknings- og innovasjonsleder, Omtre
• Natalia Mathisen, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Se opptak her

Utstilling

I tillegg til dette, hadde vi hele dagen en utstilling i katedralen for å vise at sirkulærøkonomi kan forvandle vondt til godt.

Vi ville vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og inviterte alle til å se, høre og lære om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i praksis – og hva som skal til for at vi skal bli mer sirkulære i Norge.

Disse deltok i utstillingen:

• Future Materials
• Handelens Miljøfond
• Miljø Norge
• MS Donna
• NMBU
• NOAH
• Norske Skog Saugbrugs
• NORSUS
• Sirkel
• SpillTech
• TGN Energy
• NCCE

Håpets Katedral i seg selv er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt.

En gruppe fra Rae kommune i Estland har vært på besøk for å se hvordan vi i Norge jobber med sirkulær økonomi.

Den 26.-27. april samarbeidet NCCE med Fredrikstad kommune og flere om å organisere og gjennomføre et besøk for en gruppe fra Rae kommune i Estland. Bakgrunn for turen var å inspireres og lære om bærekraftige samfunn og sirkulær økonomi i praksis. Gruppen fikk oppleve et variert og innholdsrikt innhold, og fikk se flere praktiske eksempler fra både næringsliv, skoler og lokalsamfunn.

Asker

Den 26. april dro gruppen direkte til RE Gründerhus i Asker, der de fikk høre om NCCE, hvordan RE Gründerhus driver sitt virke, samt en presentasjon fra MS Donna (en av flere startups som holder til på RE). Representanter fra Rae fortalte også om Rae med sine utfordringer og muligheter, og bakgrunnen for å ta en studietur til Norge.

Etter besøket hos RE gikk turen videre til Omigjen ombrukssenter, før gruppen dro videre til Fredrikstad for neste del av turen.

Fredrikstad og Øra

Den 27. april møtte gruppen opp på Fredrikstad rådhus, med presentasjoner fra kommunen, bachelorprosjektet No Waste og en elevbedrift fra Greåker Videregående Skole.

Etter lunsj gikk turen videre ut på Øra, der gruppen besøkte FREVAR, Metallco Stene og Batteriretur.

Vi takker for hyggelig besøk, og ser alltid frem til å vise frem våre medlemmer og til å inspirere til mer sirkulære samfunn, både i inn- og utland!

Den sirkulære scenen onsdag 16. august i Arendalsuka! Denne dagen setter NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere sirkulærøkonomien på agendaen. Håpets Katedral ligger til kai i Kittelsbukt i Arendal, og vi har dette symbolsterke bygget hele onsdagen.

Les mer om Håpets Katedral her.
 
Vi har lagt opp til et interaktivt konsept hvor alle inviteres til å se, høre og lære om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i praksis – og hva som skal til for at vi skal bli mer sirkulære i Norge.

Program på Den sirkulære scenen onsdag 16. august:

Klikk på titlene for å se arrangementene på Arendalsukas nettside. Der finner du også informasjon om hvem som deltar i de forskjellige sesjonene.

 

Kl. 07.00 – 08.00 Sirkeltrening

Velkommen til helsefremmende start på dagen med Aktive Fredrikstad – Global active City i Håpets Katedral hver morgen under Arendalsuka. Bli med på en felles treningsøkt kl 07-08 i den fargesterke katedralen. Her blir det mulighet for både yoga og styrketrening. Passer for alle. Den beste starten på dagen. Litt er bedre enn ingenting.

Onsdag 16.august blir det yoga soft med instruktør Barbro Flodin. Dette er en type yoga som passer for de fleste og du trenger ingen spesielle forkunnskaper.

Arrangør: Fredrikstad kommune med partnere.

 

Kl. 09.00 – 18.00 Se at sirkulærøkonomi kan forvandle vondt til godt

Vi vil vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og inviterer alle til å se, høre og lære om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i praksis – og hva som skal til for at vi skal bli mer sirkulære i Norge.

Hele onsdag 16. august vil NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere ha utstilling i Håpets katedral hvor vi viser konkrete eksempler og forteller de gode historiene om sirkulærøkonomi. Du kan se og ta på produkter som er resultat av sirkulære næringskjeder. Klokken 17 – 18 har vi satt av tid til å bli bedre kjent med utstillerne og NCCE, og inviterer til sosial mingling og en prat.

Disse deltar i utstillingen:

• Future Materials
• Handelens Miljøfond
• Miljø Norge
• MS Donna
• NMBU
• NOAH
• Norske Skog Saugbrugs
• NORSUS
• Sirkel
• SpillTech
• TGN Energy
• NCCE

Håpets Katedral i seg selv er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt.

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

 

Kl. 09.00 – 09.50: Det sirkulære Norge – kan vi løfte oss opp fra jumboplassen i Europa?

Omstillingen til en sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klimamålene. Ifølge The Circularity Gap Report er Norge et av de minst sirkulære landene i Europa. Kun 2,4 prosent av ressursene går tilbake til kretsløpet, mens for eksempel land som Nederland ligger på 24,5 prosent og har et mål om å bli 50 prosent sirkulære innen 2030. Gir dette tallet et korrekt bilde av hvor sirkulære vi er i Norge i dag? Hva er våre nasjonale ambisjoner? Og hva skal til for at vi når klimamålene?

Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker i SINTEF og styremedlem i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, holder en innledning til temaet.

Vi hører også om hvordan våre to nasjonale fyrtårn for den sirkulære økonomien har lykkes – Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg (bildet) og industriparken på Øra – fremst på industriell symbiose i dag.

Panel:

• Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker, SINTEF
• Siri Martinsen, ordfører, Fredrikstad kommune
• Arve Heistad, professor, NMBU
• Alexander Christiansen, daglig leder, Circular Norway
• Ivar Sørby, spesialrådgiver, DMF
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulærøkonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 

Hvis du ikke skal til Arendal, følg streaming her.

 

Kl. 10.00 – 10.50: Effektive virkemidler for utvikling av industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi i Norge

Hvordan skal vi sikre en effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling? Hvilke virkemidler fremmer industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi?

Industriell symbiose er en viktig strategi for økt ressurseffektivitet og bærekraftig industri. Bedrifter og virksomheter samarbeider tett gjennom utveksling av energi, materialer, vann og andre innsatsfaktorer innenfor et geografisk område. Øra-området i Fredrikstad er et av de beste eksemplene på industriell symbiose i Norge, der samarbeidet strekker seg helt tilbake til 1990-tallet. Gjennom forskningsprosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» har NCCE og NORSUS analysert barrierer og drivkrefter bak industriell symbiose og hvordan myndighetenes virkemidler fungerer i denne sammenhengen. Prosjektet avdekker flere viktige funn med stor overføringsverdi til andre tilsvarende områder i Norge, der nasjonale myndigheter må gjøre grep for å sikre effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling.

Vi inviterer til innlegg og samtale, og vil utfordre politikere og organisasjoner nasjonalt til å sikre virkemidler som fremmer industriell symbiose og bærekraftig industri i Norge.

Samtale med:

• Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker, NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
• Anne Marit Bjørnflaten (Ap), statssekretær, Nærings- og fiskeridepartementet
• Johnny Sundby, direktør, Frevar
• Ingrid Liland, nestleder, Miljøpartiet De Grønne
• Olaf Brastad, seniorrådgiver, Bellona
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE)

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Hvis du ikke skal til Arendal, følg streaming her.

 

Kl 11.00 – 12.00: 20.000 tonn sykehusplast opp i røyk – hva kan vi gjøre med det?

Se for deg 100 fotballbaner dekket av en meter plast – det er like mye plast fra norske sykehus som brennes hvert år.

Vi presentere funnene i en ny rapport om plast fra sykehus før vi diskuterer løsninger og viser frem konkrete prosjekter som allerede er i gang.

Program (endringer kan forekomme):

– Innledning, Cecilie Lind, Handelens Miljøfond

– Lansering av rapporten Plastsmart sykehus, Hildegunn Iversen, Mepex

– Erlend Tuseth Aasheim, Helsedirektoratet og Enhet for bærekraftig helse, Det medisinske fakultet.

– Mindre plast, Grete Solli, Sykehusinnkjøp

– Innsamlingsløsning, Lars-Martin Berglund, Grin

– Gjenvinning av medisinsk plastavfall, Thomas Mørch, Zirq Solutions,

– Bleiegjenvinning, Anna Egeberg Krogh og Nina K. Gulbrandsen

Arrangør: Handelens Miljøfond

Hvis du ikke skal til Arendal, følg streaming her.

 

Kl 12.00 – 12.45 Sirkulær mat – et viktig klimatiltak

Landbruket har en viktig rolle i sirkulærøkonomien, med omstilling til klimavennlig gjødsel, nye dyrkningsmetoder i veksthus og karbonlagring. Matsikkerhet er også et stikkord, noe som har blitt stadig mer aktuelt i en urolig verden med pandemi og pågående krig i Europa. Kan vi sikre en klimavennlig, sirkulær og lønnsom produksjon av mat i land som Norge?

Panelsamtale:

• Ketil Stoknes, senior prosjektleder Lindum og assisterende professor NMBU
• Ivar Sørby, spesialrådgiver, Den Magiske Fabrikken
• Pål Jahre Nilsen, VP Innovasjon, Scanship/VOW
• Arne Bardalen, spesialrådgiver, NIBIO
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Følg streaming her hvis du ikke skal til Arendal

 

Kl 13.00 – 13.50: Hvor kresne kan vi være på hva som kan sirkuleres og hva som må ut av kretsløpet?

Det som er enkelt og lønnsomt er allerede gjort. Finnes det deretter en sirkulær fremtid også for det som inneholder tungmetaller og annen forurensing?  Vi ønsker mer til resirkulering og gjenvinning, men samtidig er regelverket et annet for det som gjenvinnes sammenliknet med jomfruelige produkter. Bør vi tillate noe økt innhold av tungmetaller for å bli mer sirkulære? Eller skal hensyn til natur og føre-var veie tyngre? Dette er spørsmål det haster med å komme frem til enighet om.

I dette seminaret får vi presentert et nybrotts pilotprodukt (se bildet) som illustrerer dilemmaet. Vi har med oss eksperter på lovverk, natur/miljø og sirkulær økonomi til å belyse og debattere utfordringen. Vi håper også å få en representant fra myndighetene til å kommentere på hvordan de jobber med å komme frem til gode svar på det å gjøre avfall til ressurs og produkt innenfor trygge rammer.

Panel:

• Haakon Rui, prosessingeniør, NOAH
• Einar Bratteng, jurist og doktorgradsstipendiat, Advokatfirmaet Berngaard
• Terje Landsgård, direktør bærekraft og forretningsutvikling, NOAH
• Marit Sjøvaag, førsteamanuensis, BI og representant for EarthresQue
• Runar Bålsrud, daglig leder, Avfall Norge
• Knut Arne Aaltvedt, daglig leder, Aaltvedt Betong
• Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: NOAH

Hvis du ikke skal til Arendal – følg streaming her

 

Kl 14.00 – 14.50 Er glassflasken kun nostalgi eller en emballasje for fremtiden?

Nordmenn er i verdenstoppen i kildesortering av glassemballasje, men det er skyhøye kvalitetskrav til glass som skal gå i sirkel. Hvordan kan vi samarbeide for enda bedre gjenvinning?

Er glassflasken kun nostalgi eller kan den være fremtidens emballasje? Er nullutslipps glassemballasje innenfor rekkevidde?

Brukte tacoglass og vinflasker er inne i varmen hos Michelin-restaurantene, hvordan skjedde det? Her får du Studio Sirkels reise fra søpla til Michelin.

Medvirkende:

• Morten Sundell, administrerende direktør, Sirkel Glass
• Heidi Skofsrud, glassblåser, Studio Sirkel
• Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonssjef/prosjektleder, Sirkel Glass og Studio Sirkel
• Mads Elming, director of sales and marketing, Ardagh Group Nordic

Arrangør: Sirkel Glass og Studio Sirkel

Følg streaming her hvis du ikke skal til Arendal

 

Kl 15.00 – 15.50 Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet!

Hvordan skal vi samle krefter for å håndtere de store utfordringene vi står overfor? Klimaendring, tap av biologisk mangfold, sosiale ulikheter, … miljømessige og sosiale bærekraftsutfordringer krever en større omlegging av samfunnet, og det haster! Da må næringsliv, offentlig sektor, forskning, frivillige organisasjoner og folk flest bidra. Innenfor norsk og europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk brukes begrepet mission – eller målrettet samfunnsoppdrag – for å betegne virkemidler som bringer alle disse sammen for å få maks nytte og tempo ut av forskning og innovasjon.

Sirkulærøkonomi er en viktig del av omstilling av samfunnet. Industrien må samarbeide for å bruke avfall som ressurser på nye måter og finne det som kalles ‘industrielle symbioser’. Men folk flest må bruke gjenstander lenger, kjøpe brukt, gjenbruke på nye måter, leie i stedet for å eie, og gi videre når man ikke lenger trenger noe. Men å forankre slike praksiser i det brede lag, utenfor de mest idealistiske miljøene, krever en samlet innsats!

I denne sesjonen ser vi på sirkulærøkonomi som samfunnsoppdrag og spør et bredt sammensatt panel om hvordan vi skal samle krefter for å omstille oss til mer sirkularitet.

Panel:

• Ellen-Marie Forsberg (arrangør), adm. dir., NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
• Tina Wågønes, daglig leder, Norsk senter for sirkulærøkonomi
• Mari Sundli Tveit, adm. dir., Norges Forskningsråd
• Espen Barth Eide, klima- og miljøminister, Regjeringen, AP
• Siri Fjellheim, rektor, NMBU
• Morten Irgens, prorektor FoU/KU, Høyskolen Kristiania
• Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, ForUM Forum for utvikling og miljø

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning

Følg streaming her hvis du ikke skal til Arendal

 

KL 16.00 – 17.00 Hvordan skape lønnsomme sirkulære forretningsmodeller?

Norske bedrifter er gode på innovasjon når det gjelder å skape nye sirkulære produkter og løsninger. Utfordringen er å skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller. Vi får høre tre spennende innlegg fra Miljø Norge (bildet), Norske Skog Saugbruks og SirkTRE. Vi tar deretter opp temaet om hva som skal til for å akselerere og muliggjøre et kommersielt gjennombrudd for sirkulære råvarer og produkter.

Panel:

• Nils Aulie, CEO, Miljø Norge
• Hugo Harstad, direktør forretningsutvikling, Norske Skog Saugbruks
• Kristine Nore, forsknings- og innovasjonsleder, Omtre
• Natalia Mathisen, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Hvis du ikke skal til Arendal, kan du følge streamingen her