sirkulærøkonomi - NCCE - Page 7
NCCE

Lindum har nettopp fylt 25 år, og har i alle disse årene kontinuerlig søkt etter – og vellykket tatt i bruk – innovative løsninger for å utnytte ressursene som finnes i avfall. Selskapet satser på stadig nye områder, som blant annet returtre hvor de øker kvaliteten på flisen så mye at den går inn i produksjon av biokull eller blir til nye møbler.

Lindum jobber for å gjenvinne ressurser, redusere klimagassutslipp og ta miljøgifter ut av kretsløpet.

– Dette oppdraget oversetter vi hos oss til tre hovedsatsingsområder som vi har høyt fokus på og erfaring med: Behandling av forurensede masser, organisk avfall og trevirke, sier administrerende direktør i Lindum, Pål Smits.

Administrerende direktør Pål Smits på biogassanlegget. (Foto: Torbjørn Tanberg, Lindum)

1. mars 1998 ble Lindum etablert som en del av Drammen kommune sin oppgave om å behandle matavfallet fra alle husstandene i Drammen og åtte nabokommuner. Kommunene skulle starte kildesortering av husholdningsavfallet med ressursutnyttelse, fra avfall til verdi.

I 2001 gikk Lindum fra å være et KF til å bli et AS. Siden har selskapet utvidet med anlegg og datterselskaper flere steder i landet. I dag er Lindum majoritetseier i tre selskaper, og minoritetseier i to. De har rundt 165 ansatte fordelt over sju lokasjoner på Østlandet, Vestlandet og Sørlandet.

Forskning og utvikling

Utviklingen i avfalls- og gjenvinningsbransjen har vært enorm på de 25 årene som har gått siden Lindum ble etablert.

– Det har vært en reise i innsamlingsmetoder, opplæring og bevisstgjøring av forbrukere, sorteringskrav og lovendringer som har gjort det mulig for oss og andre å tenke nytt. Bransjen har gått fra å være en problemløser for alt vi mennesker ville bli kvitt, til å også bli en kompetansetung bidragsyter inn i mange andre deler av samfunnet, som bygg og anlegg, matproduksjon, transport og så videre, sier Smits.

Lindum så tidlig at forskning og utvikling var veien å gå.

– Ingen hadde tråkket opp stien før oss, og utfordringene kom sammen med første lass matavfall den gangen i 1998. Lukt, behandlingstid, behandlingsløsninger. Noen ideer bar ikke frem, mens andre fikk fart på både komposteringsprosesser og vår motivasjon til å jobbe videre med løsninger for ulike typer avfall, forklarer direktøren.

– FoU har derfor blitt ved oss, og vi ser stor verdi av slikt arbeid inn i utviklingen av bransjen og samfunnet for øvrig. I dag har vi en egen avdeling som jobber dedikert med dette. Den består av en rik sammensetning av mennesker og kompetanse som jobber for å utvikle eksisterende og ny teknologi, renseteknikker, nye anvendelsesområder for avfallsressurser og produktutvikling, fortsetter han.

Lindums FoU-avdeling har for tiden gående nærmere 20 prosjekter som skal resultere i optimalisering av eksisterende prosesser og utvikling av nye behandlingsprosesser.

Fra avfall til ressurser

Lindum er opptatt av at avfallet kan bli nye råvarer som kan gå inn i kretsløpet igjen, og selskapet kan vise til mange eksempler på hvordan de jobber for at avfall blir til nye ressurser. Sigrid Hilsen er direktør for innovasjon og forretningsutvikling i Lindum og forteller at dette i Lindum tradisjonelt har handlet om behandling og kompostering av organisk avfall som matavfall og kloakkslam, men de siste årene har det skjedd, og er i ferd med å skje, mye på andre områder også.

– Vi tar imot store tonnasjer med returtre rundt omkring i landet. Tidligere har dette blitt kvernet og solgt som flis til forbrenningsanlegg, mens de siste fem årene har vi jobbet hardt for å øke kvaliteten på flisen og samtidig finne egnede løsninger for materialgjenvinning. Arbeidet har båret frukter, og gjennom samarbeidet med Vow Green Metals AS skal Lindum levere flis til biokullproduksjon som vil erstatte fossilt kull i produksjonen av metaller. Parallelt med dette samarbeider vi også med store møbelprodusenter, så flisen vi lager kan bli til sofaer og kommoder, sier hun.

Lindum driftet frem til slutten av 2022 “The Magic Factory” på Rygg utenfor Tønsberg. I dag eier Lindum 34 prosent av selskapet sammen med majoritetseier Greve Biogass AS. Lindum har vært med på å bygge opp et konsept og en modell der avfall blir til nye råvarer. Her puttes matavfall, husdyrgjødsel og organisk næringsavfall inn i anlegget, og ut kommer en oppgradert biogass som fylles på busser og renovasjonsbiler. Men ambisjonene var større enn som så: Biogjødselen blir brukt til å dyrke tomater i et veksthus vegg-i-vegg, og «grønn» CO2 fra produksjonen føres direkte inn i veksthuset. Overskuddet av biogjødsel tilbakeføres til bonden som jordforbedring. Konseptet er et resultat av et stort samarbeidsnettverk mellom næringsliv, akademia og landbruk.

Gode resultater

Hvilke resultater har dere av løsningene dere har innført?

– Biogassen som produseres ved Lindums anlegg i Drammen og ved Den Magiske Fabrikken erstatter flere millioner liter diesel årlig, forteller Hilsen, og fortsetter:

– Vi har bidratt inn i forskningen på plast (biter fra innsamlingsposer) i biogjødselen som produseres i biogassanlegget, og har funnet metoder for høy utsorteringsgrad. Det vil bidra til å gjøre gjødselen mer attraktiv for bonden å bruke som jordforbedring på jordene sine, sier hun.

Tror avfallsmengdene vil bli redusert

I Lindum hersker troen på at det i fremtiden vil bli større fokus på hva som skal lages av avfallsressursene, og hvordan vi kan behandle det for at det blir anvendbare og ikke minst etterspurte råvarer. De snakker om økt kunnskap, og at det ligger i menneskets natur å utvide grenser. Vi finner opp nye stoffer, lærer mer om eksisterende stoffer og skjerper kravene for grenseverdiene det er tillatt at vi omgir oss med. Dette ser Lindum spesielt relevant i forbindelse med forurensede masser og håndteringen av disse.

Sigrid Hilsen er direktør for innovasjon og forretningsutvikling. (Foto: Torbjørn Tanberg, Lindum)

– Vi i Lindum jobber for at avfall slik vi kjenner det på sikt vil bli betraktelig redusert. Vi tror likevel at vi i all overskuelig fremtid vil måtte forholde oss til noe som vi må kalle avfall, og som av hensyn til menneske- og dyreliv ikke kan tilbakeføres til det store kretsløpet, sier Sigrid Hilsen.

De tror at gode insentiver, økt fart, forskning, utvikling og lovendringer er nødvendig for å komme dit at det meste blir ressurser. Et eksempel som gis er forurensede masser som i dag deponeres og som i fremtiden trolig vil endre sin identitet fra avfall til ressurs. Stein vaskes, jord dampes, sterke forurensninger kan renses.

– Men for at innsatsen skal være verdt det, må det være tillatt og lønnsomt å bruke disse råvarene i nye prosjekter, sier Hilsen.

Nye mål og nye investeringer

Lindum gir seg ikke med det de har oppnådd til nå. Selskapet investerer i forbedrede produksjonsanlegg for å øke leveransesikkerheten og kvaliteten på flisen selskapet produserer. På sikt skal dette bidra til å de kan levere mer flis til materialgjenvinningsformål.

– Vi har også fokus på biogjødselen fra biogassproduksjonen og tiltak som kan øke verdien på denne i fremtiden. Biogjødselen er et viktig bidrag i den sirkulære modellen, og derfor verdt å bruke tankekraft på for å optimalisere. Behovet for trygge deponier vil samfunnet vårt ha en god stund fremover, og Lindum jobber for å sikre arealer til dette så lokalt og nasjonalt behov for trygg oppbevaring av forurensede masser ivaretas så lenge behovet er der, sier hun

Alle aktører må samarbeide

Lindum er et aktivt medlem i NCCE, og sitter i styret i organisasjonen vår.

– Lindum har stor tro på at en fremtidig verdikjede for samfunnets ressurser er sirkulær fremfor lineær.  Dette innebærer at alle aktører i verdikjeden må samarbeide. Eksempelvis må emballasjedesign optimalisere for effektiv avfallshåndtering i siste ledd. Vi tror en bedriftsklynge kan være en utmerket arena for slikt samarbeid. Lindum deltar aktivt for slikt samarbeid på flere fagfelt, sier Sigrid Hilsen.

Lindum samarbeider med flere andre medlemmer i NCCE i innovative prosjekter. Food Circle-nettverket er ett av disse.

– Dette er et spennende prosjekt der NCCE har lagt til rette for både koordinering og støttemidler fra Innovasjon Norge gjennom bedriftsnettverksordningen. Det har gitt mange spennende resultater innen området ressursutnyttelse av avfalls- og restprodukter fra industri og matproduksjon, sier hun.

Hun legger til at også samarbeidknyttet til forståelse og endring av regelverk er noe Lindum oppfatter som viktig.

– Kan reststrømmer fra næring og industri eksempelvis utnyttes på en sikker måte i samfunnet? Lindum er aktiv i et spennende FoU-prosjekt der pyrolyse og CO2-fangst av organiske fraksjoner undersøkes.  En viktig oppgave her er å sikre at biokull kan få en rolle som et gjødselprodukt i tråd med regelverket og behov i markedet, sier Sigrid Hilsen.

Følg Lindum her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

25. mai, dagen etter Den store sirkulærkonferansen, fikk deltakerne muligheten til å få med seg mer sirkulærøkonomi i praksis. Det var to spennende turer til Asker-bedrifter med sirkulære løsninger.

Kjente og ledende Asker-bedrifter åpnet dørene for dagen etter Den store sirkulærkonferansen. Alle fikk muligheten til å se og lære om verdensledende teknologi og pionervirksomhet innen sirkulær økonomi. Alle de fire virksomhetene som ble besøkt er ledende innenfor sin sektor.

Det var flere foredrag og guidet omvisning hos alle virksomhetene.

Bedriftsbesøk hos Bergans og Tomra

Først var det omvisning hos Bergans. Yngvill Ofstad, bærekraftsansansvarlig, tok imot gruppen.

Deltakerne fikk høre om Bergans’ satsning på sirkulære forretningsmodeller som reparasjon,

innsamling av brukte produkter, bruktsalg, redesign og utleie av turklær og turutstyr.

I tillegg ble Bergans’ sybuss presentert, samt kolleksjonen som er laget av mer bærekraftig

Spinnova-materiale som også kan resirkuleres; «The Collection of Tomorrow».

Turen gikk videre til TOMRA hvor det var omvisning. Lars Enge fortalte om TOMRA og spennende framtidsplan og nye samarbeid. Nicolai Prytz, direktør bærekraft og strategi, presenterte selskapets langsiktig bærekraftsmål og hvordan TOMRA implementerer bærekraft i alle deler av selskapet.

Jonas Døvik, product manager collection, hadde en live-demo av deres nyeste produkt: R1 og andre TOMRA-løsninger som en multi-matemaskin.

.

Bedriftsbesøk hos Silva Green Fuel og Omigjen ombrukssenter

Silva Green Fuel var første stopp med omvisning på selskapets demonstrasjonsanlegg. Deltakerne fikk se verdens første anlegg for produksjon av avansert andregenerasjons biodrivstoff basert på skogsråvare. Prosessløsningen som er valgt for å fremstille biodrivstoff her, kalles hydrotermisk konvertering (HTL); det vil si at biomasse brytes ned ved bruk av varmt vann. Prosessløsningen skiller seg vesentlig fra andre kjente biodrivstoffprosesser, og den vil kunne redusere karbonutslippene fra transportsektoren betydelig.

Deretter gikk turen til Omigjen ombrukssenter, hvor det var omvisning hos Omigjen, Sisters in business, Miljøsofa, Uff, Barneskatter og OM varemottak.

Næringsminister Jan Christian Vestre la onsdag frem regjeringens mineralstrategi. I strategien legger regjeringen opp til at norsk mineralnæring skal bidra til en mer sirkulær økonomi gjennom økt ressursutnyttelse og at behovet for deponering reduseres til et minimum.

Mineralstrategien har fem satsingsområder som skal bidra til mer sirkulære forretningsmodeller, raskere realisering av nye mineralprosjekter, tydeligere vektlegging av klima og miljø og sterkere internasjonale partnerskap.

Regjeringen vil at norsk mineralnæring skal bidra til den sirkulære økonomien gjennom disse punktene:

  • Minimere overskuddsmasser og stille krav om en sirkulær forretningsplan som viser hvordan overskuddsmasser kan gjenbrukes. Tiltakene skal bidra til å redusere omfanget av deponerte masser, bedre ressursutnyttelse og mindre naturbelastning.
  • At behovet for uttak av jomfruelige ressurser skal dokumenteres før tillatelser til nye prosjekter gis.
  • Sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå mulige nye miljøkrav for deponering. Utvalget skal vurdere fordeler og ulemper ved ulike deponeringsformer i lys av utviklingen av ny teknologi, nye metoder og nye internasjonale natur- og miljøinitiativer, samt vurdere fremtidig bruk av sjødeponi.

Mer bærekraftig

I strategien er det også noen tiltak for at norsk mineralnæring skal bli mer bærekraftig. Regjeringen vil blant annet:

  • Etablere en nullvisjon om bruk av kjemikalier som ikke er miljøsertifisert.
  • Ha et mål om nullutslippsmaskiner fra 2030.
  • Bedre dialog, tidlig involvering og urfolksvederlag også utenfor Finnmark.

Gjenbruk er hovedregelen

– Gjenbruk og resirkulering må være hovedregelen. Men for at vi skal lykkes med det grønne og digitale skiftet trenger vi også mer utvinning. Nye prosjekter må utvikles på en måte som sikrer både miljømessige og sosiale hensyn. Norge skal være best i klassen når det kommer til bærekraft, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Metaller og mineraler er en forutsetning for å gjennomføre det grønne og digitale skiftet, og med denne strategien tar vi sats for å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring, sier han.

Regjeringen vil også vurdere virkemidler som bidrar til at lønnsomme prosjekter får tilgang til privat kapital.

– Vi bør bruke hele den næringspolitiske verktøykassen. Derfor vil vi blant annet vurdere om det skal opprettes et eget statlig mineralselskap eller fond for å sikre lønnsom og bærekraftig utvikling av kritiske råvareressurser, sier Vestre.

30 millioner til mineralsatsingen

Det er allerede bevilget 30 millioner kroner til mineralsatsningen. Pengene skal bidra til å utnytte det norske potensialet ytterligere og legge til rette for en mer bærekraftig mineralnæring gjennom økt kartlegging og forskningsinnsats, skriver regjeringen i pressemeldingen.

– Det er behov for mer kartlegging av mineralressursene. Miljømessig og sosial bærekraft, teknologi og sirkulærøkonomi, er områder hvor det er behov for kunnskap og forskning. Til sammen er det så langt bevilget 30 millioner kroner ekstra til dette, sier næringsministeren.

Les pressemeldingen fra regjeringen her.

Les hele mineralstrategien her.

(Foto bildet øverst: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor)

Den 4. mai ble det organisert en temakveld og guidet omvisning for lokalsamfunnet på Den Magiske Fabrikken, som ligger i Rygg miljøpark i Tønsberg.

Kvelden har vært planlagt og organisert som et samarbeid mellom “The Magic Factory”, Reklima, Vesar (Kunnskaps- og Opplevelsessenteret) og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Arrangementet var den første av flere planlagte tilsvarende kvelder, der målet er å utvikle et godt besøksopplegg hos Den Magiske Fabrikken og bidra til å inspirere innbyggerne til å «være med på dugnaden», og til å ta eierskap til den viktige jobben som ligger foran oss som et samfunn. 

Det var omtrent 80 personer påmeldt, og disse ble fordelt på to ulike tidspunkt med omtrent 40 personer i hver gruppe. Deltakerne var fra lokalsamfunnet, frivillige organisasjoner og andre privatpersoner som ønsket å se og lære.

Dette fikk deltakerne oppleve på temakvelden: 

  • Høre om viktigheten av kildesortering og riktig håndtering av våre ressurser, for å sikre en mest mulig sirkulær økonomi v/Kunnskaps- og Opplevelsessenteret. 
  • Høre om Reklima og den utviklingen som gjøres med tomater og andre produkter. 
  • Høre om og se biogassanlegget til Den Magiske Fabrikken. 
  • Smake tomatene fra Den Magiske Fabrikken mens de ga sin evaluering av opplegget. 

Gjennom hele kvelden kom det mange gode spørsmål fra engasjerte og interesserte besøkende. Ansvarsgruppen ser frem til å utvikle dette videre, slik at flere kan få muligheten til å se og lære hvordan vi på best mulig måte kan bruke jordens ressurser på en bærekraftig måte! 

Den store sirkulærkonferansen ble en dag fylt av gode foredrag og kloke samtaler på scenen. Nå kan du se opptak av hele konferansen. Logg deg inn for å se, lære og bli inspirert.

Gikk du glipp av Den store sirkulærkonferansen? Eller var du der, men vil gjerne se noe på nytt? Nå har du muligheten på Vimeo.

Filmer fra enkeltinnlegg ligger her.

Passord: sirkulær

Filmer fra de tematiske sesjonene ligger her.

Passord: sirkulær

Den sirkulære scenen onsdag 16. august i Arendalsuka! Denne dagen setter NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere sirkulærøkonomien på agendaen. Håpets Katedral ligger til kai i Kittelsbukt i Arendal, og vi har dette symbolsterke bygget hele onsdagen.

Les mer om Håpets Katedral her. Vi har lagt opp til et interaktivt konsept hvor alle inviteres til å se, høre og lære om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i praksis – og hva som skal til for at vi skal bli mer sirkulære i Norge.

Program på Den sirkulære scenen onsdag 16. august:

Klikk på titlene for å se arrangementene på Arendalsukas nettside. Der finner du også informasjon om hvem som deltar i de forskjellige sesjonene.

 

Kl. 07.00 – 08.00 Sirkeltrening

Velkommen til helsefremmende start på dagen med Aktive Fredrikstad – Global active City i Håpets Katedral hver morgen under Arendalsuka. Bli med på en felles treningsøkt kl 07-08 i den fargesterke katedralen. Her blir det mulighet for både yoga og styrketrening. Passer for alle. Den beste starten på dagen. Litt er bedre enn ingenting.

Onsdag 16.august blir det yoga soft med instruktør Barbro Flodin. Dette er en type yoga som passer for de fleste og du trenger ingen spesielle forkunnskaper.

Arrangør: Fredrikstad kommune med partnere.

 

Kl. 09.00 – 18.00 Se at sirkulærøkonomi kan forvandle vondt til godt

Vi vil vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og inviterer alle til å se, høre og lære om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i praksis – og hva som skal til for at vi skal bli mer sirkulære i Norge.

Hele onsdag 16. august vil NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere ha utstilling i Håpets katedral hvor vi viser konkrete eksempler og forteller de gode historiene om sirkulærøkonomi. Du kan se og ta på produkter som er resultat av sirkulære næringskjeder. Klokken 17 – 18 har vi satt av tid til å bli bedre kjent med utstillerne og NCCE, og inviterer til sosial mingling og en prat.

Disse deltar i utstillingen:

  • Future Materials
  • Handelens Miljøfond
  • Miljø Norge
  • MS Donna
  • NMBU
  • NOAH
  • Norske Skog Saugbrugs
  • NORSUS
  • Sirkel
  • SpillTech
  • TGN Energy
  • NCCE

Håpets Katedral i seg selv er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt.

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

 

Kl. 09.00 – 09.50: Det sirkulære Norge – kan vi løfte oss opp fra jumboplassen i Europa?

Omstillingen til en sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klimamålene. Ifølge The Circularity Gap Report er Norge et av de minst sirkulære landene i Europa. Kun 2,4 prosent av ressursene går tilbake til kretsløpet, mens for eksempel land som Nederland ligger på 24,5 prosent og har et mål om å bli 50 prosent sirkulære innen 2030. Gir dette tallet et korrekt bilde av hvor sirkulære vi er i Norge i dag? Hva er våre nasjonale ambisjoner? Og hva skal til for at vi når klimamålene?

Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker i SINTEF og styremedlem i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, holder en innledning til temaet.

Vi hører også om hvordan våre to nasjonale fyrtårn for den sirkulære økonomien har lykkes – Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg (bildet) og industriparken på Øra – fremst på industriell symbiose i dag.

Panel:

  • Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker, SINTEF
  • Siri Martinsen, ordfører, Fredrikstad kommune
  • Arve Heistad, professor, NMBU
  • Alexander Christiansen, daglig leder, Circular Norway
  • Ivar Sørby, spesialrådgiver, DMF
  • Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulærøkonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 

Hvis du ikke skal til Arendal, følg streaming her.

 

Kl. 10.00 – 10.50: Effektive virkemidler for utvikling av industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi i Norge

Hvordan skal vi sikre en effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling? Hvilke virkemidler fremmer industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi?

Industriell symbiose er en viktig strategi for økt ressurseffektivitet og bærekraftig industri. Bedrifter og virksomheter samarbeider tett gjennom utveksling av energi, materialer, vann og andre innsatsfaktorer innenfor et geografisk område. Øra-området i Fredrikstad er et av de beste eksemplene på industriell symbiose i Norge, der samarbeidet strekker seg helt tilbake til 1990-tallet. Gjennom forskningsprosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» har NCCE og NORSUS analysert barrierer og drivkrefter bak industriell symbiose og hvordan myndighetenes virkemidler fungerer i denne sammenhengen. Prosjektet avdekker flere viktige funn med stor overføringsverdi til andre tilsvarende områder i Norge, der nasjonale myndigheter må gjøre grep for å sikre effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling.

Vi inviterer til innlegg og samtale, og vil utfordre politikere og organisasjoner nasjonalt til å sikre virkemidler som fremmer industriell symbiose og bærekraftig industri i Norge.

Samtale med:

  • Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker, NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
  • Anne Marit Bjørnflaten (Ap), statssekretær, Nærings- og fiskeridepartementet
  • Johnny Sundby, direktør, Frevar
  • Ingrid Liland, nestleder, Miljøpartiet De Grønne
  • Olaf Brastad, seniorrådgiver, Bellona
  • Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE)

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Hvis du ikke skal til Arendal, følg streaming her.

 

Kl 11.00 – 12.00: 20.000 tonn sykehusplast opp i røyk – hva kan vi gjøre med det?

Se for deg 100 fotballbaner dekket av en meter plast – det er like mye plast fra norske sykehus som brennes hvert år.

Vi presentere funnene i en ny rapport om plast fra sykehus før vi diskuterer løsninger og viser frem konkrete prosjekter som allerede er i gang.

Program (endringer kan forekomme):

– Innledning, Cecilie Lind, Handelens Miljøfond

– Lansering av rapporten Plastsmart sykehus, Hildegunn Iversen, Mepex

– Erlend Tuseth Aasheim, Helsedirektoratet og Enhet for bærekraftig helse, Det medisinske fakultet.

– Mindre plast, Grete Solli, Sykehusinnkjøp

– Innsamlingsløsning, Lars-Martin Berglund, Grin

– Gjenvinning av medisinsk plastavfall, Thomas Mørch, Zirq Solutions,

– Bleiegjenvinning, Anna Egeberg Krogh og Nina K. Gulbrandsen

Arrangør: Handelens Miljøfond

Hvis du ikke skal til Arendal, følg streaming her.

 

Kl 12.00 – 12.45 Sirkulær mat – et viktig klimatiltak

Landbruket har en viktig rolle i sirkulærøkonomien, med omstilling til klimavennlig gjødsel, nye dyrkningsmetoder i veksthus og karbonlagring. Matsikkerhet er også et stikkord, noe som har blitt stadig mer aktuelt i en urolig verden med pandemi og pågående krig i Europa. Kan vi sikre en klimavennlig, sirkulær og lønnsom produksjon av mat i land som Norge?

Panelsamtale:

  • Ketil Stoknes, senior prosjektleder Lindum og assisterende professor NMBU
  • Ivar Sørby, spesialrådgiver, Den Magiske Fabrikken
  • Pål Jahre Nilsen, VP Innovasjon, Scanship/VOW
  • Arne Bardalen, spesialrådgiver, NIBIO
  • Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Følg streaming her hvis du ikke skal til Arendal

 

Kl 13.00 – 13.50: Hvor kresne kan vi være på hva som kan sirkuleres og hva som må ut av kretsløpet?

Det som er enkelt og lønnsomt er allerede gjort. Finnes det deretter en sirkulær fremtid også for det som inneholder tungmetaller og annen forurensing?  Vi ønsker mer til resirkulering og gjenvinning, men samtidig er regelverket et annet for det som gjenvinnes sammenliknet med jomfruelige produkter. Bør vi tillate noe økt innhold av tungmetaller for å bli mer sirkulære? Eller skal hensyn til natur og føre-var veie tyngre? Dette er spørsmål det haster med å komme frem til enighet om.

I dette seminaret får vi presentert et nybrotts pilotprodukt (se bildet) som illustrerer dilemmaet. Vi har med oss eksperter på lovverk, natur/miljø og sirkulær økonomi til å belyse og debattere utfordringen. Vi håper også å få en representant fra myndighetene til å kommentere på hvordan de jobber med å komme frem til gode svar på det å gjøre avfall til ressurs og produkt innenfor trygge rammer.

Panel:

  • Haakon Rui, prosessingeniør, NOAH
  • Einar Bratteng, jurist og doktorgradsstipendiat, Advokatfirmaet Berngaard
  • Terje Landsgård, direktør bærekraft og forretningsutvikling, NOAH
  • Marit Sjøvaag, førsteamanuensis, BI og representant for EarthresQue
  • Runar Bålsrud, daglig leder, Avfall Norge
  • Knut Arne Aaltvedt, daglig leder, Aaltvedt Betong
  • Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: NOAH

Hvis du ikke skal til Arendal – følg streaming her

 

Kl 14.00 – 14.50 Er glassflasken kun nostalgi eller en emballasje for fremtiden?

Nordmenn er i verdenstoppen i kildesortering av glassemballasje, men det er skyhøye kvalitetskrav til glass som skal gå i sirkel. Hvordan kan vi samarbeide for enda bedre gjenvinning?

Er glassflasken kun nostalgi eller kan den være fremtidens emballasje? Er nullutslipps glassemballasje innenfor rekkevidde?

Brukte tacoglass og vinflasker er inne i varmen hos Michelin-restaurantene, hvordan skjedde det? Her får du Studio Sirkels reise fra søpla til Michelin.

Medvirkende:

  • Morten Sundell, administrerende direktør, Sirkel Glass
  • Heidi Skofsrud, glassblåser, Studio Sirkel
  • Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonssjef/prosjektleder, Sirkel Glass og Studio Sirkel
  • Mads Elming, director of sales and marketing, Ardagh Group Nordic

Arrangør: Sirkel Glass og Studio Sirkel

Følg streaming her hvis du ikke skal til Arendal

 

Kl 15.00 – 15.50 Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet!

Hvordan skal vi samle krefter for å håndtere de store utfordringene vi står overfor? Klimaendring, tap av biologisk mangfold, sosiale ulikheter, … miljømessige og sosiale bærekraftsutfordringer krever en større omlegging av samfunnet, og det haster! Da må næringsliv, offentlig sektor, forskning, frivillige organisasjoner og folk flest bidra. Innenfor norsk og europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk brukes begrepet mission – eller målrettet samfunnsoppdrag – for å betegne virkemidler som bringer alle disse sammen for å få maks nytte og tempo ut av forskning og innovasjon.

Sirkulærøkonomi er en viktig del av omstilling av samfunnet. Industrien må samarbeide for å bruke avfall som ressurser på nye måter og finne det som kalles ‘industrielle symbioser’. Men folk flest må bruke gjenstander lenger, kjøpe brukt, gjenbruke på nye måter, leie i stedet for å eie, og gi videre når man ikke lenger trenger noe. Men å forankre slike praksiser i det brede lag, utenfor de mest idealistiske miljøene, krever en samlet innsats!

I denne sesjonen ser vi på sirkulærøkonomi som samfunnsoppdrag og spør et bredt sammensatt panel om hvordan vi skal samle krefter for å omstille oss til mer sirkularitet.

Panel:

  • Ellen-Marie Forsberg (arrangør), adm. dir., NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
  • Tina Wågønes, daglig leder, Norsk senter for sirkulærøkonomi
  • Mari Sundli Tveit, adm. dir., Norges Forskningsråd
  • Espen Barth Eide, klima- og miljøminister, Regjeringen, AP
  • Siri Fjellheim, rektor, NMBU
  • Morten Irgens, prorektor FoU/KU, Høyskolen Kristiania
  • Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, ForUM Forum for utvikling og miljø

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning

Følg streaming her hvis du ikke skal til Arendal

 

KL 16.00 – 17.00 Hvordan skape lønnsomme sirkulære forretningsmodeller?

Norske bedrifter er gode på innovasjon når det gjelder å skape nye sirkulære produkter og løsninger. Utfordringen er å skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller. Vi får høre tre spennende innlegg fra Miljø Norge (bildet), Norske Skog Saugbruks og SirkTRE. Vi tar deretter opp temaet om hva som skal til for å akselerere og muliggjøre et kommersielt gjennombrudd for sirkulære råvarer og produkter.

Panel:

  • Nils Aulie, CEO, Miljø Norge
  • Hugo Harstad, direktør forretningsutvikling, Norske Skog Saugbruks
  • Kristine Nore, forsknings- og innovasjonsleder, Omtre
  • Natalia Mathisen, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Hvis du ikke skal til Arendal, kan du følge streamingen her

 

Over 40 foredragsholdere og mange kloke panelsamtaler. Bedrifter, kommuner, organisasjoner og andre som er opptatt av sirkulær økonomi fylte salen i Asker kulturhus. I tillegg var det rundt 200 som fulgte konferansen på nett.

I løpet av dagen var vi innom verdensledende teknologi på sirkulære løsninger og fikk høre om hvordan vi kan lykkes med forsyningssikkerhet og ombruk av råvarer. Vi fikk også vite hvordan skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og nye arbeidsplasser.

På ettermiddagen var ett av temaene hvordan vi skal engasjere forbrukeren i sirkulærøkonomi. Et annet tema var nye krav og produsentansvar.

Vi fikk også høre mer om sirkulærøkonomi og ombruk i byggenæringen. Et annet viktig spørsmål som ble belyst og debattert var hvordan vi skal finansiere omstillingen til en sirkulær økonomi.

Se detaljene i programmet her.

I pausene var det mulighet til å besøke de som hadde stands utenfor salen, mange gode produkter ble vist fram. Nye kontakter ble knyttet og praten gikk livlig.

Helt på slutten av dagen ble to gjeve priser delt ut:

Asker kommunes bærekraftspris: Bergans! Read more here

Årets sirkulære bedrift: TOMRA! Read more here

Her er en liten fotokavalkade fra dagen:

TOMRA er kåret til Årets sirkulære bedrift 2023.  Selskapet får prisen for å være en ledende global aktør som lykkes med en sirkulær økonomi. TOMRA leverer løsninger til globale behov som sortering av plast, en mer bærekraftig matproduksjon og gjenvinning av kritiske råmaterialer.

Prisen ble delt ut under Den store sirkulærkonferansen 24. mai. Petter Planke, som var en av TOMRAs gründere, mottok prisen sammen med administrerende direktør Tove Andersen.

– Det er virkelig en stor inspirasjon å motta denne prisen basert på en 51 år gammel ide fra våre grunnleggere Petter og Tore Planke, sier Tove Andersen.

TOMRA har levert avansert sensorteknologi med verdensledende automater i over 50 år, og har 75 prosent av det globale markedet for pant av drikkeflaskeemballasje med 80.000 installasjoner i mer enn 60 land. TOMRA bidrar også til økt driftseffektivitet og trygg matforsyning via sensorsortering av frø og mat, og utvinner og gjenvinner metaller og mineraler.

– Vi har store ambisjoner for fremtiden, og ønsker å lede ressursrevolusjonen på tvers av bransjer, sier Andersen.

Fant løsningen

Selskapet ble startet av brødrene Petter og Tore Planke i 1972, og siden har TOMRA utviklet sin kjernevirksomhet til å møte verdens behov og levere en sorteringsteknologi som nødvendig for bærekraft og det grønne skiftet.

– Vi tenkte for 50 år siden at verden kan ikke bli «bruk og kast». Her må noen lage gode, effektive løsninger som passer for alle, sier Petter Planke.

– Det gikk kun et halvår så tenkte vi at vi skulle erobre verden. Og det er akkurat det TOMRA har gjort. Men vi hadde drømmen, sier han.

Verdensledende

Kåringen ble gjort i konkurranse med 19 andre virksomheter, og juryen bestod av juryleder Ola Elvestuen, Natalia Mathisen fra Norsk senter for sirkulær økonomi og Alexander Christiansen fra Circular Norway.

– Årets sirkulære bedrift er en bedrift fra Asker som har en sirkulær forretningsidé de har utviklet til å bli verdensledende og spille en nøkkelrolle globalt for å lykkes med det grønne skiftet, sa Ola Elvestuen.

Prisen er opprettet på initiativ fra Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, Circular Norway og Cnytt. Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats for omstilling til sirkulære økonomi i norsk næringsliv og norske kommuner. Juryen skal løfte frem en virksomhet som utmerker seg innenfor sirkulære forretningsmodeller og slik bidrar til å bevare råmaterialer lengre i kretsløpet, bidra til kutt i CO2-utslipp og redusere avfall.

Prisen gis til en bedrift eller kommune som har fått gode og konkrete resultater innenfor omstilling til sirkulærøkonomi og som inspirerer andre med sine resultater.

Juryleder Ola Elvestuen overleverte prisen til TOMRA-gründer Petter Planke og administrerende direktør Tove Andersen. (Foto: Aurora Torres Heyerdal)

Vinneren av Asker kommunes bærekraftspris for 2023 er Bergans AS. Årets prisvinner har basert hele sin virksomhet på bærekraft, sirkulærøkonomi og grønn konkurransekraft, skriver juryen i sin begrunnelse.

Prisen ble delt ut under Den store sirkulærkonferansen 24. mai.

– Årets prisvinner har et stort miljøengasjement og arbeider for å redusere ressursforbruk og klimaavtrykket gjennom å drifte, videreutvikle og lansere nye sirkulære forretningsmodeller ved å tilby reparasjon, bruktsalg, redesign og utleie av sine produkter, sa Askers ordfører Lene Conradi da hun delte ut prisen.

-Prisvinneren er opptatt av å være en åpen, raus og inkluderende bedrift, både i egen organisasjon og med tanke på sine målgrupper. De har et bredt mangfold i bedriften, med 10 ulike nasjonaliteter. Virksomheten bidrar til arbeidet mot sosial ulikhet gjennom samarbeidet med NAV om arbeidsinkludering, samarbeidet med arbeidsinkluderingsbedriften Asker Produkt og som medlem av Etisk Handel, sa Conradi.

Mange gode kandidater

Asker kommunes bærekraftspris deles ut i samarbeid med Asker Næringsforening og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Det var 17 nominerte til prisen, og 11 av disse tilfredstilte juryens vurderingskriterier.

-Det har vært en glede for juryen å vurdere så mange gode kandidater til Asker kommunes Bærekraftspris. Mangfoldet av kandidater viser at vi har flere og flere bedrifter som setter bærekraftsarbeidet på dagsorden og tar det inn i sin forretningsmodell, sa daglig leder Tina Wågønes i NCCE, som har vært juryleder.

Vandrepris fra strandrydding

Prisen er på 25.000 kroner. I tillegg får vinneren en vandrepris som er laget i samarbeid med Miljøpatruljen, Avdeling for aktivitet og utvikling, NAV Asker. Miljøpatruljen har ukentlige strandryddinger på strender i Asker. Søppelet de plukker blir enten sortert og kastet, eller blir til kunst. Den unike vandreprisen er laget av ting som er funnet på stranden. Pinnene på kunstverket symboliserer tre dimensjoner innen bærekraft: Miljø, økonomi og sosiale forhold. Låsen på prisen symboliserer forpliktelsen vi har og viktigheten av å holde bærekreftsmålene. Neste år vil vandreprisen gå videre til neste års vinner.

Vi gratulerer!

N2 Applied har utviklet en banebrytende løsning som vil gjøre landbruket mer sirkulært, redusere utslipp og samtidig erstatte kunstgjødsel. EU har støttet selskapet med hele 18 millioner euro. N2 Applied har inngått samarbeid med et tysk selskap som er global leverandør, og nå står de på startstreken i USA.

N2 Applied har skapt en unik løsning for lokal og sirkulær produksjon av gjødsel. En plasmareaktor produserer nitrogen fra luft, og deretter tilføres nitrogenet i husdyrmøkk. Teknologien sørger for at nitrogeninnholdet i møkka fordobles, noe som gir bedre avlinger. Samtidig hindres ammoniakken i møkka fra å fordampe i luften og karbonet fra å omdannes til metan, men blir i stedet viktige ingredienser i sluttproduktet. Denne foredlede møkka omtales som «supermøkk».

Maskinen som gjør møkk til supergjødsel er bygget inn i en container som hver gård kan ha. Dermed blir gården selvforsynt med organisk gjødsel som inneholder mer nitrogen, gir mindre utslipp og gjør kunstgjødsel overflødig. Se en film om N2 Applied-løsningen:

Eneste i verden

Selskapet ble grunnlagt av Grete Sønsteby og Rune Ingels i 2010.

– Grete hadde lang erfaring fra lederposisjoner i selskaper som jobbet med fornybar energi, mens Rune var ekspert på nitrogen etter å ha jobbet 30 år i Yara. All kunstgjødsel er i dag laget ved bruk av gass eller kull, noe som ikke kan fortsette. Grete og Rune skjønte at noe måtte skje hvis vi skal ha en bærekraftig produksjon, sier Trond Lund som er leder for forretningsutvikling i N2 Applied.

De to gründerne begynte å jobbe med en løsning i 2010, og i 2017 startet de med å hente inn kapital til selskapet. I dag har selskapet 53 ansatte og er alene i verden om løsningen de har utviklet.

Løser flere utfordringer samtidig

– Forskningen som er gjort på vårt produkt viser at teknologien forbedrer avlingene med rundt 40 prosent, reduserer klimagassutslippene fra en melkegård med opptil 30 prosent og reduserer luftforurensning med rundt 50 prosent, sier Trond Lund.

Han sier at en omstilling i landbruket er nødvendig hvis vi skal nå målene om kutt i klimagassutslipp innen 2050, samtidig som verdens matproduksjon opprettholdes.

– De fleste land har et ønske om å kunne forsyne sin egen befolkning med mat. Landbruk er et større tema i mange andre land enn det er i Norge. Bærekraftig matproduksjon er sentralt i EU, sammen med spørsmålet om hvordan løse klimakrisen og forurensingskrisen. Vår ambisjon er å løse dette med ny teknologi, utviklet i Norge, sier Lund.

Stor støtte fra EU

– Vi skaper et sirkulært og bærekraftig landbruk, samtidig som vi stopper utslippene der de faktisk kommer fra. Dette er sirkularitet på gårdsnivå. Gården blir selvforsynt og hindrer utslipp. Det er nesten for godt til å være sant. Hadde det vært gratis, så hadde det vært enkelt å innføre for alle, men vi får en kostnad når det gjelder strøm til maskinen. Nå snakker vi med myndigheter og andre om hvordan man kan støtte dette. Slik som det er i dag, så får ikke bonden noe igjen for å være mer miljøvennlig. Akkurat på det punktet er nok forståelsen høyere i andre land, sier Lund.

Og forståelsen i andre land er så stor at N2 Applied i fjor ble plukket ut som et av selskapene som kvalifiserte til en investering på hele 15 millioner euro fra det nye fondet til EUs innovasjonsråd.

– EU har sagt at det ikke er tvil om at dette er en løsning som trengs. For oss betyr denne støtten mye. Vi må ha langsiktige penger, og det er et godt skussmål for selskapet vårt at EU har valgt å investere så mye. EU gjør et svært grundig arbeid når de undersøker hvem de vil støtte, og 15 millioner er det maksimale beløpet man kan få. Investeringen gjør det enklere for andre investorer å ta en beslutning. FN sier at nitrogen-forurensningen gjør at EU taper rundt 40-50 milliarder euro hvert år. Dette blir forurensing både i luft og hav. Da er det bedre å bruke det til matproduksjon. Det er en enkel melding, sier han.

I tillegg har EU støttet selskapet med 3 millioner euro gjennom Horisont Europa.

Samarbeid med global leverandør

Sist høst inngikk N2 Applied og tyske GEA Farm Technologies et strategisk samarbeid. GEA er en global leverandør av utstyr til kjøtt- og meieribransjen.

– Avtalen betyr at det er mye aktivitet i Tyskland nå. Vi bistår GEA med å starte produksjon, og med design og testing. De første maskinene der skal produseres i september. I tillegg bistår vi GEA med å få løsningen ut i markedet. Samtidig fortsetter vi med å utvikle løsningen innenfor andre segmenter og å videreutvikle teknologien. Det er alltid noe som kan forbedres, sier han.

Lanseres i USA

N2 Applied har kontor i Asker og teknologisenter på Strand gård på Svene i Buskerud. I tillegg har selskapet ansatte i England og Nederland. Maskinen er blitt testet mange steder i Norge, i tillegg til Sverige, Finland, Danmark, Nederland, Tyskland, England, Skottland, Irland og Wales. I disse dager lanseres løsningen i USA, som jo er et enormt jordbruksland.

– Det kom i gang gjennom et samarbeid med meieriindustrien i USA. Vi har startet et prosjekt med Newtrient, som er eid 50 prosent av den amerikanske meierindustrien. I tillegg har staten New York støttet prosjektet. Vi skal teste ut hvordan vi kan løse avrenning med miljøvennlig og klimavennlig produksjon, sier Lund.

Maskinen som gjør møkk til supergjødsel er bygget inn i en container som hver gård kan ha.

To meldinger til regjeringen

N2 Applied har i mange år vært et aktivt medlem i NCCE.

– Vi sitter blant annet i styringsgruppa i bedriftsnettverket «Food Circle» som startet i No Waste!, hvor vi blant annet har utviklet et produkt i samarbeid med Lindum. Relevante samarbeidsaktiviteter er viktig for oss ved å være medlem i NCCE, sier Lund.

– Hvordan kan norske myndigheter legge bedre til rette for løsningen dere har utviklet?

– Det er to hovedmeldinger. Vi mener støttesystemene bør være teknologinøytrale og basert på en objektiv vurdering av klimanytten. Altså at støtten rettes mot det som virker. Norske teknologibedrifter trenger en forutsigbarhet slik at du vet hva du skal dokumentere for å få støtte, sier han.

Det andre punktet gjelder intensjonsavtalen mellom bondeorganisasjonene og regjeringen om reduksjon av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket. Partene har forpliktet seg til å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i årene 2021 – 2030.

– Det er viktig at det er bøndene som får støtte til dette. Hvis pengene går til prosjekter og analyser, så sitter bonden der uten å få noe igjen for å drive bærekraftig. Bøndene må få støtte til å gjennomføre klimaavtalen, sier Trond Lund.

Følg N2 Applied her:

Nettside

LinkedIn

Facebook