Miljø Norge har skapt en sirkulær forretningsmodell der gjenbruk erstatter behovet for nyproduserte brannslukkere. De samarbeider både med store gjenvinningsaktører og detaljhandelen for å lukke sirkelen. Gjennom å forenkle kundereiser og endre tankesettet – ombruk før forbruk – vil selskapet gi nytt liv til flere brannslukkere. Det vi tidligere så på som avfall er nå en verdifull råvare.

I de nye produksjonslokalene i Lier har Miljø Norge kapasitet til å gi nytt liv til 350.000 utdaterte brannslukkere i året.De brukte brannslukkerne blir tømt og demontert, inspisert, renset og smurt. Selskapet har automatisert en tidligere manuell prosess, som resulterer i høyere kvalitet, nøyaktighet og sporbarhet.  Dermed er slukkeren så god som ny igjen.

For å få til sirkelen har Miljø Norge samarbeid med store gjenvinningsaktører i hele landet. Brannslukkerne som leveres inn blir sendt videre til Lier. I tillegg har de samarbeid med selskaper som jobber med brannsikkerhet.

– For å lykkes med sirkulære forretningsmodeller og produkter må vi samarbeide og skape verdi i hele verdikjeden, sier Nils Aulie, CEO, og Janne Blaasvær, CMO, i Miljø Norge.

– Det viktige er å gjøre det enkelt for kunden å tenke ombruk før forbruk. Den gamle brannslukkeren er ikke lenger avfall, men en verdifull råvare dersom den blir behandlet deretter.  

Gjennom samarbeidet med blant annet Jernia-butikkene utfordrer de standard hyllevare. Ombruk er et mer bærekraftig alternativ enn nye slukkere fra Kina.

– Også der må vi forenkle kundereisen. Det må bli enklere for deg og meg å levere den gamle brannslukkeren i stedet for at den blir stående i boden. Det at vi kan gjøre retur og bytte over disk er en erfaring vi vil bringe videre til andre aktører, sier Aulie.

Automatisk produksjonsprosess

Også tidligere har brannslukkere blitt brukt om igjen. Men den manuelle prosessen er tidkrevende og lite lønnsom, derfor har det vært mer lønnsomt å kjøpe nyprodusert brannslukkere fra Kina og håndtere utdaterte slukkere som avfall.

Resultatet har vært at veldig mange brannslukkere som kunne blitt ombrukt, ble kastet. Løsningen for Miljø Norge ble å skape en automatisert prosess der brannslukkerne kommer ut med tilsvarende kvalitet som nye. Selskapet har gjort store investeringer i produksjonsmiljøet i Lier. Til å automatisere serviceprosessen og produksjonslinjen fikk selskapet 26 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge i 2022. Dette er historisk det største tilskuddet gitt innen sirkulærøkonomi fra Innovasjon Norge.

«Tildelingen vil gi Miljø Norge en god gjennomføringsevne med prosjektet. Bedriften sin løsning for å gjenbruke brannslukkere vil være langt bedre for miljøet enn de alternativer som finnes i dag»

Kristin Willoch Haugen, Innovasjon Norge

– Dette er storskalaproduksjon, og helt nødvendig for å lykkes. Målet vårt er å komme ned i en takttid på 32 sekunder, altså at hvert 32 sekund skal det komme ut en ny slukker fra oss. Denne kapasiteten dekker Norges behov for brannslukkere og gir med dette en stor miljøbesparelse, sier Blaasvær.

Rask vekst

Miljø Norge ble etablert i 2021. Gründerne var et brødrepar som hadde drevet innenfor brannforebyggende bransje i over 20 år.

– De så hvor mange brannslukkere som ble kastet, fordi det har vært for mye tidspress og fordi prisene på importerte varer har blitt så lave. I 2020 tok de tak ideen med ombruk av brannslukkere. Miljø Norge ble etablert i februar 2021, og allerede i desember 2021 hadde vi vår første leveranse, sier Nils Aulie som var den første som ble ansatt. I dag har bedriften 19 ansatte og produksjonslokalene er godt etablert i Lier.

Tallene viser at det nytter. Bergfald Miljørådgivere har laget et komparativt klimaregnskap for skum-, pulver- og CO2-brannslukkere. Regnskapet viser at ved å gjenbruke en brannslukker sparer du samfunnet for 38 kilo CO2-avtrykk per slukker. I tillegg er 4 kilo jomfruelig stål spart.

Den største utfordringen er å endre forståelsen av at brukte brannslukkere ikke er avfall, men derimot en ressurs.

– Vi har tatt for oss en liten fraksjon som alltid har blitt sett på som avfall. Det vi jobber med nå, er å endre tankesettet fra å tenke avfall til ressurs. Når du og jeg har behov for å kvitte oss med en brannslukker, så skal den ikke kastes, men returneres og ombrukes. For kundene våre, men også oppstrøms-aktørene, er det jo slik at jo mer de er med på å bidra til høyere ombruksgrad, jo gunstigere er det for dem. Men det må etableres som en ny standard. Det har ikke vært noe problem på kundesiden, vi har mer etterspørsel enn vi klarer å levere, så det er veldig gøy. Det er en bekreftelse på at hele forretningsmodellen og produktet er veldig ettertraktet, sier Blaasvær.

– Vi har en ambisjon om å være et foregangseksempel på det å ta en lineær prosess og gjøre den sirkulær. Vi ønsker at flere skal gjøre det samme, men noen må bane vei, det ønsker vi å bidra til. Vi ønsker også at andre skal se at det er business i sirkulære forretningsmodeller, sier Aulie.

Vil dekke hele Europa

Miljø Norge samarbeider i dag med aktører i hele Norge. Neste steg er Sverige. Og planene er enda større.

– Vi har sagt på spøk at vi skal bli det nye Tomra. Norge og Sverige er ikke noen begrensning for oss, og det er ingen grunn til å stoppe her. Det er like krav i hele Europa, så vi vil i hvert fall dekke hele Europa, sier de.

Det norske selskapet er nemlig trolig alene om løsningen de har utviklet.

– Vi har ikke funnet noen andre som klarer å gjøre denne prosessen som vi gjør i så stor skala og automatisert.  Vår teknologi kan utføre service på alle slukkere, uavhengig av produsent. Dette er unikt og gir oss et sterkt konkurransefortrinn. Vi har en dokumentert prosess på hele flyten, så kunden kan være trygg på at de får et produkt som er like godt som nytt, sier Aulie.

Sammen for å påvirke

Miljø Norge er medlem i NCCE for å få et nettverk innenfor sirkulær økonomi.

– Det er viktig å ha noen å kunne diskutere både utfordringer og løsninger med. Å stå sammen i en gruppe som NCCE vil også gjøre det lettere å kunne påvirke politisk. Det er mange utfordringer med sirkulær økonomi. Vi kjører produksjonen i Norge, og det er jo klart at det er dyrere med produksjon i Norge enn i Asia. Vi kjemper jo alltid mot billige importvarer, og tiltak som vil hjelpe oss innenfor ombruk og sirkulære løsninger er viktig for oss alle for å lykkes, sier Aulie.

Følg Miljø Norge her:

Nettside

LinkedIn

Studiet dekker miljømessige, økonomiske og avtalemessige forhold rundt avfallslogistikk, og gir 5 studiepoeng.

Videreutdanningskurset ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har påmeldingsfrist 16. mars. Målgruppen er dere som arbeider med, eller planlegger å arbeide med innhenting av tilbud på renovasjons- og transporttjenester i kommuner og bedrifter, dere som tilbyr tjenester innenfor avfall og logistikk til kommuner og private bedrifter, dere som arbeider med effektivisering og optimalisering av renovasjon og transporttjenester og dere som driver konsulent- og rådgivingsarbeid eller som arbeider med forvaltning og kontroll av avfallslogistikk og renovasjon.

Faget vil dekke mange ulike avfallstyper, selv om plastavfall, matavfall, EE-avfall og restavfall vil være mest i fokus. Analysene skal dekke både husholdningsavfall og næringsavfall, inklusive transport av avfall fra oppsamling og grovsortering lokalt/regionalt, til nasjonale oppsamlings- og sorteringsanlegg og videre til avfallsbehandling. Avfallsbehandling kan i denne sammenheng både omfatte sluttbehandling i form av deponering og energigjenvinning, materialgjenvinning, pyrolyse, kompostering og biogassproduksjon, materialgjenvinning og ombruk.

Dette kurset er gratis fordi Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har bevilget midler til gjennomføringen av kurset.  Kurset vil senere ha en kursavgift på ca. 12.000 kr.

Read more here

Hvordan beskytter du bedriftens immaterielle rettigheter (Intellectual Property Rights) og hvordan kan en god IPR-strategi innlemmes i bedriftens overordnede strategi? NCCEs samarbeidspartner NOSCA Clean Oceans inviterer NCCE-medlemmer til å delta på webinar om dette.

NOSCA Clean Oceans arrangerer webinarserien i samarbeid med Patentstyret, Bryn Aarflot, MRC og Egga.

I webinarserien vil Patentstyret og Bryn Aarflot gi innsikt i hvordan man beskytter bedriftens immaterielle rettigheter (Intellectual Property Rights), hvordan en god IPR-strategi kan innlemmes i bedriftens overordnede strategi, samt gjennomgå beste praksis for håndtering av rettighetene til IPR som er utviklet sammen med andre.

Målgruppen er bedrifter som driver med innovasjon og utvikling, og som derfor må ha et bevisst forhold til egne og andres immaterielle rettigheter. Hvis du vil være med på dette: Bruk påmeldingslenken til Patentstyret, og oppgi at du er NCCE medlem.

Webinar i tre deler

Webinar 1 – Grunnleggende om immaterielle rettigheter Innføring i de ulike industrielle rettighetene (oppfinnelser, design, produkter, patenter og varemerker) og hvordan de fungerer. Vi vil gå igjennom fallgruver man kan komme ut for i søknadsprosessen. Fredrik Lundvall, Patentstyret

Dato: 07. mars kl. 09:00-10:00 inkl. spørsmål/svar | Sted: digitalt via Teams

Webinar 2 – Immaterielle rettigheter i samarbeidsrelasjoner Strategisk og industrielt samarbeid mellom ulike aktører blir mer og mer vanlig, og er i mange tilfeller en forutsetning for å lykkes. For å unngå konflikter er det viktig å ha en bevisst håndtering av eierskapet til det som utvikles i samarbeid med andre. Vi vil gå igjennom mulige fallgruver, og strategier for å unngå disse. Håkon Tysnes Kaasin, Bryn Aarflot

Dato: 14. mars kl. 09:00-10:00 inkl. spørsmål/svar | Sted: digitalt via Teams

Webinar 3 – Forvaltning av immaterielle rettigheter Hvordan kan patenter brukes til å støtte opp rundt bedriftens strategi og verdiskapning? Viktigheten av å ha en plan for hvordan bedriftens immaterielle verdier forvaltes og foredles. Eirik Christensen, Bryn Aarflot og Håvard Saksvikrønning, Patentstyret

Dato: 28. mars kl. 09:00-10:00 inkl. spørsmål/svar | Sted: digitalt via Teams

Webinar-serien krever påmelding via lenke.

Her er NCCEs skriftlige innspill til statsrådene med mer utfyllende informasjon om punktene som ble fremlagt muntlig 3. februar. Innspillene er fremmet på vegne av NCCEs medlemmer.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er Norges største klynge for sirkulærøkonomi, med nesten 100
medlemmer. Vi representerer ulike bransjer og verdikjeder, private og offentlige aktører, som alle har viktige roller og arbeider for en raskere omstilling til en mer sirkulær økonomi. Vårt innspill tar utgangspunkt i utfordringer knyttet til gjenvinning av avfalls- og sidestrømmer til nye ressurser:

Lønnsomhet, markedstilgang og kvalitet – nøkkelen til en mer sirkulær økonomi
Manglende lønnsomhet er den største hindringen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi i norsk
næringsliv. I dag er det ikke samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og som stimulerer til ombruk, gjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer. Det er i mange tilfeller ikke lønnsomt økonomisk med ombruk og reparasjon av forbruksvarer, da det er rimeligere å kjøpe nytt. Det samme gjelder bruk av resirkulerte fremfor jomfruelige råvarer, da jomfruelige råvarer ofte er rimeligere enn resirkulerte råvarer. For noen avfallsressurser er det også mer lønnsomt økonomisk å deponere fremfor å gjenvinne ressursene, som for eksempel brukte gipsplater og forurensede masser. Med utgangspunkt i avfallspyramiden og ønsket om å holde ressursene i omløp lengst mulig, er målet at minst mulig skal havne på deponi. Farlige stoffer for miljøet skal selvsagt tas ut av kretsløpet, men det må være økonomiske insentiver som gjør det lønnsomt å rense og gjenvinne avfall. Det vil igjen bidra til å redusere behovet for deponi, da den nasjonale behandlingskapasiteten for farlig avfall er for dårlig. Anbefaling: Det bør innføres økonomiske insentiver som fremmer bruk av resirkulerte produkter og råvarer, og avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi, som for eksempel moms-fradrag og høyere deponiavgifter.

Manglende markedstilgang eller etterspørsel etter sirkulære produkter er også et hinder. Et eksempel er
offentlige anbud i forbindelse med bygging av infrastruktur. I dag er det mange anbud hvor det prosjekteres inn kun bruk av jomfruelige masser som stein, jord og andre ressurser. En årsak kan være at kvalitetskravene er laget med utgangspunkt i jomfruelige masser, og ikke med utgangspunkt i hva som er godt nok for formålet. Anbefaling: Det startes et arbeid med å revidere kvalitetskrav for resirkulerte ressurser til ulike formål, som åpner markedet for resirkulerte ressurser i anbudsprosesser.

Regelverket kan også være et hinder for manglende markedstilgang, da dette er laget med utgangspunkt i en lineær økonomi, hvor avfall er et endestopp. Manglende harmonisering mellom definisjonen på avfall og
produkt hindrer bruk av sirkulære produkter til enkelte formål. Dagens slamdirektiv tillater for eksempel 10-20 ganger høyere verdier av tungmetaller i slam til jordbruksformål, sammenlignet med om man skulle benyttet biogjødsel basert på organisk avfall, og som følger EUs nye gjødselvare-forordning. Tilsvarende hindringer gjelder bruk av biogjødsel basert på slam til matproduksjon, og matavfall som fôr til insekter og dyrefor. Anbefaling: Regelverket må tilpasses en sirkulær økonomi, hvor det sentrale er hva slags kvalitet som er nødvendig for å kunne bruke resirkulere avfallsressurser til ulike formål.

En annen utfordring er at mange opplever at behandlingstiden for å få godkjent utslippstillatelser som kreves for å etablere anlegg for rensing av masser og gjenvinning av avfallsstrømmer er altfor lang, opptil flere år. Anbefaling: En mer effektiv behandlingsprosess vil bidra til å øke tilbudet av resirkulerte råvarer.

Nok energi og høye kraftpriser er generelt et hinder for grønn vekst og en konkurransedyktig norsk industri. Dette får spesielt store ringvirkninger for sirkulærøkonomien og den industrielle symbiosen, hvor energi, avfalls- og sidestrømmer fra bedrifter inngår som ressurser inn i andre bedrifters produksjon. Et eksempel på dette er Kronos Titan som nå flagger ut en del av sin virksomhet til Tyskland, og som er en sentral aktør på Øra industripark i Fredrikstad. Her rammes både bedrifter som leverer avfallsstrømmer inn til Kronos Titan, og de som får levert sidestrømmer/biprodukter fra Kronos Titan, som NOAH. Et annet eksempel er gjenvinning av kritiske råvarer fra avfall, som er svært energikrevende, men som er nødvendig dersom næringslivet skal ha tilgang på nok ressurser i fremtiden. Anbefaling: Norske myndigheter må legge til rette for at vi har energipriser som gjør norsk industri konkurransedyktige på det internasjonale markedet, samt at vi har nok ressurser tilgjengelige (ref. EUs strategi for kritiske råvarer).

Omstillingen til en sirkulær økonomi er det viktigste verktøyet vi har for å bli et bærekraftig samfunn og nå
våre klimamål. Skal vi få til dette, må det skje et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi forbruker og forvalter ressursene i samfunnet. Det krever nytenkning om hvor, hvordan og hvem som håndterer ressurser som avfall, avløpsvann, energi og vann. Dette fordrer samarbeid og innovasjon mellom private og offentlige aktører, endring av lover og regelverk, nye forretningsmodeller og ikke minst en endring av holdninger og atferd hos oss, både innbyggere og næringsliv. Kunnskap og kompetansebygging om sirkulærøkonomi er en nøkkelfaktor her. Det finnes tilgjengelig både forskning og teknologi for å bygge bærekraftige og sirkulære samfunn, men det finnes ikke et nasjonalt oppdrag som sparker i gang samfunnstransformasjonen.

Vi ønsker derfor å sende denne utfordringen til nasjonale politikere: Kan vi løfte oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn? Og dermed også bidra til at vi når klimamålene og våre ambisjoner om grønn vekst og verdiskaping for næringslivet.

Våre innspill til myndighetene, oppsummert:

• Innføre økonomiske insentiver som stimulerer til økt materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer,
og som fremmer avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi (eks. momsfradrag på resirkulerte produkter og råvarer, høyere deponiavgifter)
• Revidere kvalitetskrav for resirkulerte ressurser til ulike formål, for å øke markedstilgangen
• Økt krav om bruk av resirkulerte produkter og råvarer i anbudsprosesser, der dette er mulig
• Tilpasse regelverket til en sirkulær økonomi, hvor krav til nødvendig kvalitet for resirkulerte råvarer er
førende for ulike bruksområder (avfallsdefinisjon vs produktregelverk)
• En mer effektiv behandlingsprosess for etablering av anlegg som renser og gjenvinner avfallsressurser,
• Tilgang til nok grønn kraft og priser som sikrer tilgang på kritiske råvarer
• Kompetansebygging på sirkulærøkonomi – for både innbyggere og næringsliv
• Utfordring til nasjonale politikere: Norge på toppen som et bærekraftig og sirkulært samfunn!

På vegne av NCCE, daglig leder Tina Wågønes

Kan vi få et nasjonalt oppdrag som løfter oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn?  Det er NCCEs utfordring til klima- og miljøministeren og næringsministeren. Samtidig leverte NCCE flere innspill på vegne av våre medlemmer om hva som hindrer omstillingen til en mer sirkulær økonomi, og hva som kan gjøres.

Hvordan arbeider norsk næringsliv med sirkulær økonomi? Hva er de viktigste hindringene og de viktigste grepene vi kan og bør ta nå? Det var blant temaene da klima- og miljøminister Espen Barth Eide og næringsminister Jan Christian Vestre inviterte til stormøte fredag 3. februar.

16 innledere fra ulike deler av norsk næringsliv og klima- og miljøorganisasjoner presenterte sine innspill. NCCEs innspill tok utgangspunkt i utfordringer knyttet til gjenvinning av avfalls- og sidestrømmer til nye ressurser. Daglig leder Tina Wågønes sa at lønnsomhet, markedstilgang og kvalitet er nøkkelen til en sirkulær økonomi.

– Manglende lønnsomhet er den største hindringen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi, da det ikke er samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet i dag. Det er ofte ikke lønnsomt økonomisk med ombruk og reparasjon av forbruksvarer fordi det er rimeligere å kjøpe nytt. Det samme gjelder bruk av resirkulerte fremfor jomfruelige råvarer. For noen avfallsressurser er det også mer lønnsomt økonomisk å deponere fremfor å gjenvinne ressursene, sa hun.

Manglende markedstilgang

Hun sa også at manglende markedstilgang og etterspørsel etter resirkulerte råvarer og sirkulære produkter er også hindringer. Ett eksempel er offentlige anbud i forbindelse med bygging av infrastruktur, hvor det i mange tilfeller kun prosjekteres inn bruk av jomfruelige masser.

Regelverket er også et hinder for manglende markedstilgang, da det er laget med utgangspunkt i en lineær økonomi, hvor avfall er et endestopp, og ikke en ressurs som kan renses og brukes til ulike formål, gitt at det tilfredsstiller nødvendige krav til kvalitet.

– En annen utfordring er at mange opplever at behandlingstiden er opptil flere år for å få godkjent utslippstillatelser som kreves for å etablere anlegg for rensing av masser og gjenvinning av avfallsstrømmer.

Nok energi og høye kraftpriser er generelt et hinder for grønn vekst og en konkurransedyktig norsk industri, samt tilgang til kritiske råvarer. Det får spesielt store ringvirkninger for den industrielle symbiosen.

Anbefalinger

På vegne av medlemmene ga hun følgende innspill til statsrådene:

• Det innføres økonomiske insentiver som stimulerer til økt materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer, og som fremmer avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi. For eksempel moms-fradrag på resirkulerte råvarer og høyere deponiavgifter.
• Arbeidet videreføres med å harmonisere regelverk og revidere kvalitetskrav for bruk av resirkulerte råvarer til ulike bruksområder, for å åpne markedstilgangen for sirkulære produkter
• Det stilles krav om økt bruk av resirkulerte råvarer i anbudsprosesser
• Det innføres en mer effektiv behandlingsprosess for etablering av anlegg som renser og gjenvinner avfallsressurser
• Energitilgang og priser som sikrer tilgang på kritiske råvarer til industrien

Samfunnsendring

Tina Wågønes avsluttet med å si at omstillingen til en sirkulær økonomi er det viktigste verktøyet vi har for å bli et bærekraftig samfunn og nå våre klimamål. Det kreves derfor innovasjon og en samfunnsendring når det gjelder hvordan vi håndterer ressurser som avfall, avløpsvann, energi og vann i samfunnet.

– Vi sender derfor denne utfordringen til politikerne: Kan vi få et nasjonalt oppdrag som løfter oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn? Og som bidrar til at vi både når klimamålene og våre ambisjoner om grønn vekst og verdiskaping for næringslivet.

NCCE sender også et skriftlig innspill til statsrådene med mer utfyllende informasjon om punktene som ble fremlagt muntlig.

Gode innspill

Etter de 16 innleggene takket de to statsrådene for mange gode innspill.

– Vi har identifisert mange hindre som vi tar med oss videre, sa næringsminister Jan Christian Vestre, som lover at det kommer en handlingsplan om sirkulær økonomi.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide viste til EUs arbeid med sirkulær økonomi.

– EUs arbeid med å fremme mer bærekraftige produkter og verdikjeder innebærer konkrete krav til både produksjon og produkter som blir viktig for at norsk næringsliv skal lykkes med grønn omstilling. Det EU gjør her er en gavepakke til Norge som vi skal ta aktivt i bruk, sa Barth Eide.