Fra 16. til 19. juni ledet Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Astrid av Belgia delegasjonen Belgian Economic Mission to Norway. Målet var å styrke de økonomiske båndene mellom Belgia og Norge, og inkluderte en delegasjon på 450 personer fra omtrent 200 belgiske bedrifter. Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) ble invitert til å delta på både en mottakelse og en workshop om sirkulær økonomi.

Mottakelse på Sentralen 18. juni

Den elegante mottakelsen på Sentralen i Oslo samlet hele den belgiske delegasjonen samt andre inviterte gjester. Blant deltakerne var representanter fra NCCE, Benedikte Bekkevold Hansen og Tina Wågønes. Høydepunktet var en inspirerende tale av Prinsesse Astrid, hvor hun fremhevet viktigheten av økt samarbeid og innovasjon mellom Norge og Belgia. Hennes ord oppmuntret alle tilstedeværende til å utforske nye muligheter for partnerskap og felles prosjekter.

Workshop om sirkulær økonomi 19. juni

Dagen etter fortsatte begivenhetene med en workshop fokusert på sirkulær økonomi, arrangert på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Workshopen samlet over 50 deltakere fra både belgiske bedrifter, norske klynger og klyngemedlemmer. Blant de norske klyngene som deltok, var NCCE, Norwegian Center of Maritime Technology (NCMT) og ACT Cluster.

NCCE, representert ved Benedikte Bekkevold Hansen og Jon Hermansen, presenterte klyngens arbeid og et pågående prosjekt i samarbeid med noen av våre medlemmer. Presentasjonen la grunnlaget for mange gode samtaler og kunnskapsutveksling med de belgiske deltakerne og de andre norske klyngene. Workshopen bød på verdifulle innsikter fra belgiske foredragsholdere og inspirerende diskusjoner med norske kolleger.

Denne samlingen ga deltakerne en unik mulighet til å utveksle erfaringer og utforske felles utfordringer og løsninger innen sirkulær økonomi. Samarbeidets ånd var sterk, og det ble tydelig at både belgiske og norske partnere ser frem til å fortsette å utvikle felles initiativer for en mer bærekraftig fremtid.

Fremtidige muligheter

Dette økonomiske oppdraget har skapt et solid fundament for videre samarbeid mellom Belgia og Norge. Deltakerne uttrykte en sterk vilje til å fortsette dialogen og utforske nye samarbeidsmuligheter. For NCCE og de andre involverte, var dette en spennende og lærerik opplevelse som de vil bygge videre på i tiden som kommer.

Med dette ønsker vi våre belgiske venner hjertelig velkommen tilbake til Norge og ser frem til å skape en sirkulær fremtid sammen.

Foto på toppen viser representanter fra norske klynger og bedrifter, samt belgiske arrangører og bedrifter. Foto: Karin Kristensen, Arctic Cluster Team

Denne artikkelen er skrevet ved hjelp av AI (ChatGPT)

– Hvorfor er dere medlem i NCCE? Det spørsmålet har vi stilt i alle intervjuene med våre sirkulære helter. Samarbeid, utvikling og det å være en del av et sirkulært fellesskap går igjen i svarene. Vi har samlet noen av sitatene i denne artikkelen.

Den ferskeste artikkelen vi har, er med NORSUS som ble intervjuet som sirkulær helt i juni 2024.

– Dere er aktive NCCE-medlemmer og sitter også i styret. Hvorfor er dette viktig?

 – NCCE er en viktig arena for oss siden det er det største nettverket i Norge som jobber med sirkulærøkonomi. NORSUS har mye å bidra med i nettverket, både gjennom å tilby forskning og å dele vår kunnskap. For oss er det dessuten en arena for å utvikle nye forskningsprosjekter, sier Kari-Anne Lyng, som er forskningssjef og seniorforsker ved NORSUS.

NORSUS jobber med mange prosjekter sammen med andre NCCE-medlemmer. Det samme gjør Stene Stål Gjenvinning AS. Thor Øyvind Gøtz Stene sitter i ledergruppa i Stene Stål Gjenvinning, og er også styreleder i NCCE.

– Vi opplever også at rammevilkår og lovverk kan slå feil ut. Veien fra avfall til råvare skulle vært enklere for flere fraksjoner. Vår bransje er styrt av utslippstillatelser, det er et tidkrevende arbeid og når bransjen er i rask utvikling, så må man hele tiden vente, sier han i intervjuet fra november 2023.

Dette er også noe av bakgrunnen til at bedriften har vært medlem av NCCE siden oppstarten.

– Vi er alltid på utkikk etter nye samarbeidspartnere og nye måter å avsette forskjellige avfallsfraksjoner. Vi er opptatt av samarbeid og utvikling. Vi ønsker også å holde oss oppdatert på det som skjer, sier han.

Forum for innovasjon

Også Acinor har vært NCCE-medlem i mange år.

 – Vi ønsker å være i et forum med andre som ønsker fokus på innovasjon. Det er en møteplass som er interessant og nyttig, sier de Flon som meldte bedriften inn den gangen det kun var 10–12 medlemmer i NCCE, sa daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon da han ble intervjuet i april 2024

Re-Turn er ett av selskapene som var med helt fra begynnelsen.

– Jeg sto på talerstolen på Øra-konferansen for en del år siden og avsluttet mitt innlegg med at det var på tide at vi lager et senter for sirkulærøkonomi i Fredrikstad. Etterpå hadde vi en del møter og fikk til den første finansieringen slik at vi kunne starte opp. Vi støtter opp om NCCE og ser det som viktig at det er noen som satser på sirkulær økonomi, sier Stein Dietrichson som er gründeren bak Re-Turn. Intervjuet ble gjort i mars 2024.

Ønske om å påvirke

MS Donna var med på etableringen av klyngen NoWaste! på den andre siden av fjorden, og ble med videre etter sammenslåingen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi.

– Ønsket om å finne gode løsninger og å kunne påvirke i riktig retning var bakgrunnen for denne etableringen. Dette har ikke endret seg. Å være medlem i Norges største sirkulære klynge gir oss muligheten til å delta på en arena hvor faktiske endringer skjer i samspillet mellom store og små. Vi har også muligheten til å lære av likemenn og å virkelig ha fingeren på pulsen hva gjelder sirkularitet innenfor lovverk, utdanning, næring og ikke minst muligheter, sier gründer og daglig leder Kjell Olav Rugset i intervjuet som ble gjort i august 2023.

Relevante prosjekter

Mepex var også medlem i NoWaste!, og ble med videre etter sammenslåingen.

– NoWaste var en interessant klynge, som vi ønsket å støtte opp om. Vi hadde også samarbeid med NCCE, og det var helt naturlig å fortsette medlemskapet etter sammenslåingen. Vi ønsker å være med i et nettverk og å være med i prosjekter som nettverket jobber med, sier daglig leder Frode Syversen i intervjuet i oktober 2023.

Også N2 Applied har i mange år vært et aktivt medlem i NCCE.

– Vi sitter blant annet i styringsgruppa i bedriftsnettverket «Food Circle» som startet i No Waste!, hvor vi blant annet har utviklet et produkt i samarbeid med Lindum. Relevante samarbeidsaktiviteter er viktig for oss ved å være medlem i NCCE, sier Trond Lund som er leder for forretningsutvikling i N2 Applied, da han ble intervjuet i mai 2023.

Lindum sitter i styret i klyngen vår.

– Lindum har stor tro på at en fremtidig verdikjede for samfunnets ressurser er sirkulær fremfor lineær.  Dette innebærer at alle aktører i verdikjeden må samarbeide. Eksempelvis må emballasjedesign optimalisere for effektiv avfallshåndtering i siste ledd. Vi tror en bedriftsklynge kan være en utmerket arena for slikt samarbeid. Lindum deltar aktivt for slikt samarbeid på flere fagfelt, sier Sigrid Hilsen som er direktør for innovasjon og forretningsutvikling i Lindum. Lindum ble intervjuet som sirkulær helt i juni 2023.

Tilgang til kompetanse

 Borg Havn var første selskap ut i intervjuserien med sirkulære helter. Deres intervju ble publisert i november 2022.

– Hvorfor ble dere medlem i NCCE?

– Borg Havn har i sin strategi at vi skal bidra til utvikling av gjenvinningsindustrien som en bærebjelke for virksomhet på Øra, og profilere Øra som gjenvinningssenter. Derfor var det naturlig for havna å støtte opp under initiativet og senteret. Å ta del i, å få tilgang til forskningsmiljøer, økt kompetanse om sirkulærøkonomi og hvilke muligheter som finnes på området har også vært viktig. I tillegg til kunnskap, samordning og synlighet, sier miljøsjef Charlotte Iversen.

Håpets katedral var nummer to som ble intervjuet, i desember 2022.

– Vi har hatt stor nytte av å være NCCE-medlem fordi vi har hatt behov for å ha kontakt med det miljøet som jobber med gjenvinning, sier Solveig Egeland, kunstnerisk og visjonær leder.

Felles utfordringer

Miljø Norge er også medlem i NCCE for å få et nettverk innenfor sirkulær økonomi.

– Det er viktig å ha noen å kunne diskutere både utfordringer og løsninger med. Å stå sammen i en gruppe som NCCE vil også gjøre det lettere å kunne påvirke politisk. Det er mange utfordringer med sirkulær økonomi. Vi kjører produksjonen i Norge, og det er jo klart at det er dyrere med produksjon i Norge enn i Asia. Vi kjemper jo alltid mot billige importvarer, og tiltak som vil hjelpe oss innenfor ombruk og sirkulære løsninger er viktig for oss alle for å lykkes, sa Nils Aulie, tidligere CEO, da Miljø Norge ble intervjuet i februar 2023.

Samarbeid

Østfold Avfallssortering (ØAS) mener medlemskapet i NCCE er nyttig på flere måter.

– Som et ledd i den sirkulære økonomien er det naturlig å være medlem i NCCE. Det gir oss mulighet til å finne synergier og samarbeid med andre medlemmer i klyngen. Vi har ingen konkrete problemstillinger som vi jobber med akkurat nå, men har dialog med flere medlemmer i NCCE. Blant annet rundt et samarbeid om å ha bedre tilbud til lærlinger. Det er fint at flere typer virksomheter kan samarbeide om å skaffe kompetanse til gjenvinningsindustrien på Øra, sier daglig leder Roy Ulvang i intervjuet i september 2023.

Også Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA) legger vekt på samarbeid.

− Vi har meldt oss inn i nettverket som en strategisk beslutning fordi vi ønsker å samarbeide mer med andre aktører i bransjen. Vi er et lite selskap og kan ikke gjøre alt alene. Når vi for eksempel skal sikre at de avfallstypene vi leverer fra oss har god kvalitet, er vi nødt til å jobbe tett med de som mottar dem, sier daglig leder Ole Petter Løbben i intervjuet i desember 2023.

Bærekraft

Fredrikstad Seafood ble tidlig medlem i NCCE.

– Det har sitt utspring i at vi ville ha fokus på gjenbruk av slammet. Og det var noe av det første vi tok opp. Vi mener også at det er naturlig å være medlem når vi har tilhørighet på Øra. Det er naturlig å se hva som rører seg, og vi ønsker å vise at vi er en bærekraftig bedrift, sier daglig leder Roger Fredriksen i intervjuet i januar 2024.

Eidos har utviklet en områdeplan på FNs bærekraftsmål. Forbruk, miljø, og urban utbygging og liv må skapes på naturens premisser.

– Her er også svaret på vårt medlemskap i NCCE. Vi ønsker å utøve mest mulig bærekraftig utvikling. Da må vi være tett på miljøer som ser kommersielle muligheter med innovativ tilnærming, sier prosjektdirektør Geir Hagehaugen i Eidos i artikkelen i februar 2024.

Trenger Norge et samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi? Det var tema på Regjeringens workshop 19. juni. NCCE deltok på workshopen, og ledet gruppearbeidet om kompetansebehov og kapasitetsbehov. Og det ble bekreftet at det er et stort behov for økt kompetanse.

Regjeringen har gitt Klima- og miljødepartementet (KLD) i oppdrag å utrede om sirkulærøkonomi skal bli et tredje samfunnsoppdrag, og levere en rapport i slutten av året som grunnlag for beslutning. Departementet har engasjert NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) til å lage et forslag til hvordan KLD kan kjøre en prosess i forbindelse med dette utredningsarbeidet. En del av denne prosessen er å engasjere alle aktørene for å få innspill, og dette skal de gjøre gjennom to workshops, i tillegg til dialog med aktører som representerer alle deler av samfunnet. Første workshop ble holdt 19. juni. Neste workshop tar for seg mål og delmål for en eventuell satsing på sirkulær økonomi som et samfunnsoppdrag.

Vi fikk flotte innledninger. Se fotoglimt her:

Deretter ble de rundt 200 deltagerne delt inn i sju grupper som skulle svare på to spørsmål:

• Spørsmål 1: Sett fra hver enkelt deltakers (i gruppen) ståsted, hva vil våre roller og ansvar være i et mulig samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi? Hvordan kan vi sammen sikre en rask omstilling til en sirkulær økonomi i Norge?
• Spørsmål 2: Hva vil vi trenge for å lykkes?   (hver gruppe diskuterer de spesifikke temaene i hver gruppe)

Kompetansebehov

NCCEs Tina Wågønes fikk gleden av å lede gruppen for «Kompetanse- behov og kapasitetsbehov». Kompetansebehovet er stort, noe som ble bekreftet i gruppen, og også nevnt som en viktig faktor fra de andre gruppene som var:

• Folkelig medvirkning og aksept
• Nye partnerskap på tvers av styringsnivåer og sektorer
• Finansmekanismer og ressursbruk
• Økt fart i næringslivet
• Transformativ endring
• Måloppfølging og indikatorer

Felles arena

Her er en oppsummering av innspill fra gruppearbeidet på kompetanse:

• viktig å sette mål for hva slags type kompetanse vi trenger, deretter trenger vi:
• en felles arena for å samle, formidle og utvikle nødvendig kunnskap og kompetanse (et nasjonalt kompetansesenter for SØ), samarbeid mellom aktørene som har utfyllende kompetanse
• kunnskap og kompetanse på alle nivåer og grupper i samfunnet
• kompetanse på hvilke områder som vi trenger mer forskning og innovasjon
• kompetanse (innsikt og analyser) av hva vi har av ressurser (ressursbank)
• kompetanse på regelverk
• kompetanse på virkemidlervirkemidler og deres samlede effekt/samspill
• endrings- og prosesskompetanse

I paneldiskusjonen etterpå refererte Tina til at det er et behov for et nasjonalt kompetansesenter på sirkulær økonomi. Les mer om vår rapport fra forstudiet her.  

Forskningsinstituttet i Fredrikstad har jobbet med sirkulærøkonomi i mer enn 30 år, og er ett av Europas ledende fagmiljøer på dette. Samarbeidet med næringslivet er viktig. – Vår rolle er å være kunnskapsleverandør slik at bedriftene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier forskningssjef Kari-Anne Lyng.

NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning begynte å jobbe med sirkulærøkonomi lenge før begrepet fantes. Den gangen het instituttet Østfoldforskning, og satte en helt ny agenda da de startet med bærekraftsforskning i form av miljø- og ressurseffektivitet allerede i 1988.

 – Østfoldforskning begynte å arbeide med forebyggende miljøvern og renere produksjon, det vil si å unngå at avfall og forurensing oppsto i den enkelte bedrift, å redusere svinn og holde ressurser i omløp. Dette representerte en endring fra kontrollerende strategier til å jobbe forebyggende, sier Kari-Anne Lyng, som er forskningssjef og seniorforsker ved NORSUS.

Livsløpsvurderinger

Samtidig begynte instituttet å forske ved hjelp av livsløpsvurderinger (LCA). En LCA er en helhetlig kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger fra et produkt eller en tjeneste. En ser på hele livsløpet til produktet, fra uttak av råvarer i naturen til produktet ender som avfall eller blir til ressurser i nye produkter. Og det er ikke bare selve materialet i produktet eller produktsystemet som undersøkes, men også alle materialer og energikilder som brukes til produksjon, transport og vedlikehold. Gjennom livsløpsvurderingen av et produkt får man informasjon om hvilke miljøproblemer som er de viktigste, og hvor i livsløpet disse oppstår. Denne kunnskapen kan brukes til å forbedre produktets miljøprestasjon.

 – Vi har hatt kollegaer som har vært med på å utvikle denne metodikken helt fra starten. Fokus gikk fra å bare se på utslipp fra produksjon til å se på hele livsløpet. Dette er helt sentralt i overgangen til en sirkulær økonomi, siden det også er viktig å tenke igjennom hva som skal skje med produktet etter endt levetid sier Kari-Anne Lyng.

Les mer om LCA-metodikken her.

Industriell symbiose

Denne forskningen og at NORSUS ligger i Fredrikstad ble oppstarten til det unike samarbeidet mellom industribedriftene på Øra.

 – På 90-tallet startet vi opp med prosjekter rundt industriell symbiose på Øra, og jobbet med samhandling mellom bedrifter. Vår rolle er å være kunnskapsleverandør slik at bedriftene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier hun.

I løpet av årene som har gått er metodene utviklet videre. Sammen med bedrifter og offentlige aktører har NORSUS kartlagt og redusert miljøbelastninger, ofte med økonomisk gevinst. I dag har NORSUS 35 ansatte involvert i en rekke prosjekter og et bredt spekter av forskning.

 – Vår kompetanse om å benytte livsløpsmetodikk til å vurdere produkter og tjenesters miljøpåvirkning kan brukes innenfor ulike områder, og kan brukes som en del av helhetlige bærekraftsvurderinger. Vi er ikke spisset på en spesiell bransje, men jobber innenfor mange områder. På den måten har vi et bredt nedslagsfelt som gjør at vi kan koble sammen ulike bransjer. Kunnskapsoverføring og samarbeid på tvers av sektorene er spesielt viktig når vi snakker om sirkulærøkonomi, sier hun.

Mange prosjekter

 – Hva er NORSUS’ viktigste prosjekter rundt sirkulærøkonomi i dag?

 – Veldig mange av våre prosjekter handler om sirkulærøkonomi. Jeg vil trekke fram industriell symbiose som vi har sammen med aktører på Øra. Og EarthresQue som handler om gjenvinning av overskuddsmasser. Dessuten har vi Grønn plattform-prosjektet Re3plast som skal utvikle sirkulære løsninger for plastemballasje til mat. Og «Se min brukte kjole» som er et forskningsprosjekt hvor vi ser på tekstiler, og hva som skal til for å øke gjenbruk av tekstiler. Alt vi gjør baserer seg på samme tankesett, og vi bruker verdikjedetankegang og livsløpsmetodikk, sier Lyng.

11. september kan du få vite mer om NORSUS og samarbeidspartnerne på Øra sitt arbeid rundt industriell symbiose. Konferansen «Industriell symbiose – hvorfor, hvordan og innspill til virkemidler» arrangeres i Fredrikstad med et spennende program. Les mer og meld deg på her.

Samarbeid med næringslivet

Samarbeid med næringslivet er avgjørende når NORSUS utvikler kunnskap og metoder som bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.

 – Det er ikke vi som kan gjøre endringen. Vi utvikler ny kunnskap som kan være en god beslutningsstøtte, mens det er noen andre som skal implementere de nye løsningene. Derfor trenger vi å jobbe i nettverk og samarbeider tett med bedrifter, samtidig som er vi en uavhengig part.

 – Dere er aktive NCCE-medlemmer og sitter også i styret. Hvorfor er dette viktig?

 – NCCE er en viktig arena for oss siden det er det største nettverket i Norge som jobber med sirkulærøkonomi. NORSUS har mye å bidra med i nettverket, både gjennom å tilby forskning og å dele vår kunnskap. For oss er det dessuten en arena for å utvikle nye forskningsprosjekter, sier hun.

NORSUS jobber med mange prosjekter sammen med andre NCCE-medlemmer.

Ulike typer forskning

Instituttet jobber både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og har en miks av ulike typer prosjekter. En type er oppdragsforskning der en bedrift kontakter NORSUS for å få analyser for å finne ut hvilken løsning som er mest bærekraftig. I tillegg jobber NORSUS med mer langsiktige forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet eller EU, i partnerskap med både bedrifter og andre forskningsmiljøer.

Les mer om NORSUS’ forskning her.

– I tillegg til å bruke livsløpsmetodikk til å vurdere miljøbelastninger for produkter, jobber vi også med å videreutvikle metodene. Det er behov for å kontinuerlig oppdatere dataene vi baserer oss på, hvordan vi beregner og hvilke indikatorer vi skal inkludere.  Blant annet må det vurderes om en gjenvinningsprosess skal ansees som avfallshåndtering eller en produksjonsprosess, eller om belastninger og gevinster skal fordeles mellom produktet som gjenvinnes og produktet som består av gjenvunnet materiale. Vi jobber også med hvordan vi skal kvantifisere og beregne effekter av mikroplast. Det er viktig at metodene er oppdaterte for å gi best mulig beslutningsstøtte, sier hun.

Sirkulærøkonomien fremover

 – Basert på forskningen hos dere: Hvor går veien videre for sirkulærøkonomi i Norge? Hva vil avgjøre om vi får det til?

 – Vi ser at det er store ambisjoner knyttet til økt utsortering og gjenvinning. En av de største utfordringene er å redusere forbruk og øke gjenbruk, og det er vanskelig å finne forretningsmodeller som er lønnsomme. Derfor må myndighetene komme med virkemidler som gjør at ressursene sluses i rett retning. Det er viktig at det blir et godt marked både for brukte produkter og gjenvunnet materiale. Det er også nødvendig at store aktører går foran og stiller krav til produktene de kjøper. Det kan være krav om gjenvunnet materiale eller at de stiller krav til at produktene er designet for lang levetid og at de kan repareres. Vi må ha et livsløpsperspektiv. Vi kan ikke bare se på belastning og kostnader ved å produsere, men må tenke litt lenger enn det, fastslår Kari-Anne Lyng.

Om NORSUS:
NORSUS er et ideelt, privat forskningsinstitutt der overskudd føres tilbake til virksomheten. Instituttet eies av Østfold fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, Indre Østfold Regionråd, Østfold Energi, COWI, Høgskolen i Østfold og et utvalg av de ansatte.

Les mer og følg NORSUS her:

Nettside

Facebook

LinkedIn

Jobber du og din bedrift med utvikling av produkter? Bli med på et helt nytt program for sirkulær design og forretningsutvikling. Innovative finske selskaper som Marimekko og ABB har allerede gjennomført programmet. Nå får utvalgte bedrifter i resten av Norden muligheten. Søknadsfristen er 13. september.

NCCE er en av partnerne bak Nordic Circular Design Program som er et unikt utviklingsprogram for sirkulær design og forretningsutvikling. Programmet er delfinansiert av Nordic Innovation og ledes av fire nordiske organisasjoner innen sirkulærøkonomi: Ethica (Finland), Cradlenet (Sverige), Danish Design Center (Danmark) og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (Norge). Alle partnerne bidrar med omfattende ekspertise om sirkulærøkonomi og markedskunnskap om sine land. Islandske bedrifter er også velkomne til å delta i programmet.

Programmet forbereder nordiske bedrifter på EUs økodesignforordning som fremmer utviklingen av miljømessig bærekraftige produkter (Ecodesign for Sustainable Products Regulation, ESPR) og skal styrke deltakernes konkurranseevne i den globale overgangen til en sirkulær økonomi. 

Programmet bygger på et vellykket Circular Design-program som ble gjennomført i Finland i 2023 av Ethica Ltd og Design Forum Finland med midler fra det finske miljødepartementet. 50 finske selskaper, som Stora Enso, UPM, ABB, Kiilto, Genelec, Luhta, Stockmann og Marimekko deltok i programmet. 

Hva og for hvem? 

Programmet er rettet mot industrielle produksjonsbedrifter, og mellomstore og store bedrifter med dedikerte forsknings-, utviklings- og designteam. Innholdet er skreddersydd for bedriftsledere og fagfolk innen forskning og utvikling, og sikrer samsvar mellom strategiske mål og sirkulære designløsninger.

I løpet av åtte måneder fra oktober 2024 til juni 2025 vil dere bli veiledet i utvikling av egne sirkulære forretningsmodeller og praktiske løsninger, og hvordan integrere sirkulær design i egne prosesser og produktutvikling. Programmet består av både fysiske og digitale workshops og podcaster. Når programmet er gjennomført skal deltakerne ha utviklet konkrete sirkulære forretningsmål og produkt- og tjenestekonsepter for egen bedrift. En bonus ved programmet er også nye kontakter og mulige samarbeidspartnere i bedrifter fra hele Norden.

«Det nordiske sirkulære designprogrammet gir bedriftene en unik mulighet til å forberede seg på fremtiden! Etter å ha drevet det finske programmet, gleder jeg meg over å kunne utvide arbeidet vårt til nordisk nivå i samarbeid med anerkjente nordiske partnere.»

–Anne Raudaskoski, CEO, Ethica Ltd–

Les mer om Nordic Circular Design Program og søk her.

Ta gjerne kontakt med oss for spørsmål og avklaringer rundt programmet. Kontakter i NCCE: natalia.mathisen@ncce.no og benedikte.bekkevold.hansen@ncce.no

Programmet starter i oktober, og søknadsfristen er 13. september.