Vinneren av Asker kommunes bærekraftspris for 2024 er Mepex Consult AS. – Prisvinneren har i over 30 år har vært en katalysator for endring til en mer bærekraftig bruk av ressursene i samfunnet. De har vært pådrivere og pionerer for å få til konkrete endringer som tar bedre vare på jordas miljø og naturressurser, skriver juryen i begrunnelsen.

– Jeg vil takke alle kundene våre og samarbeidspartnerne som har tillit til oss, og ikke minst Asker kommune for denne gjeve prisen, sa daglig leder Frode Syversen da Mepex fikk prisen under Den store sirkulærkonferansen.

Prisen ble overrakt av Askers ordfører Lene Conradi og daglig leder Tina Wågønes i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, som har vært juryleder.

Bærekraft, sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft

Juryen skriver videre: «Virksomheten har et ledende fagmiljø, med en god kombinasjon av kvinner og menn i ulik alder. De er opptatt av å være en inkluderende og endringsvillig bedrift, med:

• ansettelse av medarbeidere som er på omskolering og trenger arbeidserfaring
• insentiver for de ansatte til å bli mer bærekraftige, særlig i forhold til transport,
• egen firmabil/el-bil for de ansatte til bruk i jobben
• kontinuerlig jobbing med måling av resultater og miljøforbedring,
  er ISO90001 og 14001 sertifisert

Virksomheten har et klart samfunnsoppdrag med å bistå andre organisasjoner med å nå sine miljømål, gjennom blant annet:

• detaljerte analyser av avfallsstrømmer, avfallsmengder, sporbarhet
• digitale løsninger for klimaregnskap og andre analyser som gir kundene oversikt over sitt klimaavtrykk og verktøy for å redusere utslippene
• rådgivning om sirkulære løsninger for kommuner og bedrifter
• prosjektledelse ved utbygging av sorterings- og gjenvinningsanlegg

Som et miljørådgivningsselskap jobber de tett mot myndigheteneog bistår med implementering av nytt regelverk og gode løsninger for realisering av en sirkulær økonomi.

Prisvinneren er en svært miljøengasjert gjeng som har basert hele sin virksomhet på bærekraft, sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft.»

Mepex er en av NCCEs sirkulære helter. Les intervju fra oktober 2023

Se mer Mepex’ nettside

.

Skal synliggjøre bærekraftig utvikling

Prisen skal bidra til å synliggjøre Askersamfunnet som en seriøs bidragsyter innen bærekraftig utvikling, sirkulærøkonomi og grønn konkurransekraft. Kandidatene til prisen bedømmes av en bredt sammensatt jury med medlemmer utnevnt av Asker kommune.

Kriteriene som har blitt vurdert er:

• Arbeider med omstilling av drift mot modeller som bedre ivaretar verdier
• Legger til rette for inkludering og mangfold
• Fokus på ressursforvaltning med lavere utslipp
• Operasjonalisering innenfor Asker kommune sine fire prioriterte endringsområder

Juryen fikk i år inn 17 nominerte, hvor 13 tilfredsstilte kravene i statuttene.

Følgende kandidater ble evaluert av juryen: Syverstad gård, Mepex, Marine Pro, Møbelmeglerne, Sisters in Business, Jodacare, Statkraft Tofte, I-sustain, Øst-riv, Hurum Elektro, Berger Gård, KreatiVerdi og Best Vindusvern.

Juryen har bestått av juryleder Tina Wågønes (NCCE), Steinar Bustad (ANF), Ragnhild Guddal (Sparebank1), Frode Syversen (Mepex), Fredrik Brodtkorb (RE Gründerhus), Jan Kåre Melsæther (NAV Asker), Tale Skage Torjussen (Asker kommune) og Asbjørn Flo (Asker kommune). Frode Syversen fra Mepex var naturlig nok inhabil og deltok ikke i sluttevalueringen.

Loopfront AS vant pitchekonkurransen for Norges ledende sirkulære startups under Den store sirkulærkonferansen 14. mai. Loopfront har utviklet en plattform som fremmer gjenbruk og resirkulering av byggematerialer.

Konkurransen ble gjennomført av RE Gründerhus og Den store Sirkulærkonferansen, og åtte oppstartselskaper presenterte sine bærekraftige løsninger og forretningsmodeller innen sirkulær økonomi. Disse var plukket ut blant 35 søkere.

Pitchekonkurransen ble gjennomført som først post på programmet tirsdag morgen, og vinneren ble utropt under konferansen senere på dagen.

Utmerker seg

Arrangementet fremhevet en rekke imponerende selskaper som jobber mot en mer sirkulær økonomi. Etter intense presentasjoner og nøye vurderinger ble Loopfront AS kåret til vinner.

– Loopfront AS utmerker seg med sitt store potensial og en imponerende kundebase som strekker seg utover Norges grenser. I en jungel av mange plattformer har Loopfront bevist at de skiller seg ut ved å ha betalende kunder. Dette viser deres evne til å levere verdi og skape en bærekraftig forretningsmodell, skriver juryen i sin begrunnelse.

Loopfront AS tilbyr en plattform som fremmer gjenbruk og resirkulering av byggematerialer, noe som bidrar til å redusere avfall og karbonavtrykk i byggebransjen. Deres løsning har allerede fått betydelig trekkraft, både nasjonalt og internasjonalt.

Stolte

– Vi i Loopfront er utrolig stolte av å bli kåret til «Årets sirkulære startup 2024» på selveste sirkulærkonferansen i Asker. Dette er veldig stort for oss og vi håper at vi kan inspirere til at mange andre startups også prøver seg innen sirkulær økonomi!  sier Michael Curtis, Chief Circularity Officer i Loopfront. 

Nivået mellom selskapene i konkurransen var svært høyt, og juryen fant det utfordrende å kåre bare én vinner. Juryen besto av et investorpanel fra Norselab, Sandwater, Summa Equity, Connect Øst, Climate Point, Ræder-Bing og Kjeller Innovasjon, som alle var imponerte over kvaliteten på løsningene som ble presentert.

.

Les mer om de 8 selskapene som pitchet: 

Around Systems

Liis.com

Loopfront

Cemonite

Renasys

Repasdo

Tings

Grin

FINN ble kåret til vinner av ‘Årets sirkulære bedrift 2024’ under Den Store Sirkulærkonferansen i Asker kulturhus, tirsdag 14. mai. Selskapet får prisen for å ha endret vår holdning og adferd til ombruk, og inspirert andre oppstartsbedrifter gjennom to tiår.

– Vi gratulerer til «vår alles digitale plattform for ombruk» – et selskap som har drevet omstillingen til en sirkulær økonomi gjennom deling, ombruk gjennom digitale forretningsmodeller i over to tiår. FINN har endret våre holdninger – og dermed skapt nye handlinger! sier juryleder Ola Elvestuen (V).

Juryen mener selskapet er et ypperlig eksempel på god omstilling. FINN har tatt kjerneoppgaven rubrikkannonser og flyttet disse over i en digital hverdag med stor suksess.

Stolt vinner

Viseadministrerende direktør i FINN.no, Eddie Sjøli, er stolt.

– På vegne av alle i FINN kan jeg si at vi er veldig stolte og glade over å bli kåret til Årets sirkulære bedrift 2024. For oss er denne prisen et bevis på at vi lykkes med å levere et godt produkt til norske forbrukere og at vi gjennom markedsplassen vår er med på å skape et mer bærekraftig samfunn.

– Et av våre store mål er nettopp det å bidra til sirkulærøkonomi ved å få forbrukere til å velge brukt fremfor nytt, og vi ønsker å gjøre det trygt og enkelt å ta bærekraftige valg.

Det var bærekraftsansansvarlig for FINN Nordic, Anja Bergstrøm, som mottok prisen på vegne av FINN under tirsdagens utdeling av prisen i Asker kulturhus.

– Å vinne en slik pris betyr ikke at vi kan «hvile på laurbærene». I FINN jobber vi knallhardt hver eneste dag for å skape den absolutt beste markedsplassen for våre brukere, og gjøre det bærekraftige valget til det enkleste valget. Dette skal vi fortsette med, ikke bare nå, men også i fremtiden, sa Bergstrøm under utdelingen.

– Vi heier på det norske folk som tar de gode valgene. FINN hjelper folk til selv å være superhelter for ombruk. Det motiverer oss til mer innovasjon i våre tjenester.

Bred nominasjon

I år var det 26 nominasjoner på selskap innenfor tekstil, bygg, forbruk, IT, avfall og rådgivning. Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats for omstilling til sirkulærøkonomi i norsk næringsliv og kommuner. Kåringen ble utørt av en jury består av Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør Skift, Danat Tekie, radgiver Deloitte, Tina Wågønes, leder Norsk senter for sirkulærøkonomi, Alexander Christiansen, leder Circular Norway og juryleder Ola Elvestuen.

NCCE har i 2023 bidratt inn i arbeidet med Dialogverktøy for grønne industrietableringer som medlem av ekspertgruppen bestående av et bredt spekter av aktører innen industri, design, arkitektur, miljøorganisasjoner og myndigheter.

Dette verktøyet ble overlevert næringsminister Cecilie Myrseth 2. mai 2024, som svar på ett av de 100 punktene i regjeringens handlingsplan for Grønt industriløft.

Les mer på regjeringens nettside

Dialogverktøyet er utviklet for bruk i konkrete prosesser rundt grønne industrietableringer i Norge. Gjennom tidlig dialog om fellesskap, bærekraft og skjønnhet kan det oppnås verdiskaping for både industriaktører og lokalsamfunn, og bidra til en bærekraftig utvikling uten å gå på kompromiss med klodens tåleevne og framtidige generasjoners livskvalitet.

Arbeidet er ledet av Design og arkitektur Norge (DOGA) i partnerskap med Siva – Selskapet for industrivekst, som i 2024 vil videreutvikle dialogverktøyet til et praktisk verktøy som kan tas i bruk av industrietablerere og vertskapskommuner. Fra NCCEs side er det daglig leder Tina Wågønes som har deltatt i ekspertgruppen.

Acinor har jobbet med sirkulære kjemikalie-løsninger i 20 år. Nå har de hatt et stort gjennombrudd med bærekraftig ammoniumsulfat, som produseres av avfallsvann hos Veas og som brukes både i landbruket og i industrien. – Vi er ikke en produsent, men vi finner løsninger for produsentene. Vi bringer biprodukter til markedet, sier daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon.

Acinors historie startet da Borregaard planla å legge ned sin svovelsyreproduksjon. Borregaard produserte svovelsyre fra svovelholdig malm som de hentet fra gruvedrift.

 – Vi ble en distributør av svovelsyre fordi Borregaard stoppet sin produksjon. Min far jobbet med svovelsyre hos Borregaard hele sitt arbeidsliv, og vi så at noen måtte ta seg av det norske markedet, sier daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon.

– Vi startet med å etablere et samarbeid med Kronos Titan, som er Nordens største forbruker av svovelsyre. Vi begynte med å distribuere svovelsyre derfra, og gikk etter hvert over til å distribuere fra egen terminal, sier de Flon. Han skulle opprinnelig bare hjelpe sin far da han grunnla bedriften, men siden har han jobbet i selskapet.

Sur nedbør

Metallsmelteindustrien nedover i Europa var hovedårsaken til den sure nedbøren på 70- og 80-tallet, på grunn av utslipp av svoveldioksid til lufta. Sur nedbør har konsekvenser for vassdrag, skog og bygninger. Derfor kom det et krav om rensing. Ved å reagere svoveldioksid med vann og oksygen får man svovelsyre som sirkulært biprodukt.

 – Så da kom det en helt ny næring med det som er et veldig tidlig sirkulært produkt. De som produserte metaller som for eksempel kobber og nikkel ble plutselig svovelsyreprodusenter, sier Rolf Egil de Flon.

Acinor ble etablert i 2002, og startet opp driften i 2004. Bedriften holder til på Øra i Fredrikstad og har i dag sju medarbeidere. Etter oppstarten med svovelsyre har bedriften nå rundt 70 ulike produkter, og selger omtrent 40.000 tonn kjemikalier i året.

Stort gjennombrudd

 – Vi har et prosjekt som vi har jobbet med i mange år i samarbeid med Veas, som har gitt et stort gjennombrudd når det gjelder sirkularitet og som har resultert i en betydelig volumøkning, sier de Flon.

Ammoniumsulfatet blir produsert av Veas som er Norges største renseanlegg for avløpsvann. Selskapet eies av kommunene Oslo, Bærum og Asker, og renser avløpsvannet for å forhindre utslipp av blant annet fosfor og nitrogen i Oslofjorden.

Veas’ renseprosess gjenvinner rundt 80 prosent av nitrogenet, hvorav 15 prosent skjer i en kjemisk prosess der det tilsettes svovelsyre. Ut av denne prosessen dannes det ammoniumsulfat.

– Svovelsyre brukes for å fange nitrogenet som er i avløpet, som gir biproduktet ammoniumsulfat. Veas har gjort dette i mange år, men tidligere brukte de et annet kjemikalie med fossilt opphav. Veas’ overgang fra et produkt med fossilt opphav til et sirkulært produkt har også gitt en stor CO₂-fotavtrykkgevinst, sier de Flon.

Denne svovelsyren kjøper de fra Acinor.

– Kort fortalt selger vi et biprodukt til Veas, vi tar et biprodukt tilbake, og det biproduktet blir igjen levert til en tredjepart i Norge som produserer for eksempel gjødsel. Så der har du tre sirkler i den sirkulære økonomien, sier de Flon.

En lignende sirkulærløsning har Acinor skapt med en biodieselprodusent. Acinor leverer svovelsyre og kaliumprodukter til produsenten og tar biproduktet deres tilbake, som de så videreformidler til gjødselprodusenter.

Dobbelt-sirkulært

Det nye produktet fra Veas, ammoniumsulfat, kan brukes på flere måter; blant annet i jordbruk og konvensjonell prosessindustri.

 – Produktet er dobbelt-sirkulært fordi man bruker svovelsyre til å fange nitrogen med, og da får du et nytt biprodukt som er ammoniumsulfat. Så langt har vi solgt kun til gjødselindustrien, men vi jobber med flere mulige leveranser mot annen industri også, og det kommer til å erstatte andre nitrogenprodukter med fossilt opphav. Disse blir jo da skjøvet ut til fordel for et sirkulært produkt. Som oftest blir alternativene til ammoniumsulfat produsert med naturgass som innsatsfaktor, så reduksjonen i CO₂-avtrykk er jo formidabel. Du erstatter et fossilt produkt med et sirkulært produkt som ikke har noe fossilt opphav, sier han.

Flere prosjekter er på gang rundt dette.

 – Vi tenker på å finne de mulighetene som er fornuftige. Vi er ikke en produsent, men vi finner løsninger for produsentene. Vi bringer biprodukter til markedet og er en aktør som knytter forskjellige bransjer sammen. Det er så mange muligheter med dette produktet, og man må være proaktiv for å komme videre, sier han.

Vil få norske bønder interessert

Hittil har Acinor levert mest ammoniumsulfat til utlandet, men de jobber nå med å få etablert bruken av dette i norsk landbruk også.

– Ammoniumsulfat fra Veas, som inneholder både nitrogen og svovel, er det betydelig interesse for. Det kan brukes som råvare til produksjon av kjemisk gjødsel, og dessuten som ferdig produkt som sprøytes på jordene. I tillegg kan det benyttes for å «piffe opp» nitrogeninnholdet i husdyrgjødsel og andre typer naturgjødsel med formål om å øke gjødselverdien. Det er et stort behov for dette også i landbruk som foretrekker naturlig gjødsel, der nitrogen er begrenset, sier han.

Acinor har allerede gjort leveranser til landbruket i Norge via samarbeidspartneren Flex Agri AS, som har sprøytet produktet ut på jorder i Vestfold og Telemark.

 – Flex Agri har produsert flytende gjødsel i lang tid og de har masse kunnskap om landbruk og nye alternative gjødselkonsepter. Vi må jobbe videre med å få den norske bonden interessert i å gå bort fra nitrogengjødsel produsert fra fossile kilder og over på det sirkulære produktet. Det ble gjort forsøk med gode resultater i fjor – produktet er også billigere enn de konvensjonelle produktene og gir besparelser for bonden. Denne våren ser vi allerede en økning i etterspørsel sammenlignet med fjoråret, sier han.

Acinor og NCCE

Acinor har vært NCCE-medlem i mange år.

 – Hvorfor er dere medlem? 

 – Vi ønsker å være i et forum med andre som ønsker fokus på innovasjon. Det er en møteplass som er interessant og nyttig, sier de Flon som meldte bedriften inn den gangen det kun var 10–12 medlemmer i NCCE.

 – Har du et godt råd til bedrifter som vil satse på sirkulær økonomi?

 – Å tenke muligheter utenom det etablerte. Du må søke etter løsninger på hva biproduktene og avfallsproduktene kan brukes til, sier Rolf Egil de Flon.

Følg Acinor her:

Nettside

LinkedIn

Takk for en hyggelig årskonferanse i Fredrikstad. Det er alltid inspirerende å bli bedre kjent med medlemmene våre, både faglig og sosialt.

Det formelle årsmøtet ble holdt først på dagen, og nytt styre ble valgt. Nils W. Aulie har sluttet i Miljø Norge, og gikk dermed også ut av NCCEs styre. Vi takker for god innsats! Kjell-Arne Leinum, Skolt miljøpark, går fra vara til ordinært styremedlem. Og Kristofer Larsen, NOAH, er nytt varamedlem. Se styret her

Årskonferansen startet med «sirkulære hemmeligheter» av Cathrine Finstad, både morsomt og treffende med tanke på hva som skal til for å skape tillitsbyggende relasjoner som grunnlag for samarbeid i en klynge.

Årets faglige tema var industriell symbiose, med innledning av Åse Toril Gustavsen, Østfold fylkeskommune, som fortalte om 4-partssamarbeidets ambisjon om å etablere 100 grønne og klimanøytrale industri- og næringsparker i Norge innen 2030, med minst to i hvert fylke. 4-parts samarbeidet består av fylkeskommunene, SIVA, IN og Forskningsrådet.

Deretter fikk vi en introduksjon til Norges fremste industripark på industriell symbiose – Øra, av Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker NORSUS.

Etter lunsj fikk vi en «guidet tur» rundt Øra med bedriftsbesøk hos Frevar og Borg Havn. Stor takk til alle som bidro med innlegg og omvisninger – og alle våre deltagere som bidro til en vellykket årskonferanse!

Se film fra årskonferansen her:

Se fotoglimt fra årskonferansen her:

KS, Asker kommune, Circular Norway og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi samarbeider i år om Den store sirkulærkonferansen. Den 14. mai arrangeres Den store sirkulærkonferansen, og den 15. mai følger KS Kommunesektorens interesseorganisasjon opp med Sirkulær Praksis.

Hør hva Kjetil Bjørklund, fagleder klima i KS, og Asbjørn Flo, næringssjef i Asker kommune, sier om Den store sirkulærkonferansen 2024:

Meld deg på Den store sirkulærkonferansen her.

Sirkulær Praksis er for første gang den del av Den store sirkulærkonferansen. I år presenteres nyskapende prosjekter innen ombruk av tekstil, innovative prosjekter innen vannets kretsløp og den siste kunnskapen innen sirkulære bygg.

Se program for begge konferansedagene her.

Øra industripark omfatter i dag rundt 150 bedrifter som sammen skaper over 2000 arbeidsplasser. Sammen med NCCE har bedriftene, med Glemmen, kommunen, fylkeskommunen og NAV avklart hvordan vi kan øke antall lærlinger til Øra.

Industriparken er blant annet kjent for sitt omfattende bidrag til Norges sirkulærøkonomi og er et nasjonalt fyrtårn for industriell symbiose, hvor flere av bedriftene anvender hverandres side- og avfallsstrømmer.

Store muligheter på Øra

Store andeler av Norges avfallsstrømmer er innom Øra, for enten å få økt verdi, eller for å sirkuleres og sendes ut til ny bruk nasjonalt og internasjonalt. Her ligger store gjenvinningsbedrifter som Sirkel glass, Stene Stål Gjenvinning, Batteriretur, Hydrovolt, Norsk Gjenvinning og Metallco Kabel, for å nevne noen. Alle bidrar de til at vi i Norge kan utnytte ressursene våre mer effektivt.

Kunnskap er nøkkelen

Dette krever kunnskap, og mens flere av anleggene er topp moderne, så er det menneskene bak som leverer kompetansen som skal til for å sikre verdiene våre og videre innovasjon. Lærlingene på Øra er en viktig del av denne kompetansen, og flere av Øra-bedriftene tar imot lærlinger hvert år. Dette skjer i godt samarbeid med blant annet Glemmen videregående skole og kommunen.

Nye behov

Sammen med NCCE har bedriftene, med Glemmen, kommunen, fylkeskommunen og NAV avklart hvordan vi kan øke antall lærlinger til Øra. Utgangspunktet var innen avfall- og gjenvinningsfaget.  Vi har kartlagt hvilke behov som finnes og hvilke muligheter som ligger i lærlingeordningen innen avfall- og gjenvinning. Glemmen vgs har blant annet veiledet bedriftene i læreplanen for gjenvinningsfaget, samt metode for å vurdere læreplanmålene i den enkelte bedrift. I dette arbeidet kom det frem at det er lærlingeordningen innen produksjonsteknikk som vil dekke bedriftenes behov best.

«Det har vært utrolig fint å se hvordan så mange ulike aktører har kommet sammen for å sikre at vi stiller med riktig kompetanse, slik at vi sammen skaper morgendagens muligheter.»

Natalia Mathisen, NCCE

Nye løsninger

Østfold fylkeskommune og NAV har i samarbeid med Glemmen vgs hørt på bedriftene og resultatet er en ny modulstrukturert opplæring for voksne innen produksjonsteknikk. Det nye opplæringsløpet innebærer betydelig mer opplæring ute i bedrift, der lærer i større grad følger opp eleven på arbeidsplassen. Opplæringsperioden i bedrift vil skje allerede høsten 2024, og NAV og Glemmen vgs. er godt i gang med å rekruttere aktuelle kandidater til utdanningen. Opplæringsløpet er mer praksisnært og spesielt tilrettelagt for bedriftene på Øra og industrien lokalt.

Det ble i februar avholdt et infomøte for bedrifter og opplæringskontoret på Glemmen vgs. Formålet med møtet var å vise hvilke muligheter opplæringsløpet gir bedriftene for rekrutteringen av faglært kompetanse, og ikke minst en mulighet til å komme med innspill til det nye utdanningsløpet. Ønsket var også å invitere bedrifter til å ta imot lærlinger fra den nye klassen. Det ble også gitt informasjon om hva det nye utdanningsprogrammet innebærer for bedriftene, deriblant hvilken oppfølging de vil få fra Glemmen vgs og NAV, samt forslag til ny lønnsmodell for voksne lærlinger. Det er mange som er interessert i å jobbe som fagarbeider i industrien. Vi håper at enda flere bedrifter blir med og bidrar til utdanningen av flere fagarbeidere i produksjonsteknikerfaget.

«Det er viktig for oss at vi treffer på bedriftenes behov for kompetanse, og vi setter stor pris på innsatsen bedriftene har lagt ned i samarbeidet med å lande et godt program»

Heine Kristiansen, Glemmen VGS

Glemmen kommer til å jobbe tettere med bedriftene over sommeren. Det kommer da også en ny læreplan som er modulbasert og tilpasset voksne. Det nye programmet starter opp til høsten og vi ser frem til å følge effekten!

«NAV og Glemmen vgs. ønsker samarbeid med flere bedrifter fra Øra og industrien lokalt, både godkjente lærebedrifter og bedrifter som ønsker å bli det»

Björn Bergman, markedsrådgiver, NAV Fredrikstad

Ta gjerne kontakt med Björn Bergman som er markedsrådgiver i NAV Fredrikstad, om du er interessert å vite mer.

Kontaktinfo:
bjorn.bergman@nav.no // tlf: 4542 8888

Regjeringen har nå lagt frem Handlingsplan for en sirkulær økonomi. – Sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klima- og miljømålene. Det kunne derfor være nyttig om noen fikk i oppdrag å utforme ulike scenarioer med hva som skal til av virkemidler for å nå målene i 2030, som sammen med ekspertgruppens rapport vil gi et grunnlag for å ta beslutninger om prioritering av virkemidler, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.

Tre år etter at den nasjonale strategien for sirkulær økonomi ble lansert, ble Handlingsplan for en sirkulær økonomi lagt frem den 14. mars, av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og næringsminister Jan Christian Vestre. Handlingsplanen er ganske kortsiktig og gjelder bare for perioden 2024-25.

– Det er ingen store overraskelser i planen, den inneholder mer en oppsummering av pågående aktiviteter, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.

Hun legger til at NCCEs medlemmer ikke har ventet på Regjeringens plan, men i stedet hele tiden har jobbet aktivt med å gjøre Norge mer sirkulært gjennom å utvikle innovative løsninger i nye sirkulære verdikjeder.

– Hvis Norge skal være et foregangsland innen sirkulær økonomi bør planen inneholde noe mer enn tiltakene i EU som Norge skal følge opp. Men samtidig er det positivt at Norge vil følge EU med tanke på utforming av regelverk, og at statlige FoUI-virkemidler og kapital innrettes mot sirkulærøkonomi og samarbeid, sier hun.

Ekspertgruppe

Regjeringen har nå oppnevnt en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet, og som skal levere en rapport innen april 2025. To av NCCEs medlemmer er representert i utvalget, Marit Aursand fra Sintef og Thomas Hartnik fra NIBIO.

– Det er positivt at to av NCCEs medlemmer er representert i ekspertgruppen oppnevnt av regjeringen, og som skal gjøre en helhetlig vurdering av virkemidler som fremmer sirkulær aktivitet. Det blir interessant å høre hva som kommer ut av deres rapport i april 2025, forhåpentligvis konkrete tiltak og en tidshorisont på dette, sier Tina Wågønes.

Selv om NCCEs medlemmer konstant har drevet – og driver – den sirkulære utviklingen videre, hadde mange håpet på en mer konkret handlingsplan. Hvis ekspertgruppen hadde blitt nedsatt allerede da strategien kom i 2021, kunne resultatet av arbeidet i gruppen dannet grunnlag for handlingsplanen nå.

Les også: NCCE-medlemmer: Kom med innspill om handlingsplanen

Se handlingsplanen her

Stein Dietrichson startet Re-Turn AS i 1998, og bedriften er i dag ledende på fagkompetanse innenfor plast. Nå er Dietrichson og Re-Turn sentrale i et nytt prosjekt som skal utvikle nye, sirkulære verdikjeder rundt gjenvinning av plast i Norge. – Plasten er en ressurs og den bør omdannes til noe fornuftig her i Norge i stedet for å bli eksportert, sier Dietrichson.

Re-Turn, som holder til i Fredrikstad, har et velutstyrt laboratorium og har spesialisert seg på laboratorietjenester, konsulentoppdrag og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien i inn- og utland.

Historien om bedriften startet like før årtusenskiftet.

– Re-Turn ble etablert i 1998 for å lage en opptenningsbrikett som skulle bestå av bæreposeplast og treflis. Produktet het Re-Flame, og vi har gjort mange undersøkelser som viser at det er mindre farlig å brenne bærepose-plast enn det er å brenne ved og en rekke andre materialer. Mange tror imidlertid at det er farlig å brenne all plast, men et par av de vanligste plastmaterialene brenner meget rent, sier Stein Dietrichson.

Maling for skip

Han ble utdannet plastingeniør i 1973 i Østerrike. Interessen for plast var ikke tilfeldig med en far som var sjef på Norges første plastfabrikk NTP og en bestefar som var teknisk direktør på Helly Hansen, og som fant opp moderne regnklær.

Dietrichson jobbet i mange forskjellige firmaer før han startet for seg selv.

– I en alder av 53 år begynte jeg for fullt for meg selv i Re-Turn. Tennbrikettene ble lagt i skuffen, men vi jobbet videre med andre produkter. En gammel bekjent var spesialist på maling teknologi, så vi begynte å utvikle «Advanced Marine Coatings» (AMC), med nanomodifisert maling for skip. Samtidig fikk vi en del spennende oppdrag for offshore-sektoren, og etter hvert prosjekter med vindmøller. Parallelt gjennomførte vi en god del forskning, og beveget oss hele tiden i retning av mer miljøvennlig plast, nanoteknologi-lim og kompositter.

Ledende på plast-kompetanse

Grønne valg har vært en sentral del av Re-Turn hele tiden. Og de var tidlig ute med det meste.

– Mesteparten av det vi har drevet med har vi vært ti år for tidlig ute med. Timing har aldri vært min sterke side, smiler han.

Kjernevirksomheten i Re-Turn er i dag produksjon av epoksy-systemer for maling, lim til byggevareindustri og småbåter mm. I tillegg har bedriften de siste 20 årene bygget opp et moderne laboratorium for testing av belegg, kompositter og termoplaster. Til sammen er seks personer ansatt i Norge, mens en jobber fra Stockholm.

– I den store sammenhengen er vi en mygg, men samtidig er vi et av de ledende kompetansefirmaene innenfor plast i Norge i dag. Laboratoriet vårt er ikke stort, men det er funksjonelt og kan konkurrere prismessig, sier han.

Nytt prosjekt

Gjennom årene har selskapet og Stein Dietrichson vært involvert i mange prosjekter og løsninger for resirkulering av polymere-materialer, inkludert innblanding av biobaserte materialer. Nå er han fagansvarlig for det nystartede prosjektet Thermo Plastics Circle – TPC. Prosjektet skal blant annet undersøke monoplast avfallsstrømmer og finne samarbeids- og logistikkløsninger for disse. Det skal også kartlegge hvordan lukt fra plastsøppel kan reduseres og optimalisere egenskaper ved den resirkulerte plasten, slik at plastprodusentene ikke opplever produksjonsstans og reklamasjoner.

Prosjektet er støttet av Handelens Miljøfond og Innovasjon Norge. Prosjektet eies og ledes av Norsk senter for Sirkulær Økonomi NCCE og i tillegg til Re-Turn og søsterselskapet Nordic Polymer & Processing Technology (NP&PT) er Borg Plast- Net (BPN), Beform, Bewi og Rotostøp med i prosjektet.

Les mer om prosjektet her.

I dag går det meste av gjenvinnbar plast i Norge til eksport eller direkte til forbrenning. Omtrent syv prosent blir igjen til resirkulering i Norge.

– Vi tenker så kortsiktig i Norge at vi sender all plasten ut av landet. Plasten er en ressurs og den kan omdannes til noe fornuftig i Norge. Når oljeproduksjonen blir nedtrappet må vi alle bruke resirkulert plast, og da må vi kunne gjøre dette i Norge. Vi må slippe å importere plast som er resirkulert av plasten vi selv har levert, sier Stein Dietrichson.

Vil ta vare på ressursene

– Det viktigste med prosjektet er å finne ut hvordan disse ressursene kan tas vare på. Jeg besøkte nettopp et sykehus i Oslo hvor de sier at de har fått garanti for alle plastkannene de sender fra seg blir resirkulert. Men de blir ikke resirkulert i Norge, sier han.

– Myndighetene har sagt at vi har så lite plastvolum i Norge at vi heller eksporterer det som et problem i stedet for å bruke det som en ressurs. Vi genererer mer enn 120.000 tonn plastavfall bare fra emballasje i året i Norge. Hvis myndighetene hadde ønsket det, kunne vi fint ha laget et resirkuleringsanlegg. Men økonomien i det å resirkulere plast er vanskelig. Det er dyrere å resirkulere enn å bruke jomfruelig plast, sier han.

Alle deltakerne har store forventninger til prosjektet.

– I Re-Turn og NP&PT har vi jobbet med dette i mage år, og har hatt noen forprosjekter. Og prosjektet bygger på en solid plattform av erfaringene og den kompetansen vi tilegnet oss. Nå får vi også den nye kompetansen som vi trenger. Vi tror både norsk plastindustri og brukere av plast vil få nytte av dette, sier han.

– Med kompetanse og fornuft kan plast leve evig. Det gjelder bare å se mulighetene, fastslår han.

Gir vindmølleblader nytt liv

Også utenfor Re-Turn har Dietrichson spennende prosjekter på gang. Sammen med en tidligere kollega har han blant annet jobbet med å lage terrassebord av treflis og plast. Da det viste seg at Norske Skog Saugbrugs jobbet med noe lignende, ble de to fagkonsulenter for dem.

Et annet pilotprosjekt er å sage opp vindmølleblader for å omdanne til lastbærende byggematerialer. Sammen med Pål Francis Hansen og tre andre har han startet Wingbeam AS.

– Vindmøllevingene lever ikke lenge. De eldre, små turbinene tas ned etter 10-15 år, mens de nye som settes opp nå varer i ca. 25 år. Vindmøllebladene er meget sterke siden de skal stå imot mye vær og stormer. Når de tas ned så har de til i dag ikke hatt noen fornuftige anvendelsesområder med større volumer, sier han.

 Vindmøllebladene er laget av epoksy eller polyester forsterket med glassfiber og karbonfiber og inneholder mange verdifulle materialer i tillegg til plast, blant annet kobber og syrefast stål

– De materialene vi skal ta ut kan brukes i miljøer hvor det er mye korrosjon: Der stål vil ruste eller tre vil råtne. På den måten kan disse materialene fra vindmøllene brukes i alt fra brygger til pæler, og i anvendelser i oppdrettsanlegg, i bjelker og andre lastbærende konstruksjoner. Det kan erstatte stålbjelker og limtrebjelker. Vi har 3-4 patenter som er under utarbeidelse og dette har blitt veldig spennende, sier han.

Støtter NCCE

Han var også sentral da NCCE ble grunnlagt.

– Jeg sto på talerstolen på Øra-konferansen for en del år siden og avsluttet mitt innlegg med at det var på tide at vi lager et senter for sirkulærøkonomi i Fredrikstad. Etterpå hadde vi en del møter og fikk til den første finansieringen slik at vi kunne starte opp. Vi støtter opp om NCCE og ser det som viktig at det er noen som satser på sirkulær økonomi, sier Dietrichson som også var initiativtager til Borg Plast Nett for 20 år siden.

– Har du noen gode råd til andre som har en god ide innenfor sirkulær økonomi og vil starte opp?

– Det er viktig å tenke volum og stort, men å begynne forsiktig når finansieringen er på plass. De to første årene vil man helt sikkert ikke tjene penger. Jeg vil også anbefale å samarbeide med NCCE. Å melde seg inn for å få råd og hjelp, avslutter Stein Dietrichson.

Følg Re-Turn her:

Nettside

LinkedIn

Facebook