På bildet: Øyvind Frebrich, daglig leder i Metallco Kabel og Jon Hermansen, prosjektleder NCCE,
foran kablene som er klare for gjenvinning. (Foto: Lars-Chr. Lofstad/Fredriksstad Blad)

Plast fra gamle kabler går i dag til deponi. Kan vi unngå dette, og hva kan vi eventuelt
bruke denne plasten til? Kan den få ny nytte i et sirkulært kretsløp?

NCCE har nylig gjennomført et prosjekt for firmaet Metallco Kabel AS som holder til på Øra Industriområde utenfor Fredrikstad. Bedriften gjenvinner metall fra gamle kabler, men sitter igjen med en betydelig fraksjon plast etter at metallet er tatt ut. Prosjektet hadde til hensikt å kartlegge om plastmaterialet potensielt kan benyttes til andre formål enn å leveres til deponi, noe som er en dårlig løsning ut fra et sirkulærøkonomisk synspunkt. Dessuten koster det bedriften betydelige beløp hvert år.

Plastens bestanddeler

Noe av det første som ble gjort var å kartlegge hvilke materialer fraksjonen av plastmaterialer besto av, og om den kunne omgjøres til et støpbart materiale. Målet var da å kunne bruke plastmaterialet i nye produkter gjennom samarbeid med andre bedrifter. Funn fra testene var at plasten hadde en stor andel var PVC, samt innhold av stoffer som bromerte flammehemmere og bly.

Nye produkter?

Tilsvarende prosjekter, gjennomført i henholdsvis Danmark og Sverige, har vist at det er gjort flere
forsøk på å omarbeide kabelplast til produkter som eksempelvis terrasseplanker, støyskjermer, blomsterpotter med mere. Det har vist seg mulig å gjenvinne materialet som en ressurs, men plastens innhold av PVC m.m. har vært et gjentagende problem.

Fra plast til syngass og kull

Underveis i prosjektperioden ble også pyrolyse testet. Dette er forbrenning av materialet uten oksygen, til fremstilling av nye produkter – syngass og kull. Dette viste seg å være det mest nærliggende og kanskje også den mest økonomiske og den beste prosessen for gjenvinningen av denne fraksjonen.

Veien videre

Prosjektet viste grunnlag for å gå videre med pyrolyse, samt at det parallellt vil jobbes med å omdanne deler av fraksjonen til støpbare materialer. Det vil kreve betydelige ressurser og investeringer for å få på plass sortering, men trolig gi økonomisk gevinst på sikt. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

Metallco Kabel AS er et selskap i gjenvinningskonsernet Metallco som tar i mot alle typer jern, metaller og kabler fra både private og bedrifter. Konsernet har lang erfaring i gjenvinning av jern og metaller. Metallene bearbeides slik at de blir til rene råvarer som igjen kan brukes som råvarer i industrien. Etterhvert har de også utviklet sine tjenester til å omfatte mottak av vrakbiler og EE-avfall.

Metallco Kabel tar sikte på å gjenvinne mer enn 18000 tonn kabel årlig, hvorav 6000-8000 tonn er plast (bindings- og isoleringsmateriale). Plasten separeres fra metalldelen i kablene og det jobbes med å finne ny nytte for denne fraksjonen.

Read more: www.metallco.com

Medlem: Scandi Energy AS

Scandi Energy leverer anlegg som kan gassifisere både tørt og vått organisk avfall, og jobber med en ny type gassifiseringsteknologi, som varmer opp avfall til høye temperaturer uten oksygen. Det er en lukket prosess uten avgasser, der resultatet er en energirik gass og biokull som binder både karbon og tungmetaller.

Firmaet har jobbet med og utviklet teknologien i 10-15 år, og har nå inngått sine første større kontrakter og levert sitt første anlegg.

Som et ledd i den sirkulære økonomien er det svært nyttig å kunne bruke restprodukter som i dag går til deponi, til å produsere nye produkter.

Pyrolyse/gassifisering kan være et alternativ hvor restprodukter/avfall kan være råstoff for prosessen som vil produsere biokull og syngass. Gassifiseringsteknologien bidrar til større energiutbytte og lavere investeringer enn alternativene.

NCCE fikk etter søknad et tilsagn på kr 750.000 fra Fredrikstad Kommunes næringsfond i oktober 2019 (https://ncce.no/pilotanlegg-for-pyrolyse-gassifisering/), hvorav 500.000 var satt til å komme i gang med etablering av et pilotanlegg for pyrolyse/gassifisering. Pilotanlegget var planlagt etablert på Øra, men etter omfattende arbeid med å finne lokasjon på Øra, uten napp, gikk NCCE videre med en mulighet for å leie et lokale hos Smelteverket Eiendom på Hafslund. Dette ligger i Sarpsborg.

Vedtaket som ble fattet i oktober i fjor, sa at anlegget skulle plasseres på Øra. Vi meddelte derfor næringsavdelingen i Fredrikstad kommune om det negative utfallet blant Øra-bedrifter, samtidig som at det var mulig med etablering ved Smelteverket i Sarpsborg. Dette resulterte i at det ble nødvendig å løfte saken til politisk vurdering en gang til. Det ble gjort i Formannskapet torsdag 2. april, som vedtok følgende:

1. Vedtak om støtte fra Smart- og næringsfondet til Norsk Senter for Sirkulær Økonomi på 250.000 kroner til etablering av et Katapultsenter i Fredrikstad gjentas.
2. Støtte til Norsk Senter for Sirkulær Økonomi på 500.000 kroner til etablering av en pilotinstallasjon for pyrolyse innvilges ikke. Industrien oppfordres til å gjøre mer for å finne plass til anlegget på Øra industriområde, og inviteres til å søke på nytt når dette er på plass.

Vi er derfor nå i en situasjon hvor kjøp, montering, opplæring og igangsetting av pilotanlegget ikke er fullfinansiert.
Videre arbeid med å få pilotanlegget finansiert vil fortsette, og vi er interessert i å snakke med alle som kan bidra til en løsning.

Ved ønske om ytterligere opplysninger om finansiering, plassbehov og ideen med hele prosjektet, ta kontakt med styrets leder Tor Prøitz, tel 90 58 47 76 eller mail tp@obrad.no

NSSØ/NCCE får kr 500.000 av Fredrikstad Kommunes næringsfond til bygging og drift av pilotanlegg for pyrolyse/gassifisering

Det er stort fokus på reduksjon av restprodukter bl.a. for å redusere mengden avfall til deponi. Dette gjelder både farlig og ufarlig avfall. Mange bedrifter i nedre Glomma har utfordringer med restprodukter som de ikke kan benytte i sin egne produksjon.

Som et ledd i den sirkulære økonomien er det svært nyttig å kunne bruke restprodukter som i dag går til deponi, til å produsere nye produkter. Pyrolyse/gassifisering kan være et alternativ hvor restprodukter/avfall kan være råstoff for prosessen som vil produsere biokull og syngass. Anvendelsesmulighetene for de nye produktene er mange og vil kunne være grunnlag for etablering av ny industri.

Scandi Energy AS og NSSØ/NCCE er klar for å gå til anskaffelse av et pilotanlegg med kapasitet 150 kg pr time for å teste ut prinsippet og for å teste hvilke restprodukter som kan utfylle hverandre som råstoff for prosessen.
Det arbeides i disse dager med å finne et egnet lokale for pilotanlegget som trenger opp til 200 m2. Det vil også bli etablert et selskap som skal eie anlegget og drifte det.

En spennende satsing med et stort potensiale for ny industri hvor prosessutvikler Scandi Energy, Fredrikstad Kommune og NSSØ/NCCE går sammen med resten av industrien i nedre Glomma for nye og innovative løsninger.

I juni kom glad-nyheten om at Oslofjordfondet hadde tildelt FREVAR KF 3 954 000 til prosjektet Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose. 

Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi gjennom at bedrifter/virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter.

Prosjektet skal se på utvikling og realisering av løsninger for industriell symbiose basert på kunnskap som grunnlag for innovasjon både innenfor de enkelte bedriftene som er involverte, og gjennom nettverk mellom bedriftene. I tillegg til FREVAR er Østfoldforskning, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NSSØ), Borg Havn IKS, Kronos Titan AS, Metallco Stene AS, Fredrikstad kommune, LCA.no AS, Eyde-klyngen samt flere andre bedrifter på Øra Industriområde involvert.

Sirkulær økonomi i praksis på Øra Industriområde

FREVAR KF eier og driver Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering. Anlegget er lokalisert på Øra Industriområde (ca 2000 da) – et område hvor mer enn 2900 mennesker jobber. På Øra finner vi en rekke bedrifter som jobber med gjenvinning av materialer og energi, flere produksjonsbedrifter, logistikknæring og kompetansebasert næring m.fl.. Her har det i en årrekke vært fokus på god utnyttelse av ressurser gjennom ulike samarbeidskonstellasjoner. Et hyppig nevnt eksempel er samarbeidet mellom FREVAR KF, Kronos Titan, Kemira Chemicals og bøndene i Rakkestad. Kildesortert avfall som energigjenvinnes på FREVAR til damp som Kronos Titan benytter. Kronos Titan får et restprodukt av sin produksjon som kalles «jernsulfat» som benyttes til vannrensing i avløpsrenseanlegg, men også som råvare til Kemira Chemicals. Kemira foredler jernsulfatet til ett nytt produkt som kalles «jernklorid» som FREVAR benytter til avløpsrensing. Slammet fra rensingen er utgangspunkt for biogassen og velegnet som jordforbedringsmiddel for bøndene i Rakkestad benytter seg av. Dette er sirkulærøkonomi i praksis. Se video:

Industriell symbiose – mange muligheter

Gjennom utvikling og realisering av løsninger for industriell symbiose vil prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» forsterke utviklingen på Øra og sikre optimal ressursutnyttelse. Det vil legges stor vekt på å utvikle gode modeller for næringsutvikling basert på samhandling mellom privat og offentlig virksomhet og forskningsmiljøer.

Formidling av resultater fra prosjektet vil skje løpende her på Norsk Senter for Sirkulær Økonomi sine nettsider www.ncce.no/industriell-symbiose. Prosjektet vil også presenteres på årets Ørakonferanse 26. september:

Ørakonferansen er et forum for erfaringsutveksling og nettverksbygging, og en scene for interessante foredrag relatert til Øra industriområde. Konferansen samler industriaktører på Øra/Østfold/Norge, leverandører, konsulenter, politikere med flere. Konferansen startet opp i 2013, og samler opp mot 200 deltakere.

Ørakonferansen 2019 from Khloden Kunstmateriell on Vimeo.

For påmelding og mer info besøk:
https://fredrikstad-nf.no/events/orakonferansen-2019/

Sirkel består av selskapene Sirkel Glass AS og Sirkel Materialgjenvinning AS. Selskapet mottar glass- og metallemballasje fra kommuner i hele Norge, til gjenvinningsanlegget på Onsøy utenfor Fredrikstad. 100% blir sendt til materialgjenvinning, og gjenoppstår som verdifullt råmateriale for helt nye produkter.

Sirkulærøkonomi og gjenvinning

Sirkel har som hovedformål å legge til rette for at all glass- og metallemballasje i Norge blir innsamlet og videre-prosessert på en bærekraftig måte. Å produsere ferdig glass og metall er energikrevende, men til gjengjeld kan materialene gjenbrukes i det uendelige. 75% av all aluminium produsert siden 1886, er fortsatt i bruk, og 90% av alt glass som produseres, kan gjenvinnes.

Glass og metall er gode råvarer som kan brukes og skapes om til noe nytt, uendelig mange ganger. Hermetikkbokser blir ikke bare til ny emballasje, men også sykler, aluminiumsfolie og verktøy. Glass blir til ny glassemballasje og bygningsmateriale Glasopor.