På bildet: De innsamlede fiskekassene blir vasket, sortert etter farge og så sendt til Biobe hvor de blir kvernet til granulat, og siden støpt om til takplater som skal danne taket på katedralen. (Foto: Privat)

Håpets katedral retter fokus mot en av våre tids største miljøutfordringer, forurensing av verdenshavene. Basert på samarbeid og dugnad skal de bygge en katedral i tre, med et tak laget av plast som er samlet inn langs strendene i Norge og Sverige.

Skaper globalt engasjement

– Håpets katedral materialiserer håp, samhold, dugnad og samarbeid på tvers av alder, nasjonalitet og tro», sier Solveig Egeland, kunstnerisk og visjonær leder for Håpets katedral. Sammen med Anne Skauen, prosjektleder for Håpets katedral, skaper Egeland globalt engasjement og et bredt samarbeid, for å sette fokus på hvilket stort problem marin forsøpling er.

Samarbeidspartnere og ambassadører

Prosjektet mobiliserer mennesker mot ødeleggelsen i havet og øker bevisstheten rundt hvordan vi sammen kan skape en bærekraftig framtid. Initiativet til å reise Håpets katedral kom fra Borg bispedømmeråd. Med seg på laget har de fått med blant annet WWF, Ytre Hvaler Nasjonalpark, Norsk Interreligiøst Klimanettverk, Dialogforum Østfold, Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Kavlifondet og HKH Kronprinsesse Mette Marit.

I tillegg til gode samarbeidspartnere og ambassadører har de fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, og FN ønsker et samarbeid fordi prosjektet har en viktig symbolsk effekt internasjonalt.

Katedralen bygges i tre og plast

Katedralen bygges på en 120m2 stor pram av tre. Reisverket i solid tre er inspirert av de norske stavkirkene. Åtte trær danner det indre rom. Den tradisjonelle katedralen i tre, krones med et nyskapende tak i plast. Her skal plast fra havet, samlet inn gjennom strandryddedugnader, slippe lyset inn gjennom et enormt kunstverk.

Basert på dugnad

Troen på styrken i å være mange om felles mål og verdier står sterkt i prosjektet. I tillegg til selve byggingen har frivillige bidratt med alt fra å samle plast fra strandryddinger, vaske og kverne plast, holde foredrag, stå på stand, bake kaker og lage mat, samt gjøre kjøreoppdrag.

FNs bærekraftsmål

Håpets katedral har valgt bærekraftsmålene nr. 14 «Livet under vann» og mål nr. 17 «Samarbeid om å nå målene» som innramming for prosjektet. – For å bidra til at vi lykkes med FNs bærekraftsmål har prosjektet etablert nye og sterke partnerskap mellom aktører fra myndigheter, næringsliv og samfunnet for å få økt kunnskap, nye løsninger og nye produkter, sier Egeland.

Plast fra havet blir til takplater

Prosjektet favner bredt, med mange delprosjekter og tema, hvor det sirkulære aspektet med gjenvinning av havplast til taket på katedralen, står sentralt. Åtte tonn havplast fra 10 kystkommuner i Norge og Sverige skal bli til det 300 kvadratmeter store plasttaket over Håpets katedral. Til takplatene har valget falt på bruk av plasten fra fiskekasser, som er funnet best egnet. – Kassene vi har samlet inn vaskes så i en vaskehall med høytrykksspyler og sorteres etter farge, sier Skauen, – så fraktes de videre til plastfabrikken Biobe hvor de så kvernes til granulat. Nå er det mange hundre kilo med plastgranulat som ligger og venter på å støpes om til takplater.

5.000 fargerike takplater

Takplatenes form er designet av Solveig sammen med byggeleder Andreas Pagander, basert på tradisjonelle byggeteknikker, ikke ulikt den man finner på stavkirkene. Støpeformen som skal brukes til å sprøytestøpe den granulerte plasten, er laget av Biobe lokalt. De bygger et nytt støpeverktøy til Håpets katedral basert på deler de har fra før, for å holde kostnadene nede.

Samarbeid med plastbransjen

– Vi er veldig takknemlig for hjelpen fra Biobe og Jon Hermansen. Jon kom med mange gode innspill og veiledning i en tidlig fase og lukket døren helt opp for et samarbeid, sier Egeland og Skauen. Også Stein Dietrichson i Re-Organic har bidratt med innsikt og veiledning i arbeidet med plasttaket. Re-Turn og Mikael Nordeng har videre gjennomført flere tester i laboratoriet for å avklare kvalitet på den plasten som er samlet inn. Tett og godt samarbeid med de lokale firmaene har vært helt avgjørende i den viktige testfasen, og det har vært mange møter med næringslivet, før de ble formelle samarbeidspartnere. Gjennom å bli godt kjent med hverandre har man klart å komme frem til nye, innovative løsninger.

«Håpets katedral er fundamentert og bygget på samarbeid og tradisjonellt håndtverk, samtidig som det innovative taket har skapt samarbeid og innovasjon lokalt» – sier Skauen. -Nå gleder vi oss skikkelig til å begynne på det helt nye – å gjøre noe som ingen andre har gjort før!»

Veien videre

– Når katedralen er ferdig skal den reise rundt i verden. Det er ikke bestemt hvor den skal ha hjemmehavn ennå. Håpets katedral er allerede invitert til Gøteborg og Oslo Havn, som en del av museene på Bygdøy, avslutter Skauen.

Read more: www.hapetskatedral.no

På bildet: Østfoldforskning-familien (Foto: Nora Homleid)

Østfoldforskning AS er et nasjonalt forskningsinstitutt og Norges største fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for miljødokumentasjon og miljøinnovasjon.

Østfoldforskning har gjennom mange år bidratt til kunnskap for en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom nyskaping og innovasjon. Instituttet jobber med anvendt forskning og utvikling innenfor energi- og avfallsressurser, mat og emballasje, bygg, anlegg og eiendom, møbler og tekstiler og nettverksbasert innovasjon.

Forskningsinstituttet ble opprettet i 1988 innenfor miljøforskning, og feiret sitt 30-års jubileum i forfjor. Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen, instituttets første ansatte, forteller hvordan Østfoldforskning i over 30 år har jobbet med sirkulærøkonomi gjenom hele verdikjeden og på tvers av mange områder.

Forebyggende miljøvern

– Vi så tidlig at vi kunne være med å bidra til en modernisering av miljøarbeidet i industri og næringsliv. Særlig ved å flytte fokus fra en kontrollbasert tilnærming og «end of pipe» – løsning, hvor man jobber med å kontrollere og minimere forurensningen når den allerede har skjedd, for eksempel ved hjelp av renseanlegg, sier Hanssen.

Instituttet ønsket å jobbe med en mer forebyggende miljøstrategi. – Vi begynte å se inn i bedriften,
vi så på organisering av arbeidsprosesser, planlegging og bruk av råvarer. Vi var tidlig ute med å jobbe med renere teknologi og avfallsminimering, for å unngå at forurensning og avfall i det hele tatt oppstår, sier Hanssen og legger til:

– Fokus ble flyttet til bedre utnyttelse av ressursene, mindre forurensning og avfall, gjennom interne tiltak.

Dette førte raskt til et samarbeid med myndighetene og etableringen av et program for renere teknologi og avfallsminimering i Norge, hvor bedriftene fikk tilgang på kompetanse samt midler fra miljøverndepartementet, for å snu arbeidet sitt.

Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsanalyser (LCA)

Deretter begynte instituttet med analyse av miljøprestasjonen til produkter og tjenester, hvor energi- og materialforbruket, avfall og forurensninger til miljøet identifiseres, og hvor konsekvensene av dette analyseres.

– Sirkulærøkonomi i et verdikjedeperspektiv er viktig slik at vi ikke flytter problemene oppover eller nedover i verdikjedene, fra en type miljøbelastning til en annen, sier Hanssen, som også jobber deltid som professor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) med fornybar energi og sirkulær økonomi.

Den største miljøbelastningen ligger ofte oppstrøms, på valg av materialer og leverandører – når man har ressurser ut av naturen og produserer komponentene, for eksempel ny aluminium og nytt stål. Instituttet har arbeidet mye med å se på miljønytten av bruk av resirkulert materiale.

Deler informasjon og innsikt

I forlengelse av arbeidet med å utvikle miljødokumentasjon og miljøanalyser for produkter og tjenester har Østfoldforskning etablert et senter for miljødokumentasjon. NorEnviro – nasjonalt senter for miljø- og ressursdata, systematiserer og tilgjengeliggjør datamaterialet som Østfoldforskning har samlet inn fra prosjekter sammen med industri og næringsliv gjennom 30 år. NMBU er hovedsamarbeidspartner og arbeidet finansieres av Viken fylkeskommune og Fredrikstad kommune, som de to største eierne i Østfoldforskning.

Industrial symbiosis

Instituttet ønsket å videreutvikle arbeidet enda et skritt, ved å involvere et nettverk av mange bedrifter som kunne samhandle og dele på og utnytte ressursene mer effektivt, og har startet industriell symbiose prosjekt blant annet på Øra og Borregaard (les mer her).

Samarbeid med Borregaard

Østfoldforskning har jobbet tett med Borregaard i over 10 år, og gjennomført en lang rekke analyser for bedriften, bl.a. gjennom det store EU-prosjektet Exilva. Det er utarbeidet miljødokumentasjon (EPD – Environmental Product Declaration) på alle produktene til Borregaard, samt utarbeidet klimaregnskap for virksomheten, og sirkulærøkonomi er en naturlig del av hele Borregaards virke.

Formidling mot forbruker

Østfoldforskning jobber normalt ikke så mye direkte mot forbrukere, men innenfor matsvinn er det gjort mye formidlingsarbeid de siste 10 årene. Gjennom tre tiår har Østfoldforskning bidratt til overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi gjennom samarbeid, innovasjon og formidling til bedrifter, hele bransjer, det offentlige og forbrukere.

For mer informasjon, besøk: www.ostfoldforskning.no

På bildene: Bildene over viser prosjektets arbeid. (Foto: Batteriretur)

Batteriretur ser på muligheten for å tappe brukte batterier for restenergi og lagre dette for ny bruk, gjennom et prosjekt støttet av Innovasjon Norge.

In 2018, NCCE was engaged by AS Batteriretur to follow the development of a project focusing on the discharge, charging and distribution of residual energy. The project has been supported by Innovation Norway's Environmental Technology Scheme.

Safety

Alle litium-ionbatterier har en restenergi som av sikkerhetsmessige årsaker må utlades under spesielle forhold. Batteriretur sikrer at brukte batterier blir behandlet på forskriftsmessig måte  og resirkulert slik at energien som fortsatt er i batteriene, kan bli tatt vare på og brukt på annen måte.

Discharging lithium-ion batteries is necessary for safety reasons. Even with a low voltage in the battery, heat generation can occur with the dangers it can entail. The batteries that are removed from a car are taken apart into different parts and sorted for recycling. The actual modules that make up the battery are also stripped and discharged. Once that is done, the modules are exported for further destruction as well as recycling of the various metals that the modules are made of.

Reduced time for discharge

Mengden energi er også av stor betydning. AS Batteriretur har gjennom forprosjektet klart å redusere tiden for utlading betydelig. Samtidig har de utviklet utstyr som overfører den utladede energien til direkte bruk for lys og varme eller for lagring på friske og gjerne brukte batterier. I den sammenheng er det levert ”batteriracks” til solcelleanlegget som Borg Havn har utbygget på Øra.

Veien videre

Forprosjektet nærmer seg slutten og arbeidet gir grobunn for ytterligere vekst i en ny verden som denne type batterier har gitt. AS Batteriretur bidrar til en ønsket utvikling med stor positiv påvirkning for miljø og klima.

Read more: www.batteriretur.no

Ole Petter Finess, eier og daglig leder hos Finess Smart-rådgivning, bistår offentlige virksomheter og private aktører med: rådgivning- og konsulenttjenester innen prosjekt- og prosessledelse, bærekraftig og smart by- og næringsutvikling, strategiutvikling for alle typer virksomheter, myndighetskontakt, interimledelse.

Som privatperson påtar Finess seg også styreverv.

På bildet: Tor Prøitz

Østfold Bedriftsrådgivning (ØBR), etablert av Tor Prøitz i 2001, tilbyr næringslivet kapasitet og kompetanse innen  strategi, økonomi og ledelse på styrenivå. Tor sin tunge kompetanse fra arbeid både i kommunalpolitikken og i fylkespolitikken, skaper verdi i mange av oppdragene.  Som arbeidende pensjonist er Tor alltid åpen for tanker, ideer og  diskusjoner med bedriftsledere og lokalt næringsliv.

Tor er styreleder i NCCE og er glad for at bedriftene og næringslivet ellers, tar positivt imot det arbeidet NCCE gjør med den sirkulære økonomien. Dette er viktig for industriens mulighet for økt vekst i Norge.

På bildet: Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg på Øra (Foto: Felix Ellingsrud)

Kvitebjørn Bio-El AS er et moderne brenselsfleksibelt anlegg med høy miljøstandard lokalisert på Øra i Fredrikstad.

Sluttbehandling av avfall er en tjeneste, dvs. selskapet selger sin anleggskapasitet, 55.000 tonn avfall per år, til markedet. Restavfallet som benyttes til forbrenning har vært gjennom en forbehandling der materialer som kan resirkuleres er tatt ut. Per i dag kommer mer enn 2/3 av avfallet fra UK i en effektiv logistikk, over Borg Havn. UK har underskudd på moderne behandlingskapasitet og energien i restavfallet kan dermed komme den lokale industrien i Fredrikstad til gode.

Anleggets kapasitet er en årlig energileveranse på 170 GWh termisk energi fordelt mellom:

• Fjernvarme: bidrar til grønn energiforsyning til Fredrikstad by, gjennom varmt vann til fjernvarmenettet.

• Industridamp: til bruk i produksjon for den lokale industrien via dampledning eid av FREVAR. Dette sikrer lokale arbeidsplasser og en konkurransedyktig industri. Industrikunder på Øra: Denofa, Kronos Titan, Reichold, Kemira Chemicals.

• Elektrisitet: produksjon av strøm via egen turbin/generator. Strømmen leveres på nettet.

Kvitebjørn Bio-El sitt anlegg er samlokalisert med FREVAR i Fredrikstad, som drifter og vedlikeholder anlegget gjennom et velfungerende samarbeid, basert på langsiktige avtaler. Anlegget og driften er regulert gjennom strenge miljøkrav, og har et omfattende rense– og målesystem.

Sirkulerende fluidisert sand

Tester bruk av resirkulert sand fremfor “ny” sand.

I tillegg til kompetente lokale medarbeidere, er det behov for bl.a. ulike typer kjemikalier, service og vedlikeholdstjenester samt sand til bruk i ovnskammeret, for å drifte anlegget til Kvitebjørn Bio-El. Anlegget bruker årlig ca. 1600 tonn jomfruelig sand hentet fra Baskarp, Sverige. Sanden brukes som bed-materiale i forbrenningsovnen, som er basert på sirkulerende fluidisert bed-teknologi, og sørger for høy forbrenningseffektivitet.

Sanden resirkuleres ved sikting av asken, men mye blir borte underveis i prosessen og gir utfordringer med agglomerering (sintring) og slitasje på utstyr. Enkelte flisforbrenningsanlegg (boblende fluidisert bed) i Finland tester i dag slagg fra jernverksovner som fluidiseringsmateriale, med gode resultater. Nå vil Kvitebjørn Bio-El teste om den samme prosessen vil fungere for sirkulerende fluidisert bed-anlegg. Dersom dette er vellykket, er hypotesen at ved å benytte dette avfallsstoffet som råstoff i forbrenningsanlegget, vil man kunne redusere det årlige forbruket av sand til ca. 600 tonn og årlig spare naturen for utvinning av 1000 tonn jomfruelig sand, samt redusere CO2-utslipp fra transporten.

My An Thi Nguyen sin masteroppgave undersøker nettopp dette:
– Det å få ta del i dette testprosjektet er veldig lærerikt og har gitt innsikt i en spennende type teknologi og forståelse av hvordan forbrenning med energigjenvinning er en del av løsningen for å oppnå en sirkulær økonomi, sier An Nguyen.

På bildet: FREVAR’s energigjenvinningsanlegg på Øra (Foto: Privat)

FREVAR beskytter og bevarer miljøet og utvikler og driver samfunnsansvarlig forretningsdrift, sier direktør Fredrik Hellstrøm.

FREVAR KF eier og driver Fredrikstad kommune sitt prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering. De er en viktig del av det sirkulære samarbeidet på Øra Industriområde.

FREVARs, og Fredrikstad kommunes aktiviteter har i mange år bidratt til den sirkulære økonomien. I tillegg er hele Øra industriområde å betrakte som et stort levende verksted for drift og utvikling av aktiviteter innen sirkulær økonomi. Et hyppig nevnt eksempel er det sirkulære samarbeidet mellom FREVAR KF, Kronos Titan, Kemira Chemicals og bøndene i Rakkestad.

Avfall som ressurs

Kildesortert avfall som energigjenvinnes på FREVAR blir til damp som Kronos Titan benytter. Kronos Titan får et restprodukt av sin produksjon som kalles «jernsulfat» som benyttes til vannrensing i avløpsrenseanlegg, men også som råvare til Kemira Chemicals. Kemira foredler jernsulfatet til et nytt produkt som kalles «jernklorid» som FREVAR benytter til avløpsrensing. Slammet fra rensingen er utgangspunkt for biogassen og velegnet som jordforbedringsmiddel, som bøndene i Rakkestad benytter seg av. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

FREVAR arbeider kontinuerlig med å skape nye og bedre løsninger innen energi-, vann-, avfall- og renovasjonstjenester.

”Driften av FREVAR sine anlegg er sentrale for den sirkulære økonomien i Fredrikstad kommune.”

Read more: www.frevar.no

Vi jobber med å kartlegge de sirkulære initiativene i Norden, sier Cynthia Reynolds, gründer og utvikler bak plattformen Circular Regions.

Samarbeid i Norden

– Å skape en bedre verden krever partnerskap, samarbeid og samstemming på tvers av ulike sektorer i samfunnet, sier Reynolds. Hun har lang erfaring med nettverk og nettverksledelse og har utviklet en plattform – en digital infrastruktur,for å lette samarbeidet mellom aktører i Norden. Plattformen bidrar til at regioner, kommuner, bedrifter og organisasjoner som implementerer sirkulære løsninger og innovative forretningsmodeller finner hverandre og kan dele og samarbeide om gode løsninger.

Verdiskapningspotensiale

Circular Regions er i dialog med ulike organisasjoner, bransjenettverk, kommuner og øvrig næringsliv og bidrar til lokal verdiskaping og arbeidsplasser i regioner i hele Norden gjennom fokus på samarbeid.

Les mer på www.circularoslo.com

På bildet: Pilot for pyrolyse (Foto: Scandi Energy)

NCCE bistår i etableringen av et nytt selskap som skal bygge og drifte et pilotanlegg for pyrolyse/gassifisering.

På et Sirkeltreff i 2018 presenterte NCCE prosjektet til Metallco Kabel som gikk ut på å finne ny nytte av restproduktet kabelplast. Scandi Energy AS, ved Toralf Ekelund, var til stedet på møtet og la frem pyrolyse som en mulig prosess for omdanning av plastfraksjonen til fullverdige produkter.

Testing av pyrolyse/gassifisering

Møtet resulterte i videre dialog rundt muligheten for å teste prosessen. Ekelund orienterte om deres anlegg i Tyrkia, og fikk med seg en prøve av kabelplasten for å teste ut denne.

Godt egnet

Resultat av testene viste at plasten var godt egnet til denne prosessen og Scandi Energy og NCCE, ved styreleder Tor Prøitz, begynte å se nærmere på en mulighet for å etablere et pyrolyseanlegg i Norge. Her med formål om å teste ulike restprodukter/restfraksjoner fra medlemsbedrifter i NCCE og andre for å redusere mengden avfall til deponi.

Pilot for pyrolyse

For å kunne danne grunnlag for en beslutning om anskaffelse av et anlegg tilpasset avfallsmengdene til en bedrift, eller flere bedrifter i fellesskap, er det viktig å teste over kortere og lengre tid. Et pilotanlegg ville derfor være veien å gå.

Søknad om støtte til pilotanlegg

Høsten 2019 søkte NCCE Fredrikstad Kommunes Smart- og næringfond til bygging og drift av pilotanlegg for pyrolyse, og fikk dette innvilget. Dessverre ble det utfordringer med å finne lokasjon i Fredrikstad som resulterte i ny behandling av søknaden og dessverre avslag. I ettertid har det tilkommet nye muligheter for lokasjon i Fredrikstad og det jobbes videre med saken.

Etablering av nytt selskap

End of Waste AS er etablert og vil anskaffe og drifte et pilotanlegg med kapasitet på ca 150 kg pr time. Pilotanlegget kan være installert og klar for drift 16-17 uker etter at lokasjon for anlegget, og finansieringen, kommer på plass.

På bildet: Øyvind Frebrich, daglig leder i Metallco Kabel og Jon Hermansen, prosjektleder NCCE,
foran kablene som er klare for gjenvinning. (Foto: Lars-Chr. Lofstad/Fredriksstad Blad)

Plast fra gamle kabler går i dag til deponi. Kan vi unngå dette, og hva kan vi eventuelt
bruke denne plasten til? Kan den få ny nytte i et sirkulært kretsløp?

NCCE har nylig gjennomført et prosjekt for firmaet Metallco Kabel AS som holder til på Øra Industriområde utenfor Fredrikstad. Bedriften gjenvinner metall fra gamle kabler, men sitter igjen med en betydelig fraksjon plast etter at metallet er tatt ut. Prosjektet hadde til hensikt å kartlegge om plastmaterialet potensielt kan benyttes til andre formål enn å leveres til deponi, noe som er en dårlig løsning ut fra et sirkulærøkonomisk synspunkt. Dessuten koster det bedriften betydelige beløp hvert år.

Plastens bestanddeler

Noe av det første som ble gjort var å kartlegge hvilke materialer fraksjonen av plastmaterialer besto av, og om den kunne omgjøres til et støpbart materiale. Målet var da å kunne bruke plastmaterialet i nye produkter gjennom samarbeid med andre bedrifter. Funn fra testene var at plasten hadde en stor andel var PVC, samt innhold av stoffer som bromerte flammehemmere og bly.

Nye produkter?

Tilsvarende prosjekter, gjennomført i henholdsvis Danmark og Sverige, har vist at det er gjort flere
forsøk på å omarbeide kabelplast til produkter som eksempelvis terrasseplanker, støyskjermer, blomsterpotter med mere. Det har vist seg mulig å gjenvinne materialet som en ressurs, men plastens innhold av PVC m.m. har vært et gjentagende problem.

Fra plast til syngass og kull

Underveis i prosjektperioden ble også pyrolyse testet. Dette er forbrenning av materialet uten oksygen, til fremstilling av nye produkter – syngass og kull. Dette viste seg å være det mest nærliggende og kanskje også den mest økonomiske og den beste prosessen for gjenvinningen av denne fraksjonen.

Veien videre

Prosjektet viste grunnlag for å gå videre med pyrolyse, samt at det parallellt vil jobbes med å omdanne deler av fraksjonen til støpbare materialer. Det vil kreve betydelige ressurser og investeringer for å få på plass sortering, men trolig gi økonomisk gevinst på sikt. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

Metallco Kabel AS er et selskap i gjenvinningskonsernet Metallco som tar i mot alle typer jern, metaller og kabler fra både private og bedrifter. Konsernet har lang erfaring i gjenvinning av jern og metaller. Metallene bearbeides slik at de blir til rene råvarer som igjen kan brukes som råvarer i industrien. Etterhvert har de også utviklet sine tjenester til å omfatte mottak av vrakbiler og EE-avfall.

Metallco Kabel tar sikte på å gjenvinne mer enn 18000 tonn kabel årlig, hvorav 6000-8000 tonn er plast (bindings- og isoleringsmateriale). Plasten separeres fra metalldelen i kablene og det jobbes med å finne ny nytte for denne fraksjonen.

Read more: www.metallco.com