sirkulærøkonomi - NCCE - Page 8
NCCE

Den sirkulære scenen onsdag 16. august i Arendalsuka! Denne dagen setter NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere sirkulærøkonomien på agendaen. Håpets Katedral ligger til kai i Kittelsbukt i Arendal, og vi har dette symbolsterke bygget hele onsdagen.

Les mer om Håpets Katedral her. Vi har lagt opp til et interaktivt konsept hvor alle inviteres til å se, høre og lære om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i praksis – og hva som skal til for at vi skal bli mer sirkulære i Norge.

Program på Den sirkulære scenen onsdag 16. august:

Klikk på titlene for å se arrangementene på Arendalsukas nettside. Der finner du også informasjon om hvem som deltar i de forskjellige sesjonene.

 

Kl. 07.00 – 08.00 Sirkeltrening

Velkommen til helsefremmende start på dagen med Aktive Fredrikstad – Global active City i Håpets Katedral hver morgen under Arendalsuka. Bli med på en felles treningsøkt kl 07-08 i den fargesterke katedralen. Her blir det mulighet for både yoga og styrketrening. Passer for alle. Den beste starten på dagen. Litt er bedre enn ingenting.

Onsdag 16.august blir det yoga soft med instruktør Barbro Flodin. Dette er en type yoga som passer for de fleste og du trenger ingen spesielle forkunnskaper.

Arrangør: Fredrikstad kommune med partnere.

 

Kl. 09.00 – 18.00 Se at sirkulærøkonomi kan forvandle vondt til godt

Vi vil vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og inviterer alle til å se, høre og lære om hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i praksis – og hva som skal til for at vi skal bli mer sirkulære i Norge.

Hele onsdag 16. august vil NCCEs medlemmer og samarbeidspartnere ha utstilling i Håpets katedral hvor vi viser konkrete eksempler og forteller de gode historiene om sirkulærøkonomi. Du kan se og ta på produkter som er resultat av sirkulære næringskjeder. Klokken 17 – 18 har vi satt av tid til å bli bedre kjent med utstillerne og NCCE, og inviterer til sosial mingling og en prat.

Disse deltar i utstillingen:

  • Future Materials
  • Handelens Miljøfond
  • Miljø Norge
  • MS Donna
  • NMBU
  • NOAH
  • Norske Skog Saugbrugs
  • NORSUS
  • Sirkel
  • SpillTech
  • TGN Energy
  • NCCE

Håpets Katedral i seg selv er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt.

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

 

Kl. 09.00 – 09.50: Det sirkulære Norge – kan vi løfte oss opp fra jumboplassen i Europa?

Omstillingen til en sirkulær økonomi er et av de viktigste verktøyene vi har for å nå klimamålene. Ifølge The Circularity Gap Report er Norge et av de minst sirkulære landene i Europa. Kun 2,4 prosent av ressursene går tilbake til kretsløpet, mens for eksempel land som Nederland ligger på 24,5 prosent og har et mål om å bli 50 prosent sirkulære innen 2030. Gir dette tallet et korrekt bilde av hvor sirkulære vi er i Norge i dag? Hva er våre nasjonale ambisjoner? Og hva skal til for at vi når klimamålene?

Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker i SINTEF og styremedlem i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, holder en innledning til temaet.

Vi hører også om hvordan våre to nasjonale fyrtårn for den sirkulære økonomien har lykkes – Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg (bildet) og industriparken på Øra – fremst på industriell symbiose i dag.

Panel:

  • Sigurd Sagen Vildåsen, seniorforsker, SINTEF
  • Siri Martinsen, ordfører, Fredrikstad kommune
  • Arve Heistad, professor, NMBU
  • Alexander Christiansen, daglig leder, Circular Norway
  • Ivar Sørby, spesialrådgiver, DMF
  • Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulærøkonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi 

Hvis du ikke skal til Arendal, følg streaming her.

 

Kl. 10.00 – 10.50: Effektive virkemidler for utvikling av industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi i Norge

Hvordan skal vi sikre en effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling? Hvilke virkemidler fremmer industriell symbiose og en mer sirkulær økonomi?

Industriell symbiose er en viktig strategi for økt ressurseffektivitet og bærekraftig industri. Bedrifter og virksomheter samarbeider tett gjennom utveksling av energi, materialer, vann og andre innsatsfaktorer innenfor et geografisk område. Øra-området i Fredrikstad er et av de beste eksemplene på industriell symbiose i Norge, der samarbeidet strekker seg helt tilbake til 1990-tallet. Gjennom forskningsprosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» har NCCE og NORSUS analysert barrierer og drivkrefter bak industriell symbiose og hvordan myndighetenes virkemidler fungerer i denne sammenhengen. Prosjektet avdekker flere viktige funn med stor overføringsverdi til andre tilsvarende områder i Norge, der nasjonale myndigheter må gjøre grep for å sikre effektiv utnyttelse av avfallsressurser og reduserte klimagassutslipp fra avfallsbehandling.

Vi inviterer til innlegg og samtale, og vil utfordre politikere og organisasjoner nasjonalt til å sikre virkemidler som fremmer industriell symbiose og bærekraftig industri i Norge.

Samtale med:

  • Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker, NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
  • Anne Marit Bjørnflaten (Ap), statssekretær, Nærings- og fiskeridepartementet
  • Johnny Sundby, direktør, Frevar
  • Ingrid Liland, nestleder, Miljøpartiet De Grønne
  • Olaf Brastad, seniorrådgiver, Bellona
  • Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE)

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Hvis du ikke skal til Arendal, følg streaming her.

 

Kl 11.00 – 12.00: 20.000 tonn sykehusplast opp i røyk – hva kan vi gjøre med det?

Se for deg 100 fotballbaner dekket av en meter plast – det er like mye plast fra norske sykehus som brennes hvert år.

Vi presentere funnene i en ny rapport om plast fra sykehus før vi diskuterer løsninger og viser frem konkrete prosjekter som allerede er i gang.

Program (endringer kan forekomme):

– Innledning, Cecilie Lind, Handelens Miljøfond

– Lansering av rapporten Plastsmart sykehus, Hildegunn Iversen, Mepex

– Erlend Tuseth Aasheim, Helsedirektoratet og Enhet for bærekraftig helse, Det medisinske fakultet.

– Mindre plast, Grete Solli, Sykehusinnkjøp

– Innsamlingsløsning, Lars-Martin Berglund, Grin

– Gjenvinning av medisinsk plastavfall, Thomas Mørch, Zirq Solutions,

– Bleiegjenvinning, Anna Egeberg Krogh og Nina K. Gulbrandsen

Arrangør: Handelens Miljøfond

Hvis du ikke skal til Arendal, følg streaming her.

 

Kl 12.00 – 12.45 Sirkulær mat – et viktig klimatiltak

Landbruket har en viktig rolle i sirkulærøkonomien, med omstilling til klimavennlig gjødsel, nye dyrkningsmetoder i veksthus og karbonlagring. Matsikkerhet er også et stikkord, noe som har blitt stadig mer aktuelt i en urolig verden med pandemi og pågående krig i Europa. Kan vi sikre en klimavennlig, sirkulær og lønnsom produksjon av mat i land som Norge?

Panelsamtale:

  • Ketil Stoknes, senior prosjektleder Lindum og assisterende professor NMBU
  • Ivar Sørby, spesialrådgiver, Den Magiske Fabrikken
  • Pål Jahre Nilsen, VP Innovasjon, Scanship/VOW
  • Arne Bardalen, spesialrådgiver, NIBIO
  • Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Følg streaming her hvis du ikke skal til Arendal

 

Kl 13.00 – 13.50: Hvor kresne kan vi være på hva som kan sirkuleres og hva som må ut av kretsløpet?

Det som er enkelt og lønnsomt er allerede gjort. Finnes det deretter en sirkulær fremtid også for det som inneholder tungmetaller og annen forurensing?  Vi ønsker mer til resirkulering og gjenvinning, men samtidig er regelverket et annet for det som gjenvinnes sammenliknet med jomfruelige produkter. Bør vi tillate noe økt innhold av tungmetaller for å bli mer sirkulære? Eller skal hensyn til natur og føre-var veie tyngre? Dette er spørsmål det haster med å komme frem til enighet om.

I dette seminaret får vi presentert et nybrotts pilotprodukt (se bildet) som illustrerer dilemmaet. Vi har med oss eksperter på lovverk, natur/miljø og sirkulær økonomi til å belyse og debattere utfordringen. Vi håper også å få en representant fra myndighetene til å kommentere på hvordan de jobber med å komme frem til gode svar på det å gjøre avfall til ressurs og produkt innenfor trygge rammer.

Panel:

  • Haakon Rui, prosessingeniør, NOAH
  • Einar Bratteng, jurist og doktorgradsstipendiat, Advokatfirmaet Berngaard
  • Terje Landsgård, direktør bærekraft og forretningsutvikling, NOAH
  • Marit Sjøvaag, førsteamanuensis, BI og representant for EarthresQue
  • Runar Bålsrud, daglig leder, Avfall Norge
  • Knut Arne Aaltvedt, daglig leder, Aaltvedt Betong
  • Tina Wågønes, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: NOAH

Hvis du ikke skal til Arendal – følg streaming her

 

Kl 14.00 – 14.50 Er glassflasken kun nostalgi eller en emballasje for fremtiden?

Nordmenn er i verdenstoppen i kildesortering av glassemballasje, men det er skyhøye kvalitetskrav til glass som skal gå i sirkel. Hvordan kan vi samarbeide for enda bedre gjenvinning?

Er glassflasken kun nostalgi eller kan den være fremtidens emballasje? Er nullutslipps glassemballasje innenfor rekkevidde?

Brukte tacoglass og vinflasker er inne i varmen hos Michelin-restaurantene, hvordan skjedde det? Her får du Studio Sirkels reise fra søpla til Michelin.

Medvirkende:

  • Morten Sundell, administrerende direktør, Sirkel Glass
  • Heidi Skofsrud, glassblåser, Studio Sirkel
  • Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonssjef/prosjektleder, Sirkel Glass og Studio Sirkel
  • Mads Elming, director of sales and marketing, Ardagh Group Nordic

Arrangør: Sirkel Glass og Studio Sirkel

Følg streaming her hvis du ikke skal til Arendal

 

Kl 15.00 – 15.50 Mission possible: Sirkulærøkonomi som involverer hele samfunnet!

Hvordan skal vi samle krefter for å håndtere de store utfordringene vi står overfor? Klimaendring, tap av biologisk mangfold, sosiale ulikheter, … miljømessige og sosiale bærekraftsutfordringer krever en større omlegging av samfunnet, og det haster! Da må næringsliv, offentlig sektor, forskning, frivillige organisasjoner og folk flest bidra. Innenfor norsk og europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk brukes begrepet mission – eller målrettet samfunnsoppdrag – for å betegne virkemidler som bringer alle disse sammen for å få maks nytte og tempo ut av forskning og innovasjon.

Sirkulærøkonomi er en viktig del av omstilling av samfunnet. Industrien må samarbeide for å bruke avfall som ressurser på nye måter og finne det som kalles ‘industrielle symbioser’. Men folk flest må bruke gjenstander lenger, kjøpe brukt, gjenbruke på nye måter, leie i stedet for å eie, og gi videre når man ikke lenger trenger noe. Men å forankre slike praksiser i det brede lag, utenfor de mest idealistiske miljøene, krever en samlet innsats!

I denne sesjonen ser vi på sirkulærøkonomi som samfunnsoppdrag og spør et bredt sammensatt panel om hvordan vi skal samle krefter for å omstille oss til mer sirkularitet.

Panel:

  • Ellen-Marie Forsberg (arrangør), adm. dir., NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning
  • Tina Wågønes, daglig leder, Norsk senter for sirkulærøkonomi
  • Mari Sundli Tveit, adm. dir., Norges Forskningsråd
  • Espen Barth Eide, klima- og miljøminister, Regjeringen, AP
  • Siri Fjellheim, rektor, NMBU
  • Morten Irgens, prorektor FoU/KU, Høyskolen Kristiania
  • Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, ForUM Forum for utvikling og miljø

Arrangør: NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning

Følg streaming her hvis du ikke skal til Arendal

 

KL 16.00 – 17.00 Hvordan skape lønnsomme sirkulære forretningsmodeller?

Norske bedrifter er gode på innovasjon når det gjelder å skape nye sirkulære produkter og løsninger. Utfordringen er å skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller. Vi får høre tre spennende innlegg fra Miljø Norge (bildet), Norske Skog Saugbruks og SirkTRE. Vi tar deretter opp temaet om hva som skal til for å akselerere og muliggjøre et kommersielt gjennombrudd for sirkulære råvarer og produkter.

Panel:

  • Nils Aulie, CEO, Miljø Norge
  • Hugo Harstad, direktør forretningsutvikling, Norske Skog Saugbruks
  • Kristine Nore, forsknings- og innovasjonsleder, Omtre
  • Natalia Mathisen, moderator, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Arrangør: Norsk Senter for Sirkulær Økonomi

Hvis du ikke skal til Arendal, kan du følge streamingen her

 

Over 40 foredragsholdere og mange kloke panelsamtaler. Bedrifter, kommuner, organisasjoner og andre som er opptatt av sirkulær økonomi fylte salen i Asker kulturhus. I tillegg var det rundt 200 som fulgte konferansen på nett.

I løpet av dagen var vi innom verdensledende teknologi på sirkulære løsninger og fikk høre om hvordan vi kan lykkes med forsyningssikkerhet og ombruk av råvarer. Vi fikk også vite hvordan skape lønnsomme sirkulære verdikjeder og nye arbeidsplasser.

På ettermiddagen var ett av temaene hvordan vi skal engasjere forbrukeren i sirkulærøkonomi. Et annet tema var nye krav og produsentansvar.

Vi fikk også høre mer om sirkulærøkonomi og ombruk i byggenæringen. Et annet viktig spørsmål som ble belyst og debattert var hvordan vi skal finansiere omstillingen til en sirkulær økonomi.

Se detaljene i programmet her.

I pausene var det mulighet til å besøke de som hadde stands utenfor salen, mange gode produkter ble vist fram. Nye kontakter ble knyttet og praten gikk livlig.

Helt på slutten av dagen ble to gjeve priser delt ut:

Asker kommunes bærekraftspris: Bergans! Read more here

Årets sirkulære bedrift: TOMRA! Read more here

Her er en liten fotokavalkade fra dagen:

TOMRA er kåret til Årets sirkulære bedrift 2023.  Selskapet får prisen for å være en ledende global aktør som lykkes med en sirkulær økonomi. TOMRA leverer løsninger til globale behov som sortering av plast, en mer bærekraftig matproduksjon og gjenvinning av kritiske råmaterialer.

Prisen ble delt ut under Den store sirkulærkonferansen 24. mai. Petter Planke, som var en av TOMRAs gründere, mottok prisen sammen med administrerende direktør Tove Andersen.

– Det er virkelig en stor inspirasjon å motta denne prisen basert på en 51 år gammel ide fra våre grunnleggere Petter og Tore Planke, sier Tove Andersen.

TOMRA har levert avansert sensorteknologi med verdensledende automater i over 50 år, og har 75 prosent av det globale markedet for pant av drikkeflaskeemballasje med 80.000 installasjoner i mer enn 60 land. TOMRA bidrar også til økt driftseffektivitet og trygg matforsyning via sensorsortering av frø og mat, og utvinner og gjenvinner metaller og mineraler.

– Vi har store ambisjoner for fremtiden, og ønsker å lede ressursrevolusjonen på tvers av bransjer, sier Andersen.

Fant løsningen

Selskapet ble startet av brødrene Petter og Tore Planke i 1972, og siden har TOMRA utviklet sin kjernevirksomhet til å møte verdens behov og levere en sorteringsteknologi som nødvendig for bærekraft og det grønne skiftet.

– Vi tenkte for 50 år siden at verden kan ikke bli «bruk og kast». Her må noen lage gode, effektive løsninger som passer for alle, sier Petter Planke.

– Det gikk kun et halvår så tenkte vi at vi skulle erobre verden. Og det er akkurat det TOMRA har gjort. Men vi hadde drømmen, sier han.

Verdensledende

Kåringen ble gjort i konkurranse med 19 andre virksomheter, og juryen bestod av juryleder Ola Elvestuen, Natalia Mathisen fra Norsk senter for sirkulær økonomi og Alexander Christiansen fra Circular Norway.

– Årets sirkulære bedrift er en bedrift fra Asker som har en sirkulær forretningsidé de har utviklet til å bli verdensledende og spille en nøkkelrolle globalt for å lykkes med det grønne skiftet, sa Ola Elvestuen.

Prisen er opprettet på initiativ fra Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, Circular Norway og Cnytt. Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats for omstilling til sirkulære økonomi i norsk næringsliv og norske kommuner. Juryen skal løfte frem en virksomhet som utmerker seg innenfor sirkulære forretningsmodeller og slik bidrar til å bevare råmaterialer lengre i kretsløpet, bidra til kutt i CO2-utslipp og redusere avfall.

Prisen gis til en bedrift eller kommune som har fått gode og konkrete resultater innenfor omstilling til sirkulærøkonomi og som inspirerer andre med sine resultater.

Juryleder Ola Elvestuen overleverte prisen til TOMRA-gründer Petter Planke og administrerende direktør Tove Andersen. (Foto: Aurora Torres Heyerdal)

Vinneren av Asker kommunes bærekraftspris for 2023 er Bergans AS. Årets prisvinner har basert hele sin virksomhet på bærekraft, sirkulærøkonomi og grønn konkurransekraft, skriver juryen i sin begrunnelse.

Prisen ble delt ut under Den store sirkulærkonferansen 24. mai.

– Årets prisvinner har et stort miljøengasjement og arbeider for å redusere ressursforbruk og klimaavtrykket gjennom å drifte, videreutvikle og lansere nye sirkulære forretningsmodeller ved å tilby reparasjon, bruktsalg, redesign og utleie av sine produkter, sa Askers ordfører Lene Conradi da hun delte ut prisen.

-Prisvinneren er opptatt av å være en åpen, raus og inkluderende bedrift, både i egen organisasjon og med tanke på sine målgrupper. De har et bredt mangfold i bedriften, med 10 ulike nasjonaliteter. Virksomheten bidrar til arbeidet mot sosial ulikhet gjennom samarbeidet med NAV om arbeidsinkludering, samarbeidet med arbeidsinkluderingsbedriften Asker Produkt og som medlem av Etisk Handel, sa Conradi.

Mange gode kandidater

Asker kommunes bærekraftspris deles ut i samarbeid med Asker Næringsforening og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Det var 17 nominerte til prisen, og 11 av disse tilfredstilte juryens vurderingskriterier.

-Det har vært en glede for juryen å vurdere så mange gode kandidater til Asker kommunes Bærekraftspris. Mangfoldet av kandidater viser at vi har flere og flere bedrifter som setter bærekraftsarbeidet på dagsorden og tar det inn i sin forretningsmodell, sa daglig leder Tina Wågønes i NCCE, som har vært juryleder.

Vandrepris fra strandrydding

Prisen er på 25.000 kroner. I tillegg får vinneren en vandrepris som er laget i samarbeid med Miljøpatruljen, Avdeling for aktivitet og utvikling, NAV Asker. Miljøpatruljen har ukentlige strandryddinger på strender i Asker. Søppelet de plukker blir enten sortert og kastet, eller blir til kunst. Den unike vandreprisen er laget av ting som er funnet på stranden. Pinnene på kunstverket symboliserer tre dimensjoner innen bærekraft: Miljø, økonomi og sosiale forhold. Låsen på prisen symboliserer forpliktelsen vi har og viktigheten av å holde bærekreftsmålene. Neste år vil vandreprisen gå videre til neste års vinner.

Vi gratulerer!

N2 Applied har utviklet en banebrytende løsning som vil gjøre landbruket mer sirkulært, redusere utslipp og samtidig erstatte kunstgjødsel. EU har støttet selskapet med hele 18 millioner euro. N2 Applied har inngått samarbeid med et tysk selskap som er global leverandør, og nå står de på startstreken i USA.

N2 Applied har skapt en unik løsning for lokal og sirkulær produksjon av gjødsel. En plasmareaktor produserer nitrogen fra luft, og deretter tilføres nitrogenet i husdyrmøkk. Teknologien sørger for at nitrogeninnholdet i møkka fordobles, noe som gir bedre avlinger. Samtidig hindres ammoniakken i møkka fra å fordampe i luften og karbonet fra å omdannes til metan, men blir i stedet viktige ingredienser i sluttproduktet. Denne foredlede møkka omtales som «supermøkk».

Maskinen som gjør møkk til supergjødsel er bygget inn i en container som hver gård kan ha. Dermed blir gården selvforsynt med organisk gjødsel som inneholder mer nitrogen, gir mindre utslipp og gjør kunstgjødsel overflødig. Se en film om N2 Applied-løsningen:

Eneste i verden

Selskapet ble grunnlagt av Grete Sønsteby og Rune Ingels i 2010.

– Grete hadde lang erfaring fra lederposisjoner i selskaper som jobbet med fornybar energi, mens Rune var ekspert på nitrogen etter å ha jobbet 30 år i Yara. All kunstgjødsel er i dag laget ved bruk av gass eller kull, noe som ikke kan fortsette. Grete og Rune skjønte at noe måtte skje hvis vi skal ha en bærekraftig produksjon, sier Trond Lund som er leder for forretningsutvikling i N2 Applied.

De to gründerne begynte å jobbe med en løsning i 2010, og i 2017 startet de med å hente inn kapital til selskapet. I dag har selskapet 53 ansatte og er alene i verden om løsningen de har utviklet.

Løser flere utfordringer samtidig

– Forskningen som er gjort på vårt produkt viser at teknologien forbedrer avlingene med rundt 40 prosent, reduserer klimagassutslippene fra en melkegård med opptil 30 prosent og reduserer luftforurensning med rundt 50 prosent, sier Trond Lund.

Han sier at en omstilling i landbruket er nødvendig hvis vi skal nå målene om kutt i klimagassutslipp innen 2050, samtidig som verdens matproduksjon opprettholdes.

– De fleste land har et ønske om å kunne forsyne sin egen befolkning med mat. Landbruk er et større tema i mange andre land enn det er i Norge. Bærekraftig matproduksjon er sentralt i EU, sammen med spørsmålet om hvordan løse klimakrisen og forurensingskrisen. Vår ambisjon er å løse dette med ny teknologi, utviklet i Norge, sier Lund.

Stor støtte fra EU

– Vi skaper et sirkulært og bærekraftig landbruk, samtidig som vi stopper utslippene der de faktisk kommer fra. Dette er sirkularitet på gårdsnivå. Gården blir selvforsynt og hindrer utslipp. Det er nesten for godt til å være sant. Hadde det vært gratis, så hadde det vært enkelt å innføre for alle, men vi får en kostnad når det gjelder strøm til maskinen. Nå snakker vi med myndigheter og andre om hvordan man kan støtte dette. Slik som det er i dag, så får ikke bonden noe igjen for å være mer miljøvennlig. Akkurat på det punktet er nok forståelsen høyere i andre land, sier Lund.

Og forståelsen i andre land er så stor at N2 Applied i fjor ble plukket ut som et av selskapene som kvalifiserte til en investering på hele 15 millioner euro fra det nye fondet til EUs innovasjonsråd.

– EU har sagt at det ikke er tvil om at dette er en løsning som trengs. For oss betyr denne støtten mye. Vi må ha langsiktige penger, og det er et godt skussmål for selskapet vårt at EU har valgt å investere så mye. EU gjør et svært grundig arbeid når de undersøker hvem de vil støtte, og 15 millioner er det maksimale beløpet man kan få. Investeringen gjør det enklere for andre investorer å ta en beslutning. FN sier at nitrogen-forurensningen gjør at EU taper rundt 40-50 milliarder euro hvert år. Dette blir forurensing både i luft og hav. Da er det bedre å bruke det til matproduksjon. Det er en enkel melding, sier han.

I tillegg har EU støttet selskapet med 3 millioner euro gjennom Horisont Europa.

Samarbeid med global leverandør

Sist høst inngikk N2 Applied og tyske GEA Farm Technologies et strategisk samarbeid. GEA er en global leverandør av utstyr til kjøtt- og meieribransjen.

– Avtalen betyr at det er mye aktivitet i Tyskland nå. Vi bistår GEA med å starte produksjon, og med design og testing. De første maskinene der skal produseres i september. I tillegg bistår vi GEA med å få løsningen ut i markedet. Samtidig fortsetter vi med å utvikle løsningen innenfor andre segmenter og å videreutvikle teknologien. Det er alltid noe som kan forbedres, sier han.

Lanseres i USA

N2 Applied har kontor i Asker og teknologisenter på Strand gård på Svene i Buskerud. I tillegg har selskapet ansatte i England og Nederland. Maskinen er blitt testet mange steder i Norge, i tillegg til Sverige, Finland, Danmark, Nederland, Tyskland, England, Skottland, Irland og Wales. I disse dager lanseres løsningen i USA, som jo er et enormt jordbruksland.

– Det kom i gang gjennom et samarbeid med meieriindustrien i USA. Vi har startet et prosjekt med Newtrient, som er eid 50 prosent av den amerikanske meierindustrien. I tillegg har staten New York støttet prosjektet. Vi skal teste ut hvordan vi kan løse avrenning med miljøvennlig og klimavennlig produksjon, sier Lund.

Maskinen som gjør møkk til supergjødsel er bygget inn i en container som hver gård kan ha.

To meldinger til regjeringen

N2 Applied har i mange år vært et aktivt medlem i NCCE.

– Vi sitter blant annet i styringsgruppa i bedriftsnettverket «Food Circle» som startet i No Waste!, hvor vi blant annet har utviklet et produkt i samarbeid med Lindum. Relevante samarbeidsaktiviteter er viktig for oss ved å være medlem i NCCE, sier Lund.

– Hvordan kan norske myndigheter legge bedre til rette for løsningen dere har utviklet?

– Det er to hovedmeldinger. Vi mener støttesystemene bør være teknologinøytrale og basert på en objektiv vurdering av klimanytten. Altså at støtten rettes mot det som virker. Norske teknologibedrifter trenger en forutsigbarhet slik at du vet hva du skal dokumentere for å få støtte, sier han.

Det andre punktet gjelder intensjonsavtalen mellom bondeorganisasjonene og regjeringen om reduksjon av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket. Partene har forpliktet seg til å redusere jordbrukets samlede klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i årene 2021 – 2030.

– Det er viktig at det er bøndene som får støtte til dette. Hvis pengene går til prosjekter og analyser, så sitter bonden der uten å få noe igjen for å drive bærekraftig. Bøndene må få støtte til å gjennomføre klimaavtalen, sier Trond Lund.

Følg N2 Applied her:

Nettside

LinkedIn

Facebook

25.mai, dagen etter Den store sirkulærkonferansen, har du muligheten til å få med deg mer sirkulærøkonomi i praksis. Det er to parallelle arrangementer som du kan velge i: To spennende turer til Asker-bedrifter med sirkulære løsninger.

Begge arrangementene avsluttes etter lunsj.

Kjente og ledende Asker-bedrifter åpner dørene for dere dagen etter Den store sirkulærkonferansen. Benytt deg av muligheten til å se og lære om verdensledende teknologi og pionervirksomhet innen sirkulær økonomi. Alle de fire virksomhetene som besøkes er ledende innenfor sin sektor. Bli med på en av turene og lær mer.

Du får flere foredrag og guidet omvisning hos alle virksomhetene.

Tur 1: Bedriftsbesøk hos Bergans og Tomra, kl 09:00 -12:00

09:00 Oppmøte Asker togstasjon – gå til Bergans (ca 10 min)

09:15 Ankomst Bergans

09:30 Omvisning hos Bergans, Hagaløkkveien 13, 1383 Asker

  • Vi blir tatt imot at Yngvill Ofstad, bærekraftsansanvarlig
  • Intro til Bergans’ satsning på sirkulære forretningsmodeller som reparasjon,

innsamling av brukte produkter, bruktsalg, redesign og utleie av turklær og turutstyr.

  • Presentasjon av Bergans’ sybuss, samt kolleksjonen som er laget av mer bærekraftig

Spinnova-materiale som også kan resirkuleres; «The Collection of Tomorrow».

10:30 Transport– omvisning TOMRA, Drengsrudhagen 2, 1385 Asker

  • Lars Enge snakker om TOMRA generelt og spennende framtidsplan og nye samarbeid.
  • Nicolai Prytz, direktør bærekraft og strategi, snakker langsiktig bærekraftsmål og

hvordan TOMRA implementerer bærekraft i alle deler av selskapet.

  • Jonas Døvik, Product Manager Collection, gjør en live-demo av deres nyeste produkt:

R1 og andre TOMRA-løsninger som en multi-matemaskin.

11:30 Lunsj hos Tomra

12:00 Retur Asker togstasjon

Meld deg på bedriftsbesøk her.

 

Tur 2: Bedriftsbesøk hos Silva Green Fuel, kl 08:30 – 13:00

08:30 Oppmøte Asker togstasjon og avreise til Silva Green Fuel

09:20 Ankomst Silva Green Fuel, Østre Strandvei 52, 3482 Tofte

09:30 Omvisning Silva Green Fuels demonstrasjonsanlegg

  • Vi ser på verdens første anlegg for produksjon av avansert andregenerasjons

biodrivstoff basert på skogsråvare.

  • Prosessløsningen som er valgt for å fremstille biodrivstoff her, kalles hydrotermisk

konvertering (HTL); det vil si at biomasse brytes ned ved bruk av varmt vann.

Prosessløsningen skiller seg vesentlig fra andre kjente biodrivstoffprosesser, og den

vil kunne redusere karbonutslippene fra transportsektoren betydelig.

10:15 Avreise til Omigjen ombrukssenter,

11:00 Ankomst Omigjen ombrukssenter, Eternitveien 4, Slemmestad.

  • Omvisning på Omigjen; Sisters in busines, Miljøsofa, Uff, Barneskatter, OM,

varemottak

12:00 Lunsj Cafe Verde hos Omigjen

12:45 Avreise Asker

13:00 Ankomst Asker togstasjon

 

Meld deg på bedriftsbesøk her.

 

Fredrikstad kommune inngår en treårig samarbeidsavtale med NCCE. Samarbeidsavtalen legger grunnlaget for et forpliktende samarbeid mellom kommunen og NCCE, og skal bidra til å styrke konkurransekraften blant bedriftene i regionen.

Avtalen innebærer blant annet at kommunen gir et økonomisk tilskudd til NCCE på til sammen 1.500.000 kroner.

Ordfører Siri Martinsen i Fredrikstad. (Foto: Fredrikstad kommune)

– Dette er en viktig avtale. Fredrikstad kommune skal være en pådriver for sirkulær omstilling og bidra til at det skapes flere grønne arbeidsplasser i Fredrikstad. Det er flere regioner som er i startgropa med å danne næringsklynger innen sirkulærøkonomi og konkurransen om fagmiljøer er tøff. Samarbeidsavtalen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi vil styrke både vår posisjon som Norges sirkulære hovedstad og arbeidet med grønn omstilling, sier ordfører Siri Martinsen.

– En hovedinnsats i samarbeidet med NCCE vil være å posisjonere Fredrikstad i arbeidet med grønn omstilling. I Fredrikstad har vi jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke og vi har kommet lengre enn de fleste. Samtidig må vi fortsatt jobbe for å styrke Fredrikstads tiltrekningskraft på nye kompetansemiljøer og bedriftsetableringer innen det grønne skiftet, sier næringssjef i Fredrikstad kommune, Kari Halvorsrud.

Leter etter prosjektleder

– Samarbeid mellom myndigheter, privat og offentlig næringsliv, akademia, forskning og kapital er avgjørende for å lykkes med å skape et mer sirkulært samfunn. Derfor er denne samarbeidsavtalen svært viktig for oss, sier styreleder i NCCE, Thor Øyvind Gøtz Stene.

– Vi leter nå etter en regional prosjektleder som kan bistå oss med å nå målene i samarbeidsavtalen, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.

Les mer om samarbeidsavtalen her

Hvordan vi kan få bleiene ut av restavfallsdunken og skape rene strømmer inn til et gjenvinningsanlegg for bleier? Bachelorstudentene Anna Egeberg Krogh og Nina Kristin Gulbrandsen fra Høgskolen i Østfold vil finne svaret på det. NCCE-medlem Østfold Avfallssortering er samarbeidspartner i prosjektet.

Bleier utgjør så mye som 8 prosent av alt restavfall som i dag går til forbrenning. Dette betyr at det er omtrent 110.000 tonn bleier som går i restavfallet her i Norge hvert år. Tall fra Fredrikstad i 2021 viser at bleiene utgjør litt over 5 prosent av restavfallet hos familier med bleiebarn, mens det er 37 – 38 prosent av restavfallet i barnehager og sykehjem.

– Bleiene inneholder mange verdifulle materialer. Vi ville derfor undersøke hvordan disse ressursene kan tas i bruk på nytt, sier Nina Kristin Gulbrandsen og Anna Egeberg Krogh.

Trefiber og plast

København kommune er i gang med et lignende prosjekt, og tall derfra viser at bleiene inneholder omtrent 7 – 18 prosent trefibre/cellulose, 10 prosent plast (PE og PP), 4 – 10 prosent SAPs (Super Absorbent Polymers), strikk, tape og lim, i tillegg til 60 – 70 prosent urin og avføring.

– Hvis vi finner en lønnsom måte å gjenvinne materialet i bleiene, vil det være et viktig bidrag til å nå EUs krav om å gjenvinne 65 prosent av husholdningsavfall og lignende avfall innen 2035, sier Nina og Anna.

Positive forbrukere og kommuner

Gjennom forprosjektet fikk de mange klare svar. Forbrukerne var i all hovedsak positive til konseptet og tematikken, og også kommunene viste stor interesse for mulig gjenvinning av bleier. De gjorde også undersøkelser hos leverandører av teknologiløsninger.

– Det finnes tilgjengelig teknologi der det er bevis for velfungerende metoder med håndfaste og gode resultater. Til nå virker Arn BV i Nijmegen i Nederland sin teknologi mest lovende. De har både et anlegg i drift, og kan vise til konkrete og gode resultater fra teknologien sin, sier de.

Det nederlandske selskapet har også funnet et marked for plasten de gjenvinner av bleier. Den blir sendt videre til et selskap som oppgraderer den og selger den videre til blant annet BMW.

– Vi ser at det ikke bare er et skifte i bransjer som trenger plast i sine produkter, men også at det er et internasjonalt skifte i forhold til handel, produksjon og gjenvinning av plast. Store produsenter som Volvo og Kia har allerede endret på produksjonen sin for å kunne bruke plast som har vært gjenvunnet, sier Anna og Nina.

Rask utvikling i Nederland

De positive resultatene av forprosjektet gjorde at de videreførte forskningen i bachelorprosjektet.

Her har de jobbet med å finne den beste løsningen for et gjenvinningsanlegg, kartlagt mulige avfallsstrømmer og mengder inn til gjenvinningsanlegget, sett på klimaregnskapet, sett på økonomi og hvordan denne løsningen kan gjøres attraktiv for kommunene, vurdert potensielle synergier med København kommune og undersøkt med mulige investorer for å drifte et gjenvinningsanlegg. I tillegg har de besøkt anlegget Arn BV i Nijmegen i Nederland.

– Vi ønsket å observere og se med egne øyne hvordan anlegget fungerer, og om dette er noe vi kan få til i Norge også. Vi mener det er mulig med den samme teknologien. Nederland har kommet veldig langt på kort tid. Da vi begynte å snakke om dette for to år siden, så hadde de kun en pilot. Nå skal de bygge tre nye anlegg, sier de.

Anna Egeberg Krogh og Nina Kristin Gulbrandsen besøkte anlegget Arn BV i Nijmegen i Nederland.

Studentene har utarbeidet en konseptskisse for et økosystem med et gjenvinningsanlegg for bleier. Planen er å dekke et område med avfall fra 2 millioner mennesker, noe som gir rundt 40.000 tonn bleier i året.

– Til dette har vi jobbet med å mobilisere interessenter. Det er viktig å få med blant annet barnehager, kommuner og sykehus. Og vi har møtt stor interesse hos alle, sier de.

De har vært i kontakt med kommuner fra Trondheim og sørover, og opplever nå stadig at de blir kontaktet med ønske om foredrag.

ØAS bidrar i prosjektet

Østfold Avfallssortering (ØAS) har vært samarbeidspartner fra første stund. Driftssjef Asbjørn Solberg-Eriksen har fulgt studentene gjennom både forprosjekt og bacheloroppgave. Det var også han som satte studentene på sporet av temaet.

– For nesten to år siden hadde jeg et annet prosjekt for NCCE og ØAS om retur av batterier. Jeg snakket med Asbjørn om innsamling av batterier, og han nevnte bleier. Hvorfor kan ikke bleier gjenvinnes? Dette ble såkornet til oppgaven vår. Og på den tiden hadde jeg selv to bleiebarn, og jeg så hvor store mengder bleier det ble, sier Nina.

Driftssjef Asbjørn Solberg-Eriksen i ØAS har vært en sentral rådgiver for studentene.

Asbjørn Solberg-Eriksen har hatt jevnlige møter med studentene, og har blant annet bidratt med bransjekunnskap og nettverk.

– Ett av våre formål er å bidra til at våre eierkommuner øker gjenvinningsgraden sin. ØAS skal ikke drive med bleiesortering eller -gjenvinning, men vi er med fordi det er interessant å se om det er grunnlag for å a vare på noen av disse ressursene. Gjennom prosjektet har studentene funnet ut at det er stor interesse for bleiesortering i kommunene, sier han.

– Jeg håper de kommer videre med prosjektet, og at det kan bygges et slikt anlegg etter hvert, sier Asbjørn Solberg-Eriksen.

Søker investorer

Anna Egeberg Krogh og Nina Kristin Gulbrandsen vil gjerne jobbe videre med prosjektet etter at bacheloroppgaven er levert.

– Det avhenger av at vi kan få samarbeidspartnere på økonomien, så vi ser etter investorer som vil jobbe videre med dette, sier de.

De to studentene er opptatt av miljø, og var aldri i tvil om at bachelorprosjektet måtte være noe som var nyttig i det grønne skiftet.

– Vi vil jobbe for at vi alle forvalter ressursene våre slik at kommende generasjoner kan leve like verdige liv som oss, om ikke bedre. Vi vil bidra og være en del av løsningen, sier de.

14. – 18. august ligger Håpets katedral til kai i Arendal og vil antagelig bli byens mest besøkte scene. Dette symbolsterke bygget er et eksempel på sirkulærøkonomi i praksis, og en unik mulighet for oss i NCCE til å sette sirkulærøkonomi på agendaen.

Håpets katedral har tilbudt oss å bruke katedralen onsdag 16. august, og vi håper å kunne fylle opp en hel dag i sirkulærøkonomiens tegn. Skal vi få til dette, trenger vi å få en rask tilbakemelding fra dere om dere vil bli med oss på det sirkulære laget under Arendalsuka. Frist for tilbakemelding er 5. mai.

Vi tror at ved å være annerledes og tilby noe helt spesielt, så vil vi tiltrekke oss flest folk og få mest oppmerksomhet. Katedralen i seg selv med sin unike plassering vil skape interesse. Vi mener at den beste kommunikasjonen er å snakke både til publikums hode og hjerte. Det gjør vi med katedralen, som er en scene som signaliserer visjoner og positivitet. Vi vil vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og mener at vi oppnår mest ved å lage et interaktivt konsept hvor publikum inviteres til å se og høre om sirkulærøkonomi i praksis. På den måten får de med seg de gode eksemplene og historiene å fortelle videre. I tillegg vil vi kjøre en times debatt som er så god og relevant at den trekker fulle hus. Vårt mål er å skape en dag vi alle blir stolte av å være en del av – og som publikum vil snakke om.

Kostnaden for å bli en del av «Den sirkulære scenen» på Håpets Katedral er kr. 15.000 – 25.000 avhengig av bedrift og innhold. Da får du:

1)           Plass og deltagelse på Arendals mest fargerike og spektakulære scene

2)           Stand i et unikt konsept som viser sirkulærøkonomi i praksis

3)           Et foredrag/innlegg om eget selskap/løsning

4)           Film fra dagen som publiseres på sosiale medier

5)           Debatt – NCCE vil invitere politikere, eksperter og næringsliv til en diskusjon om 1-2 relevante utfordringer og problemstillinger

6)           Streaming av innleggene og debatt

7)           Samarbeid og nettverksbygging med de andre sirkulære bedriftene

8)           Profesjonell og målrettet kommunikasjon

Vil du/dere bli med på det sirkulære laget under Arendalsuka – ta kontakt med:

• NCCE: Tina Wågønes – tina.wagones@ncce.no 

• Håpets Katedral: Solveig Egeland – solveig@hopecathedral.no

Katedralen er 120 m2 stor, universelt utformet og har takhøyde på 15 meter. Den har god akustikk og plass til 100 mennesker. Det vil være lys og lydanlegg på plass på Arendalsuka. (Foto: Viggo Strand Kristiansen)

Håpets katedral er en av våre sirkulære helter. Read more here

Håpets katedral er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt. Gjennom en 5 års byggeprosess er det, i tillegg til det fargesterke, solide byggverket, også skapt en inkluderende møteplass for folk i alle aldre, fra mange kulturer og religioner og fra ulike lag av samfunnet. Her har det vært bryllup, dåp, møter, konserter, debatter m.m.

Les mer om Håpets Katedral her

Årskonferansen 2023 ble to inspirerende dager. Takk til alle som deltok! Se film med glimt fra konferansen.

Årskonferansen ble arrangert 13. – 14. april i Drammen.

Dette ser vi tilbake på:

Et formelt årsmøte der medlemmer som var representert gjennomgikk og vedtok årsmelding, årsbudsjett, årsavgift for medlemmer, diverse forslag til endringer i klyngens vedtekter, samt nytt styre for året som kommer.

Vi ønsker det nye styret velkommen:

Styreleder (tidligere ordinært styremedlem): Thor Øyvind Stene (Stene Stål Gjenvinning)

Nestleder (tidligere styreleder): Terje Kirkeng (Lindum)

Nye styremedlemmer: Sigurd Sagen Vildåsen (Sintef), Nils Wilhelm Aulie (Miljø Norge) og Ole Jørgen Hanssen (tidligere varamedlem)

Gjenvalgte styremedlemmer: Mette Lene Falck-Pedersen (USN) og Reija Anneli Santala (Multiconsult).

Varamedlem: Tine Solberg Johansen (Østfold Avfallssortering) og Kjell-Arne Leinum (Skolt Miljøpark)

Se det nye styret her

Vi ønsker også å takke avtroppende styremedlemmer for innsatsen i året som har vært:

Avtroppende nestleder i styret: Ingar Skiaker (Fredrikstad næringsforening)

Avtroppende styremedlem: Sigrid Hilsen (Lindum)

Avtroppende varamedlem: Pål Jahre Nilsen (Scanship)

Deler av det nye styret, fra venstre: Kjell-Arne Leinum (Skolt Miljøpark), Thor Øyvind Gøtz Stene (Stene Stål Gjenvinning), Ole Jørgen Hanssen (NORSUS), Reija Anneli Santala (Multiconsult), Nils W. Aulie (Miljø Norge) og Terje Kirkeng (Lindum). Mette Lene Falck-Pedersen (USN), Sigurd Vildåsen (SINTEF) og Tine Solberg Johansen (Østfold Avfallssortering) var ikke til stede da bildet ble tatt.

Årskonferansen fortsatte med faglig innhold med praktiske eksempler fra våre medlemmer:

Denne delen startet med et inspirasjonsforedrag fra Torry Pedersen, tidligere redaktør i VG, som stilte følgende spørsmål til forsamlingen: Finnes det noe å lære fra den digitale overgangen ​for den sirkulære økonomien?

Deretter fikk vi høre praktiske eksempler på utvikling av sirkulære forretningsmodeller fra noen av våre medlemmer:

Grønn Vekst Drammen​ – et økosystemisk samarbeid v/Toril Lislien, næringssjef i Drammen kommune, og prosjektleder Eirill Eckbo, USN

Er «håndterbart» en begrensning i en sirkulær forretningsmodell? v/Sverre Lorentsen, Solberg Industri AS

Grønne muligheter og løsninger v/Jakob Årsvold, Bergknapp AS

Fra avfall til råvare – hvordan øke sirkularitet i samfunnet​ v/Nils W. Aulie, Miljø Norge AS

Hvordan måler vi sirkularitet? v/Natalia Mathisen, forretningsutvikler i NCCE

Den første dagen ble avsluttet med en panelsamtale, der tema var “sirkulære næringsparker”. Deltakere i panelsamtalen var:

Benedikte B. Hansen, NCCE (ordstyrer)

Ole Jørgen Hanssen​, NORSUS

Tommy Rognstad, Statkraft Tofte AS

Gry Haugsnes, Den Magiske Fabrikken AS

Carl-Stener Garder, GG Gruppen AS

Den 14.04. startet vi dagen med en introduksjon til sirkulære forretningsmodeller av Sigurd S. Vildåsen (Sintef), før deltakerne gikk i gang med første runde med gruppearbeid.

Den andre runden med gruppearbeid ble introdusert med en gjennomgang av spørreundersøkelser som tidligere har blitt sendt ut til medlemmene om kompetansebehov, der Natalia Mathisen gjennomgikk svarene som har kommet inn.

Spesielt takk til alle som har svart, og bidratt til å gi oss et godt grunnlag for videre utvikling!

Gjennom gruppearbeid fikk medlemmene mulighet til å komme med innspill til hvordan klyngen kan utvikle seg videre, og skape et enda bedre tilbud til medlemmene i tiden fremover. Deltakerne som var med der fikk altså muligheten til å legge føringer for klyngens fokus og satsninger fremover, og vi gleder oss til å ta fatt på det som kom frem under disse samtalene!

Arbeidsgruppene i klyngen vil bli sentrale arenaer for medlemmer som ønsker å ta opp konkrete saker og muligheter, så disse gleder vi oss også til å bygge videre på – med innspill fra gruppearbeidene under Årskonferansen 2023.