NRK har satt fokus på natur som forsvinner i Norge. Langøya er et eksempel på det motsatte. I 30 år har NOAH restaurert den skadede naturen på øya ved hjelp av restfraksjoner fra industrien. Dette får du høre mer om på Den store sirkulærkonferansen i mai.
Ifølge FNs naturpanel har naturmangfoldet aldri før vært så truet som det er i dag. En avtale om å verne 30 prosent av verdens land og hav innen 2030 ble vedtatt på FNs toppmøte om biologisk mangfold (COP15) i 2022.
NRK har i en artikkelserie kartlagt 44.000 norske naturinngrep. Historiene om og dokumentasjonen av nedbyggingen av natur har fått stor oppmerksomhet.
NCCE-medlem NOAH har en historie om det motsatte. På Langøya utenfor Holmestrand mottar og behandler NOAH uorganiske restfraksjoner fra industri, samtidig som de restaurerer Langøyas skadede natur etter hundrevis av år med kalksteinsuttak.
Uttak av kalkstein
Allerede i år 1667 begynte uttaket av kalkstein på Langøya, og fra 1880 til 1980 var det moderne drift med uttak av kalkstein til bruk i produksjon av sement. Da driften ble lagt ned, var det 80 meter dype kratre på øya.
Nå fylles kratrene igjen og Langøyas terreng bygges opp tilnærmet slik som øya en gang var. Til sammen var det tatt ut 47 millioner tonn kalkstein på øya, og 660 mål skal tilbakeføres til natur: Omtrent like stort som 200 fotballbaner.
– Vi nyttiggjør avfall på den måten at vi stabiliserer de miljøfarlige egenskapene i restfraksjoner fra industrien. Vi står igjen med et produkt uten miljøfarlige egenskaper, sier Tove Stuhr Sjøblom som er administrerende direktør i NOAH Solutions.
De dype kratrene på øya blir brukt som deponi for de nøytraliserte massene. Driften er underlagt strenge krav regulert av Miljødirektoratet, og direktoratet driver også tett oppfølging og tilsyn av NOAHs drift på Langøya.
I dag er kratrene tettet. Den nordlige delen er ferdig restaurert, mens den sørlige fremdeles er flat.
– Nå jobber vi med å ferdigstille terrengformen på resten av øya så lik som den en gang var. Vi skal utnytte kapasiteten som er der, og skal ha både toppsjikt og avrenning. Selve toppdekket tilbakeføres til en naturtype som er truet og artsrik: Åpen grunnlendt kalkmark. Dette er et valg vi har gjort i samråd med Statsforvalteren og NMBU, sier Tove Stuhr Sjøblom.
Se film om Langøya:
Friluftsområde
Den nordligste delen av Langøya er ferdigstilt og er nå et friluftsområde som er åpent for publikum. Det er turstier, gapahuk for overnatting, molo og en skulpturpark om Langøyas historie. Langs kysten mot nord og øst er det et naturreservat med fredet natur for å verne artsmangfoldet og de rike forekomstene av fossiler.
Resten av øya skal være ferdig i 2034.
Det var først et statlig foretak, Norsk Avfallshåndtering, som driftet avfallsmottaket på øya, men fra tidlig på 2000-tallet har det private selskapet NOAH, eid av Bjørn Rune Gjelsten, gjort jobben.
– Det er veldig inspirerende at det gjøres på en god måte, sier Stuhr Sjøblom.
Hør hele historien
Tove Stuhr Sjøblom kommer til Den store sirkulærkonferansen i mai for å fortelle den spennende historien.
– Vår ambisjon er å kunne lage sekundære produkter og å bruke avfallet til å restaurere natur. Vi ønsker å få forståelse for at dette er en måte å bruke ressursene på. Dette er ikke alt vi kan lage rene sirkulære produkter av, men da kan ressursene brukes til noe annet. I dag er Langøya et deponi, men vi mener vi har et verdiforslag i denne måten å behandle ressursene på. Dette er en miljøvennlig, god løsning, samtidig som det er en forretningsmessig modell med økonomisk kraft, sier hun.
Langøya er et av Norges største naturrestaureringsprosjekter. Meld deg på Den store sirkulærkonferansen for å høre mer om dette og mange andre spennende historier.
