Sirkel mottar glass- og metallemballasje fra kommuner i hele Norge til gjenvinningsanlegget på Øra i Fredrikstad. – Når vi gjenvinner glassemballasjen i det uendelige, er det jo slik at glassflasken du holder i hånda kan være det samme glasset som dine besteforeldre drakk av, sier administrerende direktør Morten Sundell i Sirkel Glass.
«For oss er faktisk gammelt glass like godt som gull. Materialer som kan gjenoppstå til noe nytt i et uendelig kretsløp, må jo være noe av det mest verdifulle som finnes? Samtidig sparer vi miljøet for unødig bruk av energi og ressurser. Den eksakte verdien av dette, er det bare fremtiden som kjenner. Men det er denne verdien vi styrer etter: Å bidra til et bærekraftig samfunn som er mindre bruk og kast, og mer BRUK & SKAP»
Sirkel mottar omkring 105 000 tonn glass- og metallemballasje i året. 100 prosent av utsortert glass blir sendt til materialgjenvinning, og gjenoppstår som verdifullt råmateriale for helt nye produkter.
Norges eldste returselskap
Historien om Sirkel startet allerede på 1980-tallet.
– Moss glassverk hadde behov for råmaterialer til sin produksjon. Det ble starten på et samarbeid mellom Moss glassverk, Oslo kommune og flere kommuner i Østfold om å samle inn glassemballasje. Etter hvert så de at det var behov for å formalisere dette, og i 1991 ble Norsk Glassgjenvinning etablert, forteller Morten Sundell. Året etter ble sorteringsanlegget på Øra åpnet med miljøvernminister Thorbjørn Berntsen til stede.
– Vi er jo Norges eldste returselskap, eller produsentansvarsselskap som vi nå etter hvert skal hete, sier Sundell.
Norsk Glassgjenvinning samlet de første årene inn noen tusen tonn glass i året, og på slutten av 90-tallet ble også metallemballasje inkludert i ordningen. Dermed kom både glass- og metallemballasje inn i systemet, og Norsk Glassgjenvinning startet samarbeid med Norsk Metallgjenvinning. På 90-tallet kom det også en frivillig bransjeavtale som innebar rapportering av avfallsforebygging og emballasjeoptimering.
Se film om Sirkels arbeid her:
Bedre retursystem
I dag består Sirkel av selskapene Sirkel Glass AS og Sirkel Materialgjenvinning AS, og det er 35 ansatte.
Både samfunnet og synet på gjenvinning har endret seg siden Sirkel startet.
– Det er mye som har endret seg på disse årene, men i hovedsak så har vi vært opptatt av det samme. Og det handler jo egentlig om forskrifter og avtaler, slik som bransjeavtalene. Det handler om de som sender ut glassemballasje på markedet, sånn som Coca Cola, Ringnes eller Orkla. De må samle inn glassemballasjen sin og få den materialgjenvunnet, sier han.
Andelen av glassemballasje som returneres har økt kraftig på disse årene. I Norge er vi i dag verdensmestre på resirkulering av glassemballasje. Hele 95 prosent av alle brus- og vinflasker leveres til gjenvinning, og blir til nye produkter.
– Selve retursystemet for glass- og metallemballasje har blitt vesentlig mer tilgjengelig, og man har blitt flinkere til å kildesortere den glassemballasjen som faktisk er der. Dette skyldes kommunenes supre arbeid med å samle inn glassemballasjen, men også forbrukernes fokus på at dette må jeg gjøre! sier Sundell.
Gir æren videre
– Så vi har veldig gode ambassadører. Dette intervjuet heter «våre sirkulære helter», men jeg tror ikke vi i Sirkel egentlig føler oss som sirkulære helter selv. Det er samarbeidet med forbrukerne som fortjener heder. Og det er de kommunale og interkommunale selskapene og næringsaktørene, som hver dag er ute og henter glass- og metallemballasje, som er de store heltene, sier han, og reflekterer over definisjonen på helt som en som gjør noe utover det vanlige. – Det vi gjør utover det vanlige, er at vi vi gjør et stykke samfunnsansvar. Vi legger til rette for å ta imot all glass- og metallemballasje i samarbeid med Norsk metallgjenvinning, smiler han.
Skaper en evig sirkel
Sirkel får inn glass- og metallemballasje fra hele landet. Norsk Metallgjenvinning henter metallet, mens glasset sorteres etter farge: Grønt glass, brunt glass og klart glass. Etter at glasset er sortert, blir det eksportert til europeiske glassverk. Der blir glasset til ny emballasje.
– Vi skaper en sirkel, og dermed sirkulær økonomi i praksis. Glasset kan gjenvinnes i det uendelige uten å tape verdi, sier han.
Det glasset som ikke kan sorteres slik at det får god nok kvalitet for glassverkene, går til skumglass hvor glasset får nytt liv, for eksempel i veier eller bygg.
– 100 prosent av det vi utsorterer blir til nye produkter. Så når man sorterer selv hjemme på kjøkkenbenken, så vet man at det har en verdi. Jeg liker å si at det glasset du har der – det er årgangsglass! smiler han.
– Når vi gjenvinner glassemballasjen i det uendelige og en glassflaske kan inneholde 90 prosent resirkulert glass, da er det jo slik at det du holder i hånda kan være det samme glasset som besteforeldrene dine drakk av, sier Sundell.
Praktiske tips
Han sier at hvis systemene er gode, blir det en vane for forbrukerne å sortere. Glassemballasje har vi sortert i så mange år at det blir rutine. Men det er alltid noe som kan bli bedre.
– På glassflasker har vi jo 95 prosent returandel, men på annen glassemballasje, som syltetøyglass, taco-glass og lignende, er det fremdeles potensiale, sier han.
Forklaringen er at dette er glassemballasje som krever litt mer innsats fra forbrukeren før det sendes til gjenvinning. Hvis det er en matrest i glasset, kan det havne i restavfallet i stedet for i henholdsvis matavfall og glass.
– Vi prøver å oppmuntre til å ha systemer hjemme hvor dette løser seg. Så vi har en del kommunikasjon med praktisk informasjon om hvordan man enklest mulig kan få ut innholdet og skylle etterpå, sier han.
Obligatorisk med henteordning
Fra 1. juli 2025 blir det enklere for mange å få levert glassemballasjen. Da blir det obligatorisk med henteordning for glass- og metallemballasje ved egen bolig. Selv om det kanskje vil ta litt tid før alle får endret rutiner og systemer, så vil denne ordning omfatte alle i landet etter hvert.
– Tilgjengeligheten til å returnere glass- og metallemballasje blir betydelig forbedret. Vi har langt over en million hentepunkter eller returpunkter for forbrukerne i dag. Vi ser at de som innfører henteordning får en økning i innsamlet mengde. Derfor er den obligatoriske henteordningen veldig positivt for returen av glass- og metallemballasje, sier Sundell.
– Og samtidig så følges det opp med ny nasjonal merkeordning for emballasje som gjør det enklere for forbrukerne å sortere. Det er veldig positivt, sier han.
Innovasjon i kasteøyeblikket
Sirkel jobber også med innovasjon og nye løsninger for forbrukerne.
– Vi er opptatt av barrierene du har når du står ved kjøkkenbenken. Vi kaller det kasteøyeblikket når du bestemmer deg for å sortere eller ikke. Blant annet har vi utviklet noen nett og dunker som du kan sortere i, og hvor det står informasjon om hva vi ønsker å motta og hva vi ikke ønsker å motta, sier han.
Eksempler på det de ikke ønsker å motta er keramikk og steintøysporselen, som noen tror skal leveres som glass.
I tillegg jobber Sirkel en del digitalt med egen portal for leverandørene, hvor det er tips og informasjon.
Selskapet har også gjort seg bemerket med interessante og pedagogiske filmer på sosiale medier. Målet med kommunikasjonen er å inspirere, ikke å bruke pekefinger.
– Det er ikke Sirkel vi vil gjøre kjent, men vi er opptatt av at du som forbruker får informasjon og at vi kan støtte opp om kommunenes kommunikasjon for å motivere til å kildesortere glassemballasje, sier han.
Eget glassverksted
Et av tiltakene er at Sirkel har et eget lite glassverk, Studio Sirkel.
– Studio Sirkel er Norges eneste glassverksted som baserer seg på å bruke 100 prosent resirkulert glass i produksjonen. Her blåses det drikkeglass og lamper av brukte vinflasker og syltetøyglass. Vi vil vise fordelene og mulighetene med resirkulert glass, og at det har verdi i form av nye produkter, sier han.
Studio Sirkel har også samarbeid med en del restauranter i øvre prisklasse via designerne i Odd Standard. Restaurantene bruker produkter fra glassverkstedet, og forteller om det når de informerer om menyen. Dermed blir historien om Sirkel fortalt, samtidig som restauranten viser fram at de er opptatt av resirkulering. Ett av målene er at resirkulert glass brukes i enda flere produkter i fremtiden og at Studio Sirkel bare er den første i rekken av mange fremtidige produsenter som vil lage attraktive produkter av resirkulert glass.
Samarbeid på Øra
Sirkel har vært NCCE-medlem siden klyngen ble startet av bedriftene på Øra.
– Det er viktig for oss å samarbeide med de andre bedriftene på Øra, og vi har jo samarbeide med mange av dem. I tillegg ønsker vi å støtte opp om Fredrikstad som Norges sirkulære hovedstad. Vi får jo også anledning til å vise oss fram gjennom NCCE innimellom, sier Sundell.
– Vi har fokus på kontinuerlig forbedring og å utvikle oss, så det kan bli mer samarbeid fremover, sier han.
– Har du noe du vil si til slutt?
– De aller fleste av oss er jo veldig gode på å sortere glassemballasje, så jeg vil takke for det, og oppfordre til videre innsats. Uten samarbeid, lykkes ikke vi i Sirkel!
Se film om at vi sammen er en god sirkel:
Følg Sirkel her:
.