Bedre kunnskap om kvalitet, mengde og lokalisering av side- og avfallsstrømmer bidrar til utvikling av nye markeder for utnyttelse av sekundære råvarer.

På dette SirkelTREFFet får vi høre fra ulike aktører som på hver sin måte jobber for å skape verdi av side- og avallsstrømmer.

Dato: 26. august
Tid: kl. 09.00-10.30
Sted: Teams

For påmelding: kontakt natalia.mathisen@ncce.no

Program:

• Introduksjon fra Norsk Senter for Sirkulær Økonomi v/Natalia Mathisen, Daglig leder, NCCE
• Erfaringer fra nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri v/ Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen
• Hvordan utvikle bærekraftige avanserte materialer v/ Siv Emanuelsen, Rådgiver, Future Materials
• Mulighetsbilde – behandling av sidestrømmer fra prosessindustri v/ Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark
• PREMIERE: kortfilm om Industriell Symbiose på Øra
• Oppsummering

Erfaringer fra nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri v/ Stine Skagestad, Leder sirkulær omstilling, Eyde-klyngen

Eyde-klyngen har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjennomført en nasjonal materialsidestrømsanalyse i norsk prosessindustri, for å kartlegge mulighetene for økt ressursutnyttelse og reduserte mengder uorganisk farlig avfall fra prosessindustrien. Prosjektet har kartlagt materialsidestrømmer fra 54 prosessindustri- og mineralbedrifter. Dette er i samarbeid med nasjonale og internasjonale eksperter for å finne nye bruksområder for disse materialsidestrømmene. Stine skal fortelle nærmere om hvordan de har jobbet og erfaringer de har gjort i prosessen.

Hvordan utvikle bærekraftige avanserte materialer v/ Siv Emanuelsen, Rådgiver, Future Materials

Future Materials er et nasjonalt utvikling- og testsenter for materialer. Gjennom å forbedre materialegenskapene i et produkt kan man også utnytte materialene i større grad og øke graden av gjenbruk.

Siv vil fortelle om deres testfasiliteter, kompetanse og nettverk og hvordan disse benyttes for å utvikle bærekraftige avanserte materialer til eksisterende og nye produkter.

Mulighetsbilde – behandling av sidestrømmer fra prosessindustri v/ Tommy Ølmheim – daglig leder i Hjetland Industripark

Hjetland Industripark jobber for å få ny aktivitet inn i industrilokaler i Høyanger. De har valgt å fokusere på sirkulære prosesser, spesielt med tanke på behandling av sidestrømmer fra prosessindustri, og har bl.a. tilgang på et ArchFume anlegg.

Tommy viser hvordan de tenker rundt verdiskaping og sidestrømmer.

PREMIERE! Digital omvisning: industriell symbiose på Øra

Vi får innblikk i hvordan bedriftene på Øra samarbeider og skaper verdi gjennom anvendelse av hverandres sidestrømmer i en industriell symbiose.

Øra-området er kjent som nasjonalt senter for sirkulærøkonomi i Norge, både gjennom praktisk handling og i en forsknings- og undervisningssammenheng. NCCE og bedriftene som holder til i Øra Næringsområde, får stadig henvendelser fra studenter, bedrifter og internasjonale aktører som ønsker informasjon og omvisning.

For å nå ut til flest mulig med aktivitetene på Øra, har NCCE i samarbeid med NORSUS og bedriftene på Øra, laget en digital sirkulær sightseeing i filmformat. Prosjektet er støttet av Fredrikstad Smart- & Næringsfond.

Velkommen til premiere på kortversjonen av den digitale omvisningen. 

For påmelding: kontakt natalia.mathisen@ncce.no

Plast er et nyttig materiale, men vi må ha kompetanse og kapasitet for resirkulering, for å øke bruken av resirkulert plast i nye produkter av høy kvalitet. 

Globalt gjenvinnes kun rundt 15% av plastavfallet som produseres hvert år. I Norge er tallet noe høyere, med ca 20%, men av den er det lite som gjenvinnes her i Norge. Mesteparten sendes ut av landet, og vi må kjøpe det resirkulerte materiale tilbake dersom vi ønsker å bruke det i norsk produksjon. De største utfordringene for økt bruk av gjenvunnet plast er tilgang på råvarer og kunnskap om materialet.

Stein Dietrichson er blant de med lengst fartstid innen plastbransjen i Norge, med erfaring også fra Tyskland og England. Han har en unik kompetanse på dette anvendelige materialet, og sammen med fokus på økt utnyttelse av våre ressurser har dette ført til verdifulle innovasjoner for mange samarbeidspartnere samt egne bedrifter. Stein er også en av initiativtakerne til Norsk senter for sirkulær økonomi.

Allerede i 1998 etablerte han Re-Turn, et FoU-selskap spesialisert innen konsulenttjenester, laboratorietjenester og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien. I 2016 kom Re-Organic (2016), med ekspertise innen termoplastiske materialer, resirkulering og prosessering, inkludert organiske og uorganiske fyllstoffer og fibre.

Forretningsutvikling

Selskapene er nå samlet under Re-Group, et ekspertmiljø som tilbyr ende-til-ende tjenester innen plast, maling og kompositter. Her finnes kompetansen til å ta en ide hele veien gjennom utvilingsprosessen, fra valg av materialer, pilotering og prototypebygging til småskala produksjon. Alt kvalitetssikres og dokumenteres med testing.

Blant annet utvikler de nye og bærekraftige produkter av biobaserte komposittmaterialer. Dette har miljøet jobbet med siden 1998, og nå er markedet omsider klart for å ta det imot. Det er en misoppfatning at når trefiber og plast blandes, så kan ikke det nye materialet resirkuleres, men det kan det! Og dette vil ytterligere redusere forbruket av ny, jomfruelig plast.

Økt kompetanse reduserer forbruket av ny plast

Ved å gjenbruke plast vil det nye produktet ha en lavere miljøbelastning fordi man sparer leting, utvinning, raffinering av olje, og prosessering og plastproduksjonsprosessene. Men økt gjenbruk avhenger av kjent kvalitet på den resirkulerte plasten. Her kan Re-Group bistå med kompetanse om hvilke typer plast som kan gjenvinnes og brukes i nye produkter, bl.a. gjennom testing og tilpasning av kvalitet, og  kjennskap til hvilke typer plast som er tilgjengelig i markedet som best passer produktet som utvikles.

Stein jobber for å løse utfordringene rundt miljøproblematikken av sortering av plast og kompositter, og for at plast skal komme inn i gode sirkulære systemer, slik som for papir. Dette innebærer bl.a. å øke kompetansen hos industrien om hvordan de kan ta i bruk resirkulert plast i nye produkter, og skape oversikt over tilgjengelige resirkulerte plastmaterialer med deres tekniske egenskaper.

Den Store Sirkulærkonferansen arrangeres av Cnytt.no, NCCE Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og Circular Norway, i samarbeid med Herøya Industripark AS og Industrial Green Tech. Konferansen går fra klokken 09.00 til 15.00 og presentasjonen av den etterlengtede nasjonale strategien er altså første punkt på programmet! Les mer på Cnytt.no: https://cnytt.no/2021/06/14/den-store-sirkulaerkonferansen-nasjonal-strategi-for-sirkulaerokonomi-legges-frem/

Meld deg på her: https://registration.tappin.no/register/sirkulaerkonferansen

1. januar 2021 ble de to første områdene for havvind på norsk sokkel åpnet for søknader. 11. juni kommer Olje- og energidepartementet med en veileder som vil stake ut kursen for havvind i Norge. Dette markerer startskuddet på det som kan bli vårt neste store industrieventyr og åpner opp enorme muligheter for norske bedrifter!

I Smart Innovation Norway er vi involvert i mange spennende prosjekter både som prosjekteier, prosjektleder og prosjektpartner. Majoriteten av prosjektene befinner seg innenfor fagområdene Sustainable Energy, Applied Artificial Intelligence, Smart City og Digital entrepreneurship.

Jeg ønsker å løfte frem prosjektet «Havbaserte elsystemer» og belyse én av problemstillingene. Som nevnt i ingressen, kan havvind bli Norges neste store industrieventyr som reduserer utslipp, sikrer arbeidsplasser og styrker eksportnæringen. Det KAN bli det, men det skjer ikke av seg selv. Det skjer kun dersom næringslivet ser mulighetene som ligger der og at de får gode forutsetninger for å lykkes.

Kanskje er akkurat nå det rette tidspunktet for å undersøke hvilke muligheter som finnes og hvordan din virksomhet kan ta en ledende posisjon innen den norske og internasjonale havvind-sektoren. Nå legges grunnlaget for noen av fremtidens mest spennende, grønne teknologier i en sektor som vil bli avhengig av sirkulærøkonomiske prinsipper og metoder.

Vår energiklynge, NCE Smart Energy Markets, har invitert norske bedrifter til å delta i et utforskende forprosjekt på havbaserte elsystemer, hvor vi sammen vil undersøke hvilke næringsmuligheter som finnes i denne meget spennende sektoren. Det er fortsatt mulig å henge seg på for å undersøke mulighetsrommet og påvirke hvordan denne sektoren skal utvikles, slik at det også gagner fremtidige generasjoner.

Problemstilling​

En av problemstillingene som reises i prosjektet er hvordan en nasjonal satsning på havinstallasjoner kan bidra til at Norge tar en verdensledende FoU og innovasjonsrolle for å skape løsninger som utvikles av industrien og som har et globalt skaleringspotensial.

Dette er en relevant problemstilling for alle store nasjonale prosjekter, og særdeles der myndighetene må subsidiere prosjektene for at de skal kunne realiseres og driftes i et lengre perspektiv. Hvordan kan vi sikre at fellesskapets midler brukes slik at det skaper verdi for nålevende og fremtidige generasjoner?

«Tesla-paradokset»

Som en parallell til dette vil jeg løfte frem det som har blitt kalt «Tesla-paradokset». Det er uttalt at elbilsatsningen i Norge er en suksess, dog er det ulike meninger om både målet, midlene og resultatet. Satsningen har gitt landet verdifulle erfaringer med elektrifisering av persontransport. Kritikerne vil derimot si at Norge har brukt milliarder på å støtte elbilkjøp, men ikke klart å utvikle en sterk og lønnsom leverandørindustri på dette, slik som landet gjorde med oljeindustrien.

Som med oljeindustrien må vi lykkes med å utvikle skalerbar og eksporterbar teknologi, kompetanse, erfaring og løsninger som igjen vil føre til nye, grønne arbeidsplasser og norsk verdiskaping.

Heldigvis har vi mye kompetanse innen offshore som kan brukes for å utvikle havvind på norsk sokkel. Like interessant er verdiskapingspotensialet som en ny fremvoksende leverandørindustri representerer.

Vi ønsker å angripe denne problemstillingen ved å sette sammen partnere som dekker hele verdikjeden fra produksjon til energiforbruk – og videre til dekommisjonering, for å skape nye og bærekraftige løsninger.

Vi vil gjerne ha innspill fra kompetansemiljøet i NCCE når vi nå skal vurdere mulige nye sirkulære forretningsmodeller.

Min kollega Peter Gørbitz​ leder dette prosjektet og ønsker å komme i kontakt med våre venner og partnere i NCCE som er nysgjerrige på hvilke muligheter som ligger i havvindsektoren.

Prosjekt-output

For deltagere i prosjektet vil output være identifiserte quick-wins, mulighet for IP-rettigheter, samt identifisering av potensielle nye forretningsområder. Det vil også bli en ypperlig anledning for nettverksbygging i en fremvoksende bransje. Forprosjektet vil dessuten lede til en hovedprosjektsøknad. Deltagere i forprosjektet vil kunne være med på å styre retningen på dette hovedprosjektet.

 Nøkkelinformasjon «Havbaserte elsystemer»

Prosjektperiode 15.03.21-30.09.21 – Forprosjektet er finansiert av Innovasjon Norges modne klynger program og består av 5 arbeidspakker:

1. Analyse av problemstillinger ​
   (behov, potensiale og konkurrenter)
2. Forskningsutfordringer
3. Utviklingsbehov
4. Partneranalyse, bidrag til samfunnet og internasjonale eksportmuligheter​
5. Veien videre til mulig hovedprosjekt​

Det vil bli mulighet for å kun delta i utvalgte arbeidspakker dersom man ønsker det.

Forprosjektet søker å gi svar på hvilke behov som skapes ved utbygging av havvind og tilhørende infrastruktur, og hvilke forretningsmuligheter dette medbringer. Det være seg tilpasninger av landnett, ilandføring, vedlikehold, eller produksjon av f.eks. hydrogen/grønn ammoniakk etc. Et viktig mål er også å identifisere eventuelle eksportmuligheter.

KONTAKTINFO

Peter Gørbitz, prosjektleder NCE Smart Energy Markets, Peter.gorbitz@smartinnovationnorway.com +47 905 12 662

Regionale klynger spiller en viktig rolle i den sirkulære overgangen. Hvordan kan klynger hjelpe SMB å bli mer sirkulære? Hva trenger bedrifter for å overvinne utfordringer? I dette webinaret deler nederlandske og nordiske klynger og selskaper sine sirkulære suksesser og utfordringer.

Webinar, torsdag 3. juni, kl. 09.00-10.30

For registrering: https://myonvent.com/event/circular-action-for-dutch-and-nordic-companies/

Sammen med Nordic Circular Hotspot og ambassadene i Nederland i Sverige, Finland og Norge, presenterer 4 regionale klynger, sammen med et selskap i klyngen, sine sirkulære suksesser og utfordringer. Webinaret skal hjelpe selskaper til å jobbe sirkulært på tvers av landegrensene.

Arrangementet er bekreftet som et offisiellt sideevent  av The World Circular Economy Forum.

AS Batteriretur
Fredrik Andresen, CEO ved AS Batteriretur, representerer Norge, og vil sammen med NCCE fortelle hvordan klyngen har bidratt til deres vekst, samt hvordan arbeide for å styrke samarbeid og vekst på tvers av regionene.

Klynger fra Sverige, Finland og Nederland vil sammen med ett selskap fra hver region, dele sine erfaringer, slik at vi sammen får god innsikt i hva som kreves for å lykkes med sirkulær vekst internasjonalt.

Program:
09:00 Introduksjon
– Velkommen, av moderator Elin Bergman
– Åpningsord av viseambassadør i Finland, Martijn Adelaar, på vegne av de nederlandske ambassadene i Norden
– Oversikt over nordiske og nederlandske verktøy for sirkulær økonomi for små og mellomstore selskaper Nordic Circular av Elin Bergman

09:15 Regionale klynger og sirkulære SMB’S

Nick Boersma, regionale klynge i Friesland
Leon Leijdsman, administrerende direktør PMF i Nederland

Natalia Mathisen, Norsk senter for sirkulær økonomi (NCCE)
Fredrik Andresen, administrerende direktør AS Batteriretur i Norge

Göran Östberg, RENERGI sirkulær økonomi-knutepunkt i Finland
Johan Saarela, utviklingsingeniør Oy Stormossen Ab i Finland

Josefina Sallén, Circular Transition RISE, Halland Circular Map i Sverige
Janina Östling, bærekraftssjef Isotimber i Sverige

10:00 Rundebord med talere
10:15 Spørsmål og svar med publikum
10:25 Konklusjoner og takk

Velkommen!

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, ledere for Norges største og mest innovative bedrifter og fageksperter deltar på Den store sirkulærkonferansen 2021. Den digitale konferansen sendes direkte fra Herøya, onsdag 16. juni kl. 09:00 til 15:00. Deltakelse er gratis.  

Konferansen er arrangert av Cnytt.no, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) og Circular Norway, sammen med årets lokale samarbeidspartnere, Herøya Industripark og industriklyngen Industrial Green Tech. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn vil guide oss gjennom Norges strategi for sirkulærøkonomi. Deretter blir det analyser, debatt og innlegg fra fageksperter og ledere, samt eksempler på sirkulære industrieventyr.

For gratis deltakelse: Registrering Den store sirkulærkonferansen 

Konferansen varer fra 09:00 – 15:00 med kommentarer, analyse og presentasjoner fra et bredt næringsliv, forskermiljø og organisasjoner, fordelt over seks bolker: 

• Sirkulær omstilling av Norge
• Sirkulær innovasjon i norske kommuner
• Offentlige anskaffelser som virkemiddel for omstilling til sirkulærøkonomi
• Sirkulær industriomstilling
• Sirkulær innovasjon i praksis

Sendingen avsluttes med kåringen av Årets Sirkulære Bedrift.

Batteriretur, RENAS og NORSUS

Flere av NCCEs medlemmer skal holde innlegg på konferansen og delta i påfølgende paneldebatt. Fredrik Andresen, daglig leder hos Batteriretur, leverer på «Sirkulær innovasjon i praksis». Hanne L. Raadal, forskningssjef hos NORSUS, vil presentere «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose» – prosjektet fra Øra industriområde, i bolken «Sirkulær industriomstilling» og Bjørn Arild Thon, daglig leder, RENAS vil ta for seg offentlige anskaffelser som virkemiddel for omstilling til sirkulærøkonomi. I tillegg vil vi også bl.a. få høre «Trefiber + plast = sirkulærøkonomi» fra Hugo Harstad, dir. forretningsutvikling, Norske Skog Saugbrugs, samt om sirkulære og bærekraftige alternativer i mycelium, fra Ingrid Dynna, daglig leder i Norwegian Mycelium.

Sendingen er gratis for alle 

Konferansen vil være vesentlig å få med seg for alle industri- og næringsaktører, og den vil derfor være åpen for alle som registrerer seg på forhånd.

Sted: Herøya industripark, Grenland, live med videoinnslag
Visningssted: Konferansen sendes direkte på Cnytt.no, ncce.no og circularnorway.no 

For gratis deltakelse: Registrering Den store sirkulærkonferansen 

Velkommen!

Av Jon Hermansen

Som nyutdannet ingeniør «havnet» jeg i plastindustrien, som noen ville sagt det. Egentlig havner man ikke noe sted, alt er et valg. Allikevel var ikke plast det materialet jeg hadde sett for meg at jeg skulle bruke resten av mitt yrkesaktive liv på. Med bakgrunn fra maskiner og mekanisk arbeid så jeg egentlig for meg en annen type karriere.

Imidlertid lærte jeg fort at plast kunne brukes til mye mer enn å lage billige leker.

Plast eller polymere materialer benyttes i dag til produkter og deler til både aerospace og inne i menneskekroppen. Materialet fås i en mengde varianter med høy styrke og lett vekt. Den lette vekten bidrar blant annet til at biler, fly og båter blir lettere og bruker mindre drivstoff. Det korroderer mindre og har en stor formbarhet. Men, plast er ikke tre eller metall og må benyttes der hvor det faktisk er det rette valget.

En av plastens fordeler er at det råtner aldri, i hvert fall tar det lang tid. En av plastens store ulemper er også at det råtner aldri..

Min kjære svigerdatter spurte meg en gang om hva jeg syntes om å jobbe i en industri som blir forbundet med mye forurensning.. Et ubehagelig spørsmål, ja men på sin plass. Allikevel mener jeg at det primært ikke er industrien, men menneskene som forsøpler.

Jeg blir like opprørt som andre av å se et hav av plast produkter som flyter rundt. Forsøplingen må opphøre og vi må ha gode løsninger for å gjenvinne materialene. Plast er lett å gjenvinne. For eksempel vil materialet smelte ved ca 250 grader C mens glass til sammenlikning smelter ved over 800 – 1000C. Med andre ord kreves det langt mindre energi. De fleste plaster (men ikke alle) lar seg også lett omdannes til nye produkter.

Kravene til bruk av gjenvunnet plast øker og markedet og forbrukere blir mer bevisst på å benytte produkter av gjenvunnet materiale. Vi må riktignok venne oss til at fargene blir litt mer grumset og at finishen blir noe redusert, men det gjør vel ikke så mye..?

Som representant fra Borg Plast-Net (BPN) var jeg med på å starte NCCE i 2017. Det opprinnelige initiativet kom fra Stein Dietrichson, også et BPN medlem.

For BPN var dette en av måtene å ta ansvar og bidra i miljøarbeidet. Dessuten et godt verktøy for å settes fokus på og bidra til å finne løsninger. Ikke alle initiativ blir det noe av, men NCCE har funnet sin plass og fått et godt ankerfeste i bransjen. Dette takket være god og ideologisk innsats fra flere personer.

Innenfor NCCE sitt segment er det mye å jobbe med, men vi er godt i gang. Arbeidet knytter både bedrifter, det offentlige og institusjoner sammen. Vi kjenner hverandre godt og er kollegaer som jobber mot samme mål enten vi heter NCCE, Norsus eller noe annet.

Flere FoU prosjekter er gjennomført og nye er på gang. Sammen med industrien i vårt område er det opparbeidet en betydelig kompetanse som vi må ta vare på og utvikle videre.

Sammen med NCCE sitt øvrige ressursteam bistår jeg gjerne der dere har behov.

https://www.linkedin.com/in/jon-hermansen-9243294b/

av Camilla Brox

13. juli i 2017 leste jeg en artikkel i Fredrikstad Blad om at det skulle etableres et senter for sirkulærøkonomi på Øra utenfor Fredrikstad. Jeg hadde samme år startet Brox Consulting, for å bistå bedrifter og organisasjoner med min kompetanse og erfaring for en mer bærekraftig framtid. Jeg var opptatt av å ta vare på jordas ressurser og miljøet, og sirkulærøkonomi var ett av områdene jeg ønsket å fordype meg i. Dette var veldig interessant, og jeg gikk umiddelbart til verks og begynte å gjøre research av dem som hadde gått sammen for å starte senteret; Gjenvinning Østfold og Borg Plast-Net og deres til sammen 45 medlemsbedrifter. På den tiden hadde jeg bodd 17 år i Fredrikstad, men lite visste jeg om hvilken fantastisk kompetanse som befant seg i mitt nærmiljø.

Norway's biggest circular economy cluster

Majoriteten av bedriftene som sto bak etableringen av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) var lokalisert i og utenfor Fredrikstad. Her var bl.a. FREVAR, Borg Havn, Batteriretur, Norsk Gjenvinning, Stene Stål Gjenvinning, Re-Turn, Biobe og Norsus. Felles for alle var et mål om å kartlegge mulighetene innenfor sirkulærøkonomien, sikre høy gjenvinningsgrad og ressursutnyttelse, samt sikre og skape fremtidige «grønne» arbeidsplasser. Etter hvert som jeg ble kjent med bedriftene og menneskene bak, ble det klart for meg at her var det store muligheter, og ikke minst: ett godt miljø og godt samspill!

20. desember i 2017 ble NCCE stiftet og styret ble satt bestående av engasjerte representanter fra bedriftene, og observatører fra Fredrikstad kommune, Østfold fylkeskommune og Fredrikstad Næringsforening. Det var et sterkt lag med mye kompetanse, og senterets visjon, ‘SAMMEN skaper vi grønn konkurransekraft’, signaliserte handlekraft! Jeg var bergtatt!

Prosjektmedarbeider, prosjektleder og daglig leder  

Siden stiftelsesmøtet, har jeg vært så heldig å få bistå senteret og senterets medlemmer i ulike roller; som prosjektmedarbeider, som daglig leder (12.2018-10.2020) og som prosjektleder for Borg CO2 (05.2019-d.d.) – og det er jeg svært takknemlig for! Jeg har blitt kjent med spennende bedrifter og engasjerte mennesker, og jeg har fått verdifull kompetanse og erfaring som jeg deler så ofte jeg kan – gjennom foredrag og workshops, og i prosjekter som rådgiver og/eller prosjektleder.

NCCE har siden stiftelsen i 2017 vokst seg til å bli landets største nettverk med fokus på sirkulærøkonomi, og har bl.a.:

• bidratt til at flere prosjekter har fått støtte fra virkemiddelapparatet og blitt realisert,
• bidratt direkte i prosjektene med bl.a. rådgivning og prosjektledelse,
• bidratt til etablering av pilot for pyrolyse,
• arrangert flere nettverkstreff med fokus på kunnskapsdeling og erfaringsoverføring,
• laget medlemsmagasin og fremmet medlemmers engasjement og prosjekter,
• holdt foredrag og workshops,
• inngått samarbeid med mange spennende bedrifter og kompetansemiljøer, og
• etablert et ressursteam som jeg er så heldig å være en del av.

Sammen med alle de andre Bærekraftsambassadørene i NCCE’s ressursteam, bistår jeg gjerne om du/dere har behov!

Vennlig hilsen Camilla Brox

CV: https://www.linkedin.com/in/camillabrox/

Nøkkelen til en grønn omstilling finner vi i nye tekniske løsninger og menneskene bak, gjennom samarbeid med fagmiljøene. NITO organiserer menneskene som sitter med kunnskap som skal bidra til de gode løsningene for framtidas Norge.

Norges Ingeniør og Teknologiorganisasjon (NITO)  er med over 93.000 medlemmer, Norges største organsiasjon for ingeniører og teknologer med bachelor, master og høyere grad.

NITO arbeider for å videreutvikle og sikre arbeidsplasser og sørge for en rettferdig omstilling til lavutslippssamfunnet. Organisasjonen deltar bl.a. i prosjektet Grønn Industri 21 hvor en rekke fagforeninger, bedrifter og organisasjoner samarbeider om å gjennomføre det grønne skiftet i Norge på en måte som vil bevare arbeidsplasser og kompetanse.

Som en av 19 lokalavdelinger, representerer NITO Østfold over 3.500 medlemmer. Avdelingen ledes av Beth Th. Øvre, som bidrar aktivt til samarbeid og verdiskaping i regionen, bl.a. gjennom å etablere og gi støtte til bedriftsgrupper, arrangerer kurs, temamøter og konferanser.

Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ser frem til å samarbeide tett med NITO Østfold, hvor vi sammen skal sette fokus på hvordan teknologi kan anvendes for å løse klima- og miljøutfordringer i regionen.

Vi ønsker NITO Østfold velkommen som nytt medlem!

Les mer på NITO Østfold

Hovedbilde: Samling av ingeniører og teknologer fra Oppland, Buskerud og Østfold i 2019

En av de viktigste forutsetningene for det grønne skiftet er økt tilgang på fornybar energi for å redusere utslipp og samtidig ivareta bærekraftig vekst.

Fredrikstad Energi leverer sikker og fornybar strøm til rundt 100 000 kunder, hver dag, hele året. Konsernet har drevet virksomhet i Fredrikstad-regionen i over 125 år og tilbyr strøm tilpasset lokale kunders behov. Totalt drifter konsernet strømnettet i 7 kommuner og 2 regioner rundt om i Norge.

Økende behov for grønn energi krever store investeringer i ny teknologi og infrastruktur. Fredrikstad Energi var først ute i Norge med installering av smarte strømmålere på Hvaler og tilhørende digitalisering av strømnettet gjennom datterselskapet Norgesnett. Arbeidet resulterte i en rekke innovasjonsprosjekter og demonstrasjonsområdet Smart Energi Hvaler ble etablert. Strømselskapet Smart Energi inngår i konsernet og tilbyr strømavtaler, solcellepanel og elbilladere som gir kundene en enkel og bærekraftig strømhverdag.

Pålitelig , kompetent og fremtidsrettet utgjør Fredrikstad Energis grunnleggende verdier, og Fredrikstad Energi har som visjon å være steget foran. Dagens samfunn og kunder krever nye og tilpassede løsninger, og utviklingen av nye løsninger skjer i samarbeid og partnerskap med dyktige aktører. Fredrikstad Energi ønsker å bidra i dette arbeidet.

Vi ønsker Fredrikstad Energi velkommen som nytt medlem!

Les mer på www.fredrikstadenergi.no

Foto: Brad Halcrow on Unsplash