Forskningsinstituttet i Fredrikstad har jobbet med sirkulærøkonomi i mer enn 30 år, og er ett av Europas ledende fagmiljøer på dette. Samarbeidet med næringslivet er viktig. – Vår rolle er å være kunnskapsleverandør slik at bedriftene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier forskningssjef Kari-Anne Lyng.

NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning begynte å jobbe med sirkulærøkonomi lenge før begrepet fantes. Den gangen het instituttet Østfoldforskning, og satte en helt ny agenda da de startet med bærekraftsforskning i form av miljø- og ressurseffektivitet allerede i 1988.

 – Østfoldforskning begynte å arbeide med forebyggende miljøvern og renere produksjon, det vil si å unngå at avfall og forurensing oppsto i den enkelte bedrift, å redusere svinn og holde ressurser i omløp. Dette representerte en endring fra kontrollerende strategier til å jobbe forebyggende, sier Kari-Anne Lyng, som er forskningssjef og seniorforsker ved NORSUS.

Livsløpsvurderinger

Samtidig begynte instituttet å forske ved hjelp av livsløpsvurderinger (LCA). En LCA er en helhetlig kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger fra et produkt eller en tjeneste. En ser på hele livsløpet til produktet, fra uttak av råvarer i naturen til produktet ender som avfall eller blir til ressurser i nye produkter. Og det er ikke bare selve materialet i produktet eller produktsystemet som undersøkes, men også alle materialer og energikilder som brukes til produksjon, transport og vedlikehold. Gjennom livsløpsvurderingen av et produkt får man informasjon om hvilke miljøproblemer som er de viktigste, og hvor i livsløpet disse oppstår. Denne kunnskapen kan brukes til å forbedre produktets miljøprestasjon.

 – Vi har hatt kollegaer som har vært med på å utvikle denne metodikken helt fra starten. Fokus gikk fra å bare se på utslipp fra produksjon til å se på hele livsløpet. Dette er helt sentralt i overgangen til en sirkulær økonomi, siden det også er viktig å tenke igjennom hva som skal skje med produktet etter endt levetid sier Kari-Anne Lyng.

Les mer om LCA-metodikken her.

Industrial symbiosis

Denne forskningen og at NORSUS ligger i Fredrikstad ble oppstarten til det unike samarbeidet mellom industribedriftene på Øra.

 – På 90-tallet startet vi opp med prosjekter rundt industriell symbiose på Øra, og jobbet med samhandling mellom bedrifter. Vår rolle er å være kunnskapsleverandør slik at bedriftene kan ta kunnskapsbaserte beslutninger, sier hun.

I løpet av årene som har gått er metodene utviklet videre. Sammen med bedrifter og offentlige aktører har NORSUS kartlagt og redusert miljøbelastninger, ofte med økonomisk gevinst. I dag har NORSUS 35 ansatte involvert i en rekke prosjekter og et bredt spekter av forskning.

 – Vår kompetanse om å benytte livsløpsmetodikk til å vurdere produkter og tjenesters miljøpåvirkning kan brukes innenfor ulike områder, og kan brukes som en del av helhetlige bærekraftsvurderinger. Vi er ikke spisset på en spesiell bransje, men jobber innenfor mange områder. På den måten har vi et bredt nedslagsfelt som gjør at vi kan koble sammen ulike bransjer. Kunnskapsoverføring og samarbeid på tvers av sektorene er spesielt viktig når vi snakker om sirkulærøkonomi, sier hun.

Mange prosjekter

 – Hva er NORSUS’ viktigste prosjekter rundt sirkulærøkonomi i dag?

 – Veldig mange av våre prosjekter handler om sirkulærøkonomi. Jeg vil trekke fram industriell symbiose som vi har sammen med aktører på Øra. Og EarthresQue som handler om gjenvinning av overskuddsmasser. Dessuten har vi Grønn plattform-prosjektet Re3plast som skal utvikle sirkulære løsninger for plastemballasje til mat. Og «Se min brukte kjole» som er et forskningsprosjekt hvor vi ser på tekstiler, og hva som skal til for å øke gjenbruk av tekstiler. Alt vi gjør baserer seg på samme tankesett, og vi bruker verdikjedetankegang og livsløpsmetodikk, sier Lyng.

11. september kan du få vite mer om NORSUS og samarbeidspartnerne på Øra sitt arbeid rundt industriell symbiose. Konferansen «Industriell symbiose – hvorfor, hvordan og innspill til virkemidler» arrangeres i Fredrikstad med et spennende program. Les mer og meld deg på her.

Samarbeid med næringslivet

Samarbeid med næringslivet er avgjørende når NORSUS utvikler kunnskap og metoder som bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling.

 – Det er ikke vi som kan gjøre endringen. Vi utvikler ny kunnskap som kan være en god beslutningsstøtte, mens det er noen andre som skal implementere de nye løsningene. Derfor trenger vi å jobbe i nettverk og samarbeider tett med bedrifter, samtidig som er vi en uavhengig part.

 – Dere er aktive NCCE-medlemmer og sitter også i styret. Hvorfor er dette viktig?

 – NCCE er en viktig arena for oss siden det er det største nettverket i Norge som jobber med sirkulærøkonomi. NORSUS har mye å bidra med i nettverket, både gjennom å tilby forskning og å dele vår kunnskap. For oss er det dessuten en arena for å utvikle nye forskningsprosjekter, sier hun.

NORSUS jobber med mange prosjekter sammen med andre NCCE-medlemmer.

Ulike typer forskning

Instituttet jobber både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og har en miks av ulike typer prosjekter. En type er oppdragsforskning der en bedrift kontakter NORSUS for å få analyser for å finne ut hvilken løsning som er mest bærekraftig. I tillegg jobber NORSUS med mer langsiktige forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet eller EU, i partnerskap med både bedrifter og andre forskningsmiljøer.

Les mer om NORSUS’ forskning her.

– I tillegg til å bruke livsløpsmetodikk til å vurdere miljøbelastninger for produkter, jobber vi også med å videreutvikle metodene. Det er behov for å kontinuerlig oppdatere dataene vi baserer oss på, hvordan vi beregner og hvilke indikatorer vi skal inkludere.  Blant annet må det vurderes om en gjenvinningsprosess skal ansees som avfallshåndtering eller en produksjonsprosess, eller om belastninger og gevinster skal fordeles mellom produktet som gjenvinnes og produktet som består av gjenvunnet materiale. Vi jobber også med hvordan vi skal kvantifisere og beregne effekter av mikroplast. Det er viktig at metodene er oppdaterte for å gi best mulig beslutningsstøtte, sier hun.

Sirkulærøkonomien fremover

 – Basert på forskningen hos dere: Hvor går veien videre for sirkulærøkonomi i Norge? Hva vil avgjøre om vi får det til?

 – Vi ser at det er store ambisjoner knyttet til økt utsortering og gjenvinning. En av de største utfordringene er å redusere forbruk og øke gjenbruk, og det er vanskelig å finne forretningsmodeller som er lønnsomme. Derfor må myndighetene komme med virkemidler som gjør at ressursene sluses i rett retning. Det er viktig at det blir et godt marked både for brukte produkter og gjenvunnet materiale. Det er også nødvendig at store aktører går foran og stiller krav til produktene de kjøper. Det kan være krav om gjenvunnet materiale eller at de stiller krav til at produktene er designet for lang levetid og at de kan repareres. Vi må ha et livsløpsperspektiv. Vi kan ikke bare se på belastning og kostnader ved å produsere, men må tenke litt lenger enn det, fastslår Kari-Anne Lyng.

Om NORSUS:
NORSUS er et ideelt, privat forskningsinstitutt der overskudd føres tilbake til virksomheten. Instituttet eies av Østfold fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, Indre Østfold Regionråd, Østfold Energi, COWI, Høgskolen i Østfold og et utvalg av de ansatte.

Les mer og følg NORSUS her:

Nettside

Facebook

LinkedIn

Jobber du og din bedrift med utvikling av produkter? Bli med på et helt nytt program for sirkulær design og forretningsutvikling. Innovative finske selskaper som Marimekko og ABB har allerede gjennomført programmet. Nå får utvalgte bedrifter i resten av Norden muligheten. Søknadsfristen er 13. september.

NCCE er en av partnerne bak Nordic Circular Design Program som er et unikt utviklingsprogram for sirkulær design og forretningsutvikling. Programmet er delfinansiert av Nordic Innovation og ledes av fire nordiske organisasjoner innen sirkulærøkonomi: Ethica (Finland), Cradlenet (Sverige), Danish Design Center (Danmark) og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (Norge). Alle partnerne bidrar med omfattende ekspertise om sirkulærøkonomi og markedskunnskap om sine land. Islandske bedrifter er også velkomne til å delta i programmet.

Programmet forbereder nordiske bedrifter på EUs økodesignforordning som fremmer utviklingen av miljømessig bærekraftige produkter (Ecodesign for Sustainable Products Regulation, ESPR) og skal styrke deltakernes konkurranseevne i den globale overgangen til en sirkulær økonomi. 

Programmet bygger på et vellykket Circular Design-program som ble gjennomført i Finland i 2023 av Ethica Ltd og Design Forum Finland med midler fra det finske miljødepartementet. 50 finske selskaper, som Stora Enso, UPM, ABB, Kiilto, Genelec, Luhta, Stockmann og Marimekko deltok i programmet. 

Hva og for hvem? 

Programmet er rettet mot industrielle produksjonsbedrifter, og mellomstore og store bedrifter med dedikerte forsknings-, utviklings- og designteam. Innholdet er skreddersydd for bedriftsledere og fagfolk innen forskning og utvikling, og sikrer samsvar mellom strategiske mål og sirkulære designløsninger.

I løpet av åtte måneder fra oktober 2024 til juni 2025 vil dere bli veiledet i utvikling av egne sirkulære forretningsmodeller og praktiske løsninger, og hvordan integrere sirkulær design i egne prosesser og produktutvikling. Programmet består av både fysiske og digitale workshops og podcaster. Når programmet er gjennomført skal deltakerne ha utviklet konkrete sirkulære forretningsmål og produkt- og tjenestekonsepter for egen bedrift. En bonus ved programmet er også nye kontakter og mulige samarbeidspartnere i bedrifter fra hele Norden.

«Det nordiske sirkulære designprogrammet gir bedriftene en unik mulighet til å forberede seg på fremtiden! Etter å ha drevet det finske programmet, gleder jeg meg over å kunne utvide arbeidet vårt til nordisk nivå i samarbeid med anerkjente nordiske partnere.»

–Anne Raudaskoski, CEO, Ethica Ltd–

Les mer om Nordic Circular Design Program og søk her.

Ta gjerne kontakt med oss for spørsmål og avklaringer rundt programmet. Kontakter i NCCE: natalia.mathisen@ncce.no og benedikte.bekkevold.hansen@ncce.no

Programmet starter i oktober, og søknadsfristen er 13. september.

Holt & Paulsen er nytt medlem i NCCE. Kommunikasjonsbyrået vil bidra til det grønne skiftet.

– Vi ønsker å fremme produkter og tjenester som er bærekraftige og respektfulle for mennesker og miljø, og å jobbe med kunder som deler disse verdiene, sier Tord F. Paulsen, partner i Holt & Paulsen.

Endringskommunikasjon som gir verdi

– Mange bedrifter synes det er vanskelig å komme i gang med bærekraftsarbeidet, sier Tord. – Det er en jungel med sertifiseringer og rapporteringskrav samt ulike ønsker og prioriteringer internt. Derfor bistår vi små og mellomstore bedrifter med å utvikle en bærekraftstrategi med gode, realistiske ­mål. Strategien blir et verktøy gjennomføring. Så er det er vår jobb å gjøre disse tankene og tiltakene om til forståelige og tydelige kommunikasjon som leder til handling. Norsk Dyremat, Norges største hermetikk produsent, greide med vår hjelp å vise hvordan de forvalter sine råvarer sirkulært og hvilket potensiale det har. Dette var til stor hjelp da de landet en stor investering.

De gode historiene skaper endring

Kommunikasjonsbyrået jobber både med strategien og med kommunikasjonen av den, blant annet gjennom å lage nettsider. – Vi lager gjerne en strategi først der de sier hva de ønsker å gjøre, og som danner grunnlaget for valgene fremover. Dette må være ærlig og ekte. Deretter jobbes det internt med å sette i gang prosjekter som gjør at de når målene. Og så må vi greie å kommunisere dette både internt og eksternt, sier Paulsen.

Sosial bærekraft gir motiverte ansatte

– En fellesnevner for våre kunder er at de ikke konkurrer utelukkende på pris, de er nødt til å vise hvilke fordeler deres produkt eller tjenester har. Et annet likehetstrekk hos våre kunder er at de ansatte blir prioritert høyt. Ofte kommer vi inn når det skjer forandringer, og i større prosesser er det viktig at de ansatte blir hørt og får komme med innspill. Enten bedriften har laget en strategi på forhånd eller vi bistår med den, er de ansattes stemme viktig, sier han.

Personlig interesse

Det er personlig interesse som gjør at Holt & Paulsen jobber med bærekraft og sirkulærøkonomi.

– Vi har alltid jobbet med kvalitet. Derfor var det naturlig for oss å fokusere på bærekraftig vekst. Å jobbe strategisk med bærekraft gir ofte kostnadsbesparelser, tilgang på kapital og fornøyde ansatte. Å vise hva Restaurant K2, som har en Michelin-stjerne og Norges eneste grønne Michelin-stjerne, gjør har vært veldig givende, sier han.

Kommunikasjonsbyrået selv har satt bærekraft øverst på egen profil.

– Vi gleder oss til å bli kjent med nettverket, og ønsker å være medlem i NCCE fordi vi vil komme i kontakt med folk som er interessert i å fremme sirkulær økonomi. Vi ønsker å lære mer om hva andre har gjort, og se hvilke resultater de har. Dette er store valg for bedriftene, og det er viktig at flest mulig lykkes. Nå vil vi bruke den erfaringen og kunnskapen vi har slik at andre og kan lykkes med bærekraft som er meningsfull og lønnsom – for bedriften og verden, avslutter Tord F. Paulsen.

Se mer på Holt & Paulsens nettside.

I Handlingsplanen for en sirkulær økonomi varslet regjeringen at den vil utrede et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Nå inviterer regjeringen til to workshops om dette.

Regjeringen har som ambisjon at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn og sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Klima- og miljødepartementet (KLD) leder arbeidet og vil i 2024 utrede hvordan et samfunnsoppdrag kan bidra med løsninger for å gjøre økonomien og samfunnet mer sirkulært.

I løpet av 2024 arrangerer KLD derfor to nasjonale workshops for å sikre bredest mulig involvering. I tillegg vil det være en rekke bilaterale møter for å hente innspill og tilrettelegge for dialog med ulike sektorer.

Les mer og meld deg på workshopene her

Tidligere i mai var Tina Wågønes (NCCE), Ole Jørgen Hanssen (NORSUS), Mari Pran (USN) og Sigurd Sagen Vildåsen (SINTEF) på møte i Klima- og miljødepartementet om samfunnsoppdraget på sirkulærøkonomi.

På vegne av Norsk senter for sirkulærøkonomi presenterte de planer for et nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi. Read more.

Den store sirkulærkonferansen ble arrangert i Asker kulturhus tirsdag 14. mai, og onsdag 15. mai fulgte KS opp med Sirkulær Praksis. Det ble to dager fulle av inspirasjon, gode samtaler, nye kontakter – og ikke minst mange sirkulære helter på scenen og i salen!

Konferansen er et samarbeid mellom Norsk senter for sirkulær økonomi, Circular Norway, Asker kommune og KS. I år bidro også SINTEF, NOAH, Signify, RENAS, Kommunalbanken, Asker næringsforening og RE Gründerhus til konferansen.

– Sirkulærøkonomi angår oss alle, både hjemme, på jobb og som samfunnsaktører. Skal vi få til en endring for å ivareta ressursene våre på en mer bærekraftig måte, som er essensen i sirkulærøkonomien, er vi nødt til å samarbeide. Det vi gjør hjemme er like viktig som det vi gjør på jobb. Alt henter vi fra naturen – og forbruket vårt må stå i forhold til hva kloden vår greier å produsere – og hvor mye avfall den kan håndtere, sa NCCEs daglige leder TinaWågønes da hun ønsket velkommen til konferansen sammen med Askers ordfører Lene Conradi og daglig leder Alexander Christiansen i Circular Norway.

– Næringslivet er en viktig motor i det grønne skiftet. Vi trenger kunnskap og inspirasjon til hvordan vi kan endre dagens forretningsmodeller fra bruk- og kast til å bli mer sirkulære. Og for at dette skal bli lønnsomt – må vi som forbrukere og innkjøpere være villige til å tenke nytt i forhold til hvordan vi tar våre valg. Vi er så heldige å ha med oss mange flotte innledere som skal dele av sin kunnskap og erfaring her i dag, innenfor mange ulike områder, og som til sammen blir viktige deler av det store puslespillet, sa Tina.

Se opptak fra konferansen på NCCEs YouTube-kanal

Her er noen glimt fra de to dagene, i tilfeldig rekkefølge:

.

(Foto: Aurora Torres Heyerdahl, Den store sirkulærkonferansen)

Vinneren av Asker kommunes bærekraftspris for 2024 er Mepex Consult AS. – Prisvinneren har i over 30 år har vært en katalysator for endring til en mer bærekraftig bruk av ressursene i samfunnet. De har vært pådrivere og pionerer for å få til konkrete endringer som tar bedre vare på jordas miljø og naturressurser, skriver juryen i begrunnelsen.

– Jeg vil takke alle kundene våre og samarbeidspartnerne som har tillit til oss, og ikke minst Asker kommune for denne gjeve prisen, sa daglig leder Frode Syversen da Mepex fikk prisen under Den store sirkulærkonferansen.

Prisen ble overrakt av Askers ordfører Lene Conradi og daglig leder Tina Wågønes i Norsk Senter for Sirkulærøkonomi, som har vært juryleder.

Bærekraft, sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft

Juryen skriver videre: «Virksomheten har et ledende fagmiljø, med en god kombinasjon av kvinner og menn i ulik alder. De er opptatt av å være en inkluderende og endringsvillig bedrift, med:

• ansettelse av medarbeidere som er på omskolering og trenger arbeidserfaring
• insentiver for de ansatte til å bli mer bærekraftige, særlig i forhold til transport,
• egen firmabil/el-bil for de ansatte til bruk i jobben
• kontinuerlig jobbing med måling av resultater og miljøforbedring,
  er ISO90001 og 14001 sertifisert

Virksomheten har et klart samfunnsoppdrag med å bistå andre organisasjoner med å nå sine miljømål, gjennom blant annet:

• detaljerte analyser av avfallsstrømmer, avfallsmengder, sporbarhet
• digitale løsninger for klimaregnskap og andre analyser som gir kundene oversikt over sitt klimaavtrykk og verktøy for å redusere utslippene
• rådgivning om sirkulære løsninger for kommuner og bedrifter
• prosjektledelse ved utbygging av sorterings- og gjenvinningsanlegg

Som et miljørådgivningsselskap jobber de tett mot myndigheteneog bistår med implementering av nytt regelverk og gode løsninger for realisering av en sirkulær økonomi.

Prisvinneren er en svært miljøengasjert gjeng som har basert hele sin virksomhet på bærekraft, sirkulær økonomi og grønn konkurransekraft.»

Mepex er en av NCCEs sirkulære helter. Les intervju fra oktober 2023

Se mer Mepex’ nettside

.

Skal synliggjøre bærekraftig utvikling

Prisen skal bidra til å synliggjøre Askersamfunnet som en seriøs bidragsyter innen bærekraftig utvikling, sirkulærøkonomi og grønn konkurransekraft. Kandidatene til prisen bedømmes av en bredt sammensatt jury med medlemmer utnevnt av Asker kommune.

Kriteriene som har blitt vurdert er:

• Arbeider med omstilling av drift mot modeller som bedre ivaretar verdier
• Legger til rette for inkludering og mangfold
• Fokus på ressursforvaltning med lavere utslipp
• Operasjonalisering innenfor Asker kommune sine fire prioriterte endringsområder

Juryen fikk i år inn 17 nominerte, hvor 13 tilfredsstilte kravene i statuttene.

Følgende kandidater ble evaluert av juryen: Syverstad gård, Mepex, Marine Pro, Møbelmeglerne, Sisters in Business, Jodacare, Statkraft Tofte, I-sustain, Øst-riv, Hurum Elektro, Berger Gård, KreatiVerdi og Best Vindusvern.

Juryen har bestått av juryleder Tina Wågønes (NCCE), Steinar Bustad (ANF), Ragnhild Guddal (Sparebank1), Frode Syversen (Mepex), Fredrik Brodtkorb (RE Gründerhus), Jan Kåre Melsæther (NAV Asker), Tale Skage Torjussen (Asker kommune) og Asbjørn Flo (Asker kommune). Frode Syversen fra Mepex var naturlig nok inhabil og deltok ikke i sluttevalueringen.

Loopfront AS vant pitchekonkurransen for Norges ledende sirkulære startups under Den store sirkulærkonferansen 14. mai. Loopfront har utviklet en plattform som fremmer gjenbruk og resirkulering av byggematerialer.

Konkurransen ble gjennomført av RE Gründerhus og Den store Sirkulærkonferansen, og åtte oppstartselskaper presenterte sine bærekraftige løsninger og forretningsmodeller innen sirkulær økonomi. Disse var plukket ut blant 35 søkere.

Pitchekonkurransen ble gjennomført som først post på programmet tirsdag morgen, og vinneren ble utropt under konferansen senere på dagen.

Utmerker seg

Arrangementet fremhevet en rekke imponerende selskaper som jobber mot en mer sirkulær økonomi. Etter intense presentasjoner og nøye vurderinger ble Loopfront AS kåret til vinner.

– Loopfront AS utmerker seg med sitt store potensial og en imponerende kundebase som strekker seg utover Norges grenser. I en jungel av mange plattformer har Loopfront bevist at de skiller seg ut ved å ha betalende kunder. Dette viser deres evne til å levere verdi og skape en bærekraftig forretningsmodell, skriver juryen i sin begrunnelse.

Loopfront AS tilbyr en plattform som fremmer gjenbruk og resirkulering av byggematerialer, noe som bidrar til å redusere avfall og karbonavtrykk i byggebransjen. Deres løsning har allerede fått betydelig trekkraft, både nasjonalt og internasjonalt.

Stolte

– Vi i Loopfront er utrolig stolte av å bli kåret til «Årets sirkulære startup 2024» på selveste sirkulærkonferansen i Asker. Dette er veldig stort for oss og vi håper at vi kan inspirere til at mange andre startups også prøver seg innen sirkulær økonomi!  sier Michael Curtis, Chief Circularity Officer i Loopfront. 

Nivået mellom selskapene i konkurransen var svært høyt, og juryen fant det utfordrende å kåre bare én vinner. Juryen besto av et investorpanel fra Norselab, Sandwater, Summa Equity, Connect Øst, Climate Point, Ræder-Bing og Kjeller Innovasjon, som alle var imponerte over kvaliteten på løsningene som ble presentert.

.

Les mer om de 8 selskapene som pitchet: 

Around Systems

Liis.com

Loopfront

Cemonite

Renasys

Repasdo

Tings

Grin

FINN ble kåret til vinner av ‘Årets sirkulære bedrift 2024’ under Den Store Sirkulærkonferansen i Asker kulturhus, tirsdag 14. mai. Selskapet får prisen for å ha endret vår holdning og adferd til ombruk, og inspirert andre oppstartsbedrifter gjennom to tiår.

– Vi gratulerer til «vår alles digitale plattform for ombruk» – et selskap som har drevet omstillingen til en sirkulær økonomi gjennom deling, ombruk gjennom digitale forretningsmodeller i over to tiår. FINN har endret våre holdninger – og dermed skapt nye handlinger! sier juryleder Ola Elvestuen (V).

Juryen mener selskapet er et ypperlig eksempel på god omstilling. FINN har tatt kjerneoppgaven rubrikkannonser og flyttet disse over i en digital hverdag med stor suksess.

Stolt vinner

Viseadministrerende direktør i FINN.no, Eddie Sjøli, er stolt.

– På vegne av alle i FINN kan jeg si at vi er veldig stolte og glade over å bli kåret til Årets sirkulære bedrift 2024. For oss er denne prisen et bevis på at vi lykkes med å levere et godt produkt til norske forbrukere og at vi gjennom markedsplassen vår er med på å skape et mer bærekraftig samfunn.

– Et av våre store mål er nettopp det å bidra til sirkulærøkonomi ved å få forbrukere til å velge brukt fremfor nytt, og vi ønsker å gjøre det trygt og enkelt å ta bærekraftige valg.

Det var bærekraftsansansvarlig for FINN Nordic, Anja Bergstrøm, som mottok prisen på vegne av FINN under tirsdagens utdeling av prisen i Asker kulturhus.

– Å vinne en slik pris betyr ikke at vi kan «hvile på laurbærene». I FINN jobber vi knallhardt hver eneste dag for å skape den absolutt beste markedsplassen for våre brukere, og gjøre det bærekraftige valget til det enkleste valget. Dette skal vi fortsette med, ikke bare nå, men også i fremtiden, sa Bergstrøm under utdelingen.

– Vi heier på det norske folk som tar de gode valgene. FINN hjelper folk til selv å være superhelter for ombruk. Det motiverer oss til mer innovasjon i våre tjenester.

Bred nominasjon

I år var det 26 nominasjoner på selskap innenfor tekstil, bygg, forbruk, IT, avfall og rådgivning. Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats for omstilling til sirkulærøkonomi i norsk næringsliv og kommuner. Kåringen ble utørt av en jury består av Bjørn Kjærand Haugland, administrerende direktør Skift, Danat Tekie, radgiver Deloitte, Tina Wågønes, leder Norsk senter for sirkulærøkonomi, Alexander Christiansen, leder Circular Norway og juryleder Ola Elvestuen.

NCCE har i 2023 bidratt inn i arbeidet med Dialogverktøy for grønne industrietableringer som medlem av ekspertgruppen bestående av et bredt spekter av aktører innen industri, design, arkitektur, miljøorganisasjoner og myndigheter.

Dette verktøyet ble overlevert næringsminister Cecilie Myrseth 2. mai 2024, som svar på ett av de 100 punktene i regjeringens handlingsplan for Grønt industriløft.

Les mer på regjeringens nettside

Dialogverktøyet er utviklet for bruk i konkrete prosesser rundt grønne industrietableringer i Norge. Gjennom tidlig dialog om fellesskap, bærekraft og skjønnhet kan det oppnås verdiskaping for både industriaktører og lokalsamfunn, og bidra til en bærekraftig utvikling uten å gå på kompromiss med klodens tåleevne og framtidige generasjoners livskvalitet.

Arbeidet er ledet av Design og arkitektur Norge (DOGA) i partnerskap med Siva – Selskapet for industrivekst, som i 2024 vil videreutvikle dialogverktøyet til et praktisk verktøy som kan tas i bruk av industrietablerere og vertskapskommuner. Fra NCCEs side er det daglig leder Tina Wågønes som har deltatt i ekspertgruppen.

Acinor har jobbet med sirkulære kjemikalie-løsninger i 20 år. Nå har de hatt et stort gjennombrudd med bærekraftig ammoniumsulfat, som produseres av avfallsvann hos Veas og som brukes både i landbruket og i industrien. – Vi er ikke en produsent, men vi finner løsninger for produsentene. Vi bringer biprodukter til markedet, sier daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon.

Acinors historie startet da Borregaard planla å legge ned sin svovelsyreproduksjon. Borregaard produserte svovelsyre fra svovelholdig malm som de hentet fra gruvedrift.

 – Vi ble en distributør av svovelsyre fordi Borregaard stoppet sin produksjon. Min far jobbet med svovelsyre hos Borregaard hele sitt arbeidsliv, og vi så at noen måtte ta seg av det norske markedet, sier daglig leder i Acinor, Rolf Egil de Flon.

– Vi startet med å etablere et samarbeid med Kronos Titan, som er Nordens største forbruker av svovelsyre. Vi begynte med å distribuere svovelsyre derfra, og gikk etter hvert over til å distribuere fra egen terminal, sier de Flon. Han skulle opprinnelig bare hjelpe sin far da han grunnla bedriften, men siden har han jobbet i selskapet.

Sur nedbør

Metallsmelteindustrien nedover i Europa var hovedårsaken til den sure nedbøren på 70- og 80-tallet, på grunn av utslipp av svoveldioksid til lufta. Sur nedbør har konsekvenser for vassdrag, skog og bygninger. Derfor kom det et krav om rensing. Ved å reagere svoveldioksid med vann og oksygen får man svovelsyre som sirkulært biprodukt.

 – Så da kom det en helt ny næring med det som er et veldig tidlig sirkulært produkt. De som produserte metaller som for eksempel kobber og nikkel ble plutselig svovelsyreprodusenter, sier Rolf Egil de Flon.

Acinor ble etablert i 2002, og startet opp driften i 2004. Bedriften holder til på Øra i Fredrikstad og har i dag sju medarbeidere. Etter oppstarten med svovelsyre har bedriften nå rundt 70 ulike produkter, og selger omtrent 40.000 tonn kjemikalier i året.

Stort gjennombrudd

 – Vi har et prosjekt som vi har jobbet med i mange år i samarbeid med Veas, som har gitt et stort gjennombrudd når det gjelder sirkularitet og som har resultert i en betydelig volumøkning, sier de Flon.

Ammoniumsulfatet blir produsert av Veas som er Norges største renseanlegg for avløpsvann. Selskapet eies av kommunene Oslo, Bærum og Asker, og renser avløpsvannet for å forhindre utslipp av blant annet fosfor og nitrogen i Oslofjorden.

Veas’ renseprosess gjenvinner rundt 80 prosent av nitrogenet, hvorav 15 prosent skjer i en kjemisk prosess der det tilsettes svovelsyre. Ut av denne prosessen dannes det ammoniumsulfat.

– Svovelsyre brukes for å fange nitrogenet som er i avløpet, som gir biproduktet ammoniumsulfat. Veas har gjort dette i mange år, men tidligere brukte de et annet kjemikalie med fossilt opphav. Veas’ overgang fra et produkt med fossilt opphav til et sirkulært produkt har også gitt en stor CO₂-fotavtrykkgevinst, sier de Flon.

Denne svovelsyren kjøper de fra Acinor.

– Kort fortalt selger vi et biprodukt til Veas, vi tar et biprodukt tilbake, og det biproduktet blir igjen levert til en tredjepart i Norge som produserer for eksempel gjødsel. Så der har du tre sirkler i den sirkulære økonomien, sier de Flon.

En lignende sirkulærløsning har Acinor skapt med en biodieselprodusent. Acinor leverer svovelsyre og kaliumprodukter til produsenten og tar biproduktet deres tilbake, som de så videreformidler til gjødselprodusenter.

Dobbelt-sirkulært

Det nye produktet fra Veas, ammoniumsulfat, kan brukes på flere måter; blant annet i jordbruk og konvensjonell prosessindustri.

 – Produktet er dobbelt-sirkulært fordi man bruker svovelsyre til å fange nitrogen med, og da får du et nytt biprodukt som er ammoniumsulfat. Så langt har vi solgt kun til gjødselindustrien, men vi jobber med flere mulige leveranser mot annen industri også, og det kommer til å erstatte andre nitrogenprodukter med fossilt opphav. Disse blir jo da skjøvet ut til fordel for et sirkulært produkt. Som oftest blir alternativene til ammoniumsulfat produsert med naturgass som innsatsfaktor, så reduksjonen i CO₂-avtrykk er jo formidabel. Du erstatter et fossilt produkt med et sirkulært produkt som ikke har noe fossilt opphav, sier han.

Flere prosjekter er på gang rundt dette.

 – Vi tenker på å finne de mulighetene som er fornuftige. Vi er ikke en produsent, men vi finner løsninger for produsentene. Vi bringer biprodukter til markedet og er en aktør som knytter forskjellige bransjer sammen. Det er så mange muligheter med dette produktet, og man må være proaktiv for å komme videre, sier han.

Vil få norske bønder interessert

Hittil har Acinor levert mest ammoniumsulfat til utlandet, men de jobber nå med å få etablert bruken av dette i norsk landbruk også.

– Ammoniumsulfat fra Veas, som inneholder både nitrogen og svovel, er det betydelig interesse for. Det kan brukes som råvare til produksjon av kjemisk gjødsel, og dessuten som ferdig produkt som sprøytes på jordene. I tillegg kan det benyttes for å «piffe opp» nitrogeninnholdet i husdyrgjødsel og andre typer naturgjødsel med formål om å øke gjødselverdien. Det er et stort behov for dette også i landbruk som foretrekker naturlig gjødsel, der nitrogen er begrenset, sier han.

Acinor har allerede gjort leveranser til landbruket i Norge via samarbeidspartneren Flex Agri AS, som har sprøytet produktet ut på jorder i Vestfold og Telemark.

 – Flex Agri har produsert flytende gjødsel i lang tid og de har masse kunnskap om landbruk og nye alternative gjødselkonsepter. Vi må jobbe videre med å få den norske bonden interessert i å gå bort fra nitrogengjødsel produsert fra fossile kilder og over på det sirkulære produktet. Det ble gjort forsøk med gode resultater i fjor – produktet er også billigere enn de konvensjonelle produktene og gir besparelser for bonden. Denne våren ser vi allerede en økning i etterspørsel sammenlignet med fjoråret, sier han.

Acinor og NCCE

Acinor har vært NCCE-medlem i mange år.

 – Hvorfor er dere medlem? 

 – Vi ønsker å være i et forum med andre som ønsker fokus på innovasjon. Det er en møteplass som er interessant og nyttig, sier de Flon som meldte bedriften inn den gangen det kun var 10–12 medlemmer i NCCE.

 – Har du et godt råd til bedrifter som vil satse på sirkulær økonomi?

 – Å tenke muligheter utenom det etablerte. Du må søke etter løsninger på hva biproduktene og avfallsproduktene kan brukes til, sier Rolf Egil de Flon.

Følg Acinor her:

Nettside

LinkedIn