Østfold Avfallssortering (ØAS) har sammen med fire andre avfallsselskaper fått ti millioner kroner fra Forskningsrådet til anskaffelse og utvikling av mulige løsninger for å sortere ut og gjenvinne enda mer av restavfallet. Bedrifter og forskningsinstitusjoner inviteres til å bli med.
Når restavfallet går gjennom et sorteringsanlegg finnes det i dag ingen fullverdig løsning for sortering av alle typer avfall under 60 mm, og heller ingen metode for å få utnyttet den organiske delen av restavfallet. Dette fører til at store mengder ressurser ikke blir utnyttet slik de burde. Nå vil de fem avfallsselskapene i prosjektet utfordre markedet til å finne en løsning som kan sortere og materialgjenvinne restavfallet på under 60 millimeter ved ettersorteringsanlegg.
Konkurransen, en førkommersiell anskaffelse, vil bli utlyst på Doffin i løpet av våren, og ligger allerede nå ute med en veiledende kunngjøring. Se mer på Doffin.
Restavfall på under 60 mm (finstoff) ved ROAF. Det er dette prosjektet søker etter en løsning for å sortere og materialgjenvinne.
— Vi tror nøkkelen ligger i samarbeid på tvers av miljøer her så vi håper mange kaster seg på allerede nå, sier Rudolf Meissner, som er prosjektleder for anskaffelsen og fagansvarlig for avfallssortering ved IVAR.
NCCE-medlem ØAS står bak prosjektet sammen med avfallsselskapene IVAR, ROAF, Sesam, og REG. Det vil bli holdt et informasjonsmøte, og videre en dialogkonferanse med etterfølgende samtaler med aktuelle leverandører.
Drammen kommune er, som eneste norske kommune, plukket ut til å delta i et stort EU-finansiert klimaprosjekt. Søknaden om 1,5 millioner euro, rundt 16,5 millioner norske kroner, er også innvilget.
Til sammen 53 byer fra 21 land er plukket ut til å være pilotbyer i EU-prosjektet NetZeroCities.
Disse pilotbyene skal over en toårsperiode arbeide aktivt for å redusere klimautslipp gjennom ulike prosjekter innenfor alt fra transport og byplanlegging til hvordan man håndterer avfall eller bygger hus.
– Dette er en fantastisk mulighet for Drammen til både å være med på å utvikle løsninger på de klimautfordringene vi står i, men også å lære masse av andre byer i Europa om hvordan de jobber med disse utfordringene, sier ordfører Monica Myrvold Berg.
Lokale samarbeidspartnere
Kommunen vil også ha flere viktige, lokale samarbeidspartnere i prosjektet.
– Sammen med Universitetet i Sørøst-Norge og Grønn vekst i Drammen skal kommunen gjennomføre innovative pilotprosjekter som skal bidra til at Drammen reduserer klimagassutslippene med 55 prosent innenfor kommunens grenser innen 2030, sier Dag Aanensen, prosjektleder og regionskoordinator for Drammensregionen.
Ordfører Monica Myrvold Berg og Dag Aanensen, prosjektleder og regionskoordinator for Drammensregionen. (Foto: Drammen kommune)
Både Drammen kommune og Universitetet i Sørøst-Norge er medlemmer i NCCE, og Grønn Vekst er samarbeidspartner med NCCE.
Prosjektene inkluderer alt fra utvikling av sirkulære modeller innen byggebransjen og utvikling av en samkjøringsapp til bruk av VR-teknologi for å øke bevisstheten rundt Drammens natur og biologiske mangfold.
– Innvilgelsen av søknaden viser at Drammen har mye å by på også i en europeisk sammenheng. For å nå klimamålene er det avgjørende at hele byen spiller på lag. Nå får vi finansielle ressurser til å gjennomføre pilotprosjekter som involverer innbyggere, akademia og næringslivet. Gjennom samarbeid, dialog og kunnskapsdeling ønsker vi å skape engasjement og aksept for endringer som reduserer klimagassutslippene, sier Myrvold Berg.
NetZeroCities er en del av det store miljøarbeidet til EU kalt Horizon 2020. Eksempler på andre pilotbyer som er med er Barcelona, Budapest, Roma, Nantes, Milano, Warsawa, Malmø og Lahti.
Studiet dekker miljømessige, økonomiske og avtalemessige forhold rundt avfallslogistikk, og gir 5 studiepoeng.
Videreutdanningskurset ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har påmeldingsfrist 16. mars. Målgruppen er dere som arbeider med, eller planlegger å arbeide med innhenting av tilbud på renovasjons- og transporttjenester i kommuner og bedrifter, dere som tilbyr tjenester innenfor avfall og logistikk til kommuner og private bedrifter, dere som arbeider med effektivisering og optimalisering av renovasjon og transporttjenester og dere som driver konsulent- og rådgivingsarbeid eller som arbeider med forvaltning og kontroll av avfallslogistikk og renovasjon.
Faget vil dekke mange ulike avfallstyper, selv om plastavfall, matavfall, EE-avfall og restavfall vil være mest i fokus. Analysene skal dekke både husholdningsavfall og næringsavfall, inklusive transport av avfall fra oppsamling og grovsortering lokalt/regionalt, til nasjonale oppsamlings- og sorteringsanlegg og videre til avfallsbehandling. Avfallsbehandling kan i denne sammenheng både omfatte sluttbehandling i form av deponering og energigjenvinning, materialgjenvinning, pyrolyse, kompostering og biogassproduksjon, materialgjenvinning og ombruk.
Dette kurset er gratis fordi Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har bevilget midler til gjennomføringen av kurset. Kurset vil senere ha en kursavgift på ca. 12.000 kr.
Kan vi få et nasjonalt oppdrag som løfter oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn? Det er NCCEs utfordring til klima- og miljøministeren og næringsministeren. Samtidig leverte NCCE flere innspill på vegne av våre medlemmer om hva som hindrer omstillingen til en mer sirkulær økonomi, og hva som kan gjøres.
Hvordan arbeider norsk næringsliv med sirkulær økonomi? Hva er de viktigste hindringene og de viktigste grepene vi kan og bør ta nå? Det var blant temaene da klima- og miljøminister Espen Barth Eide og næringsminister Jan Christian Vestre inviterte til stormøte fredag 3. februar.
16 innledere fra ulike deler av norsk næringsliv og klima- og miljøorganisasjoner presenterte sine innspill. NCCEs innspill tok utgangspunkt i utfordringer knyttet til gjenvinning av avfalls- og sidestrømmer til nye ressurser. Daglig leder Tina Wågønes sa at lønnsomhet, markedstilgang og kvalitet er nøkkelen til en sirkulær økonomi.
– Manglende lønnsomhet er den største hindringen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi, da det ikke er samsvar mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet i dag. Det er ofte ikke lønnsomt økonomisk med ombruk og reparasjon av forbruksvarer fordi det er rimeligere å kjøpe nytt. Det samme gjelder bruk av resirkulerte fremfor jomfruelige råvarer. For noen avfallsressurser er det også mer lønnsomt økonomisk å deponere fremfor å gjenvinne ressursene, sa hun.
Manglende markedstilgang
Hun sa også at manglende markedstilgang og etterspørsel etter resirkulerte råvarer og sirkulære produkter er også hindringer. Ett eksempel er offentlige anbud i forbindelse med bygging av infrastruktur, hvor det i mange tilfeller kun prosjekteres inn bruk av jomfruelige masser.
Regelverket er også et hinder for manglende markedstilgang, da det er laget med utgangspunkt i en lineær økonomi, hvor avfall er et endestopp, og ikke en ressurs som kan renses og brukes til ulike formål, gitt at det tilfredsstiller nødvendige krav til kvalitet.
– En annen utfordring er at mange opplever at behandlingstiden er opptil flere år for å få godkjent utslippstillatelser som kreves for å etablere anlegg for rensing av masser og gjenvinning av avfallsstrømmer.
Nok energi og høye kraftpriser er generelt et hinder for grønn vekst og en konkurransedyktig norsk industri, samt tilgang til kritiske råvarer. Det får spesielt store ringvirkninger for den industrielle symbiosen.
Anbefalinger
På vegne av medlemmene ga hun følgende innspill til statsrådene:
Det innføres økonomiske insentiver som stimulerer til økt materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer, og som fremmer avfallsbehandling i tråd med avfallshierarkiet og en sirkulær økonomi. For eksempel moms-fradrag på resirkulerte råvarer og høyere deponiavgifter.
Arbeidet videreføres med å harmonisere regelverk og revidere kvalitetskrav for bruk av resirkulerte råvarer til ulike bruksområder, for å åpne markedstilgangen for sirkulære produkter
Det stilles krav om økt bruk av resirkulerte råvarer i anbudsprosesser
Det innføres en mer effektiv behandlingsprosess for etablering av anlegg som renser og gjenvinner avfallsressurser
Energitilgang og priser som sikrer tilgang på kritiske råvarer til industrien
Samfunnsendring
NCCEs Tina Wågønes (i midten) og Natalia Mathisen (t.h) sammen med Ellen Høvik i Circular Norway.
Tina Wågønes avsluttet med å si at omstillingen til en sirkulær økonomi er det viktigste verktøyet vi har for å bli et bærekraftig samfunn og nå våre klimamål. Det kreves derfor innovasjon og en samfunnsendring når det gjelder hvordan vi håndterer ressurser som avfall, avløpsvann, energi og vann i samfunnet.
– Vi sender derfor denne utfordringen til politikerne: Kan vi få et nasjonalt oppdrag som løfter oss fra dagens jumboplass i Europa til å bli et foregangsland for et bærekraftig og sirkulært samfunn? Og som bidrar til at vi både når klimamålene og våre ambisjoner om grønn vekst og verdiskaping for næringslivet.
NCCE sender også et skriftlig innspill til statsrådene med mer utfyllende informasjon om punktene som ble fremlagt muntlig.
Gode innspill
Etter de 16 innleggene takket de to statsrådene for mange gode innspill.
– Vi har identifisert mange hindre som vi tar med oss videre, sa næringsminister Jan Christian Vestre, som lover at det kommer en handlingsplan om sirkulær økonomi.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide viste til EUs arbeid med sirkulær økonomi.
– EUs arbeid med å fremme mer bærekraftige produkter og verdikjeder innebærer konkrete krav til både produksjon og produkter som blir viktig for at norsk næringsliv skal lykkes med grønn omstilling. Det EU gjør her er en gavepakke til Norge som vi skal ta aktivt i bruk, sa Barth Eide.
Vi er på full fart over i sirkulærøkonomien, noe vi antar vil stille medlemmene våre overfor nye behov for kompetanse i tiden fremover. For å kunne dekke dette behovet så godt som mulig, gjennomfører NCCE, i samarbeid med NMBU og Avfall Norge, en spørreundersøkelse blant medlemsbedriftene.
Vi ønsker at undersøkelsen besvares av den person i virksomheten som har best oversikt over og forutsetninger for å svare på en spørreundersøkelse som gjelder virksomhetens samlede behov for kompetanse fremover.
Ved å følge linken under kommer man til et elektronisk spørreskjema som det tar maks 10. min. å besvare. Vi håper din virksomhet vil besvare undersøkelsen og ber om at dette skjer innen 30. januar.
22. – 23. november var en delegasjon fra Vesar, Lindum, Reklima, USN og NCCE på studietur i Sverige, til NSRs RecoPark i Helsingborg og Tekniska Verken/Linköping Universitet/Biogas Research Center i Linköping. Formålet var å hente inspirasjon og erfaringer til vårt prosjekt med å utvikle konseptet Den Magiske Fabrikken til å bli et fyrtårn for sirkulær bioøkonomi.
Den Magiske Fabrikken (DMF) er et nasjonalt pilotanlegg for biogassproduksjon, hvor matavfall og husdyrgjødsel gjenvinnes til klimavennlig biogass og verdifull biogjødsel til produksjon av ny mat. Hvert år gjenvinner anlegget 160.000 tonn matavfall og husdyrgjødsel, noe som gir en biogassproduksjon tilsvarende 8 – 9 millioner liter diesel. Biogassen kan erstatte fossil diesel som drivstoff i for eksempel renovasjonsbiler, busser, trailere og andre tyngre kjøretøy der det ikke finnes mange elektriske alternativer på markedet. I tilknytning til fabrikken er det etablert et pilotveksthus, hvor CO2 og biogjødsel fra fabrikken benyttes til produksjon av klimavennlige tomater. Det er etablert et kunnskaps- og opplevelsessenter på anlegget, hvor 9000 skoleelever årlig får opplæring om betydningen av en bærekraftig og sirkulær bruk av ressursene i avfallet. DMF bidrar til å nå lokale klimamål, gjennom grønn vekst og verdiskaping i regionen.
Opplever stor interesse
DMF har i dag en stor nasjonal interesse. Det kommer mange forespørsler om besøk fra statsråder, myndigheter, politikere, bransjeforeninger, studenter, næringsforeninger med flere. KO-senteret er også attraktivt å leie i forbindelse med workshops og arrangementer.
I Vestfold og Telemark er det et innovativt og fremoverlent landbruk, og regionen er et av de største og viktigste miljøene for landbruk og næringsmiddelindustri i Norge. Fylket ligger svært sentralt til med tanke på befolkningsmasse, som gir mulighet for korte distribusjonslinjer og korte veier til et stort marked. Det er i dag 1,2 millioner innbyggere som leverer matavfallet sitt til biogassanlegget på DMF.
Likhetspunkter
Et fyrtårn for sirkulær bioøkonomi vil kunne være et fysisk samlingspunkt for å koble de ulike fagmiljøene, bransjene og interessentene, og hvor landbruket har en sentral rolle. Her skal FoUI-aktiviteter spinne ut nye sirkulære løsninger som bidrar til en mer bærekraftig matproduksjon og reduserte klimagassutslipp.
De to sentrene vi besøkte i Sverige har hver på sin måte likhetspunkter med det vi ønsker å skape på DMF, og vi ønsket å hente inspirasjon fra hvordan de er organisert, driftet og finansiert.
30. november arrangerte NCCE en felles innovasjonsworkshop med Avfallsforsk. Arbeidsmøtet følges opp med å utvikle felles samarbeidsprosjekter. Ta kontakt hvis dere er interessert i å være med!
Det er tredje år på rad NCCE og Avfallsforsk har dette arrangementet, og i år sto to temaer på agendaen:
– Kan vi ved hjelp atferdsforskning, dataanalyse og digitale verktøy redusere avfallsmengden og øke kildesorteringen for å nå fremtidige krav om materialgjenvinning og klimafotavtrykk?
– Hvordan kan vi optimalisere dagens avfallslogistikk og skape sirkulære forretningsmodeller?
I forkant av workshopen fikk vi høre inspirerende innlegg om temaene fra: Henrik Siepelmeyer – UiA, Jon Erik Medhus – Carrot, Bogdan Glogovac – Ducky, Turi Regine Pettersen og Aurora Vildskog – Oda og Kari-Anne Lyng – NORSUS.
Vi ønsker å følge opp workshopen ved å utvikle felles samarbeidsprosjekter, og inviterer alle interesserte til å ta kontakt, også de som ikke deltok på selve workshopen.
Utfordring:
Hvis holdninger og atferdsendringer er det som må til for å minske avfallsmengden/øke utsorteringsgraden og kvaliteten på avfallet, trenger vi å måle effekter av virkemidler (fysisk tilrettelegging, kommunikasjon, gulrot/pisk). Det innebærer å innhente data om avfall fra alle husstander i en kommune/region, både fra eneboliger og blokker, og å teste ut hva som virker best. Tilsvarende gjelder dette for næringslivet
Mulige temaer for prosjekter:
Datafangst
Hva finnes det av teknologi/logistikkløsninger i dag for innhenting av data?
Hva er testet ut i Norge/andre land (gode/dårlige erfaringer, kostnader og lovverk i forhold til innhenting/bruk av data)?
Erfaringer fra andre bransjer som måler ressursbruk – energiselskap/vannverk – datainnhenting/analysemetoder
Virkemidler – effekt: Hvilke tiltak er mest effektfullt i forhold til å minske avfallsmengden/øke utsorteringen?
Samle inn/analysere resultat fra tilsvarende prosjekter/piloter (i Norge eller lignende land)
Kan vi koble data fra flere aktører i verdikjeden (for eksempel hva som skjer med avfallet etter at det er samlet inn, hvordan påvirker dette materialgjenvinningsgraden?)
Klimafotavtrykk koblet mot avfallsdata
Test av ulike virkemidler/kombinasjon av disse over tid – måling av effekt
Produsentansvarsordninger – sirkulære forretningsmodeller som fungerer
Ta utgangspunkt i en eller flere verdikjeder – hva fungerer bra i dag, og hvordan kan disse forbedres?
Samarbeidsprosjekt mellom aktørene i verdikjedene – utvikle sirkulære forretningsmodeller som til sammen reduserer avfall/øker utsortering/gjenvinningsgrad
Returlogistikk – nye forretningsmodeller
Mulighet for å utnytte «tomme» biler/transportmidler, ref. Oda som leverer mat/henter tomgods
Samarbeid mellom aktører fra ulike bransjer – utvikle nye forretningsmodeller for avfallsinnhenting
Metallco Kabel etablerte seg på Øra i 2018 og sorterer og materialgjenvinner omkring 14.000 tonn brukte kabler i året. Nå investerer selskapet 100 millioner kroner i et nytt LIBS-sorteringsanlegg (det eneste i Norden) for å kunne levere enda renere fraksjoner til sine kunder. Dette vil bidra til at en økt andel av materialer blir gjenvunnet og kommer inn i et sirkulært kretsløp.
Metallco sorterer ut aluminium og kobber fra kablene. Ved å gjenvinne 1 tonn aluminium sparer vi 6 tonn bakusitt, som er en naturlig forekommende heterogen aluminiummalm. I tillegg reduseres Co2-utslippene med 9 tonn, sammenliknet med jomfruelig aluminium (0,5 tonn sammenliknet med 9,5 tonn). Hydro benytter aluminiumen til produksjon her i Norge. Det er prognoser på over 50 prosent økning av behovet for aluminium frem mot 2050.
Investeringen i denne nye LIBS-teknologien gjør det mulig å videreforedle fraksjonene her i Norge, i stedet for å eksportere disse til utlandet. Metallco legger på denne måten til rette for at vi kan utnytte råvaren her i Norge, samt en vesentlig besparelse i CO2-avtrykk. Anlegget vil ha en kapasitet på 15 tonn per time. Det vil være behov for 10 nye ansatte, med intensjon om å utvide etter hvert.
NCCE var med på omvisning hos Metallco Kabel 1. desember.
Investeringen er også koplet mot prosjektet «AluGreen», som skal utvikle og teste sirkulære aluminiumsprodukter basert på brukt aluminium og fornybar energi. Prosjektet har et totalbudsjett på 125 millioner kroner og eies av Hydro, mens SINTEF er forskningspartner. Prosjektet går fra 2021 til 2024, og oppstart av anlegget til Metallco er en viktig milepæl i fremdriften av prosjektet. Anlegget leveres de neste ukene og vil være klart for oppstart før jul. Metallco har holdt et høyt tempo og er klare for å komme i gang så snart alle tillatelser foreligger.
Den 26. og 27. oktober deltok NCCE på konferansen Avfallsteknologi 2022. Der møtte vi flere av NCCE sine medlemmer, blant annet Østfold Avfallssortering og GG Gruppen. Konferansens program bød på variert innhold, og vi fikk høre om spennende teknologi som vil være med på å bidra til å løse dagens og fremtidens utfordringer i avfalls- og gjenvinningssektoren.
På bildet: Knut Jonassen, Standard Norge.
Den første dagen, 26. oktober, startet med introduksjon av arrangør Tekna, før programmet ble satt i gang i gang. Vi hørte om alt fra investeringsaktører som Fearnley Securities til standardisering fra Standard Norge, om endringer av regelverk fra Direktoratet for byggkvalitet, sensorteknologi fra Sensorita og sporbarhet i biosirkulære verdikjeder fra ReSourcer.
NCCE-medlemmene Norsk Gjenvinning og Grønt Punkt Norge var også representert, og holdt spennende foredrag om robotisering av gjenvinningsbransjen og block-chain teknologi for å øke sporbarhet i plastgjenvinning.
På dag to, 27. oktober, var innholdet delt inn i temaene batterier, sortering, ombruk, kjemisk gjenvinning og data som grunnlag for infrastruktur. Vi fikk blant annet høre fra Hydrovolt, Plastretur, Norwegian Re:textile, Standard Bio, Quantafuel og Material Mapper.
På bildet: Adis Cengic, Norsk Gjenvinning.
Denne dagen fikk vi høre nok et innlegg fra NCCE-medlem Norsk Gjenvinning. Denne gangen handlet det om thermokjemisk gjenvinning og deres utvikling på dette området.
Etter to dager med et spennende og variert innhold er vi imponert over all utvikling som foregår innenfor avfallsteknologi, og vi ser frem til å følge utviklingen videre.
Spesielt takk til Tekna med deres samarbeidspartnere som arrangerte det hele!
Etter innspill fra blant andre NCCE vil fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet nå se nærmere på hvordan de kan stimulere til økt bruk av biokull. – Dette er veldig positivt. Landbruket har store muligheter til å bruke biokull som nytteeffekt på jorda, men bonden alene kan ikke ta ansvaret for dette. Samfunnet må bidra, sier daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima.
Karbonbinding i biokull kan være et effektivt klimatiltak i landbruket, samtidig som det bidrar til bedre jordhelse. Østlandssamarbeidet, som er et politisk samarbeid mellom Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune, vil i 2023 jobbe med hvordan de kan bidra til økt bruk av biokull i landbruket. I juni var fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse i Østlandssamarbeidet på besøk i Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg hvor de møtte Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Reklima, Vesar og Greve Biogass. Under besøket holdt Ivar Hagemoen i Reklima et innlegg om biokullets rolle i arbeidet med å forbedre jordhelsen og som et klimatiltak.
Kostnader
Utvalget ba NCCE, Reklima og Vesar om å utarbeide et notat om muligheter og utfordringer ved å fremme bruken av biokull i landbruket. Notatet ble laget i samarbeid med Norsk Biokullnettverk og Oplandske Bioenergi. 24. oktober var utvalget samlet i Oslo Rådhus og de som hadde utarbeidet notatet ble invitert til å presentere innholdet og forslag til virkemidler.
– Kostnadene knyttet til biokull er en av de største barrierene for at bøndene skal ta i bruk biokull. Fylkeskommunene i regionen er en viktig samarbeidspartner og pådriver for å etablere gode insentivordninger for landbruket, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.
Jobber videre
Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet jobber nå videre med å følge opp innspillene de har fått. Derfor er det inkludert
Daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima holdt innlegg for utvalget under møtet i Oslo rådhus. (Foto: Kristian Singh-Nergård.)
et punkt om sirkulær bioøkonomi og støtte til økt bruk av biokull i Østlandssamarbeidets handlingsplan for 2023.
– Prosessen er i gang og det er veldig positivt. Det er viktig å finne en fellesmodell for de som har anleggene og de som skal bruke biokullet. Landbruket må inn som partner, og dette skal det nå jobbes videre med i 2023, sier daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima.
Reklima bygger og støtter økosystemer, det vil si sirkulære kretsløp bestående av naturlige, levende organismer og prosesser, som gjør om avfall til mat. I et veksthus som er integrert med biogassanlegget Den magiske fabrikken, forsker Reklima på klimavennlig matproduksjon og produksjon av industrielt bioprotein.
– Landbruket trenger biokull og det er positivt at fylkeskommunene nå ser på mulighetene. Nytteverdien av å bruke avfall på denne måten er stor, sier Hagemoen.
