Avfallshåndtering - NCCE - Page 2
NCCE

hei

Borg Havn har jobbet aktivt med miljøløsninger i mange år. Ett av målene er å legge til rette for at andre bedrifter skal lykkes med omstillingen til sirkulærøkonomi.

NCCE vil fremover vise fram stjernene vi har i nettverket vårt, og starter nå en serie intervjuer. Her er det første medlemmet som presenteres.

Borg Havn IKS er et felles havneselskap for kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Den offentlige havnevirksomheten er konsentrert rundt to anlegg, Øra i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg. Miljøsjef Charlotte Iversen har jobbet i Borg Havn i fire år, og det er viktig for henne å ha en jobb hvor hun kan gjøre en forskjell.

– Borg Havn er en framtidsretta og dynamisk havn, som har jobbet aktivt med gode miljøløsninger og innovasjon i mange år. I et miljøperspektiv er utfordringene store for å sikre effektiv drift, i kombinasjon med oppfyllelse av alle myndighetskrav. Dette gjøres best i samarbeid med andre aktører. Det er stor bredde i sakene jeg jobber med, og jeg har en variert hverdag, sier hun.

Miljøsjef Charlotte Iversen. Foto: Borg Havn IKS

Som nyutdannet marinbiolog jobbet hun i åtte år i Oslo havn. Etter det arbeidet hun flere år innen offentlig forvaltning i både kommune og fylke, med oppgaver innen klima, miljø, samfunnsutvikling og samferdsel. Da Borg Havn hadde en nyopprettet stilling som miljøsjef var det naturlig å søke.

– Borg Havn er et spennende selskap i vekst, og havneselskapet er en sentral aktør for utviklingen på Øra. Det er spennende og givende å jobbe for å gjøre havna mer miljøvennlig og bærekraftig i en større sammenheng, sier hun.

– Å ha gode forsyningskjeder er helt nødvendig for både industrien og næringslivet i regionen, og for at hver og en av oss får det vi trenger for å leve et godt liv. Borg Havn er sentral for næringsaktiviteten og flere tusen menneskers arbeidsplasser.

Reduserer klimagassutslipp

Havnene har en viktig samfunnsrolle med å tilrettelegge for næringslivets transportbehov og bidra til å få gods over fra vei til sjø. Havner er en brikke i logistikk-kjeden. Men havnene er ikke bare et omlastingssted for varer og gods. De bynære havnene har også en viktig rolle for å redusere klimagassutslipp.

– Transportsektoren står for ett av de største klimagassutslippene i landet. Godstransport på bil har økt sterkt over mange år. Prognosene tilsier at antallet tunge lastebiler øker med 70 prosent de 30 neste åra. Hvis vi får økt sjøtransport og bruk av nullutslippsløsninger til kortere distanser på land, bidrar dette til transport uten store, økte utslipp. Det er viktig i et så tett befolket område som rundt Oslofjorden. Det vil kunne monne i transportsektoren. Sjøtransport er kostnadseffektivt, miljøvennlig og mer enn halverer klimagassutslippene sammenliknet med andre transportformer, sier Charlotte Iversen.

Havna skal tilby næringslivet og samfunnet effektiv, fremtidsrettet, miljøvennlig og kostnadsbesparende terminallogistikk og god havnedrift som bidrar til å få mer gods på kjøl.

– Borg Havn er også en aktiv tilrettelegger for næring med tilknytning til havn, transport og utvikling. Vi tilrettelegger for ny grønn industri- og næringsutvikling, sier hun og trekker fram Batteriretur og Hydrovolt som eksempel.

Foto: Samfunnsbedriftene (dette bildet og bildet på toppen av artikkelen)

– Hvorfor skal kundene velge dere?

Vi tilbyr effektive og bærekraftige logistikkløsninger til kundene våre. Borg Havn er en smidig organisasjon som tenker miljø, fremtid, arbeidsplasser og næringsutvikling i alt vi gjør. Nye tider skaper nye behov, nye muligheter og krever nye løsninger. Vi tenker langsiktig og har evnen til å handle raskt. Borg Havns egenart er en handlekraftig organisasjon med korte beslutningslinjer, bred kompetanse – og stor påvirkningskraft, sier Iversen.

– Hvordan jobber dere med omstillingen til en sirkulærøkonomi?

– Øra-området har stor tetthet av gjenvinningsbedrifter der Borg Havn er en viktig fasilitator som tilrettelegger med egne arealer for at gjenvinningsbedriftene skal lykkes. For å kunne oppnå best mulig resultater for hele næringsklyngen er vi avhengig av et godt samarbeid med mange ulike aktører. Vi tilrettelegger for logistikken mellom kaikant og bakenforliggende områder på Øra, og det er bygd opp flere spesialanlegg for håndtering av blant annet glass, metall og RDF (avfall til forbrenning) inne på havneterminalen.

– Hva er ambisjonene, og de største utfordringene, for å komme i mål?

– Omstilling er en kontinuerlig prosess. Vi opplever økte krav og ambisjoner til ulike omstillinger, på ulike områder. Å tilrettelegge for gjenvinningsindustrien og det sirkulære er arealkrevende. Vi jobber for økt tilgjengelige arealer. Andelen av de nasjonale avfallsressursene som passerer gjennom Øra er betydelig. En kartlegging fra NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) i 2019 viser at andelen metall-emballasje utgjør 34 prosent, kasserte kjøretøy 32 prosent og batterier hele 82 prosent, sier hun.

Foto: Borg Havn IKS

Hvilke tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene?

– Havneterminalen på Øra er en flerbruksterminal som håndterer ulike typer gods. Terminallogistikken kan være en flaskehals. Til tider er det mye gods på havneterminalen, og vi kan kjenne på arealknapphet. Å øke effektiviteten på kaia kan være en utfordring. Det er også viktig å få utdypet farleden inn til havna. Årlig avsettes det store mengder sediment i Glomma, utenfor Øra. Den stadig reduserte dybden har gjort det nødvendig å sette begrensninger i innseglingen for å ivareta sjøsikkerheten og redusere risikoen for uhell som kan skade både mennesker og miljø. Dette påvirker regulariteten og forutsigbarheten for næringslivet som er helt avhengig av sjøtransport til og fra havna. Det påvirker også transporteffektiviteten og dermed kostnadsbilde. Men større seilingsdyp kan også større skip anløpe havna og sjøtransporten blir mer effektiv, sier hun.

– Hvorfor ble dere medlem i NCCE?

– Borg Havn har i sin strategi at vi skal bidra til utvikling av gjenvinningsindustrien som en bærebjelke for virksomhet på Øra, og profilere Øra som gjenvinningssenter. Derfor var det naturlig for havna å støtte opp under initiativet og senteret. Å ta del i, å få tilgang til forskningsmiljøer, økt kompetanse om sirkulærøkonomi og hvilke muligheter som finnes på området har også vært viktig. I tillegg til kunnskap, samordning og synlighet, sier hun.

Samarbeider dere med andre medlemmer i NCCE? I tilfelle om hva?

– Vi samarbeider med flere aktører på ulike arenaer. Fra helt konkrete løsninger på terminalen til det til mer overordnede.

Har dere et aktiviteter dere vil trekke frem som kan inspirere andre?

– Vi har jobbet mye med grønn omstilling i egen drift og har elektrifisert kraner og kjøretøy, samt at vi har iverksatt tiltak som beskytter varer og reduserer ulemper for omgivelsene. Borg Havn og resten av den norske havnesektoren har både vilje og evne til å bil en katalysator for det grønne skiftet. Med økt kompetanse innen energiteknologi og miljøledelse. Vi kan levere utslippsfri energi til lands og vanns, og vi kan inspirere andre aktører til grønne atferdsendringer i hele verdikjeden, sier Charlotte Iversen.

Følg Borg havn her:

Nettside: https://www.borg-havn.no/

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/borg-havn-iks/

Facebook: https://www.facebook.com/borghavniks/

 

 

NCCE har sammen med Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans inngått en rammeavtale med Innovasjon Norge (IN), for å fremme eksport av sirkulære løsninger, kompetanse og teknologi til Singapore. Singapore har en ambisiøs plan for nullutslipp av avfall og CO2 frem mot 2030, og er også porten mot markedet i Sørøst-Asia. Les mer om det her.

Det er mange utfordringer å ta tak i, og som det nå etterspørres konkrete løsninger på. Enterprise Singapore (tilsvarende IN i Singapore) utlyser derfor flere innovasjonsutfordringer. Noen av oppdragene er betalt, helt eller delvis, og med mulighet for å teste ut piloter. Svarfrist er 31. januar 2023.

Følgende temaer er aktuelle:

  • Zero waste
  • Sustainable Food Source
  • Sustainable Materials
  • Sustainable Packaging

Dersom dette er interessant, har vi gjennom HPO-prosjektet tett kontakt med IN i Singapore/Enterprise Singapore, og kan bistå i prosessen. Her er det også mulighet for flere aktører å gå sammen om å tilby løsninger.

Detaljer om utlysningene finner dere her.

Ta gjerne kontakt med Tina Wågønes, daglig leder NCCE.

EarthresQue – sustainable use of surplus masses and waste in the circular economy

EarthresQue is a nationwide project on the management of mass, including contaminated mass and the use of landfills. The aim is to put in place a system to utilize these resources. 

 NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor. NCCE er med som deltakende partner, sammen med flere av våre medlemsbedrifter: Lindum, NOAH, FREVAR, Borregaard AS, Kronos, Borg Havn og Scandi Energy AS. I tillegg er NORSUS, NIBIO og Viken fylkeskommune med.

EarthresQue representerer et unikt samarbeid, også i verdenssammenheng, som alle partnerne i prosjektet er med på å forvalte. Les mer om oppstarten.

Årsmøtet gikk over to dager 20 -21 september, og inkluderte mye faglig spennende stoff inkludert workshops, i tillegg til et bedriftsbesøk hos Lindum og gjennomgang av deres biogassanlegg, pyrolyseanlegg og prosess for håndtering av trevirke.

Phd-stipendiatene er i gang!

Det er flere stipendiater knyttet til senteret, og de favner over et bredt spekter av fagområder. PÅ årsmøtet presenterte de sine emner, bl.a.:

  • Metoder for rensing av vann for PFAS
  • Gassproduksjon (metan) fra deponi – hvor mye gassproduksjonspotensiale er igjen i et deponi, og effekten av deponerte masser.
  • Bærekraftig sanering av skytefelt – forurensede areal og opprydding av disse
  • Hvordan gjøre business ut av overskuddsmasser og gjenbruk
  • Hvordan kvantifisere naturmangfold i LCA’er.

VI ser frem til all den spennende nye kunnskapen som vil komme de neste årene.

Fra avfall til produkt

Einar Bratteng, partner Berngaard Advokater og Phd stipendiat, tok deltakerne igjennom utfordringene i håndteringen av overgangen fra avfall til produkt. Definisjonen av avfall er tolket vidt i EU domstolen, og uklare regler og prosesser i Norge, gjør det tungvindt og forbundet med risiko for avfallsbesitter å øke sirkulariteten.

Defenisjonen om noe er et produkt eller avfall, handler om sannsynlighet. Det samme avfallet kan være produkt i en sammenheng, men ikke i en annen, og bevisbyrde og risiko ligger i dag på avfallsbesitter.

Bruk av sekundære råmaterialer handler mye om tillit

Naturrehabilitering

Massene som gjenvinnes skal ikke bare brukes til  menneskeskapte produkter, som veier og bebyggelse,  men også til naturrehabilitering. Eksempelvis kan massene som skal mudres utenfor Borg Havn utredes for hvorvidt de kan brukes til å gjenskape noen av naturområdene som har forsvunnet fra området over en periode på mange år. Her er det viktig at man bl.a. hensyntar miljøgifter, og hvordan dette kan påvirke biologisk mangfold.

Dag to ble innledet av Jonathan Colman, NMBU med «Introduksjon om naturrehabilitering og forvaltning av biologisk mangfold», før Ole Jørgen Hanssen fra NORSUS tok opp «Hvordan koble arealbruk og forvaltning av biologisk mangfold med LCA. Til slutt var det workshops for hvordan naturrehabilitering og biologisk mangfold kan inngå i de ulike prosjektene i EarthresQue.

Skatt og sirkulærøkonomi – «bedre å kaste enn å ta vare på?»

Vi fikk også et innlegg ved Eivind Furuseth, fra BI på skatter for sirkulære løsninger. Det er i dag få skatteregler som drar samfunnet vårt i riktig retning mtp sirkulærøkonomi. Og det er flere eksempler på det motsatte, hvor det mest kjente er hvordan kostnader til en vare først kommer til skattemessig fradrag når den «realiseres». Det vil si at en vare som ikke selges må destrueres for å unngå skatt tilsvarende som om den hadde blitt solgt. Gir man den bort, skal det skattes av den.

Men det får også store konsekvenser når man bruker skattepolitikken til å forme markedet.

Hadde vi kjørt rundt i hydrogenbiler, dersom vi ikke politisk hadde lagt til rette for gunstige ordninger for el-biler?

Et grep som utredes er muligheten for å lage «MiljøFUNN» tilsvarende skatteFUNN – men med miljøfokus. Dette ligger som et forsalg, men er ikke vedtatt.

Flere samarbeid på gang

Avslutningsvis var det flere workshops på gjenbruk av ulike fraksjoner, og det er allerede flere gode dialoger og samarbeid i gang som følge av EarthresQue. NCCE ser frem til å bidra fremover og sørge for at stadig flere aktører finner verdi i gjenbruk av masser.

For mer om EarthresQue og partnere

Hvordan kan din/deres bedrift bidra til at fremtiden blir bærekraftig? Og hvordan kan arbeidet dere gjør styrke virksomheten og bidra til grønn konkurransekraft?

Den 24. august arrangerer vår samarbeidspartner Næringshagen Østfold en 3-timers workshop som tar for tema: Bærekraftige bedrifter – der vi bidrar i gjennomføringen. Les mer her.

Workshopen finner sted på idylliske Furuholmen fra kl. 14:00 til 17:00. Det er begrenset antall plasser. Du sikrer deg en plass ved å sende en epost med fullt navn, bedriften du kommer fra og telefonnummer til
post@naringshagenostfold.no

 

Har du spørsmål? Ta kontakt med Camilla Brox på +47 941 71 118.

I Osloregionens årlige Klimastatus finnes oppdatert utslippsstatistikk for regionen og delregionene, og historier med de gode eksemplene fra Osloregionens medlemskommuner. Rapporten for 2022 viser at utslippene i Osloregionen har gått ned med 18 % i perioden 2009 til 2020, som er det siste året i Miljødirektoratets kommunefordelte utslippsstatistikk. Fra 2019 til 2020 gikk utslippene ned med 7 % i regionen.

Klimarapporten du kan lese her.

NCCE har sammen med Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans inngått en rammeavtale med IN, for å fremme eksport av sirkulære løsninger, kompetanse og teknologi til Singapore. Singapore har en ambisiøs plan for nullutslipp av avfall og CO2 frem mot 2030, og er også porten mot markedet i Sør-Øst Asia.

Programmet heter «High Potential Opportunities”, og har et langsiktig mål om å posisjonere norske leverandører innen verdikjedene i den sirkulære økonomien i Singapore og Sørøst-Asia. Her er det behov for kompetanse både fra forskning, akademia, kunnskapsbedrifter og leverandører av teknologi og tjenester. Singapore har en ambisiøs plan for sitt bidrag til det grønne skiftet, og vil innen 2030 investere over 50 milliarder kroner «bare» innen vann- og avfallsbehandling.

Vi er i ferd med å kartlegge aktuelle satsingsområder for sirkulære verdikjeder og løsninger for å redusere CO2 fotavtrykket. De områdene som peker seg ut i første omgang er relatert til emballasje, matavfall, urban farming, vann- og avløp, energi, plast og batterier.

Vi inviterer til et Teamsmøte 24.8 kl. 8.30-9.30. Her får dere mer informasjon om hvilke muligheter som ligger i dette markedet for din bedrift, og den bistanden dere kan få tilgang til gjennom klyngene og hele «Team Norway» som står bak satsingen: Innovasjon Norges kontorer regionalt og internasjonalt, ambassadene, Eksfin, Norwep, handelskamre og andre partnere etter behov.

Første mulighet for å bli kjent med markedet og viktige beslutningstagere er ISWA konferansen i Singapore 21-23.9.22, hvor de tre klyngene vil være representert: https://iswa2022.org. Her er det også mulighet for bedrifter å markedsføre seg på en felles norsk stand i regi av IN. Tomra vil være sterkt representert her.

Er dette aktuelt for din bedrift, ta gjerne kontakt med daglig leder Tina Wågønes før informasjonsmøtet:

Epost tina.wagones@ncce.no eller telefon 40 24 51 24

Les også mer her: https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/internasjonal-satsing/kurs-og-kompetanse/High-Potential-Opportunities-HPO/sirkularokonomi-i-singapore/

I auditoriet møtte bedrifter og organisasjoner for 4 ulike seksjoner om sirkulærøkonomi, grønn energi, klimavennlig mat og karbonfangst, bruk og lagring (CCUS). Konferansier var Natalia Mathisen/NCCE.

Se opptak fra konferansen her: Den Store Sirkulærkonferansen – Industriens fagdag

12:00 CCUS: KARBONFANGST-, BRUK OG LAGRING

  • Norges nye konkurransekraft, Eivind Berstad, Seniorrådgiver industri, Bellona
  • Gevinst ved karbonfangst på Klemetsrud, Ole Martin Moe, senior prosjektleder, COWI/Fortum Partners
  • En CO2-terminal med mange muligheter, Tore Auensen, Borg CO2-terminal
  • Gjenbruk av karbon som klimaløsning, Anne Marit Post-Melbye, fagsjef industri, ZERO
  • Alt som kan lages av olje kan lages av CO2, Bård Bergfald, CEO, Bergfald Miljørådgivere

Panelsamtale: Hvordan skal Norge bidra til global karbonfangst og lagring?

Deltakere: Eivind Berstad, Ole Martin Moe, Anne Marit Post-Melbye, Bård Bergfald og Tore Auensen.
Moderator: Camilla Brox, CCUS Norge

13:00 GRØNN ENERGI

  • Hvordan å hente oss inn 2030? Innblikk i IEAs Net Zero-rapport, Jostein Dahl Karlsen, CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT
  • Urban mining: Fra avløpsvann til energi, Ragnhild Borchgrevink, adm.dir., VEAS
  • Pyrolyse: Fra avfall til energi og nye grønne løsninger for industrien, Henrik Badin, CEO, Vow
  • Aktørsamarbeid for rent biokull, Alexandra Rassat, prosjektleder, Norsk Biokullnettverk
  • Økt konkurransekraft med grønt hydrogen, Per Øyvind Voie, Stakeholder Engagement Director, Norwegian Hydrogen

Panelsamtale: Hvordan sikre ren energi til det grønne skiftet

Deltakere: Jostein Dahl Karlsen, Ragnhild Borchgrevink, Henrik Badin, Alexandra Rassat, Per Øyvind Voie
Moderator: Natalia Mathisen NCCE

14:00 GRØNN, SIRKULÆR INDUSTRI

  • Bærekraftig plast – er det mulig? Ømjer Hjeltnes Wabø, Chief Growth Officer, AION
  • Green Stone- grønn vekst for betong og planter, Leif Hunsbedt, ingeniør og prosjektleder, Eramet
  • Tre i sirkulærøkonomien, Heidi Finstad, adm.dir., Treindustrien
  • Askepott, Morten Breinholt Jensen, head of Innovation, NOAH
  • Bærekraftige batterier med norske anoder, Andreas Forfang, business development manager, Vianode

Panelsamtale: Omstilling av norsk industri

Deltakere: Ømjer Hjeltnes, Leif Hunsbedt, Heidi Finstad, Morten Breinholt Jensen, Andreas Forfang
Moderator: Natalia Mathisen NCCE

15:00 SIRKULÆR VERDIKJEDE FOR KLIMAVENNLIG MAT

  • Fra matavfall og gjødsel til de beste tomater, Ivar Hagemoen, daglig leder, Reklima
  • Restråstoff fra fjærkre blir høykvalitetsprotein, Morten Sollerud, daglig leder Norilia
  • Insekter – den nye proteinkilden, Hege Rivedal Ødegaard, direktør kvalitet, utvikling og bærekraft, Denofa
  • Urban farming, Trine Hvoslef Eide, professor, NMBU

Panelsamtale: Ombruk av råvarer for økt matsikkerhet

Deltakere: Ivar Hagemoen, Morten Sollerud, Hege Rivedal Ødegaard, Trine Hvoslef Eide
Moderator: Tina Wågønes, NCCE

              

Se opptak fra Den Store Sirkulærkonferansen her: Opptak fra konferansen

SAMMEN fremskynder vi omstillingen til en sirkulær økonomi

7. juni samlet Cnytt.no, Circular Norway og vi i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi bedrifter, organisasjoner, politikere m.fl. til en konferanse med fokus på siste nytt innen sirkulærøkonomi!

Formålet med Den Store Sirkulærkonferansen er å inspirere, motivere og dele kunnskap som bidrar til å fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi for industri, bedrifter og kommuner i Norge.

Årets konferanse ble arrangert i samarbeid med Oslo kommune ved Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo (REG).

Se bilder fra konferansen her:

Den Store Sirkulærkonferansen i bilder

 

Onsdag 1. juni var Norsk Senter for Sirkulær Økonomi invitert til å delta på klimaverksted for næringslivet i Drammen kommune. Det ble arrangert i det nye bygget SporX som er bygget i lokalt, norskprodusert og miljøvennlig massivtre.

På klimaverkstedet deltok både lokale bedrifter, næringsutvikling og ansatte i kommunen med innspill til utviklingen av kommunens nye klimastrategi, som etter planen skal være klar i løpet av året 2022.

Benedikte Bekkevold Hansen fra NCCE var en av innlederne på programmet. Hun snakket om hva sirkulærøkonomi er, og hvilke muligheter for verdiskapning og utvikling som ligger i sirkulære forretningsmodeller og sirkulær tankegang. Forsamlingen fikk blant annet høre om hvordan det er viktig å løfte blikket oppover i avfallspyramiden, skal vi lykkes med sirkulærøkonomi i et samfunnsperspektiv. Forbrukerne (altså hver enkelt av oss) blir en av de viktigste brikkene i denne utviklingen.

Vi takker for muligheten til å delta, og heier på våre medlemmer som Drammen kommune når de setter ambisiøse og fremtidsrettede mål!

 

Foto: Drammen kommune

 

Deltakerne samlet i Helix Lab for å høre mer om Kalundborg Symbiosis.

Representanter fra NCCE var den 23. og 24. mai med på studietur til Danmark i regi av vårt medlem GG Gruppen AS, med en rekke andre aktører fra næringslivet og forskning. Bakgrunnen for turen var utviklingen av næringsområdet Viken Park som skal bygges i Fredrikstad. Visjonen for Viken Park er å bygge en næringspark med et sterkt fundament basert på sirkulærøkonomi og bærekraft.

Hovedattraksjonen for turen var et besøk hos Kalundborg Symbiosis, et ledende eksempel på industriell symbiose i praksis. Der har bedrifter og aktører innenfor et avgrenset geografisk område jobbet sammen for å finne og skape synergier seg imellom, ved å nyttiggjøre seg av hverandres ressurser som vann, energi og rest- og sidestrømmer.

Med workshop og Kalundborg-besøk, samt mye plass for diskusjon og gode samtaler, ble vi ytterligere inspirert til å fortsette arbeidet med å legge til rette for sirkulærøkonomi og sirkulære forretningsmodeller. Vi ser også viktigheten av at bærekraft, vekst og lønnsomhet går hånd i hånd, for at vi SAMMEN skal sikre en bedre fremtid.

Takk for en spennende og inspirerende tur, vi gleder oss til å følge med på fortsettelsen på dette og andre spennende prosjekter med sirkulærøkonomi som fundament!