– Avfall vil følge den samme trenden som energi. Når man får innsikt i avfallet man genererer blir det lettere å ta bedre valg, og da kan vi gå fra avfall til verdifulle ressurser, sier Tore Totland som er adm.dir i Carrot. Teknologiselskapet har laget en løsning som samler og anvender avfallsdata på en ny måte. Nå står Carrot på startstreken til lansering internasjonalt.

I løpet av de siste årene har Carrot utviklet et produkt som samler data om hvem som kaster hvor mye av ulike typer avfall, i det øyeblikket det blir kastet. Denne dataen kan brukes til å sørge for at det faktisk lønner seg å redusere restavfall og øke sortering, gjennom for eksempel lavere avgifter. Ved å motivere hver enkelt til bedre sortering kan mer av avfallet omsettes og føres tilbake i kretsløpet igjen.

Vil motivere

Selskapet ble startet i Bergen i 2017 i forbindelse med at BIR skulle innføre en differensiert gebyrmodell. BIR er et av Norges største renovasjonsselskap, og er ansvarlig for avfallshåndteringen for over 365.000 innbyggere i sju eierkommuner i Bergens-distriktet.

– Hensikten var at du betaler mer hvis du kaster mer. Hvis du sorterer godt, betaler du mindre. BIR så at data var nøkkelen til å få til en slik modell, sier Tore Totland som var en av gründerne under oppstarten. I dag er han administrerende direktør for selskapet.

– I avfallsbransjen har det vært mangel på informasjon og mangel på insentiver. Vi har blitt opplært til at man kan kaste så mye man vil uten at det har noen stor konsekvens. For å unngå at verdifulle ressurser blir avfall, må vi motivere hver enkelt til å bry seg, og informasjon og insentiver gjør at man tar bedre valg, sier han.

Den nye løsningen førte til at Bergen by reduserte restavfallet med rundt 10 prosent, mens kjøpesentrene økte sorteringsprosenten fra rundt 50 til 70 prosent.

Som energi

– Vi ser at det som har skjedd med energi de siste årene nå skjer med avfall. Og vi får tilbakemeldinger om at folk synes avfall er enda mer interessant å følge med på enn energi, siden påvirkningskraften er større. I teorien kan man eliminere alt restavfall, mens det er veldig vanskelig å slutte å bruke strøm. Og på samme måte som økte strømpriser har fått mange til å begynne å spare strøm, gjør CO2-avgiften at prisen på restavfall kommer til å tvinge flere til å ta grep, sier han.

Selve Carrot-produktet er i kontinuerlig utvikling, og rett før jul ble en ny innsiktsmodul lansert, blant annet for å gjøre det lettere å følge opp de riktige leietakerne innad i et bygg.

– For å forbedre noe er man nødt til å begynne å måle det. Med avfallsdata på leietakernivå kan vi for eksempel måle hvordan en butikk på ett kjøpesenter gjør det sammenlignet med samme butikk på et annet kjøpesenter, eller sammenlignet med andre butikker i samme kategori. På den måten kan vi skape en «gamification»-effekt hvor hver enkelt leietaker ønsker å bli bedre. Samtidig bygger vi opp en ganske unik innsiktsdatabase som kan gi læring på tvers av aktører, sier Totland.

Definerer en ny kategori

Carrot har kontorer i Bergen og Oslo. Det er 16 ansatte, men bedriften er i vekst. Kundene er spredt over hele Norge, og består av kommuner, avfallsselskaper, kjøpesentre, næringseiendom og borettslag som ønsker å håndtere avfall på en mer bærekraftig og mer lønnsom måte.

– Vi opplever at vi er med og definerer en kategori i avfallskjeden. Den tradisjonelle avfallskjeden starter når avfallet blir hentet, mens Carrot kommer ett steg tidligere og samler data i det øyeblikket det blir kastet. Dette åpner blant annet for at det kan inngås direkte avtaler mellom bygg og de som har behov for ressursene, sier han, og gir et eksempel på hvordan ressursene fra et kjøpesenter kan føres tilbake i sirkulærøkonomien.

– For eksempel fikk vi sjokk da vi så hvor mye kaffegrut et kjøpesenter faktisk genererer. Så lenge denne sorteres tidlig nok og på riktig måte, finnes det nok av etterspørsel. Plutselig blir dette en ressurs man kan selge eller gi bort, i stedet for at man må betale noen for å hente det. Det er mangel på biologisk materiale i verden, og riktig sortering er litt av nøkkelen til å løse dette, sier Totland.

– Vi har en rammeavtale med Olav Thon-gruppen, og verdien i avfallet som genereres i eiendomsbransjen er helt enormt. Vi skal hjelpe dem å hente ut dette potensialet, sier han.

Selskapet ble startet opp som WasteIQ AS, men byttet navn til Carrot AS høsten 2021.

– WasteIQ kom fra avfallsbransjen, derfor navnet. Men siden målet vårt er å eliminere avfall innså vi at vi måtte starte vårt eget navn. Carrot-navnet kom naturlig fordi vi gir en gulrot. Det skal lønne seg for de som faktisk gjør en god jobb med å sortere og redusere avfall, smiler han.

 Lanserer i utlandet

I 2023 planlegger Carrot å gå internasjonalt.

– Vi jobber mye inn mot USA, Frankrike, Nederland, Sverige og Finland. Sverige blir mest sannsynlig først ut. I løpet av 2022 har vi fått validert at løsningen vår treffer minst like godt utenfor Norge, og det betyr at vi virkelig kan utgjøre en stor forskjell. Avfallsproblemet har aldri vært større og markedet er enormt.

– Hva har vært de største utfordringene hittil?

– Siden vi jobber med å definere en ny kategori i en ganske tradisjonell bransje har det tatt tid å hjelpe markedet å forstå mulighetsrommet. Det er først det siste året at det virkelig har begynt å skyte fart, godt hjulpet av EU-taksonomien og økte krav fra myndighetene. Nå ser vi at avfall er øverst på bærekraftsagendaen for flere og flere, ikke minst utenfor Norden, sier han.

Linker bærekraft med lønnsomhet

 Carrot er medlem i NCCE fordi sirkulærøkonomi forutsetter samarbeid.

– Vi har fra starten av hatt noen veldig viktige pilarer. Én av disse er at vi alltid er åpne for samarbeid og for å utveksle data og læringer med resten av økosystemet, sånn at vi sammen løser de riktige problemene. Sirkulærøkonomi er et lagspill, og gjennom NCCE kan vi være med på å påvirke forståelsen for at aktørene må samarbeide, sier han.

– Hva er ambisjonene videre?

– Det viktigste for oss er at kundene våre får faktiske resultater. Vi måler oss selv på hvordan løsningen vår bidrar til å redusere avfall og øke sortering, og kommer til å fortsette med et knallhardt fokus på dette. Hver gang vi får til dette betaler løsningen vår seg selv gjennom reduserte avfallskostnader, og da beviser vi at det går an å linke bærekraft med lønnsomhet. Etter hvert er det ingen som har noen unnskyldning for å ikke bli mer bærekraftige. Da går resten av seg selv, sier Tore Totland.

Følg Carrot her:

Nettside: https://carrot.tech/

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/carrot-as/

Metallco Kabel etablerte seg på Øra i 2018 og sorterer og materialgjenvinner omkring 14.000 tonn brukte kabler i året. Nå investerer selskapet 100 millioner kroner i et nytt LIBS-sorteringsanlegg (det eneste i Norden) for å kunne levere enda renere fraksjoner til sine kunder. Dette vil bidra til at en økt andel av materialer blir gjenvunnet og kommer inn i et sirkulært kretsløp. 

Metallco sorterer ut aluminium og kobber fra kablene. Ved å gjenvinne 1 tonn aluminium sparer vi 6 tonn bakusitt, som er en naturlig forekommende heterogen aluminiummalm. I tillegg reduseres Co2-utslippene med 9 tonn, sammenliknet med jomfruelig aluminium (0,5 tonn sammenliknet med 9,5 tonn). Hydro benytter aluminiumen til produksjon her i Norge. Det er prognoser på over 50 prosent økning av behovet for aluminium frem mot 2050.

Investeringen i denne nye LIBS-teknologien gjør det mulig å videreforedle fraksjonene her i Norge, i stedet for å eksportere disse til utlandet. Metallco legger på denne måten til rette for at vi kan utnytte råvaren her i Norge, samt en vesentlig besparelse i CO2-avtrykk. Anlegget vil ha en kapasitet på 15 tonn per time. Det vil være behov for 10 nye ansatte, med intensjon om å utvide etter hvert.

Investeringen er også koplet mot prosjektet «AluGreen», som skal utvikle og teste sirkulære aluminiumsprodukter basert på brukt aluminium og fornybar energi. Prosjektet har et totalbudsjett på 125 millioner kroner og eies av Hydro, mens SINTEF er forskningspartner. Prosjektet går fra 2021 til 2024, og oppstart av anlegget til Metallco er en viktig milepæl i fremdriften av prosjektet. Anlegget leveres de neste ukene og vil være klart for oppstart før jul. Metallco har holdt et høyt tempo og er klare for å komme i gang så snart alle tillatelser foreligger.

Les også artikkel hos Vekst i Fredrikstad.

– Det hadde ikke vært mulig å bygge Håpets katedral uten samarbeid. 1 + 1 er mye større enn 2! sier leder Solveig Egeland. Flere NCCE-medlemmer har bidratt under oppføringen av det ikoniske byggverket med det fargerike taket av plast fra havet.

Det er ikke vanskelig å få øye på Håpets katedral når du kommer til øya Isegran midt i Glomma i Fredrikstad. Det 300 kvadratmeter store taket glitrer i 45 ulike farger inspirert av naturen på Hvaler. Takplatene er laget av gjenvunnet plast fra fiskekasser som er ryddet i strandkanten. Inne i katedralen er det et helt spesielt lys i skinnet fra takplatene. Selve reisverket er inspirert av stavkirkene, og bunnen er en pram av fururøtter. Byggverket flyter på vannet.

Solveig Egeland møter oss foran katedralen. Hun er kunstnerisk og visjonær leder i Håpets katedral AS. Med utdanning som arealplanlegger, og tidligere jobb som arealplanlegger og miljørådgiver i en kommune, har hun nå i mange år jobbet med problematikken rundt maritimt avfall. I 2016 kom ideen om katedralen til henne.

– Jeg fikk ideen da jeg var ute og gikk tur ved sjøen på Brattestø, og så på all plasten som var kommet inn. Plasten blir man ikke kvitt, men den kan gjøres om til en ressurs. Jeg tenkte: Hva med å bygge en katedral, noe som er litt stort og som involverer mange, sier hun.

Samarbeid med NCCE-medlemmer

Navnet Håpets katedral spiller på Havets katedral i Barcelona. Den ble bygget på dugnad på 1300-talet. Slik skulle den nye katedralen fra havet også bygges. Vanlige folk, skoleungdom og næringsliv ble invitert med på dugnaden.

– Prosjektet er realisert gjennom 4 år og 12.000 dugnadstimer. Vi meldte oss veldig tidlig inn i NCCE fordi vi ville samarbeide med næringslivet i vår region. Og vi var heldige og fikk til samarbeid, det er kanskje derfor det er blitt så vellykket, sier Egeland.

– Vi har hatt stor nytte av å være NCCE-medlem fordi vi har hatt behov for å ha kontakt med det miljøet som jobber med gjenvinning, sier hun.

Det gjenbrukte plastmaterialet er utviklet i samarbeid med NCCE-medlemmene Beform (tidligere Biobe), Re-Turn og Høgskolen i Østfold. Blant annet så testet Re-Turn på laboratoriet hvilken plast som ville være sterk nok for taket.

– Mye viktig kunnskap er kanalisert inn i prosjektet på grunn av deres kompetanse på plast. Katedralen er bygget på solid tradisjon, men det spektakulære er det innovative taket. Det viser at vi mennesker har evnen til å forvandle vondt til godt. Vi håper katedralen er en inspirasjon for andre og et symbol på hva som er mulig gjennom samarbeid, sier hun.

Takplatene ble støpt på fabrikken til Beform, og er et helt nytt produkt som er utviklet av prosjektet, og det kommer stadig forespørsler fra arkitekter som ønsker å bruke slike plater og høre mer om prosessen.

I november kom katedralen på 2.plass i Arkitekturopprørets Hederspris 2022, og tidligere i år fikk byggverket hederlig omtale for god arkitektur av Arnstein Arneberg-juryen, samt den høythengende Plankebærerprisen.

Bærekraft

Håpets katedral jobber aktivt med FNs bærekraftsmål, både nummer 14 «Livet under vann», nummer 15 «Livet på land», nummer 16 «Fred og rettferdighet» og nummer 17 «Samarbeid om å nå målene».

– Vi har valgt bærekraftmålene som innramming fordi det synliggjør viktigheten av felles mål mot de virkelig store utfordringene som verden står overfor i dag.

Området rundt katedralen har hele tiden vært brukt til å ta imot skoleklasser som på denne måten har fått se bærekraft i praksis.

– Nå endres byggeplassen til møteplass for lokalbefolkning i byen, samtidig som vi fortsetter aktivitet mot barn og unge, innvandrere og pensjonister. Dette er viktige aktiviteter innenfor sosial bærekraft som vi vil prioritere i driftsfasen. Katedralen er også et seremonirom for alle religioner, og det har vært både dåp, begravelse og 12 brylluper. Vi har også hatt konserter – katedralen har en fantastisk akustikk, sier hun.

I samarbeid med NCCE-medlem Borg Havn planlegges nå en ny brygge med eget besøkssenter for katedralen.

– Håpets katedral er et utstillingsvindu og inspirasjon på hvordan havplast kan benyttes som råmateriale i nye produkter. Vårt mål er at Håpets katedral skal bidra til å skape både håp, engasjement og gjøre en forskjell knyttet til forurensing av havet, sier Solveig Egeland.

Les om innvielsen av Håpets katedral her.

Følg Håpets katedral:

Nettside

LinkedIn

Facebook

Instagram

YouTube

Borg Havn har jobbet aktivt med miljøløsninger i mange år. Ett av målene er å legge til rette for at andre bedrifter skal lykkes med omstillingen til sirkulærøkonomi.

NCCE vil fremover vise fram stjernene vi har i nettverket vårt, og starter nå en serie intervjuer. Her er det første medlemmet som presenteres.

Borg Havn IKS er et felles havneselskap for kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Den offentlige havnevirksomheten er konsentrert rundt to anlegg, Øra i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg. Miljøsjef Charlotte Iversen har jobbet i Borg Havn i fire år, og det er viktig for henne å ha en jobb hvor hun kan gjøre en forskjell.

– Borg Havn er en framtidsretta og dynamisk havn, som har jobbet aktivt med gode miljøløsninger og innovasjon i mange år. I et miljøperspektiv er utfordringene store for å sikre effektiv drift, i kombinasjon med oppfyllelse av alle myndighetskrav. Dette gjøres best i samarbeid med andre aktører. Det er stor bredde i sakene jeg jobber med, og jeg har en variert hverdag, sier hun.

Som nyutdannet marinbiolog jobbet hun i åtte år i Oslo havn. Etter det arbeidet hun flere år innen offentlig forvaltning i både kommune og fylke, med oppgaver innen klima, miljø, samfunnsutvikling og samferdsel. Da Borg Havn hadde en nyopprettet stilling som miljøsjef var det naturlig å søke.

– Borg Havn er et spennende selskap i vekst, og havneselskapet er en sentral aktør for utviklingen på Øra. Det er spennende og givende å jobbe for å gjøre havna mer miljøvennlig og bærekraftig i en større sammenheng, sier hun.

– Å ha gode forsyningskjeder er helt nødvendig for både industrien og næringslivet i regionen, og for at hver og en av oss får det vi trenger for å leve et godt liv. Borg Havn er sentral for næringsaktiviteten og flere tusen menneskers arbeidsplasser.

Reduserer klimagassutslipp

Havnene har en viktig samfunnsrolle med å tilrettelegge for næringslivets transportbehov og bidra til å få gods over fra vei til sjø. Havner er en brikke i logistikk-kjeden. Men havnene er ikke bare et omlastingssted for varer og gods. De bynære havnene har også en viktig rolle for å redusere klimagassutslipp.

– Transportsektoren står for ett av de største klimagassutslippene i landet. Godstransport på bil har økt sterkt over mange år. Prognosene tilsier at antallet tunge lastebiler øker med 70 prosent de 30 neste åra. Hvis vi får økt sjøtransport og bruk av nullutslippsløsninger til kortere distanser på land, bidrar dette til transport uten store, økte utslipp. Det er viktig i et så tett befolket område som rundt Oslofjorden. Det vil kunne monne i transportsektoren. Sjøtransport er kostnadseffektivt, miljøvennlig og mer enn halverer klimagassutslippene sammenliknet med andre transportformer, sier Charlotte Iversen.

Havna skal tilby næringslivet og samfunnet effektiv, fremtidsrettet, miljøvennlig og kostnadsbesparende terminallogistikk og god havnedrift som bidrar til å få mer gods på kjøl.

– Borg Havn er også en aktiv tilrettelegger for næring med tilknytning til havn, transport og utvikling. Vi tilrettelegger for ny grønn industri- og næringsutvikling, sier hun og trekker fram Batteriretur og Hydrovolt som eksempel.

– Hvorfor skal kundene velge dere?

– Vi tilbyr effektive og bærekraftige logistikkløsninger til kundene våre. Borg Havn er en smidig organisasjon som tenker miljø, fremtid, arbeidsplasser og næringsutvikling i alt vi gjør. Nye tider skaper nye behov, nye muligheter og krever nye løsninger. Vi tenker langsiktig og har evnen til å handle raskt. Borg Havns egenart er en handlekraftig organisasjon med korte beslutningslinjer, bred kompetanse – og stor påvirkningskraft, sier Iversen.

– Hvordan jobber dere med omstillingen til en sirkulærøkonomi?

– Øra-området har stor tetthet av gjenvinningsbedrifter der Borg Havn er en viktig fasilitator som tilrettelegger med egne arealer for at gjenvinningsbedriftene skal lykkes. For å kunne oppnå best mulig resultater for hele næringsklyngen er vi avhengig av et godt samarbeid med mange ulike aktører. Vi tilrettelegger for logistikken mellom kaikant og bakenforliggende områder på Øra, og det er bygd opp flere spesialanlegg for håndtering av blant annet glass, metall og RDF (avfall til forbrenning) inne på havneterminalen.

– Hva er ambisjonene, og de største utfordringene, for å komme i mål?

– Omstilling er en kontinuerlig prosess. Vi opplever økte krav og ambisjoner til ulike omstillinger, på ulike områder. Å tilrettelegge for gjenvinningsindustrien og det sirkulære er arealkrevende. Vi jobber for økt tilgjengelige arealer. Andelen av de nasjonale avfallsressursene som passerer gjennom Øra er betydelig. En kartlegging fra NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) i 2019 viser at andelen metall-emballasje utgjør 34 prosent, kasserte kjøretøy 32 prosent og batterier hele 82 prosent, sier hun.

– Hvilke tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene?

– Havneterminalen på Øra er en flerbruksterminal som håndterer ulike typer gods. Terminallogistikken kan være en flaskehals. Til tider er det mye gods på havneterminalen, og vi kan kjenne på arealknapphet. Å øke effektiviteten på kaia kan være en utfordring. Det er også viktig å få utdypet farleden inn til havna. Årlig avsettes det store mengder sediment i Glomma, utenfor Øra. Den stadig reduserte dybden har gjort det nødvendig å sette begrensninger i innseglingen for å ivareta sjøsikkerheten og redusere risikoen for uhell som kan skade både mennesker og miljø. Dette påvirker regulariteten og forutsigbarheten for næringslivet som er helt avhengig av sjøtransport til og fra havna. Det påvirker også transporteffektiviteten og dermed kostnadsbilde. Men større seilingsdyp kan også større skip anløpe havna og sjøtransporten blir mer effektiv, sier hun.

– Hvorfor ble dere medlem i NCCE?

– Borg Havn har i sin strategi at vi skal bidra til utvikling av gjenvinningsindustrien som en bærebjelke for virksomhet på Øra, og profilere Øra som gjenvinningssenter. Derfor var det naturlig for havna å støtte opp under initiativet og senteret. Å ta del i, å få tilgang til forskningsmiljøer, økt kompetanse om sirkulærøkonomi og hvilke muligheter som finnes på området har også vært viktig. I tillegg til kunnskap, samordning og synlighet, sier hun.

– Samarbeider dere med andre medlemmer i NCCE? I tilfelle om hva?

– Vi samarbeider med flere aktører på ulike arenaer. Fra helt konkrete løsninger på terminalen til det til mer overordnede.

– Har dere et aktiviteter dere vil trekke frem som kan inspirere andre?

– Vi har jobbet mye med grønn omstilling i egen drift og har elektrifisert kraner og kjøretøy, samt at vi har iverksatt tiltak som beskytter varer og reduserer ulemper for omgivelsene. Borg Havn og resten av den norske havnesektoren har både vilje og evne til å bil en katalysator for det grønne skiftet. Med økt kompetanse innen energiteknologi og miljøledelse. Vi kan levere utslippsfri energi til lands og vanns, og vi kan inspirere andre aktører til grønne atferdsendringer i hele verdikjeden, sier Charlotte Iversen.

Følg Borg havn her:

Nettside: https://www.borg-havn.no/

LinkedIn: https://www.linkedin.com/company/borg-havn-iks/

Facebook: https://www.facebook.com/borghavniks/

15. – 19. august arrangeres Arendalsuka.

«Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Dette er arrangementet for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer. Rundt 1000 arrangementer og 200 stands fyller Arendal sentrum i fem dager i august hvert år. For mer info, se www.arendalsuka.no

Vi har forsøkt å samle arrangementer med tema innen sirkulærøkonomi så det blir lettere for våre medlemmer å finne disse. Ser du noen som mangler i oversikten? Send en mail til post@ncce.no så får vi de inn.

Mandag:

14:30 – 15:30: «Fra søppel til ressurs! Hvordan kan urban mining av e-avfall bidra til et mer sirkulært samfunn?» Arrangør: Atea Norge. Sted: Torvscenen.

Tirsdag:

10:00 – 10:50: «Sirkulære skatter: Tekstiler inn i en sirkulær økonomi«. Arrangør: Samfunnsbedriftene. Sted: Kirkekjelleren.

11:15 – 12:00: » Økt tilgang på substrater til biogassproduksjon gir nødvendige klimakutt«. Arrangør: Biogass Norge, Biogass Oslofjord. Sted: Kirkekjelleren.

12:00 – 13:00: «Sirkulærøkonomi: Klar for å slutte sirkelen?«. Arrangør: Sopra Storia. Sted: Torvet 1A.

12:00 – 13:30: «Finansnæringen – en pådriver for sirkulær økonomi«. Arrangør: Circular Norway. Sted: Clarion Hotel Tyholmen, Sal A.

12:30 – 13:30: «Hvordan skape en bærekraftig sirkulærøkonomi?«. Arrangør: NHO, NHO Service og Handel. Sted: MØR biffhus.

13:00 – 14:30: «Hvordan påvirker sirkulærøkonomi design og interiørløsninger?«. Arrangør: Henriksen Snekkeri, Norske Interiørarkitekters og møbeldesignernes landsforening, Innoventi. Sted: Torvet 1B.

15:00 – 15:30: «Drømmen om en sirkulær elektrobransjen«. Arrangør: Elektroforeningen. Sted: EFObåten i Pollen.

Onsdag:

10:00 – 11:00: «Fasiten på sirkulær økonomi«. Arrangør: Norsk Gjenvinning AS. Sted: Torvet 1A.

10:00 – 11:00: «Kan resirkulerte råvarer løse både klima- og naturkrisen?«. Arrangør: Avfall Norge, Bellona. Sted: Bærekraftscenen.

14:00 – 15:30: «Kampen om råmaterialene. Forsyningssikkerhet og sirkulære løsninger.» Arrangør: RENAS og Circular Norway. Sted: Clarion Hotel Tyholmen.

19:00 – 20:30: «Lederliv live: Sirkulær emballasje – hva skal til?«. Arrangør: Apeland AS, Infinitum. Sted: Impact Hub Agder Arendal.

Torsdag:

08:00 – 09:00: «Hvordan får vi til avfallsreduksjon og økt materialgjenvinning i byggeprosjekter?«. Arrangør: Skanska Norge AS. Sted: Clarion Hotel Tyholmen.

08:00 – 09:00: «Plast – muligheter og utfordringer i en sirkulær økonomi«. Arrangør: Standard Norge, Tekna. Sted: Samfunnsteltet.

08:00 – 09:15: «Sirkulærøkonomi – fra «buzzord» til praksis«. Arrangør: NOAH AS, Footprint Consulting AS. Sted: Thon hotel Arendal, Plenumssalen.

10:00 – 11:00: «Shit in, shit out. Hvem kan fjerne forbruksfella?». Arrangør: Avfall Norge. Sted: Bærekraftscenen.

16:30 – 17:30: «Hvordan kan vi skrote bruk-og-kast-modellen?«. Arrangør: Footprint, Jernia, Fremtiden i våre hender. Sted: Samfunnsteltet.

Asker kommune delte for første gang ut en bærekraftspris, i samarbeid med NCCE og næringsforeningen. Årets vinner ble Møller Bil Vest, Asker og Bærum, og prisen ble delt ut i Asker rådhus av ordfører Lene Conradi.

Blant de 17 nominerte bedriftene, var det 5 som toppet listen: MS Donna, Bergans, Møller Bil Vest, Tomra Systems og Hurum Elektro. Møller Bil skåret høyest på kriteriene som gikk på å arbeide med omstilling av drift mot modeller som bedre ivaretar verdier, legger til rette for inkludering og mangfold, samt har fokus på ressursforvaltning med lavere klimautslipp. Vi er stolte av at vår medlemsbedrift MS Donna er med blant de topp 5 mest bærekraftige bedriftene i Asker!

I auditoriet møtte bedrifter og organisasjoner for 4 ulike seksjoner om sirkulærøkonomi, grønn energi, klimavennlig mat og karbonfangst, bruk og lagring (CCUS). Konferansier var Natalia Mathisen/NCCE.

Se opptak fra konferansen her: Den Store Sirkulærkonferansen – Industriens fagdag

12:00 CCUS: KARBONFANGST-, BRUK OG LAGRING

• Norges nye konkurransekraft, Eivind Berstad, Seniorrådgiver industri, Bellona
• Gevinst ved karbonfangst på Klemetsrud, Ole Martin Moe, senior prosjektleder, COWI/Fortum Partners
• En CO2-terminal med mange muligheter, Tore Auensen, Borg CO2-terminal
• Gjenbruk av karbon som klimaløsning, Anne Marit Post-Melbye, fagsjef industri, ZERO
• Alt som kan lages av olje kan lages av CO2, Bård Bergfald, CEO, Bergfald Miljørådgivere

Panelsamtale: Hvordan skal Norge bidra til global karbonfangst og lagring?

Deltakere: Eivind Berstad, Ole Martin Moe, Anne Marit Post-Melbye, Bård Bergfald og Tore Auensen.
Moderator: Camilla Brox, CCUS Norge

13:00 GRØNN ENERGI

• Hvordan å hente oss inn 2030? Innblikk i IEAs Net Zero-rapport, Jostein Dahl Karlsen, CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT
• Urban mining: Fra avløpsvann til energi, Ragnhild Borchgrevink, adm.dir., VEAS
• Pyrolyse: Fra avfall til energi og nye grønne løsninger for industrien, Henrik Badin, CEO, Vow
• Aktørsamarbeid for rent biokull, Alexandra Rassat, prosjektleder, Norsk Biokullnettverk
• Økt konkurransekraft med grønt hydrogen, Per Øyvind Voie, Stakeholder Engagement Director, Norwegian Hydrogen

Panelsamtale: Hvordan sikre ren energi til det grønne skiftet

Deltakere: Jostein Dahl Karlsen, Ragnhild Borchgrevink, Henrik Badin, Alexandra Rassat, Per Øyvind Voie
Moderator: Natalia Mathisen NCCE

14:00 GRØNN, SIRKULÆR INDUSTRI

• Bærekraftig plast – er det mulig? Ømjer Hjeltnes Wabø, Chief Growth Officer, AION
• Green Stone- grønn vekst for betong og planter, Leif Hunsbedt, ingeniør og prosjektleder, Eramet
• Tre i sirkulærøkonomien, Heidi Finstad, adm.dir., Treindustrien
• Askepott, Morten Breinholt Jensen, head of Innovation, NOAH
• Bærekraftige batterier med norske anoder, Andreas Forfang, business development manager, Vianode

Panelsamtale: Omstilling av norsk industri

Deltakere: Ømjer Hjeltnes, Leif Hunsbedt, Heidi Finstad, Morten Breinholt Jensen, Andreas Forfang
Moderator: Natalia Mathisen NCCE

15:00 SIRKULÆR VERDIKJEDE FOR KLIMAVENNLIG MAT

• Fra matavfall og gjødsel til de beste tomater, Ivar Hagemoen, daglig leder, Reklima
• Restråstoff fra fjærkre blir høykvalitetsprotein, Morten Sollerud, daglig leder Norilia
• Insekter – den nye proteinkilden, Hege Rivedal Ødegaard, direktør kvalitet, utvikling og bærekraft, Denofa
• Urban farming, Trine Hvoslef Eide, professor, NMBU

Panelsamtale: Ombruk av råvarer for økt matsikkerhet

Deltakere: Ivar Hagemoen, Morten Sollerud, Hege Rivedal Ødegaard, Trine Hvoslef Eide
Moderator: Tina Wågønes, NCCE

Endelig var dagen kommet, og vi kunne tirsdag den 5. april ønske medlemmene i Norges største klynge for sirkulær økonomi velkommen til en skikkelig PANGSTART!

Den nye Arena-klyngen som skulle feires er en fusjon av tidligere Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og No Waste!. Med et program fullspekket av spennende innhold var vi klare for å ta i mot medlemmene, som hadde tatt turen fra flere steder i landet.

Dagen ble innledet av Ingar Skiaker, nestleder i styret for den nye klyngen, før ordet gikk videre til Johan Edvard Grimstad, fylkesråd for næring og tannhelse i Viken fylkeskommune. Han snakket om samarbeidet med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi og No Waste! for å realisere denne sammenslåingen.

Deretter gikk programmet videre med et innlegg fra Jon Vidar Knold, klyngerådgiver i Innovasjon Norge, ny daglig leder Tina Wågønes og Sigrid Hilsen fra Lindum som snakket om samarbeid og verdiskapning i klyngen.

Dagen fortsatte med gruppearbeid der vi fikk gode innspill fra medlemmene, pause med kaffe og pausemat, og videre program med både faglig og praktisk innhold. Vi fikk blant annet høre om ulike erfaringer fra noen medlemmer, om det å gå fra lineære til sirkulære forretningsmodeller og hvilke muligheter som fins i et klyngesamarbeid.

Vi var også så heldige å få besøk av Siri Martinsen, ordfører i Fredrikstad kommune, som sa noen gode ord om samarbeidet og mulighetene som ligger i en slik klynge.

Siv Henriette Jacobsen, fylkesrådsleder i Viken fylkeskommune, hadde også tatt turen og kom med gode ønsker til klyngen og medlemmene.

En innholdsrik og vellykket dag ble avsluttet med felles middag.

Administrasjonen og styret i Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ønsker å takke våre medlemmer og alle involverte for en fantastisk start på den nye Arena-klyngen.

Vi gleder oss til fortsettelsen, og ønsker dere i mellomtiden en riktig god påske!

Bilder: Thomas Andersen – www.vikenfotovideo.no

Pressemelding

Norway's biggest circular economy cluster

No Waste! og Norsk Senter for Sirkulær Økonomi fusjonerer til en ny, felles medlemsforening, og blir med dette Norges største næringsklynge innen sirkulærøkonomi med over 90 medlemsbedrifter fra hele Norge.

Bakgrunnen for fusjonen er det tette samarbeidet de to foreningene har utviklet det siste året, begge med fokus på avfall og gjenvinning av ressurser som en viktig del av sirkulærøkonomien. Den felles satsingen ble tatt godt imot av medlemmer og samarbeidspartnere, og ble fra 2022 tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. For å legge best mulig til rette for det nye klyngesamarbeidet, og å stå frem med en sterk og tydelig stemme, ble det besluttet å fusjonere de to medlemsorganisasjonene. Norsk Senter for Sirkulær Økonomi beholdes som navn på klyngen.

«Med den medlemsmassen og de samlede ressursene vi får i den nye klyngen, får vi nå mulighet til å sette fart på omstillingen til en sirkulær økonomi i næringslivet, og hvor gjenvinning av avfall har en helt sentral rolle for at vi skal levere på de klima-, miljø- og bærekraftsmål som Norge har forpliktet seg til», sier Tina Wågønes, som blir daglig leder i den nye klyngen.

Verdiskaping gjennom samarbeid

Klyngens medlemmer er bedrifter og organisasjoner som ser nye forretningsmuligheter i det grønne skiftet og omstillingen til en sirkulær økonomi. Hovedtyngden av medlemmene er i dag lokalisert rundt Oslofjordregionen, og med flere nasjonale og internasjonale selskap.

«I overgangen til den sirkulære økonomien må det utvikles nye verdikjeder og markeder, på tvers av privat og offentlig næringsliv og bransjer. Skal vi lykkes med dette, trenger vi å samle næringsliv, akademia og myndigheter om felles løsninger. Her skal Norsk Senter for Sirkulær Økonomi spille en rolle og være en verktøykasse for sine medlemsbedrifter», sier Terje Kirkeng, Prosjekt- og utviklingsansvarlig i Vesar, som er innstilt som ny styreleder for klyngen.
5. april samles medlemmene i klyngen for å bli bedre kjent, og for å sette fart på det viktige arbeidet som klyngen har foran seg!

Kontaktpersoner for pressen:

Terje Kirkeng
Innstilt styreleder i NCCE
Mobil: 930 42 156
E-post: terje.kirkeng@vesar.no

Tina Wågønes
Daglig leder i NCCE
Mobil: 402 45 124
E-post: tina.wagones@ncce.no

Sammen med klyngene Circular Packaging Cluster og Smart Innovation Norway inviterer vi til kompetanseprogram i sirkulære forretningsmodeller. Målgruppen er de som ønsker å øke sin forståelse for sirkulære forretningsmodeller, for anvendelse i egen virksomhet.

Innhold
Programmet er utarbeidet og gjennomføres i samarbeid med Jørgensen & Pedersen fra NHH https://jorgensenpedersen.no/.

Det er lagt opp til interaktiv deltakelse og vil gjennomgå følgende temaer:

• Om sirkulærøkonomi: hva, hvorfor og hva så? Fra lineære til bærekraftige forretningsmodeller
• Emballasje og avfall: emballasjens sirkulære verdikjede, barrierer, forretnings-og lønnsomhetsutvikling
• Sirkulære forretningsmodeller 1: Design og produksjon –«unnfangelsen»
• Sirkulære forretningsmodeller 2: Innsamling, sortering og materialgjenvinning –«oppstandelsen»

Kurset går digitalt på Zoom kl. 09:00-11:00 en dag i uken i fire uker med oppstart første dag etter påske.

1. samling tirsdag 19. april
2. Samling tirsdag 26. april
3. Samling onsdag 4. mai
4. Samling tirsdag 10. mai

Kostnad
Kr 1.500 per deltaker for ansatte hos klyngemedlemmer
Kr 2.500 per deltaker for øvrige interesserte

Påmelding
Påmelding skjer via lenken nedenfor. Du må gjerne dele invitasjonen med kolleger og andre interesserte.
Kurset ble presentert på Sirkulær Frokost 15. mars, gikk du glipp av den finner du et opptak på våre hjemmesider her.
Påmeldingsfrist er onsdag 13. april (dagen før skjærtorsdag). Første totimers samling er tirsdag 19. april.

Du kan melde deg på ved å klikke her.

Har du spørsmål er du velkommen til å sende dem til post@cpcluster.no