Astrid Skarheim Onsum tiltrådte som konsernsjef for Norsk Gjenvinning-konsernet i fjor høst. Bak seg har hun en lang karriere i Aker-systemet – sist som CEO i Aker Offshore Wind. I gjenvinningsbransjen ser hun store muligheter der industrialisering av bransjen er helt nødvendig for å lykkes. – Vi skal bruke den kunnskapen og erfaringen vi har, skalere den og få til endring i større dimensjoner enn tidligere, sier hun.
En bransje full av erfaring
Norsk Gjenvinning Norge-konsernet (NG) har 1 800 medarbeidere med virksomhet i de skandinaviske landene og Storbritannia. Konsernet består av en portefølje av selskaper innenfor sirkulærøkonomien, som skaper råstoff av avfall, og tilbyr tjenester knyttet til ombruk, miljøvennlig avfallshåndtering, miljøtjenester og råvareutvinning gjennom hele verdikjeden. Konsernet er den ledende aktøren i det norske markedet, og har stor geografisk utstrekning med 40 anlegg utover landet. I tillegg har konsernet en stadig sterkere posisjon og økende bredde i tjenestetilbud og virksomhet utenfor Norge. Selskapet startet for over 90 år siden som en liten skraphandel i Oslo. Skarheim Onsum har siden hun tiltrådte som konsernsjef brukt mye tid på å reise rundt og bli kjent med organisasjonen og menneskene, samt samarbeidspartnere og bransjen for øvrig. Med sin mangeårige erfaring fra industri, og med å ta i bruk kompetanse fra en bransje til en annen, har hun kartlagt flere muligheter.
– Det er enormt mye kompetanse og erfaring i denne bransjen. Nå skal vi bruke den kunnskapen og erfaringen vi har og skalere videre, slik at vi får til endring i større dimensjoner enn tidligere. Det krever at vi også må se til andre industrier for å lære. Da jeg kom til Aker og skulle jobbe med havvind, startet vi med å se på hva vi hadde av teknologi og kompetanse fra olje og gass som kunne være relevant for havvind. Forståelse for flytende strukturer og aktivitet til havs var noe vi tok med oss videre. På samme måte mener jeg vi må tenke når det gjelder sirkulærøkonomi. Hva kan vi ta med oss fra andre industrier? Eksempelvis kan vi en god del om råvarer, og vi kan en god del om hvordan råvarer henger sammen med industriutvikling, sier hun.
Norsk Gjenvinning foredler avfallet gjennom industrielle prosesser, som deretter selges videre som råvarer på det globale markedet. Konsernet meldte i sin Bærekraftsrapport for 2020 at 51 prosent av råvarestrømmen gikk til materialgjenvinning – altså ble til nye råvarer som gikk inn i produksjon av nye produkter. Skarheim Onsum sier de nå skal skalere for å skape endring i større dimensjoner. Slik jobber de for å møte kravene som EU ambisiøst setter – med krav til 55% materialgjenvinning innen 2025, 60% materialgjenvinning innen 2030 og 65% materialgjenvinning innen 2035. Bygg- og anleggsbransjen er allerede truffet av et krav om 70% materialgjenvinning som de jobber tett med kundene sine for å oppnå allerede.
Satser på digital transformasjon
For å øke graden av materialgjenvinning, og skape merverdi og bærekraftig vekst, trekker Skarheim Onsum frem behovet for å ta i bruk innovative løsninger i hele verdikjeden – og å digitalisere.
– Som jeg nevnte sitter vi på mye kunnskap og erfaring i konsernet. Kobler vi den mot annen informasjon vi tilegner oss, kan vi få til enda bedre samarbeid, øke kvaliteten på varene vi mottar og sikre at det blir flyt og skala i verdikjedene. Det har jeg stor tro på vil hjelpe i sirkulærøkonomi- og gjenvinningsbransjen. I Norsk Gjenvinning jobber vi blant annet med teknologi som et verktøy og virkemiddel for å skalere. Et eksempel på dette er selskapet REEN hvor vi har et eierskap og hvor løsninger for sensorikk, telematikk og software løftes inn i bransjen for å forbedre effektivitet og verdiskaping, sier Skarheim Onsum og legger til:
– I sirkulærøkonomien er det mange ulike datakilder som skal fungere sammen. Innhentingsleddet må fungere mer sømløst og effektivt, for så å få overgangen til produksjon og sortering hos kunden til å bli bedre. Videre kan en sikre at en får sporbarhet gjennom hele kjeden og ut i andre enden. Her trenger vi alt fra å forbedre sorteringsgraden hos kunden og på anleggene, slik at vi kan produsere enda mer høykvalitetsmaterialer. Dette er vi i gang med, blant annet på papiranlegget vårt der vi bruker robotikk og bildegjenkjenning for å sortere opp mot 97 prosent av alt papiravfallet som kommer inn.
Gjennom å skalere de gode løsningene som finnes i dag og tilføre ny teknologi, knytte dette sammen med data og software-løsninger som når helt ut til avfallskunder, samt også til sluttbrukere – slik skal vi klare å skape sporbarhet og transparens fra A til Å, sier Skarheim Onsum.
Krav til sirkulærøkonomi i standarder og offentlige innkjøp
I juni 2021 ble Norges strategi for sirkulærøkonomi lagt frem med vekt på Norges ambisjon om å være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Strategien legger grunnlaget for arbeidet regjeringen gjør for å utnytte potensialet for verdiskaping i norsk næringsliv på basis av en mer sirkulær økonomi. Skarheim Onsum mener strategien må settes i en større sammenheng, og at det må settes krav til gjenbruk og ombruk.
– Jeg tror det er viktig å si at her er det ikke en magisk knapp vi kan trykke på. Jeg tror det første steget er at sirkulærøkonomi må komme enda høyere på agendaen. Selv om det kom en rapport fra regjeringen om sirkulærøkonomi så blir det fort en energi-diskusjon, hvor vi ikke klarer å ta inn over oss den viktige delen om klimaarbeidet som må skje rundt material- og produktbruk. Krav til gjenbruk og ombruk må komme inn i standarder, og ikke minst offentlige innkjøp. Jeg tror vi må skape samarbeidsflater på regionsnivå og nasjonalt nivå – slik at vi klarer å sette sammen virksomheter – både offentlige og private for å se på sirkulariteten i praksis. Det er absolutt ting man kan gjøre på insentivsiden, og oppmuntre til ytterligere investeringer, men det starter med at bedriftene snakker sammen, sier hun og legger til, – Vi må ta ansvar i næringslivet og jobbe sammen med det offentlige. Når verden endrer seg så raskt som den gjør nå, må vi kanskje også tørre å tenke nytt om reguleringsprosesser.
Skarheim Onsum sitter også i det regjerningsoppnevnte utvalget som ser på rammeverket til klimavennlige investeringer. Mandatet til ekspertutvalet er å vurdere rammevilkårene og markedet for klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på bruk av fornybare ressurser i Norge . Utvalget fikk i januar utvidet sitt mandat til også å se på hvordan fellesskapet kan få sin del av den fremtidige gevinsten når staten bidrar til investeringer i grønn omstilling.
I henhold til en rapport offentliggjort av Riksrevisjonen 3. februar i år kjøper det offentlige varer og tjenester for nesten 600 milliarder kroner i året. Kilde: Riksrevisjonen.
Utfordrende reguleringsprosesser forsinker sirkulærøkonomien
Som privat aktør har Norsk Gjenvinning tatt flere initiativer og igangsatt tiltak for å sikre optimal bruk av ressurser. Blant annet har de, sammen med store aktører i byggebransjen, klart å lukke sirkelen for gips. De har fått på plass en ordning for innsamling av brukt gips og ødelagte gipsplater fra store deler av landet, som transporteres til deres fabrikk på Holmestrand. Der blir de innnsamlede gipsplaterestene behandlet gjennom en teknologisk prosess som tar avfall til gips i pulverfasong som så sendes videre til Norgips for å bli til nye gipsplater. Skarheim Onsum sier dette er et konkret eksempel på sirkulær økonomi i praksis, men også et eksempel på utfordringer en kan støte på.
– Ved gipsfabrikken jobber vi under en tilatelse som ble gitt basert på et pilotanlegg. Nå virker dette over all forventning og man kunne skalert, men reguleringsprosessen er en utfordring fordi det tar lang tid og setter begrensninger ettersom det er klassifisert som avfall i motsetning til råvarer, sier hun.
– Hvis en skal ha sirkulærøkonomi og grønn avfallshåndtering må en også sette av bynære arealer til anlegg og containere. Lastebiler tar plass, selv om de er elektriske eller går på biogass. Skal de kjøre innimellom småbiler eller ikke? Det er faktisk en del praktiske ting som vi må snakke om i tillegg til hvordan vi skal finansiere forskning og utvikling og hvordan dataene skal flyte.
Norge må sette fart på utviklingen
Skarheim Onsum sier Norge må henge i dersom det skal være ‘et foregangsland på sirkulærøkonomi’. Hun viser til at flere land nå setter opp farten og hvis vi ikke klarer å gripe mulighetene i de utfordringene vi ser, og finne løsninger på disse, vil vi sakke akterut.
– De landene som klarer å utnytte de ressursene som allerede befinner seg i landet, håndtere avfallsressurser effektivt ved å utnytte de inn i nye produkter – og dermed bidra til verdiskaping vil vinne. Ikke bare vil de få grønn produktutvikling, de vil også utvikle ny kompetanse, som igjen kan resultere i nye grønne produkter og tjenester. Og selvsagt er det slik at de som fanger opp og utnytter dataflyten i denne omstillingen, samt tilrettelegger for software-utvikling, er de landene som vinner. Dette er jo en posisjon jeg ønsker at Norge skal ta og som Norsk Gjenvinning, som en stor industriell motor, skal være med å dra, sier hun.
– Det skjer utrolig mye i Europa nå, drevet frem av EU, hvor de bruker både pisk og gulrot, samt finansierer opp forskning og utvikling – det skaper et stort momentum. Men jeg opplever også dette i andre deler av verden – eksempelvis vil USA også komme på banen på dette området med teknologi- og kompetanseutvikling. Vi ser de største mengdene med ressurser i Asia, så å se bort fra Asia i denne typen diskusjoner blir også helt feil. Akkurat nå har vi et mulighetsrom i Norge. Vi har en høyt utdannet befolkning som forstår klimautfordringen og det at sorteringsgraden går opp, og opp, og opp, skaper en unik mulighet for bruk av materialer, sier hun med tydelig stemme.
Tilpasning til regelverk og rammeverk i EU
I tillegg til EUs krav til materialgjenvinning, må Norsk Gjenvinning som stort konsern, også møte de nye rapporteringskravene i Taksonomien som kommer fra EU. Her stilles det krav om offentliggjøring av om økonomiske aktiviteter er bærekraftige i henhold til definerte miljømål og i henhold til definerte krav. Taksonomien skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige. Målsettingen er å få mer investeringer til mer bærekraftige selskaper og produksjonsformer.
– Vi jobber mye med EUs taksonomi, og det er ganske krevende å gjøre den rapporteringen, selv for et stort konsern som Norsk Gjenvinning. Men vi skal ta det som læring og dele vår erfaring med andre.
Etter vår samtale med Astrid Skarheim Onsum sitter vi igjen med en trygghet om at dette er riktig person på rett sted, til riktig tid – og vi ser frem til å følge henne og Norsk Gjenvinning videre.
Om Norsk Gjenvinning
Norsk Gjenvinning er Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester. Konsernet tilbyr tjenester knyttet til miljøvennlig avfallshåndtering og råvareutvinning gjennom hele næringskjeden. Tjenestetilbudet omfatter avfallshåndtering, industriservice, husholdningsrenovasjon, mottak av masser, riving og ombruk, miljøsanering og sikkerhetsmakulering.
Les mer om Norsk Gjenvinning her: https://www.nggroup.no
Program:
