«Tro, håp og samarbeid – fra marin forsøpling til katedral» var temaet for årets siste Sirkeltreff, med inspirerende foredrag og gode samtaler over bordene.
9. desember møttes en fin gjeng NCCE-medlemmer på Litteraturhuset Fredrikstad til en formiddag med faglig påfyll. Tro, håp og samarbeid var dagens stikkord og fokus var på hvordan vi skal greie å omstille oss til et mer sirkulært samfunn og næringsliv, og forvalte ressursene våre både på en bærekraftig og lønnsom måte. Inspirasjon til innovative løsninger og samarbeid kommer gjerne fra andre bransjer og verdikjeder, noe som kan åpne opp for nye ideer og samarbeidsmuligheter.
Styreleder Terje Kirkeng og daglig leder Tina Wågønes ønsket velkommen og fortalte om status for NCCE og planer for 2023.
Kathrine Kirkevaag fra Mepex Consult åpnet dagens tema når hun ga en innføring i kartleggingen Mepex har gjort av marin forsøpling. Hun fortalte videre om hva som kan gjøres for å forebygge slik forsøpling.
Bård Haug fra SpillTech fortsatte med å fortelle om nye metoder for innsamling av avfall fra elver og hav.
Videre fikk vi høre om miljøvennlig båthold, og nye hjelpemidler til å være miljøvennlig båteier, av Trond Stenslet i Marine Pro.
Til slutt fortalte Solveig Egeland i Håpets katedral og Eirik Bjørnsen i Beform om samarbeidet som førte til det fargerike katedraltaket laget av plast fra havet.
– Det hadde ikke vært mulig å bygge Håpets katedral uten samarbeid. 1 + 1 er mye større enn 2! sier leder Solveig Egeland. Flere NCCE-medlemmer har bidratt under oppføringen av det ikoniske byggverket med det fargerike taket av plast fra havet.
Det er ikke vanskelig å få øye på Håpets katedral når du kommer til øya Isegran midt i Glomma i Fredrikstad. Det 300 kvadratmeter store taket glitrer i 45 ulike farger inspirert av naturen på Hvaler. Takplatene er laget av gjenvunnet plast fra fiskekasser som er ryddet i strandkanten. Inne i katedralen er det et helt spesielt lys i skinnet fra takplatene. Selve reisverket er inspirert av stavkirkene, og bunnen er en pram av fururøtter. Byggverket flyter på vannet.
Solveig Egeland med fiskekasser fra havet som er blitt til vakkert katedral-tak. (Foto: Adrian Øhrn Johansen, Håpets katedral)
Solveig Egeland møter oss foran katedralen. Hun er kunstnerisk og visjonær leder i Håpets katedral AS. Med utdanning som arealplanlegger, og tidligere jobb som arealplanlegger og miljørådgiver i en kommune, har hun nå i mange år jobbet med problematikken rundt maritimt avfall. I 2016 kom ideen om katedralen til henne.
– Jeg fikk ideen da jeg var ute og gikk tur ved sjøen på Brattestø, og så på all plasten som var kommet inn. Plasten blir man ikke kvitt, men den kan gjøres om til en ressurs. Jeg tenkte: Hva med å bygge en katedral, noe som er litt stort og som involverer mange, sier hun.
Samarbeid med NCCE-medlemmer
Navnet Håpets katedral spiller på Havets katedral i Barcelona. Den ble bygget på dugnad på 1300-talet. Slik skulle den nye katedralen fra havet også bygges. Vanlige folk, skoleungdom og næringsliv ble invitert med på dugnaden.
– Prosjektet er realisert gjennom 4 år og 12.000 dugnadstimer. Vi meldte oss veldig tidlig inn i NCCE fordi vi ville samarbeide med næringslivet i vår region. Og vi var heldige og fikk til samarbeid, det er kanskje derfor det er blitt så vellykket, sier Egeland.
– Vi har hatt stor nytte av å være NCCE-medlem fordi vi har hatt behov for å ha kontakt med det miljøet som jobber med gjenvinning, sier hun.
Det gjenbrukte plastmaterialet er utviklet i samarbeid med NCCE-medlemmene Beform (tidligere Biobe), Re-Turn og Høgskolen i Østfold. Blant annet så testet Re-Turn på laboratoriet hvilken plast som ville være sterk nok for taket.
– Mye viktig kunnskap er kanalisert inn i prosjektet på grunn av deres kompetanse på plast. Katedralen er bygget på solid tradisjon, men det spektakulære er det innovative taket. Det viser at vi mennesker har evnen til å forvandle vondt til godt. Vi håper katedralen er en inspirasjon for andre og et symbol på hva som er mulig gjennom samarbeid, sier hun.
Takplatene ble støpt på fabrikken til Beform, og er et helt nytt produkt som er utviklet av prosjektet, og det kommer stadig forespørsler fra arkitekter som ønsker å bruke slike plater og høre mer om prosessen.
I november kom katedralen på 2.plass i Arkitekturopprørets Hederspris 2022, og tidligere i år fikk byggverket hederlig omtale for god arkitektur av Arnstein Arneberg-juryen, samt den høythengende Plankebærerprisen.
Håpets katedral ligger på Isegran i Fredrikstad. (Foto: Viggo Strand Kristiansen, Håpets katedral)
Bærekraft
Håpets katedral jobber aktivt med FNs bærekraftsmål, både nummer 14 «Livet under vann», nummer 15 «Livet på land», nummer 16 «Fred og rettferdighet» og nummer 17 «Samarbeid om å nå målene».
– Vi har valgt bærekraftmålene som innramming fordi det synliggjør viktigheten av felles mål mot de virkelig store utfordringene som verden står overfor i dag.
Området rundt katedralen har hele tiden vært brukt til å ta imot skoleklasser som på denne måten har fått se bærekraft i praksis.
– Nå endres byggeplassen til møteplass for lokalbefolkning i byen, samtidig som vi fortsetter aktivitet mot barn og unge, innvandrere og pensjonister. Dette er viktige aktiviteter innenfor sosial bærekraft som vi vil prioritere i driftsfasen. Katedralen er også et seremonirom for alle religioner, og det har vært både dåp, begravelse og 12 brylluper. Vi har også hatt konserter – katedralen har en fantastisk akustikk, sier hun.
Tradisjon og nyskapning. (Foto: Are Grønsund, Håpets katedral)
I samarbeid med NCCE-medlem Borg Havn planlegges nå en ny brygge med eget besøkssenter for katedralen.
– Håpets katedral er et utstillingsvindu og inspirasjon på hvordan havplast kan benyttes som råmateriale i nye produkter. Vårt mål er at Håpets katedral skal bidra til å skape både håp, engasjement og gjøre en forskjell knyttet til forurensing av havet, sier Solveig Egeland.
NCCE har sammen med Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans inngått en rammeavtale med IN, for å fremme eksport av sirkulære løsninger, kompetanse og teknologi til Singapore. Singapore har en ambisiøs plan for nullutslipp av avfall og CO2 frem mot 2030, og er også porten mot markedet i Sør-Øst Asia.
Programmet heter «High Potential Opportunities”, og har et langsiktig mål om å posisjonere norske leverandører innen verdikjedene i den sirkulære økonomien i Singapore og Sørøst-Asia. Her er det behov for kompetanse både fra forskning, akademia, kunnskapsbedrifter og leverandører av teknologi og tjenester. Singapore har en ambisiøs plan for sitt bidrag til det grønne skiftet, og vil innen 2030 investere over 50 milliarder kroner «bare» innen vann- og avfallsbehandling.
Vi er i ferd med å kartlegge aktuelle satsingsområder for sirkulære verdikjeder og løsninger for å redusere CO2 fotavtrykket. De områdene som peker seg ut i første omgang er relatert til emballasje, matavfall, urban farming, vann- og avløp, energi, plast og batterier.
Vi inviterer til et Teamsmøte 24.8 kl. 8.30-9.30. Her får dere mer informasjon om hvilke muligheter som ligger i dette markedet for din bedrift, og den bistanden dere kan få tilgang til gjennom klyngene og hele «Team Norway» som står bak satsingen: Innovasjon Norges kontorer regionalt og internasjonalt, ambassadene, Eksfin, Norwep, handelskamre og andre partnere etter behov.
Første mulighet for å bli kjent med markedet og viktige beslutningstagere er ISWA konferansen i Singapore 21-23.9.22, hvor de tre klyngene vil være representert: https://iswa2022.org. Her er det også mulighet for bedrifter å markedsføre seg på en felles norsk stand i regi av IN. Tomra vil være sterkt representert her.
Er dette aktuelt for din bedrift, ta gjerne kontakt med daglig leder Tina Wågønes før informasjonsmøtet:
EU har nå lansert sine fem Missions, hvor en retter seg mot rene hav. Forurensing, inkludert plast i Midlerhavet er et av satsingsområdene. Målet er å redusere 50 prosent av plastavfall til sjøs, avrenning av næringsstoffer og bruk av kjemiske plantevernmidler.
Innovasjon Norge undersøker om det er interesse hos norske bedrifter for å bruke Smart City Expo World Congress 2021 i Barcelona som arena og første «Touch Down» til å fremme norske løsninger, tjenester og kompetanse innenfor denne tematikken, komme i kontakt med mulige samarbeidspartnere og berede grunnen for det som kommer rundt plastavfall og forurensing i Midlerhavet.
EU planlegger en utlysning i slutten av året og vil bevilge midler til stedsbaserte lighthouse prosjekter. I slike prosjekter er fokuset på demonstrasjon og implementering. Tanken er at løsningene som utvikles i disse prosjektene skal kommersialiseres og skaleres i EU og globalt.
Det at EU har valgt å fokusere og satse på denne problematikken vil ha ringvirkninger utover de enkelte prosjektene som blir finansiert gjennom en enkel utlysning.
Denne satsingen åpner flere muligheter for bedrifter og kunnskapsmiljøer i Norge bl.a. mulighet til å;
Inngå i prosjektkonsortier som vil søke. Konsortier som kan være verdifulle uansett utfall av en evt søknad.
Finne samarbeids- og forretningspartnere som ønsker å satse på løsninger på denne utfordringen i Midlerhavet i første omgang, men med sikte på det globale markedet. Eksempelvis kan norsk kunnskap og teknologi inngå som del av en helhetlig løsning/konsept.
Direkte eksport av løsninger og tjenester til Midlerhavsregionen.
Med mål om økt utnyttelse av resirkulerte materialer
Re-Turn AS er et norsk FoU-selskap som spesialiserer seg på konsulenttjenester, laboratorietjenester og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien. Re-Turn AS leverer skreddersydde bindemiddelsystemer for en rekke bruksområder, med eller uten nanomodifikasjoner. Bedriften besitter også kompetanse innen termoplaster, og de siste årene har det vært et stert fokus på resirkulering med en rekke prosjekter hvor målet har vært økt utnyttelse av resirkulerte materialer.
For å tilrettelegge for dette arbeidet er det etablert et moderne polymerlaboratorium med utstyr for testing av en menge ulike materialegenskaper, som f.eks. strekk-, bøy- og slagstyrke, densitet, hardhet og smeltepunkt.
Re-Turn er også produsent og leverandør av herdeplastprodukter til et utvalg av nordiske kunder, og har investert i utstyr for prototyping og produksjon av slike systemer, f.eks. vakuumblandere og flere dissolvere.
Eksempelprosjekter
Under omtales i korte trekk to utvalgte prosjekter som er representative for den type aktiviteter som gjennomføres hos Re-Turn.
Norske Skog CEBICO: Biokompositt av trefiber og (resirkulert) termoplast
Kilde: Erik Sandersen, Norske Skog Saugbrugs
Re-Turn har de siste årene hatt et samarbeidsprosjekt med Norske Skog Saugbrugs i Halden der ulike biokompositter av termoplast og trefiber har blitt utviklet med mål om å ta frem produkter med forbedrede egenskaper og redusert klimaavtrykk sammenliknet med ny plast. Her har Re-Turn bl.a. bidratt med materialkarakterisering av de ulike potensielle produktene.
Prosjektet har resultert i at Norske Skog har investert 20-25 MNOK i nytt produksjonsutstyr, hvorav 15 MNOK er gitt i støtte fra Innovasjon Norge. Anlegget har forventet oppstart ila. høsten 2021 og vil ha en kapasitet på opp mot 300 tonn biokompositt årlig.
Håpets Katedral: Takplater i resirkulert strandplast
Takplatene, sortert etter farge. Foto: Camilla Brox
I perioden 2019-2021 var bedriften med på et stort flerreligiøst og tverrfaglig samarbeidsprosjekt i regi av Håpets Katedral AS, med mål om å rette fokus mot forsøpling av havet ved å bygge et kirkebygg i tre og resirkulert plast. Her ble plast samlet inn på dugnad langs norske og svenske strender, før den ble vasket, sortert og kvernet, slik at den kunne brukes på nytt i takplater til kirkebygget. Her bidro Re-Turn med materialanalyser, og gjennomførte diverse tiltak for å sikre at materialkvaliteten kunne opprettholdes slik at den resirkulerte plasten var egnet for sitt nye livsløp.
Håpets Katedral ble åpnet med seremoni på verdens miljødag 5. juni 2021 på Isegran i Fredrikstad. Åpningen ble dekket av NCCEs Camilla Brox og kan leses her
Plast er et nyttig materiale, men vi må ha kompetanse og kapasitet for resirkulering, for å øke bruken av resirkulert plast i nye produkter av høy kvalitet.
Globalt gjenvinnes kun rundt 15% av plastavfallet som produseres hvert år. I Norge er tallet noe høyere, med ca 20%, men av den er det lite som gjenvinnes her i Norge. Mesteparten sendes ut av landet, og vi må kjøpe det resirkulerte materiale tilbake dersom vi ønsker å bruke det i norsk produksjon. De største utfordringene for økt bruk av gjenvunnet plast er tilgang på råvarer og kunnskap om materialet.
Stein Dietrichson, Re-Group
Stein Dietrichson er blant de med lengst fartstid innen plastbransjen i Norge, med erfaring også fra Tyskland og England. Han har en unik kompetanse på dette anvendelige materialet, og sammen med fokus på økt utnyttelse av våre ressurser har dette ført til verdifulle innovasjoner for mange samarbeidspartnere samt egne bedrifter. Stein er også en av initiativtakerne til Norsk senter for sirkulær økonomi.
Allerede i 1998 etablerte han Re-Turn, et FoU-selskap spesialisert innen konsulenttjenester, laboratorietjenester og produktutvikling for kompositt- og polymerindustrien. I 2016 kom Re-Organic (2016), med ekspertise innen termoplastiske materialer, resirkulering og prosessering, inkludert organiske og uorganiske fyllstoffer og fibre.
Forretningsutvikling
Selskapene er nå samlet under Re-Group, et ekspertmiljø som tilbyr ende-til-ende tjenester innen plast, maling og kompositter. Her finnes kompetansen til å ta en ide hele veien gjennom utvilingsprosessen, fra valg av materialer, pilotering og prototypebygging til småskala produksjon. Alt kvalitetssikres og dokumenteres med testing.
Blant annet utvikler de nye og bærekraftige produkter av biobaserte komposittmaterialer. Dette har miljøet jobbet med siden 1998, og nå er markedet omsider klart for å ta det imot. Det er en misoppfatning at når trefiber og plast blandes, så kan ikke det nye materialet resirkuleres, men det kan det! Og dette vil ytterligere redusere forbruket av ny, jomfruelig plast.
Økt kompetanse reduserer forbruket av ny plast
Ved å gjenbruke plast vil det nye produktet ha en lavere miljøbelastning fordi man sparer leting, utvinning, raffinering av olje, og prosessering og plastproduksjonsprosessene. Men økt gjenbruk avhenger av kjent kvalitet på den resirkulerte plasten. Her kan Re-Group bistå med kompetanse om hvilke typer plast som kan gjenvinnes og brukes i nye produkter, bl.a. gjennom testing og tilpasning av kvalitet, og kjennskap til hvilke typer plast som er tilgjengelig i markedet som best passer produktet som utvikles.
Stein jobber for å løse utfordringene rundt miljøproblematikken av sortering av plast og kompositter, og for at plast skal komme inn i gode sirkulære systemer, slik som for papir. Dette innebærer bl.a. å øke kompetansen hos industrien om hvordan de kan ta i bruk resirkulert plast i nye produkter, og skape oversikt over tilgjengelige resirkulerte plastmaterialer med deres tekniske egenskaper.
Har din bedrift behov for bistand fra NCCE’s ressursteam?
Ved behov for innspill til innovasjonsprosesser, prosjektledelse, foredrag eller workshops – ta kontakt med Natalia Mathisen på natalia.mathisen@ncce.no eller ring 907 46 729.
På Verdens miljødag, lørdag 5. juli, deltok NCCE på innvielsen av Håpets Katedral som er et symbol på at vondt kan forvandles til godt. Katedralen er bygget på en 120 m2 stor pram av tre, og taket er dekket av takplater som er laget av plast fra fiskekasser som er ryddet langs kysten.
En vakker innvielse på selveste Verdens miljødag 2021
Det var mange som hadde tatt turen for å delta på innvielsen, og på programmet var det vakker sang av Helene Bøksle, inspirerende appeller om bærekraft sett fra de forskjellige religionenes perspektiv. Biskop Atle Sommerfelt holdt tale, det samme gjorde HKH Kronprinsesse Mette Marit (digitalt), statsråd Nikolay Astrup, generalsekretær i WWF Karoline Andaur, Gudmor Celine Kurachachi Manstad, Fylkesråd for Næring i Viken Johan Edvard Grimstad og ordfører Jon-Ivar Nygård. Og selvsagt prosjektleder Anne Skauen og Kunstnerisk og visjonær leder Solveig Egeland. Innvielsen ble streamet og opptaket kan sees her: Innvielse Håpets Katedral
På bildet: Prosjektleder på Håpets Katedral, Anne Skauen.
På bildet: Kunstnerisk og visjonær leder, Solveig Egeland.
På bildet: Ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård.
1000 fiskekasser ble til 3500 fargerike takplater i Håpets Katedral
Helt siden Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) ble stiftet i desember 2017 har plast vært et hyppig tema blant våre medlemmer. Vi har arrangert flere sirkeltreff om plast og har mange medlemmer som jobber med plast (plastprodusenter), medlemmer som ønsker å redusere plastbruken i egne produkter/egen produksjon og medlemmer som ønsker å bidra til at plast samles inn, sorteres, vaskes og behandles slik at den kan resirkuleres og bli til nye produkter.
Vi har vært så heldige å ha med oss Håpets Katedral i nettverket helt siden i februar 2019. De kom inn med stort engasjement og et ønske om å få med plastindustrien for å samhandle om å finne gode løsninger. 11. februar arrangerte vi Sirkeltreff om plast der Håpets Katedral v/Solveig Egeland og Anne Skauen fortalte om deres planer om blant annet å bruke den plasten de hadde samlet inn til å lage et vakkert tak (inspirert av The Peoples Pavilion).
Jon Hermansen, fra NCCE’s ressursteam, var også med i møtet. Med hans lange erfaring og brede nettverk la han frem muligheter for resirkulering av plasten og tilbudte seg å lage noen skisser på takplater – i samarbeid med plastbedriften Biobe. Og det ene ledet til det andre og nå har 1000 fiskekasser blir til 3500 fargerike takplater i Håpets katedral. Re-Turn bidro også her gjennom verfisering av materialer.
Norsk Senter for Sirkulær Økonomi arbeider med de muligheter det ligger i å videreutvikle sirkulær økonomi i praksis for og mellom virksomheter
Se bildegalleri fra innvielsesfesten:
På bildet
Takplatene, sortert etter farge. Foto: Camilla Brox
Som nyutdannet ingeniør «havnet» jeg i plastindustrien, som noen ville sagt det. Egentlig havner man ikke noe sted, alt er et valg. Allikevel var ikke plast det materialet jeg hadde sett for meg at jeg skulle bruke resten av mitt yrkesaktive liv på. Med bakgrunn fra maskiner og mekanisk arbeid så jeg egentlig for meg en annen type karriere.
Imidlertid lærte jeg fort at plast kunne brukes til mye mer enn å lage billige leker.
Plast eller polymere materialer benyttes i dag til produkter og deler til både aerospace og inne i menneskekroppen. Materialet fås i en mengde varianter med høy styrke og lett vekt. Den lette vekten bidrar blant annet til at biler, fly og båter blir lettere og bruker mindre drivstoff. Det korroderer mindre og har en stor formbarhet. Men, plast er ikke tre eller metall og må benyttes der hvor det faktisk er det rette valget.
En av plastens fordeler er at det råtner aldri, i hvert fall tar det lang tid. En av plastens store ulemper er også at det råtner aldri..
Min kjære svigerdatter spurte meg en gang om hva jeg syntes om å jobbe i en industri som blir forbundet med mye forurensning.. Et ubehagelig spørsmål, ja men på sin plass. Allikevel mener jeg at det primært ikke er industrien, men menneskene som forsøpler.
Jeg blir like opprørt som andre av å se et hav av plast produkter som flyter rundt. Forsøplingen må opphøre og vi må ha gode løsninger for å gjenvinne materialene. Plast er lett å gjenvinne. For eksempel vil materialet smelte ved ca 250 grader C mens glass til sammenlikning smelter ved over 800 – 1000C. Med andre ord kreves det langt mindre energi. De fleste plaster (men ikke alle) lar seg også lett omdannes til nye produkter.
Kravene til bruk av gjenvunnet plast øker og markedet og forbrukere blir mer bevisst på å benytte produkter av gjenvunnet materiale. Vi må riktignok venne oss til at fargene blir litt mer grumset og at finishen blir noe redusert, men det gjør vel ikke så mye..?
Jon Hermansen, (Foto: Alan MacRae)
Som representant fra Borg Plast-Net (BPN) var jeg med på å starte NCCE i 2017. Det opprinnelige initiativet kom fra Stein Dietrichson, også et BPN medlem.
For BPN var dette en av måtene å ta ansvar og bidra i miljøarbeidet. Dessuten et godt verktøy for å settes fokus på og bidra til å finne løsninger. Ikke alle initiativ blir det noe av, men NCCE har funnet sin plass og fått et godt ankerfeste i bransjen. Dette takket være god og ideologisk innsats fra flere personer.
Innenfor NCCE sitt segment er det mye å jobbe med, men vi er godt i gang. Arbeidet knytter både bedrifter, det offentlige og institusjoner sammen. Vi kjenner hverandre godt og er kollegaer som jobber mot samme mål enten vi heter NCCE, Norsus eller noe annet.
Flere FoU prosjekter er gjennomført og nye er på gang. Sammen med industrien i vårt område er det opparbeidet en betydelig kompetanse som vi må ta vare på og utvikle videre.
Sammen med NCCE sitt øvrige ressursteam bistår jeg gjerne der dere har behov.
Har din bedrift behov for bistand fra NCCE’s ressursteam?
Ved behov for innspill til innovasjonsprosesser, prosjektledelse, foredrag og workshops – ta kontakt med Natalia Mathisen på natalia.mathisen@ncce.no eller ring 907 46 729.
