NCCE har i samarbeid med Eyde-klyngen arrangert arbeidsverksted på side- og avfallsstrømmer på Øra. Gruppene gikk i detalj i de ulike fraksjonene og flere konkrete løsninger ble avdekket. I tillegg fikk vi besøke de helt nye anleggene til Metallco Sortering og Hydrovolt.
14. mars møttes deltakerne til arbeidsverksted i Fredrikstad. Stine Skagestad i Eyde-klyngen og Natalia Mathisen i NCCE ledet programmet. I tillegg til gode diskusjoner og gruppearbeid, holdt Future Materials et innlegg om mulighetene som ligger i katapultsenteret. I etterkant av arbeidsverkstedet var det omvisning hos Hydrovolt og Metallco Kabel og Sortering.
– Det var kjekt å samle så mange kompetente mennesker, og å se at det ble bra samtale og intens jobbing. En spesiell takk til Skolt og Metallco Kabel som presenterte sine side- og avfallsstrømmer. Det var gøy å se at det kom konkrete innspill på neste steg for å ta disse i bruk, gjennom arbeidet som ble gjort. Takk også til Future Materials for presentasjon av spennende muligheter, sier forretningsutvikler Natalia Mathisen i NCCE.
Stine Skagestad fra Eydeklyngen holder innlegg.
NCCE fortsetter å kartlegge data på side- og avfallsstrømmene hos medlemmene. Effekten av kartleggingen skal være nye, lønnsomme produkter og verdikjeder. Her samarbeider NCCE med flere aktører for å skape muligheter for medlemmene. NCCE planlegger også samarbeid med flere næringshager for å kartlegge side- og avfallsstrømmer hos små og mellomstore bedrifter.
En stor takk til alle deltakerne, og ikke minst Eyde-klyngen for metode, og Metallco Sortering og Hydrovolt som tok oss imot på omvisning.
Vi gleder oss til å følge resultatene fra dagen.
Arbeidsverkstedet ble avsluttet med besøk hos Metallko Kabel og Metallco Sortering AS.
En blanding av trefiber og resirkulert plast fra Norske Skog blir hovedbestandelen i en helt ny type downlight. Elektronikkprodusenten CTM Lyng og Norske Skog samarbeider om downlightene som består av 100 prosent resirkulert materiale.
– Det er veldig morsomt når vi lykkes med nye bruksmåter av et bærekraftig materiale. Dette er en fin anvendelse av vårt materiale Cebico, som er en blanding av resirkulert plast og trefiber, sier Hugo Harstad som er direktør for forretningsutvikling i Norske Skog Saugbrugs.
Produksjonen av materialblandingen skjer på et pilotanlegg som NCCE-medlem Norske Skog åpnet i mai 2022. På anlegget produseres det årlig 300 tonn av ulike kompositter av plast og trefiber. Piloten er delvis finansiert av Innovasjon Norge.
– Vår strategi er å bruke lokal resirkulert plast som på denne måten går fra å være et avfallsprodukt til en ressurs, sier Harstad.
På anlegget hos Norske Skog produseres det 300 tonn komposittmateriale hvert år. (Foto: Norske Skog Saugbrugs)Direktør Hugo Harstad (t.h) er fornøyd når Norske Skog kan bidra med kortreist materiale i innovative produkter. Her sammen med Doan Le på pilotanlegget hvor materialet Cebico produseres. (Foto: Norske Skog Saugbrugs)
Samarbeidet med CTM Lyng oppsto i høst da de to bedriftene møttes på en messe.
Med støtte fra Handelens Miljøfond, har CTM Lyng i godt over ett år jobbet med utvikling og design av en downlight av resirkulert materiale.
– De fleste lyskildene blir i dag produsert for å kastes i det øyeblikket de slutter å virke, og det passer ikke særlig godt inn i et bærekraftig tankesett. Vår ambisjon er å etablere en sirkulærøkonomisk forretningsmodell, som gjør det mulig å gjenbruke bestanddelene i gamle lyskilder til produksjon av nye produkter, sier administrerende direktør Terje Lillemo i en pressemelding.
En av de største utfordringene selskapet har møtt på i utviklingsløpet, er å finne et stabilt råstoff uten å måtte forsyne seg av de sirkulære verdikjedene som faktisk fungerer i dag, som for eksempel panteordningen for plastflasker.
– CTM Lyng var interessert i å finne en kortreist leverandør, og vi i Norske Skog ønsker gode løsninger hvor vi slipper å transportere råvarene over halve kloden, sier Harstad.
En downlight i 100 prosent resirkulert materiale er først ut i CircuLine-serien til CTM Lyng. (Foto: CTM Lyng)
Riktige egenskaper
CTM Lyng og Norske Skog fortsatte dialogen utover høsten, og startet testing av om komposittmaterialet kunne brukes i lysprodukter.
– Testingen ga gode resultater. Vi så at vår miks av materialer hadde de styrkeegenskapene som CTM Lyng var ute etter, sier Harstad.
– Ved å blande trefiber fra eksisterende papirproduksjon inn i resirkulert plast, oppnår vi et sterkt og stabilt råstoff som innehar tilsvarende materialegenskaper som benyttes i dagens lysprodukter. Det lukter til og med sagbruk av produktene vi har testet, sier Lillemo.
Planen er at produksjon og salg av downlightene starter i løpet av 2023.
– Vi samarbeider med mange bedrifter, og det er morsomt når vi finner denne typen løsninger. Det er nå det grønne skiftet skjer, sier Harstad.
Ros fra statsråden
22. februar benyttet CTM Lyng anledningen til å presentere nyheten til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP), som var på et planlagt besøk i selskapets fabrikk i Vanvikan i Trøndelag. På bakgrunn av det han fikk presentert, spår Barth Eide en lysende fremtid for norsk produksjon av lysarmaturer og elektromateriell.
– Først og fremt er det spennende å se hvor langt framme CTM Lyng er med å utvikle moderne produkter som også er bærekraftige, ved å lage en verdikjede for hele produktets livssyklus. Og så har vi fått noen fornuftige utfordringer fra CTM Lyng når det gjelder det å sørge for at man velger denne type produkter fremfor billige og ofte dårligere produkter fra Østen, sier Barth Eide i en pressemelding.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide fikk onsdag 22. februar presentert hvordan CTM Lyng skal produsere lysarmaturer og elektromateriell av 100% resirkulert materiale. Til venstre; administrerende direktør i CTM Lyng, Terje Lillemo. (Foto: CTM Lyng)
Den første gamle Oslo-trikken er nå fraktet til gjenvinning hos Metallco i Fredrikstad. Stålet blir brukt til vedovner eller nytt armeringsjern. Aluminium i trikkene blir smeltet om og brukt til nye produkter, mens kobberet som blir gjenvunnet er en ettertraktet råvare i kjemisk industri og smelteverk.
Fram til utgangen av 2024 faser Sporveien inn Oslos nye trikker. De gamle trikkene blir fraktet til Fredrikstad. Nylig inngikk Sporveien kontrakt med Metallco om å gjenvinne de gamle trikkene etter hvert som de blir erstattet av nye.
Ett år etter at Sporveien startet prøvedriften med de nye trikkene, blir den første vognen faset ut. Vogn 104 ble tatt i bruk i 1982, og har kjørt hele 2 158 125 kilometer. Kjørelengden tilsvarer tre ganger tur-retur til månen, eller over femti runder rundt ekvator, skriver Oslo sporveier i en pressemelding.
Nå skal trikkeakslingene og -hjulene i stål på de gamle trikkene bli smeltet om til nye vedovner hos Jøtul i Fredrikstad.
– I over 40 år har den blå SL 79-trikken gjort Oslo grønnere og mer framkommelig. Framover skal trikkene vi faser ut blant annet varme opp norske hus og hytter. Over 3000 tonn trikk kan gå til materialgjenvinning. Jo mer vi får ut av de ressursene vi allerede har, jo mindre må vi hente fra naturen. Summen blir et mer bærekraftig kollektivtilbud og et mer bærekraftig samfunn, sier konserndirektør kommunikasjon og samfunn i Sporveien, Torgeir Kristiansen.
Noen deler blir også gjenbrukt som reservedeler til trikkene som fortsatt går i trafikk, inntil alle de gamle trikkene er faset ut.
Dette blir trikkematerialene brukt til
Trikkene blir sanert og demontert på Metallcos anlegg i Fredrikstad. Etter saneringen blir grove komponenter som akslinger og motorer demontert. Stålet som ikke blir brukt til vedovner blir gjenvunnet til nytt armeringsjern.
Aluminium i trikkene blir smeltet om, legert opp til riktig legering og deretter levert til kunder som lager nye produkter av aluminiumen.
Kobberkabler blir sendt til Metallco Kabel i Fredrikstad der de blir kværnet opp. Isolasjon og kobber blir skilt. Kobberet som blir gjenvunnet er en ettertraktet råvare i kjemisk industri og smelteverk.
RE Gründerhus støtter oppstartsbedrifter innenfor sirkulære løsninger med rådgivning og bringer inn kompetanse fra etablerte bedrifter. Denne måneden flyttet de inn i en omgjort parkeringshall i Asker hvor de huser 60 gründere. Også NCCEs Asker-kontor er på plass i kontorfellesskapet.
RE Gründerhus har i flere år vært et tilbud til oppstartsbedrifter, med særlig vekt på gründere som jobber innenfor sirkulær økonomi. Nå utvides satsingen med ny plassering midt i Asker sentrum, samtidig som navnet byttes fra Askershus til RE Gründerhus.
– Vi tilbyr rådgivning og kompetanse-tjenester helt fra oppstartsfasen til skalering. I tillegg bringer vi inn kompetanse fra et stort nettverk av bedrifter og miljøer innen sirkulær økonomi, sier daglig leder Fredrik Brodtkorb.
– Vi ønsker alle typer gründere inn. Alle som starter bedrift har mye å lære av hverandre. Men satsingsområdet vårt er sirkulærøkonomi. Vår ambisjon er å ha en nasjonal posisjon innen startup-miljøet for sirkulære løsninger, sier han, og stopper ikke der:
– Sammen med våre samarbeidspartnere skal vi skape et internasjonalt tyngdepunkt for nyskapning innen sirkulær økonomi, sier Brodtkorb.
Samarbeid med NCCE
Akkurat nå er RE Gründerhus i gang med et akseleratorprogram med 11 startup-selskaper fra Finland, Sverige og Norge. Alle disse jobber med sirkulære løsninger.
– Vi kobler de ambisiøse områdene innenfor sirkulærøkonomi med innovasjon og nyskapning, og det er også litt av grunnen til at vi kobler oss på NCCE. Det er viktig å skape kontaktpunkter mellom gründerne og etablerte bedrifter med etablerte tankesett. Vi ønsker å komme inn med utfordrende tankesett og nye løsninger fra gründere. Vi vet også at nye tanker og innovasjon er ønskelig i etablerte virksomheter. Samtidig får oppstartsbedriftene et nettverk mot de etablerte bedriftene og dermed mulighet til å posisjonere seg videre. Enkelte samarbeider allerede med andre medlemmer i NCCE, sier Brodtkorb.
NCCE har fått kontor i gründerhuset. Fredrik Brodtkorb i RE Gründerhus og Tina Wågønes i NCCE i det nye kontoret.
NCCE har også flyttet sitt Asker-kontor til RE Gründerhus.
– Vi ønsker å sitte i et innovasjonsmiljø med fokus på sirkulærøkonomi, og hvor vi kan forsterke hverandres aktiviteter. Det er en svært sentral beliggenhet, og god tilgang på møterom og andre fasiliteter. Vi har nå kontorer i Fredrikstad, Tønsberg og Asker – så vi er godt representert i hele regionen, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.
Innovasjonsmuskel
I innovasjonsmiljøet regnes RE Gründerhus selv som en startup i forhold til hvordan de skal jobbe og finne sin posisjon.
– Vi er åpne for kommentarer og endringer, og vil tilpasse oss. Vi ønsker også bred kontakt mot næringslivet, og håper mange ser verdien av en slik innovasjonsmuskel, sier han.
Kontorlokalene er ment som en møteplass.
– Alle NCCE-medlemmer er velkomne innom for en kaffekopp og en prat, smiler Fredrik Brodtkorb.
Ny teknologi er en forutsetning for det grønne skiftet og sirkulærøkonomi, og NCCE ønsker å høre fra medlemmer som er interessert i å delta i et opplæringsprogram innen AI, slik at vi kan skreddersy det til bedriften.
Sammen med Lørn Tech, som er eksperter på å utvikle gode læringsløp, ønsker Smart Innovation Norway med Cluster for Applied AI, å utvikle opplæringsmateriale som skal hjelpe bedriften med å forstå mulighetene innen AI.
De ansatte blir presentert for tematikken gjennom spesialutviklede podcaster, fulgt opp av én workshop per tematikk, som vil hjelpe til med å aktivisere den nye kunnskapen. Gjennom finansieringsordningen BIO (bedriftsintern opplæring) kan vi få til dette uten at det koster mer enn tiden dere legger ned i opplæringen.
Relevante tematikker for en slik opplæring er:
Hva er kunstig intelligens? AI 101
Hvorfor er AI relevant for vår virksomhet og hvordan identifisere relevante bruksområder?
Hvordan bør vi jobbe med data?
AI for bærekraft
AI i energisektoren
AI for dekommisjonering
Tanken er at man velger blant de 3-6 mest relevante tematikkene for egen virksomhet.
I 2023 holdes Den Store Sirkulærkonferansen i Asker 24. og 25. mai. Det blir en heldagskonferanse med ulike tematiske bolker som viser beste praksis innenfor industri, gjenvinning, ombruk, finans og omstilling av kommuner. På dag 2 blir det bedriftsbesøk.
Bak konferansen står Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Circular Norway og CNytt. Konferansen skjer i år i samarbeid med Asker kommune, og deres lokale samarbeidspartnere Asker næringsforening og RE Gründerhus. Konferansen vil løfte frem beste praksis hos lokale, regionale og nasjonale bedrifter, grønn sirkulær innovasjon og sirkulære løsninger som bidrar til grønn verdiskapning og kutt i klimagassutslipp i Norge.
Formål
I dag i Norge er kun 2,4 prosent sirkulært, ifølge Circularity Gap Report Norway (CGRN 2020), men vi har et stort potensial for å lykkes med omstilling til sirkulærøkonomi på grunn av ren energi, fornybare råvarer og en digital kompetent befolkning. Kunnskap og kompetanseutveksling er en forutsetning for å lykkes. Formålet med Den Store Sirkulærkonferansen er å inspirere, motivere og dele kunnskap som bidrar til å fremskynde omstillingen til en sirkulær økonomi for industri, bedrifter og kommuner i Norge.
Program
Den store sirkulærkonferansen består av en heldagskonferanse med ulike tematiske bolker som viser beste praksis innenfor industri, gjenvinning, ombruk, finans og omstilling av kommuner.
Konferansen vil finne sted i Asker Kulturhus, med plass til 450 i publikum, og strømmes live. Det planlegges også bedriftsbesøk på dag 2 (25. mai.)
Dag 1: 24. mai: Heldagskonferanse
5 bolker med 4 – 6 innlegg, film og debatt i hver bolk, med felles tema.
Lunsj med mingling og rundebordsamtale
Middag på kvelden med inviterte gjester
Dag 2: 25. mai: Bedriftsbesøk til fyrtårnbedrifter i regionen.
Programmet kommer i februar sammen med mulighet for å melde seg på konferansen.
og godt nytt år til dere alle! 2022 har vært et begivenhetsrikt år for Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Fusjonen med No Waste! ble markert med en Pangstart i april, og vi runder snart 100 medlemmer. Det har vært en glede å bli bedre kjent med mange nye medlemmer, og vi ser frem til å bli bedre kjent med enda flere inn i det nye året.
Etter Pangstart, arrangerte vi i juni, og for andre år på rad, Den Store Sirkulærkonferansen sammen med Circular Norway og CNytt. Konferansen er i ferd med å etablere seg med et nasjonalt nedslagsfelt, så takk til alle medlemmer som bidro med gode foredrag og innlegg.
I løpet av året arrangerte vi også fem frokostmøter og to sirkeltreff. Målet er å trekke frem prosjekter og medlemmer for å bli bedre kjent med kompetansen i klyngen, og å få inspirasjon til samarbeid i nye verdikjeder og markeder. Sammen med Avfallsforsk arrangerte vi også en åpen workshop i november, hvor vi så på nye metoder for å nå kravene om kildesortering og materialgjenvinning av avfall, både ifra husholdninger og næringsliv.
Sirkulærøkonomi favner mange fagdisipliner og områder i samfunnet. Sammen med medlemmer og samarbeidspartnere har vi gjennomført 15 prosjekter, innenfor ulike fraksjoner og kompetanseområder: Alt fra industriell symbiose og utvikling av næringsparker til plastemballasje, jordforbedringsprodukter og sirkulære indikatorer.
I samarbeid med Circular Packaging Cluster arrangerte vi et digitalt kompetansekurs innen sirkulære forretningsmodeller, med Jørgensen & Pedersen (NHO). Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans har også vært samarbeidspartnere i vår eksportsatsing sammen med IN i Singapore, hvor ambisjonen er å utvikle et nytt marked for norsk teknologi og kompetanse innen sirkulærøkonomi. Dette programmet fortsetter i 2023, og her er det bare å ta kontakt om det er aktuelt å delta.
Kunnskap og samarbeid er et stikkord for å lykkes med å få fart på omstillingen til et sirkulært samfunn og næringsliv. I den forbindelse har vi holdt mange foredrag, bidratt på konferanser og mottatt besøk fra private og offentlige aktører, spesielt på Øra og Den Magiske Fabrikken. Vi håper at våre medlemmers erfaring kan inspirere andre til å lykkes, og til å se forretningsmulighetene i det grønne skiftet. Derfor vil vi oppfordre dere til å dele deres erfaringer og prosjekter med oss, slik at vi kan videreformidle dette i våre kanaler.
Vi har flere høydepunkter å se frem til i 2023, blant annet årskonferansen 13. – 14. april i Drammen, og Den Store Sirkulærkonferansen 24. mai, som i år blir i Asker. Vi arbeider også med å utvikle et kompetansetilbud innen sirkulærøkonomi, her sendes det ut en egen spørreundersøkelse som vi håper dere tar dere tid til å svare på.
Ser frem til et spennende nytt år sammen med dere!
30. november arrangerte NCCE en felles innovasjonsworkshop med Avfallsforsk. Arbeidsmøtet følges opp med å utvikle felles samarbeidsprosjekter. Ta kontakt hvis dere er interessert i å være med!
Det er tredje år på rad NCCE og Avfallsforsk har dette arrangementet, og i år sto to temaer på agendaen:
– Kan vi ved hjelp atferdsforskning, dataanalyse og digitale verktøy redusere avfallsmengden og øke kildesorteringen for å nå fremtidige krav om materialgjenvinning og klimafotavtrykk?
– Hvordan kan vi optimalisere dagens avfallslogistikk og skape sirkulære forretningsmodeller?
I forkant av workshopen fikk vi høre inspirerende innlegg om temaene fra: Henrik Siepelmeyer – UiA, Jon Erik Medhus – Carrot, Bogdan Glogovac – Ducky, Turi Regine Pettersen og Aurora Vildskog – Oda og Kari-Anne Lyng – NORSUS.
Vi ønsker å følge opp workshopen ved å utvikle felles samarbeidsprosjekter, og inviterer alle interesserte til å ta kontakt, også de som ikke deltok på selve workshopen.
Utfordring:
Hvis holdninger og atferdsendringer er det som må til for å minske avfallsmengden/øke utsorteringsgraden og kvaliteten på avfallet, trenger vi å måle effekter av virkemidler (fysisk tilrettelegging, kommunikasjon, gulrot/pisk). Det innebærer å innhente data om avfall fra alle husstander i en kommune/region, både fra eneboliger og blokker, og å teste ut hva som virker best. Tilsvarende gjelder dette for næringslivet
Mulige temaer for prosjekter:
Datafangst
Hva finnes det av teknologi/logistikkløsninger i dag for innhenting av data?
Hva er testet ut i Norge/andre land (gode/dårlige erfaringer, kostnader og lovverk i forhold til innhenting/bruk av data)?
Erfaringer fra andre bransjer som måler ressursbruk – energiselskap/vannverk – datainnhenting/analysemetoder
Virkemidler – effekt: Hvilke tiltak er mest effektfullt i forhold til å minske avfallsmengden/øke utsorteringen?
Samle inn/analysere resultat fra tilsvarende prosjekter/piloter (i Norge eller lignende land)
Kan vi koble data fra flere aktører i verdikjeden (for eksempel hva som skjer med avfallet etter at det er samlet inn, hvordan påvirker dette materialgjenvinningsgraden?)
Klimafotavtrykk koblet mot avfallsdata
Test av ulike virkemidler/kombinasjon av disse over tid – måling av effekt
Produsentansvarsordninger – sirkulære forretningsmodeller som fungerer
Ta utgangspunkt i en eller flere verdikjeder – hva fungerer bra i dag, og hvordan kan disse forbedres?
Samarbeidsprosjekt mellom aktørene i verdikjedene – utvikle sirkulære forretningsmodeller som til sammen reduserer avfall/øker utsortering/gjenvinningsgrad
Returlogistikk – nye forretningsmodeller
Mulighet for å utnytte «tomme» biler/transportmidler, ref. Oda som leverer mat/henter tomgods
Samarbeid mellom aktører fra ulike bransjer – utvikle nye forretningsmodeller for avfallsinnhenting
Borg Havn har jobbet aktivt med miljøløsninger i mange år. Ett av målene er å legge til rette for at andre bedrifter skal lykkes med omstillingen til sirkulærøkonomi.
NCCE vil fremover vise fram stjernene vi har i nettverket vårt, og starter nå en serie intervjuer. Her er det første medlemmet som presenteres.
Borg Havn IKS er et felles havneselskap for kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Den offentlige havnevirksomheten er konsentrert rundt to anlegg, Øra i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg. Miljøsjef Charlotte Iversen har jobbet i Borg Havn i fire år, og det er viktig for henne å ha en jobb hvor hun kan gjøre en forskjell.
– Borg Havn er en framtidsretta og dynamisk havn, som har jobbet aktivt med gode miljøløsninger og innovasjon i mange år. I et miljøperspektiv er utfordringene store for å sikre effektiv drift, i kombinasjon med oppfyllelse av alle myndighetskrav. Dette gjøres best i samarbeid med andre aktører. Det er stor bredde i sakene jeg jobber med, og jeg har en variert hverdag, sier hun.
Miljøsjef Charlotte Iversen. Foto: Borg Havn IKS
Som nyutdannet marinbiolog jobbet hun i åtte år i Oslo havn. Etter det arbeidet hun flere år innen offentlig forvaltning i både kommune og fylke, med oppgaver innen klima, miljø, samfunnsutvikling og samferdsel. Da Borg Havn hadde en nyopprettet stilling som miljøsjef var det naturlig å søke.
– Borg Havn er et spennende selskap i vekst, og havneselskapet er en sentral aktør for utviklingen på Øra. Det er spennende og givende å jobbe for å gjøre havna mer miljøvennlig og bærekraftig i en større sammenheng, sier hun.
– Å ha gode forsyningskjeder er helt nødvendig for både industrien og næringslivet i regionen, og for at hver og en av oss får det vi trenger for å leve et godt liv. Borg Havn er sentral for næringsaktiviteten og flere tusen menneskers arbeidsplasser.
Reduserer klimagassutslipp
Havnene har en viktig samfunnsrolle med å tilrettelegge for næringslivets transportbehov og bidra til å få gods over fra vei til sjø. Havner er en brikke i logistikk-kjeden. Men havnene er ikke bare et omlastingssted for varer og gods. De bynære havnene har også en viktig rolle for å redusere klimagassutslipp.
– Transportsektoren står for ett av de største klimagassutslippene i landet. Godstransport på bil har økt sterkt over mange år. Prognosene tilsier at antallet tunge lastebiler øker med 70 prosent de 30 neste åra. Hvis vi får økt sjøtransport og bruk av nullutslippsløsninger til kortere distanser på land, bidrar dette til transport uten store, økte utslipp. Det er viktig i et så tett befolket område som rundt Oslofjorden. Det vil kunne monne i transportsektoren. Sjøtransport er kostnadseffektivt, miljøvennlig og mer enn halverer klimagassutslippene sammenliknet med andre transportformer, sier Charlotte Iversen.
Havna skal tilby næringslivet og samfunnet effektiv, fremtidsrettet, miljøvennlig og kostnadsbesparende terminallogistikk og god havnedrift som bidrar til å få mer gods på kjøl.
– Borg Havn er også en aktiv tilrettelegger for næring med tilknytning til havn, transport og utvikling. Vi tilrettelegger for ny grønn industri- og næringsutvikling, sier hun og trekker fram Batteriretur og Hydrovolt som eksempel.
Foto: Samfunnsbedriftene (dette bildet og bildet på toppen av artikkelen)
– Hvorfor skal kundene velge dere?
– Vi tilbyr effektive og bærekraftige logistikkløsninger til kundene våre. Borg Havn er en smidig organisasjon som tenker miljø, fremtid, arbeidsplasser og næringsutvikling i alt vi gjør. Nye tider skaper nye behov, nye muligheter og krever nye løsninger. Vi tenker langsiktig og har evnen til å handle raskt. Borg Havns egenart er en handlekraftig organisasjon med korte beslutningslinjer, bred kompetanse – og stor påvirkningskraft, sier Iversen.
– Hvordan jobber dere med omstillingen til en sirkulærøkonomi?
– Øra-området har stor tetthet av gjenvinningsbedrifter der Borg Havn er en viktig fasilitator som tilrettelegger med egne arealer for at gjenvinningsbedriftene skal lykkes. For å kunne oppnå best mulig resultater for hele næringsklyngen er vi avhengig av et godt samarbeid med mange ulike aktører. Vi tilrettelegger for logistikken mellom kaikant og bakenforliggende områder på Øra, og det er bygd opp flere spesialanlegg for håndtering av blant annet glass, metall og RDF (avfall til forbrenning) inne på havneterminalen.
– Hva er ambisjonene, og de største utfordringene, for å komme i mål?
– Omstilling er en kontinuerlig prosess. Vi opplever økte krav og ambisjoner til ulike omstillinger, på ulike områder. Å tilrettelegge for gjenvinningsindustrien og det sirkulære er arealkrevende. Vi jobber for økt tilgjengelige arealer. Andelen av de nasjonale avfallsressursene som passerer gjennom Øra er betydelig. En kartlegging fra NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning) i 2019 viser at andelen metall-emballasje utgjør 34 prosent, kasserte kjøretøy 32 prosent og batterier hele 82 prosent, sier hun.
Foto: Borg Havn IKS
– Hvilke tiltak skulle dere ønske kom på plass for at dere skal nå målene?
– Havneterminalen på Øra er en flerbruksterminal som håndterer ulike typer gods. Terminallogistikken kan være en flaskehals. Til tider er det mye gods på havneterminalen, og vi kan kjenne på arealknapphet. Å øke effektiviteten på kaia kan være en utfordring. Det er også viktig å få utdypet farleden inn til havna. Årlig avsettes det store mengder sediment i Glomma, utenfor Øra. Den stadig reduserte dybden har gjort det nødvendig å sette begrensninger i innseglingen for å ivareta sjøsikkerheten og redusere risikoen for uhell som kan skade både mennesker og miljø. Dette påvirker regulariteten og forutsigbarheten for næringslivet som er helt avhengig av sjøtransport til og fra havna. Det påvirker også transporteffektiviteten og dermed kostnadsbilde. Men større seilingsdyp kan også større skip anløpe havna og sjøtransporten blir mer effektiv, sier hun.
– Hvorfor ble dere medlem i NCCE?
– Borg Havn har i sin strategi at vi skal bidra til utvikling av gjenvinningsindustrien som en bærebjelke for virksomhet på Øra, og profilere Øra som gjenvinningssenter. Derfor var det naturlig for havna å støtte opp under initiativet og senteret. Å ta del i, å få tilgang til forskningsmiljøer, økt kompetanse om sirkulærøkonomi og hvilke muligheter som finnes på området har også vært viktig. I tillegg til kunnskap, samordning og synlighet, sier hun.
– Samarbeider dere med andre medlemmer i NCCE? I tilfelle om hva?
– Vi samarbeider med flere aktører på ulike arenaer. Fra helt konkrete løsninger på terminalen til det til mer overordnede.
– Har dere et aktiviteter dere vil trekke frem som kan inspirere andre?
– Vi har jobbet mye med grønn omstilling i egen drift og har elektrifisert kraner og kjøretøy, samt at vi har iverksatt tiltak som beskytter varer og reduserer ulemper for omgivelsene. Borg Havn og resten av den norske havnesektoren har både vilje og evne til å bil en katalysator for det grønne skiftet. Med økt kompetanse innen energiteknologi og miljøledelse. Vi kan levere utslippsfri energi til lands og vanns, og vi kan inspirere andre aktører til grønne atferdsendringer i hele verdikjeden, sier Charlotte Iversen.
NCCE har sammen med Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans inngått en rammeavtale med Innovasjon Norge (IN), for å fremme eksport av sirkulære løsninger, kompetanse og teknologi til Singapore. Singapore har en ambisiøs plan for nullutslipp av avfall og CO2 frem mot 2030, og er også porten mot markedet i Sørøst-Asia. Les mer om det her.
Det er mange utfordringer å ta tak i, og som det nå etterspørres konkrete løsninger på. Enterprise Singapore (tilsvarende IN i Singapore) utlyser derfor flere innovasjonsutfordringer. Noen av oppdragene er betalt, helt eller delvis, og med mulighet for å teste ut piloter. Svarfrist er 31. januar 2023.
Følgende temaer er aktuelle:
Zero waste
Sustainable Food Source
Sustainable Materials
Sustainable Packaging
Dersom dette er interessant, har vi gjennom HPO-prosjektet tett kontakt med IN i Singapore/Enterprise Singapore, og kan bistå i prosessen. Her er det også mulighet for flere aktører å gå sammen om å tilby løsninger.
