Studiet dekker miljømessige, økonomiske og avtalemessige forhold rundt avfallslogistikk, og gir 5 studiepoeng.
Videreutdanningskurset ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har påmeldingsfrist 16. mars. Målgruppen er dere som arbeider med, eller planlegger å arbeide med innhenting av tilbud på renovasjons- og transporttjenester i kommuner og bedrifter, dere som tilbyr tjenester innenfor avfall og logistikk til kommuner og private bedrifter, dere som arbeider med effektivisering og optimalisering av renovasjon og transporttjenester og dere som driver konsulent- og rådgivingsarbeid eller som arbeider med forvaltning og kontroll av avfallslogistikk og renovasjon.
Faget vil dekke mange ulike avfallstyper, selv om plastavfall, matavfall, EE-avfall og restavfall vil være mest i fokus. Analysene skal dekke både husholdningsavfall og næringsavfall, inklusive transport av avfall fra oppsamling og grovsortering lokalt/regionalt, til nasjonale oppsamlings- og sorteringsanlegg og videre til avfallsbehandling. Avfallsbehandling kan i denne sammenheng både omfatte sluttbehandling i form av deponering og energigjenvinning, materialgjenvinning, pyrolyse, kompostering og biogassproduksjon, materialgjenvinning og ombruk.
Dette kurset er gratis fordi Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har bevilget midler til gjennomføringen av kurset. Kurset vil senere ha en kursavgift på ca. 12.000 kr.
– Avfall vil følge den samme trenden som energi. Når man får innsikt i avfallet man genererer blir det lettere å ta bedre valg, og da kan vi gå fra avfall til verdifulle ressurser, sier Tore Totland som er adm.dir i Carrot. Teknologiselskapet har laget en løsning som samler og anvender avfallsdata på en ny måte. Nå står Carrot på startstreken til lansering internasjonalt.
I løpet av de siste årene har Carrot utviklet et produkt som samler data om hvem som kaster hvor mye av ulike typer avfall, i det øyeblikket det blir kastet. Denne dataen kan brukes til å sørge for at det faktisk lønner seg å redusere restavfall og øke sortering, gjennom for eksempel lavere avgifter. Ved å motivere hver enkelt til bedre sortering kan mer av avfallet omsettes og føres tilbake i kretsløpet igjen.
Administrerende direktør Tore Totland i Carrot.
Vil motivere
Selskapet ble startet i Bergen i 2017 i forbindelse med at BIR skulle innføre en differensiert gebyrmodell. BIR er et av Norges største renovasjonsselskap, og er ansvarlig for avfallshåndteringen for over 365.000 innbyggere i sju eierkommuner i Bergens-distriktet.
– Hensikten var at du betaler mer hvis du kaster mer. Hvis du sorterer godt, betaler du mindre. BIR så at data var nøkkelen til å få til en slik modell, sier Tore Totland som var en av gründerne under oppstarten. I dag er han administrerende direktør for selskapet.
– I avfallsbransjen har det vært mangel på informasjon og mangel på insentiver. Vi har blitt opplært til at man kan kaste så mye man vil uten at det har noen stor konsekvens. For å unngå at verdifulle ressurser blir avfall, må vi motivere hver enkelt til å bry seg, og informasjon og insentiver gjør at man tar bedre valg, sier han.
Den nye løsningen førte til at Bergen by reduserte restavfallet med rundt 10 prosent, mens kjøpesentrene økte sorteringsprosenten fra rundt 50 til 70 prosent.
Som energi
– Vi ser at det som har skjedd med energi de siste årene nå skjer med avfall. Og vi får tilbakemeldinger om at folk synes avfall er enda mer interessant å følge med på enn energi, siden påvirkningskraften er større. I teorien kan man eliminere alt restavfall, mens det er veldig vanskelig å slutte å bruke strøm. Og på samme måte som økte strømpriser har fått mange til å begynne å spare strøm, gjør CO2-avgiften at prisen på restavfall kommer til å tvinge flere til å ta grep, sier han.
Selve Carrot-produktet er i kontinuerlig utvikling, og rett før jul ble en ny innsiktsmodul lansert, blant annet for å gjøre det lettere å følge opp de riktige leietakerne innad i et bygg.
– For å forbedre noe er man nødt til å begynne å måle det. Med avfallsdata på leietakernivå kan vi for eksempel måle hvordan en butikk på ett kjøpesenter gjør det sammenlignet med samme butikk på et annet kjøpesenter, eller sammenlignet med andre butikker i samme kategori. På den måten kan vi skape en «gamification»-effekt hvor hver enkelt leietaker ønsker å bli bedre. Samtidig bygger vi opp en ganske unik innsiktsdatabase som kan gi læring på tvers av aktører, sier Totland.
Definerer en ny kategori
Carrot har kontorer i Bergen og Oslo. Det er 16 ansatte, men bedriften er i vekst. Kundene er spredt over hele Norge, og består av kommuner, avfallsselskaper, kjøpesentre, næringseiendom og borettslag som ønsker å håndtere avfall på en mer bærekraftig og mer lønnsom måte.
– Vi opplever at vi er med og definerer en kategori i avfallskjeden. Den tradisjonelle avfallskjeden starter når avfallet blir hentet, mens Carrot kommer ett steg tidligere og samler data i det øyeblikket det blir kastet. Dette åpner blant annet for at det kan inngås direkte avtaler mellom bygg og de som har behov for ressursene, sier han, og gir et eksempel på hvordan ressursene fra et kjøpesenter kan føres tilbake i sirkulærøkonomien.
– For eksempel fikk vi sjokk da vi så hvor mye kaffegrut et kjøpesenter faktisk genererer. Så lenge denne sorteres tidlig nok og på riktig måte, finnes det nok av etterspørsel. Plutselig blir dette en ressurs man kan selge eller gi bort, i stedet for at man må betale noen for å hente det. Det er mangel på biologisk materiale i verden, og riktig sortering er litt av nøkkelen til å løse dette, sier Totland.
– Vi har en rammeavtale med Olav Thon-gruppen, og verdien i avfallet som genereres i eiendomsbransjen er helt enormt. Vi skal hjelpe dem å hente ut dette potensialet, sier han.
Selskapet ble startet opp som WasteIQ AS, men byttet navn til Carrot AS høsten 2021.
– WasteIQ kom fra avfallsbransjen, derfor navnet. Men siden målet vårt er å eliminere avfall innså vi at vi måtte starte vårt eget navn. Carrot-navnet kom naturlig fordi vi gir en gulrot. Det skal lønne seg for de som faktisk gjør en god jobb med å sortere og redusere avfall, smiler han.
Lanserer i utlandet
I 2023 planlegger Carrot å gå internasjonalt.
– Vi jobber mye inn mot USA, Frankrike, Nederland, Sverige og Finland. Sverige blir mest sannsynlig først ut. I løpet av 2022 har vi fått validert at løsningen vår treffer minst like godt utenfor Norge, og det betyr at vi virkelig kan utgjøre en stor forskjell. Avfallsproblemet har aldri vært større og markedet er enormt.
– Hva har vært de største utfordringene hittil?
– Siden vi jobber med å definere en ny kategori i en ganske tradisjonell bransje har det tatt tid å hjelpe markedet å forstå mulighetsrommet. Det er først det siste året at det virkelig har begynt å skyte fart, godt hjulpet av EU-taksonomien og økte krav fra myndighetene. Nå ser vi at avfall er øverst på bærekraftsagendaen for flere og flere, ikke minst utenfor Norden, sier han.
Linker bærekraft med lønnsomhet
Carrot er medlem i NCCE fordi sirkulærøkonomi forutsetter samarbeid.
– Vi har fra starten av hatt noen veldig viktige pilarer. Én av disse er at vi alltid er åpne for samarbeid og for å utveksle data og læringer med resten av økosystemet, sånn at vi sammen løser de riktige problemene. Sirkulærøkonomi er et lagspill, og gjennom NCCE kan vi være med på å påvirke forståelsen for at aktørene må samarbeide, sier han.
– Hva er ambisjonene videre?
– Det viktigste for oss er at kundene våre får faktiske resultater. Vi måler oss selv på hvordan løsningen vår bidrar til å redusere avfall og øke sortering, og kommer til å fortsette med et knallhardt fokus på dette. Hver gang vi får til dette betaler løsningen vår seg selv gjennom reduserte avfallskostnader, og da beviser vi at det går an å linke bærekraft med lønnsomhet. Etter hvert er det ingen som har noen unnskyldning for å ikke bli mer bærekraftige. Da går resten av seg selv, sier Tore Totland.
og godt nytt år til dere alle! 2022 har vært et begivenhetsrikt år for Norsk Senter for Sirkulær Økonomi. Fusjonen med No Waste! ble markert med en Pangstart i april, og vi runder snart 100 medlemmer. Det har vært en glede å bli bedre kjent med mange nye medlemmer, og vi ser frem til å bli bedre kjent med enda flere inn i det nye året.
Etter Pangstart, arrangerte vi i juni, og for andre år på rad, Den Store Sirkulærkonferansen sammen med Circular Norway og CNytt. Konferansen er i ferd med å etablere seg med et nasjonalt nedslagsfelt, så takk til alle medlemmer som bidro med gode foredrag og innlegg.
I løpet av året arrangerte vi også fem frokostmøter og to sirkeltreff. Målet er å trekke frem prosjekter og medlemmer for å bli bedre kjent med kompetansen i klyngen, og å få inspirasjon til samarbeid i nye verdikjeder og markeder. Sammen med Avfallsforsk arrangerte vi også en åpen workshop i november, hvor vi så på nye metoder for å nå kravene om kildesortering og materialgjenvinning av avfall, både ifra husholdninger og næringsliv.
Sirkulærøkonomi favner mange fagdisipliner og områder i samfunnet. Sammen med medlemmer og samarbeidspartnere har vi gjennomført 15 prosjekter, innenfor ulike fraksjoner og kompetanseområder: Alt fra industriell symbiose og utvikling av næringsparker til plastemballasje, jordforbedringsprodukter og sirkulære indikatorer.
I samarbeid med Circular Packaging Cluster arrangerte vi et digitalt kompetansekurs innen sirkulære forretningsmodeller, med Jørgensen & Pedersen (NHO). Circular Packaging Cluster og NOSCA Clean Oceans har også vært samarbeidspartnere i vår eksportsatsing sammen med IN i Singapore, hvor ambisjonen er å utvikle et nytt marked for norsk teknologi og kompetanse innen sirkulærøkonomi. Dette programmet fortsetter i 2023, og her er det bare å ta kontakt om det er aktuelt å delta.
Kunnskap og samarbeid er et stikkord for å lykkes med å få fart på omstillingen til et sirkulært samfunn og næringsliv. I den forbindelse har vi holdt mange foredrag, bidratt på konferanser og mottatt besøk fra private og offentlige aktører, spesielt på Øra og Den Magiske Fabrikken. Vi håper at våre medlemmers erfaring kan inspirere andre til å lykkes, og til å se forretningsmulighetene i det grønne skiftet. Derfor vil vi oppfordre dere til å dele deres erfaringer og prosjekter med oss, slik at vi kan videreformidle dette i våre kanaler.
Vi har flere høydepunkter å se frem til i 2023, blant annet årskonferansen 13. – 14. april i Drammen, og Den Store Sirkulærkonferansen 24. mai, som i år blir i Asker. Vi arbeider også med å utvikle et kompetansetilbud innen sirkulærøkonomi, her sendes det ut en egen spørreundersøkelse som vi håper dere tar dere tid til å svare på.
Ser frem til et spennende nytt år sammen med dere!
22. – 23. november var en delegasjon fra Vesar, Lindum, Reklima, USN og NCCE på studietur i Sverige, til NSRs RecoPark i Helsingborg og Tekniska Verken/Linköping Universitet/Biogas Research Center i Linköping. Formålet var å hente inspirasjon og erfaringer til vårt prosjekt med å utvikle konseptet Den Magiske Fabrikken til å bli et fyrtårn for sirkulær bioøkonomi.
Den Magiske Fabrikken (DMF) er et nasjonalt pilotanlegg for biogassproduksjon, hvor matavfall og husdyrgjødsel gjenvinnes til klimavennlig biogass og verdifull biogjødsel til produksjon av ny mat. Hvert år gjenvinner anlegget 160.000 tonn matavfall og husdyrgjødsel, noe som gir en biogassproduksjon tilsvarende 8 – 9 millioner liter diesel. Biogassen kan erstatte fossil diesel som drivstoff i for eksempel renovasjonsbiler, busser, trailere og andre tyngre kjøretøy der det ikke finnes mange elektriske alternativer på markedet. I tilknytning til fabrikken er det etablert et pilotveksthus, hvor CO2 og biogjødsel fra fabrikken benyttes til produksjon av klimavennlige tomater. Det er etablert et kunnskaps- og opplevelsessenter på anlegget, hvor 9000 skoleelever årlig får opplæring om betydningen av en bærekraftig og sirkulær bruk av ressursene i avfallet. DMF bidrar til å nå lokale klimamål, gjennom grønn vekst og verdiskaping i regionen.
Opplever stor interesse
DMF har i dag en stor nasjonal interesse. Det kommer mange forespørsler om besøk fra statsråder, myndigheter, politikere, bransjeforeninger, studenter, næringsforeninger med flere. KO-senteret er også attraktivt å leie i forbindelse med workshops og arrangementer.
I Vestfold og Telemark er det et innovativt og fremoverlent landbruk, og regionen er et av de største og viktigste miljøene for landbruk og næringsmiddelindustri i Norge. Fylket ligger svært sentralt til med tanke på befolkningsmasse, som gir mulighet for korte distribusjonslinjer og korte veier til et stort marked. Det er i dag 1,2 millioner innbyggere som leverer matavfallet sitt til biogassanlegget på DMF.
Likhetspunkter
Et fyrtårn for sirkulær bioøkonomi vil kunne være et fysisk samlingspunkt for å koble de ulike fagmiljøene, bransjene og interessentene, og hvor landbruket har en sentral rolle. Her skal FoUI-aktiviteter spinne ut nye sirkulære løsninger som bidrar til en mer bærekraftig matproduksjon og reduserte klimagassutslipp.
De to sentrene vi besøkte i Sverige har hver på sin måte likhetspunkter med det vi ønsker å skape på DMF, og vi ønsket å hente inspirasjon fra hvordan de er organisert, driftet og finansiert.
30. november arrangerte NCCE en felles innovasjonsworkshop med Avfallsforsk. Arbeidsmøtet følges opp med å utvikle felles samarbeidsprosjekter. Ta kontakt hvis dere er interessert i å være med!
Det er tredje år på rad NCCE og Avfallsforsk har dette arrangementet, og i år sto to temaer på agendaen:
– Kan vi ved hjelp atferdsforskning, dataanalyse og digitale verktøy redusere avfallsmengden og øke kildesorteringen for å nå fremtidige krav om materialgjenvinning og klimafotavtrykk?
– Hvordan kan vi optimalisere dagens avfallslogistikk og skape sirkulære forretningsmodeller?
I forkant av workshopen fikk vi høre inspirerende innlegg om temaene fra: Henrik Siepelmeyer – UiA, Jon Erik Medhus – Carrot, Bogdan Glogovac – Ducky, Turi Regine Pettersen og Aurora Vildskog – Oda og Kari-Anne Lyng – NORSUS.
Vi ønsker å følge opp workshopen ved å utvikle felles samarbeidsprosjekter, og inviterer alle interesserte til å ta kontakt, også de som ikke deltok på selve workshopen.
Utfordring:
Hvis holdninger og atferdsendringer er det som må til for å minske avfallsmengden/øke utsorteringsgraden og kvaliteten på avfallet, trenger vi å måle effekter av virkemidler (fysisk tilrettelegging, kommunikasjon, gulrot/pisk). Det innebærer å innhente data om avfall fra alle husstander i en kommune/region, både fra eneboliger og blokker, og å teste ut hva som virker best. Tilsvarende gjelder dette for næringslivet
Mulige temaer for prosjekter:
Datafangst
Hva finnes det av teknologi/logistikkløsninger i dag for innhenting av data?
Hva er testet ut i Norge/andre land (gode/dårlige erfaringer, kostnader og lovverk i forhold til innhenting/bruk av data)?
Erfaringer fra andre bransjer som måler ressursbruk – energiselskap/vannverk – datainnhenting/analysemetoder
Virkemidler – effekt: Hvilke tiltak er mest effektfullt i forhold til å minske avfallsmengden/øke utsorteringen?
Samle inn/analysere resultat fra tilsvarende prosjekter/piloter (i Norge eller lignende land)
Kan vi koble data fra flere aktører i verdikjeden (for eksempel hva som skjer med avfallet etter at det er samlet inn, hvordan påvirker dette materialgjenvinningsgraden?)
Klimafotavtrykk koblet mot avfallsdata
Test av ulike virkemidler/kombinasjon av disse over tid – måling av effekt
Produsentansvarsordninger – sirkulære forretningsmodeller som fungerer
Ta utgangspunkt i en eller flere verdikjeder – hva fungerer bra i dag, og hvordan kan disse forbedres?
Samarbeidsprosjekt mellom aktørene i verdikjedene – utvikle sirkulære forretningsmodeller som til sammen reduserer avfall/øker utsortering/gjenvinningsgrad
Returlogistikk – nye forretningsmodeller
Mulighet for å utnytte «tomme» biler/transportmidler, ref. Oda som leverer mat/henter tomgods
Samarbeid mellom aktører fra ulike bransjer – utvikle nye forretningsmodeller for avfallsinnhenting
Etter innspill fra blant andre NCCE vil fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet nå se nærmere på hvordan de kan stimulere til økt bruk av biokull. – Dette er veldig positivt. Landbruket har store muligheter til å bruke biokull som nytteeffekt på jorda, men bonden alene kan ikke ta ansvaret for dette. Samfunnet må bidra, sier daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima.
Karbonbinding i biokull kan være et effektivt klimatiltak i landbruket, samtidig som det bidrar til bedre jordhelse. Østlandssamarbeidet, som er et politisk samarbeid mellom Oslo kommune, Viken fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune, vil i 2023 jobbe med hvordan de kan bidra til økt bruk av biokull i landbruket. I juni var fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse i Østlandssamarbeidet på besøk i Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg hvor de møtte Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Reklima, Vesar og Greve Biogass. Under besøket holdt Ivar Hagemoen i Reklima et innlegg om biokullets rolle i arbeidet med å forbedre jordhelsen og som et klimatiltak.
Kostnader
Utvalget ba NCCE, Reklima og Vesar om å utarbeide et notat om muligheter og utfordringer ved å fremme bruken av biokull i landbruket. Notatet ble laget i samarbeid med Norsk Biokullnettverk og Oplandske Bioenergi. 24. oktober var utvalget samlet i Oslo Rådhus og de som hadde utarbeidet notatet ble invitert til å presentere innholdet og forslag til virkemidler.
– Kostnadene knyttet til biokull er en av de største barrierene for at bøndene skal ta i bruk biokull. Fylkeskommunene i regionen er en viktig samarbeidspartner og pådriver for å etablere gode insentivordninger for landbruket, sier daglig leder Tina Wågønes i NCCE.
Jobber videre
Fagpolitisk utvalg i Østlandssamarbeidet jobber nå videre med å følge opp innspillene de har fått. Derfor er det inkludert
Daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima holdt innlegg for utvalget under møtet i Oslo rådhus. (Foto: Kristian Singh-Nergård.)
et punkt om sirkulær bioøkonomi og støtte til økt bruk av biokull i Østlandssamarbeidets handlingsplan for 2023.
– Prosessen er i gang og det er veldig positivt. Det er viktig å finne en fellesmodell for de som har anleggene og de som skal bruke biokullet. Landbruket må inn som partner, og dette skal det nå jobbes videre med i 2023, sier daglig leder Ivar Hagemoen i Reklima.
Reklima bygger og støtter økosystemer, det vil si sirkulære kretsløp bestående av naturlige, levende organismer og prosesser, som gjør om avfall til mat. I et veksthus som er integrert med biogassanlegget Den magiske fabrikken, forsker Reklima på klimavennlig matproduksjon og produksjon av industrielt bioprotein.
– Landbruket trenger biokull og det er positivt at fylkeskommunene nå ser på mulighetene. Nytteverdien av å bruke avfall på denne måten er stor, sier Hagemoen.
NCCE samarbeider med Avfallsbransjen.no om å lage Sirkel-TV.
I TV-programmet «Sirkel-TV» tar vi utgangspunkt i Regjeringens arbeid med nasjonal strategi for sirkulærøkonomi, og skal bl.a. intervjue Erna Solberg.
Vi lager syv reportasjer fra bedrifters prosjekter fra Tromsø i nord til Arendal i sør, Bergen, Kongsvinger, samt starter programmet med intervju med Thorbjørn Berntsen – og ordfører i Fredrikstad, Norges selvutnevnte sirkulære hovedstad.
Paneldebatt bl.a. med medlemmer fra Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen, oppsummeres av ekspertpanel bestående av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox, i tillegg til representanter fra Circular Norway, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene (KS).
De overordnede temaene for debatten vil være:
Hvordan iverksette en sirkulær økonomi i Norge?
Virkemidler og barrierer for en overgang fra lineær til sirkulær økonomi?
Hvilke konflikter finnes politisk mtp. sirkulær økonomi?
Regjeringens planlagte strategi for sirkulær økonomi som er varslet til våren
Programmet vil bli vist i sin helhet 30. november på avfallsbransjen.no og cnytt.no
Avfallsbransjen.no lanserer cnytt
Cnytt.no tar for seg utviklingen samfunnet må igjennom for å tilpasse seg det grønne skiftet.
Cnytt følger hele reisen fra utvikling til ombruk og gjenvinning av produkter og tjenester på kryss av bransjer, og skal skape en arena for samarbeid, faglig påfyll og diskusjon.
Avfallsbransjen tilbyr bedriftsabonnement for store og små aktører og tilbyr tre fagnettsteder for prisen av en.
For 20% rabatt, bruk rabattkode NCCE ved bestilling.
Teta Vannrensing AS løser problemer med vannkvalitet på en trygg og effektiv måte gjennom bærekraftig vannforvaltning
Teta Vannrensing bidrar til ressurseffektiv og bærekraftig produksjon samtidig som de sparer kostnader og miljø. Spesialfeltet er bærekraftig vannforvaltning, med fokus på vannrensing og lekkasjedeteksjon.
Daglig leder Stine Bendigtsen og Caroline Gedde-Dahl, ansvarlig for prosjekt og forretningsutvikling, har begge bakgrunn fra gjenvinningsbransjen, med bred erfaring fra bl.a. energigjenvinning og materialgjenvinning. De ser et stort potensiale i et grønt skifte i vannbransjen og har globale ambisjoner for å gjøre vannbransjen sirkulær.
Rensing av industrivann
Foto: Teta Vannrensing AS
I tillegg til å sikre stabil drift og vannkvalitet på drikkevann, merker selskapet en økt etterspørsel etter sikre og rene måter å behandle avløpsvann fra industrien. Nye krav og reguleringer til utslipp skaper behov for nye løsninger som sparer ressurser, kostnader og miljøet.
Eksempelvis vil bruk av bio-polymeren KitoFlokk™ i renseprosessen, bidra til betydelig reduksjon av slamproduksjon som igjen bidrar til lavere kjemikalie- og energiforbruk.
Teta har bl.a. akkurat signert en avtale med en metallgjenvinningsaktør for leveranse av et biologisk rensetrinn for anleggets overvann og utslipp til resipient (fiskeelv).
Lekkasjesøk via satelitt
Foto: Teta Vannrensing AS
Som første leverandør i Skandinavia tilbyr Teta deteksjon av vannlekkasjer ved hjelp av satellitter. Teknologien er den samme som benyttes for å finne vann på planeten Mars, men her brukes den til å finne lekkasjer i ledningsnettet for drikkevann og i avløpsnett.
Gjennom samarbeid med kunder, leverandører og partnere, skaper Teta vannrensing grønn konkurransekraft og en bærekraftig utvikling for klodens aller viktigste ressurs. For mer informasjon om Teta, besøk deres hjemmesider: www.tetavannrensing.no
Vi ønsker Teta Vannrensing velkommen som nytt medlem i NCCE!
I juni 2019 ble det klart at Oslofjordfondet ville støtte FREVAR KF, eier og driver av Fredrikstad kommunes prosessanlegg for avløpsrensing, vannproduksjon, energigjenvinning og avfallshåndtering, med 4 millioner til prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose».
– Prosjektet skal sikre at ressursene i et avgrenset område blir utnyttet mest mulig effektivt, sier Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef i Østfoldforskning.
På bildet: Hanne Lerche Raadal, prosjektleder for prosjektet.
Forskningsprosjektet skal sikre at alle material- og energiressurser i Øra-området, utenfor Fredrikstad, blir utnyttet mest mulig effektivt og at virksomhetene samlet i Øra-området blir tilnærmet klimanøytrale gjennom økt samhandling mellom bedriftene og virksomhetene i området (industriell symbiose). Det har siden oppstart i 2019 vært jobbet med å kartlegge mulighetene for optimal ressursutnyttelse både innenfor de enkelte bedriftene som er involverte, og gjennom nettverk mellom bedriftene.
Mange involverte
I tillegg til FREVAR, er Østfoldforskning, Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, Borg Havn IKS, Kronos Titan AS, Metallco Stene AS, Fredrikstad kommune, Høgskolen i Østfold, Eyde-klyngen, Dansk Symbiosecenter og Sotenäs Symbioscentrum partnere i prosjektet. Og utover det er flere andre bedrifter på Øra Industriområde og i nærregionen involvert.
Forskning og utvikling
Hanne Lerche Raadal, Forskningssjef i Østfoldforskning, er prosjektleder i prosjektet og deler status:
– Vi er godt i gang. Det har vært sendt ut en spørreundersøkelse til et utvalg på ca. 30 bedrifter på Øra Industriområde, for å få oversikt over avfalls- og restprodukter, energibruk, vannforbruk og krav til kvalitet på vannet. Utover dette er det definert to innovasjonscase som det skal jobbes videre med sammen med konkrete bedrifter. Utviklingen av råvarebanken -databaseløsning for ressurseffektivitet – inngår også i dette prosjektet.
Klimanøytralt industriområde
Gjennom utvikling og realisering av løsninger for industriell symbiose vil prosjektet forsterke utviklingen på Øra og sikre optimal ressursutnyttelse basert på samhandling mellom privat og offentlig virksomhet og forskningsmiljøer.
Prosjektet vil bidra til å gjøre industriområdet Øra klimanøytralt.
Hva er industriell symbiose?
Industriell symbiose er en strategi for å oppnå en sirkulær økonomi, gjennom at bedrifter/virksomheter innenfor et geografisk avgrenset område samarbeider om bruk av ressurser som eksempelvis materialer, energi, vann og/eller bi-produkter. Gjennom at ressursene utnyttes i et kaskadeprinsipp, fra høyeste til stadig lavere krav til kvalitet, kan bedrifter utnytte både energi, vann og mange materialer med en høy grad av ressurseffektivitet. Kilde: Østfoldforskning
På bildet: Batterier til gjenvinning. (Foto: Batteriretur)
I mer enn 25 år har Batteriretur sørget for effektive og sikre løsninger for innsamling og gjenvinning av batterier.
Batteriretur ble etablert i 1993 med formål om å oppfylle kravene til kasserte batterier i avfallsforskriften. Oppdraget er oppfylt, år etter år etter år. I 2006 utvidet EU «Batteridirektivet» til å gjelde alle kategorier batterier.
Dekker hele Norge
Batteriretur samler inn og gjenvinner alle typer batterier fra hele Norge. Helt fra Lindesnes i sør til Norges nordligste punkt Kinnarodden. Ja til og med på Svalbard samler de inn batterier av alle typer.
Myndighetskrav til gjenvinning
Batteriretur, i likhet med andre returselskap, er underlagt strenge krav til hvor mye av materialet i batteriene som skal gjenvinnes. Ifølge avfallsforskriften skal gjenvinningsgraden være minst 65 prosent av blybatterienes gjennomsnittsvekt, minst 75 prosent av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt og minst 50 prosent av andre batteriers gjennomsnittsvekt. Batteriretur har avtaler med godkjente gjenvinningsanlegg i Europa og sørger for at alle krav bli møtt.
Kunnskap og kompetanse
Batteriretur deltar i ulike forum og faggrupper i inn- og utland. Den kunnskap og kompetanse de tilegner seg, gjør at de kan legge til rette for en tryggest mulig innsamling og håndtering av kasserte batterier både i dag og for fremtiden. Denne kunnskapen og kompetansen deler de med aktørene som er med i deres innsamlingsordning, enten det er importører eller innsamlere.
Samarbeid med partnere
Batteriretur samarbeider med RENAS og Grønt Punkt Norge, gjennom Returfellesskapet. Returfellesskapet tar seg av retur av emballasje, EE-produkter og batterier over hele landet. Dette retursystemet er spesielt utviklet for å tilby helhetlige løsninger for store og små bedrifter med produsentansvar.
Fokus på innovasjon
Batteriretur er involvert i flere prosjekter for å sikre innovative løsninger i fremtiden.
Følg Carrot her:
