Fredrikstad kommune inngår en treårig samarbeidsavtale med NCCE. Samarbeidsavtalen legger grunnlaget for et forpliktende samarbeid mellom kommunen og NCCE, og skal bidra til å styrke konkurransekraften blant bedriftene i regionen.
Avtalen innebærer blant annet at kommunen gir et økonomisk tilskudd til NCCE på til sammen 1.500.000 kroner.
Ordfører Siri Martinsen i Fredrikstad. (Foto: Fredrikstad kommune)
– Dette er en viktig avtale. Fredrikstad kommune skal være en pådriver for sirkulær omstilling og bidra til at det skapes flere grønne arbeidsplasser i Fredrikstad. Det er flere regioner som er i startgropa med å danne næringsklynger innen sirkulærøkonomi og konkurransen om fagmiljøer er tøff. Samarbeidsavtalen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi vil styrke både vår posisjon som Norges sirkulære hovedstad og arbeidet med grønn omstilling, sier ordfører Siri Martinsen.
– En hovedinnsats i samarbeidet med NCCE vil være å posisjonere Fredrikstad i arbeidet med grønn omstilling. I Fredrikstad har vi jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke og vi har kommet lengre enn de fleste. Samtidig må vi fortsatt jobbe for å styrke Fredrikstads tiltrekningskraft på nye kompetansemiljøer og bedriftsetableringer innen det grønne skiftet, sier næringssjef i Fredrikstad kommune, Kari Halvorsrud.
Leter etter prosjektleder
– Samarbeid mellom myndigheter, privat og offentlig næringsliv, akademia, forskning og kapital er avgjørende for å lykkes med å skape et mer sirkulært samfunn. Derfor er denne samarbeidsavtalen svært viktig for oss, sier styreleder i NCCE, Thor Øyvind Gøtz Stene.
– Vi leter nå etter en regional prosjektleder som kan bistå oss med å nå målene i samarbeidsavtalen, sier daglig leder i NCCE, Tina Wågønes.
14. – 18. august ligger Håpets katedral til kai i Arendal og vil antagelig bli byens mest besøkte scene. Dette symbolsterke bygget er et eksempel på sirkulærøkonomi i praksis, og en unik mulighet for oss i NCCE til å sette sirkulærøkonomi på agendaen.
Håpets katedral har tilbudt oss å bruke katedralen onsdag 16. august, og vi håper å kunne fylle opp en hel dag i sirkulærøkonomiens tegn. Skal vi få til dette, trenger vi å få en rask tilbakemelding fra dere om dere vil bli med oss på det sirkulære laget under Arendalsuka. Frist for tilbakemelding er 5. mai.
Vi tror at ved å være annerledes og tilby noe helt spesielt, så vil vi tiltrekke oss flest folk og få mest oppmerksomhet. Katedralen i seg selv med sin unike plassering vil skape interesse. Vi mener at den beste kommunikasjonen er å snakke både til publikums hode og hjerte. Det gjør vi med katedralen, som er en scene som signaliserer visjoner og positivitet. Vi vil vise fram det positive som skjer innen sirkulærøkonomien, og mener at vi oppnår mest ved å lage et interaktivt konsept hvor publikum inviteres til å se og høre om sirkulærøkonomi i praksis. På den måten får de med seg de gode eksemplene og historiene å fortelle videre. I tillegg vil vi kjøre en times debatt som er så god og relevant at den trekker fulle hus. Vårt mål er å skape en dag vi alle blir stolte av å være en del av – og som publikum vil snakke om.
Kostnaden for å bli en del av «Den sirkulære scenen» på Håpets Katedral er kr. 15.000 – 25.000 avhengig av bedrift og innhold. Da får du:
1) Plass og deltagelse på Arendals mest fargerike og spektakulære scene
2) Stand i et unikt konsept som viser sirkulærøkonomi i praksis
3) Et foredrag/innlegg om eget selskap/løsning
4) Film fra dagen som publiseres på sosiale medier
5) Debatt – NCCE vil invitere politikere, eksperter og næringsliv til en diskusjon om 1-2 relevante utfordringer og problemstillinger
6) Streaming av innleggene og debatt
7) Samarbeid og nettverksbygging med de andre sirkulære bedriftene
8) Profesjonell og målrettet kommunikasjon
Vil du/dere bli med på det sirkulære laget under Arendalsuka – ta kontakt med:
Katedralen er 120 m2 stor, universelt utformet og har takhøyde på 15 meter. Den har god akustikk og plass til 100 mennesker. Det vil være lys og lydanlegg på plass på Arendalsuka. (Foto: Viggo Strand Kristiansen)
Håpets katedral er en av våre sirkulære helter. Read more here
Håpets katedral er et grensesprengende kunstprosjekt bygd gjennom et unikt samarbeid mellom plastindustrien, tradisjonshåndverket og frivilligheten. Det unike taket er laget av plast plukket opp fra strender langs norske- og svenskekysten. Plasten er granulert og støpt på nytt til takplater i 40 ulike farger. Håpets Katedral beviser at det er mulig å forvandle vondt til godt. Gjennom en 5 års byggeprosess er det, i tillegg til det fargesterke, solide byggverket, også skapt en inkluderende møteplass for folk i alle aldre, fra mange kulturer og religioner og fra ulike lag av samfunnet. Her har det vært bryllup, dåp, møter, konserter, debatter m.m.
Årskonferansen 2023 ble to inspirerende dager. Takk til alle som deltok! Se film med glimt fra konferansen.
Årskonferansen ble arrangert 13. – 14. april i Drammen.
Dette ser vi tilbake på:
Et formelt årsmøte der medlemmer som var representert gjennomgikk og vedtok årsmelding, årsbudsjett, årsavgift for medlemmer, diverse forslag til endringer i klyngens vedtekter, samt nytt styre for året som kommer.
Vi ønsker også å takke avtroppende styremedlemmer for innsatsen i året som har vært:
Avtroppende nestleder i styret: Ingar Skiaker (Fredrikstad næringsforening)
Avtroppende styremedlem: Sigrid Hilsen (Lindum)
Avtroppende varamedlem: Pål Jahre Nilsen (Scanship)
Deler av det nye styret, fra venstre: Kjell-Arne Leinum (Skolt Miljøpark), Thor Øyvind Gøtz Stene (Stene Stål Gjenvinning), Ole Jørgen Hanssen (NORSUS), Reija Anneli Santala (Multiconsult), Nils W. Aulie (Miljø Norge) og Terje Kirkeng (Lindum). Mette Lene Falck-Pedersen (USN), Sigurd Vildåsen (SINTEF) og Tine Solberg Johansen (Østfold Avfallssortering) var ikke til stede da bildet ble tatt.
Årskonferansen fortsatte med faglig innhold med praktiske eksempler fra våre medlemmer:
Denne delen startet med et inspirasjonsforedrag fra Torry Pedersen, tidligere redaktør i VG, som stilte følgende spørsmål til forsamlingen: Finnes det noe å lære fra den digitale overgangen for den sirkulære økonomien?
Deretter fikk vi høre praktiske eksempler på utvikling av sirkulære forretningsmodeller fra noen av våre medlemmer:
Grønn Vekst Drammen – et økosystemisk samarbeid v/Toril Lislien, næringssjef i Drammen kommune, og prosjektleder Eirill Eckbo, USN
Er «håndterbart» en begrensning i en sirkulær forretningsmodell? v/Sverre Lorentsen, Solberg Industri AS
Grønne muligheter og løsninger v/Jakob Årsvold, Bergknapp AS
Fra avfall til råvare – hvordan øke sirkularitet i samfunnet v/Nils W. Aulie, Miljø Norge AS
Hvordan måler vi sirkularitet? v/Natalia Mathisen, forretningsutvikler i NCCE
Den første dagen ble avsluttet med en panelsamtale, der tema var “sirkulære næringsparker”. Deltakere i panelsamtalen var:
Benedikte B. Hansen, NCCE (ordstyrer)
Ole Jørgen Hanssen, NORSUS
Tommy Rognstad, Statkraft Tofte AS
Gry Haugsnes, Den Magiske Fabrikken AS
Carl-Stener Garder, GG Gruppen AS
Den 14.04. startet vi dagen med en introduksjon til sirkulære forretningsmodeller av Sigurd S. Vildåsen (Sintef), før deltakerne gikk i gang med første runde med gruppearbeid.
Den andre runden med gruppearbeid ble introdusert med en gjennomgang av spørreundersøkelser som tidligere har blitt sendt ut til medlemmene om kompetansebehov, der Natalia Mathisen gjennomgikk svarene som har kommet inn.
Spesielt takk til alle som har svart, og bidratt til å gi oss et godt grunnlag for videre utvikling!
Gjennom gruppearbeid fikk medlemmene mulighet til å komme med innspill til hvordan klyngen kan utvikle seg videre, og skape et enda bedre tilbud til medlemmene i tiden fremover. Deltakerne som var med der fikk altså muligheten til å legge føringer for klyngens fokus og satsninger fremover, og vi gleder oss til å ta fatt på det som kom frem under disse samtalene!
Arbeidsgruppene i klyngen vil bli sentrale arenaer for medlemmer som ønsker å ta opp konkrete saker og muligheter, så disse gleder vi oss også til å bygge videre på – med innspill fra gruppearbeidene under Årskonferansen 2023.
Nyvalgt styreleder i NCCE, Thor Øyvind Gøtz Stene, har vokst opp med sirkulær økonomi. Oldefaren hans startet Stene Stål Gjenvinning AS for 95 år siden. Han mener samarbeid er nøkkelen for at NCCE skal lykkes. – For meg betyr det å jobbe sammen, å delta aktivt som medlem, ta del i diskusjoner, tørre å komme med ideer, tørre å spørre og lytte aktivt til hverandre, sier han.
Thor Øyvind Gøtz Stene ble valgt til ny styreleder av NCCEs medlemmer på årsmøtet i Drammen 13. april.
-Jeg vil gjerne først og fremst benytte anledningen til å takke medlemmene for tilliten. Jeg gleder meg til jobben, og er ydmyk for at jeg har fått lov, smiler han.
Han har vært styremedlem siden sammenslåingen av NCCE og No Waste! i fjor, og før det var han styremedlem i det gamle NCCE.
-Jeg var med på stiftelsesmøtet med gamle NCCE, og ble tatt opp i styret den dagen. Det har vært lærerikt og morsomt, og jeg har fått møte mange interessante mennesker. Jeg sa ja til å være med i styret fordi jeg ønsket å være med på noe nytt, noe bra, og å bidra med noe, sier han.
Flere styrelederverv
Nå skal han kombinere styreledervervet med jobben som miljøleder i Stene Stål Gjenvinning. I tillegg er han styreleder i Norsk Returmetallforening i Norsk industri – bransjeforeningen til alle som driver med gjenvinning av metall i Norge.
defaultStene Stål Gjenvinning på Øra i Fredrikstad (Foto: Stene Stål Gjenvinning)
Jobben i Stene Stål Gjenvinning innebærer hovedansvar for utformingen og drift av ledelsessystemet som er sertifisert innen ISO 14001 (miljøledelse) og ISO 9001 (kvalitetsledelse), ansvaret for HMS-arbeid, internkontroll og kontroll med at lovverket følges. Stene Stål Gjenvinning har også eierinteresser i flere bedrifter, blant annet Metallco Kabel, Metallco Stene, Indre Østfold Gjenvinning og Hafsil, og han gjør den samme jobben for disse bedriftene.
Stene har utdannelse ved Hærens Befalsskole, samt bachelor innen økonomi og ledelse ved Høyskolen i Østfold med spesialisering innen bedriftsøkonomiske emner og innovasjon.
Familiehistorie med sirkulærøkonomi
Interessen for sirkulær økonomi kom tidlig.
-Stene Stål Gjenvinning ble startet av oldefaren min for 95 år siden. Farfaren min og to andre brødre tok over, og deretter faren min. Jeg er født inn i skraphandlerøkonomien. Hvis det er noen som har forstått sirkulær økonomi, så er det skraphandlere! Jeg har fått tankegangen inn med teskje fra jeg var liten: Det gjør ikke noe om noe er brukt, det er like bra. Det er jo det grunnleggende fundamentet med å være skraphandler, og det vi prøver å få til i større målestokk med den sirkulære økonomien, sier Stene som vokste opp med ekstrajobb og sommerjobb i familiebedriften.
Til venstre den aller første skraphandler-bedriften til Stene-familien, malt i 1932. Til høyre maleri fra stedet hvor bedriften lå fra 1936 til 1967(Bilder: Stene Stål Gjenvinning)
Samarbeid er nøkkelen
Han er opptatt av å finne grønne løsninger som gir arbeidsplasser.
-Jeg synes NCCE-visjonen er god: «Sammen skaper vi grønn konkurransekraft». Den er veldig dekkende og i tråd med det som ble sagt under årsmøtet. Vi må jobbe sammen for å få suksess. Dette betyr at man ikke bare konsentrerer seg og deltar når det er noe en selv har interesse for, men også å delta aktivt når andre har behov for å fremme sine interesser og utfordringer, sier han.
-Hva vil du legge vekt på i arbeidet med NCCE videre?
-Vi jobber mot å få flere aktive medlemmer. Det er nøkkelen til å få det til. Noe er å møte opp og delta på treff, noe annet er å engasjere oss. Vi mennesker er redde for å dumme oss ut og si feil ting. Men vi må engasjere oss. Vi må møte opp og tørre og bli kjent med de andre. Det er lov med et par dumme ideer før det kommer en ide som er smart. Og den kan komme fra en som aldri har drevet med det vi snakker om, sier han.
Vil skape nye sirkler
NCCE har satt fokus på avfalls- og sidestrømmer, og dette er en av Stenes hjertesaker.
-De forskjellige avfallsfraksjonene er interessante. Dette ønsker jeg at NCCE fortsatt skal fokusere på. Her kan vi skape nye sirkler og virkelig gjøre en forskjell. Mye avfall har fantastiske egenskaper som vi ikke bruker i dag. For eksempel har mye av det farlige avfallet gode egenskaper. Med ny teknologi og samarbeid – kanskje mer av dette kan bevares og utnyttes?
Han er også opptatt av spesialisering innenfor avfallsbransjen.
-Det kan fort bli ødeleggende å spre seg for bredt. Avfallsbransjen består av mange som er gode på hver sine spesialfelt. Vi i Stene Stål Gjenvinning driver med grovt jernskrap. For at vi skal fortsette å være gode på jernskrap, kan vi ikke fokusere for mye på andre fraksjoner som for eksempel plast og kjemikalier. Det stjeler tid fra det vi virkelig er gode på. La spesialister få drive med det de er gode på. Jeg tror ikke nødvendigvis at totalleverandører av avfallshåndtering er positivt når vi nå skal gjennom det grønne skiftet, sier han.
Økonomi og design
-Hvordan skal vi få med oss flere på det grønne skiftet?
-Vi må vise til gode eksempler, og jeg mener økonomi må ligge til grunn. For eksempel når det gjelder offentlige innkjøp peker man ofte på summen og sier at dette er for dyrt. Vi må finne de løsningene som er bærekraftige, og vise at det er god økonomi. Dette kan NCCE bidra til. Vi kan fange opp de gode ideene, fasilitere og hjelpe til, og sette de riktige personene sammen, sier han.
-Hva er de største utfordringene rundt sirkulær økonomi og hva må til for å løse dem?
-Designsiden må tenke mer på produktet sitt som avfall. Det er den eneste måten man kan skikkelig få bukt med det som ikke kan gjenbrukes. De som driver med design av produkter må snakke med avfallsbransjen. I dag er tanken at de som håndterer avfallet skal løse utfordringene, men løsningen må være klar helt fra produktene lages. Trenger virkelig produktene å bestå av så mye forskjellig? Må det blandes slik at det ikke kan sorteres? Og dessuten må alle sirkulære produkter, også være bærekraftige, sier Thor Øyvind Gøtz Stene.
Drammen kommune er, som eneste norske kommune, plukket ut til å delta i et stort EU-finansiert klimaprosjekt. Søknaden om 1,5 millioner euro, rundt 16,5 millioner norske kroner, er også innvilget.
Til sammen 53 byer fra 21 land er plukket ut til å være pilotbyer i EU-prosjektet NetZeroCities.
Disse pilotbyene skal over en toårsperiode arbeide aktivt for å redusere klimautslipp gjennom ulike prosjekter innenfor alt fra transport og byplanlegging til hvordan man håndterer avfall eller bygger hus.
– Dette er en fantastisk mulighet for Drammen til både å være med på å utvikle løsninger på de klimautfordringene vi står i, men også å lære masse av andre byer i Europa om hvordan de jobber med disse utfordringene, sier ordfører Monica Myrvold Berg.
Lokale samarbeidspartnere
Kommunen vil også ha flere viktige, lokale samarbeidspartnere i prosjektet.
– Sammen med Universitetet i Sørøst-Norge og Grønn vekst i Drammen skal kommunen gjennomføre innovative pilotprosjekter som skal bidra til at Drammen reduserer klimagassutslippene med 55 prosent innenfor kommunens grenser innen 2030, sier Dag Aanensen, prosjektleder og regionskoordinator for Drammensregionen.
Ordfører Monica Myrvold Berg og Dag Aanensen, prosjektleder og regionskoordinator for Drammensregionen. (Foto: Drammen kommune)
Både Drammen kommune og Universitetet i Sørøst-Norge er medlemmer i NCCE, og Grønn Vekst er samarbeidspartner med NCCE.
Prosjektene inkluderer alt fra utvikling av sirkulære modeller innen byggebransjen og utvikling av en samkjøringsapp til bruk av VR-teknologi for å øke bevisstheten rundt Drammens natur og biologiske mangfold.
– Innvilgelsen av søknaden viser at Drammen har mye å by på også i en europeisk sammenheng. For å nå klimamålene er det avgjørende at hele byen spiller på lag. Nå får vi finansielle ressurser til å gjennomføre pilotprosjekter som involverer innbyggere, akademia og næringslivet. Gjennom samarbeid, dialog og kunnskapsdeling ønsker vi å skape engasjement og aksept for endringer som reduserer klimagassutslippene, sier Myrvold Berg.
NetZeroCities er en del av det store miljøarbeidet til EU kalt Horizon 2020. Eksempler på andre pilotbyer som er med er Barcelona, Budapest, Roma, Nantes, Milano, Warsawa, Malmø og Lahti.
En blanding av trefiber og resirkulert plast fra Norske Skog blir hovedbestandelen i en helt ny type downlight. Elektronikkprodusenten CTM Lyng og Norske Skog samarbeider om downlightene som består av 100 prosent resirkulert materiale.
– Det er veldig morsomt når vi lykkes med nye bruksmåter av et bærekraftig materiale. Dette er en fin anvendelse av vårt materiale Cebico, som er en blanding av resirkulert plast og trefiber, sier Hugo Harstad som er direktør for forretningsutvikling i Norske Skog Saugbrugs.
Produksjonen av materialblandingen skjer på et pilotanlegg som NCCE-medlem Norske Skog åpnet i mai 2022. På anlegget produseres det årlig 300 tonn av ulike kompositter av plast og trefiber. Piloten er delvis finansiert av Innovasjon Norge.
– Vår strategi er å bruke lokal resirkulert plast som på denne måten går fra å være et avfallsprodukt til en ressurs, sier Harstad.
På anlegget hos Norske Skog produseres det 300 tonn komposittmateriale hvert år. (Foto: Norske Skog Saugbrugs)Direktør Hugo Harstad (t.h) er fornøyd når Norske Skog kan bidra med kortreist materiale i innovative produkter. Her sammen med Doan Le på pilotanlegget hvor materialet Cebico produseres. (Foto: Norske Skog Saugbrugs)
Samarbeidet med CTM Lyng oppsto i høst da de to bedriftene møttes på en messe.
Med støtte fra Handelens Miljøfond, har CTM Lyng i godt over ett år jobbet med utvikling og design av en downlight av resirkulert materiale.
– De fleste lyskildene blir i dag produsert for å kastes i det øyeblikket de slutter å virke, og det passer ikke særlig godt inn i et bærekraftig tankesett. Vår ambisjon er å etablere en sirkulærøkonomisk forretningsmodell, som gjør det mulig å gjenbruke bestanddelene i gamle lyskilder til produksjon av nye produkter, sier administrerende direktør Terje Lillemo i en pressemelding.
En av de største utfordringene selskapet har møtt på i utviklingsløpet, er å finne et stabilt råstoff uten å måtte forsyne seg av de sirkulære verdikjedene som faktisk fungerer i dag, som for eksempel panteordningen for plastflasker.
– CTM Lyng var interessert i å finne en kortreist leverandør, og vi i Norske Skog ønsker gode løsninger hvor vi slipper å transportere råvarene over halve kloden, sier Harstad.
En downlight i 100 prosent resirkulert materiale er først ut i CircuLine-serien til CTM Lyng. (Foto: CTM Lyng)
Riktige egenskaper
CTM Lyng og Norske Skog fortsatte dialogen utover høsten, og startet testing av om komposittmaterialet kunne brukes i lysprodukter.
– Testingen ga gode resultater. Vi så at vår miks av materialer hadde de styrkeegenskapene som CTM Lyng var ute etter, sier Harstad.
– Ved å blande trefiber fra eksisterende papirproduksjon inn i resirkulert plast, oppnår vi et sterkt og stabilt råstoff som innehar tilsvarende materialegenskaper som benyttes i dagens lysprodukter. Det lukter til og med sagbruk av produktene vi har testet, sier Lillemo.
Planen er at produksjon og salg av downlightene starter i løpet av 2023.
– Vi samarbeider med mange bedrifter, og det er morsomt når vi finner denne typen løsninger. Det er nå det grønne skiftet skjer, sier Harstad.
Ros fra statsråden
22. februar benyttet CTM Lyng anledningen til å presentere nyheten til klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP), som var på et planlagt besøk i selskapets fabrikk i Vanvikan i Trøndelag. På bakgrunn av det han fikk presentert, spår Barth Eide en lysende fremtid for norsk produksjon av lysarmaturer og elektromateriell.
– Først og fremt er det spennende å se hvor langt framme CTM Lyng er med å utvikle moderne produkter som også er bærekraftige, ved å lage en verdikjede for hele produktets livssyklus. Og så har vi fått noen fornuftige utfordringer fra CTM Lyng når det gjelder det å sørge for at man velger denne type produkter fremfor billige og ofte dårligere produkter fra Østen, sier Barth Eide i en pressemelding.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide fikk onsdag 22. februar presentert hvordan CTM Lyng skal produsere lysarmaturer og elektromateriell av 100% resirkulert materiale. Til venstre; administrerende direktør i CTM Lyng, Terje Lillemo. (Foto: CTM Lyng)
30. november arrangerte NCCE en felles innovasjonsworkshop med Avfallsforsk. Arbeidsmøtet følges opp med å utvikle felles samarbeidsprosjekter. Ta kontakt hvis dere er interessert i å være med!
Det er tredje år på rad NCCE og Avfallsforsk har dette arrangementet, og i år sto to temaer på agendaen:
– Kan vi ved hjelp atferdsforskning, dataanalyse og digitale verktøy redusere avfallsmengden og øke kildesorteringen for å nå fremtidige krav om materialgjenvinning og klimafotavtrykk?
– Hvordan kan vi optimalisere dagens avfallslogistikk og skape sirkulære forretningsmodeller?
I forkant av workshopen fikk vi høre inspirerende innlegg om temaene fra: Henrik Siepelmeyer – UiA, Jon Erik Medhus – Carrot, Bogdan Glogovac – Ducky, Turi Regine Pettersen og Aurora Vildskog – Oda og Kari-Anne Lyng – NORSUS.
Vi ønsker å følge opp workshopen ved å utvikle felles samarbeidsprosjekter, og inviterer alle interesserte til å ta kontakt, også de som ikke deltok på selve workshopen.
Utfordring:
Hvis holdninger og atferdsendringer er det som må til for å minske avfallsmengden/øke utsorteringsgraden og kvaliteten på avfallet, trenger vi å måle effekter av virkemidler (fysisk tilrettelegging, kommunikasjon, gulrot/pisk). Det innebærer å innhente data om avfall fra alle husstander i en kommune/region, både fra eneboliger og blokker, og å teste ut hva som virker best. Tilsvarende gjelder dette for næringslivet
Mulige temaer for prosjekter:
Datafangst
Hva finnes det av teknologi/logistikkløsninger i dag for innhenting av data?
Hva er testet ut i Norge/andre land (gode/dårlige erfaringer, kostnader og lovverk i forhold til innhenting/bruk av data)?
Erfaringer fra andre bransjer som måler ressursbruk – energiselskap/vannverk – datainnhenting/analysemetoder
Virkemidler – effekt: Hvilke tiltak er mest effektfullt i forhold til å minske avfallsmengden/øke utsorteringen?
Samle inn/analysere resultat fra tilsvarende prosjekter/piloter (i Norge eller lignende land)
Kan vi koble data fra flere aktører i verdikjeden (for eksempel hva som skjer med avfallet etter at det er samlet inn, hvordan påvirker dette materialgjenvinningsgraden?)
Klimafotavtrykk koblet mot avfallsdata
Test av ulike virkemidler/kombinasjon av disse over tid – måling av effekt
Produsentansvarsordninger – sirkulære forretningsmodeller som fungerer
Ta utgangspunkt i en eller flere verdikjeder – hva fungerer bra i dag, og hvordan kan disse forbedres?
Samarbeidsprosjekt mellom aktørene i verdikjedene – utvikle sirkulære forretningsmodeller som til sammen reduserer avfall/øker utsortering/gjenvinningsgrad
Returlogistikk – nye forretningsmodeller
Mulighet for å utnytte «tomme» biler/transportmidler, ref. Oda som leverer mat/henter tomgods
Samarbeid mellom aktører fra ulike bransjer – utvikle nye forretningsmodeller for avfallsinnhenting
«Tro, håp og samarbeid – fra marin forsøpling til katedral» var temaet for årets siste Sirkeltreff, med inspirerende foredrag og gode samtaler over bordene.
9. desember møttes en fin gjeng NCCE-medlemmer på Litteraturhuset Fredrikstad til en formiddag med faglig påfyll. Tro, håp og samarbeid var dagens stikkord og fokus var på hvordan vi skal greie å omstille oss til et mer sirkulært samfunn og næringsliv, og forvalte ressursene våre både på en bærekraftig og lønnsom måte. Inspirasjon til innovative løsninger og samarbeid kommer gjerne fra andre bransjer og verdikjeder, noe som kan åpne opp for nye ideer og samarbeidsmuligheter.
Styreleder Terje Kirkeng og daglig leder Tina Wågønes ønsket velkommen og fortalte om status for NCCE og planer for 2023.
Kathrine Kirkevaag fra Mepex Consult åpnet dagens tema når hun ga en innføring i kartleggingen Mepex har gjort av marin forsøpling. Hun fortalte videre om hva som kan gjøres for å forebygge slik forsøpling.
Bård Haug fra SpillTech fortsatte med å fortelle om nye metoder for innsamling av avfall fra elver og hav.
Videre fikk vi høre om miljøvennlig båthold, og nye hjelpemidler til å være miljøvennlig båteier, av Trond Stenslet i Marine Pro.
Til slutt fortalte Solveig Egeland i Håpets katedral og Eirik Bjørnsen i Beform om samarbeidet som førte til det fargerike katedraltaket laget av plast fra havet.
– Det hadde ikke vært mulig å bygge Håpets katedral uten samarbeid. 1 + 1 er mye større enn 2! sier leder Solveig Egeland. Flere NCCE-medlemmer har bidratt under oppføringen av det ikoniske byggverket med det fargerike taket av plast fra havet.
Det er ikke vanskelig å få øye på Håpets katedral når du kommer til øya Isegran midt i Glomma i Fredrikstad. Det 300 kvadratmeter store taket glitrer i 45 ulike farger inspirert av naturen på Hvaler. Takplatene er laget av gjenvunnet plast fra fiskekasser som er ryddet i strandkanten. Inne i katedralen er det et helt spesielt lys i skinnet fra takplatene. Selve reisverket er inspirert av stavkirkene, og bunnen er en pram av fururøtter. Byggverket flyter på vannet.
Solveig Egeland med fiskekasser fra havet som er blitt til vakkert katedral-tak. (Foto: Adrian Øhrn Johansen, Håpets katedral)
Solveig Egeland møter oss foran katedralen. Hun er kunstnerisk og visjonær leder i Håpets katedral AS. Med utdanning som arealplanlegger, og tidligere jobb som arealplanlegger og miljørådgiver i en kommune, har hun nå i mange år jobbet med problematikken rundt maritimt avfall. I 2016 kom ideen om katedralen til henne.
– Jeg fikk ideen da jeg var ute og gikk tur ved sjøen på Brattestø, og så på all plasten som var kommet inn. Plasten blir man ikke kvitt, men den kan gjøres om til en ressurs. Jeg tenkte: Hva med å bygge en katedral, noe som er litt stort og som involverer mange, sier hun.
Samarbeid med NCCE-medlemmer
Navnet Håpets katedral spiller på Havets katedral i Barcelona. Den ble bygget på dugnad på 1300-talet. Slik skulle den nye katedralen fra havet også bygges. Vanlige folk, skoleungdom og næringsliv ble invitert med på dugnaden.
– Prosjektet er realisert gjennom 4 år og 12.000 dugnadstimer. Vi meldte oss veldig tidlig inn i NCCE fordi vi ville samarbeide med næringslivet i vår region. Og vi var heldige og fikk til samarbeid, det er kanskje derfor det er blitt så vellykket, sier Egeland.
– Vi har hatt stor nytte av å være NCCE-medlem fordi vi har hatt behov for å ha kontakt med det miljøet som jobber med gjenvinning, sier hun.
Det gjenbrukte plastmaterialet er utviklet i samarbeid med NCCE-medlemmene Beform (tidligere Biobe), Re-Turn og Høgskolen i Østfold. Blant annet så testet Re-Turn på laboratoriet hvilken plast som ville være sterk nok for taket.
– Mye viktig kunnskap er kanalisert inn i prosjektet på grunn av deres kompetanse på plast. Katedralen er bygget på solid tradisjon, men det spektakulære er det innovative taket. Det viser at vi mennesker har evnen til å forvandle vondt til godt. Vi håper katedralen er en inspirasjon for andre og et symbol på hva som er mulig gjennom samarbeid, sier hun.
Takplatene ble støpt på fabrikken til Beform, og er et helt nytt produkt som er utviklet av prosjektet, og det kommer stadig forespørsler fra arkitekter som ønsker å bruke slike plater og høre mer om prosessen.
I november kom katedralen på 2.plass i Arkitekturopprørets Hederspris 2022, og tidligere i år fikk byggverket hederlig omtale for god arkitektur av Arnstein Arneberg-juryen, samt den høythengende Plankebærerprisen.
Håpets katedral ligger på Isegran i Fredrikstad. (Foto: Viggo Strand Kristiansen, Håpets katedral)
Bærekraft
Håpets katedral jobber aktivt med FNs bærekraftsmål, både nummer 14 «Livet under vann», nummer 15 «Livet på land», nummer 16 «Fred og rettferdighet» og nummer 17 «Samarbeid om å nå målene».
– Vi har valgt bærekraftmålene som innramming fordi det synliggjør viktigheten av felles mål mot de virkelig store utfordringene som verden står overfor i dag.
Området rundt katedralen har hele tiden vært brukt til å ta imot skoleklasser som på denne måten har fått se bærekraft i praksis.
– Nå endres byggeplassen til møteplass for lokalbefolkning i byen, samtidig som vi fortsetter aktivitet mot barn og unge, innvandrere og pensjonister. Dette er viktige aktiviteter innenfor sosial bærekraft som vi vil prioritere i driftsfasen. Katedralen er også et seremonirom for alle religioner, og det har vært både dåp, begravelse og 12 brylluper. Vi har også hatt konserter – katedralen har en fantastisk akustikk, sier hun.
Tradisjon og nyskapning. (Foto: Are Grønsund, Håpets katedral)
I samarbeid med NCCE-medlem Borg Havn planlegges nå en ny brygge med eget besøkssenter for katedralen.
– Håpets katedral er et utstillingsvindu og inspirasjon på hvordan havplast kan benyttes som råmateriale i nye produkter. Vårt mål er at Håpets katedral skal bidra til å skape både håp, engasjement og gjøre en forskjell knyttet til forurensing av havet, sier Solveig Egeland.
Mandag 30. november gikk TV-programmet «Sirkel-TV» live!
Sirkel-TV er produsert av Cnytt.no i samarbeid med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE)
Programmet tar bl.a for seg sirkulære prosjekter fra Tromsø i nord til Arendal i sør, Bergen og Kongsvinger, samt fra Øra i Fredrikstad. Paneldebatten med bl.a. medlemmer fra Finanskomiteen og Energi- og miljøkomiteen, oppsummeres av et ekspertpanel bestående av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi ved Camilla Brox, i tillegg til representanter fra Circular Norway, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene (KS).
Se hele programmet (1t 16min) på det nylanserte nyhetskanalen Cnytt.no, som leverer nyheter for sirkulærøkonomien.
